Årsplan Gamlegrendåsen barehage

Transkript

1 Årsplan Gamlegrendåsen barehage

2 Forord Velkommen til et nytt barnehageår. Vi er godt i gang med barnehagedager fulle av leik og læring. Denne årsplanen godkjennes formelt i SU Vi blir oppfordret til å lage mindre omfattende og mer konkrete planer enn tidligere. Årsplanen omhandler i vesentlig grad hvordan de voksne skal jobbe. På ukeplanene får dere informasjon om aktiviteter for barna. Inkludering og mestring Barnehagene i Kongsberg er en del av Oppveksttjenesten, sammen med grunnskolene, Barneverntjenesten og Helsestasjon for barn og unge. Oppveksttjenesten har som hovedmålsetning at alle barn og unge i Kongsberg skal oppleve inkludering og mestring. Brukerundersøkelsen 2014 og Medarbeiderundersøkelsen 2014 Vi takker for tilbakemeldingene gjennom Brukerundersøkelsen, og konstruktive innspill fra FAU. Både dere foreldre og vi ansatte beskriver at det fysiske miljøet trenger et løft. Vi er derfor svært glade for at det er bevilget penger til noe oppussing av barnehagen dette året, og forhåpentligvis kommer mer penger neste år. Ut fra tilbakemeldingene fra dere foreldre vil vi også fokusere mer på informasjon, og på å formidle tydelig innholdet i det pedagogisk arbeidet vårt. Internt i personalet vil vi jobbe med samarbeid, og å gi tilbakemeldinger til hverandre som gjør oss dyktigere i jobben. Ledelsesprogram for pedagogiske ledere i Kongsberg Kongsberg kommune har satt i gang et toårig ledelsesprogram for pedagogiske ledere og styrere. Det er 4 samlinger i året for pedledere og styrer med oppgaver i mellomperioden. I tillegg er det en samling for alle ansatte hvert år, den første fellessamlingen var 18. september. Vi hadde en lærerik dag med Terje Ogden om sosial kompetanse og tidlig innsats. Han gjorde oss enda mer trygge i vårt valg om å fokusere på sosial kompetanse, og gav oss god faglig innsikt mht. tidlig innsats. Tema vi skal innom i ledelsesprogrammet dette året er, lærende møter, tidlig innsats, sosial kompetanse, finne felles ståsted. og å lede barnas og de voksnes læring. Vår fagutvikling i personalgruppen denne perioden vil knyttes opp mot samme temaer. Planstrukturen Denne årsplanen inngår i en planstruktur som er felles for de åtte kommunale barnehagene. I løpet av dette barnehageåret vil det utarbeides ny Kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene, denne årsplan baserer seg på eksisterende plan. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Stortingsmelding 41, kvalitet i barnehagen. Veiledere fra Utdanningsdirektoratet: Barns trivsel-voksnes ansvar. Språk i barnehagen -mye mer enn bare prat. Kommuneplanen for Kongsberg, Kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene, Årsplan for Oppveksttjenesten Barnehagens planer Årsplan Gamlegrendåsen barnehage Ukeplaner, 14 dagers planer

