ÅRSPLAN STAUP BARNEHAGE

Transkript

1 ÅRSPLAN STAUP BARNEHAGE BLÅ BASE GUL BASE RØD BASE GRØNN BASE 1

2 STAUP BARNEHAGE Staup barnehage er en kommunal barnehage med pr. i dag 44 barn, som eies og drives av Levanger kommune. I Staup barnehage jobber personalet for at alle barn skal føle mestring, oppleve glede og lek i trygge omgivelser. VISJON «Aktive barn med hjerte for naturen.» Ei lita hånd søker ei stor. Kan du se at jeg er her? Ut- i verden for å møte meg selv, og andre. Hvis jeg vet at handa di er der når jeg trenger den - tør jeg gå. Jeg beveger meg bort fra deg i stadig større sirkler. Bare slipp meg. 2

3 Forord: Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Den enkelte barnehage står fritt til å velge metoder og omfang ut fra lokale behov og forutsetninger (Rammeplanen 47). I denne planen har Staup barnehage valgt å fokusere på det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Vi vil beskrive hvordan personalet arbeider ut fra våre visjoner, fagområder og mål. Årsplanen har flere funksjoner: Arbeidsredskap for barnehagens personale for å styre virksomheten i en bevisst og uttalt retning. Utgangspunkt for foreldrenes mulighet til å kunne påvirke innholdet i planen. Grunnlag for kommunens tilsyn med barnehage. Informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid til eier, politikere, kommune, barnehagens samarbeidspartnere. Danning kommer fra et gammelt gresk begrep, paideia, som handler om å stille spørsmål ved det bestående. I denne tradisjonen utfordret man barna til å tenke selv og dermed medvirke til egen innsikt og læring. Dette er en prosess som pågår hele livet. Barnet sees som en selvstendig aktør, mens den voksne veileder og stimulerer barnet til å reflektere og tenke selv. Endringen fra oppdragelse til danning får konsekvenser for voksenrollen. Vår rolle handler mye om å legge til rette for meningsskapende prosesser gjennom bruk av ulike materialer og opplevelser i barnehagen. Beskrivelsen av det som skjer med barnet og det barnet bidrar til i sin meningsskaping står sentralt. Personalet bør lete etter muligheter for å kunne utvide og inspirere barns kunnskap og danning ved å vise fram ulike sider ved kulturen og la barna forholde seg til ulike kulturformer. Personalet kan arbeide med danning ved å gjøre barn kjent med mennesker fra ulike generasjoner. Barnekultur er både kultur av, med og for barn. Barnehagen skal by på rike kulturimpulser, opplevelser og erfaringer. Når barn leker, kan deres forståelse, innsikt og ferdighet bearbeides og endres. Slik former leken barna, og slik skaper barna kultur. 3

4 Personalet må være tydelige modeller og bevisste på eget kulturelt og verdimessig ståsted. For å ivareta barnehagens oppdragermandat må personalet erkjenne sin rolle som kulturformidlere gjennom egen væremåte. Personalet må være åpne for å reflektere over egne holdninger og handlinger. Personalet bør formidle tradisjoner som skaper tilhørighet gjennom bøker, litteratur, sang og musikk og kreativ virksomhet. Fysisk aktivitet og fysisk / psykisk helse / oppvekstprogrammet Fysisk aktivitet i barnehagen fremmer utviklingen av grunnleggende motoriske ferdigheter som gir barnet mestring over egen kropp i ulike miljøer. Utetid er ikke det samme som fysisk aktivitet Mål: Økt mestringsfølelse og glede ved fysisk aktivitet. Øke andelen av fysisk aktivitet på og utenfor barnehagens område. Gi barna fysiske utfordringer ut fra alder og individuelle ferdigheter. En organisert fysisk / motorisk aktivitet hver dag Øke kvaliteten i utetiden. Øke kunnskapen om sunt kosthold. Økt grad av sunn mat i barnehagen Forskning viser at stadig flere, og yngre barn strever med den psykiske helse. Det er derfor viktig at vi i barnehagen vet dette og kan jobbe for å motvirke utviklingen. Sammen kan vi gjøre noe bra for de som strever. Vi kan være «Den ene», som handler om at èn støttende relasjon til en hvilken som helst voksen kan bidra til å hjelpe et barn ut av en vanskelig livssituasjon. 4

