ÅRSPLAN FOR AVDELING MEITEMARKEN BARNEHAGÅRET

Transkript

1 Staup natur- og aktivitetsbarnehage ÅRSPLAN FOR AVDELING MEITEMARKEN BARNEHAGÅRET Planen gjelder fra november 2014 til november 2015 og er godkjent av SU

2 Årsplanen skal vise hva vi skal jobbe med i barnehageåret som kommer. Årsplanen skal godkjennes av SU. Årsplanen er et styringsdokument som ansatte bruker for å få en overordnet plan for barnehageåret. Åsplanen må sees i sammenheng med ukeplaner, månedsplaner og andre rapporter/dokumenter som angår barna. Temaene vi jobber med tilpasses gruppa og enkeltbarnet ut fra deres modning. Ansatte på Meitemarken : Siri Eggen Hov barnehageassistent Ragnhild Simila fagarbeider Elisabeth Opgård Vinje pedagogisk leder 2

3 Viktige stikkord for oss å arbeide etter: -Foreldresamarbeid: Vi ønsker et nært og toveis samarbeid med dere foreldre/foresatte. Dere er våre viktigste samarbeidspartnere for å lage en best mulig barnehage-hverdag for barnet. Vi møtes på morgenene og på ettermiddagen. Da ønsker vi å høre om hvordan barnet har det og om det er noen spesielle beskjeder. Så ønsker vi å formidle til dere hvordan barnet har hatt det i barnehagen den dagen. Foreldresamtaler har vi to ganger i løpet av barnehageåret, en på høsten og en på våren. Men det er rom for samtaler når det er behov. Foreldrene har mulighet til å medvirke, påvirke og evaluere barnas barnehagehverdag gjennom foreldremøter, foreldresamtaler, SU, foreldreråd og foreldrene blir oppfordret til å komme med tilbakemeldinger på månedsplanene. -Barns medvirkning: Barna på Meitemarken skal få mulighet til å være med på å påvirke hverdagen sin. Under frileken legger vi voksne forholdene til rette for at de får gode forutsetninger i leken. De voksne skal lytte og hjelpe barna til å uttrykke seg og bli forstått. Barna skal oppleve å bli tatt på alvor og møtt av anerkjennelse og forståelse for at de er den de er. 3

4 -Bevisste og aktive voksne Vi voksne skal Respektere barnas lek, være observatør i frileken, gå inn etter behov, for eksempel ved konflikter. Vi underbygger at barna skal si ifra selv og be om hjelp. Vi voksne må tolke barnas kroppsspråk, og hjelpe dem og sette ord på deres tanker og følelser. Barna skal lære seg å ta hensyn til hverandre, og vente på tur. Barna skal også lære seg å akseptere at vi er forskjellige og har ulike behov. Beskrivende kommentar gir barnet verbal støtte under leiken og kan forsterke innlæring av begreper. Det er også viktig at vi voksne viser barna at vi snakker ordentlig sammen, sier unnskyld når det kreves og er høflige mot hverandre, barn og foreldre. -Trygge barn Vårt hovedmål er hele tiden å lage trygge rammer for alle barna på Meitemarken. Det krever at vi voksne ser alle barna, er anerkjennende, tilrettelegger for hvert enkelt barn, at vi gjør oss tilgjengelige og at vi roser den positive adferden deres. Vi kan for eksempel tilrettelegge for enkeltbarn som kan oppleve oppstarten som utfordrende. Det gjør vi i nært samarbeid med foreldre og andre ansatte i barnehagen slik at vi finner en løsning som gjør at barnet føler seg trygg, sett og i varetatt. Det kan være et barn som trenger særskilt oppfølging fra en voksen en periode og da forsøker vi å gi rom for det. 4

5 Tema for barnehageåret Oktober og november: HØST Desember: JUL Januar og februar: EVENTYR Mars og april: TALL OG FORMER (PÅSKE KOMMER OGSÅ INN HER) Mai og juni: LIVET I HAVET Juli: SOMMERBARNEHAGE August og september: TILVENNING 5

6 Tema-arbeid barnehageåret Måned: Tema: Fagområde: Innhold: Oktober HØST Nærmiljø og Erfare hva vi har rundt og samfunn, kropp, oss i nærområdet. november bevegelse og helse Forandringer om høsten. Få se forandringene på bjørka «vår» gjennom hele høsten. Bevege seg i ulendt terreng, ute. Få ulike motoriske utfordringer i 6

