Forsikringsklagenemnda Person

Transkript

1 Forsikringsklagenemnda Person Uttalelse FKN Gjensidige Forsikring Gjeld Feil begått av bank ved refinansiering selskapet ansvarlig for gjeldsrenter - FEL 9. Forsikrede (f 1950) tok opp lån med tilknyttet gjeldsforsikring i 1987 som gjaldt dødsfall og ulykke. Den ble avtalen endret til også å gjelde arbeidsuførhet. Forsikringen skulle dekke hele restgjelden til enhver tid, forutsatt at forsikrede oppfylte vilkårene om varig ervervsuførhet. I forbindelse med at banken i 1997 anbefalte å slå sammen det eksisterende lånet med et annet forbrukerlån som forsikrede hadde ble det innhentet helseopplysninger som medførte at selskapet ga avslag på uføredekningen av forsikringen for det totale lånet. Forsikrede skulle ha blitt tilbudt reåpning av tidligere uføredekning, men pga. en feiltagelse fra selskapets side så skjedde ikke dette. Den ble forsikrede sykemeldt og den fikk forsikrede vedtak om uførepensjon fra trygden som følge av en arbeidsulykke. Forsikringstilfellet inntrådte i følge selskapet I 2005 fikk forsikrede mistanke om at selskapet ikke hadde adgang til å nekte videreføring av uføredekning på det opprinnelige lånet. Selskapet fant at banken hadde gjort en feil ved refinansieringen/sammenslåingen av de to lånene og utbetalte erstatning tilsvarende restgjeldssum på refinansieringstidspunktet jan. 1997, samt forsinkelsesrenter fra , som var to måneder etter melding, mot at forsikrede betalte premie fra refinansieringstidspunktet. Forsikrede mente han hadde krav på å få dekket renter som han hadde betalt på lånet fra 2000, tidspunktet han fikk vedtak om varig uførepensjon fra trygden, og egentlig kunne ha meldt kravet. Selskapet var ikke enig, herunder bestred det at det var erstatningsansvarlig for bankens informasjonssvikt ifb. med refinansieringen samt at eventuelt krav var foreldet. Forsikringsklagenemnda Person bemerker: Det er ikke omtvistet at det ble gjort en feil da forsikrede ikke ble tilbudt kontoforsikring i Selskapet har i tråd med dette foretatt utbetaling som om slik forsikring var blitt tegnet. Selskapet mener likevel at forsikrede ikke har krav på rentekompensasjon for forsinket utbetaling ut over det rentekrav som følger av FALs vanlige regler om renter, jfr om at rentene starter å løpe to måneder etter melding om forsikringstilfellet. Nemnda kan ikke være enig i dette. Feilen må være ansvarsbetingende også i forhold til forsikredes krav om rentekompensasjon. Selv om feilen lå hos banken, vil selskapet være ansvarlig i og med at banken opptrådte som representant for selskapet. Det må legges til grunn at forsikringssummen på kr ville ha blitt utbetalt da vilkårene for dette var oppfylt i år 2000, dersom forsikringen var blitt etablert i 1997 slik den skulle ha vært. Selskapets (bankens) forsømmelse førte til at forsikringen ikke ble etablert, og forsikrede var ikke kjent med denne forsømmelsen og sine rettigheter før i Det er ikke grunnlag for å mene, og det er heller ikke anført av selskapet, at forsikrede er å bebreide for sin manglende kunnskap før dette tidspunkt. Selskapet må da være ansvarlig for forsikredes rentetap i perioden før rentene startet å løpe i medhold av FAL 18-4, jfr. Rt s. 71. Selv om det ikke er opplagt at forsikrede ville ha benyttet en forsikringsutbetaling i 2000 til nedbetaling av gjeld, mener nemnda at kompensasjonen i mangel av andre holdepunkter for utmålingen bør fastsettes med utgangspunkt i den rentebesparelse forsikrede ville ha oppnådd ved innfrielse av gjeld tilsvarende forsikringssummen i Nemnda kan ikke konkludere med et bestemt beløp. Saken ble brakt inn for FKK , som er innenfor foreldelsesfristen etter FAL 18-6 første ledd. Når det ikke er Side 1 av 7

