Årsplan Grutle barnehage SA

Transkript

1 Årsplan Grutle barnehage SA 1

2 INNLEDNING Grutle barnehage SA er en privat barnehage som ble åpnet i Grutle barnehage er organisert som et samvirkeforetak. Barnehagen har tre avdelinger: Krinkelkroken er småbarnsavdeling for 0-3 år med 13 plasser, Hestehoven og Marihøna er 3-6 års avdelinger med 20 plasser på hver, totalt 53 plasser. Vi tilbyr både hele og halve plasser. Hver avdeling ledes av en pedagogisk leder. Det er også både assistenter og fagarbeidere på hver avdeling. Vi har en førskolelærer i tillegg på småbarnsavdelingen. I tillegg har vi barn som trenger litt ekstra hjelp og de får den hjelpen av spesialpedagog og ekstra assistent. Årsplanen for Grutle barnehage er først og fremst et overordna arbeidsdokument for de ansatte, samt et grunnlag for mer konkrete arbeidsdokumenter i barnehagen. I tillegg skal dokumentet informere foreldre, tilsynsmyndighet (kommunen), eiere og andre brukere av barnehagen i forhold til hva man kan forvente av det pedagogiske arbeidet som vektlegges i vår barnehage. Denne årsplanen vil være gjeldende for to barnehageår: 2012/2013 og 2013/2014. BARNEHAGENS STYRINGSDOKUMENTER Barnehageloven Vi er en offentlig godkjent barnehage, hvor Barnehageloven av 17.juni 2005 med forskrifter er gjeldende. Barnehagens kapittel 1 tar for seg barnehagens formål og innhold. Paragraf 1 sier blant annet: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Paragraf 2: Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. Rammeplanen Rammeplan for barnehagen er hjemlet i barnehagelovens 2. Den tar for seg barnehagens innhold og oppgaver, samt redegjør for barnehagens samfunnsmandat. Rammeplanen gir oss ansatte en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av vår virksomhet som barnehage. Rammeplanen skisserer opp prosessmål som retter seg mot barnas opplevelser og læring, og en presisering av personalets ansvar innenfor alle fagområdene. Disse målene er viktige 2

3 punkter i utarbeidelsen av barnehagens pedagogiske arbeid og satsingsområder. Samtidig vil fagområdene dukke mer spontant opp i lek og hverdagsaktiviteter, noe som er viktig å ivareta og bygge videre på. Gjennom systematisk og jevnlig evaluering vil vi sette opp mål for barnas utvikling og læring, gjennom å fokusere på hva barna til enhver tid er opptatt av, viser interesse for og hvilke innspill de kommer med. Arbeidet med fagområdene må også tilpasses barnas alder, avdelingens sammensetning og barnas behov. (Også de som har spesielle behov). Barnehagen bruker barnehageårets to første måneder til tilvenning for å bli kjent med de ulike barna og hvordan de fungerer sammen på avdelingen. I denne perioden er det viktig å kartlegge barnas interesser, ønsker og behov for å kunne lage gode planer, og skape rom for lek og læring. Barnehagen har utarbeidet progresjonsplaner innenfor hvert fagområde, for hver aldersgruppe i barnehagen. Periodeplaner / Månedsplaner I tillegg til Årsplan vil det utarbeides periodeplaner / månedsplaner på hver avdeling. Planene vil inneholde et tilbakeblikk og en vurdering av den perioden vi har vært gjennom, hva avdelingen skal fokusere på, og pedagogisk målsetting for gjeldende periode. Det settes også opp de ulike aktivitetene og merkedagene for gjeldende periode. Voksenrollen. Å få delta i lek og få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskaping i barnehagen. I samhandling med hverandre legges grunnlaget for læring og sosial kompetanse. (rammeplanen for barnehagen) Vi ønsker å ha fokus på hvert enkelt barn, med alle sine individuelle behov. For å få til dette er det viktig at vi som voksne er tilstedeværende og gode rollemodeller gjennom hele dagen, og særlig viktig i leken. Dette utelukker ikke at barna får rom til å leke med hverandre uten voksnes deltakelse. Vi må gripe fatt i her og nå situasjonene, det vil si at vi tar tak i det som barna er opptatt av akkurat nå. Da må de voksne være observante på hva barna interesserer seg for her og nå, og la de være med å bestemme hva de vil gjøre og hvordan. Vi må også skjerme leken sånn at den kan opprettholdes, og videreutvikles. Likestilling (Rammeplanen Kap.1) Likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk. Barnehagen skal oppdra barn til å møte og skape et likestilt samfunn. Barnehagen skal bygge sin virksomhet på prinsippet om likestilling mellom kjønn. Gutter og jenter skal ha like muligheter til å bli sett og hørt og oppmuntres til å delta i felleskap i alle aktiviteter i barnehagen. Personalet 3