3 Prioriteringer barnehageåret Sosial kompetanse Sosial kompetanse handler om: å tilpasse seg felleskapet å være en synlig deltager som hevder sin plass. å lykkes i å omgås andre. å samhandle positivt med andre i ulike situasjoner å vise omsorg og hensyn å si fra om egne ønsker og behov Vi har valgt sosial kompetanse som et felles tema også det kommende året. Bakgrunnen for valget er at sosial kompetanse er grunnleggende i forhold til barns leik, læring og danning. Barnehagen er en godt egnet arena der barna kan utvikle sin sosiale kompetanse i samspill med andre barn og bevisste voksne. De voksne i barnehagen må være gode rollemodeller, aktive og tydelige for å skape et varmt og inkluderende sosialt miljø. Vi bruker Kari Lamers «Du og jeg og vi to» som verktøy for det pedagogiske arbeidet. Det er et opplegg som består av systematisk jobbing i barnegruppene og i personalet. Barnas leik er en viktig arena for utvikling av sosial kompetanse, og vi vil ha økt fokus på den gode leiken. Litteratur: Kari Lamer «Du og jeg og vi to!» Rammeprogram for sosial kompetanseutvikling Veileder fra Utdanningsdirektoratet «Barns trivsel-voksnes ansvar» Thomas Nordahl og Ole Hansen «Dette vet vi om Sosial kompetanse» PULS-Kvalitetsarbeid Barnehagene i Kongsberg bruker PULS som verktøy i kvalitets- og utviklingsarbeidet. PULS er et program med moduler for kvalitetsvurdering og kompetanseutvikling, og er bygget opp i tråd med «Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.» Alle de kommunale barnehagene bruker PULS som verktøy for; egenvurdering av kvaliteten refleksjon rundt egen pedagogisk praksis tiltak for å utvikle kvaliteten kompetansetiltak for å nå målene Vi har valgt å fokusere på området «Leik og læring» i puls dette året. Litteratur: Mostad, Skandsen, Wærness og Lindvig «Entusiasme for endring i barnehagen» Språk Vi observerer barnas språkutvikling og setter inn tiltak ved behov. Vi jobber med uttale, begrepstrening, rim og regler og leser variert litteratur for barna. Den gode hverdagssamtalen er viktig for barnas språkutvikling, og vi har fokus på å bruke et presist språk. Forskning viser at kvaliteten på samtalen mellom barna og de voksne er avgjørende for kvaliteten på barnehagen. Litteratur: Veileder fra Utdanningsdirektoratet «Språk i barnehagen-mye mer enn prat» Fagområdene Vi har ekstra fokus på et av fagområdene i Rammeplanen i perioder gjennom året. Hvilket område vi jobber med til enhver tid kommer fram i avdelingens planer. Vi lager progresjonsplan for 1-2 områder.

4 Litteratur: Rammeplanen for barnehager med temahefter Valg av innhold og arbeidsmåter med utgangspunkt i Rammeplanen 1. Barnehagens formål, verdigrunnlag og oppgaver Personalet har en felles forståelse av hva som menes med barnehagens samfunnsmandat, helhetlig læringssyn, omsorg, leik, læring og danning. Vi jobber med å gjøre begrepene i barnehagens formålsparagraf tydeligere for alle ansatte og bruker de som en del av dagligspråket i barnehagen. Begrepene i formålsparagrafen brukes som utgangspunkt for refleksjon på avdelingene. Pedlederne kurses i «Å finne eget og felles ståsted» oktober Måloppnåelse vises gjennom: Begrepene barnehagens samfunnsmandat, helhetlig læringssyn, omsorg, leik, læring, danning og er begreper vi har en felles forståelse av, og vi handler og reflekterer ut fra denne forståelsen. 2. Omsorg, leik og læring. Personalet skal både planlegge og legge til rette for gode opplevelser her og nå, og læringssituasjoner der målet er å utvikle ferdigheter som barnet trenger på veien videre. Barnas læring skal foregå på et bredt spekter av områder. De skal lære alt fra konkrete ferdigheter, via ferdigheter som selvstendighet og nysgjerrighet, til gode holdninger og sosial kompetanse. I barnehagen skal de møte utfordringer og oppleve mestring. De lærer mens de leiker, og de lærer i omsorgssituasjoner,og i formelle og uformelle læringsaktiviteter. «Leik utvikler samspillsferdigheter og vennskap. Forskning tyder på at det sosiale samspillet og utvikling av vennskap er spesielt viktig for læringen» Sheridan, Samuelsson & Johansson (2009) Personalet dokumenterer gruppas sosiale klima, samspill og mønstre i relasjoner, og setter inn tiltak dersom nødvendig. Vi er gode veiledere for enkeltbarn og barnegruppa. Enkeltbarn og gruppas sosiale kompetanse jobbes med kontinuerlig via Kari Lamers rammeprogram. Personalet er delaktige i barnas leik, og gir barna opplevelser som skaper gode læreprosesser. Personalet tilfører leiken noe nytt; rekvisitter, materialer og utstyr. Vi tenker særlig på rekvisitter som gir økt begrepsforståelse. Gjennom samspillet med barna knytter vi relevant Måloppnåelse vises gjennom: Alle barn mestrer leik med andre, og opplever inkludering og positiv tilhørighet til andre, og utvikler sin sosiale kompetanse. De voksne er aktive veiledere mht. å fremme barnas sosiale kompetanse i her og nå situasjoner. Alle ansatte er bevisst egne handlinger som gir barnas leik gode muligheter. De voksne bruker mulighetene leiken gir til gode læreprosesser, som fremmer barnas språk og sosialekompetanse. Det er materialer og utstyr tilgjengelig for ulik leik. Barna får språkstimulering gjennom allsidig leik. Våre samtaler med barna er preget av åpne spørsmål.

