Vedtakssaker. Godkjenning av møteinnkalling og saksliste til styremøtet Godkjenning av møtebok fra styremøtet

Transkript

1 Styret ved Høgsklen i Sørøst Nrge Vår dat: Dk.nummer: Dknr MØTEINNKALLING Møtedat: kl. 10:00 Sted: Campus Prsgrunn Arkivsak: 16/00002 Mulige frfall meldes snarest til Anita Dale Anita.dale@hit.n, tlf Saksliste Side Infrmasjnsutveksling Vedtakssaker 45/16 16/ Gdkjenning av møteinnkalling g saksliste til styremøtet Gdkjenning av møtebk fra styremøtet /16 16/ Regnskapsrapprt 1 tertial /16 16/ Tildeling av signaturrett g prkura 97 48/16 16/ Ombygging av SIM senter Prsgrunn 98 49/16 16/ Open Access plitikk fr HSN /16 16/ IPR plitikk fr HSN /16 16/ Strategi fr frskning, EU satsing g internasjnalisering /16 16/ Stillingsbeskrivelser fr prdekaner g instituttledere /16 16/ Oppnevning av innstillingsutvalg fr tilsetting i åremålsstillinger sm instituttleder g prdekan /16 16/ Faglig rganisering på nivå 3 instituttstruktur /16 16/ Administrativ rganisering nivå Side 1 av 2

2 56/16 16/ /16 16/ /16 16/ /16 16/ Kallelse av prfessr II i idrettsadministrasjn Unntatt etter ffentlighetslven Offl 25 Kallelse av prfessr II i ssial interaksjn Unntatt etter ffentlighetslven Offl 25 første ledd Kallelse av førsteamanuensis innen industriell øknmi Unntatt etter ffentlighetslven Offl 25 Kallelse av førsteamanuensis II innen sykepleievitenskap Unntatt etter ffentlighetslven Offl 25 Orienteringssaker 10/16 16/ Innspill til strtingsmelding m kvalitet i høyere utdanning /16 16/ Riksrevisjnens beretning Unntatt etter ffentlighetslven Offl 5 Meldingssaker 5/16 16/ Meldingssaker til styremøtet Side 2 av 2

3 Dkumentdat: Saksbehandler: Anita Dale Saksnummer: 16/ Saksgang: Møtedat: Styret ved Høgsklen i Sørøst-Nrge SAKSFREMLEGG Gdkjenning av møteinnkalling g saksliste til styremøtet Gdkjenning av møtebk fra styremøtet Click here t enter text. Click here t enter text. Frslag til vedtak Styret gdkjenner møteinnkalling g saksliste til styremøtet Styret gdkjenner møtebk fra styremøtet Vedlegg: 1. Møtebk fra styremøtet Petter Aasen Rektr Vår referanse, 16/ Vår dat: Side 1 av 1

4 Styret ved Høgsklen i Sørøst-Nrge Dat: kl. 10:00 Møtet ble hldt: Campus Kngsberg MØTEPROTOKOLL Til stede: Møtende varamedlemmer: Frfall: Rune Nilsen, Sverre Gtaas, Tine Rørvik, Thmas Mser, Marit Gunda Gundersen Engeset, Trine Mathisen, Anders Davidsen, Frde Evenstad, Kai Arne Semb Sætre Kristin Saga fr Guri Hjeltnes, (Delvis møtt (fra sak 34/16)), Kari Carlsen fr Mna Sæbø Guri Hjeltnes g Mna Sæbø Saksliste Side Infrmasjnsutveksling Styreleder infrmerte m: Universitets- g høgsklerådets representantskapsmøte ved Nrd universitet, Bdø, mai 2016, med seminar m utdanningskvalitet g den varslede strtingsmeldingen. Seminaret er planlagt i samarbeid med Kunnskapsdepartementet sm ønsker å bruke denne arenaen til dialg m den kmmende strtingsmeldingen. Statssekretær Bjørn Haugstad skal delta på seminaret. InnMeet2016, Ntdden 11. mai. En næringsknferanse m innvasjn g entreprenørskap/btv mesterskapet fr Studentbedrift. Rektr infrmerte m: Hjørdis Hjukse er ppnevnt sm prsjektleder fr etablering av prsjektet e@usn, jf. vedtak pkt. 3 i Styresak 25/16 Prsjektetablering: e-læring g e-campus ved Høgsklen i Sørøst-Nrge, behandlet i styremøtet 11. mars Styremøtet i juni må flyttes etter at statsråden har innkalt rektrene fr institusjner sm tilbyr grunnsklelærerutdanning til et møte denne dagen. Ny møtedat blir tirsdag 21. juni. Etatsstyringsmøtet 2016 sammensetning av delegasjn fra Høgsklen i Sørøst- Side 1 av 9

5 Nrge, jf gså brev fra Kunnskapsdepartementet med infrmasjn m dagsrden fr møtet Høgsklen i Sørøst-Nrge sender følgende delegasjn til møtet med departementet: Rune Nilsen (styreleder), Mna Sæbø, Sverre Gtaas, Kai Arne S. Sætre, rektr Petter Aasen samt representanter fra administrasjnen. Vedtakssaker 32/16 16/ Gdkjenning av møteinnkalling g saksliste til styremøtet Gdkjenning av møtebk fra styremøtet /16 16/ Gdkjenning av åpningsbalanse HSN 4 34/16 16/ Endring eierskap i aksjer Papirbredden Innvasjn AS g Driv Inkubatr AS 5 35/16 15/ SAKS midler /16 16/ Søknad m utsatt sensurfrist ved eksamen våren /16 16/ Leieavtale - idrettsanlegg på Ntdden 6 38/16 16/ /16 16/ /16 16/ /16 16/ /16 16/ /16 16/ /16 16/ Tilsetting i åremålsstilling sm prrektr - Unntatt etter ffentlighetslven Offl 25 Tilsetting i åremålsstillinger sm viserektrer g dekaner - Unntatt etter ffentlighetslven Offl 25 Innplassering basert på frtrinnsrett i direktørstillinger ved HSN - Unntatt etter ffentlighetslven Offl 13 jfr Fvl 13.1 Kallelse - Prfessr II i læring i digitale mgivelser - Unntatt etter ffentlighetslven Offl 25 Kallelse av prfessr i ssialt entreprenørskap i 60 % stilling - Unntatt etter ffentlighetslven Offl 25 Kallelse av prfessr II innen statistikk - Unntatt etter ffentlighetslven Offl 25 Kallelse av prfessr II innen pedaggikk tilknyttet fagmråde beredskapsledelse g integrert krisehåndtering - Unntatt etter ffentlighetslven Offl Orienteringssaker 8/16 16/ HSNs søkertall fr pptak høsten /16 16/ Nøkkeltall fr statlige universiteter g høyskler Meldingssaker Side 2 av 9

6 4/16 16/ Meldingssaker til styremøtet Petter Aasen rektr Prsgrunn Side 3 av 9

7 Vedtakssaker 32/16 Gdkjenning av møteinnkalling g saksliste til styremøtet Gdkjenning av møtebk fra styremøtet Behandlet av Møtedat Saknr 1 Styret ved Høgsklen i Sørøst-Nrge /16 Frslag til vedtak Styret gdkjenner møteinnkalling g saksliste til styremøtet Styret gdkjenner møtebk fra styremøtet Merknad: Det ble uttrykt ønske fra Marit G. Engeset g styreleder m at det skulle etterstrebes en 3-deling av stre saker sm skal styrebehandles; 1) Prinsipper sm skal ligge til grunn fr styrets behandling av saken, 2) rientering m det videre arbeidet med saken med mulighet fr innspill 3) behandling av saken/vedtak. Styreleder fresl følgende endring av rekkefølgen av sakslista; Vedtakssakene sm er unntatt ffentlighet behandles etter alle åpne vedtakssaker, rienteringssaker g meldingssaker. Styret hadde ingen merknader til det. I møtebk fra styremøtet skal parentesen sm står bak Trine Mathisen i versikten ver styremedlemmene sm var til stede på møtet, stå bak Tine Rørvik i stedet. Vtering Enstemmig vedtatt. Vedtak Styret gdkjenner møteinnkalling g saksliste til styremøtet , med merknaden g endringen sm fremkm i møtet. Styret gdkjenner møtebk fra styremøtet , med merknaden sm fremkm i møtet. 33/16 Gdkjenning av åpningsbalanse HSN Behandlet av Møtedat Saknr 1 Styret ved Høgsklen i Sørøst-Nrge /16 2 IDF - Infrmasjns-, drøftings- g frhandlingsmøte /16 Frslag til vedtak Styret gdkjenner Høgsklen i Sørøst-Nrges åpningsbalanse pr Vtering Enstemmig vedtatt. Side 4 av 9

8 Vedtak Styret gdkjenner Høgsklen i Sørøst-Nrges åpningsbalanse pr /16 Endring eierskap i aksjer Papirbredden Innvasjn AS g Driv Inkubatr AS Behandlet av Møtedat Saknr 1 Styret ved Høgsklen i Sørøst-Nrge /16 2 IDF - Infrmasjns-, drøftings- g frhandlingsmøte /16 Frslag til vedtak 1. Styret gdkjenner salg av HSNs aksjer i Driv Inkubatr AS fr kr ,- 2. Styret gdkjenner kjøp av i Papirbredden Innvasjn AS fr kr ,- 3. Styret gir sin tilslutning til det videre samarbeidet m tverrfaglige innvasjnssatsninger med utspring fra sørøst reginen, mellm HSN g Papirbredden Innvasjn AS sm skissert i inngått samarbeidsavtale. Vtering Enstemmig vedtatt. Vedtak 1. Styret gdkjenner salg av HSNs aksjer i Driv Inkubatr AS fr kr ,- 2. Styret gdkjenner kjøp av aksjer i Papirbredden Innvasjn AS fr kr ,- 3. Styret gir sin tilslutning til det videre samarbeidet m tverrfaglig innvasjnssatsninger med utspring fra sørøst reginen, mellm HSN g Papirbredden Innvasjn AS sm skissert i inngått samarbeidsavtale. 35/16 SAKS midler 2016 Behandlet av Møtedat Saknr 1 Styret ved Høgsklen i Sørøst-Nrge /16 2 IDF - Infrmasjns-, drøftings- g frhandlingsmøte /16 Frslag til vedtak Styret vedtar følgende frdeling av SAKS midler fr 2016: - 15,6 mill krner til delprsjekt Sikker drift - 1,5 mill krner til hver av de nye fire nye fakultetene, samlet 6 mill krner - 5,4 mill krner til de t øvrige delprsjektene g videre arbeid med rganisasjnsutvikling, samt avsetning fr ufrutsette fusjnskstnader Vtering Enstemmig vedtatt. Side 5 av 9

9 Vedtak Styret vedtar følgende frdeling av SAKS midler fr 2016: - 15,6 mill krner til delprsjekt Sikker drift - 1,5 mill krner til hver av de nye fire fakultetene, samlet 6 mill krner - 5,4 mill krner til de t øvrige delprsjektene g videre arbeid med rganisasjnsutvikling samt avsetning fr ufrutsette fusjnskstnader 36/16 Søknad m utsatt sensurfrist ved eksamen våren 2016 Behandlet av Møtedat Saknr 1 Styret ved Høgsklen i Sørøst-Nrge /16 2 IDF - Infrmasjns-, drøftings- g frhandlingsmøte /16 Frslag til vedtak Styret gdkjenner søknadene m utsatt sensurfrist vårsemesteret 2016 fr de knkrete eksamensemner sm er beskrevet g begrunnet i denne styresaken. Det ble pplyst i møtet at søknad m utsatt sensurfrist fr FMH606 Master Thesis på studieprgrammene Prcess Technlgy, Systems and Cntrl Engineering g Energy and Envirnmental Engineering var falt ut av eksamensemnene sm var beskrevet g begrunnet i styresaken. Sensrene i dette emnet har frventet en sensurfrist i tråd med tidligere HiT-frskrift på 12 uker, sm betyr utsatt sensurfrist til 26 august. Utsatt sensurfrist i dette tilfellet vil være å betrakte sm en vergangsrdning til HSNs frskrift sm har sensurfrist fr masterppgaver på seks uker Vtering Enstemmig vedtatt. Vedtak Styret gdkjenner søknadene m utsatt sensurfrist vårsemesteret 2016 fr de knkrete eksamensemner sm er beskrevet g begrunnet i denne styresaken. I tillegg gdkjennes søknaden m utsatt sensurfrist fr FMH606 Master Thesis på studieprgrammene Prcess Technlgy, Systems and Cntrl Engineering g Energy and Envirnmental Engineering, sm ble lagt frem i møtet. 37/16 Leieavtale - idrettsanlegg på Ntdden Behandlet av Møtedat Saknr 1 Styret ved Høgsklen i Sørøst-Nrge /16 2 IDF - Infrmasjns-, drøftings- g frhandlingsmøte /16 Frslag til vedtak Styret gir rektr fullmakt til å underskrive endelig avtale. Side 6 av 9

10 Vtering Enstemmig vedtatt. Vedtak Styret gir rektr fullmakt til å underskrive endelig avtale. 38/16 Tilsetting i åremålsstilling sm prrektr Unntatt etter ffentlighetslven Offl 25 Behandlet av Møtedat Saknr 1 Styret ved Høgsklen i Sørøst-Nrge /16 Vedtak Nils Kristian Bgen tilsettes i åremålsstilling sm prrektr ved Høgsklen i Sørøst-Nrge fr fire år fra det tidspunkt han tiltrer stillingen. Styret ønsket følgende prtklltilførsel til sakene 38/16, 39/16 g 40/16: Balansen mellm kvinner g menn i tppledergruppen ved HSN er svært lite tilfredsstillende. Rektr bes sørge fr at det gjennmføres en målrettet satsing på intern rekruttering av kvinner til kmmende tpplederstillinger ved HSN. 39/16 Tilsetting i åremålsstillinger sm viserektrer g dekaner Unntatt etter ffentlighetslven Offl 25 Behandlet av Møtedat Saknr 1 Styret ved Høgsklen i Sørøst-Nrge /16 Vedtak 1. Halvr Austenå tilsettes i åremålsstilling sm viserektr fr utdanning g studiekvalitet fr fire år fra Hvis han ikke tar imt stillingen, tilsettes Jarle T. Bjerkhlt. 2. Pål Augestad tilsettes i åremålsstilling sm viserektr fr frskning, innvasjn g internasjnalisering fr fire år fra Hvis han ikke tar imt stillingen, tilsettes Mette Falch-Pedersen. 3. Mrten Christian Melaaen tilsettes i åremålsstilling sm dekan ved Fakultet fr teknlgi, naturvitenskap g maritime fag fr fire år fra Arild Hvland tilsettes i åremålsstilling sm dekan ved Fakultet fr humanira, idretts- g utdanningsvitenskap fr fire år fra Heidi Kapstad tilsettes i åremålsstilling sm dekan ved Fakultet fr helse- g ssialvitenskap fr fire år fra Side 7 av 9

11 Styret ønsket følgende prtklltilførsel til sakene 38/16, 39/16 g 40/16: Balansen mellm kvinner g menn i tppledergruppen ved HSN er svært lite tilfredsstillende. Rektr bes sørge fr at det gjennmføres en målrettet satsing på intern rekruttering av kvinner til kmmende tpplederstillinger ved HSN. 40/16 Innplassering basert på frtrinnsrett i direktørstillinger ved HSN Unntatt etter ffentlighetslven Offl 13 jfr Fvl 13.1 Behandlet av Møtedat Saknr 1 Styret ved Høgsklen i Sørøst-Nrge /16 Vedtak 1. Terje Thmassen innplasseres i stilling sm øknmidirektør fra Jhnny Thrsen innplasseres i stilling sm direktør infrastruktur fra Elisabeth Brhaug innplasseres i stilling sm persnal- g rganisasjnsdirektør fra Styret ønsket følgende prtklltilførsel til sakene 38/16, 39/16 g 40/16: Balansen mellm kvinner g menn i tppledergruppen ved HSN er svært lite tilfredsstillende. Rektr bes sørge fr at det gjennmføres en målrettet satsing på intern rekruttering av kvinner til kmmende tpplederstillinger ved HSN. 41/16 Kallelse - Prfessr II i læring i digitale mgivelser Unntatt etter ffentlighetslven Offl 25 Behandlet av Møtedat Saknr 1 Styret ved Høgsklen i Sørøst-Nrge /16 Vedtak Styret gir sin tilslutning til kallelse av Andreas Lund sm prfessr II i 20 % stilling fr tre år med hjemmel i universitets- g høysklelven 6-3 (4) g 6-6. Stillingen knyttes til utviklingen av læring i digitale mgivelser. Tiltredelse fra eller snarest mulig etter dette. 42/16 Kallelse av prfessr i ssialt entreprenørskap i 60 % stilling Unntatt etter ffentlighetslven Offl 25 Behandlet av Møtedat Saknr 1 Styret ved Høgsklen i Sørøst-Nrge /16 Vedtak Styret gir sin tilslutning til kallelse av Lars Hulgård sm prfessr i ssialt entreprenørskap i 60 % stilling i periden til med hjemmel i UH-lven 6-3 (4). Side 8 av 9

12 43/16 Kallelse av prfessr II innen statistikk Unntatt etter ffentlighetslven Offl 25 Behandlet av Møtedat Saknr 1 Styret ved Høgsklen i Sørøst-Nrge /16 Vedtak Styret gir sin tilslutning til kallelse av Leiv Sandvik sm prfessr II innen statistikk 20 % stilling i periden til med hjemmel i UH-lven 6-3 (4). 44/16 Kallelse av prfessr II innen pedaggikk tilknyttet fagmråde beredskapsledelse g integrert krisehåndtering Unntatt etter ffentlighetslven Offl 25 Behandlet av Møtedat Saknr 1 Styret ved Høgsklen i Sørøst-Nrge /16 Vedtak Styret gir sin tilslutning til kallelse av Glenn-Egil Trgersen sm prfessr II i pedaggikk i 20 % stilling fr tre år med hjemmel i universitets- g høysklelven 6-3 (4) g 6-6 fr en peride på tre år. Stillingen knyttes til arbeidsmrådet beredskapsledelse g krisehåndtering. Tiltredelsesdat avtales med fakultetet. Orienteringssaker 8/16 HSNs søkertall fr pptak høsten 2016 Behandlet av Møtedat Saknr 1 Styret ved Høgsklen i Sørøst-Nrge /16 2 IDF - Infrmasjns-, drøftings- g frhandlingsmøte /16 9/16 Nøkkeltall fr statlige universiteter g høyskler 2016 Behandlet av Møtedat Saknr 1 Styret ved Høgsklen i Sørøst-Nrge /16 Meldingssaker 4/16 Meldingssaker til styremøtet Behandlet av Møtedat Saknr 1 Styret ved Høgsklen i Sørøst-Nrge /16 Side 9 av 9

13 Dkumentdat: Saksbehandler: Terje Thmassen Saksnummer: 16/ Saksgang: Møtedat: Styret ved Høgsklen i Sørøst-Nrge SAKSFREMLEGG Regnskapsrapprt 1 tertial 2016 Saken i krte trekk Saksfremlegget presenterer regnskapet pr 1. tertial fr Høgsklen i Sørøst-Nrge (HSN) sm er rapprtert administrativt til Kunnskapsdepartementet innen fristen 1. juni, i tråd med retningslinjer gitt av Kunnskapsdepartementet. Eksternregnskapet viser sum driftsinntekter på 646 mill krner fratrukket sum driftskstnader på 624 mill krner, sm gir et psitivt driftsresultat på 22 mill krner fr periden. Samlet er det ikke vesentlige avvik mellm resultatbudsjett g resultatregnskap fr periden. Resultatene fra internregnskapet fr fakulteter g avdelinger viser tilsvarende at budsjettgjennmføringen er gjennmgående gd g innenfr tildelte midler. I saksfremlegget kmmenteres resultatene innenfr institusjnsavsetningene, fakultetene, frskerutdanningene, administrasjn g drift. Øknmisk risik vurderes til å være mderat på institusjnsnivå vurdert utfra risikfaktrene sm mtalt i budsjettdkumentene fusjnsarbeid, faglig vekst, universitetsakkreditering, g utjevning av lønnsfrskjeller. Innmeldte prgnser fr året, fra fakulteter g avdelinger med vurderinger, synes å indikere lav øknmisk risik innenfr tildelte rammebudsjetter. Frslag til vedtak Regnskapet fr 1 tertial 2016 med ledelseskmmentarer, kntantstrømppstilling, nter g internregnskapet tas til etterretning Sakspplysninger Nedenfr presenteres regnskapet pr 1. tertial fr Høgsklen i Sørøst-Nrge (HSN). Gjennmgangen mfatter både ekstern- g internregnskapet med tilhørende tertialrapprter fra fakultetene. Eksternregnskapet med ledelseskmmentarer g nter er rapprtert administrativt til Kunnskapsdepartementet innen fristen 1. juni i tråd med retningslinjer gitt av Kunnskapsdepartementet. Inntektsføringen av statsbevilgningen er, etter disse retningslinjene, styrt av høgsklenes peridiserte budsjett. Vår referanse, 16/ Vår dat: Side 1 av 7

14 I tildelingsbrevet legges det til grunn at tildelingen ver statsbudsjettet fullt ut skal benyttes til statsppdraget. Bevilgningsfinansierte aktiviteter kan verken vise regnskapsmessig verskudd eller underskudd g avregnes mt avsetningen til statlig g bidragsfinansiert aktivitet. En versikt ver frpliktelser g utsatt virksmhet er gitt i nte 15 til regnskapet. Vurdering 1. Eksternregnskapet Eksternregnskapet er en ppstilling ver høgsklens inntekter, kstnader, eiendeler g gjeld til KD (eier), andre departement eller frvaltningsrganer, selskaper, knsern, kmmuner g rganisasjner g er underlagt de statlige regnskapsstandardene. Det er krav m fullstendighet iht regnskapsprinsippene g er lv- g regelregulert. Eksternregnskapet er således et gdt verktøy til å vurdere høgsklens øknmiske stilling på rapprteringstidspunktet. 1.1 Resultatregnskapet Nedenfr følger et sammendrag av regnskapet fr 1. tertial 2016 sammenstilt med samme peride i fjr g budsjett. Fr en detaljert framstilling vises det til regnskapet med ntehenvisning i vedlegg 1 Kmmentarer: Samlet er det ikke vesentlige avvik mellm resultatbudsjett g resultatregnskap fr periden innenfr sum driftsinntekter g -kstnader. Budsjettgjennmføringen vurderes sm gd fr periden g innenfr pptjente eller bevilgede inntekter. Driftsresultatet fr periden er 22,2 mill krner g er 41 mill krner bedre enn budsjettert. Det psitive resultatet skyldes høyere driftsinntekter på 17,2 mill krner (+ 3%) g lavere driftskstnader på 23,8 mill krner (- 4%) enn budsjettert. Det psitive avviket skyldes i hvedsak tildeling av 27 mill krner i SAKS midler i april sm er inntektsført i sin helhet g avsatt til kmmende arbeid innenfr Universitets- g fusjnsprsjektet. Vår referanse, 16/ Vår dat: Side 2 av 7

15 Andre driftskstnader er tilnærmet på nivå sm i fjr, men vesentlig under budsjett. Driftskstnadene frventes å øke ut budsjettåret sm følge av bruk av tildelte SAKS midler. Kstnader til knsulenttjenester har økt ne i frhld til samme peride i fjr, fra 22 til 25 mill krner, i hvedsak sm følge av fusjnsaktivitetene. Det bemerkes at lønnskstnadene på 424 mill krner fr periden er tilnærmet sm budsjettert 427 mill krner (- 1%). Dette er psitivt g indikerer at budsjettgjennmføringen er gd, herunder utsatt virksmhet fra tidligere peride. Avviket peker derimt gså på at lønnsbudsjettet er marginalt g lønnskstnadene må vies ppmerksmhet i øknmistyringen fr kmmende perider. Eksterne inntekter, tilskudd g verføringer er tilnærmet sm budsjettert i periden (- 2%). Økningen i driftsinntektene skyldes i hvedsak høyere inntekt fra bevilgning sm mtalt venfr (SAKS midler). Peridens resultat er kr 0 etter at resultat på kr ,- fra avsluttede ppdragsprsjekter i periden er verført til pptjent virksmhetskapital. Fr nærmere m resultatregnskapet g budsjett vises det til regnskapet med nter, herunder spesielt nte Balanseppstilling Nedenfr følger et sammendrag av balansen fr 1. tertial 2016 sammenlignet med Den viser hvrdan høgsklens verdier har endret seg g hvrdan de er finansiert. Det er utarbeidet nøkkeltall sm belyser handlingsfriheten i høgsklens øknmi. Fr ytterligere detaljer vises det til balanse med ntehenvisning i vedlegg 1. Kmmentarer: Eiendelssiden har økt fra 606 mill krner til 731 mill krner i periden. Dette skyldes i hvedsak økning innenfr mløpsmidler, hvrav 79 mill krner er økt bankinnskudd på høgsklens knsernknt g 43 mill krner er økning i frdringene. Økningen i frdringene er i hvedsak frskuddsbetalte kstnader, herunder husleie. Verdien på anleggsmidlene har kun en marginal nett verdiøkning i periden. Det vises til ledelseskmmentaren til regnskapet m fremtidig langtidsplanlegging av investeringer. På virksmhetskapitals- g gjeldssiden er det en vesentlig økning i krtsiktig gjeld. Øvrige pster har kun mindre endringer. Endringen i krtsiktig gjeld skyldes at tidligere HiT hadde 0 i Vår referanse, 16/ Vår dat: Side 3 av 7

16 leverandørgjeld g lavere skyldig skattetrekk g skyldige ffentlige avgifter enn nrmalt da dette ble betalt frut fr fusjnstidspunktet. Likviditetsgraden på 1,5 (mløpsmidler/krtsiktig gjeld) betegnes sm gd, men ne redusert ift i fjr grunnet økningen i krtsiktig gjeld. Virksmhetskapitalen i prsent av ttalkapitalen er redusert fra 3,3% til 2,7% sm følge av økningene i gjeld g avsatt bevilgning. Virksmhetskapitalen utgjør 20 mill krner, hvilket er tilnærmet ufrandret siden årets begynnelse grunnet kun enkelte mindre verskudd fra få avsluttede ppdragsfinansierte aktiviteter pr første tertial. Sliditeten på grunnlag av virksmhetskapitalprsent 2,7 % g størrelsen på avregningene 22,2 % i prsent, kan betegnes sm gd. Høgsklens strategiske avsetninger (nte 15) kan likevel vurderes sm marginale g bør søkes økt i kmmende perider. 2. Internregnskapet Internregnskapet kan betegnes sm driftsregnskapet. Driftsregnskapet reguleres ikke av ffentlig lvverk g er et ppfølgingsverktøy sm høgsklen bruker fr å følge pp egne frmål. Internregnskapet er ikke fullstendig men er et gdt verktøy fr å følge pp enhetenes driftsbudsjetter, øremerkede midler, prsjekter, strategiske tiltak g andre vedtatte frmål. Internregnskapet gir utfyllende infrmasjn til eksternregnskapet eller deler av dette. 2.1 Bevilgningsfinansiert virksmhet (BFV) Nedenfr følger et sammendrag av internregnskapet mt budsjett fr høgsklens fakulteter g enheter. Fr en mer detaljert framstilling henvises til enhetenes vedlegg sm følger saken. Kmmentarer: Vår referanse, 16/ Vår dat: Side 4 av 7

17 Enhetenes resultater indikerer at budsjettgjennmføringen generelt er gd g innenfr tildelte midler. Budsjettet er sm kjent fra tidligere, delt i tre budsjettmråder tilpasset høgsklens midlertidige struktur i Resultatene kmmenteres likevel nedenfr på tvers av budsjettmrådene g inndeles i institusjnsavsetningene, fakultetene, frskerutdanningene, administrasjn g drift. Institusjnsavsetningene Fruten tildeling av SAKS midler på 27 mill krner fr 2016 (ref styresak 12. mai) er det ingen vesentlige avvik ift budsjett (se budsjettmråde 1). Mindrefrbruket innenfr rektrat, stab g ressursgruppe er iht budsjettert strategisk handlingsrm fr rektratet. Budsjettfrutsetningen m en strategisk reserve på inntil 74 mill krner ved utgangen av 2016 er lagt til grunn. Det er ikke blitt benyttet av strategisk reserve i første tertial. Fakultetene Resultatene fr fakultetene er i hvedsak i tråd med budsjett med unntak av Fakultet fr estetiske fag, flkekultur g lærerutdanning (EFL) sm har et mindrefrbruk på 14 % grunnet høyere kstnadsrefusjner fra BOA fra en høyere msetning enn budsjettert fr periden. EFL rapprterer gså m et merfrbruk på andre driftskstnader grunnet stre investeringer i nettundervisningsrm. I tillegg nevnes Handelshøysklen (HS) med et marginalt merfrbruk fr periden på 0,5 mill krner. Resultatet er ikke vesentlig g kmmenteres ikke ytterligere. Fakultetet rapprterer at merfrbruket tas inn i kmmende perider. Generelt viser fakultetenes resultater at budsjettgjennmføringen har vært gd g budsjettfrutsetningene synes bærekraftige i gdt samsvar med planlagt aktivitetsnivå. Enhetene har gjennmført en svært gd øknmistyring i et krevende ppstartsår innenfr en midlertidig struktur på institusjnsnivå, parallelt med løpende fusjnsaktiviteter, samtidig med videre arbeid med satsninger innenfr utdanning g FUI, samt videre ppbygging av frskerutdanninger. Fr mer infrmasjn m hvert enkelt fakultetet vises det til vedlagte rapprter i vedlegg 2. Frskerutdanningene Malen fr rapprtering på frskerutdanningene er ny fr fakultetene hvilket sannsynligvis er årsaken til ne frskjellig vektlegging g fkus i rapprteringene. Rapprtmalen skal gså utvikles videre tilpasset ny rganisasjn fra Rapprteringen er gså preget av at enkelte av frskerutdanningene er unge g under ppbygging. Generelt rapprterer fakultetene m gjennmføring av frskerutdanningene i tråd med budsjett. Handelshøysklen, sm startet pp frskerutdanning i markedsføringsledelse i 2014, rapprterer m at prgrammet er frtsatt i ppstartsfasen g under ppbygging. Fakultetene innen teknlgi rapprterer m 3 planlagte disputeringer i 2016, men med mulighet fr inntil 7 ytterligere disputas. Videre rapprterer fakultetene m tilsettinger i rekrutteringsstillinger utver høsten 2016 sm en ppfølging av tildelte stillinger fra styret i revidert budsjett (stillingene var gitt 1/3 finansiering i 2016 fra KD). Frskerutdanningene sm ikke lenger er under ppbygging (5 år eller mer) rapprterer m gd aktivitet g gdt antall stipendiater. Administrasjn g drift Vår referanse, 16/ Vår dat: Side 5 av 7

18 Tilsvarende sm fr fakultetene, viser resultatene fra de administrative avdelingene gd budsjettgjennmføring g innenfr tildelte midler. Husleiebudsjettene er nøyaktig budsjettert g marginale. Det rapprteres m et marginalt merfrbruk. Et eventuelt merfrbruk håndteres innenfr tildelte budsjettrammer fr hhv campusavdelingen g driftsavdelingene. Innenfr campusavdelingen er det merfrbruk sm skyldes frsert mbygging av bibliteket i Drammen, g økt aktivitet innenfr markedsarbeid g IT drift. Innenfr IT drift så er det frsert nen investeringer i påvente av SAKS midler. Aktivitetene frventes å driftes innenfr tildelt årsbudsjett, dvs merfrbruket tas inn i gjenstående tertialer. Grunnet innføring av nytt bibliteksystem rapprterer bibliteket m ne utsatt virksmhet vedrørende innkjøp på mediebudsjettet. Dette frventes tas inn i løpet av budsjettåret. Innenfr administrasjnsbudsjettene er det belastet en peridisert kstnad fr ubenyttet fleksitid etter krav fra KD. Avsetningen er ikke budsjettert g er belastet aggregert nivå i HSN på fellespstene, hhv fellesprsjekter (budsj mr 2) g fellestiltak (budsj mr 3). Resultatene fr første tertial er gde g peker på gd øknmistyring gså innenfr de administrative avdelingene, infrastruktur g drift. 2.2 Bidrags- g ppdragsfinansierte aktiviteter (BOA) Tabellen under viser msatt BOA-virksmhet ved høgsklen mt budsjett pr 1. tertial Prinsippet m løpende inntektsføring ligger til grunn fr regnskapsføringen (inntekter = kstnader fr gjennmførte aktiviteter) slik at msetningen gir et gdt bilde av prsjektgjennmføring g fremdrift i frhld til budsjett. Fr ytterligere detaljer vises til enhetenes vedlegg i saksfremlegget. Kmmentarer: Samlet synes prsjektgjennmføring g aktivitetsnivå innenfr bidrags- g ppdragsfinansierte aktiviteter å være gd g gdt i samsvar med budsjett. Regnskapsført msetning er 12 % under budsjett g skyldes i hvedsak ne etterslep i utstyrsinvesteringer innenfr Nrfab II (NFR prsjekt), samt ne lavere aktivitet ved et par av fakultetene enn frutsatt i budsjettet. EU prsjekter Samlet har fakultetene 14 løpende EU prsjekter, herunder utvekslingsprgrammer fr studenter g faglig/ vitenskapelige ansatte. Omkring halvparten av prsjektene er innenfr frskningsprgrammer, herunder 7. rammeprgram g Hrisnt 2020 (se detaljer i vedlagte rapprter fra fakultetene). Vår referanse, 16/ Vår dat: Side 6 av 7

19 NFR Samlet har fakultetene 71 løpende NFR prsjekter. Prsjektene er svært frskjellige i størrelse. Det vises til vedlagte rapprter fra fakultetene fr nærmere detaljer. 53 av prsjektene er innenfr de t teknlgiske fakultetene. 3. Prgnse, usikkerhet g risik fr året Øknmisk risik vurderes til å være mderat på institusjnsnivå. Det henvises til risikfaktrer sm beskrevet i budsjettsakene vedrørende fusjnsarbeid, faglig vekst, universitetsakkreditering, utjevning av lønnsfrskjeller. Det er psitivt at ingen enheter, fakulteter eller administrative avdelinger, sm trekker frem at fusjnsarbeidet har vesentlig gått utver evnen til å gjennmføre primærppgavene. En gjennmgang av innmeldte prgnser fr året viser at fakulteter g avdelinger frventer å ende enten på eller innenfr budsjett innenfr bevilgningsfinansiert virksmhet. Innenfr bidrags- g ppdragsfinansierte aktiviteter frventer fakultetene å ppnå budsjettert msetning fr året. På denne bakgrunn synes øknmisk risik være lav innenfr tildelte rammebudsjetter. Dette er gså i tråd med enhetenes kvalitative risikvurderinger. I tillegg mtaler fakultetene enkelte g frskjellige utfrdringer sm kan ppsummeres slik: - Utfrdringer med rekruttering til enkelte studier. Etterlyser mer g tilpasset markedsinnsats - Rekrutteringsutfrdringer faglig/ vitenskapelige persnale innenfr enkelte fagmråder g førstekmpetanse - Ne begrenset kapasitet i frhld til ambisjner g ønsket aktivitetsnivå innenfr både bevilgnings-, bidrags- g ppdragsfinansierte aktiviteter Fr nærmere m risik g usikkerhet vises det til prgnser g vurderinger i vedlagte rapprter fra enhetene (vedlegg 2). Vedlegg: 1. Eksternregnskapet 1 tertial 2016, med ledelseskmmentar, kntantstrøm g nter 2. Rapprter fra fakulteter, fellestjenester g administrasjn Petter Aasen Rektr Vår referanse, 16/ Vår dat: Side 7 av 7

20 Vedlegg 1: Eksternregnskapet 1. tertial2016 Høgsklen i Sørøst-Nrge

21 Innhldsfrtegnelse tertialregnskap Side Ledelseskmmentarer 1-3 Eksternregnskapet 4-27 Prinsippnte SRS 4 Resultatregnskap 8 Balanse- eiendeler 9 Balanse- statens kapital g gjeld 10 Kntantstrømppstilling 11 Prinsipp fr bevilgningsppstilling 12 Oppstilling av bevilgningsrapprtering 13 Nte 1- Spesifikasjn av inntekter 14 Nte 2- Lønn g ssiale kstnader 16 Nte 3- Andre driftskstnader 16 Nte 4 - Immaterielle eiendeler 17 Nte 5- Varige driftsmidler 17 Nte 6- Finansinntekter g -kstnader 18 Nte 8 - Innskutt g pptjent virksmhetskapital 19 Nte 9- lnnkrevingsvirksmhet 20 Nte 10- Tilskuddsfrvaltning 20 Nte il- Investeringer i aksjer g selskapsandeler 21 Nte 12- Behldning av varer g driftsmateriell 21 Nte 13 -Kundefrdringer 21 Nte 14- Andre krtsiktige frdringer 22 Nte 15- Avregning statlig g bidragsfinansiert aktivitet 22 Nte 16- Opptjente, ikke fakturerte inntekter/ 26 Frskuddsbetalte, ikke pptjente inntekter Nte 17- Bankinnskudd, kntanter.l. 26 Nte 18- Annen krtsiktig gjeld 26 Nte 31- Resultat- Budsjettppfølgingsrapprt 27 Nte 31- Datagrunnlag fr indikatrer i finansieringssystemet 27

22 1--lS\f Høgsklen i Sørøst-Nrge Dat: Dk.nummer: / Ledelseskmmentar til regnskapet l. tertial 2016 fr Høgsklen i Sørøst-Nrge Høgsklen i Sørøst-Nrge (HSN) ble etablert l. januar 2016 etter kngelig reslusjn m å slå sammen Høgsklen i Buskerud g Vestfld g Høgsklen i Telemark til Høgsklen i Sørøst-Nrge. Ledelseskmmentarene til regnskapet er avgrenset til frhld sm er av vesentlig betydning fr å vurdere regnskapet g høgsklens øknmiske stilling. Avvik mellm peridisert resultatbudsjett g resultatregnskap er kmmentert i etterfølgende punkter. Det er ikke utarbeidet balansebudsjett. HSN visjn g frmål HSN er en statlig høgskle med særskilte fullmakter. Frmålet er å tilby høyere utdanning, utføre frskning, faglig g kunstnerisk utviklingsarbeid, på høyt internasjnalt nivå. Frmidle kunnskap m virksmheten g utbre frståelse fr prinsippet m faglig frihet g anvendelse av vitenskapelige g kunstneriske metder g resultater, både i undervisningen av studenter, i egen virksmhet fr øvrig g i ffentlig frvaltning, kulturliv g næringsliv. Høgsklen i Sørøst-Nrge (HSN) er en flercampus institusjn med studiesteder i fylkene Buskerud, Vestfld g Telemark. HSN skal ha en sterk felles identitet, knyttet til en prfesjnsrettet g arbeidslivsrientert hvedprfil. Et hvedmål er å etablere et internasjnalt knkurransedyktig g reginalt frankret flercampus-universitet. l det HSN gdkjennes sm universitet, etableres institusjnen under navnet Universitetet i Sørøst-Nrge. Med bakgrunn i fusjnsvedtaket ble følgende ambisjner lagt til grunn fr visjn g videre målarbeid ved HSN Fremme internasjnalt knkurransedyktig prfesjnsrientert, praksisnær g anvendt frskning g utviklingsarbeid Tilby prfesjnsrettete, arbeidslivsrienterte g samfunnsrelevante utdanninger, sm er nasjnalt anerkjente g internasjnalt knkurransedyktige, på bachelr, master g ph.d.-nivå, Ha ambisjner m å bli etablert sm et universitet med en prfesjns- g arbeidslivsrettet hvedprfil, Være fretrukket samarbeidspartner fr reginalt g nasjnalt samfunns- g næringsliv, Være en byggende g kritisk frsknings- g utdanningsinstitusjn med et arbeids- g læringsmiljø sm fremmer nysgjerrighet, åpenhet, samarbeid, slid frskningsbasert kunnskap, kritisk refleksjn, etisk bevissthet g persnlig integritet. Bekreftelse Regnskapet er avlagt i henhld til bestemmelser m øknmistyring i staten, i samsvar med de statlige regnskapsstandardene (SRS) g etter føringer gitt av Kunnskapsdepartementet. Regnskapet gir etter ledelsens mening et riktig bilde av den øknmiske virksmheten. Vurdering av peridens drift Bevilgningsfinansiert virksmhet i periden har vært gdt i samsvar med tildelingsbrev, revidert budsjett g interne planer g strategier. Utsatt virksmhet i enhetene fra 2015 er redusert vesentlig i løpet av første tertial i Strategiske avsetninger g frmål er tilnærmet sm budsjettert. l l Vår referanse, 16/ Vår dat Side 1 av 3

23 Fusjnsaktivitetene, herunder Sikker drift aktivitetene (administrative, tekniske g frvaltningsmessige gjøremål) frløper tilnærmet sm i tråd med prsjektplanene. Aktivitetene vil øke utver i budsjettåret sm følge av tildelte SAKS midler i periden. Bidrags- g ppdragsfinansierte aktiviteter har frløpt tilnærmet sm budsjettert fr periden. Resultatregnskapet g budsjett Driftsresultatet fr periden er 22,2 mill krner g er 41 mill krner bedre enn budsjettert. Det psitive resultatet skyldes høyere driftsinntekter på 17,2 mill krner(+ 3%) g lavere driftskstnader på 23,8 mill krner(- 4%) enn budsjettert. Det psitive avviket skyldes i hvedsak tildeling av 27 mill krner i SAKS midler i april sm er inntektsført i sin helhet g avsatt til kmmende arbeid innenfr Universitets- g fusjnsprsjektet. Andre driftskstnader er tilnærmet på samme nivå sm i fjr, men vesentlig under budsjett. Driftskstnadene frventes å øke ut budsjettåret sm følge av bruk av tildelte SAKS midler. Kstnader til knsulenttjenester har økt ne i frhld til samme peride i fjr sm følge av fusjnsaktivitetene. Det bemerkes at lønnskstnadene på 424 mill krner fr periden er tilnærmet sm budsjettert 427 mill krner (- 1%). Dette er psitivt g indikerer at budsjettgjennmføringen er gd, herunder utsatt virksmhet fra tidligere peride. Avviket peker derimt gså på at lønnsbudsjettet er marginalt g lønnskstnadene må vies ppmerksmhet i øknmistyringen fr kmmende perider. Eksterne inntekter, tilskudd g verføringer er tilnærmet sm budsjettert i periden (- 2%). Økningen i driftsinntektene skyldes dermed høyere inntekt fra bevilgning sm mtalt venfr (SAKS midler). Peridens resultat er kr O etter at resultat på kr ,- fra avsluttede ppdragsprsjekter i periden er verført til pptjent virksmhetskapital. Samlet er det ikke vesentlige avvik mellm resultatbudsjett g resultatregnskap fr periden. Budsjettgjennmføringen vurderes sm gd fr periden g innenfr pptjente eller bevilgede inntekter. Fr nærmere m resultatregnskapet g budsjett vises det til regnskapet med nter, herunder spesielt nte 31. Avsetningene i bevilgningsfinansiert virksmhet Sum avsetning mt Kunnskapsdepartementet er i periden økt med 22,2 mill. krner siden årsskiftet, fra 140,0 mill. krner til 162, mill. krner. Endringen i avsetningene frklares med følgende: Utsatt virksmhet er redusert fra 99,1 mill krner til 83,8 mill krner sm skyldes gd budsjettgjennmføring g innsats i fakultetene innenfr primærvirksmheten (reduksjn 40 %). Enkelte andre sentrale pster viser økt utsatt virksmhet g kan tilskrives dels at enkelte av frskerutdanningene frtsatt er under ppbygging (herunder pågående rekrutteringsprsesser) g pririteringer av rdinære aktiviteter i frhld til fusjns- g implementeringsarbeid. Strategiske avsetninger har økt fra 40,9 mill krner til 78,5 mill krner i tråd med budsjettfrutsetningene. Strategisk reserve utgjør 56,0 mill krner. Avsetningen til strategisk tiltak campus Kngsberg, Krna, er gdskrevet fr peridene i tråd med vedtatt budsjett g langsiktig finansieringsplan. Det planlegges med en regnskapsmessig avslutning av campusprsjektet Krna til rapprtering 2. tertial. Avsetningen til Universitetsg fusjnsprsjektet har økt til 29, 7 mill krner sm følge av tildelte SAKS midler fr Avsetningen skal finansiere fusjnsaktivitetene kmmende perider. Størrelsen på de strategisk reserve er, sm mtalt i revidert budsjett, marginal g må søkes økt i kmmende budsjettperider. Fr nærmere m detaljer m endringene i avsetningene vises det til nte 15 til regnskapet. Vår referanse, 16/ Vår dat Side 2 av 3

24 l nvesteri nger Det er i periden gjennmført investeringer på 19,1 mill krner mt 17,4 mill krner tilsvarende peride i fjr. Størrelsen på investeringene er preget av pågående campusutviklingsprsjekt Krna. HSN må fremver å fkus på behv g å etablere riktig investeringsnivå. l etterkant av implementeringsåret 2016 må behvene knslideres g det må utarbeides en samlet investeringsplan fr kmmende langtidsperide. Annet Bunden virksmhetskapital er redusert med kr ,- sm følge av styrets vedtak m salg av aksjer i periden. Salget er gdskrevet annen pptjent virksmhetskapital. Åpningsbalanse Det er etablert åpningsbalanse fr den fusjnerte høgsklen etter kntinuitetsprinsippet. Det innebærer at eiendeler g transaksjner er videreført med de verdiene de er balanseført til i de respektive institusjnenes regnskaper. Styret fr høgsklen gdkjente åpningsbalansen i sitt møte Den skal deretter valideres av Kun nskapsdepa rtementet. Det er fretatt elimineringer i åpningsbalansen, av frdringer g gjeld de t høgsklene hadde til hverandre pr Dette er gså gjrt pr. l. tertial, g avspeiles gså i sammenligningstallene med tidligere perider i dette regnskapsavlegget. Revisr HSNs eksterne revisr er Riksrevisjnen. Regnskapet pr l. tertial 2016 er avlagt administrativt i tråd med føringer fra Kunnskapsdepartementet. Hrten, den l. juni 2016 Petter Aasen Rektr Terje Thmassen Øknmidirektør Mari Pran Øknmidirektør Dkumentet er elektrnisk signert g har derfr ikke håndskrevne signaturer \ ''}1':',/ 1.'' l {!(l Vår referanse, 16/ Vår dat Side 3 av 3

25 EKSTERNREGNSI<APET Prinsippnte- SRS Generelle regnskapsprinsipper Høgsklen i Sørøst-Nrge er etablert etter at Høgsklen i Buskerud g Vestfld g Høgsklen i Telemark fusjnerte. Det er etablert åpningsbalanse fr deh fusjnerte høgsklen etter kntinuitetsprinsippet. Det innebærer at eiendeler g transaksjner er videreført med de verdiene de er balanseført til i de respektive institusjnenes regnskaper. Det er følgelig ikke nødvendig å freta en ny kartlegging g verdsetting av varige driftsmidler. Styret fr høgsklen gdkjente åpningsbalansen i sitt møte Den skal deretter valideres av Kunnskapsdepartementet. Det er fretatt elimirierihger' i åpningsbalansen, avfrdri'nger g gjeld de t høgsklene hadde til hverandre pr Dette er gså gjrt pr l. tertial, g avspeiles gså i sammenligningstallene med tidligere perider i dette regnskapsavlegget. Regnskapet er utarbeidet g avlagt i samsvar med de Statlige Regnskapsstandardene (SRS} g etter de nærmere retningslinjene sm er fastsatt fr frvaltningsrganer med fullmakt til bruttføring utenfr statsregnskapet i Bestemmelser m øknmistyringen i staten av 12. desember 2003 med endringer, senest 5.nvember Regnskapet er avlagt i henhld til punkt 3.4 i Bestemmelser m øknmistyringen i staten g retningslinjene i punkt 6 i Finansdepartementets rundskriv R-115 med Kunnskapsdepartementets tilpasninger fr universitets- g høysklesektren. Alle regnskapstall er ppgitt i 1000 krner dersm ikke annet er særskilt pplyst. Anvendte regnskapsprinsipper Inntekter Tildelinger uten mtytelse eller med utsatt mtytelse er behandlet etter bestemmelsene i SRS 10 g sammenstilt med de tilsvarende kstnadene (mtsatt sammenstilling). Bevilgninger g tilskudd fra Kunnskapsdepartementet g andre departement er med mindre annet ikke er særskilt angitt, å anse sm pptjent på balansedagen. Dette innebærer at bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet g andre departementer er presentert i regnskapet i den periden bevilgningen eller tilskuddet er mttatt. Bevilgninger g tilskudd sm ikke er benyttet på balansedagen, er klassifisert sm frpliktelse g ført pp i avsnitt DIV Avregning med statskassen i balanseppstillingen. Tilsvarende gjelder fr andre statlige bevilgninger g tilskudd sm gjelder vedkmmende regnskapsperide sm ikke er benyttet på balansedagen. Bevilgninger g tilskudd fra statlige virksmheter sm uttrykkelig er frutsatt benyttet i senere perider, er klassifisert sm frskudd g presentert sm ikke inntektsført bevilgning i avsnitt DIV Avregning med statskassen i balanseppstillingen. Bidrag g tilskudd fra statlige etater g tilskudd fra Nrges frskningsråd samt bidrag g tilskudd fra andre sm ikke er benyttet på balansedagen er klassifisert sm frskudd g presentert sm ikke inntektsførte bidrag i avsnitt DIV Avregning med statskassen i balanseppstillingen (mtsatt sammenstilling). Tilsvarende gjelder fr gaver g gavefrsterkninger. Inntekter sm frutsetter en mtytelse er behandlet etter bestemmelsene i SRS 9 g er resultatført i den periden rettigheten til inntekten er pptjent. Slike inntekter måles til verdien av vederlaget på transaksjnstidspunktet. Inntekter fra salg av tjenester anses sm pptjent på det tidspunktet krav m vederlag ppstår. 4

26 Kstnader Kstnader ved virksmhet sm er finansiert av bevilgninger eller midler sm skal behandles tilsvarende, er resultatført i den periden kstnaden er pådratt eller når det er identifisert en frpliktelse. Kstnader sm vedrører transaksjnsbaserte inntekter er sammenstilt med de tilsvarende inntekter g kstnadsført i samme peride. Prsjekter innen ppdragsvirksmhet er behandlet etter metden løpende avregning uten frtjeneste. Fullføringsgraden er målt sm frhldet mellm påløpte kstnader g ttalt estimerte kntraktskstnader. Tap Det er ikke fretatt en generell vurdering knyttet til latente tap i aktive ppdragspsjekter. Eventuelle tap knstateres først ved avslutning av prsjektet g er sm hvedregel kstnadsført når en eventuell underdekning i prsjektet er endelig knstatert. Fr aktive prsjekter hvr det er knstatert sannsynlig tap, er det avsatt fr latente tap. Omløpsmidler g krtsiktig gjeld Omløpsmidler g krtsiktig gjeld mfatter pster sm frfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet, samt pster sm knytter seg til varekretsløpet. Øvrige pster er klassifisert sm anleggsmiddel/langsiktig gjeld. Frdringer er klassifisert sm mløpsmidler hvis de skal tilbakebetales i løpet av ett år etter utbetalingstidspunktet. Omløpsmidler er vurdert til det laveste av anskaffelseskst g virkelig verdi. Krtsiktig gjeld balanseføres til nminelt beløp på etableringstidspunktet. Aksjer g andre finansielle eiendeler Aksjer g andre finansielle eiendeler er balanseført til histrisk anskaffelseskst på transaksjnstidspunktet. Aksjer g andeler sm er anskaffet med dekning i bevilgning ver 90-pst g aksjer anskaffet før 1. januar 2003 g sm ble verført fra gruppe 1 til gruppe 2 fra 1. januar 2009, har mt pst i Innskutt virksmhetskapital. Aksjer g andeler sm er finansiert av verskudd av eksternt ppdragsvirksmhet, har mtpst i Opptjent virksmhetskapital. Dette gjelder både langsiktige g krtsiktige investeringer. Mttatt utbytte g andre utdelinger er inntektsført sm annen finansinntekt. Når verdifallet ikke er frventet å være frbigående, er det fretatt nedskrivning til virkelig verdi. Varige driftsmidler Varige driftsmidler er vurdert til anskaffelseskst g avskrives ver driftsmidlets frventede levetid, men nedskrives til virkelig verdi ved verdifall sm ikke frventes å være frbigående. Varig driftsmidler balanseføres med mtpst Frpliktelser knyttet til anleggsmidler. Frpliktelsen sm etableres på investeringstidspunktet ppløses i takt med avskrivningene g utligner dermed resultatvirkningen av avskrivningene. Ved realisasjn/avgang av driftsmidler resultatføres regnskapsmessig gevinst/tap. Gevinst/tap beregnes sm frskjellen mellm salgsvederlaget g balanseført verdi på realisasjnstidspunktet. Resterende bkført verdi av frpliktelse knyttet til anleggsmiddelet på realisasjnstidspunktet er vist sm Utsatt inntekt fra frpliktelse knyttet til investeringer, bkført verdi avhendede anleggsmidler i nte 1. 5

27 Fr eiendeler sm inngår i åpningsbal_ansen er bruksverdi basert på gjenanskaffelsesverdi lagt til grunn fr verdifastsettelsen, mens virkelig verdi benyttes når det gjelder finansielle eiendeler. Ved fastsettelse av gjenanskaffelsesverdi er det tatt hensyn til slit g elde, teknisk funksjnell standard g andre frhld av betydning fr verdifastsettelsen. Fr tmter, bygninger, infrastruktur er gjenanskaffelsesverdien dels basert på estimater utarbeidet g dkumentert av virksmheten selv, g dels på kvalitetssikring fra g verdivurderinger utarbeidet av uavhengige tekniske miljøer. Verdi knyttet til nasjnaleiendm g kulturminner, samt kunst g bøker er i utgangspunktet ikke inkludert i åpningsbalansen. Slike eiendeler er inkludert i den grad det freligger en reell bruksverdi fr virksmheten. Finansieringen av varige driftsmidler, sm er inkludert i åpningsbalansen fr første gang, er klassifisert sm en langsiktig frpliktelse. Denne frpliktelsen løses pp i takt med avskrivningen på de anleggsmidler s.m finansieringen dekker. Fr mløpsmidler, krtsiktig gjeld samt eventuelle øvrige frpliktelser sm inkluderes i åpningsbalansen, er virkelig verdi benyttet sm grunnlag fr verdifastsettelsen. Immaterielle eiendeler Eksternt innkjøpte immaterielle eiendeler er vurdert til anskaffelseskst g avskrives ver driftsmidlets frventede levetid, men nedskrives til virkelig verdi ved verdifall sm ikke frventes å være frbigående. Immaterielle eiendeler er balanseført med mtpst Frpliktelser knyttet til anleggsmidler. Frpliktelsen sm etableres på investeringstidspunktet ppløses i takt med avskrivningene g utligner dermed resultatvirkningen av avskrivningene. Varebehldninger Lager av innkjøpte varer er verdsatt til laveste av anskaffelseskst g virkelig verdi. Egentilvirkede ferdigvarer g varer under tilvirkning er vurdert til full tilvirkningskst. Det er fretatt nedskriving fr påregnelig ukurans. Frdringer Kundefrdringer g andre frdringer er ppført i balansen til pålydende etter fradrag fr avsetning til frventet tap. Avsetning til tap er gjrt på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte frdringene. l tillegg er det fr kundefrdringer gjrt en uspesifisert avsetning fr å dekke antatt tap. lnternhandel Alle vesentlige interne transaksjner g mellmværender innen virksmheten er eliminert i regnskapet. Pensjner De ansatte er tilknyttet Statens Pensjnskasse (SPK). Det er lagt til grunn en frenklet regnskapsmessig tilnærming, g det er ikke fretatt beregning eller avsetning fr eventuell ver- eller underdekning i pensjnsrdningen. Årets pensjnskstnad tilsvarer årlig premie til SPK. Valuta Penge pster i utenlandsk valuta er vurdert etter kursen ved regnskapsårets slutt. 6

28 Virksmhetskapital Universiteter g høyskler kan bare pptjene virksmhetskapital innenfr sin ppdragsvirksmhet. Deler av de midlene sm pptjenes innenfr ppdragsvirksmhet kan føres tilbake til g inngå i virksmhetens tilgjengelige midler til dekning av drift, anskaffelser eller andre frhld innenfr frmålet til institusjnen. Midler sm gjennm interne. dispneringer er øremerket slike frmål, er klassifisert sm virksmhetskapital ved enhetene. Kntantstrøm Kntantstrømppstillingen er utarbeidet etter den direkte metde tilpasset statlige virksmheter. Kntplan Standard kntplan g Kunnskapsdepartementets anbefalte føringskntplan fr virksmheter i universitets- g høysklesektren er lagt til grunn. Se/vassurandørprinsipp Staten er selvassurandør. Det er følgelig ikke inkludert pster i balanse eller resultatregnskap sm søker å reflektere alternative nett frsikringskstnader eller frpliktelser. Statens knsernkntrdning Statlige virksmheter mfattes av statens knsernkntrdning. Knsernkntrdningen innebærer at alle bankinnskudd/utbetalinger daglig gjøres pp mt virksmhetens ppgjørsknter i Nrges Bank. Bankknti utenfr knsernkntrdningen er presentert på linjen Andre bankinnskudd i avsnitt IV i balanseppstillingen. 7

29 Resultatregnskap l Nte l Driftsinntekter l l l l Inntekt fra bevilgninger 1 l Inntekt fra gebyrer 1 l l l Inntekt fra tilskudd g verføringer l 1 l Salgs- g leieinntekter 1 l Andre driftsinntekter l 1 l Sum driftsinntekter l l l Driftskstnader l l l Lønnskstnader 2 l Varekstnader l l l Kstnadsførte investeringer g påkstninger 4,5 l l l Avskrivninger på varige driftsmidler g immaterielle l 4,5 l Nedskrivninger av varige driftsmidler g immaterielle l 4,5 l l l Andre driftskstnader 3 l Sum driftskstnader l l l Driftsresultat l l l Finansinntekter g finanskstnader l l Finans inntekter Finanskstnader Sum finansinntekter g finanskstnader Resultat av peridens aktiviteter Avregninger g dispneringer l l Avregning med statskassen (bruttbudsjetterte) 7 l Avregning bevilgningsfinansiert aktivitet (nettbudsjetterte) 15 l Dispnering av peridens resultat (til virksmhets kapital) Sum avregninger g dispneringer Peridens resultat 8

30 Balanse EIENDELER Nte A Anleggsmidler!Immaterielle eiendeler Frskning g utvikling 4 Prgramvare g lignende rettigheter Immaterielle eiendeler under utførelse 4 O Sum immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Bygninger, tmter g annen fast eiendm Maskiner g transprtmidler Driftsløsøre, inventar, verktøy g lignende Anlegg under utførelse 5 lnfras truktu reiendeler 5 l 01 Sum varige driftsmidler l l l Ill Finansielle anleggsmidler l Investeringer i aksjer g andeler Obligasjner l l l l Andre frdringer l l l Sum finansielle anleggsmidler l l l l Sum anleggsmidler l ! l l l B. Omløpsmidler l l l l l l Behldninger av varer g driftsmateriell l l l Behldninger av varer g driftsmateriell 12 l l! Sum behldning av varer g drifts materiell r l l l 11 Frdringer l l l Kundefrdringer 13 l ! Andre frdringer l 14 l ! Opptjente, ikke fakturerte inntekter l Sum frdringer ! l l l Ill Bankinnskudd, kntanter g lignende l l Bankinnskudd på knsernknt i Nrges Bank ! Andre bankinnskudd 17 l l! Kntanter g lignende 17 3! 6! Sum bankinnskudd, kntanter g lignende l Sum mløpsmidler 539 4r i j l Sum eiendeler r l

31 Nte ST ATENS KAP IT AL OG GJELD l l l l C. Statens kapital l l l l l l l Innskutt virksmhetskapital l l Innskutt virksmhetskapital l l l Opptjent virksmhetskapital 8 l Sum virksmhetskapital l l 11 Avregninger l l l Avregning med statskassen (bruttbudsjetterte) l l l Avregnet bevilgningsfinansiert aktivitet (nettbudsjetterte) 15 l Sum avregninger r l Ill Statens finansiering av immaterielle eiendeler g varige l l Statens finansiering av immaterielle eiendeler g varige driftsmidler 4, 5 l Sum statens finansiering av immaterielle eiendeler g varige driftsmidler l l Sum statens kapital l l l l O. Gjeld l l l l l l l Avsetning fr langsiktige frpliktelser l l l Avsetninger langsiktige frpliktelser l l l Sum avsetning fr langsiktige frpliktelser l l 11 Annen langsiktig gjeld l l l Øvrig langsiktig gjeld l Sum annen langsiktig gjeld l l Ill Krtsiktig gjeld l Leverandørgjeld l l Skyldig skattetrekk l Skyldige ffentlige avgifter l Avsatte feriepenger l l Ikke inntektsført bevilgning, tilskudd g verføringer (nettbudsjetterte) l M:Jttatt frskuddsbetaling l 16 l Annen krtsiktig gjeld l 18, Sum krtsiktig gjeld l l Sum gjeld l l Sum statens kapital g gjeld l

