ÅRSPLAN ÅPNINGSTIDER LEK GIR LÆRING, OG LÆRING ER LEK. TRYGGHET OG GLEDE, DETTE ER STEDET.

Transkript

1 ÅRSPLAN ÅPNINGSTIDER LEK GIR LÆRING, OG LÆRING ER LEK. TRYGGHET OG GLEDE, DETTE ER STEDET. 1

2 Lysskar barnehage er et samvirkeforetak. Styret for barnehagen blir valgt på årsmøte, og består av 5 personer valgt blant medlemmer og 1 ansattes representant. Eierstyret Leder Morten Torkildsen Nestleder Ove Kahrs Wangensteen Styremedlemmer Øivind Nilssen Jan Ove Solstrand Fredrikke Bakkevig Ansattes repr Anne Karin B. Nesse Barnehageloven: 4. Foreldreråd og samarbeidsutvalg For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. Foreldrerådet består av foreldrene/de foresatte til alle barna og skal fremme deres fellesinteresser og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø. Er det i forskrift etter 15 satt maksimalgrense for foreldrebetaling, kan bare foreldrerådet samtykke i foreldrebetaling ut over dette. Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Samarbeidsutvalget består av foreldre/foresatte og ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert. Barnehagens eier kan delta etter eget ønske, men ikke med flere representanter enn hver av de andre gruppene. Barnehageeieren skal sørge for at saker av viktighet forelegges foreldrerådet og samarbeidsutvalget. 2

3 Samarbeidsutvalg (SU) Foreldre repr leder Hanne Cecilie Larssen nestleder Christine Børtveit Ansattes repr Anne Louise Ørjansen Kjersti Sørhaug Styrets repr Morten Torkildsen Ove Kahrs Wangensteen Barnehagen har fire barnegrupper: Gul 14 barn i alderen 0-3 år Direkte tlf.nr e-post gul@lysskar.no Ansatte: Anne Louise Ørjansen, ped.leder med hovedansvar 100 % Amalie Lie Toft, ped.leder, 100 %, vikar for Anne Sofie i hennes svangerskapspermisjon Nina Hellesen, fagarbeider 100 %, Ingeborg Meling vikar for Nina ut permisjonstiden Gloria Contreras, assistent, Trinh Huong Thi Huynh, vikar inntil videre 3

4 Grønn 14 barn i alderen 0-3 år Direkte tlf.nr e-post gronn@lysskar.no Ansatte Marit Elin Kjærandsen, ped.l. med hovedansvar 100 % Sandra Fosen, ped.leder, 100 % Marianne Lothe, fagarbeider 100 %, Linn Heidi Eide, fagarbeider 100 %, Marianne Møgster går inn i svangerskapsvikariatet frå 2.nov 2015 Rød 20 barn i alderen 3-6 år Direkte tlf.nr e-post rod@lysskar.no Ansatte Åse Viland, ped.leder med hovedansvar 100 % Liv Bente Bjelland, fagarbeider 100 % Viviann Aspheim, fagarbeider 100 %, oppstart januar Frem til da er Monika Maldziuniene vikar, 4

5 Blå 20 barn i alderen 3-6 år Direkte tlf.nr e-post blaa@lysskar.no Ansatte Anne Karin B. Nesse, ped.leder med hovedansvar 100 % Asta Lillian Soltvedt, fagarbeider 100 % Geir Olav Tufte Hansen, assistent 100 % Caroline Skiftun, lærling 100 % Øvrige ansatte Hilde Lunde Johannessen, daglig leder Kjersti Sørhaug, kontormedarbeider 5

6 BARNEHAGEN DRIVES ETTER: Lov om barnehager, som regulerer bl.a. barnehagens formål, innhold og barns rett til medvirking. 1. Formål Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. 2. Barnehagens innhold Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur. Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. Barnehagen skal ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Departementet fastsetter en rammeplan for barnehagen. Rammeplanen skal gi retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver. Barnehagens eier kan tilpasse rammeplanen til lokale forhold. Med utgangspunkt i rammeplan for barnehagen skal samarbeidsutvalget for hver barnehage fastsette en årsplan for den pedagogiske virksomheten. 3. Barns rett til medvirkning Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Rammeplanen for barnehager, har som mål å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet. Rammeplanen gir også informasjon til foreldre, eier og tilsynsmyndighet. Lysskar Foreldrelag barnehages vedtekter, sist revidert på styremøte De gir generell info om bl.a. tilbud, ferieavvikling, opptak og betalingsregler. 6

7 EVALUERING Vi har jobbet med fokusområdene, språk, lek, vennskap og samarbeid. Alle gruppene har jobbet med blant annet fokusord. Disse ordene tok utgangspkt i noe barna var opptatt av eller jobbet med. Vi har også brukt mye ulike verktøy barnehagen har i arbeidet med å utvikle gode språkferdigheter og begrepsforståelse. Det er blitt jobbet systematisk med å utvikle barnas språkforståelse blant annet med utgangspkt i ulike pedagogiske materiell som Språkkista, Språklek og Snakkepakken. Hvordan de ulike avdelingene jobbet med lek, vennskap og samarbeid, tok utgangspkt i hvilke behov det enkelte barn og gruppe hadde for å utvikle gode sosiale relasjoner. Alle områdene står i en sammenheng, og er viktige for at barna skal få gode sosiale erfaringer som grunnlag for sosialt samspill med andre barn og voksne. For å gi barna mange muligheter for å danne vennskap med gutter og jenter i ulike aldersgrupper jobbet vi avdelingsvis og på tvers av grupper, både i organiserte lekegrupper og i frilek. Vi hadde også ulike aktivteter på tvers av gruppene. Barna på Blå og Rød var i aldersdelte grupper hver uke. I tillegg til at de hadde mulighet for å gå mellom avdelingene i store deler av barnehagedagen. På denne måten hadde barna mulighet til å finne venner også på andre avdelinger. Barna på småbarnsavdelingene organiserte aktiviteter mer hver for seg, men barna hadde muligheter for å gå mellom avdelingene resterende deler av dagen. For å fremme vennskap, og gi barna gode lekemuligheter, opplever vi det som en god måte å organisere barnehagehverdagen vår på. Det er gjennom god lek og aktivitet, sammen med andre barn og voksne, at vi lærer sosiale ferdigheter som er avgjørende for hvordan vi bl.a. utvikler og opprettholder vennskap. Gjennom å delta i det kommunale prosjektet Verktøykassen har vi også jobbet mye med voksenrollen i lek og hvordan gi barna gode beskjeder som gjør at barna ønsker å samarbeide best mulig. Fordi vi ser at det gir gode resultater når vi jobber systematisk og målrettet med område lek og vennskap, vil vi også fremover ha stort fokus på dette. Vi ønsker at de ulike gruppene skal videreutvikle et miljø som fremmer selvstendighet, arbeidsro i lek og aktiveterer, lekeferdigheter, inkludering og raushet overfor hverandres ulikheter. 7