5 Du trenger hverken erfaring eller kunnskap for å være DEN ENE betydningsfulle voksne for et barn som strever. Men du trenger raushet til å se bakenfor en utagerende jente eller den stille, innesluttede gutten, og du trenger mot til å bry deg. Barn som er vanskelige, har det ofte vanskelig. Hvis barn blir hjulpet på et tidlig stadium, kan det hindre at problemene utvikler seg til å bli av mere alvorlig karakter. Det er ofte ikke mye som skal til for å utgjøre en positiv forskjell i et sårbart barns liv. Tilknytning: Barnet trenger å knytte seg til en eller flere mennesker for å kunne etablere en trygghet i tilværelsen. En trygghet som fungerer som en base barnet kan vende tilbake til når det etter hvert utforsker sine omgivelser. Vi må ta oss god tid til å bli kjent med hverandre. Det er også viktig at vi voksne jobber med å skape godt samspill og god kommunikasjon mellom barn voksen og barn barn. Vi legger til rette så godt vi kan slik at barna får velge en voksen de er trygge på. Tilknytning og omsorg henger nøye sammen. Det vi si barnas evne til å søke trøst og føle trygghet, avhenger av hvordan de blir møtt og følelsesmessig ivaretatt av omsorgspersonene rundt seg. Å gi god omsorg krever voksne som er tilgjengelige, sensitive, forutsigbare og kan gi trøst. 5

6 Barns medvirkning: I ny lov om barnehager ( fra 17.juni 2005) har vi fått en ny 3: Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Dette arbeidet er en prosess en må jobbe med over tid. Arbeid med barns medvirkning innebærer en holdning hos den enkelte voksne, og holdningsendring tar tid. Det er viktig å være klar over at selv om barnet har rett til å bli hørt, skal det ikke pålegges et ansvar det ikke er rustet til å ta. Det er de voksne som har ansvar for å sette grenser og ta valg ut fra barnets alder og modenhet, og dette krever voksne med gode og oppdaterte kunnskaper om, og respekt for barn. Vi kan ikke følge opp alle innspill og interesser vi observerer, men barna skal få anerkjennelse for de signaler de gir. Det er viktig at vi ser på barnet som et subjekt som gjennom egen aktivitet og samspill med andre stadig lærer og utvikler seg. Det enkelte barn har en masse kompetanse som viser seg gjennom ulike ferdigheter og deres trang til å utforske verden rundt seg. Å arbeide med barns medvirkning er ikke en metode, men en holdning hos den enkelte voksne. Arbeid med barns medvirkning innebærer at vi tar barnas innspill på alvor. Disse innspillene ser vi gjennom daglig observasjon. At vi tar innspillene på alvor viser seg gjennom at vi voksne tar oss tid til å snakke og undre oss sammen med barna og at vi legger til rette for arbeid med mindre eller større prosjekt med utgangspunkt i disse innspillene. Alle barn har ikke utviklet et verbalt språk, men de har andre måter å uttrykke seg på. De bruker kroppen, blikket og lyder. Disse signalene er det viktig at vi voksne fanger opp og lærer oss og forstå betydningen av. Det handler om å lytte til barnet og vise at vi bryr oss om å høre på dem. Vi må være oppmerksomme på detaljer og lære oss å se helheten i det barnet vil formidle til oss. Gjennom å gi barn mulighet til å hevde seg selv og føle at de blir respektert, får vi trygge og harmoniske barn med tro på seg selv en positiv selvfølelse. 6

7 Sosial kompetanse: Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Denne kompetansen utrykkes og tilegnes av barn i samspill med andre barn og voksne. Den gjenspeiles i barns evne til å ta initiativ til å opprettholde vennskap. (R: 2006:28) For å kunne lære barna noe om sosial kompetanse er vi avhengige av nære samspill mellom barn- barn og barn- voksne. Det blir vår oppgave som voksne å være nær barna slik at vi kan gi dem den veiledning de trenger for å kunne tilegne seg denne kompetansen. Arbeid i små grupper for å gi barna et språk, for å bedre kunne opprettholde kontakt blir også viktig i denne sammenhengen. Vi vil styrke barnas evne til å vise hensyn til de andre barna i alle situasjoner i hverdagen. Vi vil ha fokus på å bry seg om og å være snille med hverandre. Empati betyr å ha evne til å gjenkjenne egne og andres følelser og kunne se ting fra en annens synsvinkel. Det innebærer å kunne vise medfølelse og ta hensyn til andres følelser og behov. Samarbeidsferdigheter, selvhevdelse, selvkontroll og ansvarlighet er sentrale begrep som barnehagen vil vektlegge i dette arbeidet. Manifest mot mobbing er et forpliktende dokument som Levanger kommune har underskrevet. Her oppfordres det aktivt til innsats mot mobbing der barn og unge oppholder seg. Barnehagen har en viktig oppgave i å formidle grunnleggende verdier og opptre som gode rollemodeller for barna 7