7 inne og uteleken. Desember Jul Etikk, religion og filosofi, kunst, kultur og kreativitet Juletradisjoner, adventsstund, kjennskap til julebudskapet, julegavelaging, julebakst Januar og Eventyr Kunst, kultur og Rim og regler februar kreativitet, kommunikasjon, Dramatisering språk og tekst. Fokus på 2 eventyr Lage kostymer til karneval. Mars og TALL OG Antall, rom og Tall regler og sanger. april FORMER form, Påsketradisjoner, lage Påske Etikk, religion og påskepynt filosofi 7

8 Mai og Livet i Natur, miljø og Turer juni havet teknikk Studere livet i havet Tur til fjæra/fiskebåt August og september Tilvenning Etikk, religion og filosofi Trygghet, trivsel og vennskap De 7 fagområdene: Barnehagen skal gi barna grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold) Rammeplanen deler barnehagens innhold inn i 7 fagområder. For hvert område, er det formulert mål for hvordan barnehagene skal jobbe innenfor hvert felt. Arbeidet med fagområdene tilpasses barnas alder, interesser, barnegruppens sammensetning og øvrige forutsetninger. Den enkelte barnehage tilpasser disse målene til sine rammer. Det er her også viktig å merke seg at hvert enkelt fagområde, sjeldent opptrer alene, men omfatter som oftest et vidt læringsfelt, der flere av fagområdene kan være involvert. 1. Kropp, bevegelse og helse 8

9 Vi går på turer i variert terreng. Vi har flotte turområder i umiddelbar nærhet til barnehagen i tillegg til et uteområde som innbyr til ulike lekeaktiviteter. Innendørs kan barna få finmotorisk trening gjennom bruk av varierte formingsaktiviteter og puslespill. Barna vet at de skal vaske hender før mat og etter toalettbesøk. Barnehagen er opptatt av å tilby barna sunn mat. 2. Kommunikasjon, språk og tekst. Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Kommunikasjon foregår i et vekselspill mellom å motta og tolke et budskap, og selv være avsender av et budskap. Både den nonverbale og den verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt muntlig språk. Å få varierte og rike erfaringer er avgjørende for å forstå begreper. Å samtale om opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for utvikling av et rikt språk. 3. Kunst, kultur og kreativitet Barna får eksperimentere med farger og erfare ulike materiale. Vi bruker dramatisering som en metode på avdelinga, både når voksne dramatiserer/spiller «skuespill» for barna og når barna selv er med og dramatiserer. Musikk og sang er også en del av kulturformidlinga på Meitemarken. Vi synger kjente og mindre kjente barnesanger i samlinger. 4. Natur, miljø og teknikk. Vi skal på tur en dage i uka. Som nevnt tidligere har vi mange flotte turområder i nærområdet og vil bruke disse flittig. På tur er vi opptatt av at vi ikke etterlater varige spor, vi tar med oss søppel når vi drar derfra. Barna skal få kunnskap om endringene som skjer i naturen i de ulike årstidene, for eksempel treet vårt, lære om dyr og fugler vi kan se på turplassene våre, og oppleve variert natur. 9

10 Kunnskap innhenter vi både gjennom direkte opplevelse, søke fakta på internett og bruke oppslagsbøker 5. Etikk, religion og filosofi. Sosial kompetanse-trening skjer i hverdagssituasjoner og samlinger. Vi veileder barna til løsninger i konflikter. Vi markerer høytidene jul og påske. De voksne stimulerer barna til å undres og tenke gjennom bl.a. å stille åpne spørsmål. Dette oppmuntrer barna til å tenke gjennom hvorfor vi gjør ting som vi gjør og hvordan andre tenker og føler. 6. Nærmiljø og samfunn Barna skal bli kjent med nærmiljøet, ved at vi bruker nærmiljøet som turmål. Eksempler på turmål: Staupshaugen, «lavvo» området, fotballbanen, Gjemble gårdsutsalg, Staupshaugen verksted og gapahuken i Nesheimskogen. 7. Antall, rom og form Dette fagområdet er satsningsområde i kommunen. Vi vil utforske og leke med tall (med vekt på tallene 1-9) og former. Vi voksne skal legge til rette for ulike spill med barna. Barna skal få sortere og sammenligne størrelser, former, mønstre og mål og lære enkle matematiske begrep. 10