32 Kntantstrømppstilling fr nettbudsjetterte virksmheter (direkte mdell) Kntantstrmmer fra driftsaktiviteter lmibetalinger. - innbetalinger av bevilgning (nettbudsjettejie) 30: ! 1587",1 Budsjett T i1111betalinger av skatter, avgifter g gebyrer til statskassen ij1nbetalinger fi-a salg av varer g tjenester innbetalinger av avgitte!:, gebyrer g_!isenser innbetalinger av tilskudd g verføringer innbetaling av refusjner ai1dre iimbetalinger s Utbet n r trtbetalinger av lø111 g ssiale kstnader Utbetalinger tar kjøp av varer g enestei if3 46i utbetalinger av skattei g ffuntlige avgifter titbetali!lg;ei' g vetføi ingeftilandre statselatet utbetalii1ger g verføringer til andre virksmheter(-) andre utbetalil1ger Sum utbetalinger r ,J Nett Jwntantstrøm fra dliftsaldiviteter* Knt an Is/rmmer ji a i 11 vest eri ngsa kliv i leter nmbetalinger ved salg av nnmaterielle eiendeler g varige driftsmidler ( +) 115 utbetalinger ved kjøp av inmmterielle eiendeler g varige driftsmidler(-) innbetalil1ger ved salg av aksjer g andeler ( +) 68 utbetalil1ger ved kjøp av aksjer g andeler(-) innbetalinger ved salg av bligasjner g andre frdrn1ger (+) utbetalinger ved kjøp av bligasjner g andre frdrn1ger (-) innbetalinger av utbytte ( +) nmbetalinger av renter(+) utbetalinger av renter (-) Nett kntantstrøm fra investetingsaktiviteter Kntantstrmmer frafinmtsieringsaktiviteter innbetalinger av vn ksmhetskapital ( +) tilbakebetalii1ger av vij ksmhetskapital (-) utbetalil1ger av utbytte til statskassen(-) Nett kntantstrøm fra fmansietingsaldiviteter Kntantstrmmer knyttet til vetfriuger mnbetalinger ii a statskassen til tilskudd til andre ( +) utbetalil1ger g verføringer til andre virksmheter(-) Nett kntantstrøm lmyttet til vetfminger,! O Effukt av valutakmsendringer på kntanter g kntantekvivalenter ( +/-) Nett endring i kntanter g kntantekvivalenter (+/-) Behldning av kntanter g kntantekvivalenter ved peridens begy1111else Behldning av kntanter g kntantel{vivalenter ved petidens slutt

33 *Avstemming Dispnering av peridens resultat (til virksmhetskapital) bkført verdi avhendede anleggsmidler rdinære avskrivninger nedskrivning av anleggsmidler avregning av bevilgnings:finansie1t aktivitet inntekt :fi a bevilgning (gjelder vanligvis bruttbudsjette1te virksmheter) arbeidsgiveravgifl!gruppeliv fø1t på kap. 5700/5309 avsetning utsatte inntekter (tilgang anleggsmidler) resultatandel i datterselskap resultatandel tilknyttet selskap endring i ikke inntektsfø1t bevilgning knyttet til anleggsmidler endring i varelager endring i kundefrdringer endring i ikke inntektsførte bevilgninger g bidrag endring i ikke inntektsfø1te gaver g gavefrsterlminger endring i leverandørgjeld effukt av valutakursendringer inntekter til pensjner (kalkulatriske) pensjnskstnader (kalkulatriske) pster klassi:fise1t sm investerings- g finansieringsaktiviteter krrigering av avsetning fr feriepenger når ansatte går ver i annen statsstillinj end ting i andre tidsavgrensningspster Nett kntantstrøm fra drifts aktiviteter* O l Prinsipp fr bevilgningsppstilling Oppstillingen av bevilgningsrapprteringen er satt pp i samsvar med prinsippene sm gjelder fr føring av stats regnskapet. Dette innebærer at pplysningene knyttet til bevilgningsregnskap g kapitalregnskap er satt pp etter kntantprinsippet g gjelder fr regnskapsterminen fra 1. januar til 30. april. Bevilgningsppstillingens del l viser alle finansielle eiendeler sm virksmheten er ført pp med i statens kapitalregnskap. Behldningene i statens kapitalregnskap er basert på at transaksjnene er ført med verdien på betalingstidspunktet. Verdien på balansedagen er satt til histrisk kstpris på transaksjnstidspunktet. Bevilgningsppstillingens del l l mfatter det sm er rapprtert i likvid rapprten til statsregnskapet. Likvidrapprten viser sald g likvidbevegelser på virksmhetens ppgjørsknt g øvrige knti i Nrges Bank. Behldningene rapprtert i likvidrapprten er avstemt mt statens knsernkntsystem g øvrige behldninger i Nrges Bank. Bevilgningsppstillingens del l li gir en versikt ver utbetalingene sm er registrert i statens knsernkntsystem. Utbetalingene er knyttet til g avstemt mt tildelingsbrevene g er satt pp etter inndelingen Strtinget har fastsatt fr budsjettet g de spesifikasjnene sm er angitt i tildelingsbrevene. 12

34 Oppstilling av bevilgningsrapprtering fr 2016 fr nettbudsjetterte virksmheter Dell Tall i 1000 krner Behldninger på knti i kapitalregnskapet Knt Tekst Nte Endring 6001/8202xx Oppgjørsknt i Nrges Bank Leieberinnskudd T øyenfndet Observatriefndet 6402xx/8102xx Gaver OQ Qavefrsterkninqer DEL 11 Regnskap Behldninger rapprtert i likvidrapprt Nte Oppgjørsknt i Nrges Bank Inngående sald på ppgjørsknt i Nrges Bank Endringer i periden (+/-) Sum utgående sald ppgjørsknt i Nmes Bank Øvrige bankknti Nrges Bank Inngående sald på i øvrige bankknti i Nrges Bank 17 Endrinqer i periden (+1-) Sum utgående sald øvriqe bankknti i Nrges Bank 17 Del l/l Samlet utbetaling i henhld til tildelingsbrev Samlet Utgiftskapittel Kapittel navn Pst Psttekst utbetaling 260 Universiteter g høyskler 50 Statlige universiteter g høyskler Felles enheter 01 Driftsutgifter 280 Felles enheter V 21 Spesielle driftsutgifter 280 Felles enheter V 50 Senter fr internasjnalisering av utdanning 280 Felles enheter V 51 Drift av nasjnale fellesppgaver Felles utgifter fr V 281 universiteter g høyskler 01 Driftsutgifter, kan nyttes under pst V Felles utgifter fr universiteter 281 q høyskler 45 Større utstyrsanskaffelser, kan verføres Sum på kapitler g pster under prgram kategri Høyere utdanning g fagskler )()()()( [Frm ålet/vi rl<s m heten] )()( )()()()( [Frm ålet/virksm heten l )()( Sum utbetalinger på andre kapitler g pster i statsbudsjettet Sum utbetalinger i alt

35 Nte l Spesifikasjn av driftsinntel<ter Budsjett Tl 2016 Inntekt fra bevilgninger/ra Kunnskapsdepartementet Overført bevilgning fra fregående år (bruttbudsjetterte virksmheter) Peridens bevilgning fra Kmmskapsdepartementet - brutt benyttet til investeringsfmmållvarige driftsmidler av peridens bevilgning l driftstilskudd (-) - ubrukt bevilgning til investeringsfrmål (bruttbudsjetterte virksmheter) + utsatt inntekt fra frpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger)(+) + utsatt inntekt fra frpliktelse knyttet til investeringer (nedskrivninger)(+) + utsatt inntekt fra frpliktelse knyttet til investeringer, bkført verdi avhendede anleggsmidler ( +) + inntekt til pensjner (gjelder virksmheter sm er med i sentral rdning) - peridens tilskudd til andre (-) Andre pster sm vedrører bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet Sum inntekt fra bevilgninger/ra Kwmskapsdepartementet Tilskudd g ve1jøringerjra andre departement Peridens tilskudd/verføring fra andre depatiement - brutt benyttet til investeringsfmmållvarige driftsmidler av peridens bevilgning /driftstilskudd(-) - ubrukt bevilgning til investeringsfrmål (bruttbudsjetterte virksmheter) + utsatt inntekt fra frpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger)(+) + utsatt inntekt fra frpliktelse knyttet til investeringer (nedskrivninger)(+) + utsatt inntekt fra frpliktelse knyttet til investeringer, bkført verdi avhendde anleggsmidler(+) + itmtekt til pensjner (gjelder vit ksrnl1eter sm er med i sentral rdning) - tilskudd til andre (-) Andre pster sm vedrører tilskudd g verføringer fi"a andre depatiement Sum tilskudd g veifringerfi'a andre departement Sum inntekt fra bevilgninger Tilskudd g ve1jøringerjra statlige etater Peridens tilskudd/verførit1g fra andre statlige etater + peridens tilskudd fra andre statlige etater via andre vit ksmheter - peridens tilsk:udd til andre virksmheter (-) Peridens nett tilskudd fra andre statlige etater Peridens tilskudd/verføring direkte fra Nrges frskningsråd (NFR) + peridens tilskudd fra NFR via andre virksmheter(+) - peridens tilskudd/verføring fra NFR til andre (-) Peridens nett tilskudd fra NFR Andre pster sm vedrører tilslmdd/verføringer fra andre statlige etater Sum tilskudd g vejfringerji a statlige etater il 633 JO

36 Tilskudd til annen bidragsfinansiert aktivitet Peridens tilskudd/verføring fh reginale frskningsfnd (RFF) + peridens tilsh.'udd fra RFF via andre virksmheter (+) - peridens tilskudd/verføring fra RFF til andre (-) Peridens nett tilskudd/verføring fra RFF Peridens tilskudd/verføring fra kmmunale g fylkeskmmunale etater Peridens tilskudd/verføring fra rganisasjner g stiftelser Peridens tilskudd/verføring fra næringsliv g private Peridens tilskudd/verføring fra andre bidragsytere - peridens tilskudd/verføring fra diverse bidragsytere til andre virksmheter (-) Peridens nett tilsh.'udd/verføring fra diverse bidragsytere.. Peridens tilskudd/verføring fi a EUs ranuneprgram fr fg_rkning (FP6, FP7 g Hrisnt 2020) + peridens tilskudd/verføring fra EUs rammeprgram fr frskning fi a andre (+) - peridens tilskudd/verføring fra EUs ranm1eprgram fr frskning til andre (-) Peridens nett tilskudd/verføring fra EUs ranm1eprgram fr frskning (FP6, FP7 g Hrisnt 2020) Peridens tilskudd/verføring fi a EU til undervisning g annet + peridens tilskudd/verføring fra EU til undervisning g annet fra andre ( +) - peridens tilskudd/verføring fra EU til undervisning g annet til andre (-) Peridens nett tilskudd/verføring fra EU til undervisning g annet Peridens tilskudd/verføring fi a andre bidragsytere Budsjett Tl l 529 l l l 838 l l Z l 489 l )._ 806_. l 035 l l 342 Sum tilskudd til a1111en bidragsfinansiert aktivitet " " 7 981, Tilskudd fra gaver g gavefrsterkninger Mttatte gaver/gavefrsterkninger i periden l ikke inntektsførte gaver g gavefrsterkn.inger (-) + utsatt inntekt fi a mttatte gaver/gavefrsterkninger ( +) Sum tilskudd ji a gaver g gavefrsterlminger l Sum tilskudd g ver[ringer {r a andre P' Gevinst ved salg av eiendm, anlegg, maskiner mv. Salg av eiendm Salg av maskiner, utstyr mv Salg av andre driftsmidler Gevinst ved salg av eiendm, anlegg g maskiner mv. Oppdragsinntekter, salgs- g leieinntekter Inntekt fra ppdragsfinansiert aktivitet Statlige etater Kmmunale g fylkeskmmunale etater Organisasjner g stiftelser l l 985 Næringsliv/privat Andre Sum inntektji'a ppdragsfinansiert aktivitet

37 Andre salgs- g leieinntekter Budsjett Tl 2016 Kpierings- g leieinntekter. Studie- g eksamensinntekter Andre salgs- g leieinntekter* Smn andre salgs- g leieinntekter l Sum ppdrags-, salgs- g leieinntekter Andre driftsinntekter Gaver sm skal inntektsføres Andre øvrige inntekter Øvrige andre inntekter 2 Øvrige andre inntekter Smn andre driftsinntekter l 026 l Gebyrer g lisenser Gebyrer Lisenser Sum gebyrer g lisenser Sum driftsinntekter Nte 2 Lnn g ssiale kstnader " Lønninger Feriepenger Arbeidsgiveravgift Pensjnskstnader Sykepenger g andre refusjner Andre ytelser Sum lønnskstnader Antall årsverk: l Pensjner kstnadsføres i resultatregnskapet basert på faktisk påløpt premie fr regnskapsåret. Premiesats til Statens pensjnskasse er 12,3 prsent fr Premiesatsen f r 2015 var12, 7 prsent. Nte 3 Andre driftskstnader " ,. Husleie Vedlikehld egne bygg g anlegg Vedlikehld g mbygging av leide lkaler 31 Andre kstnader til drift av eiendm g lkaler Reparasjn g vedlikehld av maskiner, utstyr mv Mindre utstyrsanskaffelser Tap ved avgang anleggsmidler Leie av maskiner, inventar g lignende Knsulenter g andre kjøp av enes ter fra eksteme Reiser g diett Øvrige driftskstnader Sum andre driftskstnader l

38 Nte 4 Immaterielle eiendeler Anskaffelseskst tilgang pr (+) - a.gang anskaffelseskst pr (-) +/- fra eiendel under utførelse til annen gruppe (+/-) Anskaffe lseskst akkumulerte nedskri llinger (-) - nedskrillllinger pr (-) - akkumulerte avskri llinger (-) - rdinære avskrillllinger pr, (-) + akkumulert avskrilllling a.gang pr (+) Balanseført verdi y. Prgramvare Andre g rettigheter F&U tilsvarende mv p p i?. Y p y Under utførelse F,. "... l' y SUM a 26"34 Avskri llingssatser (le.etider) spesifiki 5 år i lineæri 5 år i lfneært Nte 5 Varige driftsmidler Anska!Eisesksl filgang nybygg pr ekst in. (+) +filgang nybygg pr int in. (+) +andre filganger pr (+) -avgang anska!eiseskst pr (-) +1- ra anlegg under ufførelse fil annen gruppe (+l-) Anskaffelseskst akkurlerle nedskrivninger pr (-) - nedskrivninger pr (-) - akkurlerll avskrivninger (-) - rdinære avskrivninger pr (-) +akkumulert avskrivning avgang pr (+) p Balanseført verdi Tmllr y " p p F " Maskiner, Annet inventar Drifts- Øvrige Anlegg under lnrasukturbygninger bygninger ufførelse eiendeler ansprlmidler g utstyr p , , ". y y y ".. y "., , p p Sum Avskrivningssalser (leve&ler) Ingen avskrivning år år dekmp. de kmp. Ingen Virksmhetslineært 3-15 år lineært avskrivning spesiikt 3-15 år lineært lineært Tilleggspplysninger når det er avhendet anleggsrridler: Vederlag ved avhending av anleggsrridler - bkført verdi av avhendede anleggsrridler' (-) Regnskapsmessig gevinsvtap y y,., Resterende brpliktelse vedrørende bkført verdi av avhendede anleggsrridler er inntektsført g vist i nll 1 sm 'utsatt inntekt a brpliktelse knyttet fil invesllringer, bkført verdi avhendede anleggsmidler'. 17

39 Nte 6 Finansinntekter g finanskstnader Finans inn tekte r Renteitmtekter 8 Agi gevinst Oppskrivning av aksjer Utbytte fra eierandeler i selskaper mv. " Annen finansitmtekt Sum finansinntekter 70 Finans kstnade r Rentekstnad 8 23 Nedskrivning av aksjer Agi tap Annen fm anskstnad Sum finanskstnader l) Sp esifikasjn av utbytte fra eierandeler i selskaper mv. Mttatt utbytte fi a selskap X Mttatt utbytte fi a selskap Y Mttatt utbytte fi a selskap Z Mttatt utbytte fi a andre selskap Sum mttatt utbytte " Grunnlag beregning av rentekstnad på investert kapital: Balanseført verdi immaterielle eiendeler ' ' Gjennmsnitt i periden Balanseført verdi varige driftsmidler Sum Anta l måneder på rapprteringstidspunktet: (må fylles ut) Gjennmsnittlig kapitalbinding i år 2016: l v Fastsatt rente fr år 2016: 2,05 % Beregnet rentekstnad på investert kapital: V l

40 Nte 8 Innskutt g pptjent virksmhetsl{apital (nettbudsjetterte virksmhetet ) Nettbudsjetterte virksmheter kan ikke etablere virksmhetskapital itmenfr den bevilgningsfinansierte g bidragsfmansierte aktiviteten, se nte 15. Opptjent virksmhetskapital tilsvarer dermed resultatet fra ppdragsfmansiert aktivitet. Universitet g høyskler kan anvende pptjent vit'ksmhetskapital til å finansiere itwesteringer i randsnevit'ksmhet. Når vit'ksmhetskapital er anvendt til dette frmålet, er den å anse sm bundet vit'ksmhetskapital, dvs. den kan ikke anvendes til å dekke eventuelle underskudd innenfr den løpende driften. Innskutt vit'ksmhetskapital er kapitalene knyttet til aksjer sm ble fmansiert av bevilgning på 90-pst g sm derfr tidligere var klassifisert sm aksjer i gruppe l. Disse aksjene føres nå i gruppe 2 g er verført til den enkelte institusjns virksmhetsregnskap. Innskutt vit'ksmhetskapital skal anses sm bundet. Innskutt virksmhetskapital: Innskutt virksmhetskapital Oppskrivnit1g av eierandeler i periden (+) Nedskrivnit1g av eierandeler i periden (-) Salg av eierandeler i periden (-) Innskutt virl{smhetsl{api tal Beløp - Bunden virksmhetskapita/: Bunden vit'ksmhetskapital pr Kjøp av aksjer i periden Salg av aksjer i periden (-) Oppskrivning av aksjer i periden Nedskrivning av aksjer i periden (-) Bunden virksmhetskapi tal Innskutt g bunden virl{smhetskapi tal Annen pptjent vi ri< smhetsk apital: A1men pptjent vit'ksmhetskapital Underskudd bevilgningsfinansiert aktivitet belastet annen pptjent vit ksmhetskapital (-) Overført fra peridens resultat Overført tivfi a bunden vit ksmhetskapital (+/-) Annen pptje nt virksmhetskapi ta Sum virksmhetsl{apital

41 Nte 9 Innkrevningsvirks mhet (Ikke aktuell i UH-s ektren) Avgifter g gebyrer direkte til statskassen: Avgift A Avgift B Sum avgifter g gebyrer direkte til statskassen Andre inntekterji-a innkrevningsvirksmhet: Avgift A Avgift B Sum innkrevningsvirksmhet Sum verf01t til statskassen Nte 10 Tilskuddsfrvaltning Gj elder f rvaltn ing av tilskudd bevilget ver pstene i statsbudsjettet [1' , Tilskudd til virksmhet A Tilskudd til virksmhet B Tilskudd til virksmhet C Andre tilskudd Sum tilskuddsfrvaltning 20

42 Nte 11 Investe Jinge ri al<sjer g se lsl<apsandeler Balanseført verdi i virksm- Rapprtert Organisasjns- Antall Årets Balanseført hetens regn- til kapital Aksjer nummer Ervervsdat aksjer/andeler Eierandel GigaFib Hlding AS ,7 % Papirbreden Innvasjn As ,6 % DRIV Inkubatr AS ,0 % Ringeril<e Utvil<ling AS ,6 % Kmmandi AS is 15,8 % Prventia ,98 % Øvrige selskap 0,0 % Sum aksjer resultat* egenkapital** skap l l l regnskapet Andeler (herunder leieberinnskudd) Selskap l Selskap 2 Øvrige selskap Sum andeler 6 ei Balanse f rt verdi l Gjelder bkført resultat i vedkrrrænde selskaps siste avlagte årsregnskap - Gjelder bkført egenkapital i vedkrrrænde selskaps siste avlagte årsregnskap Nte 12 Behldninger av vare r g diiftsmate rie ll Anskaffelseskst " " Behldninger anskaffet til internt bruk i virksmheten Behldninger beregnet på videresalg Sum anskaffelseskst Ukurans Ukurans i behldninger til internt bruk i virksmheten (-) Ukurans i behldninger beregnet på videresalg (-) Sum ukuraus Sum varebehldninger " Nte 13 Kundefrdringer, f" Kundefrdringer til pålydende Avsatt til latent tap (-) Sum kundefrdringer

43 Nte 14 Andre krts iktige f rdtinger Frskuddsbetalt lønn Reisefrskudd Persnallån Andre frdringer på ansatte Frskuddsbetalte kstnader Andre frdringer Frdring på datterselskap mv. Sum "' "' l ss "' Nte 15 Avregning statlig g bidragsfinansieti aktivitet mv. (nettbudsjette rte virks mhete r) Den andel av bevilgninger g midler sm skal behandles tilsvarende sm ikke er benyttet ved regnskapsavslutningen, er å anse sm en frpliktelse. Det skal spesifiseres hvilke frmål bevilgningen frutsettes å dekke i påfølgende termin. Vesentlige pster skal spesifiseres i egne avsnitt under ppstillingen. Det er fretatt følgende interne avsetninger til de angitte priritette ppgaver/frmål innenfr bevilgningsfmansiett aktivitet g aktivitet sm skal behandles tilsvarende : Del 1: Inntektsførte bevilgninger: Kttnnskapsdepartementet Utsatt virksmhet KD andre kapitler Ordinær drift fellestjenester Ordinær drift v/fakultetene Frskerutdanning Statsinterne feriepengefrpliktelser Andre pririterte ppgaver SUM utsatt virksmhet Strategiske frmål Strategisk reserve HSN Strategiske tiltak Krna (KKP) SAKS-midler Strategiske frmål v/fakultetene Andre priritette ppgaver SUM strategiske frmål Større investeringer Priritett ppgave l Priritert ppgave 2 Priritett ppgave 3 Andre priritette ppgaver SUM større investeringer,.. vse nmg pr virks mhets- pr. kapital A t. Overført fra Avsetning "' p -554 "' "' p P' P' p " O P' P' "' ,.. " " ' "' "' "' "' Endring i periden

44 Ovetført fi a Avsetning Avsetning pr.. 1 Endring i v11 {Sm 11e t s- pr periden l{apital Andre avsetninger Frmål 1 " Frmål 2 " Frmål 3 " Andre frmål " SUM andre avsetninger Sum Kunnskapsdepartementet.. v " " " Andre departementer Utsatt virksmhet "' Strategiske frmål " Større investeringer " Andre avsetninger " Sum andre departementer Sum av satt andel av bevilgningsfinansiert aktivitet InntektsfØrte bidrag: Andre statlige etater Utsatt virksmhet " Strategiske f rmål 0,.. Større investeringer l" Andre avsetninger " Sum andre statlige etater " " Nrges frs kningsråd Utsatt virksmhet " Strategiske frmål l" Større investeringer "' Andre avsetninger P' Sum Nrges f rs kningsråd v ' Reginale f rs kningsfnd Utsatt virksmhet P' Strategiske frmål ' Større investeringer " Andre avsetninger P' Sum reginale f rskningsfnd Andre bidragsytere Utsatt virksmhet r Strategiske f rmål ' Større investeringer P' Andre avsetninger "' Sum andre bidragsytere " " 23

45 Krreksjn fr feriepengefrpliktelser Tilført fra annen pptjent virksmhetskapital, se nte 8 OverfØrt fi a Avsetning Avsetning pr.. VIrl<smhets- pr kapital Endring i periden 31 ResultatfØrt endring av avsatt andel av tilskudd til bidrags- g bevilgningsfinansiert aktivitet Del Il: Ikke inntekts furte bevilgninger, bidrag Avsetning pr pr Endring i periden Kunnskaps de p arte me ute t Tiltak/ppgave/frmål Tiltak/ppgave/f rmål Tiltak/ppgave/frmål Sum Kunus){apsdepartementet Andre departemente1 Tiltak/ppgave/f rmål Tiltak/ppgave/frmål Tiltak/ppgave/frmål Sum andre departementej" Andre statlige etater (unntatt NFR) Tiltak/ppgave/frmål Tiltak/ppgave/frmål Tiltak/ppgave/frmål Sum andre statlige etater J'" Nrges frs knings råd Tiltak/ppgave/f rmål Tiltak/ppgave/frmål Tiltak/ppgave/fnnål Sum Nrges f rskningsråd ff Reginale frs kningsfnd Tiltak/ppgave/frmål Tiltak/ppgave/fnnål Tiltak/ppgave/frmål Sum reginale frs kningsfnd i"

46 Andre bidmgsytere Avsetning Avsetning pr. pr. Endring i periden Kmmunale g fylkeskmmunale etater " Organisasjner g stiftelser 643 l 571 " -928 Næringsliv g private bidragsytere 633 l 893 " Andre bidragsytere " -148 EU tilskudd/tildeling fra rammeprgram fr frskning " -808 EU tilskudd/tildeling til undervisning g andre frmål " Sum andre bidrag l'" Andre tilskudd g verføringer Sum andre bidrag, tilskudd g verføringer Sum ikke inntekts furte bevilgninget g bidrag Gaver g gavefrsterkninger Tiltak/ppgave/f rmål/giver " Tiltak/ppgave/frmål/giver l' Tiltak/ppgave/f rmål/giver " Sum gaver g gavefrs te rlminger Sum ikke inntektsfurte bevilgninger, bidrag g gaver mv

47 Nte 16 Opptjente, ikke fakturerte inntekter/frs kuddsbetalte, ikke pptjente inntekter DEL l Opptjente, ikke fakturerte inntekter Oppdragsfmansie1t aktivitet - statlige etater Oppdragsfmansiert aktivitet - kmmunale g fylkeskmmunale eta-ter Oppdragsfinansiert aktivitet - rganisasjner g stiftelser Oppdragsfmansiert aktivitet - næringsliv/private Oppdragsfinansie1t aktivitet - andre Andre prsjekter Sum f rdringer l' P' _ l _ l 320 DEL II Frskuddsbetalte, ikke pptjente inntekter Oppdragsfinansiert aktivitet - statlige etater Oppdragsfinansiert aktivitet - kmmunale g fylkeskmmunale etater Oppdragsfmansiert aktivitet - rganisasjner g stiftelser Oppdragsfmansie1t aktivitet - næringsliv/private Oppdragsfmansie1t aktivitet - andre Andre prsjekter Sum gjeld " " l l JO Nte 17 Bankinnskudd, kntanter g lignende Innskudd på ppgjørsknt i statens knsernkntsystem Øvrige banldmnti i Nrges Bank: Øvrige bankknti utenm Nrges Bank: Håndkasser g andre kntantbehldninger Sum bankinnskudd g kntante r l' l' l" V Nte 18 Annen krtsiktig gjeld Skyldig lønn Skyldige reiseutgifter Annen gjeld til ansatte Påløpte kstnader Midler sm skal viderefrmidles til andre Annen krtsiktig gjeld Gjeld til datterselskap m.v Sum P' P' l

48 Nte 31 Resultat - Budsjettppfølgingsrapprt Driftsinntekter Budsjett pr: " "'k' r";k b"d j ttr "'k' "" Inntekt fra bevilgninger Inntekt fra gebyrer Inntekt fra tilskudd g verføringer Salgs- g leieinntekter Andre driftsinntekter 846 Sum driftsinntekter Driftskstnader Lønn g ssiale kstnader Va rekstnader Kstnadsførte investeringer g påkstninger Avskrivninger på varige driftsmidler g immaterielle eiendeler Nedskrivninger av varige driftsmidler g immaterielle eiendeler Andre driftskstnader Sum driftskstnader l Driftsresultat Finansinntekte r g finanskstnader Finansinntekter l 33 Finanskstnader 32 Sum finansinntekter g finanskstnader 1 l l Resultat av peridens aktiviteter r l Av regninger Avregning med statskassen (bruttbudsjetterte) l Avreg ning bevilgningsfinansiert aktivitet (nettbudsjetterte) Tilført annen pptjent virksmhetskapital Sum avregninger Peridens resultat regnskap l , O! , l l r r r bb l l l 98r 62J J OI ! O O i 7 277i i -180! OI OI l ( O i r i l i l l -65r -30! -35r l l ( l l r i 15! ( l : l Nte 32 Datagrunnlaget f r indikatrer i finans ie tingssystemet Indikatr Tilskudd fra EU l 048 Tilskudd fra Nrges frskningsråd - NFR Tilskudd fra reginale frskni11gsfnd - RFF Sum tilskudd fra NFR g RFF Il l Tilskudd fra bidrags- g ppdragsfmansie1t aktivitet (BOA) - diverse bidragsilmtekter - tilskudd fra statlige etater - ppdragsinntekter Sum tilskudd fra bidrags- g ppdragsfin ansiert aktivitet

49 Vedlegg 2: Rapprter fra fakulteter g avdelinger Høgsklen i Sørøst-Nrge

50 TERTIAL OG ÅRSRAPPORT FOR Regnskapsrapprt g prgnse fr året fra enheten l_j Cl\.. f Høgsklen -u 'l i Sørøst-Nrge Fakultet/ enhet: TekMar. Peride det rapprteres fr: 1. tertial/ 2016 Fakultetets/ enhetens leder/ dekan: Duy-Th D 1. BEVILGNINGSFINANSIERT VIRKSOMHET (BFV) Regnskapsrapprt samlet fr enhetens BFV (alle tall i tusen krner. Inntekter(-) Regnskap pr Kt Regnskap pr Budsjett pr Avvik Avvik peride i Budsjett fr *Prgnse kl Kt kl (t) peride peride peri6.de % fjr året fråret 3 Inntekter % lo 469 -lo Lønnskstnader l % Andre driftskstnader % Andre driftskstnader % Finanspster,ekstrardinc % Interne inntekter % Interne kstnader l % Sum BFV % Samlet fr BFV-virksmheten har TekMar et avvik fr første tertial på 1%, et ikke-vesentlig mindre frbruk på kr Vesentlige avvil< mellm regnskap g budsjett Det vises til fakultetets årsrapprt fr 2015 der det ble det fremgår et mindre bruk av MARKOM2020- midler i Disse midlene er tilbakeført til MARKOM2020 i første tertial 2016 g frklarer i all hvedsak avviket i kntklasse 3. Fakultets lønnskstnader viser et merfrbruk på 3% fr første tertial, g har sammenheng med de svært krevende maritime sertifikatutdanningene, jf. fakultets risikvurdering i budsjettdkument fr Knt klasse 6 innehlder fakultets avsetninger til ufrutsette utgifter, samt avsatte midler til gjennmføring av fakultets interne strategiske prsjekter i 2016: Videreutvikling av FUl-arbeid med reginal næringsliv, prsjekt «FU-eksperter» Studentene skal lykkes: Redusere frafall g øke gjennmstrømning Kmbinasjn jbb g utdanning, alternative studierdninger- industriakademiet Fremdriften i de strategiske prsjektet er gd, men de ligger ne bak mht. bruk av budsjettmidler. 1.2 Status frsl<erutdanning/ Phd prgram Regnskap Budsjett Avvik Ttal budsjett Frbruk mt budsjett % Regnskapsrapprt fr første tertial 2016, fra TekMar 1 av4

51 l_j Cl\. f Høgsklen -u i Sørøst-Nrge Det er 12 KD hjemler knyttet til ph.d. i anvendte mikr- g nansystemer, 14 fra l. september 2016 (jf. styresak 21/16). Alle de 12 hjemlene er besatt. Ttalt har prgrammet 28 aktive ph.d.-kandidater. Det er i tillegg tilsatt 7 pstdc-stillinger knyttet til prgrammet, med ekstern finansiering. Det er innleverte t ph.d.-avhandlinger i første tertial sm er til vurdering, g det er gjennmført midtveisevaluering fr fem kandidater. Søknad m akkreditering av ny ph.d. fellesgrad i maritime perasjner mellm alle fire MARKOMinstitusjnene, U it, NTNU, HSH g HSN, er til behandling i NO KUT. Institusjnsbesøkene er gjennmført g utkast til rapprt fra sakkyndig kmite frventes i løpet av et par uker. Ved HSN har prgrammet har fått tildelt fire KD hjemler, en fra 2015 sm er besatt, g tre i 2016 (med virkning fra l. september, s.sak 21/16). Status øremerkede tildelinger g aktiviteter Fakultetet har ingen øremerkede tildeling eller aktiviteter gitt fra styret fr første tertial Oppfølging av andre vedtak Fakultetet har ingen styrevedtak fr ppfølging sm berører første tertial. Avsetning til utstyr på KRONA er budsjettert i andre tertial. Istandsetting av labratrier i nytt bygg på KRONA krever str innsats fra ansatte. Oppgradering av utstyr har gitt bedre læringsmiljø fr studentene. 2. BIDRAGS- OG OPPDRAGSFINANSIERT VIRI<SOMHET (BOA) Regnskapsrapprt samlet fr enhetens BOA (alle tall i tusen krner. Inntekter(-) Regnskap pr Regnskap pr Budsjett pr Awik Awik peride i Budsjett fr *Prgnse Kt kl Kt kl (t) peride peride peride % fj r året fr året 3 Inntekter ppdrag % Inntekter bidrag % Sum inntekter % Lønnskstnader % Andre driftskstnader % Andre driftskstnader % Finanspster,ekstrardinc 0% Interne inntekter % Interne kstnader % Sum kstnader Resu ltat *brukes ikke ved årsavslutning Vesentlige avvik mellm regnskap g budsjett Fakultetets inntekter knyttet til ppdragsprteføljen består i hvedsak av brukertilpassede maritime kurs. Mht. bidragsprteføljen er det største avviket (3,4 mill. krner) knyttet til NrFab 11 sm inngår i den nasjnale strategien fr satsning på frsknings infrastruktur innen mikrnanteknlgi, finansiert gjennm Frskningsråd. Prsedyre fr anskaffelse av utstyr ved HSN er igangsatt g vil bli gjennmført i løpet av året. 2.2 EU msetning Beløp Budsjett Awik Fremdrift i Årsbudsjett Fremdrift av periden ttal EU prsjekt % % Regnskapsrapprt fr første terltal 2016, fra TekMar 2 av4

52 l_j Cl\. r Høgsklen -u i Sørøst-Nrge TEKMAR har 4 EU prsjekter, hvrav et lnterreg EU, et EEA Nrway grants g t EU H2020. Et a H2020 prsjektene hadde sm ambisjn å ta igjen en frsinket ppstart fra 2015, men det ligger nå an til at prsjektet skyves utver i De øvrige EU-prsjektene er i henhld til planlagt fremdrift. 2.3 NFR msetning Beløp Budsjett Avvik Fremdrift i Årsbudsjett Fremdrift av periden NFR/RFF prsjekter % % Fakultetet har 40 NFR g RFF prsjekter. Ne av avviket har sammenheng med frsinket tilsetting i et par prsjekter. Strparten av avviket i første tertial, skyldes peridiseringen av investeringen i NrFab 11 prsjektet (mtalt venfr). Prsjektet har tidligere anskaffet et scanning accustic micrscpe (SAM) g en AFM fr bedre måling av silisium. l løpet av høsten vil prsjektet investere i en ppgradert SEM fr bedre ppløsning g måleresultater. Fakultetet vektlegger nå gså ppstarten av SFI CIUS prsjektet, ref. styresak 2/16 i styremøte Senteret startet pp høsten 2015 med NTNU sm vertsinstitusjn. UiO, Sintef g HSN erfrskningspartnere sammen med 12 bedriftspartnere. HSN sine frpliktelser er fire stipendiater knyttet til ph.d.-utdanning i anvendte mikr- g nansystemer. l tillegg er de fire eksternt finansierte stipendiater fra Cl US-prsjektet. Til sammen blir dette åtte stipendiater, hvrav t nå er tilsatt g har tiltrådt sine stillinger. ttal 3. SAMlET VURDERING FRA leder MED RISIKOVURDERING Rapprten fr første tertial viser et resultat i balanse, med 1% mindre frbruk. Fakultetet frventer å styre innenfr tildelte budsjettmidler i Studietilbud g planlagte aktiviteter i 2016 understøtter fakultetets tre strategiske satsingsmråder mikrg nansystemteknlgi, Systems Engineering g maritim prfesjn. Høgsklen har gjennm arbeid med NCEene g VRI, blitt den førstvalgte samarbeidspartner innen kunnskapsutvikling i mange stre teknlgibedrifter i reginen. Fakultetet vil frtsette å hlde fkus på TekMar sine strategiske mråder g strategiske prsjekter. Disse vil understøtte HSN sine utviklingsmål med fkus på prfesjn- g næringslivsrienterte utdanninger. Fakultetet maritime sertifikatutdanninger er nå i en avsluttende fase mht. en meget mfattende g krevende revisjn fra NOKUT. Fr bachelr i mariteknisk drift er HSN den eneste tilbyder på landsbasis. Begge disse studiene er et fu ndament fr den maritime aktiviteten g den maritime satsingen ved HSN. Sm nevnt venfr er dette t særs kstnadskrevende studier med bevilgning i lav kategri. l tillegg gir brtfall av samarbeidsavtalen med Fagsklen i Vestfld økte øknmiske utfrdringer. Departementet har dblet nasjnal bevilgning til MARKOM202 prsjektet fr 2016 (HSN har prsjektledelsen). Bevilgede investeringsmidler kmmer i tillegg. Fakultetet vil ivareta en økt aktivitet knyttet til MARKOM2020. Ifølge Samrdna pptak har antall førstevalgssøkere til ingeniørutdanning på landsbasis gått ned med 3,8% fra i fjr g antall førstevalgssøkere til maritime studier har gått ned med 16%. TekMar merker en nedgang i søkertallene til sine bachelrutdanninger, både innenfr ingeniør g maritime fag. Dette kan ha sammenheng med at mange ser på disse studiene sm en kvalifisering til å jbbe i ljerelaterte bransjer. Det er imidlertid nk førstevalgs søkere til å fylle alle studieplassene både i Kngsberg g i Vestfld. Det vil ikke bli tatt pp studenter på elektrnikk sm eget prgram i Vestfld høsten 2016, jf fakultetets budsjettdkumentet fr Dette tilbudet vil bli samkjørt med bachelr i mikr- g nansystemteknlgi. Regnskapsrapprt fr første tertial2016, fra TekMer 3 av4

53 l_j u_ f Høgsklen -u i Sørøst-Nrge Fakultetet tilbyr alle sine fem masterprgrammer på engelske. Søkertallene er delt på nasjnale søkere g internasjnale søkere. Det er gledelig ppgang på hele 43% nasjnale søkere (fra 276 førstevalgssøkere i 2015 til 395 i 2016L g vi har i tillegg veldig str internasjnal søkermasse (916 førstevalgssøkere i 2016). På grunn av søkertallene er det besluttet å utsette igangsetting av lektrprgram i realfag i ett år. Fakultetet knstatert at det var kun 4 av 13 punkter i markedsføringsplanen fr lektrprgrammene ble gjennmført. l tillegg til det løpende har fakultetet i første tertial hatt mye fkus mt tilrettelegging i frhld til fusjnen. Dekanen har gitt sm innspill at fakultetets sju institutter skal reduseres til tre, ett i Kngsberg g t i Vestfld. Administrativ rganisering med gde støttetjenester til fakultets g instituttenes virksmhet har vært viktige høringssaker. Generelt kan det meldes at utredningsarbeid, høringsinnspill g rapprteringer med tilhørende prsesser krever str ressursinnsats. Gdkjenning Sted g dat: Signatur enhetens leder: Regnskapsrapprt fr første tertial2016. fra TekMar 4 av4

54 'fer'fjial OG ÅR RAPPOR'f JFOR Regnskapsrapprt g prgnse fr året fra enheten Høgsklen l i Sørøst-Nrge Fakultet/ enhet: Handelshøysk len g fa kultet fr samfu nnsvitenskap Peride det rapprteres fr: 1. tertial/ 2016 Fakultetets/ enhetens leder/ dekan: Hans Antn Stubberud 1. BEVILGNINGSFINANSIERT VIRKSOMHET (BFV) Regnskapsrapprt samlet fr enhetens BFV (alle tall i tusen krner. Inntekter(-) Regnskap pr Kt Regnskap pr Budsjett pr Awik Awi k peride i Budsjett fr *Prgnse kl Kt kl (t) peride peride peride % fjr året fr året 3 Inntekter % Lønnskstnader % Andre drifts kstnader % l Andre driftskstnader % Finanspster,ekstrardinc: l - -l 0% Interne inntekter % Interne kstnader % Sum BFV % Vesentlige avvilc mellm regnskap g budsjett Fakultetet har pr 1. tertial et verfrbruk på 0,543 mill kr, eller 1,4% av budsjett. Det er ne variasjn mellm kntklassene. Inntekter er ne ver budsjett grunnet økte salgsinntekter i Drammen. l<ntklassene 5 g 6 må sees sammen siden mindrefrbruket på lønn i klasse 5 går mt lønnsutbetalinger til knsulenter i klasse 6. Det største avviket på driftskstnader knyttes til reisevirksmhet g annnser fr særskilt prfilering av Handelshøysklen, kr 165'. Lønnskstnader: Overtid hittil i år er 0,2 mill kr. Det er spesielt sykdm på Ringerike sm dekkes pp internt. Sykemeldinger vil øke vertidskstnader ne utver i året, men frventes å være innenfr rammen av refusjn sykelønn. Vi frventer budsjettbalanse ved årsslutt. 1.2 Status frskerutdanning/ Phd prgram Phd-prgrammet har pr 1. tertial et mindrefrbruk på 0,23 mill kr av et budsjett på 3 mill. Det skyldes at deltakelser i knferanser g annen reisevirksmhet har vært lavere enn antatt. Det er planlagt en ph.dknferanse i Drammen i juni med internasjnal deltakelse sm er kstnadskrevende. Årsbudsjettet på øremerkede 13,4 mill er fr høyt til eksisterende aktivitetsnivå fr Ph.d-prgrammet siden det er i ppstartfasen g freløpig ikke har tilsatt det antall stipendiater sm skal tilsettes. Det er derfr budsjettert med et mindrefrbruk på 3,270 mill kr til verføring til 2017, se prgnse i kntklasse Status øremerkede tildelinger g aktiviteter Strategisk tilskudd fakultetets aktiviteter i Drammen på 1,25 mill: Skal benyttes til lønnsmidler fr å styrke fagmiljøet der, men tilsettinger er ikke på plass med øknmisk virkning i første tertial. Nye fagstillinger er imidlertid besatt pr 1. mai. Mal fr regnskapsrapprl HSN 1 av 3

55 Høgsklen lffl i Sørøst-Nrge 1.4 Oppfølging av andre vedtak Ingen 2. BIDRAGS- OG OPPDRAGSFINANSIERT VIRKSOMHET (BOA) Regnskapsrapprt samlet fr enhetens BOA (alle tall i tusen krner. Inntekter(-) Regnska p pr Regnskap pr Budsjett pr Awik peride i Budsjett fr *Prgnse Kt kl Kt kl (t) peride peride peride Awik% fjr året fr året 3 Inntekter ppdrag % Inntekter bidrag % Sum inntekter % Lønnskstnade r % Andre driftskstnader % Andre driftskstnader % Finanspster,ekstrardinc. 90 Interne inntekter % Interne kstnader % Sum kstnader % Resultat Vesentlige avvik mellm regnskap g budsjett Inntekter ppdrag viser et aktivitetsnivå på OA mill under budsjett. Dette skyldes t ppdrag med litt frsinket ppstart, men sm er i gang nå. l disse dager signeres t nye ppdrag med ppstart høst Aktiviteten på bidragsprsjekter har vært større i 1. tertial enn budsjettert. Dette gjelder spesielt Reisepl, der revidert budsjett (i samarbeid med NFR) gir rm fr økt aktivitet. Dette gjenspeiles på kstnadssiden. BOA-msetning fr året frventes å være lik budsjett. 2.2 EU msetning Alle tall i hele tusen Prsjekt Omsetning Budsjett Kmmentar HBV HS - New Public Mment Refrms, 67 Avsluttes august 2016 University f Ecnmic, Prague HBV HS - Samarbeid med partnere i Rmania HBV HS - Griffin Krakw 24 HBV HS - Samarbeid med partnere i Plen De tre sistnevnte prsjekter dreier seg m student- g lærerutveksling med hhv Rmania g Plen g har alle en budsjettert msetning på ca 30' i De kmmenteres ikke ytterligere. Mal fr regnskapsrapprt HSN 2 av 3

56 1--lS'f Høgsklen i Sørøst-Nrge 2.3 NFR msetning Alle tall i hele tusen Prsjekt Omsetning Budsjett Kmmentar Reisepl Økt aktivitet i 1. tertial er i tråd med revidert budsjett i samarbeid med NFR. Avsluttes i Digitalt tilsyn Fremdrift ihht budsjett, prsjektet avsluttes mars Petrsam 376 Fremdrift ihht budsjett, prsjektet avsluttes februar Vivant Aktivitet i samsvar med revidert plan fr det er en frsinket etablering av IKEA i Vestfld Aniwel Aktivitet større enn planlagt 1. tertial SAMLET VURDERING FRA LEDER MED RISIKOVURDERING Fakultetet har frtsatt fr få ansatte ift frpliktelser g aktivitet g er i en prsess med nødvendig ka pasitetsøkning. Stillinger er under utlysing g vil øke kstnadene. Situasjnen fr 2016 g 2017 innebærer at den øknmiske situasjnen blir stram. Prsjektfinansiering fra næringsl ivet på Ringerike til ph.d.-etablering er videreført fr 2016 g 2017 med 2,6 mill hvert år. HBVs frpliktelse til egenandel på dette prsjektet er på 0,8 mill hvert år, pluss driftskstnader. Selv m regnskapstallene fr 2015 var psitive, er budsjettet fr 2016 ptimistisk ift aktivitetsnivå. Overføring av midler fra 2015 til 2016 er således nødvendig g tilsvarende fr tildelte g planlagt tildelte strategimidler fr 2016 g 2017 til ppbygging av aktiviteten i Drammen. Tilsettinger har vært en priritert ppgave i 2015 g arbeidet videreføres i Nytilsettinger i 2016 g helårseffekten av tilsettinger i 2015 vil øke faste lønnskstnader. Mange av fagmiljøene knkurrerer gså m svært attraktiv arbeidskraft. Dette hever lønnsnivået. En beskjeden budsjettøkning fr 2016 innebærer fkus på både kstnadsreduksjn g inntektsøkning. Fakultetet har frventninger m både tilførsel av strategiske studieplasser g stipendiatstillinger i Dette styrker både øknmi g muligheten fr faglig videreutvikling. Fakultetet er det eneste ved HBV sm ikke har blitt tilført studieplasser de siste årene. Fakultetet har både i 2014 g 2015 redusert aktivitet knyttet til enkelte studietilbud g samtidig avviklet en bachelrutdanning g et masterstudium. Reduksjn av aktivitet har den negative side at inntektene gså reduseres. Nødvendig aktivitetsreduksjn i 2014 g 2015 sm fø lge av vertidsprblematikk g behv fr å styrke fagmiljøene må dreies mt ne aktivitets- g l eller prduktivitetsøkning innen eksisterende studietilbud i Dette skal imidlertid ses pp mt en bærekraftig strategi g kapasitet hvr kblingen mellm aktivitetsnivå g basisfinansieririg må sikres et bedre samsvar. Bachelrutdanningen i øknmi & ledelse i Drammen mangler delvis finansiering. Samtidig er fakultetet i en fase hvr fø lgende prgram skal innfases sm en del av rdinær aktivitet: PhD i Marketing Management {startet høsten 14L Master i innvasjn g ledelse, hel- g deltidsutdanning {startet høsten 13L Lektrprgrammet i histrie {startet høsten 13) g Øknmi & ledelse i Drammen {startet høsten 13). Dette gir økte kstnader, mens inntektene fra studiepengprduksjn fr de t sistnevnte kmmer t år i etterkant. Prgrammene er kun delfinansiert med studieplasser. Ph.d. prgrammet er avhengig av nye stipendiatstillinger i Gdkjenning Sted g dat: Signatur enhetens leder: Hans Antn Stubberud Mal fr regnskapsrapprt HSN 3 av 3

57 Høgsklen i Sørøst Nrge TERTIAL OG ÅRSRAPPORT FOR RegnskClpsrappOlt g prgnse fr året fi:a enheten Fakultet/ enhet: Peride det rapprteres fr: Fakultetets dekan: Fakultet fr humanira g utdanningsvitnskap 1. tertial/ 2016 Kristin Eiarstad 1. BEVILGNINGSFINANSIERT VIRKSOMHET (BFV) Regnskapsrapprt samlet fr enhetens BFV.. Kt Regnskap l. Budsjett l. kl Ktp kj (t) tertial tertial 3 Inntekter Lønnskstnader Andre driftskstnader Andre driftskstnader Finans pster, ekstrard in æ Interne inntekte,r '1 l.nterne kstnader Sum BFV Alle ta/l i tusen krner. Inntekter (-) Regnskap l. Budsjett fr Avvik tertial i fjqr året J $ *Prgiwse fr året iss Vesentlige avvik mellm regnskap g budsjett Fakultetet gikk ut av 1. tertial med et mindrefrbruk på 1,2 mill kr. Hvedfrklaringene knyttes til følgende knt klasser: Knt klasse 3 Inntekter: Merihntekter pålydende 0,7 mill kr er knyttet til betalingsstudier g refusjner fra studenter Kntldasse 5 Lønn g persnalkstnader: Mindrefrbruk pålydende 1,5 niil.l l<r sm relateres til frsinkelser i ansettelser, mer intern aktivitet i prsjekter (lønnsressurser flyttes ver frll drift til prsjekter), g ne høyere refusjner fra syk-/freldrepenger, Kntldasse 6+7 andre driftslmstneder: Merfrbrui<et samlet fr disse t kntk.lassene er 1,0 mill kr g skyldes kstnader i tilknytning til st1..1dentrefljsjner i praksis. Saksbehandlingen har vært gd g HSN har fått inn fakturaer fra pr<!ksisfeltet ne tidligere enn frutsatt. 1<stn<1dene er budsjettert Qgså i mai g juni, slik at pr 1. halvår vil dette merfrbruket være utjevnet. Fr øvrig har reiseaktiviteten vært ne lavere enh budsjettert. 1.2 Status frsf<erutdanni ng/ Phd prgram Frskerutdannelsen har fremdrift i frhld til plan. Ulike mindre frhld resulterer til sammen et mindrefrbruk på 1,1 mill kr pr 1. tertial. Mal fr regnskapsrapprt HSN 1 av 2

58 Høgsklen i Sørøst-Nrge 2. BIDRAGS- OG OPPDRAGSFINANSIERT VIRKSOMHET (BOA) Regnskapsrapprt samlet fr enhetens BOA Kt Regnskap 1.. Budsjett 1. kl Kt kl (t) tertial tertial Avvik Regnskap 1. Budsjett fr *Prgnse tertial i fjr året f r året 3 Inntekter ppdrag <llo,o 3 Inntekter pidrag Sum inntekter Lønnskstnader Andre driftskstnader Arid re driftskstnader Ffnas pster, ekstrardlnæ -64 " Interne inntekter Interne kstnader ' SLim kstnader s sia Resultat -4-6 Alte tall i tusen krner. Inntekter(-) " Vesentlige avvik mellm regnskap g budsjett BOA-aktiviteten ttalt er sm budsjettert g det er ingen vesentlige avvik samlet knyttet til inntekts /kstnadsbildet. Det har vært litt høyere aktivitet i ppqragsprsjekter enn budsjettert meri denne effekten utjevnes av ne utsatt aktivitet fr enkelte bldragsprsjekt. 2.2 EU msetning Fakultetet har 3 prsjekter finansiert ved EU 7 rammeprgram g et Eramsus + prsjekt. Samlet msetning fr disse prsjektene er 110 mill kr, 0,4 mill kr høyere enn budsjettert. Dette skyldes hvedsakelig høyere aktivitet denne våren enn budsjettert fr TEMI-prsjektet. 2.3 NFR msetning akultetet har 9 ulike prsjekter finansiert av NFR. Samlet msetning pr 1 tertial på disse prqsjektene er 0,5 mill kr mt budsjettert 1,1 mill kr; Det skyldes i str grad ppstart. av et prsjekt senere enn først budsjettert. 3. SAMLET VURDERING FRA LEDER MED RISII<OVURDERING HUT har g har hatt drift i. h.t. plan. Det er derfr ingen apenbar grunn til å justere prgnser fr inneværende år. Vi registrerer imidlertid at søkning til neste års pptak endrer seg ne g at endrede pptaksbesternmelser (ekstra krav til matematikkarakter) på sikt kan være utfrdrende. Fakultetet har besluttet å ikke ta pp nytt kull på grunnsklærerutdanning {GLU 1-7} i Sandvika. Gdkjenning Sted g dat: 1 / v /.. lh J-fl / &wvv j<;"ivj Signatur enhetens leder: J,&it?l; Mal frregnskapsrapprl HSN 2 av 2

59 l'ertjial OG ÅR RAPJP>ORT FOR Regnskapsrappmi g prgnse fr året fra enheten l_j Cl\. r Høgsklen --u i Sørøst-Nrge Fakultet/ enhet: Peride det rapprteres fr: Fakultetets/ enhetens leder/ dekan: Helsevitenskap 1. tertial/2016 Heidi Kapstad 1. BEVILGNINGSFINANSIERT VIRI<SOMHET (BFV) Regnskapsrapprt samlet fr enhetens BFV (alle tall i tusen krner. Inntekter(-) Tabellen fylles ut av øknmiavdelingene) Regnska p pr Kt Regnska p pr Budsjett pr Avvi k Avvi k peride i Budsjett fr *Prgnse kl Kt kl (t) peride peride peride % fjr året fr året 3 Inntekter Lønnskstnader Andre driftskstnader Andre driftskstnader Finans pster,ekstrardina 90 Interne inntekter , , , , , Interne kstnader , Sum BFV , *brukes ikke ved årsavslutning 1.1 Vesentlige avvik mellm regnskap g budsjett Inntektene er kr 0,1 mill kr bedre enn budsjett. Lønnskstnadene har et avvik i 1 tertial på 0,1 mill kr iht. budsjett 1 tertial. Det jbbes systematisk med kntrll på lønnskstnader ved hvert institutt. Det er variasjn mellm instituttene. Andre driftskstnader (ktkl 6-7}) viser et mindrefrbruk i periden på 0,6 mill kr. Investeringskstnadene til fakultetet kmmer senere enn frventet, 2-3 tertial. Fakultetet driver nøkternt, men med gdt faglig driv. Interne kstnader/inntekter har et avvik i peride n på 0,2 mill kr. Avviket begrunnes med mindre egeninnsats g dekningsbidrag enn frventet i prsjektene? Faglig begrunnet g viktige strategiske satsninger fr fakultetet. Ttalt har fakultetet et mindrefrbruk på 0,8 mill kr (1,8 %) 1 tertial 2016, sm viser at vi har styrt midlene iht. budsjett. 1.2 Status frsl<erutdanning/ Phd prgram Fakultetet har fått tildelt en ramme på 11,5 mill kr fr Pr 1 tertial har det vært et frbruk på 3,6 mill kr. Vi er i ansettelse av de t siste KD- stillingene g disse er på plass til høsten, da har fakultetet alle 14 stillingene besatt. Ttalt i ph.d.- studiet er det nå 20 stipendiater, g fakultetet frventer ytterligere fire/fem kandidater til pptak i løpet av året. Fakultetet frventer økte utgifter nå sm studiet er i fu ll drift g både midtveisevauleringer g disputaser kmmer på løpende bånd, samtidig sm emner går ftere. Mal fr regnskapsrapprt HSN 1 av 3 JO

60 l Høgsklen i Sørøst-Nrge Fakultetet har en pågående prsess hvr utgifter knyttet til ph.d. belastes på riktig pst, dette vil gså balansere utgiftene bedre. 1.3 Status øremerkede tildelinger g aktiviteter Det er avsatt 1,382 mill kr til investeringer (øremerkede midler). Dette skal benyttes til utstyr i Fakultetets Ferdighets- g simuleringslab på Campus Vestfld g Vitensenteret Helseteknlgi Campus Drammen. Fakultetet jbber med å innhente anbud på utstyr knyttet til strategiske satsninger. 1.4 Oppfølging av andre vedtak Fakultetet har på bakgrunn av strukturmeldingen (St. meld 18} g ntat fra rektr 15. juni 2015 m antall kandidater pr studium, satt i gang et strt arbeid med revisjn av mastergradene ved fakultetet. l dette arbeidet har gså Fakultet fr helse- g ssialfag (HiT) vært invitert med fr å sikre hele bredden i det nye fakultetet. Det har vært priritert felles møter g felles faglige samlinger. Fr bch sykepleie jbbes det fremdeles aktivt med utvikling g gjennmføring av felles studieplan. 2. BIDRAGS- OG OPPDRAGSFINANSIERT VIRI<SOMHET (BOA) Regnskapsrapprt samlet fr enhetens BOA (alle tall i tusen krner. /nntekter(-)tabellen fylles ut av øknmiavdelingene) Regnska p pr Regnskap pr Budsjett pr Avvik peride i Budsjett fr *Prgnse Kt kl Kt kl (t) peride peride peride Avvik % fjr året fr året 3 Inntekter ppdrag , l nntekter bidrag , Sum inntekter , Lønnskstnader , Andre driftskstnader , Andre driftskstnader , Finanspster,ekstrardin< 90 Interne inntekter , Interne kstnader , Sum kstnader , Resultat *brukes ikke ved årsavslutning Vesentlige avvik mellm regnskap g budsjett Inntektene er 0,4 mill kr lavere enn budsjettet pr 1 tertial. Det har vært en lavere msetning innen bidragsprsjekter, men vi frventer å være ajur 2 tertial. Lønnskstnadene er iht. budsjett Andre driftskstnader har et mindrefrbruk på 0,5 mill kr. Avviket ligger gjelder hvedsakelig innen prspekter. Interne kstnader/inntekter har et avvik i periden på 0,2 mill kr, g avviket er på grunn av høyere indirekte kstnader i prsjektene. Fakultetet velger allikevel å gjennmføre prsjekter pga faglig strategisk satsning sm er viktig fr framtiden g videreutvikling fr fakultetet. 2.2 EU msetning Fakultetet har ikke hatt EU prsjekter i 1 tertial Mal fr regnskapsrapprt HSN 2 av 3

61 Høgsklen i Sørøst-Nrge 2.3 NFR msetning Fakultetet har 1,9 mill kr i msetning 1 tertial. Budsjettet var på 1,6 mill kr. Gd fremdrift i prsjektene, begge er Praksisvel- prsjekter med slid intern, nasjnal g internasjnal frankring, både innenfr akademia g arbeidsliv. Begge prsjektene er knyttet til fakultetets strategiske satsninger g FUl mråder; kmmunikasjn med eldre pasienter g avansert klinisk sykepleie. Fakultetet vil neste tertial avslutte følgende NFR prsjekter: Samhandlingsfrm NI BR g Adressing the scial determinants f health. 3. SAMLET VURDERING FRA LEDER MED RISIKOVURDERING Fakultet fr helsevitenskap sine tall ligger mtrent sm frventet fr 1. tertial Fakultetet driver nøkternt, g jbber systematisk med ressursbruk. Sm før nevnt er det alltid risik med prsjekter innenfr BOA, dette behersker fakultetet. Det har gått flere søknader til NFR g Extrastiftelsen, g flere fagmiljøer er i dialg med tanke på å søke EU- prsjekter/ EU- midler. Fakultetet har fremdeles fkus på ressursbruk g synergieffekter på tvers av cnmpuser g institutter. Ut fra nåværende situasjn er det ingen str risik knyttet til budsjett. Fakultetet vil imidlertid påpeke at fusjn kster både krefter g penger, g at det først vil være utver høsten 2016 at kstnadene knyttet til å bygge felles kultur samt fag g administrasjn vil bli synliggjrt. Gdkjenning Sted g dat: Signatur enhetens leder: Drammen 31. mai 2016 Mal fr regnskapsrapprt HSN 3 av 3 l L

62 TERTIAL OG ÅRSRAPPORT FOR Regnskapsrapprt g prgnse fr <'\ret fra enheten l Høgsklen i Sørøst-Nrge Fakultet/ enhet: Peride det rapprteres fr: Fakultetets/ enhetens leder/ dekan: Fellestj enester /C a m pusavd e li nge n - budsjettmråde 2 1. tertial/ 2016 Terje Thmassen (Til rapprten: Tertial g årsrapprt er fakultetets avviksrapprt til rektr g styret g må sti/es på fakultetsnivå. Rapprten skal være krtfattet innenfr 3-5 sider. Det er viktig at frklaringer på avvik relateres til aktiviteter g aktivitetsnivå. Budsjett- eller regnskapstekniske frklaringer skal ikke utgjøre årsaksfrklaringer alene g skal ikke prege rapprten. Generelt legges+/- 5% til grunn sm vesentlige avvik. Fr større inntekts- g kstnadspster kan mindre prsentavvik (f eks lønn) utgjøre vesentlige beløp g kan kmmenteres av enheten/ fakultetet.) (Denne g påfølgende frklaringer i rapprtmalen strykes når enheten/ fakultetet ferdigstiller sin rapprt.) 1. BEVILGNINGSFINANSIERT VIRI<SOMHET (BFV) Regnskapsrapprt samlet fr enhetens BFV (alle tall i tusen krner. Inntekter(-) Tabellen fylles ut av øknmiavdelingene) Fellestjenester Regnskap pr Kt Regnskap pr Budsjett pr Avvi k peride i Budsjett fr *P rgnse kl Kt kl (t) peride peri de peride Avvi k% fjr året fr året 3 Inntekt er % S Lønnskst nader S7-8 0S -2% 314SS Andre driftskst nader 6 ss 8 8S % S 313 2S Andre drift skst nader % F i nanspster,ekst rardi n;; % 21 -S -S 9 Interne verføringer % Sum BFV % 37 S S S Campusavdelingen Regnskap pr Kt Regnska p pr Budsjett pr Avvik peride i Budsjett fr *Prgnse kl Kt kl (t) peride peride peride Avvik% fj r året fr året 3 Inntekter % Lønnskstnader % Andre driftskstnader % Andre drifts kstna der % Finans pster,ekstrardi 2-2 0% l Interne verføringer % Sum BFV % *brukes ikke ved årsavslutning Mal fr regnskapsrapprt HSN 1 av 3