2 noe som tyder på at forsikrede burde ha blitt kjent med feilen før 2005, vil kravet heller ikke være foreldet etter FEL 9, dersom man skulle mene at det er denne som kommer til anvendelse. KONKLUSJON: Forsikrede gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. Ved behandlingen deltok Trygve Bergsåker (leder), Monica de Jonge, Eli Cathrine Johansen, Jon- Andreas Lange og Terje Sørensen. Sekretariatets redegjørelse i FKK sak HH(KK) av Saken gjelder Gjensidiges ansvar for feil begått av bank ifb. med refinansiering av gjeldsforsikret lån i På grunnlag av avgitte helseopplysninger fikk forsikrede avslag på uføredekning på det nye lånet. Etter gjeldende praksis skulle forsikrede vært tilbudt en kontoforsikring med forsikringssum tilsvarende restgjeld på opprinnelig lån. Dette ble ikke gjort. Selskapet utbetalte uførekapital tilsvarende restgjeldssum pr. refinansieringstidspunkt jan i tillegg renter fra som er to måneder etter melding. Spørsmål om selskapet er erstatningsansvarlig for bankens feil og om forsikrede har krav på erstatning for økonomisk tap i form av påløpte gjeldsrenter, subsidiært om eventuelt erstatningskrav er foreldet, jfr. FEL 9. Fra vilkår for Kontoforsikring pkt. 5, gjeldende fra hitsettes: 5. Særlige regler om arbeidsuførhet 5.1 Rett til engangserstatning ved varig arbeidsuførhet (uførekapital) Alminnelige bestemmelser Forsikringstilfellet inntreffer - når den forsikrede som følge av sykdom eller ulykkestilfelle i forsikringstiden har vært minst 50 % arbeidsufør i et sammenhengende tidsrom av minst to år, og arbeidsuførheten er bedømt til å være minst 50 % og varig. Forsikrede (f. 1950) tok opp lån med tilknyttet gjeldsforsikring i 1987 som gjaldt dødsfall og ulykke. Fra forsikringsbeviset datert var det krysset av på at forsikrede til enhver tid var forsikret for hele restgjelden. I forbindelse med at banken i 1997 anbefalte å slå sammen det eksisterende lånet med et annet forbrukerlån som forsikrede hadde ble det innhentet helseopplysninger som medførte at selskapet ga avslag på uføredekningen av forsikringen for det totale lånet. Forsikrede skulle ha blitt tilbudt reåpning av tidligere uføredekning men pga. en feiltagelse fra selskapets side så skjedde ikke dette. Den ble forsikrede sykemeldt og den fikk forsikrede vedtak om uførepensjon fra trygden som følge av en arbeidsulykke. Forsikringstilfellet inntrådte i følge selskapet I 2005 fikk forsikrede mistanke om at selskapet ikke hadde adgang til å nekte videreføring av uføredekning på det opprinnelige lånet. Selskapet aksepterte at det hadde gjort en feil ved refinansiering/sammenslåing av de to lånene og utbetalte erstatning tilsvarende restgjeldssum på refinansieringstidspunktet jan. 1997, samt Side 2 av 7

3 forsinkelsesrenter fra , som var to måneder etter melding, mot at forsikrede betalte premie fra refinansieringstidspunktet. Forsikrede var ikke enig i erstatningsoppgjøret og hevdet at han skulle ha tilbakebetalt renter og avdrag som han hadde betalt på lånet fra tidspunktet det skulle vært slettet dvs Selskapet oppsummerte saken slik: Den skrev du brev til Sparebanken... angående ditt lån og gjeldsforsikring. Banken oversendte brevet til selskapet. Du viste bl.a. til det forholdet at du ikke fikk uføredekning da du refinansierte lånet ditt i På ditt gamle lån hadde du dekning for både død og uførhet. På ditt refinansierte lån fikk du 100 % dekning for død for deg selv og for død og uførhet for din ektefelle med forsikringssum kr ,-. På grunn av sykdom oppgitt på ny helseerklæring fikk du ikke dekning for arbeidsuførhet. Dette ble skriftlig meddelt deg og banken i Denne gjeldsforsikringsavtalen løper den dag i dag og har et restlån på kr ,-. Når ny avtale avslås p.g.a. dårlig helse, er det vanlig praksis å tilby forsikrede en kontoforsikring med forsikringssum tilsvarende restgjelden på gammelt/opprinnelig lån. Banken skal ha oversikt over dette og melde fra til selskapet. Vi kan ikke se at banken har gitt slik tilbakemelding før i Det ble da vurdert slik at du nå i ettertid skulle gis anledning til å reåpne uføredekning tilsvarende restsaldo på opprinnelig lån ved refinansiering, som