8 BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT Barnehagens samfunnsmandat er, i samarbeid og forståelse med hjemmet, å ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal tilby barn under opplæringspliktig alder et omsorgs- og læringsmiljø som er til barns beste. Barnehagen skal støtte og ta hensyn til det enkelte barn, samtidig som hensynet til fellesskapet ivaretas. Barnehagen skal sikre barn under opplæringspliktig alder et oppvekstmiljø som både gir utfordringer som er tilpasset barnets alder og funksjonsnivå og trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger. Barnehagen skal styrke barns muligheter for læring og aktiv deltakelse i et fellesskap med jevnaldrende. Barnehagen skal ha de fysiske, sosiale og kulturelle kvaliteter som til enhver tid er i samsvar med eksisterende kunnskap og innsikt om barndom og barns behov. Barnehagen skal ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig forebygging av diskriminering og mobbing. DANNING Med danning menes det som skjer i barnets samspill med omgivelsene, og den oppdragelsen som skjer i barnehagen. Danning er en kontinuerlig prosess som forutsetter refleksjon. I barnehagen er gjensidige samhandlingsprosesser i lek og læring, og hensynet til andre, forutsetninger for barnets danning. For å støtte barns allsidige utvikling skal barnehagen ha rom for barns ulike perspektiver. Barn skal få utforske omgivelsene, søke opplevelser og gjøre erfaringer. Skaperglede, undring og utforskertrang er viktige elementer i barns lek og læring. Barnehagen legger til rette for egeninitierte og organiserte aktiviteter som gir gode opplevelser og erfaringer i samspill med andre barn. Individperspektivet kommer til uttrykk ved at barnet ses som et aktivt deltakende individ i fellesskapet. Videre omtaler formålsbestemmelsen barnehagens institusjonelle ansvar. En av barnehagens viktigste oppgaver er å gi barna omsorg og nærhet og legge forholdene til rette for barnas allsidige utvikling. Leken skal ha en sentral plass i barnets liv i barnehagen. Leken har egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. Barnehagen må gi rom for barns initiativ, fantasi og undring. Barn får grunnleggende kunnskap og innsikt gjennom lek, samvær og organiserte aktiviteter. 8

9 LIKESTILLING Likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk. Barnehagen skal oppdra barn til å møte og skape et likestilt samfunn. Barnehagen skal bygge sin virksomhet på prinsippet om likestilling mellom de to kjønn. Gutter og jenter skal ha like muligheter til å bli sett og hørt, og oppmuntres til å delta i felleskap i alle aktiviteter i barnehagen. Barnehagen skal legge til rette for dette på en god måte, slik at gutter og jenter opplever å bli gitt like muligheter for lek og utvikling. Ukeplanen for de ulike avdelingene skal speile hvordan vi organiserer arbeidet. INNHOLDET I BARNEHAGEN Rammeplanen presiserer at barnehagen skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor omsorg, oppdragelse, lek, læring, sosial- og språklig kompetanse skal sees i sammenheng. Innholdet i barnehagen skal bygge på Rammeplanens 7 fagområder Kommunikasjon, språk og tekst Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna - lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne - videreutvikler sin begrepsforståelse og bruker et variert ordforråd - bruker sitt språk for å uttrykke følelser, ønsker og erfaringer, til å løse konflikter og å skape positive relasjoner i lek og annet samvær - får et positivt forhold til tekst og bilde som kilde til estetiske opplevelser og kunnskaper, samtaler, og som inspirasjon til fabulering og nyskaping - lytter til lyder og rytme i språket og blir fortrolige med symboler som tallsiffer og bokstaver - blir kjent med bøker, sanger, bilder, media m.m. 9

10 I Lysskar barnehage betyr dette at - vi legger til rette for gode lekesituasjoner hvor voksne og barn bruker språket aktivt - personalet bruker barnas verbale og non-verbale uttrykk bevisst i kommunikasjon med barnegruppen og enkeltbarn - personalet bruker mye tid til samtale med barna - barna blir kjent med ulike sanger, fortellinger, bøker, rim og regler - vi legger til rette for å jobbe i språkgrupper - vi jobber med ulike metodiske verktøy som f.eks snakkepakken, språkkista, in-pedkort, fortellerkort og språklek - alle avdelinger jobber systematisk med fokusord - minoritetsspråklige barn får ekstra oppfølging for å utvikle gode begreper og forståelse av det norske språket - personalet observerer systematisk for best mulig å legge til rette for enkeltbarnets språkutvikling og språkforståelse - barna lærer enkle ord og bokstavsymboler på andre språk som er representert i barnehagen - barna blir kjent med tall- og bokstavsymboler Kropp, bevegelse og helse Gjennom arbeid med kropp, bevegelse og helse skal barnehagen bidra til at barna - får en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring - skaffer seg gode erfaringer med varierte og allsidige bevegelser og utfordringer - videreutvikler sin kroppsbeherskelse, grovmotorikk og finmotorikk, rytme og motoriske følsomhet - får gode erfaringer med friluftsliv og uteliv til ulike årstider - utvikler glede ved å bruke naturen til utforskning og kroppslige utfordringer og får en forståelse av hvordan en bruker og samtidig tar vare på miljøet og naturen - utvikler forståelse og respekt for egen og andres kropp og for at alle er forskjellige - får kunnskap om menneskekroppen og forståelse for betydningen av gode vaner og sunt kosthold. 10