8 Webster Stratton/ De utrolige årene: Høsten 2012 ble personalet i barnehagen kurset i de utrolige årene, og vi har siden den tid jobbet med å implementere DUÅ i hverdagen. DUÅ handler om hvordan vi på best mulig måte skal fremme sosial og emosjonell kompetanse hos barn. DUÅ handler bygger på 2 viktige prinsipper. Den atferden du gir oppmerksomhet, er den atferden du får mer av. Og hvis man skal endre barns atferd, må de voksne endre sin atferd først. I vårt arbeid med barna er det viktig at vi er proaktive, dvs at vi tenker fremover. Barna skal lykkes i størst mulig grad i sine handlinger, og vi voksne må legge til rette for at det skjer. Eks hvordan plasserer jeg X slik at måltidsituasjonen blir best for han og resten av barnegruppa? Og hvordan kan det legges best til rette slik at Y finner konsentrasjon til å kle på seg selv når vi skal ut? I dette arbeidet er det nødvendig å ha rutiner/lage planer og gi gode beskjeder. Det er veldig viktig å bygge gode relasjoner som bygger på likeverdighet. Har de voksne en god relasjon til barnet er det forventet at det er enklere å samarbeide med barnet. Det er svært viktig å gi barna positiv annerkjennelse i form av ros, oppmerksomhet og oppmuntring. Dette kan hjelpe dem til å få positive relasjoner til andre barn. Hvis barnet har en utfordring som vi trenger å jobbe med kan et belønningssystem være et godt hjelpemiddel for en periode. Målet er at barnet skal klare å utføre handlingen og nøye seg med å få ros for handlingen slik at barnet ikke trenger et belønningssystem. Men i en overgangsfase kan belønning være nødvendig. Klistremerke kan være eksempel på belønning. 8

9 Fagområdene: Vi vil hele tiden jobbe med de 7 fagområdene som er skissert i rammeplanen for barnehage. Hvordan vi har brukt de ulike fagområdene vil komme frem i evalueringen på månedsplanene til de ulike avdelingene. Vi jobber stort sett med alle hele tiden, men fokuset vil variere etter hvilket tema vi jobber med. Det er laget en progresjonsplan (se virksomhetsplan) som vi vil evaluere kontinuerlig. Satsningsområder: Natur og aktivitet: Natur: Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Vi ønsker å bidra til at barna blir glade i naturen, lærer å respektere den og ta vare på den. Barna blir fortrolig med å være ute i all slags vær, og trives ute året rundt. Barna skal få utforske, vise nysgjerrighet og undre seg over det som finnes i naturen. Barna har begynnende forståelse av sammenhenger i naturen. Vi ønsker at barna skal lære litt om insekter, dyr, tre og blomster. Voksne skal være nysgjerrige og utforske naturen sammen med barna. Vi skal gi barna ulike opplevelser i naturen som gir inspirasjon og stimulerer fantasien. Barna skal få varierte motoriske utfordringer, og bruke alle sansene sine ute i naturen. Sjekke fakta i bøker og eller på internett etter turer når barna ennå har opplevelsene friskt i minne. Aktivitet: Barn er kroppslige aktive, og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennom kroppslig aktivitet lærer barnet verden og seg selv å kjenne. Det er derfor viktig at det legges til rette for variert fysisk aktivitet både inne og ute, slik at barna tilegner seg de grunnleggende motoriske ferdigheter og kroppsbeherskelse som de skal. 9