63 l i Høgsklen Sørøst-Nrge 1.1 Vesentlige avvik mellm regnsl<ap g budsjett (Vesentlige avvik på enhets-/fakultetsnivå mel/am regnskap g budsjett pr kntklasse frklares. Det er viktig at frklaringene er relatert til aktiviteter g aktivitetsnivå. Budsjett- eller regnskapstekniske frklaringer skal ikke utgjøre årsaksfrklaringer alene g skal ikke prege rapprten) Fr fellestjenesten drives alle enhetene med mindrefrbruk unntatt HBV fellesprsjekter. Det er innført krav fra KD m å avsette u benyttet fleksitid tertialvis, g avsetningen er kstnadsført på denne enheten. De øvrige avvikene skyldes lønnsrefusjner g ne frsinket gjennmføring av planlagte aktiviteter. Fr cam pusavdelingen skyldes avvikene frsering av mbygging av bibliteket i Drammen, g økt aktivitet innenfr markedsarbeidet g IT drift i frhld til planen. All aktivitet frventes å driftes innenfr årets budsjettramme ved de ulike enhetene. 1.2 Status frskerutdanning/ Phd prgram (Status innenfr egen frskerutdanning/ Phd prgram tallfestes med frbrukt mt årsbudsjett fr tildelte midler til Phd prgrammet, inkl stipendiatmidler, tilleggsbevilgninger. Vesentlige frhld kmmenteres) Ikke aktuell 1.3 Status øremerkede tildelinger g aktiviteter (Status innenfr strategi-, investerings- eller andre øremerkede midler tildelt av styret (i styresak) tallfestes med frbrukt pr periden mt tildelt årsbeløp} Ikke aktuell Oppfølging av andre vedtak {Oppfølging av eventuelle andre vedtak fra rektr eller styret sm berører enheten/ fakultetet g sm ikke er kmmentert under øvrige punkter) Ikke aktuell 2. BIDRAGS- OG OPPDRAGSFINANSIERT VIRKSOMHET (BOA) Regnskapsrapprt samlet fr enhetens BOA (alle tall i tusen krner. lnntekter(-)tabellen fylles ut av øknmiavdelingene) Regnskap pr Budsjett pr Avvi k Regnskap pr Budsjett fr *Prgnse Kt kl Kt kl (t) peride peride peride Avvi k% peride i fj r året fr året 3 Inntekter bidrag -1687,9-1475,8 212,1-14% -185, Sum inntekter -1687,9-1475,8 212,1-14% -185, Lønnskstnader 980,1 1804,5 824,4 46% 11, Andre driftskstnader 313,8 337,8 24 7% 0,5 1013,5 1013,5 7 Andre driftskstnader 340,6 448,2 107,6 24% ,5 1344,5 9 Interne verføri nger 53,4-1114,7-1168,1 105% *brukes ikke ved årsavslutning Sum kstnader 1687,9 1475,8-212,1-14% 185, Vesentlige avvik mellm regnsl<ap g budsjett {Vesentlige avvik på enhets-/fakultetsnivå mellm regnskap g budsjett pr kntklasse frklares. Det er viktig at frklaringene er relatert til aktiviteter g aktivitetsnivå. Budsjett- eller regnskapstekniske frklaringer skal ikke utgjøre årsaksfrklaringer alene g skal ikke prege rapprten) Aktiviteten i prsjektene frløper i hvedsak sm planlagt. Det er enkelte frskyvninger mht tidspunkt fr gjennmføring avhengig av tidspunkt fr søknadsarbeid til EU-prgrammene. Mal fr regnskapsrapprt HSN 2 av 3

64 l l Høgsklen i Sørøst-Nrge 2.2 EU msetning {Status innenfr enhetens prsjekter eller aktiviteter sm mttar inntekter fra EU, tallfestes med msetning (peridisert inntekt) fr periden i frhld til budsjett. Krt mtale av prsjekt, aktivitet, status g fremdrift) EU msetningen er knyttet til Erasmus+ -midler g frdeling til studentutveksling, ansattmbilitet g tiltak fr internasjnale studenter. Ca relateres til denne aktiviteten. 2.3 NFR msetning {Status innenfr enhetens prsjekter eller aktiviteter sm mttar inntekter fra NFR g reginale frskningsfnd, tallfestes med msetning (peridisert inntekt) fr periden i frhld til budsjett. Krt mtale av prsjekt, aktivitet, status g fremdrift) NFR-msetningen er knyttet til prsjekt fr å fremme andelen av kvinnelige frskere (KLOK), i tillegg til midler fr å øke ferdighetene med å skrive søknader til de stre EU-prgrammene. Ca er knyttet til dette arbeidet. 3. SAMLET VURDERING FRA LEDER MED RISIKOVURDERING {Oppsummerende g punktvis samlet vurdering fra enhetens leder vedrørende aktivitetsnivå g fremdrift. Spesielle hendelser kan mtales. Med utgangspunkt i prgnser fr året gis en krtfattet risikvurdering) Aktiviteten innenfr mrådet fellestjenester g campusdrift frventes å løpe innenfr de planlagte rammer. Risiken er først g fremst knyttet til fusjnsaktiviteter, g tiltak sm er nødvendig å gjennmføre eller frskuttere mht dette. Gdkjenning Sted g dat: Signatur enhetens leder: Mal fr regnskapsrapprt HSN 3 av 3

65 l l Høgsklen i Sørøst-Nrge Dat: Dk.nummer: / NOTAT Til: Kpi til: Fra: Øknmiavdelingen, Øknmiseksjnen Aud Stkland/Fakultet fr allmennvitenskapelige fag, Erik Aarnes/Fakultet fr allmennvitenskapelige fag, Tr fag rådgiver, Rune Rm nes, Fakultet fr allmennvitenskapelige fag AF l tertial BEVILGNINGSFINANSIERT VIRKSOMHET (BFV) Regnskapsrapprt samlet fr enhetens BFV (alle tall i tusen krner. Inntekter(-) Regnskap pr Regnskap pr Budsjett pr Avvik peride i Budsjett fr *Prgnse Kt kl (t) peride peride peride Avvik % fjr året fr året Inntekter % Lønnskstnader % Andre driftskstnader % l Andre driftskstnader % l F i nanspster,ekstrardi ne % Interne inntekter l % Interne kstnader % Sum BFV l % Vesentlige avvik mellm regnskap g budsjett AF har fr 1. tertial et mindrefrbruk sm tilsvarer 3% av tildelt budsjettramme. Avvikene er små i de enkelte kntklassene g spesielt på lønn ligger man tilnærmet på budsjettet pr. 1 tertial. 1.2 Status frskerutdanning/ Phd prgram Fakultetet har fått en ramme på 10,9 mill. kr fr Det er et mindrefrbruk på 6,6 mill. kr i l.tertial ne sm skyldes tilskuddet fr stipendiatene sm inntektsført i l.tertial. 23 stipendiater er pptatt til ph.d prgram i kultur per l.tertial Målet er en disputas g tre innleveringer av avhandlinger innen Vår referanse, 16/ Vår dat Side l av 4

66 11 21 stipendiater er pptatt til ph.d prgram i øklgi per l.tertial En disputas er gjennmført g etter planen skal t stipendiater til disputere i løpet av året. l tillegg kmmer en stipendiat til å levere sin avhandling på slutten av året. 1.3 Status øremerkede tildelinger g aktiviteter Styret har bevilget følgende strategiske,- investeringsmidler til fakultetet i 2016 Små driftsmidler kr ,-. Investeringsmidler kr ,-. FU-permisjn kr ,-. Internt på fakultetet er det bevilget følgende midler til strategiske- investeringsfrmål: Investeringsmidler kr ,-. Frsknings g utvikling kr ,-. Undervisning kr ,-. Utvikling av tverrfaglige emner, anvendt entreprenørskap kr ,- Utvikling av tverrfaglige emner, Nature Quality, Turism and Guiding kr ,- 2. BIDRAGS- OG OPPDRAGSFINANSIERT VIRI<SOMHET (BOA) Regnskapsrapprt samlet fr enhetens BOA (alle tall i tusen krner. Inntekter{-) Reg nska p pr Regnskap pr Budsjett pr Avvi k peride i Budsjett fr *Prgnse Kt kl Kt kl (t) peride peride peride Avvi k% fjr året fr året 3 Inntekter ppdrag % Inntekter bidrag % Sum inntekter % Lønnskstnader l % Andre driftskstnader % Andre driftskstnader % Fina nspster,ekstrardina % Interne inntekter % Interne kstnader % Su m kstnader l % l Resultat Vesentlige avvik mellm regnskap g budsjett 3 Inntekter bidrag Inntekten fr l.tertial er ca 0,9 milliner krner lavere enn frventet. Grunnen til dette kan frklares ut i fra at aktiviteten på flere prsjekt har vært lavere enn planlagt. 6-7 Andre driftskstnader Viser et mindrefrbruk på ca 0,95 milliner krner lavere enn frventet. Grunnen til dette kan frklares ut i fra at aktiviteten på flere prsjekt har vært mindre enn planlagt, samt at budsjetterte innkjøp ikke har blitt gjennmført. 2.2 EU msetning AF har ett EU-prsjekt innenfr «Micrcystin Expsure Assciated Txicity». Dette prsjektet har i l. tertial en inntekt på ca 82 tusen krner. Vår referanse, 16/ Vår dat Side 2 av 4

67 3. SAMLET VURDERING FRA LEDER MED RISIJ<OVURDERING Fakultet fr allmennvitenskapelige fag sine regnskapstall fr BFV er sm frventet fr l.tertial Det er i samsvar med utarbeidelsen av et realistisk budsjett g til dels stram øknmistyring. Ved utgangen av l.tertial er det et mindrefrbruk på 1,2 mill. kr, mens prgnsen fr året viser ca. 6.0 mill. kr. Dette er lavere enn fjrårets mindrefrbruk på 14,027 mill. krner. Prgnsen fr 2016 er et knservativt anslag på årets mindrefrbruk. Gjennmgangen av regnskapet fr l. tertial viser at risiken fr at det skal ppstå stre verskridelser er liten. Ne sm reduserer risiken er nærheten fra øknmimedarbeidere til alle budsjettansvarlige på fakultetet (instituttledere, faggruppeledere, dekan g administrasjnssjef) fr å kunne diskutere ulike øknmiske betraktninger. Studiested Bø har mange studenter g gde søkertall. Dette øker presset på alle undervisningsfasilitetene. Studiested Bø er det studiestedet i Telemark med desidert høyest bruksfrekvens på undervisningsrm. Fakultet er gdt frnøgd med at Stats bygg har fått i ppdrag å detaljplanlegge en utvidelse av bygget med nytt auditrium, gruppe- g undervisningsrm. Med mål m byggestart i 2017 g ferd igstillelse til studiestart i 2018 Det arbeides kntinuerlig i fagmiljøene med utvikling g innsending av nye søknader til NFR, EU g andre steder i tråd med den strategiske satsningen ved høgsklen. Gdkjenning Sted g dat: Signatur enhetens leder: Vår referanse, 16/ Vår dat Side 3 av 4 I l

68 TERTIAL OG ÅRSRAPPORT FOR Regnskapsrapprt g prgnse fr året fra enheten Høgsklen l_j -u CJ\. 'l i Sørøst-Nrge r Fakultet/ enhet: Fakultet fr estetiske fag, flkekultur g lærerutdanning Peride det rapprteres fr: 1. tertial/ 2016 Fakultetets/ enhetens leder/ dekan: Arild Hvland 1. BEVILGNINGSFINANSIERT VIRKSOMHET (BFV) Regnskapsrapprt samlet fr enhetens BFV (alle tall i tusen krner. Inntekter(-) Knt- Regnskap pr Budsjett pr Awik 1. Regnskap pr l. Budsjett fr Prgnser klasse Kntklasse BFV 1. tertial 1. tertial tertial Awlk % tertial l fjr året fr året 3 Inntekter % Lønnskstnader % Andre driftskstnade % '! Andre reise-/d riftskstnader % Finanspster, ekstrardinære P Interne inntekter % Interne kstnader % Ttalsum / Vesentlige avvik mellm regnskap g budsjett Det er sterkt f kus på etter- g videreutdanning i skle- g barnehagesektren, g fa kultetet har hatt et høyere aktivitetsnivå enn frventet innen slik virksmhet i 1. tertial. l klasse 5 er det sm følge av dette tilført høyere inntekter fra arbeid med tiltak g prsjekter enn budsjettert. Meri nntektene sm følger av disse ppdragene bidrar til et psitivt driftsresultat fr fakultetet. Merfrbruket i klasse 6 skyldes i hvedsak stre investeringer til nettundervisningsrm, g høye kstnader til praksisundervisning. l klasse 9 har fakultetet en nett merinntekt pr 1. tertial på m lag 3,5 mill. Høyere aktivitet i BOAvirksmheten 1. tertial har gitt høyere indirekte kstnader på til sammen 1,7 mill. l tillegg har fakultetet mttatt ulike interne tilskudd, blant annet tilskudd til dktrgrad i kultur, kr 0,9 mill. Prgnsene fr verføringer i klasse 9 er økt med m lag 2,3 mill. 1.2 Status frskerutdanning/ Phd prgram Regnskapet fr rekrutteringsstipendiatene frventes å følge pprinnelig budsjett. Det er budsjettert med et samlet mindrefrbruk på m lag 1 mill. 1.3 Status øremerkede tildelinger g aktiviteter Av fa kultetets øremerkede tildelinger frventes mindrefrbruk innen følgende tiltak: Tiltak Navn Frventet mindrefrbruk Ve iledning av nyutdanna Reggi Senter fr prfesjnalisering Ekspertsympsium Ungdmstrinn i utvikling 498 Mal fr regnskapsrapprt HSN 1 av 3 /1

69 lffl Høgsklen i Sørøst-Nrge Frsknlngsgruppen «Oppvekst g utdanning 170 Sum Oppfølging av andre vedtak 2. BIDRAGS- OG OPPDRAGSFINANSIERT VIRKSOMHET (BOA) Regnskapsrapprt samlet fr enhetens BOA (alle tall i tusen krner. Inntekter(-) Knt- Regnskap pr Budsjett pr Awlk l. Regnskap pr l. Budsjett fr Prgnser klasse Kntklasse BOAl l. tertial l. tertial tertial Awik % tertial i fjr året fr året 3 Inntekter ppdrag % inntekter bidrag % Lønnskstnader % Andre driftskstnader kl % Andre driftskstnader kl % Interne kstnader % Interne inntekter % Ttalsum 2.1 Vesentlige avvik mellm regnskap g budsjett Fakultetet har hatt et høyere aktivitetsnivå innen BOA-virksmhet pr l. tertial. Prgnsene vil bli endret ved nye tildelinger/prsjekter. 2.2 EU msetning Fakultetet har ingen EU msetning. 2.3 NFR msetning Fakultetet har følgende prsjekter med f rskningsrådsmidler: Tiltak Navn Varighet Omsetning 1. tertial The Dwn 5yndrme - Samarbeidsprsjekt med UiO Cicle - Samarbeidsprsjekt med U is Prsjektene følger ppsatt fra mdriftsplan. Fakultetet fakturerer samarbeidspartnere etterskuddsvis hvert semester. 3. SAMLET VURDERING FRA LEDER MED RISIKOVURDERING Fakultetet har de siste årene hatt en betydelig vekst i studiepengprduksj nen, ikke minst innen nett- g samlingsbaserte studier. Inntekter fra høy studiepengprduksj n, samt høy aktivitet innen etter- g videreutdanning, har lagt grunnlaget fr en gd øknmisk situasjn ved fakultetet. Prduksjnen fr 2015 viste en tilbakega ng på vel 7%. Dette skyldes i første rekke verdragelse av barnehagelærerutdanningen i Drammen, g redusert rekruttering til faglærerutdanningene i krppsøving g kunst g håndverk. Skjerpede pptakskrav ved lærerutdanningene vil være en betydelig usikkerhetsfaktr fr fa kultetet framver. Praktiske g estetiske fag har i lang tid kmmet i skyggen av nrske myndigheters stre satsing på basisferdighetene lesing, skriving g regning, samt realfag. EFL har et bredt fagmiljø innen praktiske, estetiske fag. Institusjnen fyller dermed en viktig nisje i utdanningssamfunnet g ppretthlder en verdifull akademisk beredskap. Lave søkertall g små studentgrupper på en del av studieprgrammene er Mal rr regnskapsrapprt HSN 2 av 3

70 l_j Cl\. r Høgskle n i Sørøst-Nrge en utfrdring fr fakultetet til trss f r tradisjnelt sterk psisjn g betydelig kmpetanse i de aktuelle faggruppene. Fakultetet har en økende andel førstestillinger, g arbeidet med kmpetanseheving frtsetter. Dette skjer både gjennm nyrekruttering g ved kvalifisering av egne tilsatte. Innen flere fag har det vist seg utfrdrende å rekruttere persner med førstekmpetanse sm samtidig har erfaring fra skle g barnehage. Fakultetet har vært gjennm en krevende peride når det gjelder kstnadskntrll g innstramming. Resultatene av dette g tidligere års investeringer, viser seg nå i en gd balanse mellm inntekter g utgifter g et visst handlingsrm. Utsiktene framver er gde g fa kultetet se r ut til å kunne verføres til ny struktur i en tilstand vi er tilfreds med. Gdkjenning Sted g dat: Signatur enhetens leder: Mal fr regnskapsrapprt HSN 3av3

71 TERTIAL OG ÅRSRAPPORT FOR Regnskapsrapprt g prgnse f r året fra enheten l Høgsklen i Sørøst-Nrge Fakultet/ enhet: HiT - Fakultet fr teknlgiske fag Peride det rapprteres fr: l. tertial/ 2016 Fakultetets/ enhetens leder/ dekan: Mrten C. Melaaen 1. BEVIlGNINGSFINANSIERT VIRI<SOMHET (BFV) Regnskap pr Regnska p pr Budsjett pr Avvi k peride i Budsjett fr *Prg nse Kt kl (t) peride peride peride Avvik % fjr året fr året l nntekter Lønnskstnader Andre driftskstnader Andre driftskstnader Fin a nspster,ekstrardi n< Interne inntekter Interne kstnader Sum BFV % % % % % % % % *brukes ikke ved årsavslutning 1.1 Vesentlige avvik mellm regnskap g budsjett Fakultetet har budsjettert med t helårsstillinger med førstekmpetanse sm pr i dag står ubesatt. Det kan være fa kultetet må se seg nødt til å benytte innleid hjelp fr å dekke pp disse inneværende år. Ttalt sett har fa kultetet et avvik på 3% sm er minimalt g krever ikke ytterligere kmmentarer. 1.2 Status frsl<erutdanning/ Phd prgram Fakultetet har pr i dag tre bekreftede disputaser sm er satt pp i år, g det er mulighet fr ytterligere 5 disputaser på inneværende år. Det er pr i dag 2 stipendiater sm skal starte før smmeren, dette er t stillinger fra tildeling i De 4 tildelte stillingene fr 2016 kmmer til å starte pp i august dersm alt går sm planlagt. 1.3 Status øremerkede tildelinger g aktiviteter Frskerstipend: TF ble tildelt t frskerstipend på 3mnd hver, g begge prfessrene frventes ferdig med sine perider i løpet av juni. Små driftsmidler: TF ble tildelt i alt ,- hvr ,- er benyttet pr i dag. Midlene kmmer til å være benyttet i sin helhet innen årets utgang. Større utstyrsmidler: Fakultetet ble tildelt fr inneværende år, disse samt fakultetsinternt tildelte investeringsmidler frventes benyttet i sin helhet innen årets utgang. Mal fr regnskapsrapprt HSN 1 av 3

72 Høgsklen l i Sørøst-Nrge 1.4 Oppfølging av andre vedta k Fakultetet har ingen øvrige aktiviteter eller vedtak 2. BIDRAGS- OG OPPDRAGSFINANSIERT VIRKSOMHET (BOA) Regnska p pr Regnska p pr Budsjett pr Avvi k peride i Budsjett fr *Prgnse Kt kl Kt kl (t) peride peri de peride Avvik % fjr året fr året 3 Inntekter ppdrag % Inntekter bidrag % Sum inntekter % Lønnskstnader % Andre driftskstnader % Andre driftskstnader % Finanspster,ekstrardina O #DIV/O! 90 Interne inntekter % Interne kstnader % Sum kstnader % Resultat *brukes ikke ved årsavs/utning 2.1 Vesentlige avvik me llm regnskap g budsjett Det har vært ne lavere aktivitet på nen av prsjektene enn frventet (23%), deriblant ppdragsprsjektet fr Rtbst. Fr året regner vi likevel med at fr de allerede eksisterende prsjektene vil vi ende pp sm budsjettert. Når det gjelder nye prsjekter har vi et frskningsrådsprsjekt, Semi-kidd, sm er tildelt men avtalen er ikke ferdig signert av alle parter enda slik at vi ikke har budsjettert dette inn pr i dag. Vi har i tillegg gså kmmet med på 3 FME tildelinger hvrav vår andel er i størrelsesrdenen 1,5 mill. NOK pr år fr alle tre samlet sett. Disse er heller ikke tatt inn i prgnsen da tildelingene ble ffentliggjrt i uke EU msetning lnterreg Bigas Prsjekt fr å skape en felles skandinavisk bigass samarbeidsplattfrm. Finansiering av stipendiat g videre utvikling av bigassreaktr i samarbeid med Tel-Tek. Frbrukt pr nå er 380kNOI< av ttalt 800kNOI< fr året. 2.3 NFR msetning Fakultetet har pr i dag 13 aktive NFR g OFF prsjekter med et ttalt budsjett fr inneværende år på <NOI<, g benyttet pr i dag er 2.61li<NOK. Prsjektene mfatter vår frskning innen C02 prblematikken, Bigass utvikling samt samarbeidsfrskning med ABB innen strømbrytning. Mal fr regnskapsrapprt HSN 2 av 3

73 l Høgsklen i Sørøst-Nrge - 3. SAMLET VURDERING FRA LEDER MED RISII<OVURDERING Fakultetet har sm målsetning å øke eksternfinansiert virksmhet, men ser at det er utfrdrende med dagens bemanning. Samtidig er det tidkrevende g vanskelig fi nne riktig kmpetanse. Pr i dag har fakultetet gd kntrll på øknmien g vi frventer å hlde ss innenfr de budsjetterte rammene, g har derfr ikke justert på våre prgnser fr året. Gdkjenning Sted g dat: Signatur enhetens leder: Mal fr regnskapsrapprt HSN 3 av 3

74 Høgsklen 1--lS\f i Sørøst-Nrge Dat: Dk.nummer: / NOTAT Til: Kpi til: Fra: Øknmiavdelingen, Øknmiseksjnen Mette K Ragnhildstveit Sætra/Institutt fr helsefag, Ramna Lrentsen/lnstitutt fr ssialfag rådgiver, Hildegunn Myra Røssum, Fakultet fr helse- g ssialfag HS Telemark - Øknmirapprt l. tertial 2016 Fakultet/ enhet: Fakultet fr helse- g ssialfa g Peride det ra pprteres fr: l. tertial/ Fakultetets/ enhetens leder/ dekan: Runar Danielsen 1. BEVILGNINGSFINANSIERT VIRKSOMHET (BFV} Regnskap pr Regnskap pr Budsjett pr Avvi k Avvi k peride i Budsjett fr *Prgnse Kt kl (t) peride peride peride % fj r året fr året Inntekter % Lø nnskstnader % Andre driftskstnader % Andre driftskstnader % Fi na nspster,ekstrardi na l % 148 Interne inntekter % Interne kstnader % Sum BFV % Vesentlige avvik mellm regnskap g budsjett Regnskap har et avvik på -8 %, dvs. et mindrefrbruk på kr l , mt budsjett pr. l tertial Avviket skyldes flere frhld, bl.a. er lønn fr en ansatt, tilsvarende kr , ved en feiltagelse belastet annet fakultet. Reelt avvik er derfr på -6 %, dvs. et mindrefrbruk på kr l Dette skyldes bl.a. et mindrefrbruk på kr på knt fr sensur sm frventes utjevnet i 2. g 3. tertial. Avsetning fr samarbeidsmidler til praksisfeltet har et mindrefrbru k på kr sm frventes utbetalt i 2. tertial g mindrefrbruket vil reduseres tilsvarende. Det er et større mindrefrbruk på kr i tilknytning til reise/seminar/kmpetanseheving. Dette gjelder i hvedsak avsetning på ulike frmål/øremerkede aktiviteter, men gså på instituttene generelt. Videre er det fretatt en avsetning i kntklasse fr finans pster sm ved l. Vår referanse, 16/ Vår dat Side l av 3

75 tertial er på kr Ellers er det budsjettert med frventede tilskudd i tilknytning til førstelektrkmpetanse i klasse 5, mens disse er ført i klasse 9, derfr er det uverensstemmelse mellm disse t knt klassene. l tillegg til mindrefrbruk sm frklart er det gså mindreinntekt pr. l. tertial i tilknytning til verføringer fra bidrags- g ppdragsfinansiert virksmhet (BOA) til bevilgningsfinansiert aktivitet (BFV). 1.2 Status frsl<erutdanning/ Phd prgram Faku ltetet har pr. l. tertial 6 stipendiater, derav 5 rekrutteringsstillinger med finansiering fra KD g l med annen finansiering. 1.3 Status øremerkede tildelinger g aktiviteter Mastergradsstudium i flerkulturelt frebyggende arbeid med barn g unge; tildelt kr , frbruk kr Senter fr msrgsfrskning Sør; tildelt kr , frbruk kr Større utstyrs kjøp g vedlikehld; tildelt kr , frbruk kr O. 1.4 Oppfølging av andre vedtak Faku ltetet ble tildelt kr i generell støtte fr Midlene brukes etter intensjnen g frventes benyttet i sin helhet i budsjettåret BIDRAGS- OG OPPDRAGSFINANSIERT VIRKSOMHET (BOA} Regnska p pr Regnskap pr Budsjett pr Awi k Awi k peride i Budsjett fr *Prgnse Kt kl Kt kl (t) peride peride peride % fj r året fr året 3 Inntekter ppdrag % Inntekter bidrag % Sum inntekter Lønnskstnader % Andre driftskstnader % Andre driftskstnader % Fina nspster,ekstrardina 0% 90 Interne inntekter % Interne kstnader % Sum kstnader Resultat Vesentlige avvik mellm regnskap g budsjett Inntekter fra ppdragsprsjekter er større enn budsjettert g inntekter fra bidragsprsjekter er kr lavere enn budsjettert. Dette skyldes at tidspunkt fr verføringer av midler er frskuttert/frskjøvet. På kstnadssiden er aktiviteten generelt ne høyere enn frutsatt. 2.2 EU msetning Fakultetet har ingen EU-msetning pr. l. tertial. 2.3 NFR msetning Fakultetet har ingen NFR-msetning pr. l. tertial. 3. SAMLET VURDERING FRA LEDER MED RISIKOVURDERING Fakultetet har et høyere mindrefrbruk l. tertial 2016 sammenliknet med Aktivitetsnivået er stabilt i utdanning g frskning. Det er ne usikkerhet knyttet til budsjetterte inntekter fr BOA. Situasjnen vil følges pp g det vil gjennmføres analyser fr risik g sårbarhet dersm dette blir påkrevet. Vår referanse, 16/ Vår dat Side 2 av 3

76 Gdkjenning Sted g dat: Prsgrunn, Signatur enhetens leder: ;;JN/dr_rkt/t;-?- Runar Danielsen \VINW.USrl.nO Vår referanse, 16/ Vår dat Side 3 av 3

77 TERTIAL OG ÅRSRAPPORT FOR Regnskapsrapprt g prgnse fr året fra enheten Høgsklen l i Sørøst-Nrge Fakultet/ enhet: Fellesad m inistras janen Peride det ra pprteres f r: l. tertia 1/2016 Fa kultetets/ enhetens leder/ dekan: Mari Pran {Til rapprten: Tertial g årsrapprt er fakultetets avviksrapprt til rektr g styret g må sti/es på fakultetsnivå. Rapprten skal være krtfattet innenfr 3-5 sider. Det er viktig at frklaringer på avvik relateres til aktiviteter g aktivitetsnivå. Budsjett- eller regnskapstekniske frklaringer skal ikke utgjøre årsaksfrklaringer alene g skal ikke prege rapprten. Generelt legges +/- 5 % til grunn sm vesentlige avvik. Fr større inntekts- g kstnadspster kan mindre prsentavvik (f eks lønn) utgjøre vesentlige beløp g kan kmmenteres av enheten/ fakultetet.) (Denne g påfølgende frklaringer i rapprtmalen strykes når enheten/ fakultetet ferdigstiller sin rapprt.) 1. BEVILGNINGSFINANSIERT VIRKSOMHET (BFV) Regnskapsrapprt sam let fr enhetens BFV (alle tall i tusen krner. Inntekter(-) Tabellen fylles ut av øknmiavdelingene) Kt Regnskap pr Budsjett pr Avvik Regnskap pr Budsjett f r *Prgnse kl Kt kl (t) peride peride Avvik peride % peride i fjr året fr året 3 Inntekter Lønnskstnader Andre driftskstnader l Andre driftskstnader Finanspster,ekstrardinær Interne inntekter Interne kstnader Sum BFV *brukes ikke ved årsavslutning 1.1 Vesentlige avvik mellm regnskap g budsjett (Vesentlige avvik på enhets-/fakultetsniv6 mellm regnskap ag budsjett pr kntk/asse frklares. Det er viktig at frklaringene er relatert til aktiviteter g aktivitetsnivå. Budsjett- eller regnskapstekniske frklaringer skal ikke utgjøre 6rsaksfrklaringer alene g skal ikke prege rapprten) Det er i øknmiseksjnen gjrt en resultatføring knyttet til tidligere avsatt f r gruppelivsfrsikring fra 2015 g tidligere år. Dette reduserer lønnskstnadene med kr Det er mer bruk av vertid enn budsjettert, kr , på grunn av merarbeid i f rbindelse med fusjnen. Ut ver dette er det ingen vesentlige avvik i fellesadministrasjnen. 1.2 Status frskerutdanning/ Phd prgram {Status innenfr egen frskerutdanning/ Phd prgram tallfestes med frbrukt mt årsbudsjett fr tildelte midler til Phd prgrammet, inkl stipendiatmidler, tilleggsbevilgninger. Vesentlige frhld kmmenteres) Ikke aktuelt 1.3 Status øremerkede tildelinger g aktiviteter {Status innenfr strategi-, investerings- eller andre øremerkede midler tildelt av styret (i styresak) tallfestes med frbrukt pr periden mt tildelt årsbeløp) Ikke aktuelt Mal fr regnskapsrapprt HSN 1 av 4

78 1-m Høgsklen i Sørøst-Nrge 1.4 Oppfølging av andre vedtak (Oppfølging av eventuelle andre vedtak fra rektr eller styret sm berører enheten/ fakultetet g sm ikke er kmmentert under øvrige punkter) Ikke aktuelt 2. BIDRAGS- OG OPPDRAGSFINANSIERT VIRKSOMHET (BOA) Regnskapsrapprt samlet fr enhetens BOA (alle tall i tusen krner. lnntekter(-)tabellen fylles ut av øknmiavdelingene) Regnskap pr Budsjett pr Avvik Regnskap pr Budsjett fr *Prgnse Kt kl Kt kl (t) peride peride Avvik peride % peride i fj r året f r året 3 Inntekter ppdrag 3 Inntekter bidrag Sum inntekter Lønnskstnader Andre driftskstnader 7 Andre driftskstnader Flnanspster,ekstrardinær. 90 Interne inntekter Interne kstnader 173 l Sum kstnader Resultat *brukes ikke ved årsavslutning 2.1 Vesentlige avvik mellm regnskap g budsjett (Vesentlige avvik på enhets-/fakultetsnivå mel/am regnskap g budsjett pr kntklasse frk/ res. Det er viktig at frklaringene er relatert til aktiviteter g aktivitetsnivå. Budsjett- eller regnskapstekniske frklaringer skal ikke utgjøre årsaksfrklaringer alene g skal ikke prege rapprten) Avviket er i sin helhet utsatt aktivitet knyttet deler av prsjektet Finansiell støtte fra Te lemark fylkeskmmune. 2.2 EU msetning (Status innenfr enhetens prsjekter eller aktiviteter sm mttar inntekter fra EU, tallfestes med msetning (peridisert inntekt) fr periden i frhld til budsjett. Krt mtale av prsjekt, aktivitet, status g fremdrift) Ikke aktuelt 2.3 NFR msetning (Status innenfr enhetens prsjekter eller aktiviteter sm mttar inntekter fra NFR g reginale frskningsfnd, tallfestes med msetning (peridisert inntekt) fr periden i frhld til budsjett. Krt mtale av prsjekt, aktivitet, status g fremdrift) Ikke aktuelt 3. SAMLET VURDERING FRA LEDER MED RISIKOVURDERING (Oppsummerende g punktvis samlet vurdering fra enhetens leder vedrørende aktivitetsnivå g fremdrift. Spesielle hendelser kan mtales. Med utgangspunkt l prgnser fr året gis en krtfattet risikvurdering) Vår vurdering er at resultatet er sm frventet g at vi har en aktivitet sm følger tildelte ra mmer fr året. Å rsprgnsen viser pr 1. tertial et samlet mindrefrbruk på kr Dette skyldes en stilling i markedsg k mmunikasjnsenheten sm ikke er besatt. Ubrukte midler fra denne stillingen vil dekke en utlyst stilling s m innkjøpsrådgiver i øknmiseksjnen, denne er lagt i årsprgnsen med tilsetning i ktber. Mal fr regnskapsrapprt HSN 2 av4

79 l Høgsklen i Sørøst-Nrge Gdkjenning Sted g dat: Signatur enhetens leder: Mal fr regnskapsrapprt HSN 3 v l

80 TERTIAL OG ÅRSRAPPORT FOR Regnskapsrapprt g prgnse f r året fra enheten lffl Høgsklen i Sørøst-Nrge Fakultet/ enhet: IT-tjenesten HiT Peride det rapprteres fr: l. tertial/ 2016 Fakultetets/ enhetens leder/ dekan: Paal Are Slberg {Til rapprten: Tertial g årsrapprt er fakultetets avviksrapprt til rektr g styret g må sti/es på fakultetsnivå. Rapprten skal være krtfattet innenfr 3-5 sider. Det er viktig at frklaringer på avvik relateres til aktiviteter g aktivitetsnivå. Budsjett- eller regnskapstekniske frklaringer skal ikke utgjøre årsaksfrklaringer alene g skal ikke prege rapprten. Generelt legges +/- 5 % til grunn sm vesentlige avvik. Fr større inntekts- g kstnads pster kan mindre prsentavvik (f eks lønn) utgjøre vesentlige beløp g kan kmmenteres av enheten/ fakultetet.) (Denne g påfølgende frklaringer i rapprtmalen strykes når enheten/ fakultetet ferdigstiller sin rapprt.) 1. BEVILGNINGSFINANSIERT VIRKSOMHET (BFV) Regnskapsrapprt samlet f r enhetens BFV (alle tall i tusen krner. Inntekter(-) Tabellen fylles ut av øknmiavdelingene) Regnska p pr Kt Regnska p pr Budsjett pr Avvi k peride i Budsjett fr *Prgnse kl Kt kl (t) peride peride peride Avvik % fj r året fr året 3 Inntekter % Lønnskstnader % Andre driftskstnader % Andre driftskstnader % Fina nspster,ekstrardina Interne inntekter % Interne kstnader Sum BFV *brukes ikke ved årsavslutning 1.1 Vesentlige avvik mellm regnskap g budsjett (Vesentlige avvik på enhets-/fakultetsnivå mellm regnskap g budsjett pr kntk/asse frklares. Det er viktig at frklaringene er relatert til aktiviteter g aktivitetsnivå. Budsjett- eller regnskapstekniske frklaringer skal ikke utgjøre årsaksfrklaringer alene g skal ikke prege rapprten) Kl. 3: Avviket skyldes at inntektene er peridisert likt ver året, men kmmer mest i januar, august g desember. Kl. 6: Kr ble betalt fr «P2 jukebx», et system fr fr nedlasting av prgramvare fr ansatte g studenter i HSN. Bevilgningen ble gitt sm SAKS/fusjnsmidler i 2. tertial. Nett avvik i IT-tjenestens favør på ca kr skyldes at anskaffelser er utsatt til 2. tertial, bl.a. brannslukkingssystem fr serverrm (kr ), sm er installert i andre tertial, g pga. innsparinger i telefni-kstnader. Kl. 7: Avviket skyldes i hvedsak stre utgifter til transprt, diett g arrangement ved felles møter g seminarer fr IT-tjenesten i hele HSN. 1.2 Status frskerutdanning/ Phd prgram (Status innenfr egen frskerutdanning/ Phd prgram tallfestes med frbrukt mt årsbudsjett fr tildelte midler til Phd prgrammet, inkl stipendiatmidler, tilleggsbevilgninger. Vesentlige frhld kmmenteres) Tekst Status øremerkede tildelinger g aktiviteter Mal fr regnskapsrapprt HSN 1 av 4 :?l

81 lffl Høgsklen i Sørøst-Nrge (Status innenfr strategi-, investerings- eller andre øremerkede midler tildelt av styret (i styre sak) tallfestes med frbrukt pr periden mt tildelt årsbeløp) Tildelt budsjett til investeringer er kr Nett frbruk til større investeringer g vedlikehld i 1. tertial er på kr (utgift til P2 er ikke medregnetl g av dette utgjør frnying av pc-er, skjermer g annet brukerutstyr. 1.4 Oppfølging av andre vedtak {Oppfølging av eventuelle andre vedtak fra rektr eller styret sm berører enheten/ fakultetet g sm ikke er kmmentert under øvrige punkter) Tekst BIDRAGS- OG OPPDRAGSFINANSIERT VIRKSOMHET (BOA) Regnskapsrapprt samlet fr enhetens BOA (alle tall i tusen krner. lnntekter{-)tabellen fylles ut av øknmiavdelingene) Regnskap pr Budsjett pr Avvik Avvik Regnskap pr Budsjett f r Kt kl Kt kl (t) peride peride peride % peride i fjr året *Prgnse fr året 3 lnntekter ppdrag 3 Inntekter bidrag Sum inntekter 5 Lønnskstnader 6 Andre driftskstnader 7 Andre driftskstnader 8 Finanspster,ekstrardinæ. 90 Interne inntekter 91 Interne kstnader Sum kstnader Resultat *brukes ikke ved årsavslutning 2.1 Vesentlige avvik mellm regnskap g budsjett (Vesentlige avvik på enhets-/fakultetsnivå mellm regnskap g budsjett pr kntklasse frklares. Det er viktig at frklaringene er relatert til aktiviteter g aktivitetsnivå. Budsjett- eller regnskapstekniske frklaringer skal ikke utgjøre årsaksfrklaringer alene g skal ikke prege rapprten) Tekst EU msetning (Status innenfr enhetens prsjekter eller aktiviteter sm mttar inntekter fra EU, tallfestes med msetning (peridisert inntekt) fr periden i frhld til budsjett. Krt mtale av prsjekt, aktivitet, status g fremdrift) Tekst NFR msetning {Status innenfr enhetens prsjekter eller aktiviteter sm mttar inntekter fra NFR g reginale frskningsfnd, tallfestes med msetning (peridisert inntekt) fr periden i frhld til budsjett. Krt mtale av prsjekt, aktivitet, status g fremdrift) Tekst SAMLET VURDERING FRA LEDER MED RISIKOVURDERING (Oppsummerende g punktvis samlet vurdering fra enhetens leder vedrørende aktivitetsnivå g fremdrift. Spesielle hendelser kan mtales. Med utgangspunkt i prgnser fr året gis en krtfattet risikvurdering) Mal fr regnskapsrapprt HSN 2 av 4

82 l Høgsklen i Sørøst-Nrge IT-tjenestens underprsjekter under «Sikker drift» har utviklet seg sm planlagt. Felles systemer er innført g har fungert sm frutsett. Den stre aktiviteten har særlig ført til økte utgifter til samarbeid g helt nødvendig møtevirksmhet, g det er str risik fr verskridelse på kl.1 i regnskapet (ref. pkt. 1.1). Det er ikke ppdaget vesentlig risik fr at IT-tjenestens utvikling av tjenester under «Sikker drift» ikke vil være på plass til årsskiftet 2016/2017. IT-tjenesten får hvert år et lite budsjett til frnying av pc-er (ref. pkt. 1.3). De ca pc-ene IT-tjenesten frvalter bør skiftes ut minst hvert fjerde år (avskrivningstiden er 3 år). Utskiftingskstnadene beløper seg til i c kr pr år. l tillegg kmmer utgifter til frnying av AV- g e-læringsutstyr. Innenfr årets budsjett er det ikke mulig å ppretthlde kvaliteten på pc-ene fr ansatte g studenter. Satsingen på digital eksamen krever at IT-tjenesten har et strt antall klargjrte pc-er i beredskap når mange studenter (mange hundre) har eksamen samtidig. Fr å hlde antall pc-er nede, går nye pc-er inn i «eksamens-plen» før de plasseres ut fr å erstatte gamle pc-er fr ansatte g på pc-lab' er. Dette er selvsagt arbeidskrevende fr IT-persnalet. l skrivende stund er det klart at IT-tjenesten ikke får SAKS/fusjnsmidler til frnying av brukerutstyr. Dette gjør den øknmiske situasjnen fr 2016 svært krevende fr IT-tjenesten. Gdkjenning Sted g dat: Signatur enhetens leder: Prsgrunn Paal Are Slberg Mal fr regnskapsrapprt HSN 3 av 4

83 TERTIAL OG ÅRSRAPPORT FOR Re!:,'11Skapsrapprt g prgnse f r året fra enheten l Høgsklen i Sørøst-Nrge Fakultet/ enhet: HSN-Bibliteket Peride det rapprteres fr: 1. tertial/ 2016 Fakultetets/ enhetens leder/ dekan: Frde Bakken {Til rapprten: Tertial g årsrapprt er fakultetets avviksrapprt til rektr g styret g må sti/es på fakultetsnivå. Rapprten skal være krtfattet innenfr 3-5 sider. Det er viktig at frklaringer på avvik relateres til aktiviteter g aktivitetsnivå. Budsjett- eller regnskapstekniske frklaringer skal ikke utgjøre årsaksfrklaringer alene g skal ikke prege rapprten. Generelt legges +l- 5 % til grunn sm vesentlige avvik. Fr større inntekts- g kstnadspster kan mindre prsentavvik (f eks lønn) utgjøre vesentlige beløp g kan kmmenteres av enheten/ fakultetet.) (Denne g påfølgende frklaringer i rapprtmalen strykes når enheten/ fakultetet ferdigstiller sin rapprt.) 1. BEVILGNINGSFINANSIERT VIRKSOMHET (BFV) Regnskapsra pprt samlet fr enhetens BFV (alle tall i tusen krner. Inntekter(-) Tabellen fylles ut av øknmiavdelingene) Regnska p pr Regnska p pr Budsjett pr Avvi k Avvi k peride i Budsjett fr *Prg nse Kt kl (t) peride peride peride % fj r året fr året Inntekter % Lønnskstnader % Andre driftskstnader % Andre driftskstnader % Fi na nspster,ekstra rd in<: Interne inntekter % Interne kstnader Sum BFV % *brukes ikke ved årsavslutning 1.1 Vesentlige avvik mellm regnskap g budsjett Mindrefrbruket l. tertial skyldes bl.a. innføring av nytt bibliteksystem (Alma), sm har gjrt at vi ligger etter på innkjøp på mediebudsjettet. Dette regner vi med å ta igjen i løpet av året. Det er gd kntrll med den øknmiske situasjnen i høgsklebibliteket. 1.2 Status frskerutdanning/ Phd prgram {Status innenfr egen frskerutdanning/ Phd prgram tallfestes med frbrukt mt årsbudsjett fr tildelte midler til Phd prgrammet, inkl stipendiatmidler, tilleggsbevilgninger. Vesentlige frhld kmmenteres) 1.3 Status øremerkede tildelinger g aktiviteter {Status innenfr strategi-, investerings- eller andre øremerkede midler tildelt av styret (i styresak) tallfestes med frbrukt pr periden mt tildelt årsbeløp) 1.4 Oppfølging av andre vedtak (Oppfølging av eventuelle andre vedtak fra rektr eller styret sm berører enheten/ fakultetet g sm ikke er kmmentert under øvrige punkter) Mal fr regnskapsrapprt HSN 1 av 3?4

84 l Høgsklen i Sørøst-Nrge 2. BIDRAGS- OG OPPDRAGSFINANSIERT VIRI<SOMHET (BOA) Regnskapsrapprt samlet f r enhetens BOA (alle tall i tusen krner. lnntekter(-)tabellen fylles ut av øknmiavdelingene) Regnskap pr Budsjett pr Avvik Avvik Regnskap pr Budsjett fr Kt kl Kt kl (t) peride peride peride % peride i fj r året *Prgnse f r året 3 lnntekter ppdrag 3 Inntekter bidrag Sum inntekter 5 Lønnskstnader 6 Andre driftskstnader 7 Andre driftskstnader 8 Finanspster,ekstrardinæ. 90 Interne inntekter 91 Interne kstnader Sum kstnader Resultat *brukes ikke ved årsavslutning 2.1 Vesentlige avvik mellm regnskap g budsjett (Vesentlige avvik på enhets-/fakultetsnivå mel/am regnskap g budsjett pr kntklasse frklares. Det er viktig at frklaringene er relatert til aktiviteter g aktivitetsnivå. Budsjett- eller regnskapstekniske frklaringer skal ikke utgjøre årsaksfrklaringer alene g skal ikke prege rapprten) Tekst EU msetning (Status innenfr enhetens prsjekter eller aktiviteter sm mttar inntekter fra EU, tallfestes med msetning (peridisert inntekt) fr periden i frhld til budsjett. Krt mtale av prsjekt, aktivitet, status g fremdrift) Tekst NFR msetning (Status innenfr enhetens prsjekter eller aktiviteter sm mttar inntekter fra NFR g reginale frskningsfnd, tallfestes med msetning (peridisert inntekt) fr periden i frhld til budsjett. Krt mtale av prsjekt, aktivitet, status g fremdrift) Tekst SAMLET VURDERING FRA LEDER MED RISIKOVURDERING (Oppsummerende g punktvis samlet vurdering fra enhetens leder vedrørende aktivitetsnivå g fremdrift. Spesielle hendelser kan mtales. Med utgangspunkt i prgnser fr året gis en krtfattet risikvurdering) Tekst Gdkjenning Sted g dat: Signatur enhetens leder: Mat fr regnskapsrapprt HSN 2 av 3

85 ?6 TERTIAL OG ÅRSRAPPORT FOR Regnskapsrapprt g prgnse f r året fra enheten lffl Høgskle n i Sørøst-Nrge Fakultet/ enhet: Driftstjenesten i Telemark Peride det rapprteres fr: Fakultetets/ enhetens leder/ dekan: l. tertia l 2016 Mrten Østby 1. BEVILGNINGSFINANSIERT VIRKSOMHET (BFV) Regnskapsrapprt samlet fr enhetens BFV Kt Regnskap p r Budsjett pr Avvik Regnskap pr Budsjett fr Prgnse fr kl Kt kl (t) peride peride Avvik peride % peride i fj r året året 3 Inntekter Lø nnskstnader Andre driftskstnader Andre driftskstnader Finanspster,ekstrardinær Interne inntekter Interne kstnader Sum BFV Vesentlige avvik mellm regnsl<ap g budsjett Det største avviket har sm årsak at investeringer kmmer senere enn budsjettet tilsier. Men ingen investeringer budsjettert i er skrinlagt. Ved peridiseringen av strøm ved årsskiftet er det kmmet inn en inntekt i 2016 på kr sm ikke vil ha nen mtpst. Frbruket så langt i år ligger ca kr under budsjett. Prgnsen ved årsslutt er derfr kr lavere enn budsjettert. Kstnadene ved husleie har følgende avvik ift budsjett: Brukeravhengige driftskstnader i Prsgrunn var i 2015 kr ver budsjett g kmmer sm merfrbruk i Leie av en tmter til parkering på Ntdden g i Prsgrunn er ikke budsjettert g vil kste kr i Kstnadene ved årsslutt vil derfr bli ne høyere enn budsjettert. Lønnskstnadene ligger ne ver budsjett. Prgnsen fr slutten av året er av kr ver budsjett pga ekstra bemanning med sentralisert sentralbrd ved HSN. 1.2 Status frskerutdanning/ Phd prgram na 1.3 Status øremerkede tildelinger g aktiviteter Enheten har ikke fått tildelt øremerkede midler. 1.4 Oppfølging av andre vedtak Bygging av studenthuset i Prsgrunn går etter planen g vil stå ferdig ved årsskiftet. 2. BIDRAGS- OG OPPDRAGSFINANSIERT VIRI<SOMHET (BOA) Na 2.1 Vesentlige avvik mellm regnskap g budsjett Mal fr regnskapsrapprt HSN 1 av 3

86 lffl Høgsklen i Sørøst-Nrge na 2.2 EU msetning na 2.3 NFR msetning na 3. SAMLET VURDERING FRA LEDER MED RISIKOVURDERING Driftstjenesten i Telemark har ikke str risik fr kstnadsverskridelser. Usikkerheten ligger mer i m vi, med de persnalressursene vi har g de ytre frutsetninger sm eksisterer vil kunne realisere alle planlagte investeringsprsjekter. Men per nå ser det bra ut g mye vil skje ila smmeren l skrivende stund har de kmmet pp en vesentlig usikkerhet ift inntektene til kpisentrene i g med vedtaket m å sette kpiavgiften til studentene i semesteravgiften til kr 44. Om vedtaket blir stående, g kpisentrene ikke kmpenseres på annen måte, vil inntektene høsten 2016 bli kr lavere enn budsjettert. Det er svært uheldig. Prgnsen med et mindrefrbruk på en kvart millin krner inkluderer ikke tapte inntekter på kpisentrene. Gdkjenning Sted g dat: Signatur enhetens leder: Prsgrunn Mal fr regnskapsrapprt HSN 2 av 3

87 TERTIAL OG ÅRSRAPPORT FOR Regnskapsrapprt g prgnse f r året fra enheten lffl Høgsklen i Sørøst-Nrge Fakultet/ enhet: HiT Fellestiltak Peride det rapprteres fr: 1. tertia 1/2016 Fakultetets/ enhetens leder/ dekan: Mari Pran (Til rapprten: Tertial g årsrapprt er fakultetets avviksrapprt til rektr g styret g må sti/es på fakultetsnivå. Rapprten skal være krtfattet innenfr 3-5 sider. Det er viktig at f rklaringer på avvik relateres til aktiviteter g aktivitetsnivå. Budsjett- eller regnskapstekniske frklaringer skal ikke utgjøre årsaksfrklaringer alene g skal ikke prege rapprten. Generelt legges +l- 5 % til grunn sm vesentlige avvik. Fr større inntekts- g kstnadspster kan mindre prsentavvik (f eks lønn) utgjøre vesentlige beløp g kan kmmenteres av enheten/ fakultetet.) (Denne g påfølgende frklaringer i rapprtmalen strykes når enheten/ fakultetet fe rdigstiller sin rapprt.) 1. BEVIlGNINGSFINANSIERT VIRKSOMHET (BFV) Regnskapsrapprt samlet fr enhetens BFV (alle tall i tusen krner. Inntekter(-) Tabellen fylles ut av øknmiavdelingene) Kt Regnskap pr Budsjett pr Avvik Regnskap pr Budsjett fr *Prgnse kl Kt kl (t) peride peride peride Avvik % peride i fj r året fr året 3 Inntekter % Lønnskstnader % Andre driftskstnader % Andre driftskstnader % Fina nspster,ekstrardinær Interne inntekter % Interne kstnader % Sum BFV % *brukes ikke ved årsavslutning 1.1 Vesentlige avvik mellm regnskap g budsjett (Vesentlige avvik på enhets-/fakultetsnivå mellm regnskap g budsjett pr kntklasse frklares. Det er viktig at frklaringene er relatert til aktiviteter g aktivitetsnivd. Budsjett- eller regnskapstekniske frklaringer skal ikke utgjøre årsaksfrklaringer alene g skal ikke prege rapprten) Avviket på lønnskstnader skyldes i hvedsak at vi fra 2016 har fått krav m å peridisere et estimat fr aggregert fleksitid/reisetidssald. Dette er gjrt på aggregert nivå i HSN på de tre budsjettmrådene. Fr budsjettmråde 3 er dette ført på tiltak g utgjør 1,335 mill. kr. l tillegg er det et avvik knyttet til en ny persnalavtale, sm gir et avvik pr 1. tertial på kr med en helårseffe kt på kr , dette er hensyntatt i prgnsen. Samlet ligge r driftskstnader 18% under budsjettert aktivitet pr ne sm er nrmalt periden tatt i betraktning. 1.2 Status frskerutdanning/ Phd prgram {Status innenfr egen frskerutdanning/ Phd prgram tallfestes med frbrukt mt årsbudsjett fr tildelte midler til Phd prgrammet, inkl stipendiatm/dler, tilleggsbevilgninger. Vesentlige frhld kmmenteres) Te kst Status øremerkede tildelinger g aktiviteter Mal rar regnskapsrapprt HSN 1 av 4

88 l Høgsi<Oien i Sørøst-Nrge HiT fellestiltak består i hvedsak av øremerkede tiltak. Samlet fr fe llestiltakene er årsprgnsen per l. tertial 84,039 mill. kr. Re gnskap pr Budsjett fr Tiltak Navn HiT Studieperm. tekn./adm. persnale HiT Karrieredage ne HiT Kmpetanseutviklingsplan S HiT Støtte fr å søke EU-midler HiT Persnalkantiner HiT Ledelsesinfrmasjnssystem HiT Stipendiatstillinger- ufrdelte HiT Kmpensasjn fr ti llitsvalgte HiT Kultur- g verdensarv satsing HiT Bedriftshelsetjeneste HiT lntranettprsjektet HiT lnte rnettprsj ektet - Nye hit. n HiT Hvedvernembud g vernembud HiT Strategisk utvikling av lærerutdanningene HiT Styret HiT Klagenemda HiT Felles re ise/møteutgifte r HiT Messer, sklebesøk, DM HIT Bedriftsidrett HiT Ssialrådglvnl ngstjenesten HiT Internasjnalisering HiT Avgift Uninett, Prceed,IBX, KGV, BIBSYS HiT Studentrga nisasjnen i Telemark (SOT) HiT Kunngjøri nge r HiT Se kretariatet fr Universitets- g høgsklerådet HiT Stim. av vitensk. publ. (bl.a. Open Access g HiT-tidskr.) HiT Dispsisjnsbeløp fr rektr g dire ktør HiT Kmmunikasjn/PR, medieve rvåkning g ssiale medier HiT Studentpresttjenesten HiT Velferdsutvalgene HiT Betaling av lønnstjeneste r HiT Kmpensasjn fr rett ti l frskning g fagl ig ppdateri ng HiT Fairtrade ved HiT HiT Studentutveksling HiT Persnalarra ngement/jubileum HiT E-l æring HiT Stude ntti li itsve rvku rs HiT Studlestart HiT Utbyggingsfnd HiT FU-stipend HiT Handlingsplan fr funksjnshemmede HiT Kvalitetssikri ngssystem HiT Fellesdrift diverse HiT Markedsføring, annnsering g re krutteringskampanjen HiT Frsknings dagene HiT Førstelektrprgram HiT Små driftsmidler - NFR HiT Omsti llingspakker (persnalavtaler) HiT Likesti lling HiT Se nirpliti kk HiT Sti muleringsmidler fr bidrags- g ppdragsfi nansiert HiT Entrepre nørskapssatsing HiT Skikkethetsnemda HiT Større utstyr g vedlikehld HiT Fusjn HiT/HBV Sum HiT fellestiltak peri de året Avvi k Mal fr regnskapsrapprt HSN 2 av 4

89 l_ju r Høgsklen -u i Sørøst-Nrge 1.4 Oppfølging av andre vedtak {Oppfølging av eventuelle andre vedtak fra rektr eller styret sm berører enheten/ fakultetet g sm ikke er kmmentert under øvrige punkter) Te kst BIDRAGS- OG OPPDRAGSFINANSIERT VIRKSOMHET (BOA) Ikke aktuelt fr HiT fellestiltak 3. SAMLET VURDERING FRA LEDER MED RISIKOVURDERING Nett merfrbruk f r fellestiltakene pr på kr i f rhld til budsjett er et marginalt avvik. Det er i midlertid større avvik på enkelttiltak, ne sm er nrmalt tatt periden i betraktning. Å rsprgnsen på 84,039 mill. kr viser at en per frve nter at planlagte aktiviteter i hvedsak løper sm planlagt. l hvedsak skyldes ubrukte midler nytt simuleringssenter i Prsgrunn med 3,9 mill. kr. Gdkjenning Sted g dat: Signatur enhetens leder: Mal fr regnskapsrapprt HSN 3 av 4

90 Dat: Dk.nummer: 16/ NOTAT Til: Kpi til: Fra: Kristine Langerød/FU-seksjnen Ingun Stang/Fakultet fr Helsevitenskap, Lise Gladhus/Fakultet fr Helsevitenskap, Bente Mnica Aakre/Fakultet fr Helsevitenskap, Heidi Kapstad/Fakultet fr Helsevitenskap, Aud Mette Myklebust/Fakultet fr Helsevitenskap, Anne Marie Gran Bruun/Fakultet fr Helsevitenskap Fakultetsdirektør, Vibeke Narverud Nybrg, Fakultet fr Helsevitenskap Høringssvar fra Fakultet fr helsevitenskap - Open Access plitikk fr HSN Fakultet fr helsevitenskap takker fr muligheten til å kmme med svar på frslag til retningslinjer på HSN sin Open Acces plitikk, slik dette framkmmer i ntat fra Pål Augestad sendt 27. april. Fakultetet støtter i alle hvedsak prinsippene i dkumentet m at frskningsresultater g data skal være åpne g lett tilgjengelige. Samtidig vil fakultetet understreke at viktigheten av å ivareta hensyn i blant annet helsepersnellven g andre lvverk fr en rekke av våre frskere. Ad punkt 3 vil HE fakultetet derfr bemerke at det må sikres at det er tilstrekkelig kmpetanse tilgjengelig ved HSN til å ivareta alle aspekter ved dette punktet. Dette innebærer blant annet tilstrekkelig støtte fra fellestjenester til riktig tid fr å kunne ivareta hensyn til persnvern på en krrekt måte. Fakultetet mener videre HSN ikke utelukkende kan basere seg på å bare støtte Open Access tidssskrift. Dersm HSN velger Gld, så bør det gså gis støtte til hybrid tidsskrifter sm tillater Gld access. Om ikke må det lages en avtale med Elsevier m mulighet fr pen access fr ss sm frsker g arbeider i HSN. Dette henger sammen med hvedpunktet i retningslinjene m at tilgangen på frskningen sm gjøres ved HSN skal være åpen g lett tilgjengelig. Fakultetet er bekymret fr hva slags dreining det kan få av publiseringer dersm HSN ikke støtter hybridtidsskrifter. Avslutningsvis vil fakultetet påpeke at retningslinjene skal være nettpp dette, g da bør frmuleringene muligens være ne mindre kategriske, slik at fakultetene g de enkelte fagmiljøene innenfr fakultetene i større grad kan ivareta sine særtrekk hva gjelder type tidsskrift. Mvh Fakultet fr helsevitenskap v/ dekan Heidi Kapstad Vår referanse, 16/ Vår dat Side 1 av 1

91 Dat: Dk.nummer: 16/ NOTAT Til: Kpi til: Fra: Kristine Langerød/FU-seksjnen senirknsulent, Inger Jhanne Kristiansen, Fakultet fr teknlgiske fag Høring - Open Access plitikk fr HSN Det vises til høring m Open Access plitikk ved HSN datert Fakultet fr teknlgiske fag, Prsgrunn, har følgende tilbakemelding på høringen: HSN sin plitikk bør ikke være strengere enn resten av sektren, slik at denne plitikken ikke gjør det vanskeligere fr ss å publisere våre resultater. Vi refererer til uttalelse fra en av våre frskere: Frskningen på Fakultet fr teknlgiske fag i Prsgrunn er strt sett basert på ekstern finansiering. Ifølge punkt 4 A 4 i retningslinjene, vil det da ikke gis støtte til artikler frfattet av fakultetets frskere. Reglene vil derfr i liten grad gi insentiver fr Open Access. Knsekvensen av 4 A 1 (ikke støtte til artikler i hybrid-tidsskrift) blir å velge mellm Open Access i nivå 1 tidsskrift eller ikke Open Access fr nivå 2. Dersm det siste er å fretrekke fr HSN bør det gså være mulig å søke støtte til hybrid-artikler. Med hilsen Mrten C. Melaaen Dekan Vår referanse, 16/ Vår dat Side 1 av 1

92 Vedrørende Open Access-plitikk fr HSN Det vises til ntatet OAPlicy g utfyllende retningslinjer. EFL støtter sm generelt prinsipp retningslinjenes grunnhldning m åpen, lett g umiddelbar tilgang til så vel frskningsresultater sm data. Vi støtter de frbehld g nyanseringer sm er bygget inn i de t tekstene når det gjelder dette. Samtidig finner vi retningslinjene ne kategriske. Begreper sm «kun», «skal» g liknende åpner ikke fr nødvendig nyansering g tilpassing til knkrete situasjner g særskilte frhld i visse frskningsprsjekter. Vi vil råde til at det bygges inn frmuleringer hvr det åpnes fr justering, eventuelt unntak, i knkrete tilfeller, etter nøye vurdering g særskilt beslutning. Slik vurdering g beslutning kan legges til rektr eller den sm får dette delegert. Vi finner gså kategriseringen av «data» ne unyansert. Begrepet synes i denne sammenhengen kun å vise til statistisk materiale, lett gjenkjennelig g lett verleverbart. Vi tillater ss å minne m at data både innen humanira g flere samfunnsvitenskaper, blant annet, gså kmmer i frm av innsamlet materiale, bservasjnsdata, dagbksntater g liknende. Det vil i praksis kunne bli vanskelig å levere slikt til en arkiveringsenhet, eller stille det til dispsisjn fr andre frskere eller studenter. Materialets særlige egenskaper kan legge begrensninger på videre arkivering g anvendelse. Vi vil avslutningsvis anbefale at retningslinjenes ulike g sm nevnt kategriske frmuleringer, dempes ne der dette synes frmålstjenlig. Retningslinjene skal være retningsgivende, men må samtidig være mulige å frvalte i praksis g uten at det går på bekstning av ulike vitenskapstradisjners særtrekk. Ntdden Med hilsen, Arild Hvland Dekan, EFL