følge av at banken ikke hadde fulgt praksis i Den ble det derfor opprettet en kontoforsikring med uførekapitaldekning tilsvarende restgjelden pr på kr ,-. Avtalen fikk tilbakevirkende kraft og skyldig uførekapitalpremie ble innbetalt til selskapet. Du ble da stilt som om avtalen hadde vært i kraft i hele perioden. En Kontoforsikring har en fast forsikringssum og er ikke knyttet opp mot et lån. Forsikringssummen utbetales til den som er forsikret. På en Gjeldsforsikring derimot er det restgjelden på lånet som utgjør forsikringssummen og den endrer seg for hver gang man betaler avdrag. Forsikringssummen er dermed ikke fast. men synkende og når lånet er nedbetalt opphører hele forsikringen. Ved innvilget erstatning utbetales lånets restsaldo til banken til dekning av gjeld, og hele avtalen opphører. Du fikk således en bedre avtale enn opprinnelig avtale da vi reåpnet din opprinnelige dekning under en kontoforsikring. For å få utbetalt erstatning for arbeidsuførhet på en gjeld- eller kontoforsikring må forsikrede ha vært minst 50 % arbeidsufør (sykmeldt) sammenhengende i 2 år. I tillegg må forsikrede dokumentere at denne arbeidsuførheten er av en slik alvorlighets grad at det er sannsynlig at den blir varig i ethvert yrke. Legeerklæringer er i denne sammenheng den viktigste dokumentasjonen og selskapet har forholdt seg til opplysninger mottatt fra din lege og fra trygdekontor. Trygdekontoret har registrert at du er ble sykmeldt siste gang den med en uføregrad på 100 %. Den hadde du således vært sammenhengende sykmeldt/arbeidsufør i 2 år. Vi har mottatt en legeerklæring til trygdekontoret skrevet av din lege..., datert , der han beskriver din sykehistorikk og konkluderer med at det eneste han kan anbefale er uføretrygd. Deretter behandler trygdekontoret din søknad og den fattes det vedtak om å innvilge deg 100 % uførepensjon. Pr fylte du følgelig samtlige av forsikringsvilkårenes krav til uføreerstatning og selskapet utbetalte den uførekapitalen, returnerte uførekapitalpremie for perioden , samt forsinkelsesrenter fra 2 måneder etter at kravet var meldt d.v.s. fra til utbetalingstidspunktet. Forsinkelsesrenter Når det gjelder reglene for renter av forsikringssummen, så fremkommer disse av Forsikringsavtalelovens Her står det: Selskapet skal svare renter av erstatning eller forsikringssum når det er gått to måneder etter at melding om forsikringstilfellet ble sendt selskapet." Dette betyr at man ikke kan pålegge selskapet å betale renter på et erstatningskrav før selskapet er klar over at noen har et krav. Det er først i 2005 at du henvendte deg til Sparebanken... som igjen tok kontakt med oss. Det Side 3 av 7

4 var først i 2005 at vi ble klar over at du var arbeidsufør og hadde et erstatningskrav. Samtidig ble det klart at det hadde oppstått en feil i forbindelse med din refinansiering i Vi har rettet opp denne feilen i etterkant og du har ikke lidt noe økonomisk tap i dette tilfellet. Kort oppsummering: Det vises til ditt brev Etterbetaling kan ikke skje før Du fylte ikke kravene til erstatning før denne dato. Selskapet har utbetalt forsinkelsesrenter fra , d.v.s. fra 2 måneder etter at du skrev brev til banken og mente du hadde et erstatningskrav og ba banken sjekke opp dette. Både oppgjør og renteberegningen har således skjedd i tråd med gjeldende regler og praksis. Din ektefelle har hatt forsikring for død og uførekapital i henhold til den avtalen som ble inngått , også som fortsatt løper. Selskapet har stått risikoen i hele perioden og er følgelig berettiget til den premien som er beregnet. Du har følgelig ikke krav på premieretur for den forsikringspremie som er betalt for din ektefelle. Forsikrede tok saken opp med FKK. Fra klagen hitsettes: Jeg har hatt gjeldsforsikring i (selskapet) siden Ved refinansiering av lån i 1997 fikk jeg ikke videreført uføredekningen pga jeg hadde fått diabetes i Jeg klaget på vedtaket både til (selskapet) og Sparebanken... med