11 Satsningsområder dette barnehageåret: 11

12 DANNING GJENNOM OMSORG, LEK OG LÆRING: Rammeplanen: 1.3. Danning gjennom omsorg, lek og læring. «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene». I barnehagen er gjensidige samhandlingsprosesser med barn-barn og barn- voksne i lek og læring og hensynet til hverandre forutsetninger for barnets danning. Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Evnen til å reflektere er noe man må øve seg på, få mulighet og rom for å gjøre. Personalets holdninger og væremåte er også avgjørende i danningsprosessen. Når barna blir inkludert i egen hverdag, får de kunnskap og forståelse for gode vaner, hvordan oppføre seg og verdier i livet. Å bli respektert og tatt på alvor, hjelper den enkelte til selv å respektere medmennesker, naturen og tingene rundt seg. Vi skal være bevisst at vi er viktige rollemodeller og at vi gjennom egen væremåte bidrar til barns læring av sosiale ferdigheter. Vi skal gi rom for barnas utøvelse av empati og omsorg i hverdagen. Vi skal lære barna konfliktløsninger, bordskikk, å ha respekt over hverandre. Det er viktig å gi barna ros ved positive handlinger, eksempel når et barn trøster et annet barn/gir et annet barn en leke. 12

13 BARNS MEDVIRKNING: Barna skal ha mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv. Barnas synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Hvert enkelt barn skal få mulighet til å ha innflytelse i barnehagedagen. Barna skal føle de blir tatt på alvor og blir lyttet til. Vi voksne skal etterspørre barnas synspunkter og tanker, og forsøke å ta barnas perspektiv. Vi voksne må møte barna på en anerkjennende og positiv måte. Barna på Meitemarken får være med å medvirke i store deler av barnehagedagen. Barna begynner nå å være flinke til å formidle sine ønsker. Vi voksne må lytte til barna og fange opp og tolke deres signaler. Vi skal være lydhør i forhold til hva som interesserer barna eller ikke når vi jobber med ulike tema. Vi kan endre på en aktivitet dersom det ikke fenger barna, på denne måten får barna være med å evaluere barnehagehverdagen sin. Kanskje oppdager barna noe annet som er mer spennende. Barna kan velge om de vil være med å hjelpe til med praktiske ting. Voksne skal være i forkant, slik at barna vet hva som skal skje i løpet av dagen. 13

14 MOBBEMANIFEST: Mobbemanifestet er et forpliktende samarbeid for et godt og inkluderende oppvekst og læringsmiljø. Siden manifestarbeidet startet i 2002, har regjeringen og sentrale nasjonale parter sammen forpliktet seg til å bidra til økt oppmerksomhet om mobbing. Flere kommuner, deriblant Levanger, har nå skrevet under på dette manifestet. Vi voksne skal være observante og forebygge mobbing. Vi skal være gode rollemodeller og vise at vi bryr oss om hverandre. Vi må hjelpe barn inn i lek med andre, lære de å samarbeide, dele og inkludere andre. Barna skal bli hørt og tatt på alvor. Voksne må løfte frem barnas positive egenskaper, og ha fokus på det. 14

15 BARN OG BEVEGELSE: Barn er kroppslig aktive og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennom kroppslig aktivitet lærer barna verden og seg selv og kjenne. Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffer barna seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper på mange områder. Godt kosthold og god veksling mellom aktivitet og hvile er av betydning for å utvikle en sunn kropp. I utetiden har vi fokus på å være mye i aktivitet, og å være allsidig i leiken/ bevegelsene. Vi er på turer en dag i uka. Dersom vi har med vogn motiverer vi barna til å gå mest, være utholdende, men at det også skal være lov til å hvile seg litt. Vi legger opp turer slik at de også får trening i å bevege seg i ulendt terreng. Det skal være utfordrende, men samtidig skal de kjenne på at de klarer å mestre bevegelsen. I inneleiken legger vi også vekt på grovmotoriske ferdigheter. Barna får klatre over puter på leikerommet, de kan stupe kråke på matter, kryping gjennom tunnel og vi legger innimellom til rette for hopping og klatring. Vi bruker også jevnlig sanger med bevegelser. Vi legger også opp til øving av finmotoriske ferdigheter, både på gulvet og som bordaktivitet. Det kan eks være tegning, klipping, liming, leire, leik med magneter og bygging av lego. 15

16 LÆRINGSSTRATEGIER: Læringsstrategier er fremgangsmåter et individ benytter når det bevisst går inn for å løse eller lære en oppgave. Det er viktig at vi presenterer ulike læringsstrategier så tidlig som mulig. Dette er med på å gjøre det enklere å tilegne seg kunnskap for barna. Vi kommer til å bruke tankekart som en form for læringsstrategi. Vi kommer til å synliggjøre for barna hva vi ønsker å lære, eller hva vi faktisk har lært/aktiviteter vi har vært igjennom. Vi kommer til å konkretisere med tegninger, bilder og gjenstander. 16