93 Dat: Dk.nummer: 16/ NOTAT Til: Kpi til: Fra: Kristine Langerød/FU-seksjnen Tne Jøran Oredalen/Fakultet fr allmennvitenskapelige fag, Sven Arntzen/Fakultet fr allmennvitenskapelige fag, Annette Bischff/Institutt fr idretts- g friluftslivsfag, Live Semb Vestgarden/Institutt fr natur-, helse- g miljøvernfag, Aase Haukaas Gjerde/Institutt fr øknmi g infrmatikk senirknsulent, Eline Flesjø, Fakultet fr allmennvitenskapelige fag AF Høringssvar Open Access-plitikk fr HSN Vi viser til høring m Open Access. Høringsutkastet er sendt ut på høring til alle på AF. Først g fremst mener AF at Open Access er psitivt. Frskningen ved HSN er betalt av ffentlige penger g bør derfr være tilgjengelig fr alle. Open Access er viktig i et glbalt perspektiv hvr HSNs frskning inngår. Mange av våre utenlandske partnere har ikke ressurser til å abnnere på tidsskrifter g relevante frskere får ikke tilgang til artikler i tidsskrifter utenfr Open Access. Det er imidlertid en bekymring fr at utkastet fr retningslinjene fr publisering ikke tar tilstrekkelig høyde fr den etablerte publiseringspraksis innen humanira. Vi vil spesielt trekke frem t punkter: 1. De mest prestisjetunge g best kvalitetssikrede nrske g internasjnale tidsskriftene er p.t. ikke Open Access-tidsskrifter. En undersøkelse av 232 tidsskrifter på nivå 2 innen humanira ( ue&tidsskrifttreffside=1&frlagtreffside=1&treffliste.vis=true&bibsys=false), herunder estetiske fag g kunstfag så vel sm histrie, språk, litteratur, religinsvitenskap, filsfi, viser at bare 3 av disse er i Open Access ( Og mange tidsskrifter i Open Access er verhdet ikke nevnt i NSDs liste ver publiseringskanaler. 2. Mye humanistisk frskning både nasjnalt g internasjnalt publiseres i antlgier g mngrafier sm vanskelig kan bli Open Access-kanaler allerede fra publiseringsdat, men sm i det minste den første tiden må gi frfatterne karantene mt f.eks. å legge ut bidragene sine helt åpent tilgjengelig på nettsidene til sine institusjner. Dersm retningslinjene sm er sendt på høring blir vedtatt, kan det få stre knsekvenser fr humanirafrskningen ved HSN. Det har i de siste årene vært strt fkus på å publisere strategisk. Det har vært et uttrykt ønske at frskere skal publisere i ledende tidsskrifter, gjerne på nivå 2 i tellekantsystemet. AF er bekymret fr at humanirafrskningen skal tape terreng i kampen m FU-ressurser hvis freslåtte retningslinjer blir vedtatt. I de tilfellene hvr et tidsskrift e.l. tilbyr å gjøre en artikkel åpen g tilgjengelig fr alle mt en avgift, regner AF med at det er HSN sm betaler. Med betalingstjenester har det gså kmmet «piratvirksmhet». Sci-Hub er et eksempel på Vår referanse, 16/ Vår dat Side 1 av 2

94 en tjeneste sm tilbyr en vei rundt betalingsmuren fr vitenskapelige artikler. AF ønsker at HSN kmmer med retningslinjer fr hvrdan våre frskere skal frhlde seg til slike tjenester. Vennlig hilsen Tne Jøran Oredalen Dekan Eline Flesjø Senirknsulent Vår referanse, 16/ Vår dat Side 2 av 2

95 Frm: Paal Are Slberg Sent: 6. mai :22 T: Kristine Langerød Subject: 16/ Høring - Open Access plitikk fr HSN IT - tjenesten ved HSN har lest frslaget g slutter seg til det i det vesentlige. Paal Are Slberg IT - sjef IT - tjenesten Tel : Mb:

96 Dat: Dk.nummer: 16/ NOTAT Til: Kpi til: Fra: Fakultet fr Teknlgi g Maritime fag, Fakultet fr Helsevitenskap, Fakultet fr Humanira g Utdanningsvitenskap, Bibliteket, Fakultet fr allmennvitenskapelige fag, Fakultet fr estetiske fag, flkekultur g lærerutdanning, Fakultet fr helse- g ssialfag, Fakultet fr teknlgiske fag, ITtjenesten Øknmiavdelingen, Marianne Riste/Bibliteket, Arild Skalmeraas/Biblitek Bø, Øknmiseksjnen senirrådgiver, Kristine Langerød, FU-seksjnen Høring - Open Access plitikk fr HSN Ved Høgsklen i Sørøst-Nrge (HSN) er det nå utarbeidet et utkast til ny Open Access plitikk. Begge de tidligere institusjnene hadde en slik plitikk, g dette utkastet er i str grad sammenfallende med tidligere plitikker. HSN skal være en ffensiv aktør innen Open Access g plitikken avspeiler det blant annet ved å sette Open Accesspublisering sm den abslutte hvedregelen fr publisering fr våre ansatte. HSN vil i tillegg dekke frfatterbetaling både til rene Open Access-tidsskrifter g til hybridtidsskrifter. Det er i samsvar med tidligere Open Access-plitikk ved HiT, men innebærer en utvidelse av dekningen av Open Access-publiseringer sammenliknet med tidligere plitikk ved HBV. Plitikken består av t dkumenter: et krtfattet plitikkdkument g et dkument med mer utfyllende retningslinjer. Den er utarbeidet av en arbeidsgruppe bestående av representanter fra biblitekene samt representanter fra frskningsseksjnene. Høringssvar sendes til FU-seksjnen ved Kristine Langerød innen 10. mai Med vennlig hilsen Pål Augestad Frskningsdirektør Vår referanse, 16/ Vår dat Side 1 av 1

97 Dkumentdat: Saksbehandler: Mari Pran Saksnummer: 16/ Saksgang: Møtedat: Styret ved Høgsklen i Sørøst-Nrge SAKSFREMLEGG Tildeling av signaturrett g prkura Saken i krte trekk Kmpetansen til å inngå avtaler på vegne av høgsklen tilligger i utgangspunktet styret. Det følger av Universitets- g høgsklelven 9.1, annet ledd, at alle beslutninger ved institusjnen truffet av andre enn styret, treffes etter delegasjn fra styret g på styrets ansvar. Styrets myndighet ligger i utgangspunktet på et samlet styre, g ikke på enkeltstyremedlemmer. Styret har gjennm Styrings- g delegasjnsreglement fr HSN delegert myndighet til rektr i saker sm inngår i den daglige ledelse av høgsklen. Frslag til vedtak 1. Rektr tildeles signaturrett alen. Signaturberettigede fr Høgsklen i Sørøst-Nrge er således styreleder g rektr hver fr seg. 2. Prkura tildeles prrektr Nils Kristian Bgen g øknmidirektør Terje Thmassen hver fr seg. 3. Tildeling av signaturrett g prkura medfører ikke endringer i de interne fullmakter. Styret frutsetter at fullmaktene sm prkurist knyttes mt stedfrtrederfunksjn fr rektr. Sakspplysninger Signaturrett g prkura kan tildeles en persn alene eller flere persner i fellesskap. Signatur er en fullmakt til å pptre g underskrive på vegne av et selskap i alle sammenhenger. I selskap sm har styre, er utgangspunktet at det samlede styre har signaturfullmakten. Det kan likevel fastsettes at enkeltstående styremedlemmer skal være signaturberettiget, eller at signaturfullmakten skal utøves av flere styremedlemmer i fellesskap. I tillegg kan daglig leder g bestemte ansatte gis signaturfullmakt. Prkura er en fullmakt sm ikke er like mfattende sm signaturrett. En persn sm er tildelt prkura kalles prkurist. Ved underskrift skal hun uttrykkelig betegne seg sm prkurist ved at hun fran sitt navn skriver per prccura (p.p. eller annen frkrtelse). Prkuristen kan i utgangspunktet «pptre på vegne av fretaket i alt sm hører til driften av dette» (jf. prkuralven 1). Unntak gjelder fr salg g beheftelse av fast eiendm. Prkuristen kan heller ikke pptre på selskapets vegne i søksmål. En prkurist kan ikke verføre prkuraen til en annen. Prkura kan når sm helst tilbakekalles. Petter Aasen Rektr Vår referanse, 16/ Vår dat: Side 1 av 1

98 Dkumentdat: Saksbehandler: Mrten Østby Saksnummer: 16/ Saksgang: Møtedat: Styret ved Høgsklen i Sørøst-Nrge SAKSFREMLEGG Ombygging av SIM-senter Prsgrunn Saken i krte trekk Fra 2004 til 2014 har antall sykepleierstudenter økte fra 350 til 600 uten at SIM-senteret er utvidet. Dagens lkaler er utidsmessige g har fr lite areal. Studentene er meget misfrnøyde med sitt læringsmiljø. Et nytt SIM-senter med avansert utstyr gir muligheter fr ferdighetstrening sm på sikt kan supplere g eventuelt erstatte utdanningsbegrensende praksis. SIM-senteret vil bidra til økt samarbeid med kmmunene i Grenland g sykehuset i Telemark frdi disse virksmhetene har behv fr pplæring sm et nytt SIM-senter kan gi. Høgsklen har i samarbeid med Statsbygg beskrevet et byggeprgram sm mfatter hele 2. etasje i bygg L i Prsgrunn. SIM senteret utvides ved å ta i bruk kntrfløyen g å utvide 2. etasje ver et eksisterende tak. Det gjøres samtidig en mindre mbygging av underetasjen fr å få separate garderber fr damer g herrer. Prsjektet inkluderer ppgradering av tekniske anlegg. Byggeprsjektet frutsettes finansiert gjennm kurantrdningen til Staten i henhld til rundskriv datert 7. nvember 2014 fra Kmmunal- g Mderniseringsdepartementet. Styringsrammen fr prsjektet er 28,6 mill. krner hvrav høgsklens andel er 27,6 mill. krner. Prsjektet trenger dermed ikke å fremmes fr Regjeringen. Årlig husleie fr mbyggingen vil bli kr med en leieavtale med 10 års løpetid fra ferdigstillelse, se vedlagt tilleggskntrakt til eksisterende leieavtale fr studiested Prsgrunn. Frslag til vedtak Styret gir rektr fullmakt til å underskrive endelig leieavtale fr utbygging av SIM-senter. Sakspplysninger Fakultet fr helse- g ssialfag ved Høgsklen i Telemark (HiT) har i mange år argumentert fr nytt eller utvidet simuleringssenter fr sykepleie- g vernepleierutdanningene. I 2014 vedtk ledelsen ved HiT å starte arbeidet med nytt/utvidet simuleringssenter g satte av øknmiske midler til arbeidet. En intern utredning ble gjennmført våren 2015 med hvedfkus på behv, se vedlegg 1. Høsten 2015 ble det gjennmført et frprsjekt i regi av Statsbygg. Styret ved HSN ble i rienteringssaken «Presentasjn av høgsklens campus g planer fr campusutvikling» på møtet , rientert m prsjektet g videre saksgang. I henhld til planen har Statsbygg gjennmført en anbudsknkurranse på mbygging i frm av en ttalentreprise. Nå freligger frslag til leiekntrakt fra Statsbygg. Vår referanse, 16/ Vår dat: Side 1 av 4

99 Beslutning m realisering ligger til styret frdi prsjektet gjelder inngåelse av husleieavtale med varighet ver 3 år. Styret må gi rektr fullmakt til å underskrive avtalen ref. styrevedtak m styrings- g delegasjnsreglement fr HSN på møte Ombyggingen vil gi sykepleieutdanningen i Prsgrunn mye bedre muligheter fr gd pplæring g praktisk undervisning i et gdt fysisk læringsmiljø. Like viktig er det at det blir etablert nye simuleringsrm med fullskalasimulering sm gir pplæring i virkelighetsnære situasjner. Ved hjelp av avanserte simulatrer - dukker, kan alt fra enkle ferdigheter til mer kmplekse situasjner øves inn. Institutt fr helsefag var tidlig ute med å ta i bruk simulering i undervisningen. Ambisjnen bak ppgraderingen er at SIM-senteret skal bidra til utviklingen av simulering innen ferdighetsundervisning i hele HSN. Studentene har i flere år klaget på fasilitetene i dagens SIM-senter. Trangbddheten vanskeliggjør gd læring frdi det er fr mange studenter ved hver seng g fr tett mellm sengene. Dagens lkaler har 8,0 kvm rundt hver seng mens referanseprsjektet, SIM-senteret på Papirbredden, har 11,7 kvm rundt sengene dvs. 45 % mer plass. I tillegg er antall senger i det mbygde SIM-senteret planlagt økt mderat fra 21 til 22 senger. Ønsket planløsning etter mbygging er skissert i tegningen under. SIM senteret utvides ved å ta i bruk kntrfløyen sm ligger ppe til høyre på tegningen til fire simuleringsrm hvrav tre har pplegg fr visuell ppfølgning fra kmpetent persnell sm sitter på et eget rm. I tillegg utvides 2. etasje med 70 kvadratmeter ver et eksisterende tak. Det gjøres samtidig en mindre mbygging av underetasjen fr å få separate garderber fr damer g herrer. Prsjektet inkluderer ppgradering av tekniske anlegg. Simulering egner seg gdt til helseutdanninger g er en pedaggisk metde med gdt dkumentert læringsutbytte. Man kan trene på å stille diagnser, ta beslutninger g behandle i kritiske situasjner, men gså trene på teamarbeid, kmmunikasjn, samarbeid g ledelse. Vår referanse, 16/ Vår dat: Side 2 av 4

100 Det er beregnet gjenbruk på ne av utstyret, men IKT-utstyret i dagens øvingsavdeling er mellm 5 g 10 år gammelt g det er et strt behv fr utskifting. Det gjelder spesielt pc-er, prgramvare, mnitrer g kameraer. I tillegg er det behv fr en ppgradering av øvingsdukkene sm skal benyttes i den nye simuleringsavdelingen. Eksisterende kntrmøbler/innredninger sm er tilpasset nye arealer, vil bli gjenbrukt. Selve mbyggingen er planlagt gjennmført i.l.a studieåret 2016/2017. Da vil hele bygget være stengt fr høgsklens virksmhet. Det er etablert avtaler m erstatningslkaler fr SIM-senter g kntrer i et nærliggende bygg. Disse avtalene har en klausul m terminering dersm styret er negative til mbyggingen. Kntrsituasjnen i Prsgrunn er sm på de fleste andre studiesteder trang. Fra mars 2017 øker kntrkapasiteten i Prsgrunn med 23 plasser frdi høgsklen leier areal i utviklingssenteret Delta Prsgrunn sm er under bygging. Når SIM-senteret skal tas i bruk igjen smmeren 2017, kan 12 persner flytte tilbake i 1. etg. De 12 andre kntrplassene må erstattes ved hjelp av de 23 kntrene i Delta Prsgrunn. Reelt øker dermed antall kntrer i Prsgrunn med 11 stk. Finansiering Sm leietaker hs Statsbygg vil HSNs andel av samlede prsjektkstnader dekkes gjennm en ny husleieavtale et såkalt kurantprsjekt sm følger malen fr Kmmunal- g Mderniseringsdepartementets krav til kurantprsjekter gitt rundskriv datert 7. nvember På basis av tilbudsprisen g andre kstnadselementer har Statsbygg beregnet gjennmføringskstnaden til ca. 28,6 mill. krner hvrav høgsklen skal dekke 27,6 mill. krner. Årlig husleie blir kr med ti års løpetid fra vertakelsesdaten Leieavtalen, se vedlegg 2, vil være en tilleggskntrakt til HSNs leieavtale fr campus Prsgrunn sm løper fram til 31. juli Det vil påløpe engangskstnader til erstatningslkaler, flytting g utstyr, se detaljer i tabellen under. Av ttalbeløpet på 7 mill. krner er 5 mill. krner avsatt til dette frmålet på årets budsjett. Kun 1,2 mill. krner, 50 % av kstnadene til erstatningslkaler, vil påløpe i Resten vil påløpe i Gitt at resten av det avsatte beløpet verføres til 2017, trengs det en tilleggsbevilgning på 2 mill. krner. Kr Kr Ttale engangskstnader Kstnadene fr erstatningslkaler inkludert flytting Kstnader til møbler g innflytting Kstnader til AV-utstyr/ IKT IKT utstyr Mntering Øvingsdukker inkludert serviceavtale Vurdering Simuleringssentrene er helt essensiell fr utdanningen av sykepleiere, g brukes i tillegg av vernepleierutdanningen. Dagens SIM-senter gir ikke studentene ptimal utdanning i et gdt læringsmiljø. Det nye SIM-senteret vil øke kvaliteten i utdanningene. Etterspørselen fr sykepleiere øker i Nrge. Et ppgradert SIM-senter vil på sikt kunne supplere g delvis erstatte utdanningsbegrensende praksis på sykehus, sykehjem etc. Vår referanse, 16/ Vår dat: Side 3 av 4

101 Campusutvikling betyr gså å arbeide målrettet med tilrettelegging fr at strsamfunnet bruker våre campuser. Fr å lykkes med dette må vi designe g utvikle våre campuser slik at vi kan gjennmføre samarbeidsprsjekter av ulike slag med lkalisering på campus. Et nytt simuleringssenter vil kunne danne grunnlag fr økt samhandling med Sykehuset i Telemark g kmmunene i Grenland. Vår vurdering er at nybygget g mbyggingen av SIM-senteret vil styrke HSN både venfr studenter, ansatte g eksterne samarbeidspartnere. Vedlegg: 1. NYTT SIMULERINGSSENTER VED HØGSKOLEN I TELEMARK Rapprt fra nedsatt arbeidsgruppe 2. Leieavtale fra Statsbygg Petter Aasen Rektr Vår referanse, 16/ Vår dat: Side 4 av 4

102 NYTT SIMULERINGSSENTER VED HØGSKOLEN I TELEMARK Rapprt fra nedsatt arbeidsgruppe. Mulige løsninger fr et nytt simuleringssenter ved Høgsklen i Telemark. Fakultet fr helse g ssialfag Høgsklen i Telemark juni 2015

103 1 FORORD På bakgrunn av føringer fra høgsklens ledelse m satsning på simuleringssenteret på Fakultet fr helse g ssialfag, ble det i desember 2014 nedsatt en arbeidsgruppe med et gitt mandat fra høgsklens direktør. Arbeidsgruppen fikk følgende mandat: MANDAT FOR ARBEIDSGRUPPE FOR NYTT SIMULERINGSSENTER VED HØGSKOLEN i TELEMARK Det er fra høgsklens ledelse gitt tydelige føringer m en markert satsning på simuleringssenteret på Fakultet fr helse g ssialfag. Dette er gså i tråd med bevilgninger ver Statsbudsjettet der det er fkus på økt simuleringsvirksmhet ved HiT. På bakgrunn av dette skal en arbeidsgruppe sammensatt av representanter fra begge institutt på fakultetet, driftstjenesten, IT g eksterne aktører arbeide utfra et gitt mandat fr å skissere de best mulige løsninger både faglig g driftsmessig tilknyttet Simuleringssenteret. Mandat: 1. Utarbeide prsjekt- g framdriftsplan fr arbeidet. 2. Kartlegge egen nå-situasjn g fremtidig behv fr HS i utdanning, frskning g frmidling. 3. Kartlegge hvilke behv det er fr Simuleringssenteret i reginen. 4. Beskrive frhldet mellm bruk innenfr studieprgram g ekstern virksmhet. 5. Utrede muligheter fr frpliktende samarbeid med mgivelsene. 6. Utarbeide rammer g innretning fr et nytt Simuleringssenter g utvidelse av eksisterende Simuleringssenter. 7. Skissere investeringsbehv i langtidsbudsjettet. Leveranser: 1. Rapprtere investeringsbehv i frkant av plan g budsjettprsess 2015, tentativt medi mai Levere sluttrapprt med anbefaling m løsninger g videre arbeid i ultim juni Arbeidsgruppens sammensetning: Instituttleder helsefag Mette R. Sætra Leder fr Simuleringssenteret, høgsklelektr Ingunn Lia Emneansvarlig fr emner tilknyttet Simuleringssenteret, 1. lektr Inger Åse Reiersn Representant fra vernepleierutdanningen Harald Nikman g Mariann Mustvedt Driftssjef Mrten Østby Driftsleder Thrstein Fåne

104 2 IT leder Prsgrunn Frde Evenstad Administrasjnssjef HS Erik Nrdberg Representant SRS-HS, Stian Tønnessen Representant fra STHF Frank Hvaal/ Stig Frydenlund (leder fr SIM senteret ved STHF) Representant fra Prsgrunn kmmune ved St. Hansåsen, Marit Skraastad Representant fra Skien kmmune ved Sigrid Skarhlt Representant fra Siljan kmmune ved Heidi Vassdal Representant fra Bamble kmmune ved Elin Bredsand Arbeidsgruppen ledes av Mette Sætra, instituttleder Helsefag. Arbeidet ønskes ferdigstilt ultim juni Jhn W. Viflt direktør Ne av frutsetningen fr å kunne svare på det gitte mandat fra høgskledirektøren, var at arbeidsgruppen ble bredt sammensatt. Arbeidsgruppen består av 15 deltagere. Sammensetningen av arbeidsgruppen har lang g sammensatt erfaring g kmpetanse, g det er viktig å ivareta g bygge på all faglighet, tverrfaglighet g erfaringskmpetanse sm gruppen besitter. Medlemmene i arbeidsgruppen har ulike funksjner g ppgaver, g dette gir en bredde i tilnærmingen til det gitte mandat. Det er et strt spenn i ppgaver relatert til simuleringssenteret g et strt spenn i arbeidsgruppens ønsker g behv fr nytt simuleringssenter. Aktiviteten på eksisterende simuleringssenter er allerede systematisert på mange mråder. Første møte i arbeidsgruppen var Fr å hlde tidslinjen med en sluttrapprt juni 2015, ansl vi at et møte i måneden ville være realistisk. Vi har avhldt fem møter ila semesteret. På de t første møtene var kun de interne på HiT representert, siden Simuleringssenteret i utgangspunktet er et anliggende fr høgsklen. Samtidig har det hele tiden vært et viktig fkus å ha med eksterne samarbeidspartnere i arbeidsgruppen, slik at vi ser ptensiale i et nytt simuleringssenter utver høgsklens egen kjernevirksmhet. Dette fremkmmer gså i sammensetningen i arbeidsgruppen sm ligger i mandatet.

105 3 Mandatet innehlder 7 ulike punkter, der det ene er å utrede mulighetene fr frpliktende samarbeid med mgivelsene. Derfr er representanter fra kmmunehelsetjenesten g spesialisthelsetjenesten med. Møtene har vært ledet av instituttleder Mette Ragnhildstveit Sætra. I perider har det vært utfrdrende å finne tidspunkt der alle invlverte kunne stille. Likevel er erfaringen at ppmøtet har vært gdt g det har vært effektiv g gd jbbing på møtene. Det har vært engasjerende diskusjner, sm viser at mandatet er viktig g ptensiale til et nytt simuleringssenter er strt. Gruppens sammensetning med ulike interne representanter, samt ulike eksterne representanter, har vært en nødvendighet g vil prege de anbefalinger arbeidsgruppen gir videre til høgsklens direktør, sm har gitt ss mandatet fr dette arbeidet.

106 4 INNHOLDSFORTEGNELSE Frrd 1 Sammendrag s. 5 2 Besvarelse av mandatet s Utarbeide prsjekt g framdriftsplan fr arbeidet s Kartlegge egen nå situasjn g fremtidig behv fr HS i utdanning, frskning g frmidling s Dagens Simuleringssenter s Behv fr større areal g tanker m rmløsning s Punkter til diskusjn med tanke på fremtidige behv s Kartlegge hvilke behv det er fr Simuleringssenteret i reginen s Beskrive frhldet mellm bruk innenfr studieprgram g ekstern virksmhet s Utrede muligheter fr frpliktende samarbeid med mgivelsene s Utarbeide rammer g innretning fr et nytt Simuleringssenter g utvidelse av eksisterende Simuleringssenter s Skissere investeringsbehv i langtidsbudsjettet s Arbeidsgruppens leveranser s Anbefalinger fra arbeidsgruppen s. 20

107 5 1 SAMMENDRAG Rapprten tar utgangspunkt i g besvarer arbeidsgruppens mandat. Den beskriver nåsituasjnen på Simuleringssenteret, på bakgrunn av dagens aktiviteter, både ift utdanning g frskning / utviklingsarbeid. På bakgrunn av det gitte mandat ble nen av punktene i mandatet frdelt mellm enkelte i arbeidsgruppen. Dette fr å sikre å hlde tidslinjen, samt at frutsetningene til den enkelte fr å bidra til en dynamisk utvikling i gruppens arbeid ble mest mulig ivaretatt. Videre viser rapprten hvilke behv nære samarbeidspartnere i mgivelsene har, g sm de mener et nytt simuleringssenter kan være en medvirkende faktr fr å imøtekmme. Rapprten viser hvilke løsninger arbeidsgruppen mener er mest hensiktsmessig i det ttale bildet i frhld til høgsklens fysiske rammer, samtidig sm det pengteres viktigheten av at studentene har en læringsarena sm tilfredsstiller krav m økt bruk av e-læring i undervisningssituasjner, sm er et av høgsklens satsningsmråder. Det verrdnede målet fr arbeidsgruppen har vært å gi øverste ledelse ved HiT enda bedre frutsetninger fr: Å satse på nytt Simuleringssenter sm gir større muligheter fr utvikling av undervisnings -g frskningsaktiviteter, samt økt samarbeid med mgivelsene.

108 6 2 BESVARELSE AV MANDATET 2.1 UTARBEIDE PROSJEKT- OG FRAMDRIFTSPLAN FOR PROSJEKTET FASE 1 FASE 2 FASE 3 FASE 4 FASE 5 TIDSPERIODE Uke Uke Uke Uke Uke AKTIVITET Utvikling g gdkjenning av mandat Samle HiTs interne deltagere i arbeidsgruppen Kartlegge behv basert på nå-situasjn (faglig) Muligheter ift fysiske rammer /areal Samle hele arbeidsgruppen. Sammenfatte faglige behv med fysiske g tekniske rammebetingelser. Innspill fra eksterne aktører ift muligheter på simsenter Leveranse ift plan g budsjettprsess mai 2015 Leveranse ift sluttrapprt med anbefaling m løsninger g videre arbeid i ultim juni FRIST Uke 9 Uke 16 Uke 20 Uke 26 Arbeidsgruppens ppgaver Utarbeide versikt ver behv sett fra faglig side (Ingunn g Inger Åse) Oversikt ver muligheter ift fysiske rammer i eksisterende bygningsmasse eller nytt bygg (Mrten g Thrstein) Utarbeide det fullstendige g sammensatte kartleggingen i tråd med innspill fra fag, drift g eksterne aktører Utarbeide rapprt ift investeringsbehv i frkant av plan g budsjettprsess 2015, tentativt medi mai Utarbeide rapprt med anbefalinger m løsninger g videre arbeid 2.2 KARTLEGGE EGEN NÅ SITUASJON OG FREMTIDIG BEHOV FOR HS I UTDANNING, FORSKNING OG FORMIDLING Strategisk plan fr Høgsklen i Telemark fremhever t bærende element i sin faglige prfil. Fruten de etablerte dktrgradsprgrammene, er det prfesjnsutdanningene g de yrkesretta utdanningene sm det skal støttes pp under. Det fremgår at det skal legges til rette fr utvikling av sterkere frskingsmiljø knytte til utdanningene. Videre står det at økningen i studenttallet skal følges pp ved nødvendig utbygging av infrastrukturen ved de ulike studiestedene.

109 7 Virksmhetsmål 1.1 i Strategisk plan sier bl.a. at HiT skal tilby et gdt læringsmiljø med undervisnings- g vurderingsfrmer sm sikrer faglig innhld, læringsutbytte g gd gjennmstrømning. Med denne frankring svarer arbeidsgruppen på punkt 1 i mandatet: Simuleringssenteret består i dag av: Tre øvingsrm med 7 pasientenheter (pasientseng + nattbrd) pr. rm En leilighet/benhet; med spesialtilpasset kjøkken, sverm m/en pasientenhet g et bad Et akuttrm med en pasientenhet. «Skillstatin» (fr øvelse på HLR g elektrnisk gdkjenning av HLR) + lagerplass til akutt utstyr. En datalab/grupperm med 7 stasjnære PC`r Et vaktrm, en mellmgang med medisinskap, arbeidsbenk m. skuffer g skap g en kjøkkenkrk. Tilleggs rm: tre lager, g t skyllerm med dekntaminatrer (vaskemaskiner fr desinfisering av utstyr) Nen knsekvenser av økende plassmangel: Fr lite areal i simuleringssenteret har negative knsekvenser både fr gjennmføring av selve undervisningen/veiledningen g fr egentrening utenm undervisningsbelagte tidspunkter. Økt antall studenter gir mindre plass g nedsatt lærertetthet. På Fakultet fr helse- g ssialfag har vi flere studieløp / utdanninger sm går parallellt g sm har undervisning tilknyttet Simuleringssenteret. Dette gir både studenter g lærere nen utfrdringer. Hvert pasientrm har et areal sm i utgangspunktet var beregnet fr følgende; pasientenheter til i alt 15 studenter pr.rm. Dette ga en kapasitet på 45 studenter pr undervisningsblkk (2 blkker pr.dag) dvs. 90 studenter pr.dag. Det var 1 lærerveileder pr rm. Tidligere var nrmtall på kullene 90 studenter. På bachelr i sykepleie er antall

110 8 studenter nå økt til 120 pr. kull på heltid med 1 lærerveileder pr.rm. Studentene har derfr fått langt mindre plass å øve på. Dette går utver kvaliteten på veiledningen. Denne type veiledning er spesielt tett g krevende, g kan ikke sammenliknes med å øke antallet studenter i en frelesningssal. Ne av ferdighetstreningen krever en til en veiledning fra lærer til student. Det krever mer lærertetthet. Redusert antall øvelser frdi tidsrammen i studieløpet fr gjennmføring av de praksisrelaterte emnene er de samme. De stre studentkullene gjør at flere av de praktiske øvelsene må gjennmføres ver 2 dager istedenfr 1. Dette medfører at studentene får redusert tid til å øve på viktige ferdigheter sm er gjennmgått, frdi det ikke er kapasitet i Simuleringssenteret. Dette er pedaggisk lite ønskelig g ikke frenlig med tenkning m mengdetrening sm er viktig i mye av ferdighetstreningen / feridghetslæringen. Muligheter til ferdighetstrening på egenhånd på ettermiddager, kvelder g helger. Her knkurreres det nå m øvingsmulighetene i langt større grad. I tillegg til økt studentantall har vi 4 frskjellige studieløp; sykepleie bachelr heltid g deltid + vernepleien heltid g deltid. Disse pererer gså til tider delvis parallelt i simuleringssenteret. Det stre antall studenter på øvingsrmmene har gså ha knsekvenser fr luftkvaliteten, langt større slitasje på utstyr økt risik fr persnskader ved enkelte prsedyrer ivaretakelse av hygiene i mgivelsene, økt fare fr frurensing g smitte Behv fr større areal g tanker m rmløsning En frutsetning fr at vårt simuleringssenter skal være en gd læringsarena er at studentene får muligheter til å trene på mest mulig realistiske situasjner. Hvis vi skal leve pp til virksmhetsmål 2.2 i Strategisk plan sm bl.a. sier at

111 9 HiT skal priritere tverrfagleg g praksisnær frsking sm stør pp under høgsklens utdanningsprfil g sm samstundes møter reginale g nasjnale kmpetansebehv, så bør Simuleringssenteret være ppdatert både utstyrsmessig g bygningsmessig fr å være i samsvar med g helst i frkant av, utviklingen innen fag g helse. På trss av økt antall studenter sm resulterer i mindre plass g færre muligheter til praktisk øving, drives det mye faglig, pedaggisk frsknings- g utviklingsarbeid i simuleringssenteret. De t siste årene er det gjrt endel endringer i det pedaggiske pplegget med gde tilbakemeldinger fra studentene: Scenarieundervisning (dvs simulerte scenarier) ved hjelp av avansere simuleringsdukker (high fidelity) Hjerte -lungeredningskurs der alle studentene sertifiseres individuelt til HLR med bruk av hjertestarter Satsing på e-læring; videbasert læring, pplæring i digitale dkumentasjnssystemer Utfrdringen er at disse nye arbeidsfrmene gså krever plass/areal g at dette går på bekstning av mer rdinær ferdighetsundervisning g trening. På den måte er gså plassmangelen med på å begrense muligheten fr pedaggisk utviklingsarbeid. Vi ser behvet fr nye g langt større lkaler med en planlagt helhetlig løsning sm kan imøtekmme behvet fr gd kvalitativ undervisning g veiledning, gde muligheter fr egentrening fr studentene, samt behv fr plass til å drive med videreutvikling av nye undervisningsfrmer. Det er behv fr at studentene får utnyttet de ukene sm er avsatt til undervisning i simuleringssenteret, at ikke mulighetene fr undervisning, g mulighetene til praktisk trening reduseres på grunn av plassmangel. Det vil derfr være: Behv fr tre separate rm til avansert scenariesimulering der øvingsdukkene /g tilhørende utstyr står permanent(stasjnært) Dette er svært dyrt g avansert utstyr sm

112 10 ikke bør flyttes på fr mye, da det frt kan ppstå skader/feil. Disse rmmene vil gså kunne brukes til kursene/sertifiseringen sm hldes i hjerte/lungeredning med hjertestarter (DHLR). Disse aktivitetene utføres med grupper på 10 studenter g de aktuelle rm må ivareta dette plassbehvet. Dersm vi har disse egne rmmene til avansert simulering/dhlr gir dette muligheter fr å ha annen ferdighetstrening/ muligheter fr egentrening i de rdinære pasientenhetene. Behv fr et eget akuttrm til «Skill statin» dvs. der en avansert dukke ligger kntinuerlig tilgjengelig fr trening g sertifisering i hjerte lungeredning. Behv fr et eget auditrium/ klasserm med plass til min.120 studenter. Dette fr å gi muligheter fr felles undervisning / fellesrefleksjn i frkant- etterkant av ferdighetstrening. Her ønskes gså muligheter fr videverføring fra simuleringsrmmene. Behv fr egen datalab med ca. 10 plasser, fr å kunne bruke digitale verktøy i undervisningssammenheng (PPS g vide) Ca. 20 pasientenheter med tilhørende utstyr (sm lap. tpper). Her ønskes langt større areal rundt hver seng. Se punkt 2.6. Det stilles spørsmål m hva sm er smart; str sal eller avdelte rm? Trlig vil avdelte rm være mest hensiktsmessig g aktuelt, da stre saler ikke finnes på dagens sykehus g sykehjem. Behv fr t stk. skyllerm Ønske m enkelte grupperm/arbeidsrm inne i senteret, med tanke på at vi i str grad bruker læringsgrupper sm pedaggisk arbeidsfrm Rikelig med lagerplass til større utstyr sm øvingsdukker, rullestler, IV (intravenøs) stativ til frbruksvarer/engangsutstyr låsbart lager til ppbevaring av ksygenklber g annet sm må låses inn Medisinrm Øvingsleilighet anvendelsesmråde aktuelt fr alle utdanningsløpene, både helsefag, ssialfag g videreutdanningene. De ulike videreutdanningene har signalisert at det er ønske m g behv fr å bruke Simuleringssenteret i ulike undervisningssituasjner, spesielt der knteksten er en simulert hjemmesituasjn i leiligheten. I takt med at

113 11 pasientfrløpet har frskyve seg fra institusjner til mer hjemmebaserte tjenester, har øvingsleiligheter pr i dag et ptensiale, men sm kanskje er litt uklart. Evt. en smarthusleilighet sm UIA g Papirbredden Drammen til bruk i utprøving/testing/ frskning i samarbeid med andre fakultet evt. private aktører? Her bør det legges pp til et studiebesøk til Vitensenteret i Drammen. Arbeidsgruppen ser gså samarbeidsmuligheter med bl.a. Skien kmmune sm har Gamle Ekdahl, sm er en leilighet der utprøving av velferdsteknlgi bl.a. står i fkus. Arbeidsgruppen mener det er viktig at høgsklen generelt g Simuleringssenteret spesielt må endre seg i takt med endringer i mgivelsene våre. Det betyr økte muligheter fr simulering g muligheter fr fleksibilitet i rmmene. Det ansees sm viktig at Simuleringssenteret ikke bare blir et «sykehus», men at det i størst mulig grad gjenspeiler den knteksten mgivelsene våre står i, g sm våre studenter skal gjennmføre sine kliniske studier i, samt etter str sannsynlighet skal arbeide i sm ferdig utdannede prfesjnsutøvere Punkter til diskusjn med tanke på fremtidige behv: Spørsmål m planleggingen av nytt simuleringssenter påvirkes av fusjnen med HBV. Arbeidsgruppen mener at vi ikke må være knkurrerende aktører, men se HBV/HiT sm en helhet Det bør være en prsess med HBV med spesielt fkus på simuleringsaktiviteter, både innen utdanning g frskning. Hva med behv fr rmfaciliteter relatert til AIO (anestesi, intensiv g perasjnsutdannningene)? Sm akuttmttak, perasjnsstue, ppvåkningsenhet, dersm deler av AIO undervisningen kan legges til campus Prsgrunn. Ved en eventuell etablering av bachelr i prehspital virksmhet(ambulansetjenesten), vil det kreves et simulert akuttmttak. Ekstern virksmhet samarbeid med sykehus g kmmuner Kmpetanseheving/etterutdanning av helsepersnell

114 12 Ferdighetstrening fr kmmuneansatte i helsetjenesten Scenariesimulering fr sykehus/kmmuner Økt krav m sertifisering hs helsesøstre g derved behv fr helsestasjn g eventuelt andre rmfaciliteter Muligheter fr kmbinasjnsstillinger mellm høgsklen g samarbeidsaktører (STHF g kmmuner) 2.3 KARTLEGGE HVILKE BEHOV DET ER FOR SIMULERINGSSENTERET I REGIONEN Sm vist ver skal høgsklen møte reginale g nasjnale kmpetansebehv (Virksmhetsmål 2.1). Videre i virksmhetsmål 2.2 står det: Både gjennm utdanning, frsking g frmidling skal HiT, m.a. saman med reginale aktørar, medverke til innvasjn g entreprenørskap. På bakgrunn av mandatets innhld har arbeidsgruppen vært sammensatt av ansatte fra høgsklen g ansatte fra kmmuner g spesialisthelsetjenesten. De eksterne representantene har bidratt med viktige perspektiver på hva de mener et simuleringssenter kan benyttes til. De har vært tydelige på at det er et ønske med muligheter fr å kunne benytte seg av et simuleringssenter, både fra kmmunehelsetjenesten g fra spesialisthelsetjenesten. Stikkrdsmessig kan nevnes: Ferdighetstrening av ulike prsedyrer, scenarirer, bldprøvetaking, labratrievirksmhet g medisinrm, avansert behandling sm CPAP g BIPAP, HLR, utvikling av e-læring på sikt. Smmervikarkurs fr vikarer sm leies inn. På grunn av at den avanserte behandlingen i hjemmet har økt, er det gså et økt behv fr ppdatering på ulike avanserte prsedyrer. Det er aktuelt å kunne arrangere «ppfriskningskurs» fr ansatte i kmmunene. Arbeidsgruppen har drøftet nyttigheten av å kunne kble seg pp mt et kmpetansesenter fr de i tjenesten sm ønsker å tilegne seg nye kunnskaper. Det er ønskelig med pplæring g pptrening, svært gjerne der scenarier/scenarietrening blir brukt sm arbeids- g læringsfrm.

115 13 Prsgrunn kmmune har en liten øvingsleilighet sm blir brukt (Mule). Skien kmmune har Gamle Ekdahls leilighet sm blir brukt til utprøving g demnstrasjn av ulike løsninger innen msrgs- g velferdsteknlgi. Leiligheten brukes gså sm arena fr pplæring. Det utvikles g frskes mye på velferdsteknlgi. Leverandører g utviklere bruker Gamle Ekdals hjem sm testarena fr nye prdukter, med gd plass fr dialg g samhandling fr å løse brukerbehv. E-læring settes stadig i større grad i system. Spesialist g kmmunehelsetjenesten samarbeider på nasjnalt plan med deling av aktuelle kurs. Arbeidsgruppen ser at STHF, de ulike kmmunene g HiT har et ptensiale i å utvikle g frske fr eksempel på synergieffekt ved kmbinasjn e-læring/simuleringssenter. Representantene fra både kmmunene g sykehus ser fr seg et type kmpetansesenter fr reginen, der utleieavtaler kan gjøres g der det vil bli en gjensidig nytte. Det blir stadig mer vektlegging av tverrfaglig samarbeid i praksis. Da kan det være svært gunstig å ha et kmpetansesenter sm er en felles plattfrm ift ulike aktiviteter sm handler m simulering g ferdighetstrening. Arbeidsgruppen ser fr seg at fagligheten kan gå begge veier. Det ble påpekt at leie av tidligere KFS (Klinisk ferdighetssenter) var fr dyrt. Det ble fr kstbart fr kmmunene i tillegg til at det var vanskelig å få tid der, på grunn av str aktivitet fra høgsklens studenter gså på kveldstid. 2.4 BESKRIVE FORHOLDET MELLOM BRUK INNENFOR STUDIEPROGRAM OG EKSTERN VIRKSOMHET Arbeidsgruppen har drøftet dette punktet på ulike måter. Vi mener at det primære målet nå er å utvikle et nytt simuleringssenter med tanke på å ha større muligheter fr utvikling av undervisnings- g frskningsaktiviteter, samt økt samarbeid med mgivelsene. Virksmhetsmål 2.2 i Strategisk plan, sm gså det er henvist til tidligere sier at HiT skal utvide g frsterke samarbeid g kntakt med samfunns- g næringsliv. M.a. gjennm sin desentraliserte struktur skal høgsklen stå fram i reginen sm ein tydeleg g sjølvsagt samarbeidspartnar.

116 14 Sm nevnt under punkt 2 ver, så har det tidligere vært en utfrdring fr eksterne å få muligheter til å bruke simuleringssenteret, frdi det nesten til enhver tid er i bruk av høgsklens egne studenter, mest på dagtid, men gså en del på kveld g i helger, da gjerne i frbindelse med tester studentene skal trene til. På nåværende tidspunkt er det vanskelig å beskrive frhldet mellm intern g ekstern bruk, men vi ser abslutt ptensiale i et større simuleringssenter fr reginen, slik at vi både kan dekke interne frpliktelser verfr studenter, men samtidig kunne være et tilbud til reginen ift behv fr ferdighetstrening g økt kmpetansebehv. Omfanget av dette påvirkes av behvet i mgivelsene, samt mfanget av undervisning / veiledning samtidig internt på HiT. De eksterne deltagerne i arbeidsgruppen fremhevet scenariesimuleringen sm mest aktuell. 2.5 UTREDE MULIGHETER FOR FORPLIKTENDE SAMARBEID MED OMGIVELSENE Parallelt med arbeidet med sm gjøres i arbeidsgruppen fr et nytt simuleringssenter, tar ledelsen ved Fakultet fr helse g ssialfag initiativ til å inngå en frpliktende samarbeidsavtale med STHF g de nærliggende kmmuner. Vi har p.t. ingen frpliktelser her. Behvet ute gir føringer fr hva simuleringssenteret kan g bør brukes til. Arbeidsgruppen har drøftet muligheter fr et «spleiselag» med ulike aktører, men innser at dette kan bli vanskelig på grunn av dårlig øknmi i kmmuner g sykehus. Likevel må ikke dette bli en begrensning i å realisere et nytt simuleringssenter ved høgsklen. Implisitt i den nevnte samarbeidsavtalen ligger muligheten fr mgivelsene til å benytte simuleringssenteret på høgsklen til ulike behv. Detaljer er selvsagt ikke beskrevet p.t., men dette er et initiativ fr å få økt samarbeid med mgivelsene, der et nytt simuleringssenter har en sentral plass. Vi ser dette sm en vinn-vinn situasjn, da vi har utdanninger sm skal ha lange praksisperider i sine utdanninger. Dette er både givende, men gså krevende fr mange praksissteder, sm har en travel hverdag, men sm samtidig skal veilede høgsklens studenter i det kliniske feltet. Når praksisfeltet har muligheter til tilgang til et simuleringssenter, sm kan benyttes på ulike måter ift ulike behv, kan dette være en stimulans til å få et enda bedre g tettere samarbeid mellm høgsklen g

117 15 mgivelsene. At det nå utarbeides en samarbeidsavtale anser arbeidsgruppen sm en frutsetning fr at simuleringssenterets ptensiale i reginen skal bli en virkelighet. Vi anser at frankring fra høgsklens øverste ledelse er viktig (mandatet viser dette), samtidig sm frankring på fakultetsnivå g ledelsesnivå i kmmune- g spesialisthelsetjenesten er en frutsetning fr at vi skal få et dynamisk simuleringssenter i reginen. Fr at det nevnte ver skal ha muligheter fr å lykkes, er det viktig at det gjøres en markedsføring i frhld til muligheter på simuleringssenteret. Arbeidsgruppen anser det sm svært sentralt at mgivelsene på enkle måter har muligheter fr å skaffe seg infrmasjn m simuleringssenteret, f.eks. gjennm en egen web side fr simuleringssenteret. Her kan høgsklen g simuleringssenteret fremstå sm en reginal aktør, sm er arbeidslivsrientert. Utfra hvilket behv ulike kmmuner g sykehus har, kan de rientere seg m simuleringssenteret kan tilby det de har behv fr. Det har kmmet fram at det er behv fr å hlde seg ppdatert på ulike prsedyrer, det kan være behv fr fkus på islat g smitteprblematikk, sm i vår glbale verden kan se ut sm er en økende prblemstilling. Det bør være rm fr at et simuleringssenter har kapasitet til at eksterne g interne aktører kan være på simuleringssenteret samtidig. Dette bekrefter behvet fr fleksible rm. I prfileringen av Simuleringssenteret kan det gjøres eksplisitt infrmasjn m mulige kurs g ulike etter- g videreutdanninger, samt fu virksmheter tilknyttet simuleringssenteret. 2.6 UTARBEIDE RAMMER OG INNRETNING FOR ET NYTT SIMULERINGSSENTER OG UTVIDELSE AV EKSISTERENDE SIMULERINGSSENTER Fag g drift har sett på muligheter g begrensinger ift faglige behv i et nytt simuleringssenter. Det er bred enighet m at dagens kapasitet på simuleringssenteret er fr liten. Økningen i studenttallet blir ikke reflektert inn i simuleringssenteret. Evalueringer fra studenter er klare i at det er altfr trangt på simuleringssenteret fr at dette skal være en gd læringsarena, slik et simuleringssenter har ptensiale til. Det er et strt ønske g behv med de stre studentkullene vi har nå, å kunne ha parallelle undervisningssituasjner. Stre kull krever større

118 16 plass. Leder på simuleringssenteret fremhevet at trangbddheten har ulike knsekvenser, gså hygieniske. Det er en utfrdring å hlde gd hygienisk standard i de eksisterende lkaler på grunn av den stre aktiviteten. Arbeidsgruppen har arbeidet med å mgjøre behvet sm er beskrevet i punkt 2 i mandatet til knkrete endringsfrslag. I tabellen under er høgsklens simuleringssenter sammenliknet med det nye simuleringssenteret til HBV i Drammen. Antall senger per rm Kvm per rm Kvm per seng HBV - Drammen ,7 HiT ,4 Simuleringssenteret i Drammen har med andre rd 45 % mer areal rundt hver seng sammenliknet med dagens simuleringssenter. Ved dimensjneringen av sengepstenhetene i simuleringssenter er tallene fra Drammen lagt til grunn. Prblemene med tilgang på praksisplasser g den teknlgisk utviklingen med stadig bedre simuleringsutstyr gjør at behvet fr flere rm til scenariesimulering er åpenbart. Det er disse rmmene g utstyret i dem sm er mest aktuelle å leie fr sykehuset g kmmunehelsetjenesten. Det ttale behvet fr økt areal er ppsummert i tabellen under. Behvene er delt inn i måareal g bør-areal sm beskriver viktigheten av arealene.

119 17 Dagens simuleringssenter ligger i 2. etg i bygg L g er ca. 450 kvm inkludert ne krridrareal. Garderber med dusj g taletter i kjelleren på til sammen ca. 120 kvm kmmer i tillegg slik at ttalarealet er ca. 570 kvm. Økt areal fra i dag (kvm) Må ha (kvm) I dag Behv Kmmentar Sengepster Antall senger (antall) Areal per seng (kvm) 8,0 11,7 Areal (kvm) Vaktrm Antall rm Større vaktrm Skylle- / rentrm Antall rm 4 2 Areal per rm (kvm) 9,3 14 Areal (kvm) Trenger kun 2 rm Lager Antall rm 3 5 Areal per rm (kvm) 9 12 Areal (kvm) Simuleringsrm Antall rm 1 4 Trenger rm til scenarisimulering Areal per rm (kvm) Areal (kvm) Opertatørrm Rm fr leder av simuleringene Leilighet Antall rm 3 3 Areal per rm (kvm) Areal (kvm) Behvet fr leilighet ne uklart Grupperm Antall rm 0 3 Ønske m grupperm Areal per rm (kvm) 0 12 Areal (kvm) Undervisningsrm Antall rm 0 1 Areal per rm (kvm) 100 Areal (kvm) Sum ekstra rmbehv (kvm) Sannsynlig behv fr ekstra krridrer

120 18 Arbeidsgruppen anser mulighetene til å utvide simuleringssenteret i eksisterende bygningsmasse sm gde. Ved å ta i bruk primært hele 2. etg i L-bygget til simuleringsaktiviteter g eventuelt utvide med rm i 1. etg m det blir nødvendig. Det frutsetter at garderben i kjelleren bygges m til en mer hensiktsmessig planløsning. Videre må hele arealet i 2. etg inkludert kntrfløyen tas i bruk g arealet på taket utenfr leiligheten bygges m til rm. Disse t grepene kan til sammen frigjøre ca. 220 kvm sm utgjør 87 % av det skisserte må-behvet. Hvis man finner en gd planløsning, kan det bety at hele måbehvet med litt tilpasning kan løses i 2. etg. Behvet fr klasserm løses ved hjelp av de eksisterende klassermmene i 1. etg i bygg L. Grupperm må avventes inntil løsning fr det øvrige arealet er løst. Det må gså etableres kntrer fr de 12 ansatte sm i dag sitter i 2. etg i bygg L. Det kan løse seg i g med at høgsklen har inngått leieavtale på 24 kntrer i det nye utviklingssenteret på Kjølnes. Det er viktig at det nye simuleringssenteret har en fleksibel rmløsning. Sm nevnt tidligere må sengepstavdelingen ikke kun ha utfrming sm i dag sm en sykehusavdeling, men gjenspeile de ulike arenaer i samfunnet der våre msrgstjenester blir utført, sm simulerte hjemmearenaer. Arbeidsgruppen anbefaler derfr at det arbeides videre med en utvidelse av dagens øvingsavdeling i bygg L g at nybygg ikke utredes nærmere. Det ansees sm gde muligheter å bruke eksisterende bygningsmasse i å utvide simuleringssenteret, der frtrinnsvis 2. etg. i L-bygget tas i bruk til simuleringsaktiviteter. I denne utredningsfasen sammenligner vi ss gså med andre høgskler fr å se på mulige løsninger. Her ble gså de kstnadsmessige sidene ved ulike løsninger diskutert. Det km fram innspill m behv fr fleksibiliteten i rmmene. At det ikke bare lages et simuleringssenter ala en sykehusavdeling, men at det speiler ulike arenaer i samfunnet der våre msrgstjenester blir utført, sm simulerte hjemmearenaer g hjemmebaserte tjenester fr øvrig. I g med at praksis er i endring, er det viktig å ha en strategi på hvrdan simulering kan være kmplimenter til praksis. Se lenker til frskningsartikler til slutt i rapprten.

121 19 Økt bruk av e-læring g velferdsteknlgi har blitt fremhevet av flere. Her har allerede HiT g Skien kmmune et strt samarbeidsprsjekt. KS er interessert i dette samarbeidsprsjektet g mulig sette i gang større prsjekt. Her kan det bli finansierte prsjekter på sikt. Både instituttleder g administrasjnssjefen fremhevet det pågående arbeidet sm er i igangsatt med ulike kmmuner g sykehuset, med å få etablert samarbeidsavtaler. Det blir påpekt at det i samarbeidsavtalen må inngå muligheter fr utveksling av tjenester på et simuleringssenter. 2.7 SKISSERE INVESTERINGSBEHOV I LANGTIDSBUDSJETTET I en så tidlig fase er det str usikkerhet i estimater på investeringsbehvet. Estimatene sm angis under er basert på gitt frutsetninger g erfaringstall fr kstnader per kvadratmeter g må derfr sees på sm antydninger. Det er 4 hvedelementer i etableringen av det nye Simuleringssenteret i bygg L: Finne kntrer til 12 HS ansatte sm i dag sitter i 2. etg. Gitt at det nye utviklingssenteret blir bygd, får høgsklen 24 nye kntrplasser der. Dersm det ikke blir mange nyansettelser de t neste årene, vil høgsklen ha inntil 12 kntrplasser mer enn i dag selv etter at 12 av de nye eller gitt plassene brukes av de HS-ansatte sm i dag sitter i 2. etg. Antakelsen er at det ikke er behv fr å etablere nye kntrer. Dermed øker ikke leiekstnadene, men det vil ppstå flyttekstnader. Bygge på ca 70 kvm nytt areal på taket av gammelt Vi anslår kstnadene per kvadratmeter til å være kr Dette medfører en investering på 2,5 mill. krner. Rive g bygge m 2. etg i bygg L, ttalt ca 750 kvm Vi anslår kstnadene per kvadratmeter til å være kr Dette medfører en investering på 15 mill. krner. Utstyr til nytt simuleringssenter

122 20 Dette er en engangsinvestering sm mfatter både inventar, IT-utstyr g teknisk spesialutstyr til simuleringssenteret. Høgsklen må regne med investeringer i størrelsesrden 3-5 mill. krner avhengig av hvr mye spesialutstyr sm kjøpes inn i første mgang. Bygningsrelaterte kstnader på 17,5 mill. krner vil medføre en årlig husleie mellm 2,0 g 2,5 mill. krner med husleieberegning ver 10 år. 3 ARBEIDSGRUPPENS LEVERANSER Rapprtere investeringsbehv i frkant av plan g budsjettprsess 2015, tentativt medi mai Dekan g administrasjnssjef pririterte utbygging av nytt Simuleringssenter på sin presentasjn av fakultet fr helse- g ssialfag på plan g budsjettseminar i mai 2015, med tanke på budsjett Levere sluttrapprt med anbefaling m løsninger g videre arbeid i ultim juni Denne rapprt skrives av arbeidsgruppen i fellesskap g leveres til direktør ved HiT, Jhn Viflt, elektrnisk g i papirutgave. 4 ANBEFALINGER FRA ARBEIDSGRUPPEN Mandat: 1. Utarbeide prsjekt- g framdriftsplan fr arbeidet. 2. Kartlegge egen nå-situasjn g fremtidig behv fr HS i utdanning, frskning g frmidling. 3. Kartlegge hvilke behv det er fr Simuleringssenteret i reginen. 4. Beskrive frhldet mellm bruk innenfr studieprgram g ekstern virksmhet. 5. Utrede muligheter fr frpliktende samarbeid med mgivelsene. 6. Utarbeide rammer g innretning fr et nytt Simuleringssenter g utvidelse av eksisterende Simuleringssenter. 7. Skissere investeringsbehv i langtidsbudsjettet.

123 21 På bakgrunn av det sm er skrevet i denne rapprten g det faktum at studentene er det viktigste g skal være i sentrum, er det grunnleggende at vi sm høgskle skal kunne tilby de en gd læringsarena. Våre anbefalinger er at de eksisterende rmmene sm dagens simuleringssenter består av i L bygget i 2. etg., blir ppjustert fr å imøtekmme utviklingen i IKT løsninger, sm vi ser at dagens simuleringssenter ikke gjør. Vi anbefaler at 2. etg i L-bygget blir mbygd til egnede lkaler fr simuleringsaktiviteter. Vi mener at 2. etg i L-bygget har areal til å innehlde øvingsrm, scenariesimuleringsrm g lager. I 1.etg i L-bygget mener vi at eksiterende L-109 må ppjusteres fr å kunne bruke e-læring g IKT i større grad enn det sm gjøres i dag, eksempelvis ved at man kan ha undervisning i L-109, samtidig sm studenter kan følge dette fra øvingsrm g scenariesimuleringsrm i 2.etg (videverføringsmuligheter) Her er det allerede knkrete planer på gang. Arbeidsgruppen mener at studentene skal ha et simuleringssenter sm ppleves sm en gd læringsarena. Vi ser at denne utvidelsen kan bidra til at det kan gjøres parallelle prsesser i undervisningen, dermed blir det mer effektive løsninger. Dette er viktig både fr lærere sm skal undervise, samtidig sm studentene kan ha større fkus på læringsutbyttene sine g mindre på at fasilitetene ikke strekker til. Dette er gså en imøtekmmenhet ift studentenes evalueringer, sm vi skal ta på alvr g følge pp. De siste årene har det vært str frskningsaktivitet på simuleringssenteret, tilknyttet en prfessr II. Med tanke på ambisjn m å bli Universitet er det sentralt at frskningsaktiviteten frtsetter g at vi har utstyr g areal sm kan bidra til å stimulere til frskning g utvikling. Da mye av den frskning sm blir gjrt ved Simuleringssenteret ved HiT er banebrytende g viktig, g mye basert på e-læring g avanserte digitale læringsressurser / scenariearbeid. Generelt større simuleringssenter gir større muligheter fr at eksterne samarbeidspartnere kan bruke simuleringssenter, da ikke alle rm på simuleringssenteret til enhver tid da er i bruk. Tanken m å ha et kmpetansesenter fr simulering i reginen er ne arbeidsgruppen synes er

124 22 både spennende, interessant, relevant g viktig fr reginen vår g ikke minst fr Telemark. Frskningen g utviklingsarbeidet sm er gjrt hittil i Simuleringssenteret, har satt spr etter seg gså nasjnalt. Da er det særdeles viktig å lage gde vilkår fr at denne satsningen skal få frtsette fr ytterligere utvikling. Vi mener at HS ved HiT (snart Høgsklen i Sørøst Nrge) har et ansvar i å være en kunnskapsaktør/leverandør både internt g eksternt. Hvis vi skal få dette til, krever det satsning både øknmisk mht større areal g utstyr, samt faglige ressurser sm kan stå i spissen fr kjernevirksmheten til HiT (Høgsklen i Sørøst Nrge). Vi anbefaler at det igangsettes et frprsjekt høsten 2015 fr å vise mulighetsrmmet g praktiske løsninger fr det videre prsjektet. Med den anbefalte løsningen fra arbeidsgruppens side, ser vi gså at det får knsekvenser fr ansatte sm har kntr i 2. etg i L-bygget. Her må det finnes en erstatning fr disse i byggeperiden. Det må gså planlegges mulig flytting av aktiviteter i simuleringssenteret under mbyggingen, fr å ivareta studentenes behv fr en gd læringsarena. Vi mener at det er en nødvendighet å ha en annen arena å undervise på under byggeperiden. Flere alternativer har vært løftet fram, bl.a. Frisklivsenteret g Prsgrunn gamle sykehus. Arbeidsgruppen mener at de nevnte anbefalingene ver vil kunne være med å gi økt kvalitet i utdanningene, samt at det kan bidra til å ha fkus på kvalitet i praksisstudiene. Arbeidsgruppen anbefaler en tydeligere prmtering g markedsføring av simuleringssenteret, slik at ptensiale med samarbeid med mgivelsene kan ha bedre frutsetninger fr å lykkes. Arbeidsgruppens anbefalinger fr veien videre: 1. Høsten 2015: Frprsjekt i frhld til byggeprsjektet med et brukerutvalg bestående av fagansatte g studenter. 2. Høsten 2015: En fagprsjektgruppe i frhld til innretning g bruk av et nytt simuleringssenter + samarbeid med eksterne aktører. 3. Investeringsmidler fr 2015 bør vektlegge infrastruktur sm skal kunne støtte pp under aktiviteten på simuleringssenteret.