en gang men det førte ikke fram. Men 13/2-06 innrømmet (selskapet) at de hadde gjort feil. Så jeg innbetalte forsikringspremien for perioden og (selskapet) betalte ut det jeg hadde i lån pr.23/1-97. Utbetalingen skjedde 22/3-06. Dette skulle vært utbetalt 7/ Jeg har således betalt renter-avdrag og forsikring på lånet både for min kone og meg selv fra 7/12-00 til 22/3-06 på et lån som skulle vært slettet 7/ Dette utgjør kr. i mnd. i ca 5 år og 3 mnd. (mye over Kr ,- pluss renter) Det er disse pengene jeg vil ha tilbake nå. FKKs saksbehandler tok saken opp med selskapet: Forsikrede har fremsatt krav om dekning for renteutgiftene han har betalt på lån som skulle ha vært slettet Dette kravet er avvist, med henvisning til at renteutgifter etter FAL 18-4 først kan gjøres gjeldende etter 2 mnd fra krav ble fremsatt i Som det fremgår av vedlagte FSN 6448 er det renter etter FAL 18-4 som evt. skal kompensere for lånerentene forsikrede har betalt som følge av lån ikke ble innfridd når det kunne ha blitt det. I FSN 6448 fikk forsikrede ikke medhold i sitt krav om renter fra et tidligere tidspunkt enn etter 2 mnd fra påkrav. Slik jeg forstår det var bakgrunnen for dette at forsikrede selv var årsak til at skademeldingen ble sent fremsatt. Spørsmålet her blir, slik jeg ser det, om selskapets unnlatelse av å gi forsikrede informasjon om kontoforsikringen i forbindelse med refinansieringen i 1997, har medført at han ikke satte frem krav om utbetaling tidligere. Videre blir spørsmålet om forsikrede kan kreve erstattet renter fra krav under kontoforsikringen kunne ha vært fremsatt. Selskapet svarte: Fal 18-4 er en objektiv regel. Det fremgår verken av bestemmelsens ordlyd eller dens forarbeider, at årsaken til at en melding ble sendt på et gitt tidspunkt skal ha noen innvirking på når renteplikten inntrer. Det avgjørende er hvorvidt det er sendt en melding om forsikringstilfellet til selskapet. Før den tid kan ikke selskapet ta stilling til et eventuelt krav og det er følgelig urimelig at selskapet skal pålegges en plikt til å betale renter i en periode forut for et slikt krav blir fremsatt. Det var først i 2005 selskapet ble klar over at (forsikrede) var arbeidsufør og således hadde et erstatningskrav. Vi har betalt forsinkelsesrenter fra , det vil si i henhold til Fal 18-4 fra 2 måneder etter at (forsikrede) skrev brev til banken og mente han hadde et erstatningskrav og ba banken sjekke dette opp. Side 4 av 7

5 FKKs saksbehandler var enig i at rentebestemmelsen i FAL 18-4 måtte tolkes objektivt, men at saken her stilte seg annerledes i og med at selskapet hadde gjort en feil. Fra FKKs brev til selskapet hitsettes: Annerledes i nærværende sak idet det her ble begått en feil fra bankens side ettersom standardprosedyrer ifm. refinansiering ikke ble fulgt. Forsikrede skulle allerede i ha fått tilbud om kontoforsikring tilsvarende den opprinnelige restgjelden, men dette ble ikke gjort, og feilen ble ikke rettet opp før , det vil si over 9 år senere. Ettersom forsikrede falt varig ut av arbeidslivet ved den sykemeldingen som inntraff og forsikringstilfellet inntraff 2 år senere pr (han var allerede da tilstått varig uførepensjon i trygden), skulle selskapet ha ytet renter fra dette tidspunkt. Trygdevedtaket ble nemlig fattet allerede , altså før forsikringstilfellet objektivts ett inntraff, og dersom en legger til grunn at forsikrede hadde fremsendt dette umiddelbart etter, ville man ha ansett det som en antetisipert melding som ville ha utløst renteplikt ved forsikringstilfellets inntreden pr Det blir i dette tilfellet således uriktig at selskapet ikke skal yte kompensasjon for en feil det selv (eller banken rettere sagt) har begått. Hensynet bak rentebestemmelsen slår altså ikke til i en slik situasjon som den foreliggende. Vi ber derfor om at selskapet foretar en ny vurdering av saken. Selskapet svarte at en forutsetning for at selskapet skulle bli pålagt renteplikt var