11 I Lysskar barnehage betyr dette at - barna skal ha minst en turdag i uken - vi legger til rette for jobbe med motorikk i smågrupper - barna skal, så langt det er mulig, leke ute hver dag - personalet observerer systematisk for best mulig å legge til rette for det enkelte barns grov- og finmotoriske utvikling - barna skal ha et sunt og variert kosthold i barnehagen (viser til hjemmesiden under punktet om måltider) Kunst, kultur og kreativitet Gjennom arbeid med kunst, kultur og kreativitet skal barnehagen bidra til at barna - utvikler sin følsomhet til å lytte, iaktta og uttrykke seg gjennom allsidige møter med og refleksjon over kultur, kunst og estetikk - styrker sin kulturelle identitet og sine personlige uttrykk - tar i bruk fantasi, kreativ tenkning og skaperglede - utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og gi varierte uttrykk gjennom skapende virksomhet - utvikler elementær kunnskap om virkemidler, teknikk og form, for å kunne uttrykke seg estetisk i visuelt språk, musikk, sang, dans og drama - opplever at kunst, kultur og estetikk bidrar til nærhet og forståelse. I Lysskar barnehage betyr dette at - barna får anledning til, ut fra egne forutsettinger, å lage egne fortellinger, vitser, rim og regler - barna får uttrykke seg bl.a. gjennom tegning, ulike malingsteknikker, dramatisering og lek - personalet legger til rette for å arbeide i smågrupper - barna lager og arrangerer sirkusforestilling hver vår - barna lærer sanger - barna lytter til ulike typer musikk - barna bruker ulike rytmeinstrumenter 11

12 Natur, miljø og teknikk Gjennom arbeid med natur, miljø og teknikk skal barnehagen bidra til at barna - opplever naturen og undring over naturens mangfoldighet - opplever glede ved å ferdes i naturen og får grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og samspillet i naturen - får erfaringer med og kunnskaper om dyr og vekster og deres gjensidige avhengighet og betydning for matproduksjon - lærer å iaktta, undre seg, eksperimentere, systematisere, beskrive og samtale om fenomener i den fysiske verdenen - erfarer hvordan teknikk kan brukes i leken og hverdagslivet. I Lysskar barnehage betyr dette at - barna går turer - barna gjøres oppmerksom på endringer i naturen - barna lære seg begreper knyttet til naturen, som ulike trær og planter, innsekt, fugler og dyr - barnehagen kildesorterer - barna lærer å rydde f.eks etter lek, aktiviteter og måltid - barnehagen legger til rette for opplevelser og besøk i nærmiljø, som gårdsbesøk, museum, bibliotek. Barnas alder og forutsettinger vil være avgjørende for hvilke opplevelser og besøk de til enhver tid vil få tilbud om. Etikk, religion og filosofi Gjennom arbeidet med etikk, religion og filosofi skal barnehagen bidra til at barna - erfarer at grunnleggende spørsmål er vesentlige, ved at det gis anledning og ro til undring og tenkning, samtaler og fortellinger - tilegner seg samfunnets grunnleggende normer og verdier - utvikler toleranse og interesse for hverandre og respekt for hverandres bakgrunn uansett kulturell og religiøs eller livssynsmessig tilhørighet 12

13 - får innsikt i kristne grunnverdier og deres plass i kulturen - får kjennskap til kristne høytider og tradisjoner - får kjennskap til tradisjoner knyttet til høytider i religioner og livssyn som er representert i barnegruppen - blir kjent med religion, etikk og filosofi som del av kultur og samfunn. I Lysskar barnehage betyr dette at - barna lærer bl.a. å dele, hjelpe hverandre, vise hensyn og vente på tur - barna får anledning til å gå i Rossabø kirke i desember hvor det er fokus på juleevangeliet - kateketen fra Rossabø kirke kommer til barnehagen for å formidle påskefortellinger - barna lærer om rett og galt - barna får kjennskap til andre land, kulturer, flagg og språk - FN-dagen markeres - barna får kjennskap til hvordan hverdagen kan være for barn i Sri Lanka, gjennom vårt solidaritets- og samarbeid med Red Heart Society. For mer info om denne organisasjonen, sjekk hjemmesiden - vi gir pengene vi får inn på sirkusarrangementet vårt i sin helhet til deres prosjekter i Sri Lanka Nærmiljø og samfunn Gjennom arbeid med nærmiljø og samfunn skal barnehagen bidra til at barna - utvikler tillit til egen deltakelse i og påvirkning av fellesskapet - erfarer at alle mennesker, uansett alder og forutsetninger, inngår i og bidrar til barnehagens fellesskap - blir kjent med og deltar i samfunnet gjennom opplevelser og erfaringer i nærmiljøet - opplever at det tas like mye hensyn til gutter og jenter - blir kjent med noen historiske endringer i lokalmiljø og samfunn - utvikler forståelse for ulike tradisjoner og levesett 13