125 23 Med tanke på punkt 1 g 2, er det viktig at det er en «link» mellm brukerutvalget i punkt 1 g fagprsjektgruppen i punkt 2. Til slutt i denne rapprten legges det ved lenker til t frskningsartikler sm viser betydningen av å bruke simulering sm arbeidsfrm g hvilke ptensial simuleringsaktiviteter har både i utdanning g frskning. Ravik, M., Havnes, A., Bjørk, I.T. (2015) Explring nursing students transfer f peripheral venus cannulatin frm skills centre t the clinical setting. Hentet fra Hayden, J. K., Smiley, R. A., Alexander, M., Kardng-Edgren, S., Jeffries, P.R. (2014) The NCSBN Natinal Simulatin Study: A Lngitudinal, Randmized, Cntrlled Study Replacing Clinical Hurs with Simulatin in Prelicensure Nursing Educatin. Hentet fra

126 Side 1 av 3 TILLEGGSKONTRAKT NR mellm Statsbygg g Høgsklen i Sørøst-Nrge, i frbindelse med mbygging av L-bygget til simuleringssenter fr sykepleiestudenter Tilleggskntrakt nr. til leiekntrakt nr. 9772

127 Side 2 av 3 TILLEGGSKONTRAKT NR. TIL LEIEKONTRAKT NR KONTRAKTENS PARTER Utleier: Leietaker: Statsbygg v/regin sør (heretter kalt Utleier ) Org. nr.: Adresse: Strgata 162, 3915 Prsgrunn Pstadresse: Pstbks 254, 3901 Prsgrunn Kunnskapsdepartementet (heretter kalt Leietaker ) Org. nr.: Adresse: Kirkegata 18, 0153 Osl Pstadresse: Pstbks 8119 Dep., 0032 Osl 2. BRUKER Bruker: Høgsklen i Sørøst-Nrge Org. nr.: Adresse: Kjølnes ring 56, 3918 Prsgrunn Pstadresse: Pstbks 235, 3603 Kngsberg 3. BAKGRUNN Tilleggskntrakten gjelder mbygging av 2. etasje i L-bygget ved HSN, campus Prsgrunn til simuleringssenter fr sykepleiestudenter, jf. prsjekt nr Med unntak av tilleggskntraktens endringer gjelder de bestemmelser sm fremgår av hvedleiekntrakt fr leie av kmpleks 538 HSN, campus Prsgrunn med kntrakt nr 9772, datert 28/8-2012, tilleggskntrakt nr datert 3/4-2014, tilleggskntrakt nr datert 25/ g tilleggskntrakt nr datert 2/ (heretter kalt Leiekntrakten ). 4. ENDRET AREAL Opprinnelig areal er m 2 BTA. Leiearealet økes med 70 m 2 BTA, til ttalt m 2 BTA. 5. LEIE OG TILLEGGSTJENESTER Leie Leien økes med NOK (eks. mva.) pr. år fra g med 3/ Leien er basert på styringsrammen fr byggeprsjekt nr (kurantprsjekt). Styringsrammen sm inngår i leieberegningen utgjør NOK pr. 15/ (krneverdidat). Opprinnelig styringsramme på NOK er redusert med NOK sm følge av tiltak sm skal finansieres av Statsbygg. Styringsrammen er eksklusiv vedlikehldspsjner. Skal det fretas endringer i byggeprsjektet sm har innvirkning på styringsrammen, areal eller ferdigstillelsestidspunkt, må det først freligge skriftlig bestilling fra Leietaker. På bakgrunn av eventuelle bestillinger skal det inngås en Tilleggskntrakt nr. til leiekntrakt nr. 9772

128 Side 3 av 3 skriftlig, signert tilleggskntrakt hvr blant annet de øknmiske knsekvenser fr leiekntrakten fremgår. Leien frutsetter vertakelse 3/ Blir vertakelsestidspunktet frskjøvet på grunn av frhld utenfr Utleiers kntrll, justeres leien med endringene i Statistisk Sentralbyrås knsumprisindeks (ttalindeksen) eller annen tilsvarende ffentlig indeks dersm denne brtfaller. Justeringen gjelder fr periden fra frutsatt vertakelse til faktisk vertakelse. Bruksavhengige driftskstnader Bruksavhengige driftskstnader kan øke sm følge av prsjektet 6. LEIETID/OVERTAKELSE Tilleggskntrakten løper fra det tidspunkt prsjektet ferdigstilles, antatt 3/ g utløper 2/ uten frutgående ppsigelse. Planlagt vertakelsestidspunkt fr Leietaker er satt til 3/ Blir vertakelsestidspunktet utsatt blir dat fr utløp utsatt tilsvarende. Før leiebjektet vertas skal det fretas en vertakelsesbefaring. Fra befaringen skal det føres prtkll sm undertegnes av begge parter. Påpekte mangler skal Utleier utbedre uten ugrunnet pphld. Leietaker må gi skriftlig melding m mangler innen en måned etter at Leietaker ppdaget eller burde ha ppdaget dem. Mangler sm ikke er varslet i tide eller sm Leietaker kjente eller burde kjenne til ved avtaleinngåelsen, kan Leietaker ikke senere gjøre gjeldende. 7. SIGNATUR Tilleggskntrakten er utferdiget g undertegnet i t eksemplarer, hvrav partene behlder ett hver. Navnene skal gjentas med blkkbkstaver under signaturen. Sted/dat: Sted/dat: fr Utleier fr Leietaker Tilleggskntrakt nr. til leiekntrakt nr. 9772

129 Dkumentdat: Saksbehandler: Kristine Langerød Saksnummer: 16/ Saksgang: Møtedat: Styret ved Høgsklen i Sørøst-Nrge SAKSFREMLEGG Open Access-plitikk fr HSN Saken i krte trekk HSN ønsker å være en nasjnal pådriver i utviklingen Open Access-publiseringer g åpenhet rundt frskningsresultater. Den freslåtte Open Access-plitikken (OA-plitikken) skal være verrdnet, visjnær g stake ut retningen fr fremtidig publisering ved Høgsklen i Sørøst-Nrge (HSN). Plitikken har vektlagt å være tydelig g krtfattet g selve plitikkdkumentet er på bare en side. Dette er supplert av mer utfyllende retningslinjer OA-plitikk ved HSN. Plitikken er basert på de t tidligere OA-plitikkene fr HBV g HiT, men er spisset ne. Felles Open Access-plitikk (OA-plitikk) fr Høgsklen i Sørøst-Nrge (HSN) består av tre hvedelementer: 1) Prinsipper fr åpen publisering av frskningsresultater 2) Prinsipper fr lagring g åpenhet av frskningsdata 3) Prinsipper fr kstnadsdekning fr publisering i OA-tidsskrifter Plitikken er tydelig, knkret g krtfattet. Det er like fullt et plitikkdkument sm angir en målsetting fr institusjnen, g må ikke frveksles med bindende regler g retningslinjer. Alle de nedfelte prinsippene kan fravikes. Det har ikke vært ønskelig å utdype denne adgangen til fravikelse nærmere, ettersm det lett kan svekke plitikkens tydelighet g retning. I høringsrunden var det flere av høringsinstansene sm trakk frem at plitikken var fr tydelig g i liten grad tk høyde fr faglige frskjeller g tradisjner innen publisering, arkivering g kildetilfang. I avveiningen mellm tydelighet g nyansering i plitikkdkumentet har hensynet til tydelighet veid tyngst. Frslag til vedtak 1. Styret vedtar den freslåtte Open Access plitikken fr Høgsklen i Sørøst-Nrge med utfyllende retningslinjer. 2. Open Access plitikken fr HSN trer i kraft 1. januar I budsjettprsessen høsten 2016 settes det av tilstrekkelige midler fr å realisere OA plitikken. Vår referanse, 16/ Vår dat: Side 1 av 4

130 Sakspplysninger Begge høgsklene har hatt både OA-plitikk g publiseringsfnd tidligere. En viktig frskjell er at HBV kun har støttet Gull OA publisering, mens HiT gså har støttet publisering i hybridtidsskrifter. I tillegg har HiT gså åpnet fr støtte til etablering g drift av OA-tidsskrifter. Open Access kategrier Gull Open Access Hybrid Open Access Innhld Publisering av frskningsresultater i Open Access-tidsskrifter, altså tidsskrifter sm er fritt tilgjengelige nline Frfattere kan velge å betale en APC («Article Prcessing Charge») fr sin artikkel, g dermed sørge fr Open Access fr enkeltartikler i et ellers abnnementsbasert tidsskrift Høgsklen i Buskerud g Vestfld HBVs Open Access plicy ble vedtatt i HBVs styre Plicydkumentet ppfrdrer HBVs ansatte til å publisere sine frskningsresultater i «gull» OA -publikasjner g/eller egenarkivere frskningsarbeidene i høgsklens åpne vitenarkiv HBV-Bibsys Brage. Fr å stimulere til økt Open Accesspublisering settes det av sentrale midler ( krner) fr å dekke publiseringsavgifter i «gull» OA publikasjner fra g med Høgsklen i Telemark HITs Open Access plicy ble vedtatt i HITs styre Plicydkumentet sa at ansatte skulle velge å publisere i tidsskrifter sm gir allmenheten åpen tilgang dersm publiseringskanalene var på samme nivå i DBH. Alle ansatte skulle arkivere en versjn av sitt frskningsarbeid i HiTs åpne vitenarkiv TEORA dersm dette var tillatt. Frskningsarbeider sm ble arkivert i TEORA ga gså øknmisk uttelling i HITs interne budsjettfrdelingsmdell, instituttene ble med andre rd premiert øknmisk fr å arkivere artiklene i vitenarkivet. Plicydkumentet sl gså fast at det skulle settes av midler til Open Access-publisering i HiTs årlige budsjettvedtak. Midlene skulle brukes til å dekke publiseringsavgifter fr Open Access-artikler, men kunne gså brukes til etablering g drift av Open Access tidsskrifter g til å gi støtte til Open Access tidsskrifter. Ved HiT ble midlene satt av i frm av en egen budsjettpst sm ble frvaltet av viserektr fr FU. I 2015 var denne budsjettpsten på krner. Vurdering HSNs OA-plitikk er utarbeidet av en arbeidsgruppe bestående av representanter fra biblitekene g FUseksjnen/FU-avdelingen ved tidligere HBV g HiT. Ettersm plitikkene ved de t institusjnene i utgangspunktet var ganske lik, har arbeidsgruppen knsentrert seg m de mrådene der plitikkene har vært ulik. Det gjelder særlig t mråder: 1) Omfanget av OA-tidsskrifter der høgsklen dekker publiseringsavgifter 2) Adgangen g mfanget av øknmisk støtte til etablering g drift av OA-tidsskrifter Ad 1) Omfanget av OA-tidsskrifter der høgsklen dekker publiseringsavgifter HBV har dekket publiseringsavgiften fr publisering i OA-tidsskrifter med såkalt Gull-standard. Det er i tråd med de fleste andre publiseringsfnd g Frskningsrådets egen plitikk. Ved HiT har man gså dekket publiseringsavgifter i såkalte hybridtidsskrifter. I vurderingen av i hvilket mfang man skulle dekke publiseringsavgifter ved HSN innstiller arbeidsgruppen på at bare avgifter til publisering i OA-tidsskrifter med Gull-standard dekkes. Det er begrunnet i at det er Vår referanse, 16/ Vår dat: Side 2 av 4

131 dette sm er standard i sektren g det er gså det sm dekkes av Frskningsrådets publiseringsfnd. Prinsipielt ansees det gså sm uheldig at hybride tidsskrifter tar både frfatterbetaling g abnnementsbetaling fr samme artikkel. Disse tre faktrene har sammen vært avgjørende fr arbeidsgruppas innstilling. Ad 2) Adgangen til - g mfanget av øknmisk støtte til etablering g drift av OA-tidsskrifter Ved HiT har det vært et fnd fr publisering sm gså har dekket etablering g drift av OA-tidsskrifter. Ved HBV har bare publiseringsavgift blitt dekket av fndet. Arbeidsgruppen innstiller på at HiTs praksis videreføres. Begrunnelsen fr å støtte etablering g drift av OA-tidsskrifter er at det finnes mange slike sm ikke baserer sin øknmi på publiseringsavgifter (f.eks. medlemsavgifter, engangsstøtte, generell støtte). Å gi støtte kun til dekning av publiseringsavgifter kan derfr være unødig ekskluderende. Det innebærer gså at HSN inntar en aktiv rlle i utviklingen av OA-tidsskrifter sm harmnerer gdt med den verrdnede målsettingen m å være en nasjnal pådriver innen OA-publisering. Høring Utkastet til OA-plitikk med utfyllende retningslinjer ble sendt på høring 27. april 2016 med høringsfrist 10. mai Ved høringsfristens utløp var det kmmet in fem høringssvar. Av dem var det et sm tiltrådte utkastet uten øvrige merknader. De øvrige høringssvarene ppsummeres krt nedenfr: 1) Fakultet fr allmennvitenskapelige fag: Open Access-plitikken ppfattes sm prblematisk fr publiseringspraksis innen humanistiske fag, der bare tre av 232 gdkjente kanaler på nivå 2 er Open Access-tidsskrifter. I tillegg er den humanistiske tradisjnen basert mye på publisering i antlgier g mngrafier sm vanskelig kan bli Open Access fra publiseringsdat. 2) Fakultet fr estetiske fag, flkekultur g lærerutdanning: Retningslinjene ppfattes sm fr kategriske g åpner ikke fr nyansering. Definisjnen av «data» synes gså fr snever g tar ikke høyde fr at ulike vitenskapelige tradisjner bruker ulike materiale g kilder i sin frskning. Det er derfr ikke alt sm egner seg like gdt fr arkivering g videre anvendelse. 3) Fakultet fr helsevitenskap: Arkiveringen av data må bygges pp slik at persnvernhensyn ivaretas g det må være tilstrekkelig kunnskap m persnvern i rganisasjnen slik at vi ikke bryter med kravene satt i helsepersnellven. Fakultetet er bekymret fr hva slags dreining det kan få av publiseringer dersm HSN ikke støtter hybridstidsskrifter. Frmuleringene i retningslinjene ppfattes gså sm fr kategriske, g gir fr lite rm fr fagmiljøenes særtrekk. 4) Fakultet fr teknlgiske fag: Frskningen ved her er strt sett basert på ekstern finansiering. Det innebærer at frskerne ikke vil få støtte til Open Access-publisering, ettersm det skal innarbeides i søknaden m eksterne midler. Det gir lite incentiv til å faktisk publisere i Open Access-tidsskrifter. I tillegg trekkes det frem at dersm det ikke gis støtte til hybridtidsskrifter kan knsekvensen bli at man må velge å publisere Open Access på nivå 1 heller enn ikke-open Access på nivå 2. Det gir dårligere uttelling fr høgsklen. Innvendingene mt den freslåtte plitikken tyder på at plitikken i større grad har blitt ppfattet sm regelverk enn sm en nrmgivende retningslinje. Det må kmmuniseres tydeligere at selv m plitikken vedtas i sin nåværende frm, så skal det være rm fr faglige frskjeller g skjønn vedrørende publisering. HSN kan ikke pålegge sine ansatte å publisere et Vår referanse, 16/ Vår dat: Side 3 av 4

132 bestemt sted eller på en bestemt måte, det ligger innenfr den enkeltes akademiske frihet å avgjøre dette. Imidlertid ønsker HSN å være tydelige på hva sm er ønsket utvikling fr publiseringspraksis, g det er at OA-tidsskrifter skal være et gdt g reelt alternativ til publisering i etablerte kanaler. Når det gjelder fakultet fr helsevitenskaps bekymring fr arkivering av frskningsdata g kravene sm følger av persnvernlvgivingen g helsepersnellven, bør HSN sikre at arkiveringen ikke strider mt slike lvpålagte krav. Høringssvarene tas til rientering i det videre arbeidet med OA-plitikk ved HSN. Utkastet fremmes med nen små språklige justeringer etter høringsrunden. Vedlegg: 1. Open Access plitikk 2. Utfyllende retningslinjer fr Open Access 3. Høringssvar Helsefag 4. Høringssvar TF 5. Høringssvar EFL 6. Høringssvar AF 7. Høringssvar IT 8. Høringsntat Petter Aasen Rektr Vår referanse, 16/ Vår dat: Side 4 av 4

133 Open Access plitikk fr HSN Målet med frskning ved HSN er prduksjn, spredning g bevaring av kunnskap. HSN vil gjøre alle sine frskningsresultater tilgjengelig fr enkeltmennesker, ffentlig sektr, næringslivet g det glbale frskersamfunnet. Vi vil jbbe fr kunnskapsdeling g åpenhet, g dette innebærer at frskningsresultater fra HSN raskt skal gjøres tilgengelig fr alle nasjnale g internasjnale aktører. HSN vil iverksette en plitikk sm innebærer ubegrenset tilgang til g gjenbruk av publiserte frskningsresultater g underliggende datasett. Vår Open Access (OA) plitikk innehlder følgende elementer: 1. Alle frskningsresultater fra HSN skal være lett identifiserbare g tilgjengelig nline. Alle publikasjner skal lagres i HSNs vitenarkiv, g dette arkivet er fritt tilgjengelig på internett. 2. Alle frskningsresultater fra HSN skal gjøres åpent tilgjengelig ved publiseringstidspunkt. Dette innebærer at alle kan bruke g viderefrmidle materialet til ulike frmål uten å måtte betale eller innhente tillatelse. Ansatte ved HSN kan kun publiserer i tidsskrifter med embargperide, dersm det ikke finnes gde alternativer. 3. Dersm det er mulig skal frskningsdata fra HSN være tilgjengelige g åpne. Dette innebærer at alle kan bruke frskningsdataene til ulike frmål uten å måtte betale eller innhente tillatelse, dersm ikke spesielle frhld tilsier ne annet (persnsensitive data, sikkerhetshensyn.a.). 4. HSN vil betale avgifter fr åpen publisering. HSN vil dekke utgifter til OA publiseringer g bidra med midler til etablering g drift av OA-tidsskrifter. 5. Tildeling av frskningstid g øknmisk midler fra HSN frutsetter åpen publisering. HSN avsetter betydelige midler fr at egne ansatte skal drive frskning, g krever at alle sm tildeles slike ressurser skal gjøre frskningen sin åpen tilgjengelig. Detaljer m Open Access plitikken finnes i dkumentet «Utfyllende retningslinjer fr OA-plitikk ved HSN». Plitikken g praktiseringen av den vil bli løpende evaluert av viserektr fr frskning, innvasjn g internasjnalisering. Styret gir rektr fullmakt til å endre «Utfyllende retningslinjer fr OA-plitikk» ved behv.

134 Utfyllende retningslinjer fr OA-plitikk ved HSN 1. Alle frskningsresultater fra HSN skal være lett identifiserbare g tilgjengelig nline. Alle publikasjner skal lagres i HSNs vitenarkiv, g dette arkivet er fritt tilgjengelig på internett. Alle ansatte ved Høgsklen i Sørøst-Nrge skal egenarkivere sine frskningsresultater i HSNs vitenarkiv. Ved egenarkivering laster frskeren pp fulltekstdkumentet samtidig med at han/hun registrerer frskningsresultatet i CRIStin. Dersm frlaget ikke tillater institusjnell arkivering fritas vedkmmende fra kravet. Hvis en eller flere medfrfattere ikke samtykker, gjelder det samme. Med frskningsresultater menes publiserte tidsskriftsartikler, bkkapitler, knferansebidrag m.m. Alle gdkjente dktrgradsavhandlinger ved Høgsklen i Sørøst-Nrge skal gjøres tilgjengelig i vitenarkivet. Alle mastergradsppgaver sm er bestått ved Høgsklen i Sørøst-Nrge skal gjøres tilgjengelig i vitenarkivet. Dersm studenten ikke ønsker å gjøre masterppgaven sin tilgjengelig i vitenarkivet, fritas vedkmmende fra kravet. Dersm ppgaven er klausulert, mfatter kmmersielle frhld m.m., gjelder det samme. 2. Alle frskningsresultater fra HSN skal gjøres åpent tilgjengelig ved publiseringstidspunkt. Dette innebærer at alle kan bruke g viderefrmidle materialet til ulike frmål uten å måtte betale eller innhente tillatelse. HSN ønsker at ansatte kun publiserer i tidsskrifter med embargperide dersm det ikke finnes gde alternativer. Alle frskningsresultater skal være tilgjengelig med en gang de er publisert, uten en embargperide. En embargperide er den periden frlaget krever betaling fr å få tilgang til publikasjnen. HSN ønsker at alle frskningsarbeider skal gjøres tilgjengelig med en åpen lisens, fr eksempel Creative Cmmns. En slik lisens innebærer at frskningsarbeidene kan benyttes i alle sammenhenger uten at det er nødvendig å betale fr det eller å innhente tillatelse fra pphavspersnen(e). Det er en frutsetning at pphavspersnen(e) krediteres. 3. Frskningsdata fra HSN skal være tilgjengelige g åpne. Dette innebærer at alle kan bruke frskningsdataene til ulike frmål uten å måtte betale eller innhente tillatelse, dersm ikke spesielle frhld tilsier ne annet (persnsensitive data, sikkerhetshensyn.a.). Standarden i HSN er at frskningsdata skal være tilgjengelige g åpne fr videre bruk, jevnfør Lv m universiteter g høyskler 1-5 (6). Unntak fra hvedregelen m åpne g tilgjengelige frskningsdata er begrenset til lvpålagt taushetsplikt. I nen tilfeller kan ffentliggjøring utsettes midlertidig. Dataene sm ligger til grunn fr vitenskapelige artikler skal gjøres tilgjengelig så tidlig sm mulig, g aldri senere enn ved publiseringstidspunkt. Andre data sm kan være av interesse fr annen frskning, bør gjøres tilgjengelig innen rimelig tid, g aldri senere enn tre år etter endt prsjekt.

135 Frskningsdata skal lagres g arkiveres på en sikker måte. Dataene skal lagres i sikre arkiver, enten ved HSN eller i nasjnale/internasjnale arkiver. Frskningsdata skal gjøres tilgjengelig med en åpen lisens, fr eksempel Creative Cmmns. Frskningsdata skal utstyres med standardiserte metadata sm beskriver datasettet g gjør det søkbart fr andre. Metadataene skal følge internasjnale standarder. 4. HSN vil betale avgifter fr åpen publisering. HSN vil dekke utgifter til OA publiseringer g bidra med midler til etablering g drift av OAtidsskrifter Utgifter til OA publiseringer Høgsklen i Sørøst-Nrge dekker utgifter til Open Access publisering av tidsskriftartikler, bøker g bkkapitler. Fr å få støtte må kriteriene nedenfr ppfylles Tidsskriftartikler: 1) Det gis støtte til dekning av publiseringsavgift fr fagfellevurderte artikler i rene Open Access tidsskrifter, «gull Open Access». Artikkelen skal ha en Creative Cmmns-lisens. Det gis ikke støtte til artikler i hybrid-tidsskrifter. 2) Søker må være krrespnderende frfatter g ha tilhørighet ved Høgsklen i Sørøst- Nrge gjennm tilsetting eller sm student. Med krrespnderende frfatter menes den av frfatterne sm er ansvarlig fr innsendelse g ppfølging av artikkelen gjennm publiseringsprsessen. Frfatteren skal kreditere HSN i artikkelen. 3) Det gis kun støtte til dekning av frfatterbetaling (APC - Article Prcessing Charges) til artikler sm er akseptert fr publisering. Nrmalt vil hele frfatteravgiften dekkes. Det gis ikke støtte til dekning av utgifter til fargetrykk, ekstra illustrasjner g lignende. 4) Det gis vanligvis ikke støtte til artikler sm er basert på ekstern finansiering. Publiseringsavgifter i frbindelse med eksterne frskningsmidler bør innarbeides i prsjektsøknaden. 5) Tidsskriftet må være gdkjent på nivå 1 eller 2 i Database fr statistikk m høyere utdanning (DBH) sitt register ver publiseringskanaler. Tidsskriftet må gså være registrert i Directry f Open Access Jurnals (DOAJ). 6) Søknad m støtte sendes samtidig sm artikkelen aksepteres fr publisering i et tidsskrift. Det søkes m støtte på eget skjema. 7) Det kan ikke søkes m støtte i ettertid hvis artikkelen allerede er publisert. 8) Frfatter må registrere g laste pp artikkelen i frskningsdkumentasjnssystemet CRIStin slik at artikkelen gså blir tilgjengelig i HSNs åpne vitenarkiv. 9) Søknadene behandles frtløpende. Søknader sm tilfredsstiller kriteriene blir løpende innvilget så lenge det er midler. 10) Retningslinjene g praktiseringen av dem vil løpende bli evaluert av bibliteket i samarbeid med viserektr fr FU Bøker g bkkapitler: 1) Det gis støtte til dekning av publiseringsavgift i rene Open Access-publikasjner, dvs. at publikasjnene i sin helhet skal gjøres åpent tilgjengelig på nett g ha en Creative Cmmnslisens. 2) Søker kan være frfatter av mngrafier eller kapitler i antlgier. Søker må være krrespnderende frfatter g ha tilhørighet ved Høgsklen i Sørøst-Nrge gjennm tilsetting eller sm student. Med krrespnderende frfatter menes den av frfatterne

136 sm er ansvarlig fr innsendelse g ppfølging av mngrafien/kapitlet gjennm publiseringsprsessen. Frfatteren skal kreditere HSN i publikasjnen. 3) Støttebeløpet vurderes ut fra ttalkstnad på utgivelsen, andel HSN-frfattere g størrelse på publiseringsfndet. 4) Det gis vanligvis ikke støtte til mngrafier g kapitler i antlgier sm er basert på ekstern finansiering. Publiseringsavgifter i frbindelse med eksterne frskningsmidler bør innarbeides i prsjektsøknaden. 5) Frlaget må være gdkjent på nivå 1 eller 2 i Database fr statistikk m høyere utdanning (DBH) sitt register ver publiseringskanaler. 6) Publikasjnen sm har fått støtte skal registreres i Directry f Open Access Bks (dabks.rg) etter publisering. Dette skal gjøres av utgiver/frlag. 7) Antlgiene eller mngrafiene skal være fagfellevurderte (vitenskapelige). 8) Det anbefales at man søker m støtte så tidlig sm mulig i publiseringsprsessen. Da vet man utfallet av søknaden på et tidlig tidspunkt. 9) Det kan ikke søkes m støtte i ettertid hvis bken eller kapitlet allerede er publisert. 10) Frfatter må registrere g laste pp mngrafien eller kapitlet i frskningsdkumentasjnssystemet CRIStin slik at publikasjnen gså blir tilgjengelig i HSNs åpne vitenarkiv. 11) Søknadene behandles frtløpende. Søknader sm tilfredsstiller kriteriene blir løpende innvilget så lenge det er midler. 12) Retningslinjene g praktiseringen av dem vil løpende bli evaluert av bibliteket i samarbeid med viserektr fr FU Etablering g drift av Open Access tidsskrifter Høgsklen i Sørøst-Nrge kan bidra med midler til etablering g drift av Open Access tidsskrifter. Fr å pprette et nytt tidsskrift må disse kriteriene være ppfylt: 1) Etablering av nye tidsskrifter skal være basert på en faglig begrunnelse. Sammenlignbare tidsskrifter må være vurdert før et nytt pprettes. 2) Tidsskriftet skal ha tilknytning til HSN, f. eks. ved at redaktør, redaksjnsmedlemmer eller tidsskriftets administrative persnale er ansatt eller student ved institusjnen. 3) Tidsskriftet skal ha rutiner fr fagfellevurdering g tilfredsstille kravene til et nivå 1- tidsskrift (jfr. nasjnale retningslinjer). 4) Redaktør(er) g redaksjnsmedlemmer må være navngitte ved pprettelsen av tidsskriftet. Ingen tidsskrift pprettes uten at ansvarlig redaktør har førstekmpetanse. 5) Tidsskriftet må bruke Creative Cmmns-lisensiering sm sikrer at verket kan spres fritt. 6) Tidsskriftet må tillate egenarkivering i institusjnelt arkiv g/eller på frfatters hjemmeside. 7) Frfattere behlder pphavsretten til sin artikkel, men gir tidsskriftet rett til å være første utgiver. 8) Tidsskriftet må ha en realistisk utgivelsesplitikk g årlig utgi minimum fem artikler eller fagfellevurderte bidrag i andre kategrier. 9) Hvis kriteriene ikke verhldes, frbehlder HSN seg retten til å stppe utgivelsen av tidsskriftet. 10) HSN bidrar ikke med utvikling av nettsider, webdesign eller ppgaver tilknyttet publisering av tidsskriftet slik sm layut, manusvask, redigering eller dkumenthåndtering. 11) HSN skal tilby frskere g fagmiljøer ved HSN hjelp, rådgivning g en plattfrm fr publisering av fagfellevurderte tidsskrifter med åpen tilgang. Det kan gså gis hjelp til å gjøre m et eksisterende tidsskrift til Open Access.

137 Dkumentdat: Saksbehandler: Kristine Langerød Saksnummer: 16/ Saksgang: Møtedat: Styret ved Høgsklen i Sørøst-Nrge SAKSFREMLEGG IPR-plitikk fr HSN Saken i krte trekk Høgsklen i Sørøst-Nrges (HSNs) viktigste ressurs er kunnskap. De ansatte lager frelesninger, dispsisjner, lærebøker, artikler, frskningssøknader g filmsnutter. De frsker seg frem til nye, banebrytende resultater, frbedringer, innvasjner g ppfinnelser. De systematiserer data, utvikler prgramvare, tegner, maler g bygger. Og mere til. Alt dette er ressurser sm er belagt med immaterielle rettigheter sm patentrettigheter, kpirettigheter, publiseringsrettigheter g mere til. Hvrdan skal HSN frvalte disse ressursene på best mulig måte? Hvilke rettigheter har HSN til disse ressursene g hvilke rettigheter har de ansatte? Fr å klargjøre frdelingen av rettigheter best mulig er det utarbeidet en plitikk fr håndtering av immaterielle rettigheter ved HSN. I tillegg er det utarbeidet en håndbk fr håndtering av immaterielle rettigheter med knkrete eksempler g frklaringer. Plitikken er i str grad sammenfallende med IPRplitikk fra andre universitet g høgskler i Nrge. Frslag til vedtak 1) Frslaget til IPR-plitikk vedtas uten endringer. 2) IPR-plitikken trer i kraft umiddelbart Sakspplysninger Innhldsmessig var plitikkene i hhv HBV g HiT relativt like, men strukturen var ulik. Det innebar at en str del av arbeidet med å utarbeide en felles plitikk bestd i kmme frem til en klar g frståelig rdlyd i plitikkdkumentet g samtidig unngå å endre fr mye på det materielle innhldet i den. I frslaget sm fremlegges er plitikken destillert ned til åtte punkter. Prblemstillinger knyttet til IPR har en side mt studenter sm vi har avgrenset mt, men sm det bør sees nærmere på senere. IPR har gså en side knyttet til publisering g Open Access sm gså er avgrenset mt. IPR legger gså viktige føringer fr e-læringen ved HSN. Det er nærmere mtalt i håndbken. Vår referanse, 16/ Vår dat: Side 1 av 3

138 Vurdering Den freslåtte plitikken er i lagt tett pp til reguleringen av IPR ved andre stre institusjner sm UiO g UiB. Avveiningen mellm arbeidstakers g arbeidsgivers rettigheter har vært sentral ettersm arbeidstakers rettigheter til det han/hun selv skaper er større i universitets- g høgsklesektren enn i annen ffentlig sektr g betydelig større enn i det private næringsliv. Plitikken innebærer at HSN har en rett til å verta g kmmersialisere patenterbare ideer fra ansatte slik lv m arbeidstakerppfinnelser fastslår. I tillegg frbehlder HSN seg en rett til å kunne benytte andre åndsverk skapt av ansatte, slik sm artikler, krnikker, frskningssøknader, pwerpinter med mer innenfr våre kjernemråder sm er undervisning, frskning g frmidling. Retten mfatter ikke kmmersiell utnyttelse av disse resultatene. I tillegg er det lagt til et vilkår i punkt 6 siste ledd m at frskere sm skal søke eksterne prsjekter bør inngå en separat avtale m verdragelse av rettigheter fra seg selv til HSN før de søker. Grunnen til at dette er satt inn i plitikken er at avtaler m ekstern finansiering avtales på institusjnsnivå g disse avtalene må regulere frdelingen av IPR mellm institusjnene. IPR er imidlertid en rettighet sm ppstår på individnivå, slik at uten at dette er avtalt separat, kan ikke HSN frføye ver prsjektresultater på institusjnsnivå. I verste fall vil det kunne innebære at en ansatt nekter å verdra resultatene fra et prsjekt til en ekstern part. Utviklingen i sektren er i endring, g mange sm deltar i eksternt finansierte prsjekter vil trlig ha en frståelse fr at det sm utvikles i prsjektet skal kunne utnyttes kmmersielt av andre deltakere i prsjektet. I utkastet til ny lv m åndsverk legges bevisbyrden fr pphavsrettens vergang til den sm vertar retten, altså HSN. Ved tvil skal vilkåret tlkes til frdel fr pphavsmannen. Derfr bør det det inngås en skriftlig avtale mellm HSN g de ansatte dette er aktuelt fr. Overdragelsesklausulen kan legges inn i arbeidsavtalene til nye ansatte ved HSN, g det bør utarbeides separate avtalemaler fr dette de sm allerede er ansatt g ønsker å delta i eksternt finansierte prsjekter. Øvrig utnyttelse av IPR utviklet av ansatte ved HSN kan avtales separat. Dette punktet er tilsynelatende ganske vidt g vagt frmulert. Fr å knkretisere nærmere kan det dreie seg m tilfeller der fr eksempel en nettbasert frelesningsrekke sm er laget til bruk i sykdmslære fr kull 2015 skal legges ut på HSNs åpne nettsider. Dette innebærer en endring av muligheten til både å fremstille nye eksemplarer av frelesningsrekken g utvider kretsen av mttakere betraktelig. Da bør HSN inngå en avtale med de ansatte sm har utviklet g deltar i frelesningsrekken m den utvidete bruken. Det samme gjelder m vi fr eksempel bruker egne ansatte undervisere ved visuell kmmunikasjn til å utvikle en designpakke fr visuell kmmunikasjn fr HSN. Dette ligger innenfr undervisernes kmpetansefelt, men ikke innenfr de alminnelige arbeidsppgavene. Flere eksempler på dette mtales gså i håndbken Det at vi må inngå separate avtaler med egne ansatte m bruken av resultater ut ver kjernemrådene ved HSN innebærer at det må utvikles et sett maler til dette. I tillegg må infrmasjn m innhldet i g hvedprinsippene fr håndtering av immaterielle rettigheter gjøres gdt kjent i rganisasjnen. Vedlegg: Vår referanse, 16/ Vår dat: Side 2 av 3

139 1. IPR-plitikk fr HSN 2. Håndbk fr håndtering av immaterielle rettigheter ved HSN Petter Aasen Rektr Vår referanse, 16/ Vår dat: Side 3 av 3

140 Høgsklen i Sørøst-Nrges plitikk fr håndtering av immaterielle rettigheter (IPR) 1. Bakgrunn Universitet g høyskler har ansvar fr å bidra til innvasjn g verdiskaping basert på resultater fra frskning g faglig g kunstnerisk utviklingsarbeid 1. IPR 2 eller immaterielle rettigheter er fellesnavn fr rettigheter til nye frembringelser; en bk, en ppfinnelse, en frelesning, et kunstverk eller fr eksempel ny musikk. I 2003 km lvendringene i universitets- g høysklelven g arbeidstakerppfinnelseslven sm gav UH-institusjnen et tydeligere ansvar fr øke den næringsmessige utnyttelsen av ppfinnelser sm har sitt utspring i frskning ved universiteter g høgskler. I tillegg prduseres det stre mengder andre resultater sm mfattes av immaterialrettsbegrepet slik sm frelesninger, artikler, søknader, undervisningspplegg med mer. Hensikten med denne plitikken er å beskrive hvrdan HSN håndterer immaterielle rettigheter g hvrdan dette skal bidra til at høgsklen styrker sitt samfunnsmandat. 2. Frmål Høgsklens IPR-plicy skal styrke arbeidet med å spre g utnytte høgsklens resultater i størst mulig grad til frdel fr næringsliv g samfunnsliv, både nasjnalt g internasjnalt. 3. Hva mfatter dette plicydkumentet Rettighetsplitikken mfatter patenterbare ppfinnelser, åndsverk (verk frembrakt av menneskelig tankevirksmhet) g andre resultater sm fremkmmer gjennm de ansattes arbeid. 4. Hvem mfattes av rettighetsreguleringen i plicydkumentet Høgsklens rettighetsplitikk mfatter alle ansatte hs HSN. Studenter, gjestefrskere g andre sm ikke er ansatt ved høgsklen mfattes ikke av IPRplitikken g de eier selv de resultatene de skaper ved høgsklen. Dersm disse deltar i HSNprsjekter der det kan ppstå spørsmål m rettighetene til resultatet, skal frdelingen av rettigheter avtales skriftlig før prsjektppstart. 5. Meldeplikt g publisering Alle resultater av ansattes arbeid sm har et ptensial fr næringsmessig utnyttelse, skal meldes til høgsklen ved å levere er meldeskjema fr arbeidsresultater, et såkalt Disclsure 1 Universitets- g høysklelven, kap. 1 2 IPR er en frkrtelse fr Intellectual Prperty Rights på nrsk immaterielle rettigheter

141 f Inventin (DOFI) 3, til den sentrale frskningsadministrasjnen 4. Meldeplikten gjelder ikke fr tradisjnelle faglitterære verk, musikkverk, kunstverk g persnlig undervisningsmateriale. Høgsklen har, sm arbeidsgiver, en lvfestet rett til å verta rettighetene til ansattes ppfinnelser 5. Høgsklen må melde skriftlig fra til arbeidstaker m avgjørelse m vertagelse eller fraskrivning innen 4 måneder etter mttatt DOFI. Oppfinnelsen kan publiseres 6 etter at de kmmersialiserbare resultater er sikret, fr eksempel gjennm en patentsøknad 7. Publisering før dette kan føre til at det ikke er mulig å patentere de aktuelle resultatene frdi nyhetskravet ikke lenger er ppfylt. 6. Frdeling av inntekt fra immaterielle rettigheter Dersm høgsklen sm arbeidsgiver velger å verta rettighetene til ppfinnelsen, har ppfinneren krav på en rimelig gdtgjørelse. 8 Høgsklen tar her utgangspunkt i den såkalte Princetn-mdellen der nettinntekter ved kmmersialisering av ppfinnelser frdeles med 1/3 til ppfinner, 1/3 til det institutt sm ppfinnelsen springer ut av, g 1/3 til høgsklen sm frvalter av institusjnens IPR. Nettinntekten er samlede inntekter fratrukket dkumenterte utgifter i frbindelse med IPRhåndtering, patentering, lisensiering g kmmersialisering. I tilfeller der resultater ikke meldes inn av ansatte g resultatet likevel søkes kmmersialisert uten høgsklens medvirkning, vil dette anses sm tillitsbrudd på arbeidsfrhldet. 7. IPR ved eksternt finansiert virksmhet Avklaring av IPR knyttet til resultater skapt gjennm eksternt finansiert virksmhet skal reguleres av egen avtale mellm høgsklen g ekstern ppdragsgiver/ samarbeidspart. Høgsklen anerkjenner g respekterer ppdragsgiver/samarbeidsparts behv fr å sikre knfidensiell behandling av pplysninger av våre ansatte eller prsjektdeltagere. Slike knfidensialitetsfrpliktelser skal reguleres i en frtrlighetsavtale mellm høgsklen g tredjepart, g må være i samsvar med frpliktelser m ffentliggjøring sm følger av universitets- g høysklelven. HSN skal med de nevnte begrensningene kunne bruke resultatene fra eksternt finansiert virksmhet i sin videre frskning g undervisning. Fr å delta i eksternt finansierte prsjekter bør det inngås en avtale mellm HSN g den ansatte m frdelingen av immaterielle rettigheter. En klausul m verdragelse av rettigheter fra arbeidstaker til HSN vil legges inn i nye ansettelsesavtaler. 3 DOFI (finnes under IPR på høgsklens Intranett webside) 4 Arbeidstakerppfinnelseslven 5 5 Arbeidstakerppfinnelseslven 4, første ledd 6 Lv m universiteter g høgskler 1-5, sjette ledd 7 Arbeidstakerppfinnelseslven 6, tredje ledd 8 Arbeidstakerppfinnelseslven 7, første ledd

142 8. Opphavsrettigheter g bruk av resultater i undervisning g frskning Høgsklen anerkjenner den enkelte ansattes rett til å frvalte eget åndsverk, sm egne artikler, frelesningsrekker eller kunstverk. 9 Høgsklen har rett til å bruke dette materiellet til undervisning, frskning g frmidling, men kan ikke anvende det til kmmersielle frmål. Høgsklen har pphavsrettighetene til katalger, databaser g datamaskinprgrammer g standardisert undervisningsmateriell sm den ansatte utvikler særskilt fr høgsklen. Med standardisert undervisningsmateriell menes materiell den ansatte har fått i særlig ppdrag å utvikle 10. Gjenbruk av digitalisert materiell sm videfrelesninger, pptak av livestream, lydpptak g annet digitalt materiell sm den ansatte ikke har fått et særlig ppdrag m å utarbeide må avtales mellm arbeidstaker g høgsklen. Annen utnyttelse av åndsverk utviklet av ansatte må avtales i en separat avtale. 9. IPR g høgsklens samfunnsansvar Høgsklen har et samfunnsansvar g vil ikke kunne inngå avtaler med ansatte, studenter eller tredjeparter sm er i strid med høysklens akademiske frihet, etiske retningslinjer g ansvar fr å gjøre resultater fra høgsklens virksmhet tilgjengelige slik at de kan kmme til bred anvendelse i samfunns- g næringslivet. Høgsklens ansatte g selvstendige ppdragstakere skal pptre på en upartisk måte i alle relasjner der de kan ppfattes å representere høgsklen. Det innebærer bl.a. at egne interesser persnlige, faglige g øknmiske ikke pririteres framfr høgsklens interesser sm arbeids- g ppdragsgiver. 9 Åndsverklven 1 jfr Dette er nærmere mtalt i Håndbk m immaterielle rettigheter fr HSN punkt 3.1.1

143 Håndbk i immaterielle rettigheter ved Høgsklen i Sørøst Nrge Versjn 1 1

144 Innhldsfrtegnelse 1. Frmål med denne håndbken Hvrfr trenger vi IPR plitikk Hvem eier rettighetene til dine resultater? Lærerunntaket Ulike typer immaterielle rettigheter Opphavsrett (åndsverk) Retten til undervisningsmateriell Retten til artikler, bøker etc E læringsmateriell g pphavsrett Retten til frskningssøknader Oppsummering pphavsrett Varemerke Design Patent Publisering g patent Patent g eksternt samarbeid Frhldet til sidegjøremål, bierverv g eierinteresser Eksempler på sentrale prblemstillinger g svar Kntakt ss i FU avdelingen

145 1. Frmål med denne håndbken Høgsklen i Sørøst Nrge har utarbeidet en plitikk fr håndtering av immaterielle rettigheter. Immaterielle rettigheter (IPR) er, litt upresist sagt, en samlebetegnelse fr rettigheter til resultatene av nens tankevirksmhet; en bk, en ppfinnelse, et maleri, et nytt strikkemønster eller fr eksempel ny musikk. Det dreier seg m pphavsrett, patenter, varemerker g design. Den sm har rett til å bruke disse resultatene sitter dermed på en muligens str verdi. HSN er en kunnskapsbedrift. Det er nettpp resultatene av de ansattes tankevirksmhet sm skaper verdier i høgsklen enten i frm av frelesningsrekker, videsnutter, frskningsresultater, artikler, frskningssøknader, lærebøker eller databaser. Det er derfr det er viktig å avklare frdelingen av rettighetene til å bruke disse resultatene mellm HSN g de ansatte. Denne håndbken skal være et supplement til den vedtatte IPR plitikken. Håndbken skal være mer knkret g har fkus på infrmasjn m hva sm mfattes av plitikken samt anvendelsen av den på praktiske prblemstillinger. 2. Hvrfr trenger vi IPR plitikk Hvem kan bruke den søknaden du har sendt til Frskningsrådet videre? Bare du? Frskningsgruppen din? HSN? Hva med den frelesningsrekken sm du tk pp fr den blinde studenten på kullet i fjr? Kan medstudentene gså bruke den? Hvem bestemmer det? Hva med m du blir syk kan høgsklen spille av båndet i stedet fr å ansette vikar? I samarbeidet med t eksterne partnere har du kmmet frem til et resultat sm kan anvendes til å redusere bilens NO utslipp med 90%. Dette vil du gjerne frske videre på, mens dine t partnere vil selge resultatene til Vlv g krever hemmelighld. Kan de det? Alle disse spørsmålene handler m håndtering av immaterielle rettigheter g frhldet mellm HSNs rettigheter sm arbeidsgiver g ansattes rettigheter. IPR plitikken gir retningslinjer fr frdeling av disse rettighetene. 3. Hvem eier rettighetene til dine resultater? Hvedregelen fr immaterielle rettigheter er at den enkelte persnen blir eier av de resultatene han/hun selv skaper. Det gir dermed persnen et rett til å bestemme hvrdan disse resultatene skal brukes. Frfatteren skal selv få bestemme m bken skal publiseres g kunstneren kan selv bestemme m skulpturen skal stilles ut, selges eller knuses til pulver. Man skiller gså mellm såkalte ideelle rettigheter sm rettighetene til å blir navngitt sm ppfinner eller pphavsmann g retten til (næringsmessig) utnyttelse av resultatene. I utgangspunktet er det pphavsmannen, idehaver eller ppfinneren sm har alle rettigheter 1. Dette er hvedregelen g utgangspunktet, men den retten til eierskap begrenses når de immaterielle rettighetene skapes i et arbeidsfrhld g sm en del av et arbeidsfrhld (dvs. sm ansatt). 1 Lv m pphavsretten til åndsverk av 2. mai 1961 nr 2 (åndsverkslven åvl) 1, lv av 15. desember 1968 nr 9 m patent (patentlven pl) 1, lv av 14. mars 2003 nr 15 m design (designlven dl) 1. 3

146 Arbeidsgivers rett til å verta patenter er nedfelt i lv 2. Det samme gjelder retten til å verta datamaskinprgrammer 3. Arbeidsgivers rett til å utnytte andre immaterielle rettigheter, sm pphavsrettigheter, er ikke like tydelig avgrenset 4. Selv m det ikke er eksplisitt nedfelt i arbeidsavtalen eller i andre avtaler mellm arbeidsgiver g arbeidstaker, har arbeidsgiver en viss rett til å utnytte dem, det er bare uklart hvr grensene mellm arbeidsgiver g arbeidstakers rett går. 4. Lærerunntaket Ansatte i universitets g høgsklesektren har tidligere hatt full rett til å utnytte ppfinnelser, tekster g annet materiell sm ble utarbeidet av dem selv i jbben. Arbeidsgiver hadde derfr i liten grad nen rettigheter til dette materiellet. Dette har vært mtalt sm «lærerunntaket». I 2003 ble imidlertid lv m ppfinnelser i arbeidsfrhld endret. Oppfinnelser fra ansatte i universiteter g høgskler ble mfattet av lven. Fr patenterbare ppfinnelser har derfr høgsklen sm arbeidsgiver en lvfestet rett til å verta retten til patentering g næringsmessig utnyttelser av ppfinnelsen 5. Fr denne typen immaterielle rettigheter er lærerunntaket derfr pphevet. Omfanget av lærerunntaket fr andre immaterielle rettigheter er imidlertid ikke klart definert, g er gså i utvikling. Derfr blir det et sentralt tema fr HSNs IPR plitikk hvr langt denne strekker seg. 5. Ulike typer immaterielle rettigheter I dette kapittelet gis en nærmere frklaring på de frskjellige typer immaterielle rettigheter g deres innhld. Fremstillingen er delvis hentet fra Håndbk fr ideskapere g innvatører 6 g tilpasset det sm er mest aktuelt fr HSN Opphavsrett (åndsverk) Opphavsrett er en rettighet sm pphavsmannen (den sm har generert verket) får autmatisk, g det kster ingenting. Opphavsrett gir imidlertid ingen beskyttelse mt at nen uavhengig av pphavsmannen kmmer fram til den samme ideen eller en sm likner. Frelesninger, artikler g frskningssøknader er eksempler på materiell ansatte utarbeider g sm de dermed har pphavsretten til. Hvilken rett har høgsklen til å bruke dette materiellet? Arbeidsfrhldet gir i seg selv høgsklen rett til å bruke nen av resultatene utviklet av ansatte, men denne retten må veies pp mt hensynet til den akademiske frihet. Det er derfr vanskelig å gi et generelt svar på dette, se eksemplene under. 2 Lv av 17. april 1970 nr 21 m ppfinnelser sm er gjrt av arbeidstakere (arbeidstakerppfinnelseslven atfl) 4. 3 Jfr åvl. 39g 4 Med ulvfestet sedvanerett menes rettsregler sm følger av praksis g ikke er felt ned i lvtekst. Ulvfestet sedvanerett gjelder på linje med lvtekst g kan bare endres med lvendring eller ved dm. 5 Jfr atfl. 4 6 Håndbk fr ideskapere g innvatører av Graham Barker med cpyright fr Eurpean Patent Office 4

147 Retten til undervisningsmateriell Retten til videre utnyttelse av undervisningsmateriell er et sentralt mråde fr høgskler g universiteter. Man skiller mellm materiell til undervisning sm har et klart persnlig preg g standardisert undervisningsmateriell 7. Med materiell med et klart persnlig preg menes materiell sm er utarbeidet med tanke på egen persnlig fremføring i kurs eller frelesning g sm er knyttet til den enkelte frelesers stil g gjennmføring. Det vil si materiell sm ikke er utarbeidet etter et særskilt internt eller eksternt ppdrag. Materiell med et «klart persnlig preg» ansees ikke sm mfattet av institusjnenes rettigheter. Med «standardisert materiell» mener man utarbeidet undervisningsmateriell sm kan brukes uavhengig av en bestemt freleser. Det følger av arbeidsgivers styringsrett sett sammen med den eksisterende arbeidsavtalen at arbeidsgiver har visse rettigheter til slikt materiell. Utarbeidelsen vil fte være initiert av arbeidsgiver, g arbeidsppgaven i seg selv å utarbeide undervisningsmateriell sm flere kan bruke tilsier at arbeidsgiver må få rett til videre utnyttelse av slikt materiell Retten til artikler, bøker etc Det er mange ansatte ved høgsklen sm skriver artikler g bøker sm en del av frskningen eller undervisningen det ellers driver med sm ansatte. Nen ansatte kan ha kunstverk sm sitt faglige uttrykk. Alt dette vil sm hvedregel være materiale sm er mfattet av pphavsretten. I hvilken grad kan HSN sm arbeidsgiver kreve nen rettigheter til dette? Man kan tenke seg et praktisk eksempel der artikler skrevet av egne ansatte inngår i undervisningen. Burde man da kunne bruke disse uten å måtte betale frfatteren når frfatteren er en egen ansatt? I praksis har dette aldri blitt satt på spissen, ettersm frfatterbetalingen mfattes av KOPINORavgiften institusjnen uansett betaler E læringsmateriell g pphavsrett Bruken av digitale læringsplattfrmer g mulighetene fr gjenbruk av materiell reiser flere nye prblemstillinger. Kan en digital frelesningsrekke tas i bruk på et annet studiested enn først tenkt? Kan man videreselge undervisningspplegg til andre institusjner? Ettersm dette frtsatt er en ganske ny måte å drive undervisning på er det lite særregler g praksis knyttet til det. Fr å unngå prblemer knyttet til rettigheter bør det derfr inngås egne avtaler med de ansatte m utarbeidelse av digitalt materiell g mfanget av g grenser fr utnyttelsen av materiellet Retten til frskningssøknader Ansatte bruker gså en gd del tid på å utarbeide søknader m eksterne frskningsmidler. Hvem har rett til å bruke disse videre? Søknader g tilbakemeldinger på dem er svært nyttige sm ressurser sm kan bidra til å gjøre mange på institusjnen til bedre søknadsskrivere. Samtidig kan innhldet i en søknad være viktig å hlde hemmelig fr de frskerne fr har utarbeidet søknaden fr å kunne videreutvikle tematikken, søke andre steder etc. Praksis til nå har vært at den enkelte frsker har sin kpi g høgsklen har måttet be m å få en kpi av frskeren. 7 Plitikk fr håndtering av immaterielle rettigheter ved Universitetet i Osl av 6. desember 2011 punkt

148 I vurderingen av m høgsklen bør kunne bruke disse søknadene internt må det fretas en avveining av interesser mellm den ansatte sm har skrevet søknaden g arbeidsgiver. Arbeidsgiver må ha respekt fr søknadsskrivers ønske m at innhldet ikke blir spredt av knkurransemessige hensyn g sørge fr at det ikke blir ne prblem. I tillegg er fte søknader skrevet av flere frskere sammen, mange med ulik bakgrunn g arbeidsgiver. Det innebærer at arbeidsgiver ikke på generelt grunnlag kan påberpe seg nen rett til å bruke innhldet i en søknad, men bør avklare dette med den sm har skrevet den fra gang til gang Oppsummering pphavsrett Høgsklen betinger seg en ikke eksklusiv rett til å benytte øvrig pphavsrettsbeskyttet materiell utviklet av egne tilsatte til bruk innenfr det sm er høgsklens kjernemråder. Fr eksempel vil materiell sm tilsattes publiserte artikler eller utarbeidede kmpendier kunne benyttes til videre frsknings g undervisningsfrmål i den grad denne retten ikke er i strid med publiseringsavtaler eller andre særavtaler. Denne retten er fr øvrig i tråd med Open Access plitikken ved høgsklen. Krt ppsummert vertar Høgsklen i Sørøst Nrge pphavsrettighetene til katalger g databaser, datamaskinprgrammer g standardisert undervisningsmateriell. Dette er hjemlet i åndsverkslven g dagens arbeidsavtale, g utgjør ikke ne nytt. Annen verdragelse av rettigheter vil måtte avtales fra gang til gang Varemerke Et varemerke kan være et rd, et slagrd, en lg eller en kmbinasjn av disse sm skiller et prdukt eller en virksmhet fra andres. Varemerker kan gjelde i uendelig tid hvis de brukes g ppretthldes på riktig måte. Det betyr at et varemerke sm er knyttet til et ppulært merkevarenavn, kan ha svært str verdi. Hvedregelen er at varemerker må registreres dersm man skal kunne hevde sin rett verfr andre. Spørsmålet m varemerkeregistrering vil sjelden være aktuelt ved høgsklen. Dg kan man tenke seg at enkelte varemerker til fr eksempel patenter eller annet kmmersialiserbart materiell kan varemerkeregistreres. Ved en tidligere anledning har det vært frsøkt fra høgsklens side å varemerkeregistrere «Y veien». Selv m det både teknisk g juridisk skulle være mulig, er det allikevel slik at våre eiere ikke ønsker en slik utvikling. Søknaden m varemerkeregistrering av nettpp «Y veien» ble trukket da det ble klart at departementet ikke ønsket en slik praksis blant sine institusjner. Dersm prblemstillingen skulle dukke pp igjen, vil den eventuelt kunne frelegges fr departementet til uttalelse Design Design refererer til utseendet g frmen til et prdukt eller en del av et prdukt, sm frm g utseende på et prdukt, fr eksempel utfrmingen av en tannbørste, bil, skip, telefn eller et møbel 8 Man kan få designbeskyttelse ved å registrere designen eller ved at designen kan defineres sm et åndsverk. Designlven har ingen bestemmelser m arbeidsgivers rett til å gå inn g verta retten til videreutnyttelse av designet. Dermed er dette ne sm må avtales særskilt. Avveiningen sm må fretas går mellm arbeidstakerens egeninteresse g kunstneriske frihet g høgsklens målsetting m å øke andelen ekstern finansiering g å la resultater fra vår virksmhet kmme samfunnet til gde. 8 Fra Patentstyrets mtale av designrettigheter: 6

149 Vurderingene av m høgsklen skal ha rett til å verta en design vil være svært like de vurderingene sm fretas fr åndsverk. Høgsklens plitikk fr åndsverk vil få anvendelse fr hvrdan design håndteres Patent Et patent er en frm fr juridisk mnpl retten til å si: dette er mitt, g du kan ikke bruke det uten å betale meg" sm myndigheter gir mt at ideer gjøres allment tilgjengelige. Patent kan man få på en gjenstand, en teknisk løsning eller ne annet nytt g reprduserbart. Patenter må man søke m å få gdkjent før man kan hevde sin rett verfr andre Fra idé til prdukt patenteringsprsessen Om en ansatt ved HSN får en idé med et mulig kmmersielt ptensiale, så kan man skissere prsessen etterpå sm følgende: Melding m en idé eller ppfinnelse sendes til FU avdelingen ved HSN. Meldeskjema fr arbeidsresultater heter DOFI (disclsure f inventin), g den lastes ned fra våre intranettsider. Det er viktig å sende inn melding selv m den ansatte er usikker på m det kmmersielle ptensiale. Det er et krav at ppfinnelsen ikke allerede har blitt publisert av andre, g en str frdel m du ikke har publisert det tidligere. Om du selv allerede har publisert ppfinnelsen (fr eksempel ved en ekstern presentasjn) kan man frtsatt søke patent i land med en grace perid innen maks et år etter publisering. FU avdelingen undersøker deretter ptensialet til ppfinnelse g sender beskjed m vertagelse eller frasigelse av rettigheter på ppfinnelse innen 4 måneder etter levering av DOFI. Hvis HSN vil verta rettigheten til ppfinnelsen, vurderer FU avdelingen g frskeren m en patensøknad skal sendes inn Etter innsending av patentsøknaden kan frskeren i prinsipp publisere ppfinnelsen Vi rienterer fr eksempel Kjeller Innvasjn g setter pp en kmmersialiseringsplan sammen med frskerne (fr eksempel ved å søke prsjektmidler fra FORNY prgrammet ved Frskningsrådet). Ved eventuell senere avkastning blir verskuddet sm tilhører HSN frdelt slik: en tredjedel går til frskerne, den andre tredjedelen til instituttet ppfinnelsen stammer av, g siste tredjedel går til høgsklen. 7

150 Skjematisk bilde av trinn i kmmersialisering av en ppfinnelse: Idé eller ppfinnelse Utarbeide g sende DOFI FU-seksjnen vurderer DOFI HSN vertar idéen eller ppfinnelsen HSN vertar IKKE idéen eller ppfinnelsen Avtale mellm ppfinner/idéhaver g HSN Oppfinner/idéhaver kan publisere eller patentere selv Kmmersialiseringsprsess m/u TTO Patentsøknad sendes fra HSN i samarbeid med ppfinner Oppfinner/idéhaver kan publisere Ikke innvilget patent Innvilget patent Annen kmmersialisering Lisensiering av patent Salg av patent Kmmersialisering av patent selv 8

151 Technlgy Transfer Office (TTO) Technlgy Transfer Office eller teknlgiverføringskntr er benevnelsen på den funksjnen ved høgskler, universitet, helsefretak g frskningsinstitutter sm bistår i kmmersialiseringsarbeidet. Mer knkret inkluderer TTO funksjnen følgende aktiviteter: IPR støtte; patentering g lisensiering Bedriftsetablering Frskerstøtte; frskningskntrakter med arbeidslivet etc. Ved HSN ivaretas TTO funksjnen av FU avdelingen i samarbeid med kmmersialiseringsakører sm Kjeller Innvasjn, Prventia m.fl. (se liste nedenfr). FORNY prgrammet til Frskningsrådet er det sentrale prgrammet fr kmmersialisering av ffentlig finansiert frskning i Nrge. Kjeller Innvasjn er en av de 7 gdkjent kmmerialiseringsaktørene i FORNYprgrammet g får en basisbevilgning fr å få frem ideer, bygge prsjekter g bringe disse frem til et marked. Ved HSN har vi valgt å inngå en avtale med Kjeller Innvasjn m bruk av deres tjenester i kmmersialiseringsarbeidet. Kjeller innvasjn kan bistå med: Vurdering av kmmersielt ptensial fr aktuelle prsjekter Utvikling g kmmersialisering av prsjektene, enten i frm av lisensavtale g/eller etablering av bedrift Assistanse til nye bedrifter sm trenger egenkapital, investrer, industrielle partnere, rganisasjnsutvikling, styrearbeid g lignende. I tillegg til de tjenestene sm tilbys av Kjeller Innvasjn har HSN gså samarbeid med andre kmmersialiseringsaktører i reginen sm kan bistå med å bringe ideer ut til markedet i frm av nye varer g tjenester. Disse aktørene er: Prventia Driv inkubatr Kngsberg Innvasjn Silicia Papirbredden innvasjn Publisering g patent Frhldet mellm publisering g patentering utløser fte en del spørsmål. Kan jeg ikke publisere resultatene når jeg skal patentere? Hva hvis jeg vil publisere resultatene g den bedriften jeg har samarbeidet med vil patentere? Hvem har rett til hva? Fr å få patent på en ppfinnelse må den innebære ne nytt i frhld til hva sm har vært kjent tidligere 9. Kravet m at det skal være ne nytt betyr at hvis man først publiserer resultatene g så søker m patent så vil man ikke få innvilget patentet. Det er ikke lengre ne nytt dersm ppfinnelsen allerede er ffentliggjrt. Men det er fullt mulig å gjøre dette mtsatt vei. Det vil si at man først søker m patent g deretter publiserer resultatene. Kravet m at ppfinnelsen ikke skal være kjent fra før gjelder frem til den dagen søknaden m patent er sendt inn. Det betyr at man kan publisere resultatene allerede dagen etter søknaden m patent er sendt inn. Skal man patentere en ppfinnelse innebærer det altså en frsinkelse i frhld til publisering, men ingen varig hindring. 9 Patentlven 2 9

