Barnehageåret

Transkript

1 [Skriv inn tekst] Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage Årsplan for avdeling Maurtua Barnehageåret Planen gjelder fra oktober 2013 til oktober 2014 I denne årsplanen finner dere informasjon om hva vi skal jobbe med i dette barnehageåret. Dere får informasjon om våre satsningsområder, og informasjon omkring tema som vi jobber med som er knyttet til ulike fagområder. Årsplanen ble godkjent av SU den

2 2 Årsplanen er et styringsdokument som ansatte bruker for å få en overordnet plan for barnehageåret. Den må sees i sammenheng med dagsrapporter, ukeplaner, månedsplaner og andre rapporter/dokumenter som angår barna. Årsplanen godkjennes av SU. Ansatte på Maurtua 2013/14: Hanne Nordbach, pedagogisk leder Ragnhild Simila, fagarbeider Maria Kvamvold, lærling For oss er det viktig å jobbe etter: Foreldresamarbeid Barns medvirkning Bevisste og aktive voksne Trygge barn

3 3 TEMA FOR BARNEHAGEÅRET 2013/2014 Vi er pålagt å jobbe med rammeplanens 7 fagområder i barnehagen. I år har vi valgt å ha ekstra fokus på 1-2 fagområder i en periode, og vi har bestemt tema ut fra valgt fagområde: Måned: Tema: Fagområde: Innhold: Oktober og november Aktivitet i nærmiljøet Kropp bevegelse og helse Nærmiljø og samfunn Desember Jul Etikk, religion og filosofi Januar og Thorbjørn Kunst, kultur og februar Egner kreativitet Kommunikasjon, språk og tekst Mars og Sortering Antall rom og april og telling form Påske Etikk, religion og filosofi Oppsøke plasser i nærområdet. Oppdagelsesferd i skogen ved gapahuken. Finne ulike og varierte utfordringer på turområdene som stimulerer til aktivitet. Lære barna navn på ulike kroppsdeler gjennom lek, sang og bevegelse Gi barna innblikk i hva vi kan gjøre med kroppen vår. Besøk i kirka for de eldste Dramatisering av juleevangeliet Tradisjonelle gjøremål som baking, julegavelaging, nissefest og adventstund. Fokus på Kardemommeby og Karius og Baktus. Lese bøker og lære barna sanger. Lage egne figurer knyttet til Egners rollefigurer Barna skal ved hjelp av ulike former, farger, størrelser og gjenstander motiveres til å sortere og klassifisere. Vi skal hjelpe og motivere barna til å bruke ulike matematiske begrep for å forklare ting. Eks

4 4 Måned: Tema: Fagområde: Innhold: stor, liten, forann, bak, lang osv. Vi tilpasser etter alder. De største barna skal få et lite innblikk i påskebudskapet. Barna skal lage påskepynt Tradisjonell påskefrokost Mai Innsekt og Natur, miljø og Vi skal lete etter/oppsøke blomster teknikk innsekter og blomster i barnehagen og i nærmiljøet. Vi skal bruke forstørrelsesglass som redskap i jakten etter blomster og innsekt. Vi skal søke på nettet etter informasjon omkring innsektene og blomstene som vi finner. Juni og juli Sommer- Ulike temaer barnehage August og Tilvenning Etikk, religion og Bli godt kjent med hverandre og september filosofi evt nye rutiner Jobbe ekstra med vennskap, trygghet og trivsel. I vårt daglige arbeid med barna legger vi vekt på: DANNING GJENNOM OMSORG, LEK OG LÆRING: Danning skjer i samspill med omgivelsene, og handler om å utvikle evnen til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Det er en livslang prosess. Alle aktivitetene i barnehagen berører begrepet danning. Personalets holdninger og væremåte er også avgjørende i danningsprosessen. Når barna blir inkludert i egen hverdag, får de kunnskap og forståelse for gode vaner, hvordan oppføre seg og verdier i livet. Å bli respektert og tatt på alvor, hjelper den enkelte til selv å respektere medmennesker, naturen og tingene rundt seg.