14 - blir kjent med at samene er Norges urbefolkning og får kjennskap til samiske fortellinger, sagn og andre deler av samisk kultur og hverdagsliv. I Lysskar barnehage betyr dette at - barna får kjennskap til hverandre - barna får kjennskap til ulike tradisjoner og levesett som er representert i barnehagen - barna lærer å ta vare på hverandre og miljøet - barna opplever å få delta i fellesskapet, og blir godtatt for den de er Antall, rom og form Gjennom arbeid med antall, rom og form skal barnehagen bidra til at barna - opplever glede over å utforske og leke med tall og former - tilegner seg gode og anvendbare matematiske begreper - erfarer, utforsker og leker med form og mønster - erfarer ulike typer størrelser, former og mål gjennom å sortere og sammenligne - erfarer plassering og orientering og på den måten utvikler sine evner til lokalisering. I Lysskar barnehage betyr dette at - barna får kjennskap til mengder -barna jobber med sortering, likheter- ulikheter, finne ting som hører sammen, er motsatt av og lignende - barna får erfaring med terning, turtaking, telle og ulike spill - at barna får kjennskap til ulike former som sirkel, trekant, rektangel og kvadrat - at barna møter mengder, størrelser og former i ulike settinger - personalet legger til rette for bl.a. å spille terningspill, lotto, memory, finne ting som hører sammen, er motsatt av osv - at personalet aktivt legger til rette for å bruke dette i lek og aktiviteter 14

15 Fagområdene vil sjelden opptre isolert. Flere områder vil ofte være representert samtidig i et temaopplegg og i forbindelse med hverdagsaktiviteter og turer i nærmiljøet. BARNS RETT TIL MEDVIRKNING Rammeplanen er tydelig når det gjelder barnas rett til reell innflytelse på egen hverdag. Barna har rett til å uttrykke seg og bli hørt, men de skal ikke overlates et ansvar de ikke er rustet til å ta. Det er de voksne som har ansvaret. Barn uttrykker seg på ulike måter avhengig av alder og modenhet. Barns rett til medvirkning krever kompetente voksne som har gode og oppdaterte kunnskaper om og respekt for barn. Barnehagen vår synes det er viktig at barn har medvirkning på sin egen hverdag. De skal være med å planlegge aktiviteter og arrangementer vi har. I Lysskar barnehage betyr dette at - at barna opplever å bli tatt på alvor - at barna opplever å bli respektert - at nissefesten har med 3-åringene i planleggings- og evalueringsfasen - at maifesten har med 4-åringene i planleggings- og evalueringsfasen - at karneval og sirkus har med 6-åringene i planleggings- og evalueringsfasen - barna opplever å bli lyttet til, og tatt med på råd, når turer, tema og ulike arrangementer skal planlegges - personalet skal motivere barna til å utvikle og uttrykke egne meninger på en god måte - personalet observerer, lytter og tar hensyn til barnas ulike verbale og non-verbale uttrykk 15

16 BARNEHAGEN SOM KULTURARENA Barnehagen er en møteplass for barn og småbarnsforeldre med ulik kulturell, språklig, etnisk, religiøs og sosial bakgrunn. Barnehagen er derfor en sentral arena for å formidle, skape og fornye kultur og for å utvikle kulturell identitet. Vekselspill mellom formidling og egenaktivitet skal være en del av barnehagens særpreg. Kunst- og kulturformidling kan gjøre barna fortrolige med kulturelle uttrykksformer og skape følelse av tilhørighet i et fellesskap. Barns lek og egen kulturskaping fremmer kommunikasjon på tvers av kulturer. I barnehagen må barn få anledning til å uttrykke seg gjennom mange språk i lekende fellesskap og med ulike estetiske uttrykk. Rammeplanen bygger på et bredt kulturbegrep som omfatter kunst og estetikk, felles atferdsmønster, kunnskaper, verdier, holdninger, erfaringer og uttrykksmåter. Rammeplanen fremhever at kultur handler om arv og tradisjoner, om å skape og levendegjøre, fornye og aktualisere. Kultur utvikles i spenningen mellom tradisjon og fornyelse. Både lokale og nasjonale kulturverdier, slik disse gjenspeiles i barns oppvekstmiljø, må være representert i barnehagens virksomhet. Lysskar barnehage formidler dette bl.a. gjennom - eventyr -fortellinger -bøker -sanger -lek -blir gjordt kjent med ulike uttrykksformer ut fra modning, alder og interesse -besøk på teater -besøk på kino -besøke bibliotek,, -besøke billedgalleri -besøke Haugesund museum -besøke Haugaland Zoo -besøke Norvegen historiesenter -lage vår egen sirkusforestilling -utstilling i pepperkakebyen 16

17 BARN MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE Barnehageloven (2005) gir barn som etter sakkyndig vurdering har nedsatt funksjonsevne, rett til prioritet ved opptak i barnehage ( 13). Paragrafen er et uttrykk for at man ser på barnehagen som godt egnet til å inkludere barn med ulike typer av funksjonsnedsettelser. Barnehagen har et særlig ansvar for å forebygge vansker og å oppdage barn med særskilte behov. For disse barna kan det være aktuelt å gi et spesielt tilrettelagt tilbud. Tilretteleggingen kan gjelde både sosiale, pedagogiske og/eller fysiske forhold i barnehagen. Lysskar barnehage legger til rette for at alle barn, uansett funksjonsnivå, alder og modning, skal ha en god hverdag med mange ulike opplevelser. Alle barn skal ha tilrettelagt på en slik måte som gjør at de har mulighet for god utvikling ut fra egne forutsetninger. Dette gjelder for alle barnas utviklingsområder. I Lysskar barnehage betyr dette at -observerer systematisk barnas ulike utviklingsområder -samarbeider tett med foreldre om barns utvikling -brukar stafettloggen som metode i samarbeid rundt bekymring for barns utvikling -samarbeider med PPT, når vi i samarbeid med foreldre opplever det som nødvendig -alle barn får tilpasset og tilrettelagt mulighet for utvikling -tilrettelegger for språkgrupper -tilrettelegger for motoriske grupper -bruker skrivedans som metode -tilrettelegger for bruk av tegn til tale -tilrettelegger for bruk av dagsplan -tilrettelegger for grupper med lek, motorikk, tur og ulike aktiviteter 17