10 Vi ønsker at barna skal få en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring. Barna får skaffe seg gode erfaringer med varierte og allsidige bevegelser og utfordringer, i barnehagen og i nærmiljøet. De skal videreutvikle sin kroppsbeherskelse (grovmotorisk og finmotorisk). Aktiviteter inne kan være: Lekerom/aktivitetsrom med puter, matter og klatrevegg som innbyr til mye kroppslig bevegelse, samlinger med dans og bevegelser, finmotoriske aktiviteter som klippe, lime, bygge lego, legge perler på brett og tegne. Ute kan det være: sykle, ake, gå/løpe/balansere, klatre over og under, skli, kaste ball, lek i naturen i ulendt terreng. Kosthold: Vi legger stor vekt på et sunt og variert kosthold, der vi har tilgang på matvarer som tar vare på og gir oss de vitaminer og mineraler vi trenger. Personalet skal gjennom Oppvekstprogrammet bli kurset og få kompetanse i forhold til sunt kosthold. Vi er også så heldige å ha en i personalgruppen vår som har en Bachelor i ernæringsfysiologi. Hun passer på at vi varierer kostholdet på en fornuftig måte. Frukt og grønt er en vesentlig del av vårt kosthold, samt at vi baker brødet vårt selv med grove kornprodukter og har et bevisst forhold til bruk av sukker/ sukkerholdige matvarer. 10

11 Læringsstrategier: Læringsstrategier er fremgangsmåter et individ benytter når det bevisst går inn for å løse eller lære en oppgave. Det er viktig at vi presenterer ulike læringsstrategier så tidlig som mulig. Dette er med på å gjøre det enklere å tilegne seg kunnskap for barna. Vi kommer til å bruke tankekart som en form for læringsstrategi. Vi kommer til å synliggjøre for barna hva vi ønsker å lære, eller hva vi faktisk har lært/aktiviteter vi har vært igjennom. Vi kommer til å konkretisere med tegninger, bilder og gjenstander. Vi kommer også til å gi barna kjennskap til VØL- Skjema. V står for hva Vet vi. Ø står for hva Ønsker vi å lære. L står for hva har vi Lært. Da barna er små må vi forenkle dette skjemaet, og synliggjøre det med bilder. Eks på tankekart: 11

12 Planer, dokumentasjon og evaluering: Med utgangspunkt i årsplan, barnehagens virksomhetsplan, lokal rammeplan og rammeplan for barnehager vil det bli utarbeidet måneds-planer for avdelingene. Vi tar gjerne imot forslag til tema og aktiviteter fra dere foreldre. Planene skal være fleksible for å gi rom for barnas spontanitet og medvirkning. Dere vil får lese om hva vi har jobbet med på avdelingen i måneden som gikk, vi evaluerer perioden og sier noe om hva vi skal jobbe med i måneden som kommer. Arbeidet vil også bli dokumentert gjennom bilder, observasjoner (skriftlige og uformelle). Dokumentasjon er et viktig ledd i samarbeidet mellom barnehagen og heimen. Under følger 5 punkt som styrer og pedagogiske ledere vil ta utgangspunkt i når de sammen med personalgruppen kontinuerlig skal evaluere barnehageåret. 1. Satsningsområder og tema barnehagen jobber med dette barnehageåret. 2. Foreldresamarbeid. 3. De 7 fagområdene, progresjonsplan 4. Voksenrollen sett i sammenheng med de voksnes deltakelse og involvering. 5. Rammeplan for barnehagens innhold og aktiviteter. Evaluering og refleksjon er viktig for å analysere og øke bevisstheten rundt vår pedagogiske praksis. 12

13 Foreldresamarbeid: Gjennom den daglige kontakten ved henting og levering er mulighetene store for å få til et godt samarbeid. Vi gir tilbud om 2 foreldresamtaler i året der dere får høre mere spesifikt om barnets utvikling. Vi har to foreldremøter, et på høsten og et på våren. Vi har et foreldreråd som består av alle foreldrene og dere har mulighet til å påvirke barnehagens planer. SU er også et ledd i samarbeidet, der det er tre representanter fra foreldregruppen og to fra personalet samt styrer som stiller som eiers representant. Som ansatt i Staup barnehage er det slik at vi har forventninger til dere som foreldre. Dette for at vi skal kunne gjøre hverdagen til barna deres bedre. Sender med uteklær tilpasset været. Merker barnets klær og utstyr. Rydder i garderobehyllene og har oversikt over skiftetøy. Tar med skitne klær med hjem. tivask Deltar på møter og arrangement når dere har mulighet At frister for påmelding og innleveringer blir respektert og overholdt Leser planer og info. gitt på e-post og mobilskole Staup barnehage sine forventninger til foreldrene Overholder åpningstiden Snakker med personalet om du er fornøyd eller det er noe du lurer på. At dere bidrar sammen med personalet til smil, latter og glede i levering og hentesituasjoner, det setter både vi og barna pris på. Gir ros når det er noe du er fornøyd med. Snakk positivt om barnehagen til barnet. 13