152 Det er allikevel en egen bestemmelse m publisering fr lærere g vitenskapelig persnale ved høgskler g universiteter 10. Sm arbeidstaker plikter man uansett å si ifra til arbeidsgiver når man gjør ppfinnelser eller kmmer til resultater sm kan være patenterbare. Det gjør man ved HSN ved å sende inn en DOFI. Lærere g vitenskapelig persnale ved høgskler g universiteter kan velge å publisere resultater sm kan være patenterbare dersm de ønsker det. Da må de si ifra m det i DOFI en g det må ikke være en tredjepart sm har rettigheter til resultatene. Det innebærer at fr ppfinnelser sm ansatte ved HSN gjør sm en del av sin stilling er det pp til ppfinneren selv m ppfinnelsen skal publiseres eller patenteres. Arbeidsgivers rett til å verta patentet kmmer i andre rekke så lenge ppfinneren sier ifra i DOFI en at han/hun heller vil publisere resultatet Patent g eksternt samarbeid Et annet mråde der det fte kan blir spørsmål m frdeling av rettigheter g patentering er når vi samarbeider med andre. Ofte er det slik at i større frskningsprsjekter med flere samarbeidspartnere ønsker bedriftene å ha enerett til å utnytte resultatene av frskningen kmmersielt. Hva med andre deltakeres rett til å publisere? Dette må avtales fra prsjekt til prsjekt, så det er vanskelig å gi et generelt svar. Når det er sagt er det standardavtaler fr frskningsppdrag sm sier ne m dette. Blant annet har Frskningsrådets standard samarbeidsavtale en passus m frdeling der det er flere eiere til resultatene. Da skal den sm har kmmersielle interesser i resultatene ha rett verta dem (frutsatt at ikke annet er avtalt) 11 Det er gså vanlig at frskningsinstitusjner sm deltar i slike samarbeidsprsjekter får en rett til å bruke resultatene fra prsjektet videre i frskning g undervisning. Frskere har frtsatt en rett (g plikt) til å publisere resultatene fra slike prsjekter, men må vente på avklaring av m det skal patenteres. Publiseringen kan dermed bli utsatt. Det er viktig i denne frbindelse at man ikke inngår avtaler m varig utsatt ffentlighet av resultatene. Det er i strid med universitets g høysklelven Frhldet til sidegjøremål, bierverv g eierinteresser Fr det tilfellet at ppfinner/idehaver ønsker å drive en kmmersialiseringsprsess selv, vil det fte være å anse sm sidegjøremål. Arbeidstaker plikter å infrmere sin nærmeste leder m sidegjøremålet 13. Fr det tilfellet at kmmersialiseringsprsessen kan knkurrere med HSNs primærvirksmhet må den ansatte søke m særskilt gdkjenning fr å kunne drive med virksmheten. 7. Eksempler på sentrale prblemstillinger g svar 10 Arbeidstakerppfinnelseslven 6, 3. ledd 11 Eksempel på samarbeidsavtale med IPR fra Frskningsrådet punkt 7 12 Lv m universiteter g høyskler 1 5 (6) 13 Jfr interne retningslinjer fr biarbeid vedtatt

153 Nedenfr er det gitt en skjematisk versikt ver enkelte relevante prblemstillinger ved håndteringen av immaterielle rettigheter på høgsklen. Det er viktig å merke seg at det at høgsklen har en rett til å pålegge arbeidstaker ne, ikke er ensbetydende med at de kmmer til å pålegge det. Eksempler på prblemstillinger Svar Begrunnelse Frelesninger kan pålegges tatt pp digitalt Arbeidsgiver kan kreve at digitale frelesninger kan legges ut i lukket undervisningsnett fr aktuelt kull. Arbeidsgiver kan pålegge ansatte å delta i utarbeidelsen av standardisert materiell, sm arbeidsgiver fritt kan dele. Arbeidsgiver kan kreve at digitale frelesninger kan brukes av andre studenter ved HiT i begrenset tid Høgsklen kan bruke tilsattes åndsverk fr eksempel til å sette sammen artikler til bøker eller kmpendier sm igjen selges til kstpris til egne studenter Tilsatte kan kreve å ta med alt eget arbeid når de slutter. JA JA JA NEI Ikke uten egen avtale. JA i utgangspunktet JA g NEI Dette er ikke et pphavsrettslig spørsmål, men et spørsmål m arbeidsgivers styringsrett. Arbeidsgiver kan kreve at ansatte gjør dette, men må ikke. Arbeidstaker blir selv eier av pptaket. Dette er ikke et pphavsrettslig spørsmål, men et spørsmål m arbeidsgivers styringsrett. Arbeidsgiver kan kreve at ansatte gjør dette, men må ikke. Dette ligger innenfr arbeidsgivers styringsrett Arbeidsgivers styringsrett tlkes bare til å strekke seg til den ansattes egne, aktuelle kull g sm supplement til undervisningen. Skal frelesningene brukes av andre, må arbeidsgiver ha hjemmelsgrunnlag fr videre utnyttelse av materiellet i praksis en avtale. Publiserte artikler, bøker, illustrasjner, mønstre, design g andre åndsverk sm tilsatte har utarbeidet sm en del av arbeidet ved HSN bør kunne benyttes av HSN innenfr egen kjernevirksmhet uten ekstra vederlag. Det ligger en begrensing i denne retten med hensyn til tredjeparts rettigheter sm fr eksempel eksterne medfrfattere g innhldet i frlagsavtaler. De fleste frhld sm er mfattet av dette er i dag allerede mfattet av KOPINOR avtalen 14. Immaterielle rettigheter til materiell sm ikke er verført til arbeidsgiver kan arbeidstaker fritt ta 14 Man kunne dermed tenke seg at slik bruk av materiell ikke var mfattet av KOPINOR avgiften. Det vil i praksis medføre en del administrasjn g ansees ikke sm en praktisk løsning. 11

154 Arbeidsgiver kan kreve at persnlig utarbeidet undervisningsmateriell deles med andre tilsatte. Kan arbeidsgiver verta rettighetene til en ppfinnelse jeg har funnet pp på fritiden? NEI JA, hvis med seg videre. Det gjelder fr eksempel persnlig preget undervisningsmateriale. Artikler, innsamlede data, kunstneriske verk, design g andre åndsverk utviklet i tilsettingsfrhldet kan tilsatte gså ta med videre, men høgsklen behlder en rett til å bruke slikt materiell videre i undervisning g frskning, frdi dette ikke er vertatt av arbeidsgiver. Katalger, databaser, datamaskinprgrammer g standardisert undervisningsmateriell er høgsklens eiendm g kan ikke tas med videre. Arbeidsgiver kan ppfrdre til deling g legge til rette fr det, men ikke pålegge ne. Skillet mellm hva sm er jbb g hva sm er fritid kan være vanskelig, særlig fr dedikerte frskere. At ppfinnelsen er gjrt utenfr nrmal arbeidstid er uten betydning her. Den avgjørende vurderingen består særlig av en vurdering knyttet til nærheten mellm ppfinnelsen g dens frmål g arbeidstakerens arbeidsppgaver ellers. Om en prfessr i helsefag finner pp en ny type støpsler, vil arbeidsgiver vanskelig kunne kreve nen rettigheter til dette. 8. Kntakt ss i FU avdelingen Har du spørsmål eller kmmentarer, så står vi i FU avdelingen klar til å ta imt deg g bistå så gdt vi kan! Kristine Langerød: kristine.langerd@hit.n Maaike Dper: md@hbv.n Mette Kammen: mette.kammen@hit.n 12

155 Dkumentdat: Saksbehandler: Kristine Langerød Saksnummer: 16/ Saksgang: Møtedat: Styret ved Høgsklen i Sørøst-Nrge SAKSFREMLEGG Styresak - strategi fr frskning, EU-satsing g internasjnalisering Saken i krte trekk Det er utarbeidet frslag til en verrdnet frskningsstrategi ved HSN. Frskningsstrategien suppleres av strategi fr internasjnalisering g strategi fr EU-satsingen ved HSN. Strategiene skal synliggjøre både internt g eksternt hvilke pririteringer g målsettinger HSN setter seg fr frskningen. Strategiene skal være arbeidsverktøy g skal brukes til å sette knkrete mål fr frskning g internasjnalisering ved HSN. Det er utarbeidet en verrdnet strategi fr frskning generelt. Internasjnaliseringsstrategien g EU-strategien bygger pp m den verrdnede frskningsstrategien på disse knkrete undermrådene. Det vil bli utarbeidet flere strategidkumenter under frskningsstrategien knyttet til særlige satsingsmråder. Frslag til vedtak Styret vedtar de fremlagte frslagene til 1) Frskningsstrategi ved HSN 2) Internasjnaliseringsstrategi ved HSN 3) EU-strategi ved HSN Sakspplysninger Bestillingen på en egen frskningsstrategi fr HSN km ved årsskiftet 2015/2016. Strategien skulle gi en retning fr frskningsaktiviteten ved den fusjnerte institusjnen. På det tidspunktet var det frtsatt mye sm var uavklart med hensyn til rganisering, faglige satsingsmråder, pririteringer, finansieringsmdell med mer g strategien måtte derfr utarbeides sm en verrdnet g ganske åpen strategi sm kunne utfylles nærmere. Fusjnen innebærer interne rganisatriske endringer på alle nivå. Strategidkumentene skal ha en samlende effekt g demme pp fr sprikede initiativ på frskningsmrådet. Det ble freslått en strategi bestående av sju knkrete målsettinger fr HSNs frskning. Disse målsettingene ble igjen fulgt pp med tiltakspunkter. Frskningsstrategiens målsettinger er slik frmulert at det skal være lett å bruke strategien på alle nivå i HSN. Ledere må selv definere hvrdan de kan bidra til målppnåelsen ved sin enhet. Vår referanse, 16/ Vår dat: Side 1 av 3

156 Internasjnaliseringsstrategien ble gså påbegynt ved årsskiftet. Internasjnalisering har vært rganisert under utdanning ved HBV g under frskning ved HiT. I HSN vil internasjnalisering være rganisert under frskning. Denne endringen i tillegg til selve fusjnen innebar at behvet et felles, samlende g verrdnet dkument var strt. Internasjnaliseringsstrategien er bygget pp på samme måte sm frskningsstrategien med fire verrdnede målsettinger med en rekke ulike tiltak. Målsettingene er knyttet til mål fra frskningsstrategien, men ettersm internasjnalisering i str grad gså ligger til utdanningsmrådet er det gså mål sm er satt i denne strategien sm ikke er en del av frskningsstrategien, men sm går ver på utdanningssiden. Både HBV g HiT hadde utarbeidet g vedtatt egne strategier fr EU-satsingen på fusjnstidspunktet. Institusjnell strategisk satsing på EU har vært etterspurt fra Kunnskapsdepartementet sm ledd i den nasjnale mbiliseringen fr Hrisnt Det var derfr gså et mråde sm ble tatt tak i tidlig i frbindelse med fusjnen. Det ble gså etterspurt en felles HBV-strategi i frbindelse med universitetsakkrediteringsprsessen. Den felles EU-strategien er basert på de t tidligere EU-strategiene g satt i samme struktur g frm sm frskningsstrategien g internasjnaliseringsstrategien. Vurdering Frskningsstrategien angir hva HSN skal jbbe mer med fr å blir bedre på frskning sm institusjn. De syv delmålene sm er satt er: 1) Styrke rekruttering g frskningsbasert utdanning 2) Prfilere gjennm å priritere 3) Styrke frskningens internasjnale prfil 4) Etablere rammebetingelser sm sikrer økt frskningskvalitet 5) Være fretrukket samarbeidspartner i reginen 6) Styrke frskningsfrmidling 7) Bidra til innvasjn g verdiskaping i ffentlig g privat sektr I strategien plasseres ikke ansvaret fr ppfølgingen direkte, men gjennmføringen krever at hele rganisasjnen tar eierskap til «sine» deler av strategien. Denne strategien er utfrmet med et «bttmup» perspektiv, altså basert på erfaringer g utfrdringer blant frskningsavdelingen g frskere. Implementeringen g gjennmføringen av strategien krever at hele HSN tar eierskap til sine respektive deler av strategien. Strategiske grep med hensyn til rekruttering må frankres både i Persnal- g rganisasjnsavdelingen g ved fakultetene i tillegg til Frskningsavdelingen. Strategiske målsettinger fr frskningsfrmidling må gså frankres i bibliteket g kmmunikasjnsavdelingen. I g med at målsettingene g tiltakene er relativt rundt frmulert, er det pp til de ulike enhetene sm mfattes av strategien å definere hvrdan målene lettes kan nås fr egen enhet. Internasjnalisering skal være en integrert del av HSNs virksmhet. Dette innebærer at alle enheter g rganisasjnsledd skal ha et bevisst frhld til internasjnalisering g skal jbbe aktivt fr å gi HSN en med internasjnal prfil. Internasjnalisering skal være et virkemiddel fr å øke kvaliteten ved HSN. Også fr internasjnaliseringsstrategien må implementeringen g gjennmføringen plasseres ute i rganisasjnen snarere enn hs Frskningsavdelingen. Målsettingene er tydelige g pålegger rganisasjnen en handlingsplikt fr å nå de målene sm settes i strategien. Også EU-strategien pererer med tydelige mål g knkrete tiltak fr å nå målene. Ansvaret fr gjennmføringen er i større grad enn fr de andre strategiene allerede plassert på de ulike rganisatriske enhetene. Strategien har en smalere målsetting enn de t andre strategiene g gjelder i all hvedsak 1 EUs eksisterende rammeprgram fr frskning g innvasjn Vår referanse, 16/ Vår dat: Side 2 av 3

157 deltakelse i EUs nettverks-, innvasjns- g frskningsprgram. Deltakelse i utdanningsprgrammene sm ERASMUS+ vil falle mer direkte inn under internasjnaliseringsstrategien. EU-frskning g internasjnalisering må sees på sm viktige virkemidler i fr å nå den verrdnede målsettingen m å styrke frskning g utdanning ved HSN, g må ikke ppfattes sm løsrevne mål. Gjennmføringen g målppnåelsen vil være avhengig av rganisasjnens evne til å ta eierskap til de strategiske målene g tiltakene g å handle på basis av dem. Vedlegg: 1. Frskningsstrategi fr HSN 2. Internasjnaliseringsstrategi fr HSN 3. EU-strategi fr HSN Petter Aasen Rektr Vår referanse, 16/ Vår dat: Side 3 av 3

158 Frskningsstrategi fr HSN Høgsklens frskning er internasjnalt knkurransedyktig g kjennetegnes av tett samspill med samfunns- g næringsliv, både reginalt g nasjnalt. Høgsklen pririterer anvendt, prfesjnsrettet g praksisnær frskning innenfr pririterte fagmråder. Mål 1 Styrke rekruttering g frskningsbasert utdanning Det er viktig fr HSN å rekruttere g behlde gde frskere sm kan spille på lag med samfunns- g næringsliv. Tiltak: Rekruttere de beste frskerne på høgsklens satsingsmråder ved å tilby gde frskningsvilkår. Fremme karriereutvikling fr de beste frskerne Fremme målrettede tiltak fr å øke kvinneandelen i tppstillinger Rekruttere høyt kvalifiserte ph.d.-kandidater Sikre at ph.d.-utdanningene bygger på slide fagmiljøer Ta i bruk nærings ph.d. g ffentlig ph.d. rdningene. Sikre at alle stipendiater inngår i en frskergruppe Anvende høyt kvalifiserte veiledere Etablere prfesjnelle administrative støttetjenester Frskningsaktive ansatte skal delta i undervisningen på alle nivå Utdanningsprgrammene skal frmidle anerkjent relevant g ppdatert frskningsbasert kunnskap Invlvere studentene i frskning Mål 2 Prfilere gjennm å priritere Prfilering handler m å etablere et attraktivt bilde i ffentligheten. Derfr vil HSN videreutvikle sin frskningsprfil g synliggjøre våre beste frskningsmiljøer. Ved å priritere nen fagmiljø vil HSNs faglige prfil bli tydeligere i samsvar med frventningene m arbeidsdeling g samarbeid i sektren. Tiltak: Priritere frskning sm bygger pp under høgsklens hvedprfil g utdanningsprgrammer Identifisere g utvikle satsingsmråder g tverrfaglige frskningsmråder Identifisere, influere g respndere på nasjnale g internasjnale frskningspririteringer sm støtter pp under høgsklens pririteringer Sikre at fakultetene har handlingsplaner fr frskning i tråd med HSNs pririteringer 1

159 Mål 3 Styrke frskningens internasjnale prfil Frskning med internasjnal prfil gir merverdi i frm av økt kvalitet g relevans. Et glbalt perspektiv gir muligheter fr å samarbeide med de beste g hente nye impulser. Tiltak: Priritere økt mbilitet fr frskere g stipendiater Publisere sammen med anerkjente frskere fra andre land Rekruttere anerkjente internasjnale frskere Mtivere fr internasjnal publisering i relevante g anerkjente publiseringskanaler Delta aktivt i internasjnale nettverk g på internasjnale knferanser Mbilisere til økt deltakelse i EUs prgrammer gjennm en egen EU-strategi Utvikle en internasjnaliseringsstrategi sm integrerer frskning, utdanning g kmpetanseutvikling Mål 4 Etablere rammebetingelser sm sikrer økt frskningskvalitet Videreutvikling av frskningen ved HSN krever gså fkus på økt frskningskvalitet. Gde rammebetingelser er en frutsetning fr kvalitetsheving. Tiltak: Sikre at frskningen ved HSN fregår i frskergrupper Sikre gde g transparente incentivrdninger Sikre tilgang til gd infrastruktur Prfesjnalisere støtteapparatet g sikre tilgang gjennm desentraliserte fellestjenester Styrke frskningsvirksmheten gjennm bidrags- g ppdragsfinansierte prsjekter Mbilisere fr økt deltakelse på eksterne knkurransearenaer fr finansiering Etablere prsedyrer fr systematisk kvalitetssikring av søknader Bygge en gd kultur fr frskningsetikk Mål 5 Være fretrukket samarbeidspartner i reginen HSN dekker en str regin i Sørøst-Nrge, g dette gir gde muligheter fr reginalt frankret frskningssamarbeid, i tråd med høysklens prfesjnsrettede g praksisnære frskningsprfil. Tiltak: Identifisere reginale frtrinn g behv fr frskningsbasert innvasjn g utvikling Synliggjøre pririterte satsningsmråder fr utvalgte målgrupper i privat g ffentlig sektr 2

160 Bruke reginale møteplasser fr å utvikle samarbeid Invitere ptensielle samarbeidspartnere inn i strategiske utvalg på HSN Fremme reginal innvasjn g utvikling gjennm verføring av frskningsbasert kunnskap til eksterne aktører Kmpetanseutveksling med virksmheter i privat g ffentlig sektr Etablere strategiske relasjner til eksterne samarbeidspartnere gjennm gaveprfessrater Mål 6 Styrke frskningsfrmidling Det er viktig at HSNs frskning er synlig g tilgjengelig gjennm tidsriktige kanaler. Tiltak: Legge til rette fr publisering gjennm pen access-kanaler Tilby pplæring i g legge til rette fr frskningsfrmidling Etablere gde nettsider fr frskningsfrmidling Aktivt prmtere egen frskning eksternt Mtivere fr aktiv deltakelse i samfunnsdebatten Mål 7 Bidra til innvasjn g verdiskaping i ffentlig g privat sektr HSNs praksisnære frskningsprfil gjør høysklen spesielt gdt psisjnert til å sikre at frskningsresultater msettes til innvasjn g verdiskapning i samfunnet. Tiltak: Fremme frskningsbasert innvasjn sm løser samfunnsutfrdringer Styrke psisjnen sm kunnskapsaktør i brukerstyrte frskningsprgrammer Utvikle g vedlikehlde en plitikk fr håndtering av immaterielle rettigheter Samarbeide med kmmersialiseringsaktører m ppfølging av knkrete kmmersialiseringsprsjekter Følge pp satsingen på entreprenørskap i undervisning ved HSN Synliggjøre g utvikle HSNs infrastruktur fr teknlgiverføring g kmmersialisering Utvikle en helhetlig strategi fr kmmersialisering ved HSN 3

161 Internasjnaliseringsstrategi fr HSN Internasjnalisering skal være en integrert del av alle sider av virksmheten ved HSN. I et glbalt perspektiv styrker internasjnalisering av høyere utdanning det internasjnale fellesskapet g fremmer demkrati, mangfld g bærekraftig utvikling. Internasjnalt samarbeid skal utnyttes aktivt fr å øke kvaliteten i egen utdannings- g frskningsvirksmhet, g det skal legges til rette fr utstrakt student- g persnalmbilitet. Internasjnalt samarbeid m frskning g utdanning er nøkkelen til løsning på en rekke glbale, nasjnale g lkale utfrdringer. Internasjnaliseringsarbeidet ved HSN skal intensiveres langs flere dimensjner: Institusjnelt samarbeid, deltakelse i relevante internasjnale rganisasjner, studentmbilitet, utveksling av persnale, utdanningssamarbeid, frskningssamarbeid g arbeids-livs- g samfunnsutvikling. Mål 1 HSNs utdanningsprgrammer skal ha en tydelig internasjnal prfil Internasjnalisering av utdanningene er viktig fr å gi høysklens studenter en internasjnal erfaring i løpet av studietiden, g fr å utdanne til et stadig mer internasjnalisert arbeidsmarked. Alle HSNs utdanninger skal sette kunnskap, erfaring g verdier i en internasjnal sammenheng. Tiltak: HSNs skal legge til rett fr et internasjnalt læringsmiljø på alle studiesteder. HSN skal tilby engelspråklige emner/prgrammer innenfr alle fagmråder. Alle studieprgrammer ved HSN skal ha innslag av engelskspråklig pensum g prblemstillinger sm reflekterer glbale utfrdringer på det enkelte fagmråder. HSNs studieprgrammer skal være relevant fr / kvalifisere til et internasjnale arbeidsmarkedet. HSN skal ha administrative tjenester sm støtter studieprgrammenes internasjnale prfil. Mål 2 HSN skal ha en avtaleprtefølje sm bidrar til et aktivt internasjnalt samarbeid Faglig sterke, internasjnale nettverk er en frutsetning fr å kunne søke prsjektmidler nasjnalt g internasjnalt. Internasjnale samarbeidsavtaler vil styrke HSN sin deltakelse i internasjnale samarbeidsprsjekter innen utdanning g frskning. Ansattes deltakelse i internasjnale nettverk er avgjørende fr å heve kvaliteten på frskning g utdanning. Tiltak: HSN skal knsentrere samarbeidet med utvalgte, anerkjente læresteder i utlandet. HSN skal ha en avtaleprtefølje sm styrker kvaliteten på undervisning g frskning. HSN skal ha avtaler med internasjnale partnere sm muliggjør relevant utveksling. 1

162 HSN skal ha en persnalplitikk sm tilstreber økt internasjnal rekruttering g mbilitet HSN skal tilrettelegge fr gjestefrskere g -frelesere til høysklen på krtere g lengre pphld. HSN skal stimulere fagmiljøene til å utvikle strategisk viktige flerdimensjnale internasjnale avtaler g nettverk. Gjennm internasjnalt frskningssamarbeid skal HSN styrke finanseringen av frskning fra internasjnale finansieringskilder. HSN skal gjøre sin kunnskap åpent tilgjengelig fr det internasjnale frskersamfunnet. Mål 3 HSN skal ha et tilbud m mbilitet til alle sine studenter Studentmbilitet skal gi faglig merverdi til studentenes utdanning, styrke frståelsen fr betydningen av kulturelt mangfld g internasjnalt samarbeid, g bidra til at studentene blir bedre rustet fr et internasjnalt arbeidsmarkedet. Tiltak: HSNs studieprgrammer skal tilrettelegge fr studentmbilitet til relevante utdanningstilbud ved anerkjente utenlandske læresteder. HSN skal aktivt arbeide fr å rekruttere av internasjnale studenter. HSN skal særlig tilrettelegge fr at ph.d.-studentene gis anledning til pphld hs strategisk utvalgte partnere. HSN skal jbbe fr at studentmbilitet frtrinnsvis skjer gjennm faglig frankrede samarbeidsavtaler fr gjensidig utveksling av studenter g ansatte. Mål 4 Internasjnalt samarbeid skal styrke HSNs rlle sm reginal kunnskapsaktør HSN er en betydelig kunnskapsaktør i reginen Buskerud-Telemark-Vestfld. Reginal utvikling påvirkes av internasjnale prsesser g aktører. HSNs internasjnale rientering skal styrke samarbeid med g utviklingen av arbeids- g næringsliv i reginen. Tiltak: Høgsklen g reginale samarbeidspartnere skal dra veksler på hverandres internasjnale nettverk. HSN skal arbeide fr å tilby internasjnal praksis i samarbeid med reginale aktører i næringslivet g ffentlig sektr. HSN skal tilby internasjnale utdannings- g innvasjnsprsjekter fr nrske g internasjnale studenter i samarbeid med reginale aktører. HSNs fagmiljøer skal arbeide aktivt fr å danne internasjnale kunnskapsallianser med reginale aktører. HSN skal etablere arenaer fr internasjnalt samarbeid med reginale aktører innenfr de fagmrådene sm prfilerer høgsklen. 2

163 EU-strategi fr HSN Fr HSN er EUs prgrammer en viktig arena fr å nå sine ambisjner m å styrke sin psisjn sm frskningsaktør i reginal, nasjnal g internasjnal sammenheng. HSN har utarbeidet en egen frskningsstrategi sm bygger pp under disse ambisjnene. HSNs arbeidslivstilknytning, prfesjnsinnretting g vekt på anvendt frskning gir gde muligheter fr å søke flere ulike EUprgrammer både innen frskning g utdanning. EU har samarbeidsarenaer fr både utdanning, nettverksbygging g frskning innenfr fr eksempel prgrammer sm Erasmus+, EØS-midler g Interreg. Alle disse arenaene er viktige fr HSN, men fr frskningssatsingen er det særlig nettverksbygging g frskningsprgrammet Hrisnt 2020 sm er sentrale. Den verrdnede målsettingen med strategien er økt deltakelse i EUs nettverks-, innvasjns g frskningsprgram Mål 1 HSNs EU-satsing skal være frankret på alle ledelsesnivå Det kreves en målbevisst innsats fra ledelsen ved HSN fr å fremme et aktivt engasjement fr deltakelse i EUs prgrammer. Lederne må arbeide målrettet fr å fremme EUs prgrammer sm en ønsket g nødvendig finansieringskilde fr HSNs frskere. Tiltak Fakultetene skal utarbeide egne målsettinger g planer fr deltagelse i EUs prgrammer Ledelsen skal mtivere g rekruttere dyktige frskere sm har gde muligheter til å lykkes på den internasjnale frskningsarenaen Ledelsen skal priritere g tilrettelegge slik at relevante fagmiljøer utnytter EUs prgrammer Mål 2 HSN skal tilby prfesjnell frskerstøtte på alle nivåer En vesentlig frutsetning fr å løfte HSNs EU-engasjement er et prfesjnelt støtteapparat sm er tilpasset fakultetenes ulike frskermiljøer, deres ambisjner, kmpetanse g prtefølje. Tiltak Administrasjnen skal drive målrettet infrmasjn m ptensielle utlysninger fr relevante fagmiljø Administrasjnen skal gi aktiv bistand til frskere g frskningsgrupper på faglig innhld, administrativ infrmasjn, avtaleverk g budsjett i søknadsprsesser g kntraktsfrhandlinger Administrasjnen skal bygge kmpetanse i å skrive knkurransedyktige søknader g bruke eksterne knsulenter ved behv Administrasjnen skal ha gde rutiner fr kvalitetssikring g frankring av EU-søknader sm sendes

164 Administrasjnen skal pprette et prsjekt-team fr ppfølging av søknadsprsessen, slik at samarbeidet mellm frskere g støtteapparat gir et best mulig resultat Administrasjnen skal følge pp innvilgede søknader frmelt g bistå med regnskap g rapprtering Administrasjnen skal kmmunisere gde eksempler g suksesshistrier Mål 3 HSN skal delta i relevante eurpeiske frskningsnettverk HSNs deltakelse i EUs prgrammer dreier seg m å vinne fram i knkurranse med andre sterke frskningsaktører. Internasjnal nettverksbygging g deltakelse øker sjansen fr å lykkes i denne knkurransen. Slik nettverksbygging gir gså viktig infrmasjn m hva sm kreves fr å hlde seg i den internasjnale frskningsfrnten g gir et bredere g mer slid grunnlag fr videre utvikling. Tiltak Frskerne g frskningslederne skal kartlegge relevante eurpeiske nettverk g møtearenaer der frskerne kan prfilere seg Administrasjnen g ledelsen skal aktivt ppfrdre, stimulere g tilrettelegge fr at frskningsmiljøene deltar i nettverk g på internasjnale møteplasser Ledelsen g frskerne skal søke å utnytte samarbeid med næringsliv g ffentlig sektr til å bidra til økt verdiskaping g knkurransekraft i Eurpa, g dermed øke sjansen fr EUbevilgninger Ledelsen g frskerne skal aktivt bruke internasjnale samarbeidsavtaler til prsjektsamarbeid HSN skal påvirke Eurpas frskningsagenda gjennm aktiv deltakelse i relevante strategiske fra Frskningslederne skal aktivt ppfrdre g legge til rette fr frskermbilitet HSN skal innføre g følge pp Charter and Cde Mål 4 HSN skal ha kmpetanse g rammebetingelser til å lykkes i EU-prgrammene Å lykkes i en EU-satsning krever kmpetanse sm tradisjnelt står svakere i enkelte frskningsmiljøer. Tverrfaglig samarbeid, evne til bygging av gde knsrtier g fkus på msetting av frskningsresultater til samfunnsnytte er eksempler på dette. I tillegg er kunnskap m gde prsjektsøknader g frståelse av prgrammenes kmplekse krav viktig. Tiltak HSN skal priritere kmpetanseheving både hs frskerne g støtteapparatet HSN skal utnytte egen pparbeidet nettverkskmpetanse i EU-satsningen Fakultetsledelsen g støtteapparatet skal identifisere, priritere g mbilisere HSNs aktuelle frskere g frskningsmiljøer fr deltakelse i EU-prgrammer

165 Administrasjnen skal pparbeide en tilgjengelig erfaringsdatabase med tidligere søknader g prsjekter Administrasjnen skal legge til rette fr at frskerne skal kunne utnytte erfaringer fra tidligere EU-prsjekter g søknader fr økt kvalitet HSN skal ha gde, frutsigbare, g transparente incentivrdninger fr å stimulere de beste frskerne til å engasjere seg i EU-prsjekter

166 Dkumentdat: Saksbehandler: Terje Dehli Jacbsen Saksnummer: 16/ Saksgang: Møtedat: Styret ved Høgsklen i Sørøst-Nrge SAKSFREMLEGG Stillingsbeskrivelser fr prdekaner g instituttledere Saken i krte trekk Saken gjelder stillingsbeskrivelser fr prdekaner g instituttledere. Det legges fram en generisk stillingsbeskrivelse fr prdekaner g en fr instituttledere. Stillingsbeskrivelsene vil være et vesentlig grunnlag i arbeidet med å innplassere/tilsette i disse stillingene. Frslag til vedtak Sakspplysninger 1. Styret fastsetter stillingsbeskrivelser fr følgende stillinger i samsvar med vedlagte utkast g med de kmmentarene sm framkmmer under møtet a) Stillingsbeskrivelse fr prdekaner fr prfesnsutdanninger b) Stillingsbeskrivelse fr instituttledere 2. Rektr gis fullmakt til å freta redaksjnelle endringer i stillingsbeskrivelsene g til å innarbeide endringer med bakgrunn i de kmmentarer sm framkm i møtet Det legges fram sak m rganisering av høgsklens fire fakulteter i dette møtet. I den saken vil instituttstrukturen g med det antall instituttledere g deres ansvarsmråde bli fastsatt. Det freslås videre at det pprettes en prdekanstilling fr den største prfesjnsutdanningen ved hvert fakultet; sykepleierutdanningen, grunnsklelærerutdanningen, ingeniørutdanningen g øk.adm.- utdanningen. Det freslås videre at fakultetet i dialg med rektr kan pprette andre prdekanstillinger. Rektr får fullmakt til å definere stillingene, gdkjenne stillingsbeskrivelsene (arbeidsppgaver, ansvarsmråder g kvalifikasjnskrav) g tilsette i disse stillingene. Vurdering Stillingsbeskrivelsene er inndelt i følgende hvedmråder: Stillingens frmål Ansvarsmråder/ppgaver Myndighet/beslutningsnivå Kvalifikasjnskrav til stillingen Denne inndeling er identisk med den sm ble brukt da beskrivelsene av stillingene i høgsklens ledergruppe ble fastsatt. Ansvarsmråder/ppgaver er delt i Strategi g verrdnet ledelse, Ledelse g Vår referanse, 16/ Vår dat: Side 1 av 2

167 utvikling g Samarbeid internt g eksternt. Det er utarbeidet en felles beskrivelse fr alle prdekanstillinger g en felles beskrivelse fr alle instituttlederstillinger. Ved fastsetting av kvalifikasjnskrav fr stillingene i høgsklens ledergruppe var det ulike syn i styret særlig knyttet til frmelt utdanningskrav. Jeg har vurdert dette, g ser at det av nen hensyn kan være ønskelig med førstekmpetanse fr instituttledere g prdekaner, men samtidig vil et slikt krav kunne redusere antall søkere. Gde kandidater til lederstillinger kan bli diskvalifisert før rekrutteringsprsessen starter. Krav m førstekmpetanse vil videre legge beslag på viktig kmpetanse sm innenfr nen fagmråder har et marginalt kmpetansenivå sett i frhld studietilsynsfrskriftens krav. Dette vil kunne bidra til å frsinke prsessen med universitetsakkreditering. Endelig viser erfaringer at et ufravikelig krav m førstestillingskmpetanse neppe kan innfris ved intern rekruttering. Det betyr at stillingene vil måtte lyses ut eksternt. Det kan bemerkes at et eventuelt krav m førstekmpetanse til lederstillinger på nivå 3, vil være et tilleggskrav i frhld til kravene sm er definert fr institusjnsakkreditering. Ut fra dette er det freslått å bruke følgende frmuleringer sm kvalifikasjnskrav: «Relevant høyere utdanning g frtrinnsvis førstestillingskmpetanse». Både prdekaner fr prfesjnsutdanningene g instituttledere vil være krevende lederstillinger med strt ansvar. Instituttlederne vil dessuten ha ansvar fr direkte ppfølging av mange tilsatte. Lederkmpetanse må derfr være sentralt ved rekruttering til disse stillingene. Samtidig vil strenge krav til dkumenterte resultater sm leder avgrense slik at kandidater med ptensiale sm leder, kan bli diskvalifisert før rekrutteringsprsessen starter. Ut fra dette er det freslått å bruke følgende frmuleringer sm kvalifikasjnskrav: «Tidligere ledererfaring er ønskelig». Ved rekruttering til nivå 2-stillingene medvirket strenge kvalifikasjnskrav til at det ble få søkere til de fleste stillingene. Det bidr til at det ble ekstra krevende å tilfredsstille ønsker m både en fusjnsbalanse g en kjønnsbalanse. Jeg vil både av hensyn til dette g det grunnleggende ønske m å ha fleste mulig gde kandidater å velge blant, tilrå at de freslåtte kmpetansekravene fr prdekaner fr prfesjnsutdanningene g instituttledere vedtas. En gjennmgang av kmpetanse til nåværende instituttledere g prdekaner viser at m lag 50 % vil være diskvalifisert til å søke videre lederstilling ved HSN hvis det settes abslutt krav til førstekmpetanse. Dette frhldet er mtrent likt blant kvinnelige g mannlige ledere på dette nivået. Det freslåtte lønnsnivået har tatt utgangspunkt i dekanstillingene g lagt ne under disse, men ne ver tilsvarende stillinger ved tidligere HBV g HiT. Vedlegg: 1. Stillingsbeskrivelse fr prdekanstillinger 2. Stillingsbeskrivelse fr instituttlederstillinger Petter Aasen Rektr Vår referanse, 16/ Vår dat: Side 2 av 2

168 STILLINGSBESKRIVELSE Stillingstittel/-kde: Prdekan fr Tjenestested: prfesjnsutdanning (Dekan SKO 1474) Fast/midlertidig: Åremål (4 år) Fakultet: Stillingsandel (%): 100 % Institutt: Stillingsnummer: Nærmeste leder: Dekan Lønnsramme: Sjef/leder fr: Stillingsinnehaver: Gdkjent / Revidert dat: Stillingens frmål Fakultetene i HSN ledes av en tilsatt dekan sm er enhetlig leder med hvedansvar fr utdanning, frskning, internasjnalisering g samfunnskntakt ved fakultetet. Dekanen har gså ansvar fr fakultetets øknmi, administrative virksmhet g ppdragsvirksmhet, samt har persnalansvar fr alle med tilsettingsfrhld på fakultetet. Prdekan fr prfesjnsytdanning vil ha et delegert ansvar fr XXXXXutdanningen. Prdekanen skal ha et spesielt strategisk ansvar g representerer fakultetet eksternt innenfr sitt ansvarsmråde. Prdekanen inngår i fakultetets ledergruppe g har dekan sm nærmeste leder. Ansvarsmråder/ppgaver Strategi g verrdnet ledelse Bidra til verrdnet strategisk utvikling av prfesjnsutdanningen innenfr XXX Bidra til realisering av prfesjnsutdanningens verrdnede mål Bidra til gd intern g ekstern strategisk samhandling Ledelse g utvikling av fakultetet Bidra til å utvikle, stimulere g kvalitetssikre fagmiljøene slik at prfesjnsutdanningens faglige mål blir realisert Bidra til å skape enhetlige g frutsigbare rammevilkår fr prfesjnsutdanningen I samråd med dekan g instituttledere, følge pp sentrale vedtak g kvalitetssikre gjennmføringen av disse på prgramnivå Bidra til å lede utdanningen i samsvar med gjeldende lver, frskrifter, reglement, avtaler g retningslinjer Bidra til å utvikle en utdanning med kapasitet til mstilling, sm er knkurransedyktig g internasjnalt aktiv Bidra til at utdanningens ressurser brukes effektivt g i samsvar med de rammer g mål sm er gitt av fakultetets ledelse Samarbeid intern g eksternt Bidra til faglig samarbeid på tvers av fakultetets institutter, fagmråder g studiesteder g med relevante fagmiljøer ved andre fakultet. Bidra til samhandling med arbeids- g samfunnsliv i reginen g nasjnale g internasjnale kunnskapsaktører Delta på nasjnale g internasjnale fagplitiske arenaer Myndighet / Beslutningsnivå

169 Myndighet tillagt stillingen er delegert fra dekan, g prdekan rapprterer til dekan. Stillingen inngår i fakultetets ledergruppe g har sammen med fakultetsledergruppen et ansvar g frpliktelse fr HSNs strategi, målsettinger g verdigrunnlag. Kvalifikasjnskrav til stillingen Frmell utdanning/kmpetanse: Relevant høyere utdanning g frtrinnsvis førstestillingskmpetanse innenfr et av fakultetets fagmråder. Realkmpetanse (relevant yrkeserfaring): Tidligere ledererfaring er ønskelig Erfaring fra frskningsledelse g/eller utdanningsledelse er ønskelig Erfaring med strategi-, endrings- g mstillingsprsesser er ønskelig Persnlig kmpetanse g andre kvalifikasjnskrav: Samarbeidsrientert, resultatrientert g beslutningsdyktig Løsnings - g utviklingsrientert Gde kmmunikasjns- g relasjnsferdigheter Mtiverende g inkluderende lederstil Strukturert g planmessig Gd rganisasjnsfrståelse 2

170 STILLINGSBESKRIVELSE Stillingstittel/-kde: Instituttleder Tjenestested: (SKO 1475) Fast/midlertidig: Åremål (4 år) Fakultet: XX Stillingsandel (%): 100 % Institutt: XX Stillingsnummer: Nærmeste leder: Dekan Lønnsramme: Sjef/leder fr: Stillingsinnehaver: Gdkjent / Revidert dat: Stillingens frmål Instituttene i HSN ledes av en tilsatt instituttleder sm er enhetlig leder med hvedansvar fr utdanning, frskning, internasjnalisering g samfunnskntakt ved instituttet. Instituttleder har gså ansvar fr instituttets øknmi, administrative virksmhet g ppdragsvirksmhet, samt har persnalansvar fr alle med tilsettingsfrhld på instituttet. Instituttleder inngår i fakultetets ledergruppe g har dekan sm nærmeste leder. Høgsklen er i en utviklings- g mstillingsprsess g har ambisjner m å ppnå universitetsstatus. Denne ambisjnen g andre utfrdringer i universitets- g høgsklesektren medfører behv fr kntinuerlig mstilling av virksmheten, faglig utvikling, mdispnering av ressurser g økt inntjening. Instituttleder har en sentral rlle i dette arbeidet. Ansvarsmråder/ppgaver Strategi g verrdnet ledelse Ivareta verrdnet strategisk ledelse av instituttets utdannings-, frsknings- g frmidlingsvirksmhet Bidra til realisering av fakultetets verrdnede mål Bidra til gd intern g ekstern strategisk samhandling Ledelse g utvikling av instituttet Utvikle fagmiljøene slik at instituttets faglige mål blir realisert Skape gde g frutsigbare rammevilkår fr utdanning g frskning ved instituttet Stimulere g kvalitetssikre FU-aktiviteten ved instituttet Planlegge, kvalitetssikre g revidere instituttets studietilbud Følge pp sentrale vedtak g kvalitetssikre gjennmføringen av disse ved instituttet Lede instituttet i samsvar med gjeldende lver, frskrifter, reglement, avtaler g retningslinjer Lede arbeidet med utvikling av egnet struktur på instituttet Utvikle en rganisasjn med kapasitet til mstilling, sm er knkurransedyktig g internasjnalt aktiv Persnal-, øknmi- g resultatansvar fr instituttet. Ansvar fr at instituttets samlede ressurser brukes effektivt g i samsvar med de rammer g mål sm er gitt av høysklens ledelse Samarbeid intern g eksternt Legge til rette fr faglig samarbeid mellm fag g prfesjnsmråder g på tvers av studiesteder. Legge til rette fr samhandling med arbeids- g samfunnsliv i reginen g nasjnale g internasjnale kunnskapsaktører Delta på nasjnale g internasjnale fagplitiske arenaer

171 Myndighet / Beslutningsnivå Myndighet tillagt stillingen er delegert fra dekan, g instituttleder rapprterer til dekan. Stillingen inngår i fakultetets ledergruppe g har sammen med fakultetsledergruppen et ansvar g frpliktelse fr HSNs strategi, målsettinger g verdigrunnlag. Kvalifikasjnskrav til stillingen Frmell utdanning/kmpetanse: Relevant høyere utdanning g frtrinnsvis førstestillingskmpetanse innenfr et av instituttets fagmråder. Realkmpetanse (relevant yrkeserfaring): Tidligere ledererfaring er ønskelig Erfaring fra frskningsledelse g/eller utdanningsledelse er ønskelig Erfaring med strategi-, endrings- g mstillingsprsesser er ønskelig Persnlig kmpetanse g andre kvalifikasjnskrav: Samarbeidsrientert, resultatrientert g beslutningsdyktig Løsnings - g utviklingsrientert Gde kmmunikasjns- g relasjnsferdigheter Mtiverende g inkluderende lederstil Strukturert g planmessig Gd rganisasjnsfrståelse 2

172 Dkumentdat: Saksbehandler: Wigdis Nygren Nrdhus Saksnummer: 16/ Saksgang: Møtedat: Styret ved Høgsklen i Sørøst Nrge SAKSFREMLEGG Oppnevning av innstillingsutvalg fr tilsetting i åremålsstillinger sm instituttleder g prdekan Saken i krte trekk Innplasserings /tilsettingsprsessen av ledere ved Høgsklen i Sørøst Nrge (HSN) pågår, jf. Universitetsg fusjnsprsjektets delprsjekt 7 (DP 7). Åremålsstillinger sm Instituttledere g prdekaner kan bli besatt ved innplassering basert på rettskrav. Samtidig vil det være sannsynlig at flere av disse stillingene vil bli lyst ut internt g tilsatt ved rdinære tilsettingsprsesser. Den faglige g administrative rganiseringen av HSN besluttes under annen sak til dette styremøtet, g legges til grunn fr den faglige lederstrukturen på nivå 3. Saken mhandler ppnevning av innstillingsutvalg ved tilsetting i stillinger sm instituttledere g prdekaner. Stillingsbeskrivelsene g frslag m rektrs fullmakt fr utarbeidelse av interne kunngjøringer av stillingene behandles samtidig under annen sak til dette styremøtet. Frslag til vedtak Styret ppnevner innstillingsutvalg sm skal gjennmføre arbeidet med rekruttering av nye instituttledere g prdekaner i åremålsstillinger ved HSN. Utvalget, eller deler av dette, gjennmfører intervjuene. Utvalget avgir innstilling til styret sm eventuelt tilsetter i styremøtet Styret ppnevner innstillingsutvalg fr hvert av fakultetene sm følger: Dekanen fr respektive fakultet Rektr/prrektr/viserektr PO direktør Én tjenestemannsrepresentant ppnevnt av tjenestemannsrganisasjnene i fellesskap Én studentrepresentant Sakspplysninger Bemannings g innplasseringsprsjektet under DP 7, vil i løpet av juni/juli gjennmføre kartleggingssamtaler g freta vurderinger fr innplassering av faglige ledere på nivå 3 i henhld til rettskrav. Det fremgår av Omstillingshåndbk ved innplassering av ansatte i frbindelse med fusjnen, at på nivå 3 vil innstilling m innplassering basert på rettskrav eller frtrinnsrett gjøres av en arbeidsgruppe bestående av Vår referanse, 16/ Vår dat: Side 1 av 2

173 påtrppende leder på nivå 2 på angjeldende enhet, ekstern rådgiver g t HR medarbeidere i sekretariatsfunksjn (en fra hver av høysklene). Ekstern rådgiver er Agenda Kaupang. Ifølge betenkning fra advkat Thrgeir Hle vil det ikke være aktuelt å vurdere frtrinnsrett ved åremålsstillinger: «Den alminnelige ppfatning er nk helst slik at åremålstilsatte ikke har frtrinnsrett, verken når åremålet utløper eller dersm arbeidsppgavene brtfaller i åremålsperiden. Dette henger sammen med den alminnelige ppfatning m at åremålstilsatte ikke kan sies pp grunnet virksmhetens frhld i åremålsperiden; se f.eks. t.prp. nr. 50 ( ), side 178.» Dersm utfallet av rettskravvurderingene blir at ingen har rettskrav, vil åremålsstillinger sm instituttleder g prdekan bli lyst ut internt g tilsatt i ved rdinære tilsettingsprsesser. Dersm det ikke er kvalifiserte søkere til en eller flere av stillingene etter intern utlysning, lyses disse ut eksternt. På grunnlag av innstilling fra innstillingsutvalg, tilsetter styret i åremålsstillinger sm instituttleder g prdekan i møtet i september I tråd med UH lven 11 1 (3) ppnevnes innstillingsutvalget av styret. Vurdering Hjemmelsgrunnlag fr tilsetting av ledere ved statlige universiteter g høyskler fremgår av UH lven 11 1 (3). «Ansettelse av prrektr, leder fr avdeling g grunnenhet g administrerende direktør etter 10 3 skal skje på grunnlag av innstilling fra et innstillingsutvalg. Styret selv fastsetter innstillingsutvalgets sammensetning g nærmere regler m innstilling m.m. Studentene skal være representert i innstillingsutvalget, hvis ikke styret enstemmig bestemmer ne annet.» Jf. samtidig midlertidig persnalreglement fr HSN 17 (1) er styret tilsettingsrgan fr bl.a. dekaner g instituttledere. Prdekaner er ikke nevnt i lvteksten eller i det midlertidige persnalreglementet, men det legges til grunn at bestemmelsen m innstillingsutvalg samt styret sm tilsettingsrgan gjøres gjeldende gså fr disse stillingene. Med frutsetning m intern kunngjøring g videre tilsetting, skal det følgelig i tilsettingsprsessen nedsettes et innstillende utvalg sm skal gjennmføre arbeidet med rekruttering av nye faglige ledere. Utvalget skal avgi innstilling verfr styret, sm eventuelt tilsetter i styremøtet Det følger naturlig at innstillingsutvalget, eller deler av dette, gjennmfører intervjuene. Rektr fremmer frslag m styrets ppnevnelse av innstillingsutvalg fr hvert av fakultetene fr tilsetting i stillinger sm instituttleder g prdekan sm følger: Dekanen fr respektive fakultet, rektr/prrektr/viserektr, PO direktør, én tjenestemannsrepresentant ppnevnt av tjenestemannsrganisasjnene i fellesskap, én studentrepresentant. Petter Aasen Rektr Vår referanse, 16/ Vår dat: Side 2 av 2

174 Dkumentdat: Saksbehandler: Ellen Margrethe Rye Saksnummer: 16/ Saksgang: Møtedat: Styret ved Høgsklen i Sørøst-Nrge SAKSFREMLEGG Faglig rganisering på nivå 3 - instituttstruktur Saken i krte trekk Det vises til styrets behandling av S-sak 18/15 i møte g S-sak 16/16 behandlet i møte m faglig rganisering ved HSN. Styret besluttet at HSNs fagmiljøer rganiseres i fire fakulteter. Styret fattet videre vedtak m rammer g premisser fr ny instituttstruktur. Denne saken dreier seg m faglig rganisering på nivå 3. Det legges fram frslag m instituttstruktur ved de fire fakultetene, samt m etablering av prrektr fr de fire stre prfesjnsutdanningene ved HSN. Videre legges det fram frslag til prinsipper fr tilsetting av ledere ved de nye fakultetene. Frslag til vedtak 1. Fakultet fr humanira, idretts- g utdanningsvitenskap rganiseres i åtte institutter med følgende betegnelser: Institutt fr matematikk g naturfag (IMN) Institutt fr språk g litteratur (ISL) Institutt fr kultur, religin g samfunnsfag (IKRS) Institutt fr friluftsliv, idrett g krppsøving (IFIK) Institutt fr estetiske fag (IE) Institutt fr tradisjnskunst g flkemusikk (ITK) Institutt fr pedaggikk g barnehageutvikling (IPB) Institutt fr pedaggikk g skleutvikling (IPS) 2. Fakultet fr helse- g ssialvitenskap rganiseres i fem institutter med følgende betegnelser: Institutt fr helsefremmende arbeid, psykisk helse g ssialfag Institutt fr lysdesign, ptmetri, g radigrafi Institutt fr sykepleievitenskap (Prsgrunn) Institutt fr sykepleievitenskap (Vestfld) Institutt fr sykepleievitenskap (Drammen) 3. Fakultet fr teknlgi, naturvitenskap g maritime fag rganiseres i seks institutter med følgende betegnelser: Institutt fr natur-, helse- g miljø Institutt fr elektr, IT g kybernetikk Institutt fr prsess-, energi- g miljøteknlgi Institutt fr mikrsystemer Institutt fr maritime perasjner Institutt fr realfag g industrisystemer Vår referanse, 16/ Vår dat: Side 1 av 12

175 4. Handelshøysklen rganiseres i fire institutter med følgende betegnelser: Institutt fr øknmi g IT (ØIT) Institutt fr industriell øknmi, strategi g statsvitenskap (ISS) Institutt fr øknmi, markedsføring g jus (ØMJ) Institutt fr øknmi, histrie g samfunnsvitenskap (ØHS) 5. Rektr gis fullmakt til å fastsette engelske navn på instituttene. 6. Det etableres en prdekanstilling ved hvert fakultet fr hver av de fire stre prfesjnsutdanningene (grunnsklelærer, sykepleier, ingeniør g øknmi g administrative fag) ved HSN. 7. Rektr gis fullmakt til å vedta eventuelle øvrige pr-/visedekanstilliger ved fakultetene, samt til å definere g gdkjenne stillingsbeskrivelser fr disse. 8. Det skal tilstrebes «fusjnsbalanse» g kjønnsbalanse ved tilsetting av ledergruppe ved fakultetene. Fakultetsdirektør g prdekan fr prfesjnsutdanning bør tilsettes fra andre campus enn der dekanen har sitt hvedkntr. Sakspplysninger Høsten 2016 var det nedsatt en prsjektgruppe sm hadde sm mandat å freslå faglig rganisering ved HSN. Dette mfattet blant annet fakultetsstruktur, prinsipper fr etablering av institutter, samt prinsipper fr hhv. rganisering på nivå 4, gegrafisk frdeling av ledelsesfunksjner, etablering av frskningssentra g rganisering av studieprgram. Styret har tidligere behandlet saken i t mganger. Styret vedtk spesielle krav g premisser fr etablering av institutter (sak 18/15): Fagmiljøene skal rganiseres i stabile g bærekraftige institutter basert på prinsippet m faglig nærhet. Et institutt kan rganiseres sm campusvergripende eller campusbasert. Dette må sees i sammenheng med krav til det enkelte institutt. Sm hvedregel skal det ikke etableres parallelle institutter innenfr et fakultet. Det enkelte institutt skal tilfredsstille følgende krav: Krav til instituttets størrelse: Av hensyn til faglige ambisjner, mulighet fr utvikling g administrative kstnader skal instituttene ha en kritisk masse nrmalt minimum faste medarbeidere. Krav til sammensetning/knslidering av fag: Et institutt skal defineres ut fra en fagdisiplin eller et fagfelt. Krav til aktivitet: Instituttets aktivitet skal mfatte både undervisning/veiledning g frskning/faglig/kunstnerisk utviklingsarbeid, men tyngdepunktet kan variere. Alle institutter skal levere undervisning til høgsklens studieprgrammer (studiepeng) g være frskningsaktive (bidragsprsjekter, ppdragsprsjekter, publiseringspeng). Sm hvedregel skal institutter være invlvert i internasjnalt undervisnings- g frskningssamarbeid g rganisere frskningsprsjekter med stipendiater. Dersm instituttene er svært stre, bør utfrdringer knyttet til ledelsesutfrdringer sm hvedregel løses ved ppnevning av nestleder. Styret har imidlertid vedtatt at det innenfr et institutt kan etableres faggrupper (et nivå 4) sm en frmell g rganisatrisk faglig enhet under et institutt, samt prinsipper fr dette (jf. s-sak 18/15). Styret fattet vedtak m at HSNs fagmiljøer rganiseres i følgende fakulteter fra : Fakultet fr humanira, idretts- g utdanningsvitenskap Fakultet fr helse- g ssialvitenskap Fakultet fr teknlgi, naturvitenskap g maritime fag Vår referanse, 16/ Vår dat: Side 2 av 12

176 Handelshøysklen I dette møtet ble det gså vedtatt hvilke fagmiljøer sm rganiseres til de ulike fakultetene. I etterkant av styrets siste behandling har rektr bedt dekanene ved de eksisterende åtte fakultetene ved HSN m å utarbeide anbefaling m instituttstruktur fr de fire nye fakultetene. Frslaget ble sendt på høring til fakulteter, rganisasjner g administrative enheter , med høringsfrist Rektr g prrektr har hatt dialgmøter med dekaner ved de nye fakultetene m den freslåtte instituttstrukturen, g de freslåtte vedtakene er utarbeidet i samråd med de nye dekanene. Høringsfrslag g høringsuttalelser Frslag til instituttstruktur ble sendt ut med følgende høringsspørsmål: Høringsinstanser fra fakulteter g rganisasjner bes vurdere m anbefalingene/innspillene gir en instituttinndeling sm imøtekmmer føringer g premisser sm styret har vedtatt. Der dekanene har lagt fram alternative løsninger/mdeller fr instituttrganisering, ber vi m at høringsuttalelsen gir tilbakemelding m hvilken mdell sm er mest hensiktssvarende. Samrganisering, samarbeid g faglig synergier skal styrke fagmiljøer knyttet til utdanningsprgrammene g frskningsaktiviteten. I vurderingen av anbefalingene bør det spesielt legges vekt på m instituttrganiseringen er basert på prinsippet m faglig nærhet g m rganiseringen gir gde rammer fr samarbeid g faglige synergier mellm parallelle fagmiljø ved de t tidligere institusjnene g på tvers av studiesteder ved HSN. Det er videre stilt krav m at det enkelte institutt av hensyn til faglige ambisjner, mulighet fr utvikling g administrative kstnader skal ha en kritisk masse nrmalt minimum faste medarbeidere. Hvrdan frhlder den freslåtte rganiseringen seg til dette kravet? Et institutt kan rganiseres sm campusvergripende eller campusbasert. Sm hvedregel skal det ikke etableres parallelle institutter innenfr et fakultet. Høringsinstansene bes spesielt å vurdere valget av campusvergripende versus campusbaserte institutter. Dersm campusbaserte institutter innebærer at parallelle fagmiljøer rganiseres til flere institutter ved et fakultet, bes det fremmes frslag m hvrdan dette vil imøtekmme nye krav til prfesjnsutdanningene, g hvrdan samarbeid g faglige synergier kan ivaretas innenfr en slik mdell. Dersm campusvergripende institutter innebærer stre institutter, bes det fremmes frslag m hvrdan faglig ledelse g persnalfrvaltning kan ivaretas på en hensiktssvarende måte innenfr en slik rganisatrisk mdell. Høringsinstanser fra administrasjnen bes vurdere anbefalingene/innspillene ift knsekvenser fr administrativ rganisering. Hvedtrekkene fra fakulteter g rganisasjner vedr. instituttstruktur er krt ppsummert under. I tillegg har enkelte høringsinstanser gitt innspill av mer generell karakter, særlig når det gjelder ledelsesfunksjner g stedlig ledelse. Uttalelser fra administrasjnen utgjør deler av beslutningsgrunnlaget fr frslaget til administrativ rganisering. Fakultet fr Humanira, idretts- g utdanningsvitenskap I høringsfrslaget var det lagt fram t alternativer fr instituttstruktur. Alternativ 1 innebar sju institutter, mens alternativ 2 innebar ni institutter. I alternativ 1 var flkekultur (Rauland) freslått rganisert sammen med estetiske fag, g friluftsliv sammen med idrett g krppsøving. I alternativ 2 var flkekultur g friluftsliv skilt ut sm egne institutter. Begge alternativer innebar at fagmiljøene innenfr pedaggikk rganiseres i t institutter, hhv. institutt fr barnehagepedaggikk g institutt fr pedaggikk g skleutvikling. Begge alternativ innebar campusvergripende institutter, med unntak av flkekultur dersm dette fagmiljøet rganiseres sm eget institutt. Fagmiljøene innenfr hhv matematikk/naturfag, språk/litteratur samt kultur/ religin/samfunnsfag var i begge alternativer freslått rganisert i samme institutt. Vår referanse, 16/ Vår dat: Side 3 av 12

177 Alternativ 1 innebærer følgende rganisering av fagmiljøene (Institutt fr flkekultur (IFK) inkludert i Institutt fr estetiske fag IE): Institutt Årsverk/førstek IMN 38,4/34,3% ALTERNATIV 1 Årsverk Førstekmp Campus Fagmiljø fra Institutt fr lærerutdanningsfag (EFL) Institutt fr matematikk g naturfag (HUT) 10 årsv, matte (EFL) 5,4 årsv, nat. Fag (EFL) 8 årsv nat.fag (HUT) 15 årsv, matte (HUT) 40 % (EFL) 37 % (EFL) 27% (HUT) 40% (HUT) Ntdden Prsgrunn Drammen Bakkenteigen ISL 68,2/32,05% IKRS 54/29,7% IFIK 47,7/21,4% IE 60,45/21,3% IB 55/16,05% IPS 78/37,09% Fagmiljø fra Institutt fr kultur g humanistiske fag (AF) Fagmiljø fra Institutt fr lærerutdanningsfag (EFL) Institutt fr språkfag (HUT) Fagmiljø fra Institutt fr lærerutdanningsfag (EFL) Institutt fr kultur g humanistiske fag (AF) Institutt fr menneskerettigheter, religin g samfunnsfag (HUT) Institutt fr idretts- g friluftslivsfag (AF) Fagmiljø fra Institutt fr lærerutdanningsfag (EFL) Fagmiljø fra Institutt fr praktiske g estetiske fag (HUT) Institutt fr frming g frmgiving (EFL) Institutt fr flkekultur (EFL) Fagmiljø fra Institutt fr praktiske g estetiske fag (HUT) Fagmiljø fra Institutt fr pedaggikk (EFL) Institutt fr barnehagepedaggikk g prfesjnskunnskap (HUT) Fagmiljø fra Institutt fr pedaggikk (EFL) Institutt fr pedaggikk g skleutvikling (HUT) 4 årsv. engelsk (IKH) 5,8 årsv. nrsk (IKH) 2 årsv. spansk (IKH) 1 årsv. frfatterst. (IKH) 3,6 årsv eng sv (EFL) 13,8 årsv nrsk (EFL) 8 årsv, engelsk (HUT) 30 årsv, nrsk (HUT) 9,3 årsv samf (EFL) 4 årsv RLE (EFL) 8,1 årsv. kultur (IKH) 3 årsv. filsfi/idehist (IKH) 19 årsv samf (HUT) 7 årsv RLE (HUT) 12,9 årsv. idrett (IFIF) 10,8 årsv friluft (IFIF) 10 årsverk (EFL) 11 årsv, krøv (HUT) 3 årsv, ernæring, mat g helse (HUT) 29,35 årsverk (EFL) 10,1 årsverk (EFL) 2,6 årsv musikk (EFL) 3,4 årsv drama (EFL) 3 årsv drama (HUT) 6 årsv musikk (HUT) 6 årsv, K&H(HUT) 33 årsverk (EFL)* 22 årsverk (HUT) 33 årsverk (EFL) 45 årsv ped (HUT) 75% (IKH) 17% (IKH) 50% (IKH) 100% (IKH) 83 % (EFL) 22 % (EFL) 63% (HUT) 50% (HUT) 32 % (EFL) 50 % (EFL) 88% (IKH) 100% (IKH) 53% (HUT) 63,5%(HUT) 64% (IFIF) 48% (IFIF) 20 % (EFL) 36% (HUT) 0% (HUT) 30,15 % (EFL) 54,45 % (EFL) 38 % (EFL) 0 % (EFL) 33,5% (HUT) 16% (HUT) 50% (HUT) 33,3 % (EFL)* 23% (HUT) 33,3 % (EFL)* 58% (HUT) Bø Ntdden Prsgrunn Drammen Bakkenteigen Bø Ntdden Prsgrunn Bakkenteigen Bø Ntdden Drammen Bakkenteigen Rauland Ntdden Bakkenteigen Ntdden Prsgrunn Drammen Bakkenteigen Ntdden Prsgrunn Drammen Bakkenteigen * Det er ikke gjrt en inndeling av fagmiljøer ved Institutt fr pedaggikk (EFL), derfr er ttal antall årsverk g ttal prsentandel førstekmpetanse ppgitt i begge rader (IB g IPS). Vår referanse, 16/ Vår dat: Side 4 av 12