18 MINORITETSPRÅKLIGE BARN Rammeplanen understreker betydningen av barns morsmål: barnehagen må støtte at barn bruker sitt morsmål og samtidig arbeide aktivt med å fremme barnas norskspråklige kompetanse. I dette arbeidet er det viktig med -deltakelse i norskspråklig miljø. Vi legger til rette for at minoritetsspråklige barn kan delta i større og mindre grupper med fokus på å utvikle gode norske begreper og god språkforståelse. -trygt og stimulerende læringsmiljø. Barnehagen skal legge til rette for at barna har mulighet for å forstå og gjøre seg forstått i lek og aktiviteter gjennom barnehagehverdagen -godt foreldresamarbeid FOKUSOMRÅDER DETTE BARNEHAGEÅRET Lysskar barnehage skal dette barnehageåret fortsette med å ha fokus på Barnas språkutvikling En god språkutvikling er viktig for barn både på kort og lang sikt. Evnen til å bruke språket er avgjørende for hvordan barn kan kommunisere med voksne og med andre barn, hvordan de kan sette ord på erfaringer, fortelle om noe viktig, diskutere og reflektere sammen med andre. Språk er avgjørende for læring, sosiale relasjoner og vennskap. På lengre sikt er språkutviklingen avgjørende for å kunne være en deltaker i et moderne demokrati og i et kunnskaps- og utdanningssamfunn. Språkutviklingen er både muntlig og skriftlig vi snakker og lytter, vi leser og skriver. Den grunnleggende utviklingen skjer i barnehagealderen. Rammeplanen slår fast at barnehagen skal arbeide aktivt med barnas språkutvikling. Dette stiller krav til personalet, som må vite hva god språkstimulering er i forhold til det mangfoldet av barn de møter i barnehagen. De yngste barnehagebarna er helt avhengig av samspill med voksne som forstår barnas forsøk på å kommunisere, ikke minst gjennom kroppsspråk, gester og mimikk. Barnehagen skal 18

19 arbeide for at tospråklige barn får en positiv tospråklig utvikling, og kjenne ansvar både for førstespråket (morsmålet) og andrespråket (norsk). I førskolealderen utforsker barn skriftspråket, og barnehagen skal gi alle barn inspirerende erfaringer med bokstaver og skriving. Fag- og kulturformidlingen i barnehagen spiller en viktig rolle for språkutviklingen. Rike erfaringer med fortelling, høytlesning, sang og regler kommer språkutviklingen til gode. Barn lærer gjennom lek og hverdagssituasjoner, og i voksenstyrte aktiviteter. For språkutviklingen innebærer dette at alle barn skal oppleve kvalitet i det daglige samspillet med voksne og barn. Alle barn skal oppleve at andre lytter når de har noe på hjertet. Barnehagen skal også tilby kvalitet i planlagte høytlesnings- og samtalestunder. Lek og vennskap Barnehagen skal bidra til den gode barndommen ved å gi barna mulighet for lek som kilde til trivsel. Lek er en grunnleggende livs- og læringsform. I lek kan barna delta med lyst og engasjement. Et lekende barn kan skille lek fra andre aktiviteter og tolke lekesignaler. Barn som leker, viser evne til å slappe av, la seg rive med og ha det morsomt alene eller sammen med andre. Lek er en kilde til humor og glede, og gjennom ulike former for lek får barna mulighet til å uttrykke seg og kjenne at egen opplevelsesverden gjelder. Konstruktiv, sosial utvikling skjer i relasjoner hvor målet er likeverdighet mellom deltagerne slik tilfellet er i lek. Barn skal mestre ferdigheter både for å komme inn i lek og for å opprettholde den. Barns lek kan være komplisert, og noen leker krever erfaring og øvelse. Mange barn lærer av å observere andre i lek, noe de må få tid og rom til å gjøre. For å hjelpe barna med å utvikle god lekekompetanse må de ansatte være til stede der barna leker. De voksne observerer leken og reflekterer over det de opplever og erfarer. Det er viktig å ha øye for samspillet i leken og legge merke til hvordan det forløper. De voksne tenker gjennom hvordan de selv eventuelt best kan og bør hjelpe til. Hvordan de jobber med lek på de ulike avdelingene, vil komme fram i de ulike avdelingenes periodeplaner Barnehagen skal legge til rette for vennskap og fellesskap. Barnehagen skal også bidra til at barn utvikler trygghet på, og stolthet over egen tilhørighet og respekt for andres kulturelle verdier og ytringer. 19

20 Leken har mange uttrykksformer og kan føre til forståelse og vennskap på tvers av alder og språklig og kulturell ulikhet. I et lekefellesskap legges grunnlag for barns vennskap med hverandre. Å få delta i lek og få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskaping i barnehagen. I samhandling med hverandre legges grunnlaget for læring og sosial kompetanse. Barna skal gjennom lek og aktiviteter, gis mulighet for å utvikle vennskap med andre barn. Det er gjennom vennskap og sosiale aktiviteter at barna lærer sosiale ferdigheter som å leke sammen, dele, vente på tur, trøste og ta vare på hverandre. Barnehagen skal organiser dagen på en slik måte at barna gis muligheter til å danne vennskap og knytte bånd til andre. Barnehagen skal jobbe aktivt mot mobbing, jobbe for toleranse for ulikheter, legge tilrette og inkludere alle i lek og læring, la barna få utvikle seg i sitt eget tempo ut fra alder og modning, og oppfordre alle til å hjelpe og støtte hverandre Hvordan de jobber med vennskap på de ulike avdelingene, vil komme fram i de ulike avdelingenes periodeplaner 20