5 5 Barna skal støttes til å undre seg og stille spørsmål. De må oppmuntres til å gi uttrykk for sine tanker og meninger og møte anerkjennelse for sine uttrykk. Gjennom danning legges grunnlaget for barnets allsidige utvikling. BARNS MEDVIRKNING: Barna skal ha mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv. De voksne skal etterspørre barnas synspunkter og tanker, og forsøke å ta barnas perspektiv. Vi voksne må lytte til barna og fange opp deres ønsker/ tolke deres signaler, og vise fleksibilitet i hverdagen. Barnas synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Hvert enkelt barn skal få mulighet til å ha innflytelse i barnehagedagen. Vi har en liten barnegruppe, og det gir barna større muligheter til å påvirke sin hverdag. I tillegg vil vi av og til dele barna i enda mindre grupper slik at barna i enda større grad får innflytelse til å påvirke sin leik og læring ut fra sine behov. Vi skal inkludere barna i hverdagslige gjøremål. Barna skal innimellom få lov til å være med på kjøkkenet for å hente tralla, være med opp for å hente ei bok, formingsmateriell osv. Vi kan endre på en aktivitet dersom det ikke fenger barna og vi kan la barna leke ferdig i overgangssituasjoner. Vi skal hjelpe barna til å sette ord på sine meninger, og forklare tingene så de blir forstått. Vi skal også der det er mulig gi barna to valg slik at de får en følelse av å ha medvirket.

6 6 MANIFEST MOT MOBBING: Mobbemanifestet er et forpliktende samarbeid for et godt og inkluderende oppvekst og læringsmiljø. Siden manifestarbeidet startet i 2002, har regjeringen og sentrale nasjonale parter sammen forpliktet seg til å bidra til økt oppmerksomhet om mobbing. Flere kommuner, deriblant Levanger, har nå skrevet under på dette manifestet. Vi voksne skal være observante og forebygge mobbing. Vi skal være gode forbilder og vise at vi bryr oss om hverandre. Vi skal være bevisst på hvordan vi er mot hverandre. Vi skal lære barna at man må være god mot hverandre. Vi skal lære barna at alle er forskjellige og at det er lov å være ulik. Vi skal lære barna å si fra dersom noen gjør noe mot dem, og lære barna å be om hjelp. Barna skal bli tatt på alvor. Voksnes observasjon og aktive deltakelse i leken er nødvendig for å oppdage uheldige samspillsmønster. Dette krever et personale som setter tydelige og forståelige grenser, og som kommuniserer godt med foreldrene. Vi må hjelpe barn inn i lek med andre, lære de å samarbeide, dele og inkludere andre. Voksne må lære barn å si positive ting om hverandre, jobbe med inkludering og løfte frem barnas interesser og positive egenskaper. BARN OG BEVEGELSE: Små barn er kroppslige i alt de gjør. Når barna beveger seg allsidig i varierende omgivelser, utvikler de både selvfølelse, utforskertrang, motorikk og evnen til å konsentrere seg om ting. Vi vet at fysiske utfordringer er viktig for den kroppslige utviklingen samtidig som det stimulerer fantasien og evnen til å improvisere. Forskningsrapporter viser også at god motorikk har en positiv effekt på barnas språklige utvikling og at kroppslig mestring gir økt evne til læring og intellektuell utvikling. Vi ønsker at barna skal få oppleve glede over å være i fysisk aktivitet, og oppleve mestring. De skal utvikle grunnleggende bevegelser som å løpe,