178 I høringen støtter fakultet fr humanira g utdanningsvitenskap (tidl. HBV) alternativ 1. Begrunnelsen er at denne strukturen best vil ivareta kravene sm stilles til størrelse, knslidering av fag g aktivitet. Fakultetet viser likevel til at strukturen vil være utfrdrende fr lærerutdanningene sm er flerfaglige, prfesjnsrientert g praksisrettet. Det vil være behv fr gd utdanningsledelse g -krdinering på tvers av faggrenser, campus g tidligere institusjnsgrenser. Fakultetet viser til at det vil være hensiktsmessig å pprette en nestleder på hvert institutt sm er stedfrtreder fr instituttleder. Videre vil det kunne være behv fr flere med reelt (delegert) lederansvar på de enkelte instituttene ut fra størrelse, antall faggrupper g hvr mange campus instituttet har medarbeidere ved. Fakultet fr Allmennvitenskapelige fag (tidl. HiT) støtter alternativ 1. Begrunnelsen er at denne ivaretar kravet til reduksjn av parallelle fagmiljøer, samt minstekrav til størrelse på instituttene best. Fakultetet viser til at en utfrdring er at nen institutter blir svært stre, med fagmiljøer sm vil være frdelt på inntil fem studiesteder. Fakultetets støtte til alternativ 1 frutsetter at det skapes tydelige faggrupper innen friluftsliv, idrett, krppsøving g fysisk aktivitet, helse g ernæring. Også fr institutt fr språk g litteratur frutsetter fakultetet at det etablereres tydelige faggrupper eller seksjner. I uttalelsen fra Fakultet fr Estetiske fag, flkekultur g lærerutdanning (tidl. HiT) vises det til at ledergruppa har delte ppfatninger g at det er ulike synspunkter ved de eksisterende instituttene. Ledergruppa mener det er utfrdrende, men samtidig helt nødvendig at instituttene rganiseres på tvers av campus, med mulig unntak fr et ptensielt institutt fr flkekultur. Videre mener ledergruppa at en rganisering av fagmiljøene innenfr friluftsliv i et eget institutt (jf. alternativ 2) er lite hensiktsmessig. Dette vil være i strid med målet m faglig styrke g rbuste fagmiljøer, samt integrasjn på tvers av tidligere grenser. Når det gjelder sammenslåing av miljøene innenfr hhv estetiske fag g flkekultur, har ledergruppa delte ppfatninger. Flertallet støtter sammenslåing, med utgangspunkt i et ønske m tettere integrasjn av virksmheten knyttet til flkekultur med resten av institusjnen. Mindretallet ønsker å ppretthlde Institutt fr flkekultur sm eget institutt, g mener at sammenslåing er skadelig når det gjelder flkekultur-miljøets faglige integritet, hemmende når det gjelder psisjnering i utdanningslandskapet g faretruende fr rekruttering av medarbeidere. Når det gjelder fagmiljøene innenfr pedaggikk vises det til at det i praksis er mye utveksling g faglig samarbeid på tvers av grensen mellm «barnehagepedaggikk» g «pedaggikk g skleutvikling», g mer sm frener enn sm skiller disse miljøene. Ledergruppa anbefaler derfr at pedaggikk rganiseres i ett institutt, med nestleder(e), faggruppeledere eller liknende sm kan bidra til ivareta den faglige virksmheten g persnalet på en direkte g tydelig måte. Institutt fr pedaggikk viser i egen uttalelse til at det ikke er ønskelig med t institutter Utdanningsfrbundet støtter alternativ 1, men freslår at navnet institutt fr barnehagepedaggikk endres til institutt fr pedaggikk g barnehageutvikling, i tråd med navnet på institutt fr pedaggikk g skleutvikling. De tillitsvalgte fra Frskerfrbundet på Fakultet fr humanira g utdanningsvitenskap (HBV) har i sin uttalelse blant annet vist til behvet fr at det skal være en leder til stede på hver campus, g at lederfunksjnene ikke skal bidra til markant økte kstnader. I tillegg vises det bl.a. til at det vil bli naturlig å dele pp i faggrupper på nivå 4, g at de enkelte instituttenes ansvar inn på prfesjnsutdanningene bør styrkes ved en rullerende fagkrdinatrfunksjn i tilknytning til utdanningene. Fakultet fr Helse- g ssialvitenskap I høringsfrslaget var det lagt fram t alternative rganisatriske mdeller, hhv en campusbasert (alternativ 1) g en campusvergripende mdell (alternativ 2). Dekanene viste til at flere versjner av de t mdellene er mulig, g ppfrdret til innspill g argumenter fr andre mdeller i høringsrunden. Mdell 1 innebar fire institutter ett ved hvert av fakultetets fire studiesteder (Prsgrunn, Vestfld, Vår referanse, 16/ Vår dat: Side 5 av 12

179 Kngsberg, Drammen). Mdell 2 innebar tre campusvergripende institutter med flere underliggende faggrupper på nivå 4. Instituttstørrelse i de t mdellene ville være sm følger: Mdell 1 - campusbasert: Institutt Årsverk Antall Institutt «Vestfld» 52,88 64 Institutt «Drammen» 59,6 72 Institutt «Kngsberg» 27,1 36 (+lysdesign) Institutt «Prsgrunn» 75 Mdell 2 campusvergripende (estimert anslag antall medarbeidere): Institutt Antall Institutt fr lysdesign, ptmetri g radigrafi 48 Institutt fr helsefremmende arbeid, psykisk helse g rus g 75 ssialfag Institutt fr sykepleie 130 Alle tall er uten faglig ledelse g administrasjn. I høringen er fakultet fr helsevitenskap (tidl. HBV) delt i spørsmålet m instituttstruktur. Tre av instituttene støtter mdell 2, med campusvergripende institutter. Institutt fr sykepleievitenskap (Drammen) mener at begge mdeller er hensiktssvarende. Ansatte sm jbber mest med sykepleie ved dette instituttet synes å være mest psitive til campusvergripende institutter (mdell 2), mens medarbeidere uten tilknytning til senter fr psykisk helse g rus er mer psitive til mdell 1, evt. en justering av mdell 2 med et institutt til sm mfatter helsevitenskap g helse- g velferdsteknlgi. Det siste er gså et frslag fra nåværende institutter fr radigrafi g ptmetri. Utfrdringen er knyttet til størrelsen på et slikt institutt. Institutt fr sykepleievitenskap i Vestfld mener gså at begge mdeller er hensiktssvarende, men med justering av mdell 2 til tre sykepleierinstitutter, ett i hvert av de tre fylkene. Fr å ivareta målet m faglige synergier freslås det etablering av en «schl f nursing» på tvers av de tre campusene Prsgrunn, Vestfld g Drammen. Ved fakultet fr helse- g ssialvitenskap (tidligere HiT) støtter institutt fr ssialfag mdell 2 (campusvergripende institutter). Institutt fr helsefag mener at ett institutt fr sykepleievitenskap vil bli fr strt, g freslår derfr en videreutvikling av mdell 2 med tre sykepleierinstitutt g med et vergripende «samarbeidsfrum fr sykepleierinstitutter» fr å ivareta samrdning g samarbeid på tvers. Nrsk sykepleierfrbund argumenterer gså fr behvet fr tre sykepleierinstitutter, g freslår i likhet med institutt fr helsefag en mdell med et «samrdningsrgan» mellm tre sykepleierinstitutter. I høringsuttalelsene pekes det på at det vil være behv fr nestlederfunksjner g «fusjnsbalanse» relatert til størrelse på instituttene, fagkmpleksitet g stedlig ledelse. Fakultet fr teknlgi, maritime fag g naturvitenskap I høringsfrslaget ble det lagt fram ett frslag til faglig rganisering. Dekanene ved fakultet fr Allmennvitenskapelige fag (tidl. HiT), Fakultet fr Teknlgi g Maritime fag (tidligere HBV) g Fakultet fr Teknlgiske fag (tidl. HiT) mener at studietilbudene g frskningen innenfr det nye fakultetet i str grad er kmplementær. Det betyr at mye av aktiviteten er knyttet til ett studiested g i mindre grad til flere studiesteder. Den anbefalte hvedmdellen er derfr at instituttene lkaliseres til campusene, altså at det velges en campusbasert/gegrafisk mdell. Frslag til ny instituttstruktur er vist i tabellen nedenfr. Vår referanse, 16/ Vår dat: Side 6 av 12

180 Institutter Årsverk (2015) Studenter Institutt fr natur-, helse- g miljø 28,5 320 Institutt fr elektr, IT g kybernetikk 31, Institutt fr prsess-, energi- g miljøteknlgi 44, Nytt institutt innen teknlgi i Vestfld 60,9 558 (Institutt fr mikr- g nansystemteknlgi + Institutt fr ingeniørutdanning i Vestfld) Nytt institutt innen maritim prfesjn 44,2 418 (Institutt fr maritime fag + Institutt fr maritim teknlgi, drift g innvasjn) Nytt institutt innen teknlgi, realfag g Systems Engineering (Kngsberg institutt fr ingeniørutdanning + Institutt fr realfag + Nrwegian institute f Systems Engineering) 33,4 666 Samtidig vil det være aktiviteter ved fakultet sm vil ha verlapp mellm studiestedene. Fr å få til best mulig samarbeid g hente ut faglige synergier, vil det være nødvendig med matrise- g prsjektrganisering. Innenfr allmennfagene (f.eks. matematikk, fysikk, statistikk) er det høy kmpetanse ved alle studiesteder. Flere av studiestedene tilbyr maskiningeniørutdanning, selv m det er frskjellig spesialisering på ulike campus. Dette er t eksempler på fag g studietilbud hvr det må samarbeides på tvers g hvr matriserganisering vil kunne utløse faglige synergier. De freslåtte nye instituttene vil variere i størrelse. Det største har ver 60 årsverk, mens alle er ver den kritiske størrelsen dekanene mener må til fr å videreutvikle fag, samt å imøtekmme utfrdring med pririteringer g knsentrasjn av satsinger. Dette vurderes sm viktig fr å realisere HSNs ambisjn m å være reginalt frankret g nasjnalt ledende på utvalgte mråder. Dekanene mener at de freslåtte instituttene vil tilfredsstille krav til størrelse, de vil være faglig frankret med sine tydelige særpreg, være undervisnings- g frskningsaktive g ha sterke kblinger mt næringslivet. Der det er faglig verlapp eller tilgrensende fagmråder, vil matriserganisering bli sentral. Bruk av matriserganisering ansees sm en mer gunstig rganisering enn at nen små grupper av ansatte på hvert studiested har ledere på et annet studiested. Samtidig vil disse mindre gruppene vanskelig summeres pp til egne institutter sm tilfredsstiller kravene til et institutt. Der denne inhmgeniteten eksisterer på et studiested kan ansettelse på samme institutt bidra til å utløse tverrfaglige aktiviteter, ne sm gså ønskes. Fr de nye instituttene må gså ledelse på nivå 4 (faggrupper) vurderes g knkluderes før endelig instituttstruktur gjøres perativ. Høringsuttalelsene fra de tre invlverte fakultetene g fra TEKNA gir sin tilslutning til den freslåtte mdellen med gegrafiske, campusbaserte institutter. Fakultet fr Teknlg g Maritime fag ved tidligere HBV viser til at instituttene ved etablering vil ha 40 til 65 årsverk, g frutsetter frmell ledelse på nivå 4 fr å kunne ppnå effektiv faglig g strategisk driftsledelse. Fakultet fr teknlgiske fag ved tidligere HiT freslår at alle institutter får en instituttnestleder, g at instituttets størrelse g kmpleksitet avgjør prsentandelen stilling. I høringen g i etterkant er det spilt inn frslag til nye eller justerte navn på instituttene. Disse er lagt til grunn fr vedtaksfrslaget. Handelshøysklen I høringsfrslaget var det lagt fram t alternative mdeller fr instituttrganisering. Disse var i hvedsak basert på henhldsvis prinsippet m faglig mdell (tematiske mråder) på tvers av campus (mdell 1) g prinsippet m tverrfaglig campusbasert mdell (mdell 2). Mdell 1: Instituttene rganiseres etter fire tematiske mråder sm blir grunnenhetene i Handelshøysklen. Alle ansatte knyttes til ett institutt g får sitt «faglige hjem» der. Vår referanse, 16/ Vår dat: Side 7 av 12

181 I tilknytning til denne mdellen var det ikke lagt fram frslag til rganisering av institutter tilknyttet de tematiske mrådene. Det vises imidlertid til at enkelte institutter i denne mdellen vil ha persnalansvar fr ansatte på fem campus. Mdell 2: I denne mdellen følger instituttene i hvedsak campusene, brtsett fra Drammen g Kngsberg g histrie i Bø (inndelingen i institutter er tentative): Mulig instituttinndeling i de t mdellene: Instituttinndeling Fagmråder Antall ansatte mdell 1 Øknmisk analyse 41 Bedriftsøknmi g finans 18 Regnskap g revisjn 6 Samfunnsøknmi 6 Rettsvitenskap 11 Strategi g 36 markedsføring Markedsføring 14 Strategi 2 Innvasjn g entreprenørskap 7 Visuell kmmunikasjn 4 Reiseliv 5 Lgistikk 4 Organisasjns- g 40 samfunnsvitenskap Organisasjn g ledelse 15 Statsvitenskap 5 Ssilgi 9 Histrie 11 IT 26 Infrmasjnssystemer 15 Infrmatikk 5 Gegrafiske infrmasjnssystemer 3 Matematikk g statistikk 3 Instituttinndeling Campusinstitutt m/faglig navn Antall ansatte mdell 2 Bø Faglig navn 33 Drammen /Kngsberg Faglig navn 24 Ringerike Faglig navn 35 Vestfld Faglig navn 50 Antall ansatte er faste stillinger g dermed ikke identisk med antall persner på hvert institutt. Fr eksempel er verken II er stillinger eller stipendiater inkludert i tallene. Ansatte i Vestfld inkluderer gså fire fast ansatte histrikere sm har sitt hvedarbeidssted i Bø. Dekanene viser til at en vurdering av de t prinsipielle mdellene pp mt de krav sm er gitt av styret, innebærer at mdell 1 verken har faglig nærhet i frm av stedlig ledelse eller legger til rette fr mer samarbeid m FU eller studier pga. lkaliseringen. Alle instituttene vil, uansett rganisering ut fra særskilte fagmråder, ha ansatte på alle campus. Dette gir stre ledelsesmessige g administrative utfrdringer. Ved valg av mdell 2 vil det være innslag av det sm kan se ut sm parallelle institutter. Den faglige sammensetningen av instituttene vil i praksis være frskjellig på grunn av alle instituttene vil være tydelig tverrfaglige, men med ulike typer samfunnsvitenskapelige disipliner i tillegg til øknmi- g ledelsesfagene. Like studieprgram på flere studiesteder vil gi en viss grad av parallellitet uansett Vår referanse, 16/ Vår dat: Side 8 av 12

182 instituttmdell. I mdell 2 vil imidlertid ikke instituttene defineres ut fra en fagdisiplin eller et fagfelt, men ut fra instituttets strategiske fkus både i studieprgram g når det gjelder FU-aktiviteten ved det enkelte institutt. Det legges større vekt på nærhet til nærmeste leder, tverrfaglighet g samrdning av studieprgram innad - g på tvers av campus. Høringsuttalelsene fra Fakultet fr Allmennvitenskapelige fag (tidl. HiT) g Handelshøysklen g fakultet fr samfunnsvitenskap (tidl. HBV) støtter mdell 2 med «tverrfaglige campusbaserte institutter». Mdellen innebærer i realiteten en kmbinasjn av campusbaserte g campusvergripende institutter, g i med at miljøene i Drammen g Kngsberg rganiseres sm ett institutt, g at histrikerne ved Bø rganiseres sammen med Vestfld-miljøet. Høringsinstansene har delte meninger m navn på instituttene. I vedlagte uttalelser fra instituttene gir enkelte støtte til gegrafiske navn (f.eks. Handelshøysklen Bø, Handelshøysklen Ringerike sv.), mens andre viser til at dette ikke vil gjenspeile aktiviteten på instituttene g at sentrale fagdisipliner bør kmme fram i navnene. Histriemiljøet i Bø har i egen uttalelse spilt inn at de mener at histrie må med i instituttnavnet, g at samfunnsvitenskap vil usynliggjøre histriefagets egenart g prfil. Vurdering Både i dekanenes frslag til instituttstruktur g i høringsuttalelsene vises det til en rekke frutsetninger g behv fr pr- g/eller visedekaner, instituttnestledere, administrativ kapasitet g frmell ledelse på nivå 4 fr at den freslåtte instituttrganiseringen skal fungere. Fakultetene freslår ulike lederfunksjner med ulike rller g ansvar. De nye fakultetene vil variere når det gjelder størrelse g antall campus de er rganisert på, g vil ha ulike behv fr ledelse med utgangspunkt i lkale g faglige frhld. Fr å ivareta lkale frhld g fakultetenes ulike behv, freslås det at rektr gis fullmakt til å vedta hvilke lederstillinger sm etableres ved det enkelte fakultet etter dialg med dekanene, ut ver instituttleder g prdekan fr prfesjnsutdanning (se under). Det freslås følgende prinsipper fr ledelse ved fakultetene: Ved tilsetting av ledere fr de nye fakultetene skal fusjnsbalansen gjenspeiles i ledergruppen på fakultetsnivå (fakultetsdirektør g prdekan fr prfesjnsutdanning). Det skal tilstrebes kjønnsbalanse ved tilsetting av ledergruppe fr fakultetet. Ut ver prrektr fr prfesjnsutdanning, kan det pprettes stillinger sm pr-/visedekan(er) ved fakultetene, sm kan få ansvar fr særskilte ppgaver, representere fakultetet i utvalg etc. Styret har tidligere vedtatt at fagmiljøene skal rganiseres i stabile g bærekraftige institutter basert på prinsippet m faglig nærhet. Dersm instituttene er svært stre, bør utfrdringer knyttet til ledelsesutfrdringer sm hvedregel løses ved ppnevning av nestleder (jf. styrets vedtak). Det freslåtte vedtaket innebærer en rganisasjnsmdell sm stadfester linjen når det gjelder persnalansvar. Mdellen innebærer at instituttledere har ansvar fr strategi g verrdnet ledelse, ledelse g utvikling av instituttet g fr samarbeid intern g eksternt (jf. s-sak m stillingsbeskrivelse fr instituttledere). Rektrs vurdering er at en slik mdell best vil bidra til klare rller g ansvarsfrhld i rganisasjnen. Samtidig vil ppgaver innenfr utdanning g frskning rganiseres i matrise. På bakgrunn av størrelse g lkalisering på flere campus, vurderer rektr det slik at det vil være nødvendig å pprette en eller flere instituttnestledere ved flere institutter. Styret har imidlertid gså vedtatt at det innenfr et institutt kan etableres faggrupper (nivå 4) sm en frmell g rganisatrisk faglig enhet under et institutt, samt prinsipper fr dette. Flere høringsinstanser har vist til behvet fr etablering av faggrupper. Når det gjelder rganisering på nivå 4, er rektrs vurdering at det er nødvendig med fleksibilitet i frhld til lkale behv g fr at det kan gjøres justeringer sm følge av erfaringer g nye aktiviteter på fakultetene. Nye dekaner vil i samarbeid med rektr g påtrppende ledere på nivå 3 arbeide videre med rganisering på nivået under instituttene, g beslutte etablering av faggrupper i tråd med styrets vedtatte prinsipper. HSN har en prfesjnsrettet g arbeidslivsrientert hvedprfil. Hvert av de fire nye fakultetene vil ha hvedansvar fr hver av de fire stre prfesjnsutdanningene grunnsklelærerutdanning, sykepleierutdanning, ingeniørutdanning g øk.adm.-utdanning. Det er tidligere vedtatt at disse Vår referanse, 16/ Vår dat: Side 9 av 12

183 utdanningene skal tilbys i alle tre fylker, g de vil alle invlvere fagmiljøer fra flere campus. I høringsuttalelsene gis det ulike frslag til hvrdan man kan sikre samrdnet utvikling g faglige synergier på tvers av campus g tidligere institusjnsgrenser innenfr disse utdanningene. Fr å ivareta HSNs prfesjnsprfil g sikre tilstrekkelig ledelseskapasitet fr g samrdning av de fire utdanningene, freslås det at det tilsettes en prdekan fr prfesjnsutdanning ved hvert fakultet. Prdekan fr prfesjnsutdanning får et spesielt strategisk ansvar g skal representere fakultetet eksternt innenfr sitt ansvarsmråde. Instituttstruktur ved Fakultet fr humanira, idretts- g utdanningsvitenskap Den freslåtte instituttstrukturen i alternativ 1 vil imøtekmme vedtatte premisser g krav til instituttrganiseringen på en gd måte. Instituttene rganiseres med utgangspunkt i faglig nærhet, enten ved at fagmiljøer rganiseres i egne institutter, eller at nært beslektede fagmiljøer rganiseres i samme institutt (eks. matematikk/naturfag, friluftsliv/idrett/krppsøving). Dette vil bidra til å styrke det enkelte fagmiljø g samtidig ivareta muligheten fr faglige synergier g samrdning innenfr bredere fagmråder. Samtidig vil flere fagmiljøer alene være fr små til å tilfredsstille kravene til instituttstørrelse. De eksisterende tre fakultetene sm har fagmiljøer innenfr idrett, friluftsliv g krppsøving støtter at disse miljøene rganiseres i samme institutt (alternativ 1). Rektr støtter denne vurderingen, g mener at en slik rganisering er en viktig frutsetning både fr å ivareta krav til fagmiljø tilknyttet studieprgram g mulighet fr videre utvikling av utdanning g frskning på disse fagmrådene. Fakultet fr Allmennvitenskapelige fag frutsetter at det etableres tydelige faggrupper innenfr instituttet. Rektr mener at det kan være hensiktsmessig å etablere faggrupper ved instituttet, men det legges ikke fram frslag til vedtak m faggrupper i denne saken. Når det gjelder fagmiljøet innenfr flkekultur (Rauland), freslås det i denne saken at dette miljøet rganiseres sm eget institutt. Et slikt institutt tilfredsstiller ikke kravene til instituttenes størrelse (nrmalt faste medarbeidere), men har 18 faste faglig tilsatte, i hele, halve g mindre stillingsprsenter. Det er imidlertid andre argumenter sm taler fr at dette bør være et eget institutt, bl.a.: Fagmiljøet har en spesiell psisjn i nrsk sammenheng, g det å synliggjøre dette sm eget institutt kan bidra til psisjnering av miljøet nasjnalt g internasjnalt. Organisering sammen med estetiske fag kan bidra til å usynliggjøre fagmiløets faglige prfil innenfr hvedsøylene - flkemusikk g tradisjnskunst. Sammenslåing av parallelle fagmiljøer skal bl.a. bidra til å redusere knkurransesituasjnene mellm studiestedene. Å rganisere institutt fr flkekultur i et større institutt vil ikke endre på denne knkurransesituasjnen, i g med at tilbudene ikke er verlappende med tilbud ved Ntdden g i Vestfld. Miljøet vil knkurrere nasjnalt g internasjnalt m studenter, men ikke innad i HSN. Det er behv fr faglig ledelse på studiestedet, sm bl.a. har persnalansvar g verrdnet faglig ansvar fr å utvikle studiene. Det frutsettes at instituttet/instituttleder ved Rauland søker samarbeid både m utdanning g frskning med fakultetets øvrige fagmiljøer, g at det arbeides aktivt fr sterkere integrering av instituttet med øvrige deler av HSN. I s-sak m stillingsbeskrivelse fr instituttledere er tilrettelegging fr faglig samarbeid mellm fag g prfesjnsmråder g på tvers av studiesteder definert sm et ansvarsmråde. Det freslås at instituttet får navnet «tradisjnskunst g flkemusikk» fr å tydeliggjøre den faglige prfilen. Når det gjelder fagmiljøene innenfr pedaggikk er det gde argumenter fr disse bør rganiseres samlet. Blant annet vil et samlet institutt kunne bidra til sterkere faglig fellesskap mellm ulike typer pedaggisk kmpetanse, g til å se utdanningsløpet fr barn g unge sm en helhet. Det freslås likevel at fagmiljøene innenfr pedaggikk rganiseres i t institutter - hhv institutt barnehagepedaggikk g institutt fr pedaggikk g skleutvikling, slik det er freslått i begge alternativer fra dekanene. Ett samlet institutt fr pedaggikk-miljøene vil innebære ca. 100 årsverk, g dermed frutsette ppdeling av instituttet i et nivå 4. Sm nevnt ver legges det til grunn fr frslag til rganisering at det først g fremst er instituttene sm skal være «faglige hjem» fr fagmiljøene. Fr å ivareta ledelses-/persnalansvar Vår referanse, 16/ Vår dat: Side 10 av 12

184 vurderes det sm mest hensiktsmessig at fagmiljøet deles i t institutter. Selv m det er viktig med et tett faglig samarbeid på tvers av fagmiljøer knyttet til barnehage g skle, er det avgjørende at pedaggikkmiljøer sm har hvedtyngden av sitt arbeid knyttet til enten skle eller barnehage samarbeider m utdanningstilbud g frskning på tvers av tidligere institusjnsgrenser. Fr eksempel vil skjerpede krav til kmpetanse i masterprgrammene innebære knslidering av tilbudene innenfr pedaggikk på masternivå. På bakgrunn av dette bør instituttene rganiseres sm campusvergripende. Rektr støtter frslag m at navnet institutt fr barnehagepedaggikk endres til institutt fr pedaggikk g barnehageutvikling, i tråd med navnet på institutt fr pedaggikk g skleutvikling. Det vises fr øvrig til frslag m etablering av en stilling sm prdekan fr prfesjnsutdanningen innenfr grunnsklelærerutdanning, sm vil få et særlig ansvar fr samrdning g utvikling av disse utdanningene på tvers av studiesteder. Instituttstruktur ved Fakultet fr Helse- g ssialvitenskap Ett prinsipp fr instituttstrukturen er at det sm hvedregel ikke skal etableres parallelle institutter innenfr et fakultet. Imidlertid vil ett campusvergripende institutt fr hele HSNs fagmiljø innenfr sykepleie mfatte m lag 130 medarbeidere, g frutsette rganisering av et nivå 4 med et mindre antall ansatte g stedlig ledelse. Det er ikke hensiktsmessig å dele pp fagmiljøer innenfr sykepleievitenskap på tvers av campus. Rektr støtter dermed frslaget fra deler av høringsinstansene m at det etableres tre institutter fr sykepleie. Organisering i tre sykepleierinstitutter vil innebære parallelle fagmiljøer g studieprgram på bachelrnivå ved tre av instituttene. På masternivå vil instituttene frvalte ulike studietilbud. Høringsinstansene har ulike frslag til løsning på hvrdan man kan sikre samrdning mellm de tre sykepleierinstituttene. Nen freslår et samrdningsrgan, mens andre freslår at det etableres en «schl f nursing» på tvers av de tre campusene. Rektrs vurdering er at en prdekan fr sykepleierutdanning bør få spesielt ansvar fr krdinering g utvikling av HSNs sykepleierutdanninger på tvers av campus, jf. ver. Samtidig frutsettes det at gså instituttledere ved de tre sykepleierinstituttene arbeider aktivt fr samarbeid, utvikling av et rbust sykepleiermiljø ved HSN, faglige g administrative synergier på tvers av campus g fr å demme pp fr knkurranse mellm studiestedene. Rektr støtter frslaget m at det etableres t campusvergripende institutter ved fakultetet hhv institutt fr helsefremmende arbeid, psykisk helse g ssialfag g institutt fr lysdesign, ptmetri, g radigrafi. En slik rganisering vil kunne bidra til faglige synergier på tvers av tidligere campus g institusjnsgrenser. Instituttstruktur ved Fakultet fr Teknlgi, naturvitenskap g maritime fag Rektr støtter dekanenes vurdering m at studietilbudene g frskningen ved ulike campus innenfr det nye fakultetet i str grad er kmplementær. Dette innebærer at mye av aktiviteten er knyttet til ett studiested g i mindre grad til flere studiesteder. Aktiviteten ved ulike campus er allerede differensiert når det gjelder faglig prfil. På bakgrunn av dette støtter rektr dekanenes g høringsinstansenes vurdering g begrunnelser fr den freslåtte strukturen, sm innebærer at Fakultet fr teknlgi, naturvitenskap g maritime fag rganiseres i seks campusbaserte institutter. Den freslåtte rganiseringen underbygger studiestedenes faglige prfil. Selv m en slik struktur innebærer at det vil være en viss grad av faglig verlapp eller tilgrensende fagmråder på tvers av studiesteder, støttes vurderingen m at matriserganisering vil være en mer gunstig rganisering enn at nen små grupper av ansatte på hvert studiested har ledere på et annet studiested. Samtidig vil disse mindre gruppene ikke kunne tilfredsstille kravene til instituttstørrelse. Det vises gså til frslag m tilsetting av prdekan fr prfesjnsutdanningen innenfr ingeniørutdanning, sm vil få et særlig ansvar fr samrdning g utvikling av ingeniørutdanningene på tvers av studiesteder. Instituttstruktur ved Handelshøysklen Rektrs vurdering er at mdell 2 bør legges til grunn fr Handelshøysklens instituttstruktur. I mdell 1 gis det ikke i realiteten et frslag til institutter, men det vises til at disse vil knyttes til tematiske mråder. Når Vår referanse, 16/ Vår dat: Side 11 av 12

185 man ser på antall ansatte innenfr de ulike fagmrådene/disiplinene under hvert tematiske mråde, er flertallet av disse ikke i seg selv stre nk til å etableres sm egne institutter. Dette innebærer at fr å ivareta kravet til at et institutt skal være av en viss størrelse, må Handelshøysklens institutter uansett rganiseres sm tverrfaglige. Dagens institutter i Drammen g Kngsberg har hver fr seg fr få faglig ansatte til å danne egne sterke institutter. Dekanene viser til at selv m dagens prfilering på instituttene kan synes ulike, tilbyr begge campus bachelrprgram innen øknmi g ledelse. Ved en sammenslåing mellm Kngsberg g Drammen kan det etableres et institutt sm kan utvikle unike spesialiseringsmråder samtidig sm grunnstammen i instituttet er strt nk til å bære de relativt stre studenttallene. Kngsberg har sin unike industriell øknmi-prfil. Drammen kan videreutvikle sine utdanninger innen visuell kmmunikasjn, pplevelser, varehandelsledelse g statsvitenskap, g psisjnerer nå sine utdanninger inn mt knteksten varehandel. På bakgrunn av dette støttes frslaget m at miljøene ved Kngsberg g i Drammen rganiseres sm ett institutt - institutt fr industriell øknmi, strategi g statsvitenskap. Rektr støtter videre frslaget m at de samfunnsvitenskapelige miljøene innen histrie (inkludert histrikerne fra Bø) g ssilgi i Vestfld rganiseres sammen med dagens Institutt fr øknmi g ledelse. Dette gir et tverrfaglig institutt, ne sm kan sies å bryte med prinsippet m at et institutt «skal defineres ut fra en fagdisiplin eller et fagfelt». Samtidig vil det nye instituttet ha strt ptensiale til å styrke den pågående tverrfaglige satsing innen ledelse g innvasjn, utvikling av kulturarv sm samfunnsutvikling g i utvikling av brede samfunnsvitenskapelige lektrprgram. Når det gjelder histrikerene miljøene ved Bø g ved tidligere HBV har det vært et sterkt ønske fra disse miljøene at de rganiseres i samme institutt. Fagmiljøene er hver fr seg små (ttalt 11 ansatte), g bør dermed samrganiseres. Det freslås at instituttet får navnet Institutt fr øknmi, histrie g samfunnsvitenskap Videre støttes frslaget m at fagmiljøene ved campus Bø (med unntak av histrie) g campus Ringerike rganiseres sm egne institutter, med navnene Institutt fr øknmi g IT (Bø) g Institutt fr øknmi, markedsføring g jus (Ringerike). Det vises gså til frslag m tilsetting av prdekan fr prfesjnsutdanningen innenfr øk.adm.- utdanningene, sm vil få et særlig ansvar fr samrdning g utvikling av denne utdanningen på tvers av studiesteder. Petter Aasen Rektr Vedlegg: 1. Faglig rganisering av Høgsklen i Sørøst-Nrge instituttstruktur - høringsntat Høringsuttalelser Vår referanse, 16/ Vår dat: Side 12 av 12

186 HØRINGSNOTAT Fra: Rektr Faglig rganisering av Høgsklen i Sørøst-Nrge instituttstruktur Innledning Det vises til sak 18/15 behandlet i fellesstyret g sak 16/16 behandlet i styrets møte Styret har gjennm sin behandling vedtatt at HSNs fagmiljøer rganiseres i følgende fakulteter fra : Fakultet fr humanira, idretts- g utdanningsvitenskap Fakultet fr helse- g ssialvitenskap Fakultet fr teknlgi, naturvitenskap g maritime fag Handelshøysklen Rektr har bedt dekanene ved de eksisterende 8 fakultetene ved HSN m å utarbeide anbefaling m instituttstruktur ved de fire nye fakultetene. Dette høringsntatet er basert på innspillene fra dekanene. Rammer g premisser fr ny instituttstruktur Styret har besluttet hvilke fagmiljøer sm rganiseres til de ulike fakultetene, se tabell: Fakultet Humanira, idretts- g utdanningsvitenskap Helse- g ssialvitenskap Fagmiljøer fra følgende eksisterende enheter Institutt fr frming g frmgiving EFL Institutt fr lærerutdanningsfag (EFL) Institutt fr pedaggikk (EFL) Institutt fr flkekultur (EFL) Institutt fr kultur g humanistiske fag (AF) (Histrie rganiseres til fakultet 4) Institutt fr idretts- g friluftslivsfag (AF) Institutt fr barnehagepedaggikk g prfesjnskunnskap (HUT) Institutt fr matematikk g naturfag (HUT) Institutt fr menneskerettigheter, religin g samfunnsfag (HUT) Institutt fr pedaggikk g skleutvikling (HUT) Institutt fr praktiske g estetiske fag (HUT) Institutt fr språkfag (HUT) Institutt fr helsefag (HS) Institutt fr ssialfag (HS) Institutt fr helsefremmende arbeid (HE) Institutt fr ptmetri g synsvitenskap (HE) Institutt fr radigrafi g helseteknlgi HE) Institutt fr sykepleievitenskap Drammen (HE) Institutt fr sykepleievitenskap Vestfld (HE) 1

187 Teknlgi, naturvitenskap g maritime fag Handelshøysklen Institutt fr elektr, IT g kybernetikk (TF) Institutt fr prsess-, energi- g miljøteknlgi (TF) Institutt fr ingeniørutdanning i Vestfld (TEKMAR) Institutt fr maritim teknlgi, drift g innvasjn (TEKMAR) Institutt fr maritime fag (TEKMAR) Institutt fr mikr- g nansystemteknlgi (TEKMAR) Kngsberg institutt fr ingeniørfag (TEKMAR) Nrwegian Institute f Systems Engineering (TEKMAR) Institutt fr realfag (TEKMAR) Institutt fr natur-, helse- g miljøvernfag (AF) Institutt fr industriell øknmi (HS) Institutt fr kmmunikasjn g rganisasjn (HS) Institutt fr strategi g øknmi (HS) Institutt fr øknmi g ledelse (HS) Institutt fr histrie, ssilgi g innvasjn (HS) Institutt fr øknmi g infrmatikk (AF) Histriemiljøet fra institutt fr kultur- g humanistiske fag (AF) En sentral føring fr rganiseringen av disse fagmiljøene innenfr den nye fakultetsstrukturen, er de sentrale premissene fr etableringen av HSN: Faglige synergier på tvers av tidligere institusjns- g fakultetsgrenser Mer rbuste fagmiljøer knyttet til utdanningene Økt frskningsaktivitet g faglig samarbeid på tvers av studiesteder Imøtekmme nye krav til prfesjnsutdanningene, bl.a. femårig lærerutdanning Mindre knkurranse m ressurser (fagpersner, studenter) på tvers av studiesteder I St.meld. 18 vises det til at styret etter sammenslåing må utvikle institusjnen på grunnlag av de samlede ressursene g fagmiljøene. Styret har ansvar fr å vurdere hvrdan små g fragmenterte fagmiljøer kan rganiseres på en måte sm gir grunnlag fr bedre kvalitet. Styret har gså vedtatt spesielle krav g premisser fr etablering av institutter (sak 18/15): Fagmiljøene skal rganiseres i stabile g bærekraftige institutter basert på prinsippet m faglig nærhet. Et institutt kan rganiseres sm campusvergripende eller campusbasert. Dette må sees i sammenheng med krav til det enkelte institutt. Sm hvedregel skal det ikke etableres parallelle institutter innenfr et fakultet. Det enkelte institutt skal tilfredsstille følgende krav: Krav til instituttets størrelse: Av hensyn til faglige ambisjner, mulighet fr utvikling g administrative kstnader skal instituttene ha en kritisk masse nrmalt minimum faste medarbeidere. Krav til sammensetning/knslidering av fag: Et institutt skal defineres ut fra en fagdisiplin eller et fagfelt. Krav til aktivitet: Instituttets aktivitet skal mfatte både undervisning/veiledning g frskning/faglig/kunstnerisk utviklingsarbeid, men tyngdepunktet kan variere. Alle institutter skal levere undervisning til høgsklens studieprgrammer (studiepeng) g 2

188 være frskningsaktive (bidragsprsjekter, ppdragsprsjekter, publiseringspeng). Sm hvedregel skal institutter være invlvert i internasjnalt undervisnings- g frskningssamarbeid g rganisere frskningsprsjekter med stipendiater. Dersm instituttene er svært stre, bør utfrdringer knyttet til ledelsesutfrdringer sm hvedregel løses ved ppnevning av nestleder. Styret har imidlertid vedtatt at det innenfr et institutt kan etableres faggrupper (et nivå 4) sm en frmell g rganisatrisk faglig enhet under et institutt: Etablering av faggrupper gjelder nrmalt institutter sm er så stre at ppgaver med frdel kan håndteres av en faggruppeleder. I enkelte tilfeller kan faggrupper etableres dersm instituttene er svært flerfaglige, slik at ppgaver med frdel kan håndteres av en faggruppeleder. Ved innføring av faggrupper skal beslutningsmyndighet frtsatt ligge ved institutt g fakultet. En faggruppe ledes av en faggruppeleder. Inndeling av faggrupper kan baseres på Frskningsfellesskap Undervisningsfellesskap Fellesskap knyttet til både frskning g undervisning Gegrafisk nærhet Rektrs vurderinger g prblemstillinger Styret har besluttet fakultetsstruktur, hvilke fagmråder sm skal rganiseres til det enkelte fakultet g føringer g rganisatriske prinsipper sm gir premisser fr instituttrganiseringen g et eventuelt underliggende rganisasjnsnivå. I dette høringsntatet presenteres anbefalingene fra dekanene til rganisering av HSNs fire fakulteter: Handelshøysklen, Fakultet fr helse- g ssialvitenskap, Fakultet fr humanira, idretts- g utdanningsvitenskap, Fakultet fr helse- g ssialvitenskap g Fakultet fr teknlgi, naturvitenskap g maritime fag. Høringsinstanser fra fakulteter g rganisasjner bes vurdere m anbefalingene/innspillene gir en instituttinndeling sm imøtekmmer disse føringer g premisser sm styret har vedtatt. Der dekanene har lagt fram alternative løsninger/mdeller fr instituttrganisering, ber vi m at høringsuttalelsen gir tilbakemelding m hvilken mdell sm er mest hensiktssvarende. Samrganisering, samarbeid g faglig synergier skal styrke fagmiljøer knyttet til utdanningsprgrammene g frskningsaktiviteten. I vurderingen av anbefalingene bør det spesielt legges vekt på m instituttrganiseringen er basert på prinsippet m faglig nærhet g m rganiseringen gir gde rammer fr samarbeid g faglige synergier mellm parallelle fagmiljø ved de t tidligere institusjnene g på tvers av studiesteder ved HSN. Det er videre stilt krav m at det enkelte institutt av hensyn til faglige ambisjner, mulighet fr utvikling g administrative kstnader skal ha en kritisk masse nrmalt minimum faste medarbeidere. Hvrdan frhlder den freslåtte rganiseringen seg til dette kravet? Et institutt kan rganiseres sm campusvergripende eller campusbasert. Sm hvedregel skal det ikke etableres parallelle institutter innenfr et fakultet. Høringsinstansene bes spesielt å vurdere valget av campusvergripende versus campusbaserte institutter. Dersm 3

189 campusbaserte institutter innebærer at parallelle fagmiljøer rganiseres til flere institutter ved et fakultet, bes det fremmes frslag m hvrdan dette vil imøtekmme nye krav til prfesjnsutdanningene, g hvrdan samarbeid g faglige synergier kan ivaretas innenfr en slik mdell. Dersm campusvergripende institutter innebærer stre institutter, bes det fremmes frslag m hvrdan faglig ledelse g persnalfrvaltning kan ivaretas på en hensiktssvarende måte innenfr en slik rganisatrisk mdell. Høringsinstanser fra administrasjnen bes vurdere anbefalingene/innspillene ift knsekvenser fr administrativ rganisering. Høringsfristen er 12 mai kl Høringene sendes til Lars Gunnar Sønsteby i rektrs stab g vil danne deler av beslutningsgrunnlaget fr saken m instituttstruktur sm skal behandles i styrets junimøte. Anbefalinger fra dekanene HANDELSHØYSKOLEN... 4 FAKULTET FOR HELSE- OG SOSIALVITENSKAP FAKULTET FOR HUMANIORA, IDRETTS. OG UTDANNINGSVITENSKAP FAKULTET FOR TEKNOLOGI, NATURVITENSKAP OG MARITIME FAG HANDELSHØYSKOLEN Dekanene ved HS-fakultetet g AF-fakultetet har i sitt innspill tatt utgangspunkt i at følgende mmenter bør bli ivaretatt ved instituttrganiseringen: Sikre målsetningen m å bli en nasjnalt ledende handelshøyskle. Sikre at Handelshøysklen kan levere gde studietilbud i tråd med nasjnale g egne faglige standarder, styringsparametere fra eier g HSNs styre. Sikre at arbeidsmiljøet mellm kllegaer blir best mulig g behvet fr nærhet til nærmeste leder ivaretas. Sikre at læringsmiljøet fr studenter g ansatte blir best mulig. Sikre at frskningsaktiviteten får et mfang g en kvalitet sm styrker Handelshøysklens g HSNs virksmhet. Sikrer styrket BOA-virksmhet. Sikre internasjnal samhandling spesielt knyttet til student- g ansattmbilitet, samt FUsamarbeid. Sikre at Handelshøysklen g det enkelte institutt får en bærekraftig øknmi. Handelshøysklen ved HSN skal ha en verrdnet strategisk psisjn, faglig prfil g hvedmråder innen et tverrfaglig g flercmapusbasert knsept g kjennetegnes ved at den: Tilbyr et attraktivt studie- g frskningsmiljø til ca 5000 studenter (rdinære studieprgram g kmmersiell virksmhet). 4

190 Utdanner høyt kvalifiserte kandidater sm etterspørres av bedrifter, ffentlig sektr g rganisasjner. Utvikler et sterkt g gdt renmmert fagmiljø fr en handelshøyskle sm frister dyktige vitenskapelig ansatte fra Nrge g utlandet. Framstår anerkjent fr tett kbling mellm utdanning g praksis (næringsliv, ffentlig sektr g rganisasjner) gjennm spesielt tilrettelagte studiepplegg fr slik kbling, etablert på hvert av studiestedene. Gir gde muligheter fr en internasjnal rientering sm en del av læringsmiljøet. Er den fretrukne leverandør av etter- g videreutdanning innen sine fagmråder. Framstår sm en av landets nasjnale ledende handelshøyskler I tillegg til egne studieprgram vil Handelshøysklen ha ansvar fr faglige bidrag til HSNs øvrige prfesjner (ingeniør-, maritim-, lærer, helse- g ssialfaglige utdanninger) g miljøfag. Utdanningstilbudet ved Handelshøysklen skal være teretisk slid g praktisk frankret. Gjennm en videreutvikling av internship, praksisrdninger, frsknings-, innvasjns- g utviklingsarbeid, vil Handelshøysklen legge til rette fr en tett kbling mellm studenter, akademia g arbeidslivet. Hensikten er å utvikle en Handelshøyskle hvr kblingen mellm teri g praksis reflekteres i læringsmål g lærings-aktiviteter gjennm studietiden g gjennm studienes arbeidslivsrelevans sette kandidatene bedre i stand til å løse de situasjnene de vil møte i arbeidslivet. T alternative rganisasjnsmdeller Det freslås t alternative mdeller fr instituttrganisering i hvedsak basert på henhldsvis prinsippet m faglig mdell (tematiske mråder) på tvers av campus (mdell 1) g prinsippet m tverrfaglig campusbasert mdell (mdell 2). Fr begge mdellene er det nødvendig å vurdere en frmalisert g funksjnell understruktur (nivå 4). Dette kan innebære frmalisering av nestlederfunksjner ved instituttene, prdekaner fr utdanningsnivåer g frskning, studiekrdinatrfunksjner, faggruppeledere gjennm etablering av faggrupper fr frskning etc. Fr begge mdeller vil det i tillegg være nødvendig med utvikling av en kultur fr matrisetenkning. Fr mdell 1 bør det særskilt etableres en frm fr krdinering på campusnivå fr å ivareta tilbud g service til studenter g ansatte på stedet, samt ekstern kntakt rundt campus. Med campusbaserte institutter i henhld til mdell 2 vil det fr eksempel være hensiktsmessig med faggrupper på tvers av campus, fr å sikre felles faglig utvikling, frskning g samrdning fr de ulike fagmrådene. Fr begge mdeller er det aktuelt med ulike frmer fr tverrfaglige sentra fr å styre FU-aktiviteten knyttet til fakultetets satsningsmråder. Senterne kan gså være fakultetsvergripende. Prdekanfunksjner fr ulike nivåer av studieprgram g fr like prgram på tvers av campus, kmbinert med perativt krdineringsansvar fr de ulike campus, planlegges fr å sikre strategisk videreutvikling, samrdning g perativ drift av studieprgrammene. I tillegg må det sikres tilstrekkelig administrativ kapasitet til fakultetet, instituttene g campusnivået. Det må gså være en sammenheng mellm administrative ppgaver på institusjnsnivå, fakultets-, g instituttnivå g campusnivå. De t mdellene beskrives grvt under. Mdell 1 rganisering etter tematiske mråder på tvers av campus Frslag til inndeling etter fagmråder framgår under (det er ikke knkludert med at inndelingen er den sm blir gjeldende ved et eventuelt valg av denne mdellen) g instituttene følger en faglige inndeling på tvers av campus: 5

191 Handelshøysklen Øknmisk analyse Strategi g markedsføring Organisasjns- g samfunnsvitenskap IT I denne mdellen rganiseres instituttene etter fire tematiske mråder sm blir grunnenhetene i Handelshøysklen. Alle ansatte knyttes til ett institutt g får sitt «faglige hjem» der. Instituttleder vil ha persnal- g øknmiansvar g hvert institutt har ansvar fr ulike emner til Handelshøysklens studieprgrammer. Mdellen styrker faglig hmgenitet i samarbeidet m frskning, fag-, g pedaggisk utvikling. Denne mdellen er ulik dagens rganisering g dermed ukjent. Mdellen beskrives derfr mer utdypende enn mdell 2. Studieprgrammene legges til fakultetsnivået g instituttene leverer emner til de ulike studieprgrammene. Dette gjelder både rdinær utdanning g etter- g videreutdanning. Det etableres prgramråd fr studieprgrammene sm bestemmer hvilke emner prgrammene tilbyr, innretning g prfil. Av faglig g øknmiske grunner må det legges til rette fr å bruke emner på tvers av studieprgram. Instituttnavn g innplassering av de ulike fagmrådene i de fire tematiske instituttene må diskuteres nærmere, men inndelingen skal reflektere Handelshøysklens faglige prfil. Organisering av studieprgrammene kan gjøres ved å etablere prdekanfunksjner fr hvedmråder av utdanninger. Prdekanene har da ansvar fr helhet g sammenheng innenfr sine ansvarsmråder g «sitter» i de ulike prgramrådene. Følgende inndeling kan være aktuell: - Bachelrprgrammene (undergraduate prgram) Krdinerer g sikrer helhet g sammenheng i g mellm alle prgram Vurdere sambruk av emner mellm prgram på de enkelte studiesteder Har lkale krdinatrer på hvert studiested - Master- g ph.d. prgrammene (graduate prgram) Tilsvarende sm fr bachelrprgrammene - Etter- g videre utdanning (executive prgram) Utvikling av prgram i samsvar med markedsbehv Alternativt kan de t siste slås sammen med en ansvarlig prdekan. Det vil i tillegg være behv fr studiekrdinatrer fr hvert prgram, eller grupper av prgram, på hvert av studiestedene. Fr hvert hvedmråde etableres prgramråd sm håndterer tilbudsprteføljen ut fra følgende: Det etableres prdekanfunksjner fr tilbudsprteføljen på de ulike nivåene. Disse vil sammen med instituttledere utgjøre prgramrådene sammen med inntil t fagpersner g en student. Ekstern representasjn i prgramrådene må vurderes. Prgramrådene har ansvaret fr strukturen i prgrammene g hvilke emner sm hører til hvilket institutt. Prdekanene har i tillegg et verrdnet ansvar fr internasjnalisering med fkus på mbilitet g gradssamarbeid knyttet til sine studieprgram. 6

192 Prgramrådene g prdekanene må ha tilstrekkelig administrativ støtte. Emnene i prgrammene hentes fra instituttene: Instituttleder tillegges ansvar fr å levere de emnene prgramrådene har freslått g dekan besluttet. Instituttlederne har ansvar fr persnalet i det enkelte institutt g fr at det er tilstrekkelig ressurser i tråd med det sm er bestemt på prgramnivå. Emner g persnale følger hverandre. Instituttledere må sikres administrative støttefunksjner sm kan dispneres. Handelshøysklens 5 campus må ha administrativ kapasitet fr å rganisere undervisning, veiledning g studentppfølging: Det innebærer at prdekan fr hvert utdanningsmråde har studiekrdinatrer på hvert studiested. Studiekrdinatrer har ansvar fr å rganisere undervisningen på det enkelte studiested. Prgramkrdinatrer samarbeider tett med studieveiledere på hvert studiested. Frskningsledelse g ledelse av faglig- g pedaggisk utvikling legges i denne mdellen til instituttlederne slik at det blir fire hvedansvarsmråder fr instituttleder. Henhldsvis persnal-, øknmi-, g frsknings- g emneprteføljeledelse. Handelshøysklens tverrfaglige frskning knyttes til fakultetets sentra, frskningsgrupper g andre fakulteter ved HSN. Senterstrukturen vil avklares senere. Andre aktiviteter g krdineringsfunksjner: FU ledes g administreres av instituttledere i samhandling med eventuelle sentre. BOA-virksmhet legges til fakultetsnivået g henter ressurser fra instituttene sm leverer emner g faglige ressurser innen sine fagmråder. Ansvaret fr internasjnalisering legges til fakultetsnivået, men det er instituttene sm «eier» emnene g fagpersnene. Hvert campus må har ressurser fr å ta imt g tilrettelegge fr internasjnalisering. Det må sikres tett kbling med internasjnalt kntr, g et felles mttaksapparat g tilrettelegging fr utveksling på campusnivå. Ved inngangen til fusjnen 1 har fakultetet(ene) følgende ressursfrbruk til faglig-administrativ ledelse: - 1 dekan ved HS - 1 prdekan ved HS - 1 andel av dekan ved AF, IØI + hist, estimert til 0,4 av full stilling ut fra studentmengede i Bø - 6 instituttledere - Xx antall ressurser til krdinering av studieprgram ved de ulike campus Mdell 1, rganisering etter tematiske campusvergripende institutter, vil sm et minimum i dette frslaget kreve: - 1 dekan - 3 prdekaner fr utdanningsprgrammer (ikke nødvendigvis 100% stilling fr alle) - 4 instituttledere, inkl evt nestlederfunksjner 1 Instituttene var da campusbaserte. 7

193 - Bemanning av prgramråd (på tvers av campus) sm ledes av prdekanene - Xx antall ressurser til krdinering av studieprgram ved de ulike campus Ressursppstillingen viser at rganiseringen etter tematisk mdell ikke nødvendigvis medfører økt ressursfrbruk på nivå t g tre. Mdellen vil imidlertid medføre økning i ressursfrbruk på nivå fire. I tillegg er det behv fr å sikre tilstrekkelig administrative ressurser til Handelshøysklen. Et viktig mment fr valg av mdell er stedlig ledelse fr den enkelte ansatte. En mdell basert på tematisk rganisering vil gi utfrdringer når det gjelder stedlig ledelse. Begrepet faglig ledelse vil ivaretas på en gd måte gjennm instituttlederne, men enkelte institutter vil i denne mdellen ha persnalansvar fr ansatte på fem campus. En slik rganisering medfører derfr at stedlig g daglig ledelse blir annerledes g delvis fraværende sammenlignet med dagens perative ledelse ved både AF g HS. Dette kan delvis løses med nestledere på institutter der det er «mange» ansatte på ulike steder. Prdekaner g prgramkrdinatrer fr utdanningsprgram kan ilegges ansvar fr å ivareta persnalppfølging selv m de ikke har arbeidsgiverppgaver tillagt funksjnsmrådene. I tillegg kan disse gså ha ne campusansvar. Mdell 2 campusbaserte institutter Instituttene følger i hvedsak campusene, brtsett fra Drammen g Kngsberg g histrie i Bø (det er ikke knkludert med at inndelingen under er den sm eventuelt blir gjeldende ved et eventuelt valg av denne mdellen): Handelshøysklen Ringerike Bø Vestfld Drammen + Kngsberg Figuren viser en instituttinndeling på nivå 3 med vekt på tverrfaglig campusaktivitet. Det må i en slik mdell i tillegg legges til rette fr faggrupper på (nivå 4) sm krdinerer g utvikler den faglige aktiviteten (undervisning g frskning) på tvers av studiesteder. Aktuelle faggrupper / -mråder følger samme lgikken sm de tematiske instituttene i mdell 1. Alternativt kan slike grupper gså rganiseres etter studieprgram. Faggruppene (med en faggruppekrdinatr) får ansvar fr å krdinere studieprgrammer innen sine tematiske mråder, g sikre at disse drives rasjnelt ift bemanning, undervisningsmengde, pensum etc. Organisering av studieprgrammene kan gså i denne mdellen gjøres ved å etablere prdekanfunksjner fr hvedmråder av utdanninger g med etablering av studiekrdinatrer på lik linje sm i mdell 1. Det bør gså sikres at nettbaserte ressurser deles g brukes sm felles løsninger i felles emner g prgram. Det legges her til grunn at basisutdanning innen øknmi- g ledelsesfagene skal tilbys i alle fylker g andre studieprgram gså flere steder. Det vil derfr tilbys parallelle prgram der det er grunnlag fr dette rekrutteringsmessig. Fusjnen vil likevel gi en gevinst gjennm felles tenkning av lærer- g læringsressurser g harmnisering av studieprgram. Faggruppene skal gså stimulere til g krdinere frskningsaktivitet innen sine tematiske mråder. En eventuell prdekan fr FOUI bør ha sm sitt ansvarsmråde å krdinere frskningsaktivitet på tvers innen fakultetet g inn mt andre fakulteter. Prdekanfunksjner fr utdanningene vurderes på samme måte sm fr mdell 1. 8

194 Mdell 2 vil sm et minimum i dette frslaget kreve: - 1 dekan - 1 utdanningsdekan fr kvalitetssikring, samrdning g videreutvikling av utdanningsprgrammene - 1 frskningsdekan fr kvalitetssikring, samrdning g videreutvikling av frskningsaktiviteten på fakultetet g f eks senterne, publiseringstiltak, pprykkstiltak, internasjnaliseringstiltak, søknadsarbeid, FU-rapprtering, Equis-ambisjnen g universitetsambisjnen - 4 instituttledere fagkrdinatrer på tvers av campus, ansvarlige fr krdinering innen sine tematiske mråder (frskning g utdanning) - Bemanning av prgramråd (på tvers av campus) sm ledes av prdekanene - Xx antall ressurser til prgramkrdinering ved de ulike campus Mulig instituttinndeling i de t mdellene Instituttinndeling mdell 1 Fagmråder Antall ansatte Øknmisk analyse 41 Bedriftsøknmi g finans 18 Regnskap g revisjn 6 Samfunnsøknmi 6 Rettsvitenskap 11 Strategi g markedsføring Organisasjns- g samfunnsvitenskap 36 Markedsføring 14 Strategi 2 Innvasjn g 7 entreprenørskap Visuell kmmunikasjn 4 Reiseliv 5 Lgistikk 4 40 Organisasjn g ledelse 15 Statsvitenskap 5 Ssilgi 9 Histrie 11 IT 26 Infrmasjnssystemer 15 Infrmatikk 5 Gegrafiske 3 infrmasjnssystemer Matematikk g statistikk 3 9

195 Instituttinndeling mdell 2 Campusinstitutt m/faglig navn Antall ansatte Bø Faglige navn fastsettes senere 33 Drammen / Kngsberg Faglige navn fastsettes senere 24 Ringerike Faglige navn fastsettes senere 35 Vestfld Faglige navn fastsettes senere 50 Det understrekes at instituttinndelingene i mdellene er ikke nødvendigvis slik den endelige mdellen vil struktureres. Det er behv fr videre drøfting av enkeltmråder, individuelle innplasseringer g instituttnavn. I tillegg må gså en del praktiske g rganisatriske spørsmål avklares før endelige detaljer i valgt mdell fastsettes. Antall ansatte er faste stillinger g dermed ikke identisk med antall persner på hvert institutt. F eks er verken II er stillinger eller stipendiater inkludert i tallene. Antall ansatte i Vestfld inkluderer gså fire faste histrikere sm har sitt hvedarbeidssted i Bø. Dekanenes vurdering av de t mdellene Dekanene viser til at tilbakemeldingen fra de eksisterende instituttene innebærer at mdell 2 er å fretrekke. Freslåtte struktur etter denne mdellen skiller seg fra dagens institutter ved at begge instituttene i Vestfld slås sammen til ett strt g tverrfaglig institutt g at Drammen g Kngsberg blir ett institutt. Bø g Ringerike etableres sm egne institutter, men fagmiljøet i histrie i Bø legges rganisatrisk til instituttet i Vestfld. En vurdering av de t prinsipielle mdellene pp mt de krav sm er gitt av styret, innebærer at mdell 1 verken har faglig nærhet i frm av stedlig ledelse eller legger til rette fr mer samarbeid m FU eller studier pga. lkaliseringen. Alle instituttene vil, uansett rganisering ut fra særskilte fagmråder, ha ansatte på alle campus. Dette gir stre ledelsesmessige g administrative utfrdringer. Ved valg av mdell 2 vil det være innslag av det sm kan se ut sm parallelle institutter. Den faglige sammensetningen av instituttene vil i praksis være frskjellig på grunn av alle instituttene vil være tydelig tverrfaglige, men med ulike typer samfunnsvitenskapelige disipliner i tillegg til øknmi- g ledelsesfagene. Like studieprgram på flere studiesteder vil gi en viss grad av parallellitet uansett instituttmdell. I mdell 2 vil imidlertid ikke instituttene defineres ut fra en fagdisiplin eller et fagfelt, men ut fra instituttets strategiske fkus både i studieprgram g når det gjelder FU-aktiviteten ved det enkelte institutt. Det legges større vekt på nærhet til nærmeste leder, tverrfaglighet g samrdning av studieprgram innad - g på tvers av campus. HS-fakultetet ved HBV har de siste årene arbeidet fr å restrukturere sine studieprgrammer på bachelr- g master-nivå innen øknmi g ledelse g infrmasjnssystemer. Dette arbeidet planlegges videreført i Handelshøysklen ved HSN ved å inkludere aktuelle prgrammer på Campus Bø. Grunnprinsippene i restruktureringen er å styrke de faglige kjernemrådene i disse studieprgrammene ved at de første årene blir like på alle campus, det siste året skal spesialiseringsmråder etableres på den enkelte campus, basert på de enkelte fagmiljøenes styrker g prfiler, g på særtrekk i det mland det enkelte campus ligger i. Disse prinsippene ligger gså til 10

196 grunn fr det utviklingsarbeid fakultetet har satt i gang innenfr sin FUI-virksmhet. Sentra g frskningsgrupper skal etableres innen studieprgrammenes kjerne- g spesialiseringsmråder. Instituttrganisering mdell 2 tar utgangspunkt i disse prinsippene. En annen føring sm ligger til grunn fr valg av mdell 2, er at studieprgrammene skal videreføres på de campus der de er i dag. Selv med en utvidet anvendelse av IKT i utdanningen skal det likevel driftes prgrammer med tilstrekkelig fagpersner g studieledelse på alle campus. Dette krever gd krdinering g samrdning innen de enkelte campus. Dette ligger det bedre til rette fr å få til med mdell 2. Det er i tillegg g uansett, nødvendig å utvikle fag- g studieprgramråd på tvers av campus fr å sikre en felles gd kvalitet i studieprgrammene. T instituttsammensetninger i mdell 2 krever ytterligere frklaring. I mdell 2 er de samfunnsvitenskapelige miljøene innen histrie (inkludert histrikerne fra Bø) g ssilgi freslått rganisert sammen med dagens Institutt fr øknmi g ledelse. Dette gir et institutt sm er mer tverrfaglig enn vanlig i den nrske handelshøyskle-tradisjnen. Det nye instituttet vil ha strt ptensiale til å styrke den pågående tverrfaglige satsing innen ledelse g innvasjn, utvikling av kulturarv sm samfunnsutvikling g i utvikling av brede samfunnsvitenskapelige lektrprgram. Det siste kan gså styrke en 5-årig lærerutdanning. Dagens institutter i Drammen g Kngsberg har hver fr seg fr få faglig ansatte til å danne egne slagkraftige institutter. Selv m dagens prfileringer på instituttene kan synes ulike tilbyr begge campus bachelrprgram innen øknmi g ledelse. Samtidig er det verd å merke seg at de t instituttene har gd tilstrømming av studenter. Ved en sammenslåing mellm Kngsberg g Drammen etableres et institutt sm kan utvikle unike spesialiseringsmråder samtidig sm grunnstammen i instituttet er strt nk til å bære de relativt stre studenttallene. Kngsberg har sin unike industriell øknmi-prfil. Drammen kan videreutvikle sine utdanninger innen visuell kmmunikasjn, pplevelser, varehandelsledelse g statsvitenskap g psisjnerer nå sine utdanninger inn mt knteksten varehandel. Mdell 2 fr instituttstrukturen i kmbinasjn med prdekaner fr samrdning g videreutvikling av studieprgram g frskning, sammen med etablering av faggrupper på tvers av campus vil ivareta behvet fr spissing, sammenheng g samrdning. Fakultetets tverrfaglige frskningssentra vil i tillegg sikre et slid faglig grunnlag fr videreutvikling av Handelshøysklen HSN. 11