21 PLANLEGGING, DOKUMENTASJON OG EVALUERING Barnehagens pedagogiske arbeid skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Å dokumentere er å synliggjøre barnehagens innhold og arbeidsmåter, voksenrollen og barnas trivsel, læringsprosesser og utvikling. Dette gir grunnlag for refleksjon over og vurdering av den pedagogiske virksomheten. Videre gir det grunnlag for å følge med på barnas trivsel i hverdagen og for å oppdage og følge opp barn med særlige behov for hjelp og støtte. Systematisk læringsarbeid, kartlegging, dokumentasjon og vurdering av barns utvikling og ferdigheter skal gjøres med utgangspunkt i barnehagens mandat slik det kommer til uttrykk i formålsbestemmelsen. For å skape en god vurderingskultur er tilstrekkelig pedagogisk kompetanse og høy faglig kvalitet nødvendig. Rammeplanen: Barnehagen er en pedagogisk virksomhet, som i tillegg til å planlegge innholdet, skal dokumentere og vurdere. Dokumentasjonen kan informere om hva barna lærer og opplever i barnehagen. Kvaliteten i det daglige samspillet mellom mennesker i barnehagen er en av de viktigste forutsetningene for barns utvikling og læring. Barnegruppens og det enkelte barns trivsel og utvikling skal derfor observeres og vurderes fortløpende. Oppmerksomheten må både rettes mot samspillet barna imellom, mellom barn og personale og mellom barnehagens ansatte. I Lysskar barnehage betyr dette at - ting vi gjør blir tatt bilder av og dokumentert av barn og voksne - bilder, referat og fortellinger fra turer blir lagt på hjemmesiden eller i garderoben - foreldresamtaler tar utgangspunkt i Alle med -skjema, som tar utgangspunkt i barns generelle utvikling - personalet observerer fortløpende barnas utvikling, for best mulig å legge til rette for enkeltbarns utvikling. Dette gjelder både for å utvikle barnas egne styrker, samt sette inn hjelp om vi mener det er utviklingsområder som trenger å ha ekstra fokus en kortere eller lengre periode - personalet observerer fortløpende utviklingen i de ulike barnegruppene - foreldre har krav på å se all dokumentasjon om eget barn - alle foreldre får tilbud om to foreldresamtaler med pedagogisk leder(en senhøstes og en utpå vårparten) - personalet har ukentlige gruppemøter der det fortløpende planlegges opplegg og aktiviteter ut fra observasjoner gjordt av barnegruppen, enkeltbarn og tilgjengelige personalressurser - ledergruppen ukentlige har møter hvor vi fortløpende evaluerer og planlegger det videre arbeidet i barnehagen 21

22 - personalgruppen har månedlige personalmøter hvor vi evaluerer og planlegger videre arbeid i barnehagen - personalet blir faglig oppdatert gjennom bl.a. ulike kurs, temakveld og planleggingsdager. - foreldre kan komme med tilbakemeldinger til barnehagen gjennom bl.a. daglige møter med personalet og gjennom brukerundersøkelser - barnehagen oppretter, i samarbeid med foreldre/foresatte, en stafettlogg ved behov. KOMPETANSEHEVING Lysskar barnehage deltar i Haugesund kommune sin strategiske kompetansehevingsplan for Haugesundsbarnehagene. Det består bl.a. av deltagelse på Haugalandsløftet Haugalandsløftet er et regionalt kompetansehevingsprosjekt for 10 kommuner i regionen. Kompetanseløftet er i tråd med sentrale føringer om tidlig innsats og tilpasset opplæring. Stortingsmelding 16 «og ingen sto igjen Tidlig innsats for livslang læring» peker på barnehagen som en særdeles viktig arena for å sikre barns språklige, motoriske, kognitive, sosiale og emosjonelle utvikling. Gjennom Haugalandsløftet vil kommunen ta et felles løft for å sikre barns mulighet til utvikling og læring. Det er satt opp følgende mål for prosjektet: -Bedring av læringsmiljø og læringsutbytte gjennom rett kompetanse og rett organisering -Utvikling av barnehage, skole og hjelpeapparatet som helhet -Strategisk bruk av kompetanse organisasjonen allerede har -Kompetansebehov og planlegging for skoler og barnehager -Evne til å legge til rette et læringsmiljø som er tilpasset behovet til det enkelte barn 22

23 Verktøykassen Et kompetansehevingsprogram for Haugesundsbarnehagene med fokus på å gi alle ansatte gode verktøy til daglig bruk i møte med hvert enkelt barn og deres familie. Målet med programmet er å høyne det allmennpedagogiske arbeidet i barnehagene, ved at medarbeiderne sitter igjen med praktiske verktøy knytte opp til temaene som gjennomgås. Programmet går over 3 år, hvor 1. og 2. året tar for seg blant annet basiskompetanse, foreldresamarbeid, risikofaktorer og kartlegging. Siste året er implementering og evaluering. Vi startet i dette prosjektet januar Vår deltagelse i prosjektet medfører at barnehagen vil få andre planleggingsdager enn skolen. Men dette er et et prosjekt i regi av kommunen, og som derfor styrer hvilke dager vi skal bruke. Ressursdager for pedagoger Dette består av 3-5 dager i året, hvor alle barnehagens pedagoger deltar på forelesinger, nettverksmøter og lignende, med tema som dette året gjelder pedagogisk planlegging og dokumentasjon. Stafettloggen- BTI (bedre tverrfaglig innsats) Alle instanser som jobber med barn i Haugesund kommune skal i løpet av dette barnehageåret innføre bruk av Stafettlogg. Startskuddet for innføringen er satt til 1.oktober Dette er en samarbeidsmodell utviklet i Danmark. Helsedirektoratet har tilpasset modellen til norske forhold, og knyttet den opp mot satsingen Fra bekymring til handling. Dette er et redskap som er utviklet, og som skal tas i bruk i samarbeidet med foreldre hvor det er bekymring for barnets utvikling på ulike områder. Haugesund kommune har gjennom en årrekke arbeidet målbevisst i flere tjenester for å fange opp, og sette inn tiltak for barn i risiko på et så tidlig tidspkt som mulig. Utfordringen har vært å sikre at barnet og familien får den best mulige hjelpen og støtten når en eller flere aktører er involvert. Det skal synliggjøre hva man blir enige om å gjøre, hvem som har ansvar for hva, hvilke tiltak man vil sette i gang, når tiltak skal settes i gang og hvor lenge de skal vare. 23