7 7 klatre, hoppe, kaste og lignende, og ferdigheter som er nødvendige for å fungere i lek og aktivitet ute og inne. Barna skal være mye ute å leke og få anledning til å bruke kroppen i variert og ulendt terreng. Voksne skal gi barna mulighet for og stimulere til grovmotorisk aktivitet både gjennom lek og tilrettelagte aktiviteter. De voksne er bevisste på å la barna gjøre selv selv om det tar lengre tid. Barna skal få støtte, oppmuntring og utfordringer i forhold til sitt motoriske ståsted. I utetiden har vi fokus på å være mye i aktivitet, og å være allsidig i leiken/ bevegelsene. Vi er på turer en til to dager i uka. Barna skal få trening i å bevege seg i ullent terreng. Det skal være utfordrende, men samtidig skal de kjenne på at de klarer å mestre bevegelsen. I inneleiken legger vi i perioder ekstra vekt på grovmotoriske ferdigheter. Barna får klatre over puter på leikerommet, de får stupe kråke på matter og vi legger innimellom til rette for hopping og klatring. Vi bruker også jevnlig sanger med bevegelser. Vi legger opp til øving av finmotoriske ferdigheter, både på gulvet og som bordaktivitet. Det kan eks være tegning, klipping, liming, leire, leik med magneter og bygging av lego. LÆRINGSSTRATEGIER: Læringsstrategier er fremgangsmåter et individ benytter når det bevisst går inn for å løse eller lære en oppgave. Det er viktig at vi presenterer ulike læringsstrategier så tidlig som mulig. Dette er med på å gjøre det enklere å tilegne seg kunnskap for barna. Vi kommer til å bruke tankekart som en form for læringsstrategi. Vi kommer til å synliggjøre for barna hva vi ønsker å lære, eller hva vi faktisk har lært/aktiviteter vi har vært igjennom. Vi kommer til å konkretisere med tegninger, bilder og gjenstander.

8 8 Vi kommer også til å gi barna kjennskap til VØL- Skjema. V står for hva Vet vi. Ø står for hva Ønsker vi å lære. L står for hva har vi Lært. Da barna er små må vi forenkle dette skjemaet, og synliggjøre det med bilder. Tankekart: SPRÅK OG KOMMUNIKASJON: Førskolealderen er den viktigste perioden for utvikling av talespråket. Språket er redskap for barnet når det undres, tenker og spør. De bruker språk til å oppnå kontakt, løse konflikter, leke med og snakker med venner. Med hjelp av språket utrykker de følelser og holdninger, gir og skaffer seg informasjon. Det er mange muligheter til språkstimulering i det daglige gjennom for eksempel: måltider, påkledning og lek. De voksne er forbilder og skal være bevisst på å bruke disse hverdagssituasjonene til gode samtaler med barna. Vi skal snakke om det vi ser og opplever på turer og i hverdagssituasjoner. Vi skal ta oss god tid til å lytte til det barna har å fortelle. Voksne må hjelpe barna til å sette ord på egne og andres følelser. Hverdagssituasjonene gir også mulighet for å lære nye begrep og utvikle språket. Vi skal være observante i forhold til barn med lite verbalt språk, bekrefte lyder, benevne ting og ha blikkontakt. Vi skal ha samlingsstunder med rim, regler, fortellinger, sanger, bøker, og konkreter som tydeliggjør det vi snakker om. Vi skal også ha leikegrupper der vi har spesielt fokus på språkstimulering, samt å bygge positive relasjoner. Bokstaver, navn og tekst skal være synlig på vegger. Vi skriver navn/ tekst til barnas tegninger.

9 9 IKT: Barn er nysgjerrige og vil gjerne prøve og forstå hvordan ting fungerer. IKT kan supplere barnehagens arbeidsmåter, støtte barnas utvikling og læring og tilby nye uttrykksformer. Barna skal få kjennskap til bruk av digitale verktøy som kamera, PC og prosjektor. De skal få se bilder av seg selv på pc, samt bilder som blir skrevet ut på fargeskriver. Barna skal være med å søke informasjon på internett om temaer vi ønsker å få mer informasjon om, samt kjennskap til Google. Barna skal også få kjennskap til at vi kan søke opp sanger som vi kan lytte til, eks postmann pat. OMSORG, LEK OG LÆRING: Omsorg Alle barn har rett til omsorg og skal møtes med omsorg. Omsorg skal være synlig til stede hele tiden og i alle situasjoner. Omsorg i barnehagen handler om relasjonen mellom personalet og barna og om barnas omsorg for hverandre. Å gi barn mulighet til å gi hverandre og ta imot omsorg er grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse. Vi skal se hva hvert enkelt barn har behov for denne dagen. Er barnet lei seg har vi et ledig fang. Vi skal anerkjenne barnet med dets følelser, opplevelser, tanker og meninger. Vi skal ha voksne som viser nærhet, har innlevelse, og evne og vilje til samspill. Lek Lekens kjennetegn er at den er en frivillig aktivitet som barna selv velger, leken er på liksom og den er lystbetont. Leken kan føre til forståelse og vennskap på tvers av alder, språklig og kulturell ulikhet. Leken skal ha en framtredende plass i barns liv i barnehagen. Lek skal prioriteres, og det skal være tid til lek.