4 må reflektere over sine egne holdninger til og samfunnets forventninger til gutter og jenter. Det er viktig å fremme forvalteransvaret overfor natur og kultur og ansvaret for menneskers liv og helse allerede i barnehagen. Forståelse for en bærekraftig utvikling skal fremmes i dagliglivet. Respekten for liv er grunnleggende. Barnehagen som kulturarena Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold, 4. ledd) Kultur forstås her som kunst og estetikk, felles atferdsmønstre, kunnskaper, verdier, holdninger, erfaringer og uttrykksmåter. Kultur handler om arv og tradisjoner, om å skape og om å levendegjøre, fornye og aktualisere. Kultur utvikles i spenningen mellom tradisjon og fornyelse. Både lokale og nasjonale kulturverdier, slik disse gjenspeiles i barns oppvekstmiljø, må være representert i barnehagens virksomhet. Barnehagen har en viktig rolle som arena for utvikling av kulturell identitet. Vekselspill mellom formidling og barns egen aktivitet skal være en del av barnehagens særpreg. Barnehagen må være åpen for impulser fra den lokale, regionale, nasjonale og globale verden. Barnekultur forstås som kultur av, med og for barn. Barn deltar i kultur og skaper sin kultur. Barn gjenskaper selv og fornyer kulturen, i samspill med hverandre, med voksne og med det kulturmøtet de får med andre mennesker og situasjoner. Barn fortolker sine inntrykk og skaper mening ved å leke og gi form til det de er opptatt av. Barns egen kulturskaping og lek fremmer kommunikasjon på tvers av kulturer. Barn må få muligheter til å uttrykke seg gjennom mange «språk» og kombinere disse i lekende fellesskap og med ulike estetiske uttrykk. I vårt mediesamfunn mottar barn mange inntrykk. De må få hjelp til å bearbeide sine inntrykk og å reflektere over og sortere informasjon. Danning: Er et sentralt begrep i den nye rammeplanen (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, kunnskapsdepartementet(rp)) Rammeplanen sier Danning i barnehagen skal forankres i verdiene i formålet. Gjennom gode danningsprosesser settes barn i stand til å håndtere livet ved at de utvikler evnen til å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverdenen og til å se seg selv som verdifullt medlem av et større fellesskap. Danning er mer enn utvikling, mer enn læring, mer enn omsorg, mer enn oppdragelse og mer enn sosialisering.(rp) I Grutle barnehage blir dette viktig for oss når det gjelder begrepet Danning: Anerkjennende kommunikasjon Inkludering og medvirkning Refleksjon 4