197 FAKULTET FOR HELSE- OG SOSIALVITENSKAP Dekanene ved HE g HS fakultetene har freslått t alternative rganisatriske mdeller; Alternativ 1: en mdell sm er campusbasert. Alternativ 2: en mdell sm er campusvergripende. Det pekes på at flere versjner av de t mdellene er mulig. Dekanene ppfrdrer til innspill g argumenter fr andre mdeller i høringsrunden. T alternative mdeller Dekanenes vurderinger: Frdeler Lite endring g usikkerhet Stedlig ledelse Førstekmpetanse kan øke på instituttnivå (men ikke nødvendigvis på prgramnivå) Frutsigbart g trygt Ulemper Lite endring Liten mulighet til å hente ut faglige synergier g møte fremtidige samfunnsbehv Små g i str grad mnfaglige miljøer Knkurrerende fagmiljøer/frskningsmiljøer Parallelle miljøer innen sykepleie Redusert fleksibilitet 12

198 Dekanenes vurderinger: Frdeler Gjennmgående faglige synergier Felles tilnærming til praksisfeltet Benytte fagressurser på tvers av campus Faglig g øknmisk rbusthet Likhet g fleksibilitet fr studenter Nasjnal psisjnisjnering Redusere grunnlag fr knkurrerende parallelle miljøer Standardisering Samfunnsmandatet ppfylles i større grad Gde muligheter fr utvikling av FOUI Alle institutter tilbyr hele utdanningspyramiden Gde frutsetninger fr strategisk ledelse g styring Ulemper Stre endringer fr fagmiljøene, krever endringsledelse Opplever det krevende å ikke være eget institutt Mtstand i rganisasjnen, tidkrevende Utfrdrer stedlig ledelse g krdinering mellm campus 13

199 FAKULTET FOR HUMANIORA, IDRETTS. OG UTDANNINGSVITENSKAP Dekanene ved AF, EFL g HUT har utarbeidet t alternative frslag til rganisering av Fakultet fr humanira, idrett- g utdanningsvitenskap. Det nye fakultetet vil ha ca 400 årsverk frdelt på ca 450 persner. Fakultetet er campusvergripende med en str prtefølje studier på BA-, MA- g ph. D.- nivå g med en mfattende FOU-virksmhet. Frslagene bygger på en kartlegging av de eksisterende fagmiljøene g kmpetansen ved AF, EFL g HUT sm skal inngå i HIU. Frslaget er basert på premissene sm ligger til grunn fr fusjnen, samt de prinsipper g krav til fagmiljøene sm styret har vedtatt. T alternative mdeller Alternativ 1 Alternativ 2 1. Institutt fr matematikk g naturfag (IMN) 1. Institutt fr matematikk g naturfag (IMN) 2. Institutt fr språk g litteratur (ISL) 2. Institutt fr språk g litteratur (ISL) 3. Institutt fr kultur, religin g samfunnsfag 3. Institutt fr kultur, religin g samfunnsfag (IKRS (IKRS) 4. Institutt fr idrett g krppsøving (IIK) 4. Institutt fr friluftsliv, idrett g krppsøving (IFIK) 5. Institutt fr friluftslivsfag (IF) 5. Institutt fr estetiske fag g flkekultur (IEF) 6. Institutt fr estetiske fag (IE) 6. Institutt fr barnehagepedaggikk (IB) 7. Institutt fr flkekultur (IFK) 7. Institutt fr pedaggikk g skleutvikling (IPS) 8. Institutt fr barnehagepedaggikk (IB) 9. Institutt fr pedaggikk g skleutvikling (IPS) I alternativ 1 vil alle instituttene være campusvergripende, g det vil være behv fr et nivå 4 med nestleder(e) g/eller seksjnsleder(e)/faggruppeleder(e) med rapprteringslinje til instituttleder. Dersm en inkluderer Institutt fr flkekultur i et Institutt fr estetiske fag, jf. alternativ 1, kan det i følge dekanene være aktuelt å etablere dette fagmiljøet sm et eget senter. Nedenfr gis en mer detaljert beskrivelse av de t alternativene. Alternativ 1 (Institutt fr flkekultur (IFK) inkludert i Institutt fr estetiske fag IE)): Institutt Årsverk/førstek ALTERNATIV 1 Årsverk Førstekmp Campus IMN 38,4/34,3% Fagmiljø fra Institutt fr lærerutdanningsfag (EFL) Institutt fr matematikk g naturfag (HUT) 10 årsv, matte (EFL) 5,4 årsv, nat. Fag (EFL) 8 årsv nat.fag (HUT) 15 årsv, matte (HUT) 40 % (EFL) 37 % (EFL) 27% (HUT) 40% (HUT) Ntdden Prsgrunn Drammen Bakkenteigen ISL 68,2/32,05% Fagmiljø fra Institutt fr kultur g humanistiske fag (AF) Fagmiljø fra Institutt fr lærerutdanningsfag (EFL) Institutt fr språkfag (HUT) 4 årsv. engelsk (IKH) 5,8 årsv. nrsk (IKH) 2 årsv. spansk (IKH) 1 årsv. frfatterst. (IKH) 3,6 årsv eng sv (EFL) 13,8 årsv nrsk (EFL) 8 årsv, engelsk (HUT) 75% (IKH) 17% (IKH) 50% (IKH) 100% (IKH) 83 % (EFL) 22 % (EFL) 63% (HUT) 50% (HUT) Bø Ntdden Prsgrunn Drammen Bakkenteigen 14

200 IKRS 54/29,7% IFIK 47,7/21,4% IE 60,45/21,3% IB 55/16,05% IPS 78/37,09% Fagmiljø fra Institutt fr lærerutdanningsfag (EFL) Institutt fr kultur g humanistiske fag (AF) Institutt fr menneskerettigheter, religin g samfunnsfag (HUT) Institutt fr idretts- g friluftslivsfag (AF) Fagmiljø fra Institutt fr lærerutdanningsfag (EFL) Fagmiljø fra Institutt fr praktiske g estetiske fag (HUT) Institutt fr frming g frmgiving (EFL) Institutt fr flkekultur (EFL) Fagmiljø fra Institutt fr praktiske g estetiske fag (HUT) Fagmiljø fra Institutt fr pedaggikk (EFL) Institutt fr barnehagepedaggikk g prfesjnskunnskap (HUT) Fagmiljø fra Institutt fr pedaggikk (EFL) Institutt fr pedaggikk g skleutvikling (HUT) 30 årsv, nrsk (HUT) 9,3 årsv samf (EFL) 4 årsv RLE (EFL) 8,1 årsv. kultur (IKH) 3 årsv. filsfi/idehist (IKH) 19 årsv samf (HUT) 7 årsv RLE (HUT) 12,9 årsv. idrett (IFIF) 10,8 årsv friluft (IFIF) 10 årsverk (EFL) 11 årsv, krøv (HUT) 3 årsv, ernæring, mat g helse (HUT) 29,35 årsverk (EFL) 10,1 årsverk (EFL) 2,6 årsv musikk (EFL) 3,4 årsv drama (EFL) 3 årsv drama (HUT) 6 årsv musikk (HUT) 6 årsv, K&H(HUT) 33 årsverk (EFL)* 22 årsverk (HUT) 33 årsverk (EFL) 45 årsv ped (HUT) 32 % (EFL) 50 % (EFL) 88% (IKH) 100% (IKH) 53% (HUT) 63,5%(HUT) 64% (IFIF) 48% (IFIF) 20 % (EFL) 36% (HUT) 0% (HUT) 30,15 % (EFL) 54,45 % (EFL) 38 % (EFL) 0 % (EFL) 33,5% (HUT) 16% (HUT) 50% (HUT) 33,3 % (EFL)* 23% (HUT) 33,3 % (EFL)* Bø Ntdden Prsgrunn Bakkenteigen Bø Ntdden Drammen Bakkenteigen Rauland Ntdden Bakkenteigen Ntdden Prsgrunn Drammen Bakkenteigen Ntdden Prsgrunn Drammen Bakkenteigen 58% (HUT) * Det er ikke gjrt en inndeling av fagmiljøer ved Institutt fr pedaggikk (EFL), derfr er ttal antall årsverk g ttal prsentandel førstekmpetanse ppgitt i begge rader (IB g IPS). Alternativ 2 (Institutt fr flkekultur (IFK) g Institutt fr friluftslivsfag (IF) videreført / knstruert sm egne institutter): Institutt Årsverk/førstek IMN 38,4/36,5% ALTERNATIV 2 Årsverk Førstekmp Campus Fagmiljø fra Institutt fr lærerutdanningsfag (EFL) Institutt fr matematikk g naturfag (HUT) 10 årsv, matte (EFL) 5,4 årsv, nat. Fag (EFL) 8 årsv nat.fag (HUT) 15 årsv, matte (HUT) 40 % (EFL) 37 % (EFL) 27% (HUT) 40% (HUT) Ntdden Prsgrunn Drammen Bakkenteigen ISL Fagmiljø fra Institutt fr kultur g humanistiske fag (AF) 4 årsv. engelsk (IKH) 5,8 årsv. nrsk (IKH) 75% (IKH) 17% (IKH) Bø Ntdden 15

201 68,2/32,05% Fagmiljø fra Institutt fr lærerutdanningsfag (EFL) Institutt fr språkfag (HUT) IKRS 51,4/31% IFIK 47,7/21,4% IF Fagmiljø fra Institutt fr lærerutdanningsfag (EFL) Institutt fr kultur g humanistiske fag (AF) Institutt fr menneskerettigheter, religin g samfunnsfag (HUT) Fagmiljø fra Institutt fr idretts- g friluftslivsfag (AF) Fagmiljø fra Institutt fr lærerutdanningsfag (EFL) Fagmiljø fra Institutt fr praktiske g estetiske fag (HUT) Fagmiljø fra Institutt fr friluftslivsfag (AF) 2 årsv. spansk (IKH) 1 årsv. frfatterst. (IKH) 3,6 årsv eng sv (EFL) 13,8 årsv nrsk (EFL) 8 årsv, engelsk (HUT) 30 årsv, nrsk (HUT) 9,3 årsv samf (EFL) 4 årsv RLE (EFL) 8,1 årsv. kultur (IKH) 3 årsv. filsfi/idehist (IKH) 19 årsv samf (HUT) 7 årsv RLE (HUT) 12,9 årsv. idrett (IFIF) 10 årsverk (EFL) 11 årsv, krøv (HUT) 3 årsv, ernæring, mat g helse (HUT) 10,8 årsv friluft (IFIF) 50% (IKH) 100% (IKH) 83 % (EFL) 22 % (EFL) 63% (HUT) 50% (HUT) 32 % (EFL) 50 % (EFL) 88% (IKH) 100% (IKH) 53% (HUT) 63,5%(HUT) 64% (IFIF) 20 % (EFL) 36% (HUT) 0% (HUT) Prsgrunn Drammen Bakkenteigen Bø Ntdden Prsgrunn Bakkenteigen Bø Ntdden Drammen Bakkenteigen 48% (IFIF) Bø Ntdden IE 50,35/14,8% IFK 10,1/54,45% Institutt fr frming g frmgiving (EFL) Fagmiljø fra Institutt fr praktiske g estetiske fag (HUT) 29,35 årsverk (EFL) 2,6 årsv musikk (EFL) 3,4 årsv drama (EFL) 3 årsv drama (HUT) 6 årsv musikk (HUT) 6 årsv, K&H(HUT) 30,15 % (EFL) 38 % (EFL) 0 % (EFL) 33,5% (HUT) 16% (HUT) 50% (HUT) Institutt fr flkekultur (EFL) 10,1 årsverk (EFL) 54,45 % (EFL) Ntdden Bakkenteigen Rauland IB 55/16,05% Fagmiljø fra Institutt fr pedaggikk (EFL) Institutt fr barnehagepedaggikk g prfesjnskunnskap (HUT) 33 årsverk (EFL)** 22 årsverk (HUT) 33,3% (EFL)** 23% (HUT) Ntdden Prsgrunn Drammen Bakkenteigen IPS 78/37,09% Fagmiljø fra Institutt fr pedaggikk (EFL) Institutt fr pedaggikk g skleutvikling (HUT) 33 årsverk (EFL)** 45 årsv ped (HUT) 33,3% (EFL)** 58% (HUT) Ntdden Prsgrunn Drammen Bakkenteigen * Det er ikke gjrt en inndeling av fagmiljøer ved krppsøving g friluftsliv ved Institutt fr lærerutdanningsfag (EFL), derfr er ttal antall årsverk g ttal prsentandel førstekmpetanse ppgitt i begge rader (IIK g IF). ** Det er ikke gjrt en inndeling av fagmiljøer ved Institutt fr pedaggikk (EFL), derfr er ttal antall årsverk g ttal prsentandel førstekmpetanse ppgitt i begge rader (IB g IPS). 16

202 De t frslagene er ulike ved at alternativ 1 fører Institutt fr flkekultur sammen med blant annet Institutt fr frming g frmgiving i et Institutt fr estetiske fag. I alternativ 2 videreføres Institutt fr flkekultur sm separat institutt. Sistnevnte er framsatt sm sterkt ønskelig fra dette instituttet selv. Det anbefales at endelig beslutning når det gjelder dette spørsmålet først fattes etter at institusjnsledelsen har gjennmført direkte dialg med de invlverte. Det freslås t institutter fr pedaggikk, det ene rettet mt pedaggikk i barnehagelærerutdanning g det andre rettet mt grunnsklen. Dette har sin bakgrunn i at instituttet ellers vil bli svært strt med gdt ver 100 persner, i tillegg bør det tas hensyn til at de nye grunnsklelærerutdanningene vil kreve str ppmerksmhet g står framfr et betydelig utviklingsarbeid. Å dele fagmiljøet i t vil bidra til at det betydelige fkus sm må rettes mt den nye grunnsklelærerutdanningen ikke går ut ver barnehagelærerutdanningen. 17

203 FAKULTET FOR TEKNOLOGI, NATURVITENSKAP OG MARITIME FAG Dekanene ved AF, TekMar g TF har utarbeidet frslag til instituttrganisering ved Fakultet fr teknlgi, naturvitenskap g maritime fag (TNM). Dekanene mener at studietilbudene g frskningen innenfr fakultet TNM i str grad er kmplementær. Det betyr at mye av aktiviteten er knyttet til ett studiested g i mindre grad til flere studiesteder. Den anbefalte hvedmdellen er derfr at instituttene blir lkalisert til campusene, altså at det velges en campusbasert / gegrafisk mdell. Frslag til ny instituttstruktur er vist i tabellen nedenfr. Instituttstruktur fr det nye fakultetet TNM Fakultet Institutter Årsverk (2015) Studenter Institutt fr natur-, helse- g miljøvernfag 28,5 320 Institutt fr elektr, IT g kybernetikk 31, Institutt fr prsess-, energi- g miljøteknlgi 44, INSTITUTTER ADMIN sm inngår videre (dekanat ikke medregnet) Nytt institutt innen teknlgi i Vestfld 60,9 558 (Institutt fr mikr- g nansystemteknlgi + Institutt fr ingeniørutdanning i Vestfld) Nytt institutt innen maritim prfesjn 44,2 418 (Institutt fr maritime fag + Institutt fr maritim teknlgi, drift g innvasjn) Nytt institutt innen teknlgi, realfag g Systems Engineering (Kngsberg institutt fr ingeniørutdanning + Institutt fr realfag + Nrwegian institute f Systems Engineering) 33,4 666 Vestfld & Buskerud 11,2 Prsgrunn 9,0 Bø (AF har 20,5 ttalt)? Dekanene understreker at det vil bli fretatt en prsess med sikte på å harmnisere navnene på instituttene slik at de er tydelige g ikke fremstår sm parallelle g knkurrerende enheter. Det vil gså være aktiviteter ved fakultet sm vil ha verlapp mellm studiestedene. Fr å få til best mulig samarbeide g hente ut faglige synergier, vil det være nødvendig å bruke matrise- g prsjektrganisering. Prsjektrganisering vil velges når aktiviteten er tidsbegrenset. Innenfr allmennfagene (f.eks. matematikk, fysikk, statistikk) har alle studiestedene høy kmpetanse. Flere av studiestedene tilbyr maskiningeniørutdanning, selv m det er frskjellig spesialisering på studiestedene. Dette er t eksempler på fag g studietilbud hvr det må samarbeides på tvers g hvr matriserganisering vil kunne utløse faglige synergier. 18

204 De nye instituttene varierer i størrelse. Det største har ver 60 årsverk, mens alle er ver den kritiske størrelsen dekanene mener må til fr å videreutvikle fag, samt å imøtekmme utfrdring med pririteringer g knsentrasjn av satsinger. Dette vurderes sm viktig fr å realisere HSNs ambisjn m å være reginalt frankret g nasjnalt ledende på utvalgte mråder. Dekanene mener de freslåtte instituttene vil tilfredsstille krav til størrelse, de vil være faglig frankret med sine tydelige særpreg, være undervisnings- g frskningsaktive g ha sterke kblinger mt næringslivet. Der det er faglig verlapp eller tilgrensende fagmråder, vil matriserganisering bli sentral. Bruk av matriserganisering ansees sm en mer gunstig rganisering enn at nen små grupper av ansatte på hvert studiested har ledere på et annet studiested. Samtidig vil disse mindre gruppene vanskelig summeres pp til egne institutter sm tilfredsstiller kravene ver. Der denne inhmgeniteten eksisterer på et studiested kan ansettelse på samme institutt bidra til å utløse tverrfaglige aktiviteter, ne sm gså ønskes. Fr de nye instituttene må gså ledelse på nivå 4 (faggrupper) vurderes g knkluderes før endelig instituttstruktur gjøres perativ. Frutsetninger fr rganisering stre g faglige rbuste institutter Dekanene mener det er t viktige frutsetninger fr å få stre institutter til å fungere. Den ene frutsetningen er gd g velfungerende ledelse av faglig virksmhet (studietilbud, FU, g BOA). Dette må sikres gjennm det videre arbeidet med faglig rganisering. Den andre frutsetningen er en rbust desentralisert /lkalt administrativ støtte rundt instituttenes kjernevirksmhet g daglig drift. Dette innebærer gd administrativ saksbehandling venfr brukergrupper/kunder sm består av studenter, fagpersnale g bedrifter/samarbeids-partnere. Sentrale mråder er studieveiledning, utdanningskvalitet, internasjnalisering, markedsføring, studie-/emneplanarbeid, vitnemål, ph.dutdanning, EVU, BOA-virksmhet, adm. støtte i utøvelse av persnalansvar mm. Knkret må hvert institutt ha persnell sm kan jbbe med studieveiledning, studieplanarbeid, FS, studiekvalitetsarbeid (KSS), saksbehandle studieprtefølje saker, rapprtering g kvalitetssikre grunnlag fr vitnemålskriving innenfr instituttets fagmråde. Generelt må persnen(e) være instituttets ressurspersn(er) innenfr alt studieadministrativt arbeid sm trenger krdinering med desentraliserte fellestjenestefunksjner (timeplanlegger, eksamenskntr, internasjnalisering, markedsføring, Frnter administrasjn, e- læring/tlc, krisehåndteringsstøtte persnal g øknmimedarbeidere). Fr å unngå fr str sårbarhet, er det viktig at det er minst t persner sm kan betjene instituttet innenfr de nevnte ppgaver. Dette kan løses ved at det enten er t administrative persner på ett institutt (avhenger av instituttets størrelse) eller at det er tilsvarende stilling på et annet institutt på studiestedet sm kan nk m ett annet institutt slik at de viktigste administrative ppgaver kan ivaretas fr krtere tidsrm. 19

205 Dkumentdat: Saksbehandler: Per Eirik Lund Saksnummer: 16/ Saksgang: Møtedat: Styret ved Høgsklen i Sørøst-Nrge SAKSFREMLEGG Administrativ rganisering nivå 3 Saken i krte trekk Dette er en ppfølging av styresakene 15/ «rganisering av ledelsesnivå 1» g 15/ «prsjektrganisering g mandater», sm ble behandlet i Fellesstyrets møte , styresak 19/15 «Etablering av Høgsklen i Sørøst-Nrge administrativ rganisering», sm ble behandlet i Fellesstyrets møte , samt styresak 15/ «Administrativ rganisering», sm ble behandlet i høgsklestyrets møte Styret skal nå beslutte administrativ rganisering på nivå 3. Frslag til vedtak 1. Styret slutter seg til vurderingene i saksfremlegget g ber rektr legge rganisasjnsmdellen sm fremgår av saken til grunn fr innplassering evt. rekruttering av ledere på nivå 3, samt videre rganisering av høgsklen på lavere nivå. 2. Fagmiljøet i «kmmunikasjn g marked» samt «strategisk kmmunikasjn» sm tidligere er lagt til henhldsvis viserektr fr utdanning g rektrs stab etableres sm en seksjn direkte underlagt rektr g ledes av kmmunikasjnssjef. 3. Styret viser til tidligere beslutning m at rganisasjnsmdellen skal evalueres i løpet av denne styreperiden. Det legges til at grenseflaten mellm administrative fellestjenester g fakultetenes egen administrasjn skal vurderes løpende g at rektr benytter sin delegerte myndighet til å gjøre justeringer mellm administrative enheter g nivå der det viser seg nødvendig. Sakspplysninger Sm det fremgår av ingressen har styret behandlet saker sm direkte berører administrativ rganisering i flere mganger. Samlet danner disse underlag g premiss fr administrativ rganisering på nivå tre. Av hensyn til saksbehandlingen gjengis vedtakspunktene fra disse sakene i det følgende. I styrets møte i ktber 2015 ble følgende vedtak fattet: 1. Det tilsettes gjennm intern rekruttering, en prrektr uten linjeansvar sm rektrs stedfrtreder. Prrektr får et spesielt ansvar fr arbeidet med reginal frankring av høgsklen. 2. Det tilsettes gjennm intern rekruttering, t viserektrer, en fr utdanning g studiekvalitet g en fr frskning, innvasjn g internasjnalisering. Viserektrene får linjeansvar fr de respektive fag-administrative enhetene på nivå t. Vår referanse, 16/ Vår dat: Side 1 av 23

206 3. Ved siden av fag-administrative enheter fr studie- g frskningsadministrasjn på nivå t, ledet av viserektrer, pprettes t administrative enheter på nivå t ledet av avdelingsdirektører. Delprsjekt 3 i Universitets- g fusjnsprsjektet legger dette til grunn fr sitt mandat. 4. Det pprettes en ledergruppe på institusjnsnivå bestående av prrektr, viserektrer, dekaner g avdelingsdirektører, sm gir rektr råd i sentrale spørsmål g bidrar til å frankre institusjnens strategi g plicy. 5. Funksjnen strategisk kmmunikasjn g et bestemt antall andre strategiske g administrative funksjner, etableres på nivå 1 sm støttefunksjner fr rektr. 6. Fellesstyret ber m at det i det videre arbeidet med administrativ rganisering, legges til grunn at det etableres fysisk desentraliserte fellestjenester med rapprteringslinje til institusjnsnivå. Fellestjenestemdellen skal balanseres mt administrative funksjner g eventuelt strategisk lederstøtte, sm det vil være mest hensiktsmessig å legge på fakultetsnivå med rapprteringslinje til fakultetsledelsen. I samme møte vedtk fellesstyret gså «prsjektrganisasjn g mandater» sm bla. innehlder premisser g føringer fr administrativ rganisering. Det vises videre til vedtak i sak 19/15 behandlet i fellesstyret : 1. Styret slutter seg til vurderingene i saksfremlegget g ber påtrppende rektr vurdere hvilken mdell sm bør legges til grunn fr videre rganisering av HSN før styret fatter endelig beslutning. 2. Styret ber rektr være ppmerksm på videre utvikling av administrative kstnader, g frutsetter nullvekst innenfr nåværende aktivitetsramme første driftsår. På sikt bør fusjnen gi administrative effektiviseringsgevinster. 3. Styret gir rektr fullmakt til å gjøre mindre rganisatriske justeringer, avklaringer mv. innenfr prinsippene sm ligger til grunn fr den valgte administrative mdellen g den ansvarsdeling sm fremgår av saken. 4. Styret peker på de mange usikkerhetsfaktrene i etableringen av ny virksmhet g ber rektr gjennmføre en evaluering av rganisasjnsmdellen i løpet av første styreperide. I samme sak avklares gså arbeidsmrådet til rektrs stab: Støtte rektratet i strategiske prsesser, intern virksmhetsstyring, arbeid med årsrapprt, tilsyn mv. Støtte rektrat i faglig/administrativ ledelse/ledermøter mv. Utredning g analyse på tvers av enhetene på nivå 2 sm underlag fr strategiske prsesser. Være styresekretariat. Støtte rektrat i ppfølging av studentparlamentet/studentsamfunnet mv. Støtte rektrat i ppfølging av samfunnskntaktmandatet Støtte rektratet i strategisk kmmunikasjn. Det fremgår videre at det «verlates til påtrppende ledelse å gjøre en nærmere avklaring av grenseflaten mellm «strategisk kmmunikasjn» i stab g øvrige kmmunikasjns g markedsppgaver i administrativ linje under viserektr utdanning». Kmmunikasjn g marked behandles derfr særskilt i denne saken. Avslutningsvis vises det til sak 15/ behandlet i styrets møte 28.januar g følgende vedtak: HSN rganiserer administrative ppgaver/ansvarsmråder i tre administrative avdelinger ledet av henhldsvis øknmidirektør, persnal- g rganisasjnsdirektør g direktør fr infrastruktur. Vår referanse, 16/ Vår dat: Side 2 av 23

207 Styret legger til grunn at frdeling av ppgaver/hvedansvar mellm avdelingene følger beskrivelsen av mdell 1, slik det er beskrevet i styresak 19/15. Rektr får fullmakt til å justere frdeling av arbeidsppgaver mellm de administrative enhetene. På grunnlag av disse vedtakspunktene fremstår den administrative rganisasjnsmdellen styret har besluttet i dag slik: Rektr Prrektr Stab/strat. kmm Fak A Fak B Fak C Fak D Viserektr utdanning Viserektr FUI Øknmidir Persnal g rg. direktør Dir infrastruktur Inst Seksjn Seksjn Seksjn Seksjn Seksjn Inst Seksjn Seksjn Seksjn Seksjn Seksjn På dette grunnlaget ba rektr sittende administrative ledere m innspill til administrativ rganisering på nivå 3. Lederne ble bedt m å besvare følgende prblemstillinger: Hvilke administrative/frvaltningsmessige ppgaver/tjenester bør løses på avdelings/seksjnsnivå i administrative fellestjenester, g hvrdan bør dette rganiseres/ledes? Hvilke ppgaver/tjenester bør legges til campus/studiested, g hvrdan bør dette rganiseres/ledes? Hvilke ppgaver/tjenester bør legges til fakultet/evt. annen faglig enhet g hvrdan bør dette rganiseres/ledes? 6.april sendte rektr de samrdnede innspillene ut på høring i hele rganisasjnen med svarfrist 12. mai. Innspill fra høringsrunden nen generelle betraktninger Uttalelsene til freslått rganisering på nivå 3 spriker i ulike retninger. Likevel er det nen trekk sm er gjennmgående. Hensynet til lkale løsninger sm ivaretar studenter, ansatte g lkal ledelse i fakultetene betnes sterkt. Flere trekker dessuten frem behvet fr styrket administrativ støtte til dekaner g instituttledere. Nen uttalelser går på tvers av styrets tidligere vedtak g gjentar innspill fra tidligere høringsrunder vedrørende administrativ rganisering. Flere høringsuttalelser kmmenterer dessuten prblemstillinger på lavere nivå. Disse innspillene kmmenteres ikke ytterligere i denne mgang, men vil danne en del av erfaringsgrunnlaget fr videre utvikling av rganisasjnen. En metdisk prblemstilling knyttet til høringsinnspillene er at en str del av høringene ikke kmmenterer freslåtte løsninger. Dersm f.eks t av 20 uttalelser er negative til freslått mdell g de øvrige ikke kmmenterer frslaget vet vi ikke m 18 av 20 er enige med frslaget g derfr ikke kmmenterer, eller m de bare har unnlatt å ta stilling til mdellen. En annen utfrdring er at ny rganisasjn må være mulig å bemanne med/ gi plass til de ansatte vi allerede har. En del av de knkrete frslagene fra høringsinnspillene vet vi pr. i dag ikke de bemanningsmessige knsekvensene av. I den løpende rganisasjnsutviklingsprsessen er det derfr særlig argumentene fra høringene sm er trukket inn når innspillene til rganisering på nivå 3 skulle justeres. Frslag til vedtak er utfrmet verrdnet g Vår referanse, 16/ Vår dat: Side 3 av 23

208 prinsipielt. Det er rektrs ansvar å iverksette styrets vedtak innenfr gjeldende ressursramme g de allerede styrevedtatte prinsipp g premiss fr administrativ rganisering. Etter at høringsprsessen var ver ble påtrppende ledere bedt m å kmmentere innspillene fra høringene g m å justere mdeller fr rganisering på nivå 3 fr sine respektive enheter. Et innspill sm km frem gjennm høringen var mangelen på helhetlig rganisatrisk tenkning i de administrative enhetene. Rektr tilføyde derfr nen gjennmgående premiss fr siste fase av rganisasjnsutviklingsprsessen på nivå 3: 1. Viktige frvaltningsppgaver skal ivaretas av seksjner på nivå 3. Seksjnene ledes av seksjnsledere med persnalansvar. Det åpnes gså fr bruk av team. Team er imidlertid matriseenheter g etableres der det er behv fr perasjnelt samarbeid på tvers av seksjner/avdelinger. Teamledelse er å anse sm en arbeidsppgave g innebærer ikke en frmell lederstilling. Ettersm styret skal avklare ledelse på nivå 3, vil det ikke legges pp til en detaljert fremstilling av evt. team eller andre enheter på lavere nivå i styrets junimøte. 2. Det bes m at avdelingsdirektører g viserektrer etablerer en fast stedfrtrederrlle sm ivaretar kmpetent beredskap ved fravær. 3. Organisasjnsmdellen styret allerede har vedtatt innebærer at et strt antall ledere vil rapprtere direkte til rektr. Det frventes derfr at viserektrer g avdelingsdirektører viser str grad av selvstendighet g selv initierer utvikling på sine respektive frvaltningsmråder fr å understøtte primærvirksmheten. Det frventes at hensynet til strategisk utvikling, rapprtering, analyse mv. i de ulike enhetene er ivaretatt i rganisasjnsmdellene sm nå utvikles. Med utgangspunkt i justerte innspill har rektr hatt samtaler med påtrppende ledere m rganisering av de respektive avdelingene før endelig frslag til struktur på nivå 3 ble ferdigstilt. Administrativ rganisering på nivå 3: På grunnlag av prsessen det er redegjrt fr, g frslag fra påtrppende ledere, legges det i saken frem et samlet frslag til rganisering av nivå 3. Enhetene behandles enkeltvis. Organisering av administrativ enhet i fakultetene. Styret har tidligere besluttet at det skal «etableres fysisk desentraliserte fellestjenester med rapprteringslinje til institusjnsnivå. Fellestjenestemdellen skal balanseres mt administrative funksjner g eventuell strategisk lederstøtte, sm det vil være mest hensiktsmessig å legge på fakultetsnivå med rapprteringslinje til fakultetsledelsen» Av styrevedtaket knkretiseres det at følgende mråder legges direkte til dekan: Studieveiledning BOA-ledelse EVU-team Praksis Krdinering av fakultetets administrative ressurser g fellestjenesters utplasserte ressurser. Det fremgår dessuten at de nevnte krdineringsppgavene skal løses av adm.sjef/fak.dir eller lignende. Sm følge av innspill fra høringsrunden g dialg med påtrppende ledere freslås det å supplere administrative ansvarsmråder i fakultet med «PhD-krdinatr.» Flere høringsinnspill løfter frem behvet fr en styrket administrativ støtte i fakultetene rundt både dekaner g instituttledere. Rllen sm fakultetsdirektør/administrasjnssjef ser ut til å ha bred ppslutning g flere høringsinnspill betner viktigheten av en slik rlle. Tatt i betraktning den vesentlige økning i kmpleksitet sm vil knyttes til de fire nye stre campusvergripende fakultetene legges det pp til bruk av fakultetsdirektør-tittelen. Fakultetsdirektør rapprterer til dekan. Dekan/fakultetsdirektør har ansvaret fr den interne rganiseringen av administrative ressurser i fakultetet. Det etterlyses gså en generell tydeliggjøring av grenseflaten mellm administrative fellestjenester g fakultetenes egen administrasjn. Dette behvet vil ivaretas av påtrppende ledelse gjennm Vår referanse, 16/ Vår dat: Side 4 av 23

209 utarbeidelse av serviceerklæringer, samt rutine g rllebeskrivelser slik det er beskrevet i tidligere styresaker. Det er vesentlig at fakultetene trekkes inn i dette arbeidet slik at primæraktivitetene reelt sett er premissgivende gså gjennm denne fasen av prsessen. De påtrppende dekaner g fakultetsdirektører vil ha en sentral rlle i dette utviklingsarbeidet. Organisering av persnal g rganisasjnsavdelingen. Sm det fremgår av saksfremstillingen har styret tidligere besluttet at persnalavdelingen skal ledes av en persnal- g rganisasjnsdirektør med følgende hvedansvarsmråder: Persnal, øknmi g resultatansvar fr egen enhet Rekruttering/tilsetting HMS g Beredskap Etikk g kultur Infrmasjn, drøfting g frhandling med tjenestemannsrganisasjnene (IDF) Organisasjnsutvikling Lederutvikling g lederstøtte Kmpetanse- g karriereutvikling Prinsipper fr arbeidsplanlegging Persnalfrvaltning Plicy/strategi (Lønn/persnal) Dkument g infrmasjnsfrvaltning (arkiv SDI) Persnalavdelingen blir en avdeling med ca medarbeider, avhengig av hvrdan ansvar g ppgaver frdeles mellm øknmi g persnal, g hvr Seksjn fr dkumentasjn g infrmasjnsfrvaltning (SDI) får sin tilhørighet. Innspill fra høringene Høringssvarene fra øvrige administrative avdelinger, fakulteter g tjenestemannsrganisasjner gir ne ulik tilbakemelding, hvr det i hvedsak er t elementer sm kmmenteres. Det ene er knyttet til rganisasjnsstruktur hvr nærhet g tilgjengelighet til persnalmedarbeidere sm skal betjene enhetene er sentralt. Det signaliseres dessuten at det er viktig med dedikerte persnalmedarbeidere sm kjenner fakultetene g sm kan benyttes direkte av fakultetets ledere. Det andre elementet er knyttet til arbeidsfrdeling mellm øknmi g persnalavdelingen når det gjelder lønnsmrådet, samt plassering av SDI. Høringsinnspillet fra fagmiljøet i SDI signaliserer et ønske m tilhørighet til avdeling fr infrastruktur, g begrunner dette med at de er avhengige av et nært samarbeid med It. SDI ivaretar ppgaver knyttet til dkument- g infrmasjnsfrvaltning g frvalter således et annet fagmråde enn det sm ligger til persnalavdelingen fr øvrig. Medarbeidere i persnalavdelingen har arbeidsppgaver sm krever gd kunnskap m dkumentfrvaltning g tilhørende systemer g et tett samarbeid med denne enheten er viktig. Organisatrisk tilhørighet av SDI i en annen avdelingen skal imidlertid ikke være til hinder fr gdt samarbeid med persnalavdelingen. Rektr støtter disse vurderingene g freslår at SDI rganiseres til avdeling fr infrastruktur. Det anmdes i høringssvarene gså m at de administrative avdelingene bør ha tilnærmet samme rganisasjnsstruktur sm skiller strategiske ppgaver i stabsfunksjn til direktøren g perasjnelle ppgaver til et tydelig seksjnsnivå. Organisasjnsmdell På grunnlag av verstående freslås persnalavdelingen rganisert med følgende mdell: Vår referanse, 16/ Vår dat: Side 5 av 23

210 PO-direktør Stab Persnalservice Rekruttering Persnalavdelingen rganiseres med en stab til direktøren g 2 seksjner sm i hvedsak får ansvar fr henhldsvis persnalservice g lønn g en seksjn med ansvar fr rekruttering. Nærmere beskrivelse av hvedmråder fr disse beskrives nedenfr. Seksjnene skal ha tydelige ansvarsmråder, sikre at medarbeiderne har gd fagkmpetanse g at det er høy kvalitet på leveransene. Fr å videreutvikle g prfesjnalisere tjenestene freslås det en rganisering i seksjner hvr lederen har et faglig ansvar i tillegg til persnalansvaret. Fra hver seksjn dedikeres medarbeidere til de faglige enhetene i tråd med prinsippet m desentraliserte fellestjenester. Nærmere m stab g de t seksjnene: Det etableres en stab til direktøren sm skal ivareta arbeidsppgaver av institusjnell karakter f.eks. HMS g beredskap, rganisasjnsutvikling, pplæring g lederutvikling, samarbeid med tjenestemannsrganisasjnene g øvrige strategiske ppgaver. Stabens størrelse vil være begrenset g medarbeiderne i stab vil ledes av persnaldirektør. Organisering av enkelte arbeidsppgaver sm stabsfunksjner innebærer derfr færre ledere på nivå tre ettersm et alternativ vil være en tredje seksjn med ansvar fr ppfølging av tilsvarende ppgaver. Følgende hvedppgaver er freløpig tillagt stabsfunksjnen, men vil naturlig nk påvirkes av tilgjengelige ressurser i avdelingen: Fast stedfrtrederrlle fr persnal- g rganisasjnsdirektør Ansvar fr HMS g beredskap Oppgaver relatert til etikk g kultur Bistå i samhandlingen knyttet til infrmasjn, drøfting g frhandling med tjenestemannsrganisasjnene (IDF) Oppgaver knyttet til rganisasjnsutvikling Oppgaver knyttet til lederutvikling g lederstøtte Oppgaver knyttet til kmpetanse- g karriereutvikling Ansvar fr prinsipper fr arbeidsplanlegging Saksfrberedelse g utredningsppgaver Bistå fakultetene/enhetene ved behv i persnalsaker l. Utviklingsppgaver innen persnalfrvaltning Seksjn fr rekruttering Seksjn fr rekruttering ledes av seksjnssjef g har sine hvedarbeidsppgaver knyttet til rekruttering, ansettelser, arbeidsavtaler, herunder arbeid- g lønnsbetingelser, bemanningsplaner, samt bistå i arbeidet med lkale frhandlinger. I frhld til den enkelte medarbeiders ansettelsesfrhld frventes det at seksjnens leder g medarbeidere har nødvendig kmpetanse g kunnskap m de lver g regler sm HSN sm arbeidsgiver må frhlde seg til, slik at ansattes plikter g rettigheter blir ivaretatt på en frsvarlig måte. Medarbeidere i seksjnen dedikeres til de ulike enhetene g vil utføre de ppgavene sm seksjnen har ansvar fr i nært samarbeid med ledere på den enkelte enhet. På den måten vil prinsippet m desentrale administrative fellestjenester ivaretas. Seksjn fr Persnalservice Seksjnen ledes av seksjnssjef g har arbeidsppgaver innen persnaladministrasjn, herunder gså lønnsrealterte ppgaver sm frvaltes i SAP (sektrens lønns- g persnalsystem) g sm reguleres i lv Vår referanse, 16/ Vår dat: Side 6 av 23

211 g avtaleverk, bla. Statens persnalhåndbk. Ved å legge disse ppgavene til en seksjn bidrar dette til en helhetlig saksbehandling av ppgavene. Det vil gi gde muligheter til utvikling g kunnskapsdeling, samt sikre lik praksis i sammenlignbare saker i HSN. Seksjnen vil gså ha ansvaret fr rapprtering både til interne g eksterne ffentlige instanser. Persnalavdelingen er systemeier g frvalter av SAP g det er i dette systemet alle persnaldata registreres, vedlikehldes g hentes ut fra når vi rapprterer blant annet til DBH. SAP er det autrative systemet i HSN. I tidligere utsendte høringsfrslag ble lønn lagt til øknmiavdelingen, uten nærmere faglig begrunnelse eller avklaring i frhld til persnalavdelingens ansvarsmråder. Dette har blitt ppfattet sm uklart av høringsinstansene g avklaringer er etterlyst. Sm tidligere nevnt har UH-sektren valgt SAP sm system fr lønnskjøring. SAP er imidlertid gså det systemet sm benyttes til å registrere alle persnaldata fr ansatte g blir dermed et viktig verktøy i frhld til de perative frvaltningsppgavene persnalavdelingen har ansvar fr. I dette verktøyet blir således persnaldata g lønnsdata samme sak. Det innebærer at når en ansatt er registrert med alle persnaldata sm stillingskde, utdanningsnivå, ansiennitet, lønnstrinn, stillingsprsent, arbeidstid, ferie, start g stppdat sv. danner dette grunnlaget fr utbetaling av lønn g pparbeiding av pensjnsrettigheter. Sm det fremkmmer er grunnlaget fr lønn resultatet av en rekke persnaladministrative aktiviteter, f. eks. etter en ferdigstilt rekrutterings- g ansettelsesprsess. Dersm lønn i sin helhet legges til øknmiavdelingen, vil det medføre behv fr manuelle rutiner g skjemaer eller en annen frm fr rapprtering fra persnal til øknmi, fr deretter videre registrering av de samme data i SAP. Dette er ikke i tråd med ambisjnen m avbyråkratisering g effektivisering, g vil innebære risik fr dbbeltarbeid g feil da saksbehandlingen fregår ver flere ledd (først manuell rutine/ skjemautfylling av persnal, deretter at samme persnaldata registreres på nytt av øknmi). Enkelte høringsinstanser har påpekt at dette gså kan innebære utfrdringer fr gd internkntrll hvr samme enhet utfører både lønnskjøring, avlesing av lønnsfiler g avstemming g kntrll av lønnsmrådet. Data sm registreres i SAP danner gså grunnlag fr andre gdtgjøringer til ansatte sm f.eks. reiseregningsrefusjner, NAV-refusjner, sykefraværsregistrering g rapprtering samt arbeidstid (vertid, fravær, ferie sv). Persnalavdelingen har frvaltningsansvar fr de lver g regler sm mfatter ansattes rettigheter g plikter i frhld til disse mrådene. Det ville bli svært krevende fr persnalavdelingen m de kun skal utvikle kmpetanse mkring frvaltningsmrådet g SAP sm verktøy, men kun registrere/hente ut data innenfr et begrenset mråde g benytte deler av systemet. Det vil av mange ppleves sm faglig lite tilfredsstillende g det vil gså redusere muligheten til å se knsekvensen av utarbeidede retningslinjer g rutiner innen avdelingens frvaltningsmråde. Fr å sikre krrekte utbetalinger g ajurhld av persnaldata bør denne registreringen ivaretas sm A til Å-ppgaver av medarbeidere i persnalavdelingen. Det freslås derfr at persnalservice ink. lønn, sm desentralisert tjeneste g tilhørende medarbeidere med ansvar fr perasjnelle ppgaver i SAP, legges under persnalavdelingen g frvaltningsansvaret til persnal- g rganisasjnsdirektør. Det vil gi en helhetlig g effektiv ppgaveløsning innen persnalavdelingens ansvarsmråde g øknmiavdelingen vil kunne bidra med kvalitetssikring g kntrll ved at de ivaretar ppgaver sm vist under. Arbeidsppgaver sm frtsatt naturlig vil tilhøre øknmiavdelingen g sm er i tråd med tidligere føringer vil være: Avstemming g kntrll av lønnsmrådet Årsppgjør lønnsmrådet Innlesing av lønnsfiler Innberetning av naturalytelser Frskudd Dekning elektrniske hjelpemidler Samlet sett vil dette bidra til en avklart grenseflate g klar arbeidsdeling mellm øknmi g persnal, effektive rutiner g gd internkntrll. Det er vesentlig at øknmi g persnal gså i HSN legger pp til et tett samarbeid mkring lønnsadministrasjn fremver. Fra hver seksjn øremerkes medarbeidere sm vil betjene enhetene. Det vil sikre nærhet g tilgjengelighet, at medarbeiderne får gd kjennskap g kunnskap m enheten g kan ha direkte kntakt med enhetens ledere. Medarbeiderne vil gså inneha gd faglig kmpetanse g vil kunne bistå med Vår referanse, 16/ Vår dat: Side 7 av 23

212 tjenester sm har høy kvalitet. Mdellen ivaretar hensynet til beredskap g seksjnsleder har ansvaret fr å sette inn faglig kmpetente medarbeidere ved lengre fravær. Enhetene vil få direkte støtte fra dedikerte medarbeidere fra avdelingens seksjner, understøttes av persnaldirektør g stab i et bredt sammensatt tjenestetilbud innenfr både strategiske, frvaltningsmessige g perasjnelle tjenester. Ansatte i staben vil gså yte tjenester ut i virksmheten g skal ikke kun være en sentral frvaltningsenhet fr persnalavdelingen. Freslått rganisering legger til rette fr at persnalavdelingen skal være en ressurs fr høgsklen både fr de faglige enhetene g på institusjnsnivå. Freslått rganisering avgrenser g legger til rette fr både strategisk utviklingsarbeid g perasjnell frvaltningsstøtte. Persnalavdelingen vil søke samarbeid på tvers i rganisasjnen ved å pprette team eller andre samarbeidsarenaer der det er naturlig. Organisering av øknmiavdelingen I henhld til tidligere vedtak skal øknmiavdelingen ledes av øknmidirektør med følgende hvedansvarsmråder: - Persnal, øknmi g resultatansvar fr egen enhet - Budsjett, års- g langtidsbudsjett - Øknmifrvaltning - Regnskap - Lønn - Innkjøp - Avtalefrvaltning - Øknmistøtte BOA Innspill fra høringene Høringsuttalelsene gir i hvedtrekk støtte til freslått rganisering av øknmiavdelingen. Det er likevel enkelte presiseringer g avklaringer sm går igjen i høringsuttalelsene sm bør hensynstas i endelig frslag til rganisering av øknmiavdelingen. Høringsinstanser fra fakultetene, tjenestemannsrganisasjnene g adm. avdelinger peker på nødvendigheten av at øknmitjenester er tilgjengelig på campus. Samtidig presiseres det at tilgjengeligheten g ønsket tjenestenivå bør ivaretas ved dedikerte ressurser g kntaktpersner til fakulteter g institutter. Flere har gså pekt på at team fr øknmitjenester g fakultetsstøtte ikke bør underlegges en budsjettseksjn, men knyttes til nivå 3 med direkte linje til øknmidirektør. Enkelte høringsuttalelser freslår dessuten en flatere struktur på nivå 3. Flere høringsuttalelser peker på den uavklarte arbeidsdelingen mellm persnalavdelingen g øknmiavdelingen innenfr lønnsmrådet. Lønnsmrådet støttes i dag av applikasjnen SAP HR, sm gså håndterer reise- g andre gdtgjørelser, ppfølging av NAV refusjner, persndata, arbeidstid g kmpetanseversikt. Enkelte av høringsuttalelsene ber m mer beskrivelse av ppgavene tillagt stab. En vurdering av innspillene følger i gjennmgangen av freslått rganisasjnsmdell. Organisasjnsmdell Nedenfr følger frslag til endelig rganisering av øknmiavdelingen til g med nivå 3. Under rganisasjnskartet gis en nærmere vurdering g beskrivelse av stab g seksjner, samt frslag til enkelte endringer g justeringer begrunnet i bl.a. innkmne høringsuttalelser. Vår referanse, 16/ Vår dat: Side 8 av 23

213 Seksjn fr øknmitjenester I høringsfrslaget var teamene fr fakultetsstøtte freslått underlagt en budsjettseksjn. Flere av høringsuttalelsene pekte på at teamene burde frankres tydeligere på nivå 3 med direkte linje til øknmidirektør. Det freslås at teamene fr fakultetsstøtte rganiseres i egen seksjn på nivå 3 i direkte linje til øknmidirektør. Oppgaver i tidligere benevnt budsjettseksjn sm ikke inngår i fakultetsstøtte, samt cntrllerstøtte administrasjn g institusjnsnivå, freslås flyttet til stabsfunksjnen (se eget avsnitt senere). I tillegg legges det pp til en direkte faglig linje fra hvert av de fire fakultetsteamene til øknmidirektør (se stiplet linje i rg kart). Dette fr å tydeliggjøre bredden i støtten, fra perasjnelle tjenester til strategisk øknmisk rådgivning, til fakultetene. Seksjnssjefen ivaretar persnal- g øknmiansvar, administrasjn fr dedikerte øknmirådgivere g knsulenter, samt krdinering på tvers av teamene. Seksjnen vil bestå av 4 fakultetsteam hvr medarbeidere er plassert desentralt i HSN sm dedikerte øknmirådgivere til hvert fakultet g underliggende institutter. Teamene skal ivareta rådgivning, veiledning g perasjnelle ppgaver til fakultetene. Det er en ambisjn at øknmirådgiverne sitter tett på fakulteter g institutter g kan delta på ledermøter, fakultetsmøter g andre møtearenaer der fakultet g institutter har behv. I praksis innebærer dette at nåværende øknmirådgivere kan videreføre nåværende fysiske lkalisering, men at de rganisatrisk i tillegg får et fagadministrativt miljø å støtte seg på. Teamene vil samlet bestå av høy øknmikmpetanse sm i tillegg kan trekke på spesialister fra regnskap g stab/ budsjett, ved behv. Hvedppgaver tillagt seksjn fr øknmitjenester er støtte til fakultetet innen budsjett, regnskap, rapprtering, prsjekter (bevilgning g BOA), faktura- g bilagshåndtering, fullmaktsadministrasjn fr fakultetene, rådgivning g veiledning i øknmiske saker. Regnskapsseksjnen Hvedppgavene til regnskapsseksjnen er regnskapsprduksjn, betalingsfrmidling, fakturering, gdgjøringer g rapprtering. Seksjnen frvalter hvedppgaven med å prdusere høgsklens eksternregnskap sm rapprteres til Kunnskapsdepartementet g statsregnskapet. Videre ivaretar seksjnen rapprtering av øknmi- g regnskapsdata til private g ffentlige instanser. Seksjnen ivaretar betalingsfrmidling, fakturering g innkreving ift høgsklens kunder g leverandører. Internt ivaretar seksjnen prduksjn av internregnskap g gdtgjørelser til ansatte g studenter (div utlegg.l.). Seksjnen vil ha spesialistkmpetanse innen statlig regnskap, regnskapsstandarder, statlige retningslinjer fr øknmistyring, merverdiavgiftprblematikk.l. Vår referanse, 16/ Vår dat: Side 9 av 23

214 Det freslås sm nevnt at det pprettes lønns- g persnalserviceenheter sm dedikerte desentraliserte fellestjenester med ansvar fr perasjnelle ppgaver i SAP, underlagt persnaldirektør. Følgende ppgaver vedrørende lønn freslås frtsatt underlagt øknmidirektøren i tråd med tidligere føringer: - avstemming g kntrll av lønnsmrådet - årsppgjør lønnsmrådet - innlesing av lønnsfiler - naturalytelser - frskudd - elektrniske hjelpemidler. Innkjøpsseksjnen Etableringen av HSN sm den nest største statlige høgsklen i sektren innebærer gså et vesentlig større innkjøpsvlum g de utfrdringer dette innebærer. Innkjøpsseksjnen med innkjøpssjef vil være et viktig tiltak fr å redusere risik fr at høgsklens innkjøpsvirksmhet ikke vertrer statlig eller internasjnalt regelverk. Seksjnen etableres sm en fellestjeneste fr å legge til rette fr effektiv ressursbruk gjennm gde innkjøpsrutiner g gunstige innkjøpsrdninger sm gjøres lett tilgjengelig fr fakulteter g avdelinger. Innkjøpsseksjnen vil frestå prsessledelse av større anskaffelser sm skal knkurranseutsettes ved kunngjøring nasjnalt eller internasjnalt. Det legges pp til tett dialg g samarbeid med de fakulteter g avdelinger sm har behv fr slike større anskaffelser. Sm enkelte høringsinstanser har påpekt er det ønskelig gså med dedikerte kntaktpersner til fakulteter g avdelinger fra innkjøpsseksjnen. Dette ønsket er avhengig av hvilke persnalressurser g årsverk høgsklen har til rådighet, men øknmiavdelingen har sm intensjn å frmidle dedikert ressurs g kntaktpersn til hvert av fakultetene gså innenfr innkjøp. Krav til e-handel i staten må følges pp g ivaretas av innkjøpsseksjnen. Innkjøpsseksjnen vil gså frestå avtalefrvaltning. Stab Stabsfunksjnen skal ivareta ppgaver sm ikke naturlig/faglig srterer under frvaltningsppgavene eller perasjnelle ppgaver i seksjnene. Staben vil ikke være av en slik størrelse eller art at den bør etableres sm egen seksjn. Stabsmedarbeiderne rapprterer direkte til øknmidirektør g man sparer dermed gså en lederstilling. Følgende hvedppgaver er tillagt stabsfunksjnen (avhengig av tilgjengelige ressurser): - fast stedfrtrederrlle fr øknmidirektør - ivaretagelse av budsjettprsess, budsjettversjner i budsjettverktøy (Agress Planlegger) - ivaretagelse av budsjettfrdelingsmdeller g system fr langtidsbudsjettering - frvaltning g ppfølging av bevilgninger g tilskudd - utvikling av øknmimdell - beregninger, analyser g evalueringer av høgsklens ressursbruk g dispneringer - implementering av nye systemer g applikasjner innen øknmifrvaltningen - frvaltning av regelverk g internkntrll - øknmisk rammeverk BOA - kntakt med internrevisjn - saksfrberedelse g utredningsppgaver - bistå fakultetsteam ved behv - frestå øknmitjenester til administrative avdelinger - fullmaktsfrvaltning - utviklingsppgaver innen øknmifrvaltningen Vår referanse, 16/ Vår dat: Side 10 av 23

215 Frslag til rganisering av øknmiavdelingen med vennevnte justeringer svarer gdt til høgsklens behv g hvedtrekkene fra høringsuttalelsene. Fakultetene vil få direkte støtte fra dedikerte fakultetsteam sm understøttes av øknmidirektør, stab eller andre seksjner i et bredt sammensatt tjenestetilbud innenfr både strategiske, frvaltningsmessige g perasjnelle tjenester. Innkjøpsseksjnen etableres gså sm en utadrettet servicefunksjn fr fakulteter g avdelinger g skal ikke fremstå sm bare en sentral frvaltningsenhet. Organiseringen legger til rette fr at øknmiavdelingen skal være en ressurs fr høgsklen både på institusjnsnivå g fr interne enheter. Freslått rganisering avgrenser g legger til rette fr både strategisk utviklingsarbeid g perasjnell støtte. Øknmiavdelingen vil søke samarbeid med andre m teamarbeid på tvers (f.eks. innen BOA), avklare grenseflater g samarbeid med avdelinger, fakultets- g instituttledelser g administrative ressurser i fakultetene. Organisering av infrastrukturavdelingen Infrastrukturavdelingen ledes av direktør fr infrastruktur med følgende hvedansvarsmråder: Persnal, øknmi g resultatansvar fr egen enhet. Kntraktsfrvaltning innenfr eget frvaltningsmråde. Drift av anlegg/renhld/adgangskntrll/arr. Støtte. Campusutvikling It (digitalisering, infsikkerhet, løsningsarkitektur, drift av administrative systemer, supprt, E-campus/Undervisningsstøtte (AV), print/kpiløsninger) Servicetrg/infskranke/sentralbrd SDI (Seksjn fr dkument- g infrmasjnsfrvaltning) Innspill fra høringene SDI (tidligere arkiv) Flere av høringsuttalelsene peker på at SDI bør plasseres i Infrastrukturavdelingen. Jeg støtter denne endringen fra den pprinnelige innstillingen da et velfungerende arkiv/sdi vil være en vesentlig del av HSNs infrastruktur. SDI selv ønsker en slik løsning g argumenterer med behv fr nært faglig samarbeid med It. En slik plassering er dessuten i tråd med de vurderinger HiOA har gjrt i sin administrative rganisering. Arrangementsstøtte Dette er en tjeneste sm løftes fram på en psitiv måte i flere uttalelser. Funksjnen freslås ivaretatt i «seksjn fr service g tjenester», g vil være en sentral ressurs til krdinering av alle institusjnsvergripende arrangementer (særlig i rektrs regi) g med lkal støtte på de enkelte campuser rganisert i tverrgående team tilpasset det enkelte arrangement. Driftstjeneste (Eiendm) Høringsuttalelsene støtter i hvedsak mdell B i det pprinnelige frslaget ettersm denne best ivaretar behv fr stedlige tilstedeværelse i driftsrganisasjnen. Denne mdellen har en driftssjef på hver campus. I dag er det ulik tittelbruk på disse stillingene (i alle tre fylker) men det vil bli harmnisert. Mdell B er derfr lagt til grunn i mdellen. Servicetrg g krdinerende rlle Andre frhld sm kan initiere teamløsninger hrisntalt mellm seksjner i infrastrukturavdelingen g enheter i andre administrative fellesfunksjner er en helhetlig utvikling av en «studentserviceskranke» der studenten søker assistanse i grenselandet mellm fakultetenes ressurser, studieavdelingens ressurser g infrastrukturavdelingens skranke eller IT helpdesk. Ved etableringen av fellestjenester i HSN g med de relativt stre endringer sm skjer ved enkelte campuser kan det ppstå situasjner der enkelte Vår referanse, 16/ Vår dat: Side 11 av 23

216 prblemstillinger faller mellm rganisatriske enheter. Ne vil løses ved at ppgaver mfrdeles g at ansvar tydeliggjøres, andre vil løses ved tverrgående team i førstelinjen. Det legges pp til at det ved hver campus tildeles en campuskrdinerende rlle til en stedlig leder, sm kan fange pp slike frhld g søke løsninger i de tverrgående teamene eller ved å løfte prblemstillingene i linjen. Når det gjelder servicetrgene er det kmmet innspill på en videreutvikling av disse med større grad av likhet g gjenkjenbarhet i tjenestetilbudene. Om man ser brt fra bygningsmessige beskrankninger kan dette utvikles gjennm tverrgående team g en rydding i ansvar fr enkelte ppgaver sm timeplanlegging, mttak av eksamensppgaver g andre ppgaver mellm studieavdelingen, fakultetene g dagens driftstjeneste/skrankebetjening ved de ulike campusene. Organisering av IT Den endelige rganisering av IT avdelingen på nivå 4 skal legges i dialg med tilsatt IT sjef. Det vil være en tydelig tilstedeværelse på hver campus med ressurser g breddekmpetanse til å betjene de utfrdringer sm man får på de ulike campusene gjennm etablering av tverrfaglige team på hver campus g gjennm en videreutvikling av det institusjnelle supprt tilbudet. Det vil gså bli en faglig campusvergripende ledelse fr å ivareta en helhetlig utvikling g støtte på institusjnsnivå. Organisasjnskart På bakgrunn av verstående freslås en rganisering på nivå 3 i avdeling fr infrastruktur med: Eiendmsavdeling med ansvar fr drift g full husøknmi ved alle campus Seksjn fr servicetjenester med ansvar fr utvikling av studentservice/skranker/sentralbrd/kpi g printløsninger Seksjn fr dkument g infrmasjnsfrvaltning (SDI) It-avdeling Med ansvar fr digitaliseringsprsesser g drift av systemer Stab etableres ikke sm rganisatrisk enhet, men ledes av direktøren direkte. Div. strategi g utviklingsppgaver knyttet til prsjekter, sikkerhet g beredskap mm Hver av enhetene (avdeling/seksjnen) på nivå 3 skal ledes av avdelings-/seksjnssjefer med fullt lederansvar inkludert øknmisk, persnalmessig g faglig ansvar. På grunn av størrelse, bredde i ansvar g kmpleksitet i ppgaver vil det være nødvendig å rganisere seksjner på nivå 4 under enhetene IT g eiendm. Organisering g gruppering av disse frvaltnings-, drifts- g utviklingsppgavene vil det arbeides videre med i etterkant av rekrutteringsprsessen av ledere på nivå 3. Vår referanse, 16/ Vår dat: Side 12 av 23

217 Denne mdellen vil ivareta rektrs føring m at avdelingsdirektøren skal ha kapasitet g nære medarbeidere innenfr strategiske mråder slik at vi kan utvikle frvaltningsmrådene på en måte sm understøtter primærvirksmheten ved å bidra til å utvikle attraktive arbeidsplasser g studiesteder. Det vil bli lagt fkus på at ledere har et fkus på strategisk utvikling, g kapasitet til rapprtering g analyser. Avdelingens ppgaver er skjematisk gjengitt i følgende tabeller. I den første illustrasjnen gjengis i hvedtrekk ppgaver sm skal utvikles på tvers av campusene (på institusjnsnivå) g i den etterfølgende skisseres ppgaver g tjenester sm må være sterke g rbuste på hver campus. Særlige ppgaver sm må utvikles sm gd service på hver campus: I samtaler m utvikling av gde tjenester rettet mt studenter g ansatte ved hver campus vil det være aktuelt å utvikle tverrgående team. Slike team kan være mellm eiendmsdrift g IT fr å sikre en helhetlig service verfr U-rm/møte g knferanserm der de tekniske utfrdringene kan være i en kmbinasjn av drift g vedlikehld av bygningsinstallasjner g IT/nettverksprblematikk. Vår referanse, 16/ Vår dat: Side 13 av 23