10 10 Barna velger selv hva, og hvem de vil leke med, samtidig som vi oppfordrer til inkludering. Voksne skal være observante på hva som skjer i barnas lek, skal fordele seg ute og inne og være til stede for barna, vurdere om barn trenger hjelp til å komme inn i eller delta i lek. Vi skal være tilgjengelig for barn ved å støtte, inspirere og oppmuntre barna i deres lek. Læring Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, vitebegjær og lærelyst og bidra til et godt grunnlag for livslang læring. Læring foregår i det daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet og er nært sammenvevd med lek, oppdragelse og omsorg. Barn kan lære av alt de opplever og erfarer på alle områder. Voksne skal møte barna i deres undring, og være nysgjerrige sammen med barna. Vi må variere metoder, aktiviteter og gjøremål for å treffe det enkelte barn. Voksne må bruke de muligheter her-og nå-situasjoner (uformelle læringssituasjoner) gir for utvikling av nye kunnskaper og ferdigheter. Vi må ta hensyn til barnas egne interesser og spørsmål som utgangspunkt for fordypning og for arbeid med temaer. Voksne må også støtte og oppmuntre barna til å prøve nye ting. SOSIAL KOMPETANSE: Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Barna må kunne godta at andre kan ha andre ønsker og behov enn det selv, vise omsorg, dele med andre, vente på tur, hevde seg selv og sine meninger, gjøre godt igjen i konflikter, og tolke andre barns

11 11 signaler i leiken. Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egne væremåter til barns læring av sosiale ferdigheter. Vi skal se barnas følelser og anerkjenne dem. Voksne skal oppfordre barna til å se andre barns reaksjoner og atferd. Vi skal gi barna respons på deres gode handlinger. Vi skal hjelpe barna å gjøre godt igjen. Voksne skal oppmuntre barna til å hevde seg selv. Alle barn må få varierte samspillserfaringer. Barnehagen skal jobbe kontinuerlig med å støtte og fremme enkeltbarns og barnegruppens sosiale kompetanse. GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER: Barnehagen skal gi barna grunnleggende ferdigheter og kunnskaper og trening i å delta aktivt i et fellesskap med andre barn og voksne. Barna skal være med å rydde etter seg, og øve på å gjøre seg ferdig med oppgaver/aktiviteter. Barna skal kunne ta imot og utføre en beskjed. De må godta å være en i ei gruppe; dele, vente på tur, godta andres ønsker, valg og meninger. De skal øve å kle på seg selv, og smøre maten selv. Renslighet, vaske hender før mat. Øve å gå på do. De skal lære hensiktsmessig stemmebruk(innestemme-utestemme). Øvelse i å snakke når andre lytter og lytte når andre snakker. De skal øve i å gå på turer, og i trafikken. ANTALL, ROM OG FORM: Levanger kommune har en lokal rammeplan for kommunen, og Antall, rom og form er et av satsningsområdene. Pedagogiske ledere på Staup er i forbindelse med dette med i et prosjekt sammen med andre barnehageansatte i Levanger kommune.

12 12 Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og er på jakt etter sammenhenger. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barn egen utforskning og legge til rette for tidlig og god stimulering. Småbarn elsker å telle. De er opptatt av former og størrelser, kategorisering og sortering. Med bevisste voksne rundt seg, voksne som ser matematikken i barnas lek, kan de små forskerne lære seg viktige matematiske begreper og gjøre erfaringer som vil være viktige for mer formell matematikklæring. Vi skal rydde og sortere (finne like, hva hører sammen). Bruke spill og puslespill- telle, lære farger, former, finne like. Synliggjør tall og former på avdelingen. Barna skal øve på tallrekken Voksne bruker matematiske begreper bevisst i lek, samling og på tur. Barna får erfare bruk av begreper som bak/ foran, over/ under, stor/større, liten/mindre, lang/kort og tung/lett. NATUR: Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Vi ønsker å bidra til at barna blir glade i naturen, lærer å respektere den og ta vare på den. Barna blir fortrolig med å være ute i all slags vær, og trives ute året rundt. Barna skal få utforske, vise nysgjerrighet og undre seg over det som finnes i naturen. Barna har begynnende forståelse av sammenhenger i naturen. Vi ønsker at barna skal lære litt om insekter, dyr, tre og blomster. Voksne skal være nysgjerrige og utforske naturen sammen med barna. Vi skal gi barna ulike opplevelser i naturen som gir inspirasjon og stimulerer fantasien. Barna skal få varierte motoriske utfordringer, og bruke alle