5 Lek / læring Veiledning, oppdragelse og høflighet Holdning, påvirkning og økt bevissthet. Sosial kompetanse Vi har valgt å lære barna sosial kompetanse og gi barna en opplevelse av at de selv og dem de møter er verdifulle og behandle seg selv og andre med respekt. Språklig kompetanse: Viktig for opplevelse av egen identitet og mestring Et godt utviklet morsmål er en grunnleggende forutsetning for den videre språkutviklingen, også når det gjelder skriftspråk og leseforståelse. Barnehagen legger derfor til rette for et rikt og variert språkmiljø. Vi har fokus på den gode samtalen, der vi lytter til hva barnet har å meddele, enten via kroppsspråk, mimikk eller uttale. Personalet er viktige språklige forbilder for barna. Gjennom samtaler, høytlesning, varierte aktiviteter er vi med på å forme barnets språklige utvikling. Barnehagen bruker Alle med, et kartleggingsverktøy for å avdekke språkvansker og gi tidlig hjelp. Dette brukes på toåringene. Vi bruker også TRAS ved behov, som er et annet språkverktøy. Kompetanseprogrammet Verktøykassen Som et ledd i arbeidet med å forbedre vår pedagogiske praksis, har barnehagen fra forpliktet seg til å delta i et 3årig prosjekt i samarbeid og regi av Haugesund kommune. Dette prosjektet har fått navnet VERKTØYKASSEN og er et kompetansehevingsprogram for barnehager i Haugesund kommune. MÅL: Barnehagen skal drive primærforebyggende arbeid, og styrke barnehagen sin kompetanse på følgende områder: - Barn med atferdsvansker - Tilknytning - Lek og samspill - Barnehage/hjem samarbeid - Observasjon 5

6 Hovedmålet med programmet er at barnehagen skal sitte igjen med praktiske verktøy knyttet opp til temaene som gjennomgås. Underveis i programmet vil foreldre inviteres til foreldremøter for mer oppklarende orientering/informasjon og evt. veiledning i enkeltsamtaler. Personalet vil bruke planleggingsdager / personalmøter / kveldsmøter for å tilegne seg den teoretiske kunnskapen som følger programmet. VÅRE SATSINGSOMRÅDER Lek Ettersom vi setter lek, og vennskap høyt er det viktig å legge til rette for gode relasjoner. For det å delta i lek, og få gode venner er avgjørende for barnets trivsel. Samspill med andre barn legger også grunnlaget for sosial kompetanse og læring. Ettersom barnet i samspill lærer å ta hensyn til og tilpasse seg de andre barna. Leken har mange uttrykksformer og kan føre til forståelse og vennskap på tvers av alder, språklig og kulturell ulikhet. En annen ting ved lek er at den fremmer barnets utvikling både emosjonelt, språklig, motorisk og kognitivt. Lek brukes også til bearbeiding av følelser og ikke minst lek gir glede. Leken står veldig sterkt i barnehagehverdagen, og vi vil legge forholdene til rette for en god lek med: Å være tilgjengelig for barnet Det fysiske rom Leker som inspirerer til fantasi Gode voksenmodeller Å lytte til hvert enkelt barns medbestemmelse Å gi omsorg Å gi opplevelser Å gi mulighet til å bearbeide inntrykk Å være undrende sammen med barnet Å få leken i gang Å bidra til at alle har noen å leke med Lek på barnas premisser 6