24 Haugesund kommune kom med i Helsedirektoratet sitt pilotprosjekt sammen med sju andre norske kommuner. Det er nå utarbeidet en handlingsrekke som beskriver tiltak fra en bekymring oppstår til kontinuerlige og systematiske tiltak blir iverksatt. Alt blir dokumentert i en Webløsning godkjent av Datatilsynet. Både foreldre, og for barnehagen del, styrer og pedagogisk leder vil ha tilgang til dokumentasjon i loggen. Stafettloggen vil være et samarbeid mellom foreldre og barnehage, og evt andre mulige samarbeidsinstanser, og vil gi god dokumentasjon for det arbeidet som blir gjordt rundt barnet. Stafettloggen vil bli tatt i bruk i alle kommunens barnehager, skoler, helsestasjoner og lignende. Det er lager en egen fane på hjemmesiden, hvor det er lagt link til kommunens stafettloggside. Her vil du finne handlingsveilederen som er utarbeidet for arbeidet, samt alle dokumenter som skal hjelpe oss i arbeidet. Du vil finne det også ved å trykke på linken her PULS-barnehage i kombinasjon med endringsledelse Haugesund kommune v/ seksjon skole og barnehage tilbyr nå alle barnehager å ta i bruk PULS som prosess-, kvalitets-, og dokumentasjonsverktøy i barnehagen. PULS er et nettbasert verktøy som bidrar til å utvikle barnehagen som lærende organisasjon: ivaretar krav til dokumentasjon, vurdering, refleksjon og planlegging av det pedagogiske arbeidet. er praksisnært. Brukes på barnehage- og avdelingsnivå. Involverer hele personalet. bidrar til å ansvarliggjøre hver enkelt medarbeider god hjelp i forbindelse med å kartlegge kvalitet, kompetanse og identifisere områder for forbedreing. 24

25 Øvingsbarnehage Lysskar barnehage vil fremover være en barnehage som tar imot og veileder studenter fra HSH. Vi vil ta imot 1. 2.og 3. års-studenter. De vil ha 6-8 ukers praksis hver, fordelt på høst og vårsemesteret. Barnehagen vil i den forbindelse legge til rette for at pedagoger kan ta eksamen i veiledningspedagogikk ved Høgskolen OVERGANG BARNEHAGE SKOLE Stortingsmld 41 om Kvalitet i barnehagen: Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver understreker at barnehagen i samarbeid med skolen skal legge til rette for barns overgang fra barnehage til første klasse og eventuelt skolefritidsordningen. Dette skal skje i nært samarbeid med barnets hjem. Planer for barns overgang fra barnehage til skole skal være nedfelt i barnehagens årsplan. Stortingsmld 31 om Kvalitet i skolen: Alle foreldre må være trygge på at skolen setter alt inn på å se hvert barn, og at hvert barn skal hjelpes og stimuleres de første skoleårene. Alle barn skal oppleve at lærerne har tro på dem. Skolen og lærerne må derfor ha kunnskap om barnas utvikling. Denne kunnskapen må brukes som grunnlag for undervisningen og til å vurdere om det er behov for ekstra tiltak for enkelte elever. Skolen må også ha kjennskap til det enkelte barns forutsetninger og erfaringer. Det er derfor viktig med gode rutiner for informasjonsdeling mellom barnehage og skole Barnets sosiale og språklige ferdigheter ved skolestart har stor betydning for læringsutbyttet i skolen. Gjennom begge disse offentlige dokumentene, viser departementet at det er av stor betydning for barns skolestart, at det er gode rutiner for overgangen til skolen. Gode overgangsrutiner er med på å gi barna trygghet og forutsigbarhet i opplæringsløpet. Det vil være egen førskolegruppe- Kaktusgruppa, som bl.a. vil ta opp forskjellig temaer som er knyttet til skolestart. F.eks trafikkregler, holde orden på tingene sine m.m. Haugesund bystyre har vedtatt et detaljert veiledningshefte for dette arbeidet. Den nye reviderte veilederen vil bli lagt på hjemmesiden under fanen Kaktus så snart den foreligger og blir oversendt oss fra kommunen. Med utgangspkt i kommunens veileder vil det bli utarbeidet et eget plandokument for arbeidet i førskolegruppa. Dette dokumentet vil du finne under fanen Kaktus på hjemmesiden. I Lysskar barnehage betyr dette at - vi jobber etter Haugesund kommune sitt vedtatte dokument for overgang barnehage - skole 25

26 - barna får besøke skole og SFO. Her vil samarbeidet og antall besøk på skolen variere med hvilken skole det er. - det er formelt samarbeid mellom barnehage og skole - førskolebarna har eget opplegg hver uke med fokus på skoleførberedende aktiviteter som begreper, mengder, vente på tur, ta imot kollektive beskjeder, fullføre/ferdigstille ulike oppdrag/arbeidsoppgaver, bli mer selvstendig når det gjelder toalettbesøk, hygiene og påkledning -arbeidet i førskolegruppa legger vekt på å styrke barna sosialt og språklig Hvordan dette konkret skal jobbs med, vil komme frem i egen plan for førskolegruppa, og av gruppenes uke-og periodeplaner. IKT I BARNEHAGEN De vanligste digitale verktøyene er PC, nettbrett, tegneverktøy, skanner, fargeskriver, lamineringsmaskin, digitalt kamera, web-kamera, mikrofon og lydopptak, spill og animasjoner. I følge Rammeplan bør barna i barnehagen «få oppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap». I Lysskar barnehage betyr dette at - personalet legger til rette for at barna tar bilder, skiver ut og henger opp som dokumentasjon - personalet bruker ulike pedagogiske dataspill og forlagssider som en metode i sitt pedagogiske arbeid. Det vil bli brukt både pc og nettbrett i dette arbeidet FORELDRESAMARBEID For at barnehagen best mulig skal kunne legge til rette for enkeltbarns utvikling, er det av avgjørende betydning at det er et godt samarbeid mellom hjem og barnehage. Sammen skal vi hjelpe barna i å skape et godt grunnlag for utvikling og livslang læring. 26