17 SPRÅK OG KOMMUNIKASJON: Tidlig og god språkutvikling er en viktig del av barnehagens innhold. Ut fra de ulike temaene vil vi bruke flere aktiviteter for å kunne stimulere til et større begreps- og ordforståelse og et rikere muntlig språk. Det er mange muligheter til språkstimulering i det daglige gjennom for eksempel: måltider, påkledning og lek. De voksne er forbilder og skal være bevisst på å bruke disse hverdagssituasjonene til gode samtaler med barna. Vi skal snakke om det vi ser og opplever på turer og i hverdagssituasjoner. Gjennom lek med rim og regler, sanger, eventyr, bøker, bilder, muntlige fortellinger og samtaler vil vi synliggjøre mangfoldet innenfor språk. Vi har også leikegrupper med fokus på språk og sosial samhandling. 17

18 IKT: Barna skal få kjennskap til at vi bruker digitale verktøy som fotoapparat og datamaskin i barnehagehverdagen. Vi skal bruke google til å finne frem til ting som vi er opptatte av i hverdagen sammen med barna, og ting som barna finner på tur og interesserer seg for. OMSORG, LEK OG LÆRING Omsorg: Barnet skal bli møtt med omsorg. Omsorg skal være synlig tilstede hele tiden, og i alle situasjoner. For eksempel påkledning, måltid og i stellesituasjoner. Personalet skal være oppmerksom og åpen overfor det unike hos hvert enkelt barn og det unike i situasjonene og i gruppen. Omsorg skal prege alle situasjoner i hverdagslivet og komme til uttrykk når barn leker og lærer, i stell, måltider og påkledning. Lek: Lekens kjennetegn er at den er frivillig aktivitet, som barna selv velger. Leken er på «liksom» og lystbetont. Leken skal ha en fremtredende plass i barnas liv i barnehagen. I lekefellesskap legges grunnlage for barns vennskap med hverandre. Å få delta i leik og få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskapning i 18

19 barnehagen. Barnehagen skal legge til rette for variert leik. Personalet skal være tilgjengelig for barna ved å støtte, inspirere og oppmuntre barna i deres lek. Læring: Læring foregår i det daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet, og er nært sammenvevd med lek, omsorg og danning. Barn kan lære gjennom alt de opplever og erfarer på alle områder. Barnehagen skal styrke barns læring i formelle og uformelle læringssituasjoner. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet, vitebegjær og lærelyst og bidra til et godt grunnlag for livslang læring og danning. Vi skal være omsorgsfulle voksne, som barna kan stole på. Vi skal trøste, være støttende og oppmuntre til å prøve nye ting, men også sette grenser når det er nødvendig. Barna skal lære seg å vente på tur, dele med andre, være stille og lytte mens andre snakker og spørre hvis det er noe de skal ha. Barna skal lære å ta nødvendige hensyn, eks.: sitte sammen uten å forstyrre sidemannen og følge gjeldende høflighetsregler. 19

20 SOSIAL KOMPETANSE: Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Denne kompetansen uttrykkes og tilegnes av barn i samspill med hverandre og med voksne. Sosial kompetanse utvikles kontinuerlig gjennom handlinger og opplevelser. Dette skjer i alle situasjoner i løpet av dagen. Alle barn må få varierte samspillserfaringer. Barnehagen skal arbeide kontinuerlig med å støtte og fremme enkeltbarns og barnegruppens sosiale ferdigheter. Barna må godta å være i ei gruppe, de må lære seg å dele, vente på tur, godta andres ønsker, valg og meninger. De må lære seg å lese folk rundt seg. GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER: Barnehagen skal gi barna grunnleggende ferdigheter og kunnskaper og trening i å delta aktivt i et fellesskap med andre barn og med voksne utenfor familien. 20

21 Barna skal spise selv, drikke av kopp, finne matboksen sin og øve seg på å smøre formiddagsmat selv. Barna skal lære å kle på seg selv, være med å forberede måltid, vaske fingre før måltid, lære seg å vente på tur og være med å rydde etter seg. Barna skal også lære hensiktsmessig stemmebruk (innestemme utestemme), godta å være en i ei gruppe; dele, vente på tur, godta andres ønsker, valg og meninger. Barna skal få øvelse i å gå på turer. Barna skal trene på å sitte på do når det er modent for det og lære seg hvor plassen sin er. ANTALL, ROM OG FORM: Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og er på jakt etter sammenhenger. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforskning og legge til rette for tidlig og god stimulering. 21