7 Sosial kompetanse Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barnas egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. (Rammeplanen for barnehagen) (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold) Barns utvikling av sosial kompetanse er en viktig del av læringen i barnehagen. Dette er med på å gjøre barna i stand til å skape varige relasjoner og vennskap, vise medfølelse og empati, bli trygge på seg selv og bli en del av et demokratisk samfunn. Vårt fokus er: Positiv sosial atferd Empati Selvkontroll Selvhevdelse Lek, glede og humor Barnehagens hverdag skal være preget av gode følelsesmessige opplevelser, der glede, humor settes i sentrum. Barna skal lære å vise at de bryr seg om hverandre, løser konflikter og tar andres perspektiv. Sosiale ferdigheter må læres og denne læringen starter allerede tidlig første leveår. Barn må ha en viss grad av sosial kompetanse for å kunne leke og lære. Derfor har vi my fokus på dette i barnehagen. Vi hjelper barna til å løse konflikter i hverdagen, dele på lekene, vente på tur osv. I tillegg bruker vi samlingsstund, relevante bøker tilpasset barna, som kan hjelpe til med å sette ord på følelser og opplevelser knyttet til temaet. Vi oppmuntrer til anerkjennende og støttende relasjoner. MI Mange intelligenser Teorien er utviklet av Howard Gardner i USA. Vi setter gjennom denne teorien fokus på barnas sterke sider, og ved det styrke deres selvbilde, selvfølelse, mestring og trivsel. Vi vil ha fokus på lek og sosial kompetanse. I august vil vi legge vekt på trygghet, som er en forutsetning for at barna kan gå inn i lek og bygge opp vennskap. I oppstarten har barna primærkontakt. Noen barn blir trygge fort og andre trenger lengre tid. I henhold til MI jobber vi med Pedagogisk dokumentasjon, som er å synliggjøre det vi gjør i praksis. Målet er å vise barnas sterke sider for barnet selv, for foreldrene og andre. Pedagogisk dokumentasjon er et viktig verktøy i den stadige utviklingen og endringen barnehagen er i. Den kan gi personalet informasjon om hvor vi står. Den kan gi oss svar på hva barna kan, hvordan barna tenker og hvordan de lærer. Slik får vi satt i gang refleksjoner, prosesser og får ideer til nye prosjekter. Dokumentasjon kan gjøres på mange måter bla. bilder, skriv, barnas egne produkter og lignende. Hvert barn vil ha sin egen perm. I den vil vi 7

8 prøve å samle bilder, tegninger, gode utsagn osv. På denne måten vil vi vise til en progresjon i barnets arbeid, og dere som foreldre får noe mer håndfast å forholde dere til. Vi vil henge opp bilder i garderoben av hverdagslige opplevelser. Barna skal lære seg å bruke språket sitt og fortelle om dagen. Foreldresamarbeid Målsetting: Vi ønsker at foreldrene skal være opptatt av hvordan barnet har det i barnehagen. Foreldrene skal være informert om hverdagslivet i barnehagen gjennom hjemmesiden, som vi prøver å oppdatere jevnlig. Foreldrene skal kunne gi tilbakemeldinger på en konstruktiv måte. Det daglige samarbeidet skal være preget av gjensidig åpenhet og tillit. I følge Barnehageloven skal driften av barnehagen skje i nært samarbeid og forståelse med barnas hjem. Dette betyr at dere som foreldre skal ha mulighet til å påvirke barnehagens innhold. I praksis kommer dette til uttrykk gjennom: Foreldremøter: Arrangeres årlig. Her blir der gitt viktig informasjon og det tas imot innspill i ulike saker som angår barna. Foreldresamtaler: Vi tilbyr to foreldresamtaler i året. Da gir vi informasjon om barnets trivsel og utvikling. Foreldrene kan komme med saker de ønsker å drøfte med oss. Foreldrerepresentanter: På årsmøtet velges foreldrerepresentanter til FAU. Disse er barnehagens representanter inn mot foreldregruppa. De som har dette vervet skal på vegne av foreldrene ha gode muligheter for innflytelse på det som skjer i barnehagen. Samarbeidsutvalget: Her sitter representanter for foreldre, ansatte og eier. Det er et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Alle saker av betydning for barnehagen drøftes her. Foreldreråd: Består av alle foreldrene. Foreldrerepresentantene innkaller til møter ved behov. Dugnad: Foreldrene inviteres til en dugnad pr. år i april /mai. Foreldrene tar et tak for barnehagen ute og inne. Sosialt samvær, det blir ofte vafler og lignende. Vurdering Det pedagogiske arbeidet vurderes fortløpende på ulike møtearenaer. Vi vurderer på grunnlag av erfaringer vi har gjort. 8