14 Grønt flagg: Månedens miljøtips Grønt Flagg er en miljøsertifiseringsordning som henvender seg til barnehager og skoler. For å bli Grønt Flagg barnehage kreves det at barnehagen forplikter seg til å jobbe med emner rundt miljøfremmende tiltak. Vi har for eksempel jobbet med kildesortering av søppel, og dette ønsker vi at barna skal fortsette å ta aktivt del i. Dette barnehageåret har vi valgt å jobbe med månedens miljøtips. September Oktober November Desember Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Mate fugler Samle papirer og lage tenn-briketter på Staupshaugen verksted Samle stearin og lage lys Skyll og brett melkekartonger Lage fuglemat Slå av lyset når man går ut av et rom Et tørk når man tørker hendene, og et trykk på såpen Sortere når barn rydder Plukke søppel Plukke søppel Sommerferie Sommerferie Skyll og brett melkekartonger 14

15 BASE GUL OG GRØNN Base grønn består av 13 barn født Det er 4 jenter, og 9 gutter. Base gul består av 11 barn født i 2011 og Det er 7 jenter, og 4 gutter. Avdelingen består totalt av 24 barn. Vi velger å dele avdelingen i 2 grupper i store deler av dagen for å få bedre tid til hvert enkelt barn, for å sikre at barnet blir sett og for å styrke barnas gruppetilhørighet. Ansatte som jobber på Gul og Grønn: Hanne Nordbach Pedagogisk leder 100 % Tone Høyem Fagarbeider 100 % Wenche Persøy Fagarbeider 100 % Håvard Bakken Mæhla Fagarbeider Permisjon Sickan Engelin Selbo Ernæringsfysiolog 50 % + vikar Kenneth Tangen Lærling 100 % Nils Hovd Lærling 100 % Linda Holmberg Fast vikar 15

16 Dette legger vi vekt på: Basene har 2-3 tur-dager i uka i variert terreng. I tillegg er vi beviste på at barna skal være aktive innenfor barnehagens område. Vi legger vekt på sundt og variert kosthold med tilbud om frukt, grønnsaker og fisk til alle måltider. Vennskap er et gjennomgående tema gjennom hele året. Vi snakker med barna om hvordan vi skal være mot hverandre, og er gode rollemodeller. Hver høst lager vi en vennskaps ring med sitater om vennskap som barna er med å forme, samtidig som de setter sitt håndavtrykk på ringen. Vi er opptatt av lek og læring, og har samlingsstunder med basene, samt i mindre grupper for å trene på sosial kompetanse, språk og ulike temaer. På gul og grønnbasen jobber vi for at barna skal føle og oppleve mestring. Barnas følelse av mestring i hverdagen er viktig for utvikling av et positivt selvbilde og selvfølelse. Vi oppmuntrer barna til å prøve selv, og støtter og hjelper barna slik at de klarer oppgaven som di har fått, f.eks under smøremåltid og i påkledningssituasjoner. Vi er beviste på å gi utfordringer til barnets utviklingsstadiet, både i og utenfor barnehagens område. Eks klatring i trær, og balansering på en stokk. Vi skal alltid være den støttende voksen som gir ros og oppmuntring, og fremme barnets mestringsfølelse. Barnehagen skal være et godt sted å være for både små og store. Hverdagen skal være fylt med glede, og barna skal få leke i trygge omgivelser som igjen skal bidra til at barna utvikler seg. 16

17 Tema for barnehageåret 2015/16: Periode Tema Innhold September, oktober og november Livet i skogen Vi lager tankekart og VØL- skjema sammen med barna, og planlegger ut fra dette. Barna skal ha stor medvirkning til temaet. Desember Førjulstid Tradisjonelle gjøremål som baking, adventskalender, nissefest, julefrokost, Lucia og julegavelaging. Få kjennskap til juleevangeliet. Januar og februar Hakkebakkeskogen Lese fra hakkebakkeskogen og lære sanger. Tankekart og VØLskjema Mars Påska Så frø, påskevandring i kirka for skolestarterne, lage påskepynt. April, mai og juni Hakkebakkeskogen Lese fra hakkebakkeskogen og lære sanger. Tankekart og VØLskjema. De eldste skal prøve å dramatisere utdrag fra boka. Juli Sommerferie Sommerferie August Tilvenning, oppstart Bli kjent med nye barn og få innkjørt rutiner. 17