22 Vi skal rydde og sortere (finne like, hva hører sammen). Bruke spill og puslespill- telle, lære farger, former, finne like. Barna skal øve på tallrekken fra 1 til 10, og ha begynnende begreper om tallmengder. De skal få erfaring med og vi snakker om tall og telling, og former i hverdagssituasjoner og turer. Barna skal kjenne til noen preposisjoner som over, under, bak og foran. Og begreper som stor og liten, lang og kort, tungt og lett. NATUR: Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Vi ønsker at barna skal bli kjent med og få natur forståelse for planter, innsekt og dyr, landskap, årstider og vær. Barna skal lære å ta vare på naturen og oppleve glede ved å være ute i naturen. Vi kommer til å se på ting og undre oss sammen med barna. Innimellom vil vi lage 22

23 tankekart over ting som har med naturen å gjøre, samt ta med eks blad og kongler inn for å jobbe litt nærmere med det. Barna skal få kjennskap til at vi må kle oss ulikt ut i fra vær og vind. AKTIVITET: Fysisk aktive barn trener motorikken sin naturlig. Forskning viser at barn som har hatt mulighet til å røre seg, og øvd opp sin motorikk, mestrer skolen og innlæring bedre. Vi ønsker å bidra med å legge det grunnlaget for barna. Personalet skal oppmuntre barna til å være aktive og legge til rette for aktiviteter, både i barnehagens område ute og inne, og på turer. De skal videreutvikle sin kroppsbeherskelse (grovmotorisk og finmotorisk). GRØNT FLAGG: Grønt Flagg er en miljøsertifiseringsordning som henvender seg til barnehager og skoler. For å bli Grønt Flagg barnehage kreves det at barnehagen forplikter seg til å jobbe med emner rundt miljøfremmende tiltak. Vi har for eksempel jobbet med kildesortering av søppel, og dette ønsker vi at barna skal fortsette å ta aktivt del i. Dette året skal vi jobbe med «livet i fuglekassen». Barna får en fuglekasse som henger utenfor barnehagen og som skal følges fra det det evt kommer egg i fuglekassen, og se utviklingen som skjer via web kamera i kassen. 23

24 DE UTROLIGE ÅRENE (DUÅ): Høsten 2012 ble personalet i barnehagen kurset i de utrolige årene, og vi har siden den tid jobbet med å implementere DUÅ i hverdagen. DUÅ handler om hvordan vi på best mulig måte skal fremme sosial og emosjonell kompetanse hos barn. DUÅ handler bygger på 2 viktige prinsipper. Den atferden du gir oppmerksomhet, er den atferden du får mer av. Og hvis man skal endre barns atferd, må de voksne endre sin atferd først. I vårt arbeid med barna er det viktig at vi er proaktive, dvs at vi tenker fremover. Barna skal lykkes i størst mulig grad i sine handlinger, og vi voksne må legge til rette for at det skjer. Eks hvordan plasserer jeg X slik at måltidsituasjonen blir best for han og resten av barnegruppa? Og hvordan kan det legges best til rette slik at Y finner konsentrasjon til å kle på seg selv når vi skal ut? I dette arbeidet er det nødvendig å ha rutiner/lage planer og gi gode beskjeder. Det er veldig viktig å bygge gode relasjoner som bygger på likeverdighet. Har de voksne en god relasjon til barnet er det forventet at det er enklere å samarbeide med barnet. Det er svært viktig å gi barna positiv annerkjennelse i form av ros, oppmerksomhet og oppmuntring. Dette kan hjelpe dem til å få positive relasjoner til andre barn. Hvis barnet har en utfordring som vi trenger å jobbe med kan et belønningssystem være et godt hjelpemiddel for en periode. Målet er at barnet skal klare å utføre handlingen og nøye seg med å få ros for handlingen slik at barnet 24

25 ikke trenger et belønningssystem. Men i en overgangsfase kan belønning være nødvendig. Klistremerke kan være eksempel på belønning. EVALUERING OG DOKUMENTASJON: Personalet evaluerer jevnlig, månedsplaner/tema, satsningsområder, voksenrollen, rutiner og fagområdene for å kvalitetssikre at planene blir fulgt. Se Virksomhetsplan. 25