5 kunnskap til barnas initiativ slik at de blir stimulert til å stille nye spørsmål. Barna får gode muligheter til å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenking og som uttrykk for egne tanker og følelser. Vi fortolker og utvider det barnet sier. Vi følger barnets interesse, og venter på barnets svar. Vi lytter aktivt, og stimulerer barna til fortellerglede. Fagområdene 1: Kropp, bevegelse og helse 2: Kommunikasjon, språk og tekst 3: Kunst, kultur og kreativitet 4: Natur, miljø og teknikk 5: Etikk, religion og filosofi 6: Nærmiljø og samfunn 7: Antall, rom og form Gjennom arbeidet med fagområdene er barnet aktivt deltagende og alle sanser stimuleres. Nærmiljø og naturområder benyttes aktivt i arbeidet med fagområdene. Vi velger å ha ekstra fokus på et og et fagområde gjennom året. Måloppnåelse vises gjennom: Det er synlig og tydelig i læringsmiljøet hva vi arbeider ekstra grundig med og hva barna er opptatt av. Vi tenker progresjon i vårt arbeid med fagområdene, og sikrer at barna bygger på sine tidligere erfaringer i møte med ny kunnskap. Vi lager en progresjonsplan for 1-2 valgte områder. Planlegging, dokumentasjon og vurdering Vi har felles kriterier for hva som er god kvalitet på de ulike arbeidsområdene, og personalet reflekterer rundt effekten av sine valg når de tilrettelegger for læring, og i samspillet med barna. Vi har barnets beste som utgangspunkt i alle planer, og jobber med å utvikle personalets felles forståelse og innsikt i egen praksis. Vi reflekterer sammen med barna i hverdagen og i barnesamtaler. Det gjennomføres systematiske barnesamtaler. Vi gir tilbakemeldinger til hverandre knytta til praksis for å forbedre barnehagens kvalitet. Vi har tett samarbeid med foreldre, og jobber systematisk for å sikre at de barna som trenger ekstra oppfølging får det tidlig. I samarbeid med foreldre bruker vi TRAS til kartlegging av enkeltbarns språk. Måloppnåelse vises gjennom at: Vi ser tilbake på opplevelser, slik at vi hører barnas tanker om hvordan de opplever dagene i barnehagen og hva som er viktig for dem. Dette gir oss gode innspill i vår videre jobbing. Samtale på Sigmund, Asbjørn og Birger 1 gang i året. Samtale på Mathilde 2 ganger i året. Personalet er bevisste effekten av sine handlinger, vi legger til rette for mer presise læringssituasjoner. Barn som trenger ekstra oppfølging får tidlig og systematisk hjelp. Barn som trenger ekstra oppfølging mht til språk får tidlig og systematisk hjelp.

6 Samarbeid Barnehagen samarbeider med andre instanser til barnas beste. Vi har tett og godt samarbeid med alle foreldre. Internt i barnehagen er det en åpen kultur for deling av kunnskap, vi hjelper hverandre og samarbeider godt i hverdagen. Daglig kontakt mellom foreldrene og barnehagen. Vi tar godt i mot alle tilbakemeldinger fra foreldre. Vi gjennomfører foreldresamtaler hver høst og vår. Gi god informasjon via ukebrev. Kongsberg kommunes rutine for overgangen mellom barnehagen og skole følges. Samarbeid med Gamlegrendåsen skole Vi har fokus på samarbeid på tvers av avdelingene på personalmøter, i det daglige arbeidet med barna og vi lager sosiale samlinger for de ansatte. Måloppnåelse vises gjennom: Foreldrene får et godt innblikk i barnas hverdag i barnehagen. Vi bruker innspill fra foreldrene i vårt forbedringsarbeid. Foreldrene og barnehagen samarbeidet tett til barnets beste. Foreldrene har god oversikt over hva vi har fokus på. Rutinen deles ut til alle foreldre i september siste barnehageår. Vi samarbeider med Gamlegrendåsen skole i «Sangskattekista» et prosjekt via Kulturtjenesten. Internt i barnehagen har vi et faglig godt samarbeid, med utgangpunkt i barnas beste, og vi gir tilbakemeldinger for å gjøre hverandre gode. Vi er godt kjent og trygge på hverandre.