13 13 sansene sine ute i naturen. Sjekke fakta i bøker og eller på internett etter turer når barna ennå har opplevelsene friskt i minne. AKTIVITET: Barn er kroppslige aktive, og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennom kroppslig aktivitet lærer barnet verden og seg selv å kjenne. Det er derfor viktig at det legges til rette for variert fysisk aktivitet både inne og ute, slik at barna tilegner seg de grunnleggende motoriske ferdigheter og kroppsbeherskelse som de skal. Vi ønsker at barna skal få en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring. Barna får skaffe seg gode erfaringer med varierte og allsidige bevegelser og utfordringer, i barnehagen og i nærmiljøet. De skal videreutvikle sin kroppsbeherskelse (grovmotorisk og finmotorisk). Aktiviteter inne kan være: Lekerom/aktivitetsrom med puter, matter og klatrevegg som innbyr til mye kroppslig bevegelse, samlinger med dans og bevegelser, finmotoriske aktiviteter som klippe, lime, bygge lego, legge perler på brett og tegne. Ute kan det være: sykle, ake, gå/løpe/balansere, klatre over og under, skli, kaste ball, lek i naturen i ulendt terreng. GRØNT FLAGG: Grønt Flagg er en miljøsertifiseringsordning som henvender seg til barnehager og skoler. For å bli Grønt Flagg barnehage kreves det at barnehagen forplikter seg til å jobbe med emner rundt miljøfremmende tiltak. Vi har for eksempel jobbet med kildesortering av søppel, og dette

14 14 ønsker vi at barna skal fortsette å ta aktivt del i. Dette året skal vi jobbe med Livet i fuglekassa. Dere vil få mer informasjon på månedsplaner. DE UTROLIGE ÅRENE (DUÅ): Høsten 2012 ble personalet i barnehagen kurset i de utrolige årene, og vi har siden den tid jobbet med å implementere DUÅ i hverdagen. DUÅ handler om hvordan vi på best mulig måte skal fremme sosial og emosjonell kompetanse hos barn. DUÅ handler bygger på 2 viktige prinsipper. Den atferden du gir oppmerksomhet, er den atferden du får mer av. Og hvis man skal endre barns atferd, må de voksne endre sin atferd først. I vårt arbeid med barna er det viktig at vi er proaktive, dvs at vi tenker fremover. Barna skal lykkes i størst mulig grad i sine handlinger, og vi voksne må legge til rette for at det skjer. Eks hvordan plasserer jeg X slik at måltidsituasjonen blir best for han og resten av barnegruppa? Og hvordan kan det legges best til rette slik at Y finner konsentrasjon til å kle på seg selv når vi skal ut? I dette arbeidet er det nødvendig å ha rutiner/lage planer og gi gode beskjeder. Det er veldig viktig å bygge gode relasjoner som bygger på likeverdighet. Har de voksne en god relasjon til barnet er det forventet at det er enklere å samarbeide med barnet. Det er svært viktig å gi barna positiv annerkjennelse i form av ros, oppmerksomhet og oppmuntring. Dette kan hjelpe dem til å få positive relasjoner til andre barn. Hvis barnet har en utfordring som vi trenger å jobbe med kan et belønningssystem være et godt hjelpemiddel for en periode. Målet er at barnet skal klare å utføre handlingen og nøye seg med å få ros for handlingen slik at barnet ikke trenger et belønningssystem. Men i en overgangsfase kan belønning være nødvendig. Klistremerke kan være eksempel på belønning.

15 15