9 Vi vurderer arbeidet vårt i møte med foreldre. Vi har brukerundersøkelser hvert annet år, jevnlige foreldresamtaler og vi har foreldre i samarbeidsutvalget. Vi vurderer arbeidet gjennom samtaler med barna, hvor de selv kan si noe om hvordan de har det og hva de ønsker i sin barnehagehverdag. Det gjennomføres medarbeidersamtaler en gang i året, der den enkelte medarbeider skal bli sett og hørt, og for å få benyttet den kompetansen og interesse hver enkelt sitter inne med. På disse arenaene vurderes barnehagens totale virksomhet, samspill barn barn og barnvoksne. Det vurderes hvordan fagområdene blir ivaretatt, og om vi har nådd våre målsetninger. Vi vurderer også enkeltbarn, i forhold til trivsel og utvikling. Vurdering danner grunnlaget for hva som blir førende for videre planlegging. Plan for overgang barnehage skole Førskolegruppa / Solgruppa Haugesund kommune har utarbeidet et veiledningshefte som omhandler rutiner for arbeidet rundt overgang barnehage skole. I vår barnehage vil vi så langt det er mulig følge opp de kravene som foreligger i henhold til planen. Antallet på førskolebarn vil variere fra år til år, således også hvilke skolekretser barna er tilhørende i. Når det gjelder overføring av informasjon som gjelder enkeltbarn, skal foreldre skrive under en samtykkeerklæring som formidles av barnehagen. Ellers har vi opprettet en førskolegruppe / solgruppe i barnehagen, slik at våre barn får erfaring med fagområdene som beskrives i Rammeplanen. I tillegg til fagområdene jobbes det også med å styrke barnets sosiale kompetanse både i førskolegruppa og i hverdagssituasjoner ellers. Vi bruker ulikt materiell som inspirerer til lek og læring, tilpasset barnets modningstrinn. På den måten sikrer vi at barnet er best mulig forberedt til videre læring og utforskning i skolen. 9

10 PROGRESJONSPLANER Nærmiljø og Samfunn: God tilvenning. Bli trygg i ny arena. Bli kjent med nye voksne og barn. Positiv samhandling. Bli kjent med nærmiljøet rundt barnehagen. Felles opplevelser / turer. Aldersgrupper. Positive samling med andre barn. Ha fokus på at alle mennesker uansett alder, forutsetninger, etnisitet med mer er likeverdige, og har rett til å delta i barnehagefellesskapet og samfunnet for øvrig. Legge til rette for og vise barna at de kan være med å bestemme over sin egen barnehagehverdag. La barna bli kjent med og delta i samfunnet gjennom opplevelser og erfaringer i nærmiljøet. Ha fokus på at alle mennesker uansett alder, forutsetninger, etnisitet med mer er likeverdige, og har rett til å delta i barnehagefellesskapet og samfunnet for øvrig. Legge til rette for og vise barna at de kan være med å bestemme over sin egen barnehagehverdag. La barna bli kjent med og delta i samfunnet gjennom opplevelser og erfaringer i nærmiljøet. Antall, rom og form (Tallklok): Erfaring med forskjellig grupper størrelse. Leke med innpasningsbrett. Orientere seg i barnehagen og ute i barnehagen. Telle sammen. Leke med ulike former. Puslespill. Former i naturen. Spill. Sortering. La barna i formelle og uformelle sitasjoner bli kjent med ulike farger, former, antall, mønstre og størrelser. Aktive voksne som er bevisst sitt begrepsbruk slik at de riktige begrepene blir puttet inn i hverdagen, uten å virke belærende. La barna i formelle og uformelle sitasjoner bli kjent med ulike farger, former, antall, mønstre og størrelser. Aktive voksne som er bevisst sitt begrepsbruk slik at de riktige begrepene blir puttet inn i hverdagen, uten å virke belærende. Arbeide mot at barna skal kunne følge spilleregler og kunne vente på tur. 10