18 BLÅ BASE Personalet på BLÅ Line Maria By Huse: Førskolelærer (80%) Sickan Engelin Selbo: Ernæringsfysiolog (20%) Siri Beate Eggen Hov: Barnehageassistent Elisabeth Opgård Vinje: Pedagogisk leder Tema vi skal jobbe med: September: Tilvenning Oktober og november: HØST Desember: ADVENT/JUL Januar og februar: HAKKEBAKKESKOGEN Mars: PÅSKE April, mai og juni: HAKKEBAKKESKOGEN På avdeling blå er vi 10 barn. 6 barn som er født i 2014, og 4 barn som er født i Vi er opptatt av at alle barna skal føle seg trygge og å bli sett. Vi vil jobbe med selvstendighetstrening, for eksempel ved måltid og påkledning, noe som igjen gir mestringsfølelse til barna. Vi synes humor er viktig, barna skal oppleve glade voksne! Barna på BLÅ har en turdag i uka. Da starter turen når vi går ut grinda i barnehagen. Målet med turen er å få god opplevelse med å gå på tur og i tillegg motoriske utfordringer. I og med at det er en aldersforskjell i barnegruppa, blir det veldig viktig å legge til rette for alle. Dette skal vi gjøre med å samarbeide med base RØD, slik at de største får gå på en ekstra tur, samt ha opplegg for de største på tvers av avdelingene. Det er herlig med blandet alder på barna. De største barna lærer de mindre barna ting, de største lærer å ta hensyn til de minste, og de minste har noen å se opp til 1 gang i uka vil det være språk/lekegruppe på BLÅ. Målet med disse gruppene er å ha fokus på språk og sosialt samspill, i små grupper. Vi på BLÅ legger stor vekt på god kommunikasjon mellom barnehage og hjem. Vi oppfordrer derfor foreldrene til å komme med tilbakemeldinger, både ris og ros. Dette for å gi barn og foreldre et best mulig tilbud. 18

19 RØD BASE PERSONALET PÅ RØD: Hege Saugestad Fagarbeider Ragnhild Simila Barnehageassistent Anne Gunn Opem Renden Pedagogisk leder TEMA VI SKAL JOBBE MED: September: Tilvenning/bli kjent Oktober/november: Høst Desember: Jul Januar/februar: Kunst Mars: Påske April/mai/juni: Hakkebakkeskogen 19

20 Her er vi opptatt av at alle barna skal bli sett, føle seg trygge og ha et omsorgsfullt fang å komme til. Å se det positive barn gjør og gi ros og oppmuntring er viktig for oss. Vi har barn i alderen 1-3 år, og det gir mulighet for at de største kan hjelpe de minste, og de små kan lære av de største. Vi legger vekt på å jobbe for at alle skal bli inkludert i leik og fellesskapet i gruppa. Vi skal ha lekegrupper med fokus på språk og sosiale ferdigheter. Vi har samlingsstund hver morgen med sang/musikk og innhold fra periodens tema. Det er viktig at barna får trene på å være selvstendig og kjenne på mestringsfølelsen. Det kan være å øve på å kle på selv, smøre brødskiva, og få andre oppgaver som er passe utfordrende for dem. Vi legger vekt på gode turopplevelser i det flotte nærmiljøet rundt barnehagen. Lengde på tur kan variere. Turer gir varierte muligheter for utforsking og læring. 3-åringene går på tur 2 dager i uka, og de minste 1 gang i uka. Humor hører også med i hverdagen. Å kunne tulle og tøyse litt sprer glede Vi samarbeider med base blå om turer og andre aktiviteter for 3-åringene. 20

21 ÅRSHJUL STAUP BARNEHAGE Måned Aktivitet Ansvar August Oppstart/tilvenning Alle September Tilvenning Alle Oktober Foreldremøtet 1.0kt Foreldresamtaler November Planleggingsdag 27.nov barnehagen er stengt. Styrer Desember Lucia 11.des Nissefest 16.des. Julekaffe/frokost uke:50/51 Januar Februar Karneval 18.feb. Alle Mars Påskefrokost uke 11 Alle April Foreldremøtet Planleggingsdag 27.april barnehagen er stengt. Foreldresamtaler Mai Juni 17.mai Planleggingsdag 6.mai barnehagen er stengt. Sommeravslutning der vi har som mål at barna stiller med underholdning. August Planleggingsdag 15. august Styrer Styrer Ped.leder/fagarb. Alle Alle Alle Styrer Styrer Ped.leder/fag.arb. Styrer Alle/ SU 21