7 Miljøfyrtårn Miljøfyrtårn utnevnelsen forutsetter en årlig rapportering, og vi ble resertifisert for 3 nye år 19.august Målsetting Vi mobiliserer for å få gode holdninger og økt miljøbevissthet blant ansatte, barn og foreldre i Gamlegrendåsen barnehage. Vi fokuserer på hva vi kan gjøre i barnehagen og hjemme for å bidra til å ta vare på miljøet. Barnehagen vil jobbe systematisk og gjennomtenkt slik at vi i alle aktiviteter, arrangementer og i hverdagen har fokus på miljøet. Øke miljøbevissthet blant ansatte, barn og foreldre. Inspirere til miljøbevisste handlinger. Redusere energiforbruket i barnehagen. Redusere avfall i barnehagen. Bruke naturen som læringsarena. Øke fysisk aktivitet blant barn og voksne. Barnehagens utemiljø skal være grønt og velstelt Barnehagens innemiljø skal være inspirerende og estetisk. Arbeidsområde kommende periode Kosthold: Gjennomgang av barnehagens mattilbud mht. sunt kosthold, og kjøpe mest mulig økologisk mat. Naturvern: Sporløs ferdsel i naturen. Innemiljø: Holde stabil temperatur. Barnehagens årshjul Planleggingsdager 15.august september dager bestemmes senere. Tradisjoner for barna Nissefest Karneval / kostymerenn Febr/mars Vårfest Mathildes tradisjoner for skolestarterne. Gudstjeneste før jul Des 2014

8 Lucia Sangskattekista konsert for foreldre, øvelse i ukene før. Rekruttenrennet Mars 2015 Knutetopp tur Mai 2015 Besøk på brannstasjon Juni 2015 Foreldrearrangement og møter Foreldremøte Hjertelig velkommen fest Dato kommer senere Lysfrokost Påskefrokost Barn hjelper barn Dato kommer senere Dugnad Foreldremøte Våren 2014 I tillegg til dette vil FAU arrangere treff for familiene i barnehagen. Organisering Gamlegrendåsen barnehage er en aldersinndelt avdelingsbarnehage. Sigmund: 10 barn født 2012 og 2013 Tove R Gjersum pedleder. Jennifer Lynn Dougherty (vikar) og Bente Kanton assistenter. Birger: 14 barn født 2011 og 2012 Saga Camilla Barbala og Liv Åmo pedledere. Haldis Bergan, Anne-Lise Hagen og Aud Inger Tuko assistenter.

9 Asbjørn: 17 barn født 2010 og 2011 Hege Svare pedleder. Haldis Bergan og Lydia Wad assistenter. Tonje Ringvold Johansen lærling. Mathilde: 25 barn født 2009 og 2010 Tove Myhra Larsen pedleder. Marlene Fredriksson, Anne Orsten Hansen, Kirsti Skaar Olslund og Lena Slåttsveen assistenter. Andre ansatte: Murielle Berget og Hanne H. Andersen spesialpedagoger med ansvar for enkeltbarn. Hanna Zitsell Sandven styrer. Verneombud: Haldis Bergan Foreldreutvalget: Det velges to foreldrerepresentanter fra hver avdeling samt en vara på foreldremøtet 23. sept. Foreldre representantene utgjør FAU. Blant FAU velges to representanter til SU, samt leder, kasserer og sekretær for FAU. Samarbeidsutvalget: Mona Lodsby Eierepresentant Politiker fra Venstre Hege Svare Ansattrepresentant Ped leder Lydia Wad Ansattrepresentant Assistent Velges 09.okt Foreldrerepresentant Velges 09.okt Foreldrerepresentant Hanna Zitsell Sandven Sekretær / saksbehandler Styrer