11 Natur, miljø, teknikk (Naturklok): God frilufts erfaringer i nærmiljøet. Bruker sansene i naturen. Oppsøke dyr i nærmiljøet. Utforske i naturen, insekter og dyr. Undringsglede. Kildesortering. Bli kjent med årstidene og været. La barna få ferdes i naturen og tilrettelegge for forskning og undring til de ulike årstidene. Kikke på og studere insekter, dyr, fugler og planter. Bruke kamera for å dokumentere. La barna få ferdes i naturen og tilrettelegge for forskning og undring til de ulike årstidene. Studere og lære om insekter, dyr, fugler og planter. Bruke kamera for å dokumentere. Kropp, bevegelse, helse (Kroppsklok): Vise oppmerksomhet mot syns og hørselsinntrykk. Få allsidig erfaring motorisk ute/inne. Øve kroppsbeherskelse grov og finmotorikk. Grovmotorisk aktivitet (hoppe, springe og klatre.) Finmotorisk aktivitet Puslespill, tegning og plastelina. Øve øye /hånd kontroll. God erfaring med kroppsbruk, ute i ulikt terreng og årstid. Tilrettelegge for gjentatt grov og finmotorisk mestringsfølelse i ulike miljøer, inne som ute. Bidra til at barna får erfaringer med ulike årstider, temperaturer og påklednings betydning. Tilrettelegge for at barna får bruke naturen til utforskning og kroppslige utfordringer. Få kjennskap til kroppen, kroppsdelene og hva de brukes til. Bidra til respekt og forståelse for egen og andres kropp samt, betydningen av fysisk aktivitet og sunt kosthold. Gi barna større kroppslige utfordringer via lengre turer, fysiske aktiviteter, leker med mer. Gi barna enkel innføring i førstehjelp. 11

12 Språk, tekst og kommunikasjon (Ordklok): Forstå en del vanlige hverdagsord. Et ords ytringer. Bevisstgjøring av kroppsspråk. Språklig fremgang/utvikling. Bruke språket positivt i relasjon. 2-3 ord setninger. Utvikle interesse for bøker. Få større begrepsforståelse. Bruke språket til å utrykke følelser, og løse utfordringer i relasjon og lek. Tilrettelegge til at uttalen er forståelig for ukjente. Videreutvikle begrepsforståelsen, lytte til andre og bruke språket aktivt i samspillet med barna. Lek med lyd og rytmer. Introdusere tall og bokstaver. Videreutvikle språkforståelsen og ordforrådet. Lek med språket via vitser, gåter med mer. Legge til rette for økt forståelse for bokstaver og tall. Kunst, kultur og kreativitet (Billedklok): Utforskning og sansing (smake, lukte, se, lytte og føle.) Bli kjente med forskjellige materialer. Bruke musikkinstrumenter. Synge, rime og bli kjent med barnekulturen. Oppleve mestring. Videreutvikle kjennskapen til ulike materialer. Skape glede og mestring. Utvikle fantasi. Ta i bruk ulike teknikker (pensel, svamp ol.) La barna få bli kjent med ulike formingsmateriell og oppleve dem via ulike sanser. La barna få bruke fantasien sin til å oppleve skaperglede både alene og via voksenstyrte aktiviteter. Gi barna økt innsikt i kultur i vårt nærmiljø. La barna få bruke fantasi og kreativitet til å skape og lage ting i felles prosjekter og alene. Ta i bruk musikk, dans og drama. La barna videreutvikle sin kreativitet og fantasi via formingsmateriell samt tilføre noe nytt slik som trolldeig, gips med mer. 12

13 Etikk, religion, filosofi: Delta på høytider og tradisjoner. Lære seg positiv samhandling. Undring sammen med andre voksne og barn. Den gyldne regel. (Du skal gjøre mot andre, som du vil at andre skal gjøre mot deg.) Gyldne regel. Empati for andre. Delta på feiring av høytider og tradisjoner. Undre seg sammen om ting barna er opptatt av i hverdagen. Videreutvikle barnas sosiale kompetanse, ha fokus på gjensidig respekt, selvkontroll, selvhevdelse og empati. Introdusere tradisjoner og høytider. Legge til rette for undring i formelle og uformelle situasjoner. Videreutvikle barnas sosiale kompetanse, ha fokus på gjensidig respekt, selvkontroll, selvhevdelse og empati. Prøve å gi barna metoder for å løse konflikter selv. Introdusere og gi en forståelse for feiring av tradisjoner og høytider. Legge til rette for undring i formelle og uformelle situasjoner. 13