at melding var sendt, og at selskapet ikke kunne se at det var hjemmel i FAL for å pålegge selskapet renteplikt før en melding faktisk var sendt. Dessuten mente selskapet at krav på forsinkelsesrenter før , som var tre år tilbake i tid fra klagen ble sendt FKK, var foreldet jfr. FEL 5 og 21 nr. 2. Selskapet viste og til FSN 5002 hvor nemnda uttalte at foreldelse på rentekrav etter FAL er 3 år. FKKs saksbehandler viste til at det var begått en feil fra selskapet side som medførte at forsikrede ikke ble gitt anledning til å melde sitt krav i 2000 da han ble varig ufør ved vedtak fra trygden. Selskapet på sin side svarte: Du antyder i ditt brev av , at selskapet i 1997 begikk en feil og at vi på dette grunnlag er ansvarlig. Et mulig ansvarsgrunnlag kan være brudd på informasjonsplikten. Lov om forsikringsavtaler inneholder ingen bestemmelse som regulerer konsekvensene av brudd på selskapets informasjonsplikt. I lovens forarbeider er det imidlertid lagt til grunn at brudd på informasjonsplikten kan føre til erstatningsansvar for selskapet i den utstrekning det følger av alminnelige erstatningsregler. Dette innebærer at selskapet må ha utvist uaktsomhet i forbindelse med bruddet på informasjonsplikten. Dette må videre har ført til et økonomisk tap for forsikringstakeren. Videre er det et krav om årsakssammenheng mellom bruddet på informasjonsplikten og det økonomiske tapet. Det fremgår av sakens dokumentasjon at Sparebanken... ikke ga klager tilbud om kontoforsikring i Det er således banken som eventuelt har gjort en feil og ikke selskapet. Spørsmålet er for det første hvorvidt det kan foretas en identifikasjon mellom banken og selskapet i denne forbindelse. Uavhengig av dette spørsmålet, kan vi ikke se at klager har hatt noe økonomisk tap. Vi viser i den forbindelse til selskapets brev til klager av , som tidligere er oversendt FKK. Slik selskapet ser det, er det følgelig ikke grunnlag for et erstatningskrav som følge av brudd på informasjonsplikten mot selskapet. Et eventuelt erstatningskrav vil uansett være foreldet, jfr. foreldelsesloven 9. FKKs saksbehandler svarte: Angjeldende rentekrav følger av erstatningsrettslige regler, og ikke av FAL. Vi mener at saken ennå ikke kan anses som utdebattert, selv om selskapet på sin side anfører at forsikrede ikke har lidt noe økonomisk tap og at det således ikke foreligger erstatningsansvar. Vi skal for alle praktiske formål sette opp en hendelseslinje: 23/1-97 7/ /5-00 7/ / / /3-06 Refinans. Sykem. UP 100 % Karenstid Kontofors. Krav meldt Oppgjør fra kr. utløpt kr (15/5-05) kr pr. 23/1-97 m/retur Side 5 av 7

6 til kr. premie fra 7/12-00 m/renter fra 15/5-05 Dersom forsikrede hadde hatt en kontoforsikring på kr ,- fra , og på dette grunnlag fremsatt krav om utbetaling ved forsikringstilfellets inntreden, har det etter vårt syn formodningen for seg at forsikrede da ville ha benyttet forsikringssummen på å nedbetale restgjelden. Det antas at han ikke ville ha blitt fullt og helt gjeldfri på dét tidspunktet, men en ubetydelig restgjeld antas likevel å ha blitt resultatet i forhold til den gjeld som han de facto har måttet betale renter på helt frem til Således kan man nok si at forsikrede har lidt et økonomisk tap på grunnlag av at kontoforsikringen ikke ble etablert før over 9 år senere. Vi imøteser selskapets vurdering av denne siden av saken, og antar at nemndsbehandling i Forsikringsskadenemnda blir aktuelt dersom selskapet fastholder sitt standpunkt om at forsikrede ikke har lidt noe økonomisk tap som følge av feilen. Fra selskapets brev til FKK hitsettes: I vårt brev av anføres at det er banken som eventuelt er ansvarlig for manglende informasjon i forbindelse med refinansieringen. Selskapet informasjonsansvar er begrenset til selve tegningstidspunktet j.fr, Fal " i forbindelse med tegningen". Bankens eventuelle informasjonssvikt ved refinansieringen kan ikke gjøre selskapet erstatningsansvarlig. Videre anførte vi i samme brev, at et eventuelt erstatningskrav må være foreldet jfr. Fl. 9. Bankens eventuelle informasjonsvikt inntraff ved refinansieringen den Vi kan ikke se at FKK har drøftet disse anførslene, og vi ber følgelig i første omgang om en tilbakemelding vedrørende dette. Selskapet foretok en oppsummering og presisering av flere datoer i saken, samt erstatningsbeløpet og viste til at forsikrede uansett tidspunkt for lånesaldo ville ha fått et lavere beløp enn det han har fått i dette tilfelle. Fra brevet til FKK hitsettes: Som nevnt i tidligere korrespondanse, mener selskapet at forsikrede i denne saken har fått utbetalt mer enn det han hadde krav på etter den opprinnelige avtalen, all den tid vi av velvilje valgte å reåpne hans tildligere forsikringdekning med en fast, ikke avtrappende sum tilsvarende saldo på refinansieringstidspunktet. Forsikrede fikk som kjent utbetalt en hovedforsikringssum på kr ,- ved utbetaling Vi har frå Sparebanken l bedt om simulert oppgjør som om opprinnelig låneavtale var fulgt, for å finne frem til hvilken sum selskapet hadde mattet erstatte dersom forsikringen var blitt gjenåpnet som en gjeldsforsikring. Se vedlagte brev av Saldo pr. desember 2000 (2 årsdagen for den sammenhengende sykmeldingsperioden) ville ha vært på kr ,-. Saldo på lånet pr. mars 2006 (den måned vi faktisk foretok oppgjør i saken) ville ha vært kr ,-. Beregningene viser altså at forsikrede, uansett tidspunkt, ville ha fått en lavere forsikringssum enn den han faktisk har fått utbetalt i dette tilfellet. I forbindelse med gjennomgang av saken har vi nok en gang også sjekket nærmere i deres databaser om det forefinnes nemndsuttalelser som har likhetspunkter med vår sak. Vi har funnet frem til FSN 6448, som riktignok omhandler en ulykkesforsikring. Imidlertid omhandles der også spørsmålet rundt rentekrav tilsvarendes som for vår sak. I nevnte sak får selskapet medhold for sitt rentesyn og nemnda uttaler...- "Renter etter FAL 18-4 trer i stedet for annen avkastning som forsikrede kunne ha oppnådd ved tidligere utbetaling frå selskapet, eller rentene kompenserer renteutgifter som forsikrede har hatt på lån som kunne eller ville ha vært innfridd ved tidligere utbetaling av forsikringssummen...dette medfører ikke at rentekravet etter 18-4 skal justeres for å stemme med forsikredes virkelige rentetap. Det rentekravet som oppstår ved sen melding kan ikke kreves dekket av selskapet...". Vi mener etter dette at selskapet har foretatt mer enn fullgodt oppgjør i denne saken og vil hevde at det på bakgrunn av tidligere korrespondanse og ovennevnte forhold og nevnte nemndsavgjørelse ikke kan anses som nødvendig med nemndsbehandling i denne saken. Saken bør etter dette anses som avsluttet. Side 6 av 7

7 Dersom deres kontor likevel skulle mene, eller forsikrede krever, nemndsbehandling ber vi om at den korrigerte redegjørelse oversendes selskapet for gjennomgang forut for en eventuell nemndsbehandling. Og fra bankens opplysninger om lånesum: De oppgitte lånenummer og er avsluttet hhv. den 23/ og 7/ l forbindelse med beregning av saldo er rentesatsen på utbetalingstidspunktet brukt som rentesats gjennom hele perioden. Renteendringene forutsettes ivaretatt ved endringer i terminbeløp i takt med selve renteendringene slik at restgjeld/innvilget løpetid ikke påvirkes. Våre lånemodeller har ikke renteendringer som alternativ i beregningsgrunnlaget. Videre kan det opplyses at lån fra utbetaling (1997) og fram til des hadde 16 endringer og i perioden fram til mars 2006 hadde ytterligere 15 endringer. Simulerte saldo på lån pr desember 2000 kr ,-, pr mars 2006 kr ,-. Simulerte saldo på lån pr desember 2000 kr ,-, pr mars 2006 kr ,-. Nemnda bes etter dette ta stilling til om forsikrede har krav på å få erstattet betalte renter på gjelden, og i så fall om noe av kravet er foreldet jfr. FEL 9. Tidligere uttalelser: særlig om meldingen (6448) gjeldsforsikring ved refinansiering Side 7 av 7