27 I Lysskar barnehage betyr dette at - alle foreldre skal få tilbud om oppstartsamtale når barnet starter i ny barnegruppe. Dette gjelder både når barnet er ny i barnehagen, og når det er interne overføringer mellom gruppene - alle foreldre til nye barn i barnehagen, får tilbud om samtale med utgangspkt i ASQ-skjema. (Age & Stages Questionnairess) Her vil foreldrene bli bedt om å fylle ut et skjema hjemme om barnets aktiviteter. Det vil bli fulgt opp av en foreldresamtale, hvor man sammen går gjennom det ferdig utfylte skjema. - alle foreldre får tilbud om to foreldresamtaler med pedagogisk leder(en senhøstes og en utpå vårparten) - foreldre som ønsker det, kan be om samtaler med pedagogisk leder ved behov - det er rom for gode utvekslinger om hvordan det går hjemme og i barnehagen - barnehagen arrangerer minimum et foreldremøte på høsten - barnehagen legger til rette for en temakveld i løpet av våren - foreldre er alltid hjertelig velkommen til å være med de ulike gruppene på turer de skal ha - foreldre er invitert til ulike arrangementer barnehagen har, som lucia, påskelapskaus og sirkusforestilling - foreldre kan gi ris og ros til barnehagen, både via e-post, telefon til pedagogisk leder eller daglig leder, daglige møter med de ansatte, postkassen i garderoben og - foreldre kan uttale seg gjennom brukerundersøkelser - barnehagen har en levende, oppdatert hjemmeside, hvor man bl.a. kan finne relevante opplysninger, bilder og referater fra turer og opplevelser barna har hatt - SU arrangerer dugnad minst en gang i semesteret. Vi oppfordrer alle foreldre til å stille opp på det til beste for barna og barnehagen PROGRESJONSPLAN Her er progresjonen innenfor de ulike fagområdene skjematisk fremstilt. Det vil til en hver tid være glidende overganger og overlapping. Barnas modenhet og alder er avgjørende for hvordan det blir jobbet konkret med de ulike fagområdene. Hvordan arbeidet tenkes planlagt og gjennomført vil komme frem i de ulike avdelingenes periodeplaner 27

28 Alder Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form 1-2 år 2-3 år Alder Benevne konkreter for barnet. Følge opp med å sette ord på det barnet gjør. Være oppmerksom på det nonverbale og overfortolke Bruker ulike pekebøker, snakkepakken, fokusord sang, rim og regler bade barnet i språk og tekst. Samtaler rundt hverdagslige tema. Bruker bøker med litt tekst og bilde Sang, rim og regler Kjenne igjen navnet sitt. Kommunikasjon, språk og tekst Legge til rette for fysisk utfoldelse både ut og inne. Bevisstgjøring på egen kropp og kroppsdeler. Bevegelse til musikk Potte/do-tening Gi nye fysiske utfordringer. Øve på motoriske ferdigheter ute og inne Begynnende påkledning Gis mulighet til å velge ulike fysiske utfordringer Kropp, bevegelse og helse Opplevelse med sang og musikk. Ha mulighet for å velge ulike sanger Ta og føle på Bli kjent meed ulike formingsmateriell Være med på å lage sirkusforestilling Erfaring med tegning og maling. Samhandling i bevegelsessanger Lære ulike enkle sanger, rim og regler Lagt til rette for å kunne velge ulike uttrykksformer Være med på å lage sirkusforestilling Kunst, kultur og kreativitet Få konkrete opplevelser gjennom kontakt med naturen og elementer i den. Erfaring og hjelp i konstruksjons lek Sortere søppel. Kjennskap til naturen lære navn på ulike dyr Legge til rette for egenutfoldelse av konstruksjonslek og andre formingsmateriell Sortere søppel. Natur, miljø og teknikk Være konsekvent slik at barnet skal begynne å forstå rett og galt. De voksne undrer seg sammen med barna Bordskikk Vennskap Legge til rette for at barna skal utvikle vennskap med barn de måtte ønske Legge til rette for at barna kan være med på påske/julevandring i kirken Etikk, religion og filosofi Bruk av bilder av familien. Turer og opplevelser i nærmiljøet Få oversikt over kjernefamilie Opplevelser og turer i nærmiljøet. Nærmiljø og samfunn Inspirere til telling. Benytte tellevers og sanger. Benevne form og størrelser Legge til rette for leker og spill med tema på antall rom og form. Benevne farger, størrelser etc. i den daglige samtalen. Antall, rom og form 28

29 3-4år 4-5 år 5-6 år Gode samtaler Lære å lytte til det andre forteller Gjøres kjent med ulike bokstavsymboler Rim og regler. Legge til rette for god tilgang på bøker, lydbøker, CD etc. Oppøve fortellerglede Tøyse og tulle med språket Bli kjent med preposisjoner Kjenne igjen ulike bokstav-symboler Lekeskrive Besøk på biblioteket Legge til rette for valg av bøker og aktiviteter barna ønsker å benytte Tekstskaping. Skrive navnet sitt. Lytte til lyder i språket Svare på spørsmål Gjenfortelling av opplevelse etc. Ha mulighet for å bruke ulike bokstavsymboler Sansestimulering. Kjennskap til kroppen. Fin- og grov motoriske utfordringer Bruk av kroppen fysisk i naturen. Være en liten hjelper til å holde, bære løfte Gjøres oppmerksom på verdien av et sunt og godt kosthold Identitetsutvikling Positivt selvbilde Friluftsliv Erfaring med og planlegging av sunn og god matlaging ute Erfaring med ulike musikk-instrumenter. Gi plass for fantasi Introdusert for ulike maleteknikker Legge til rette for at barna kan velge hva de ønsker å opptre med på sirkusforestillingen Stimulere til formidling gjennom dans og drama. Legge til rette for at barna kan velge hva de ønsker å opptre med på sirkusforestillingen Legge til rette for egen skaperglede og kreativitet. Få innblikk i ulike kunstarter og lokale kulturminner Besøke billedgalleriet Legge til rette for at barna kan velge hva de ønsker å opptre med på sirkusforestillingen Gi barna naturopplevelse. Lære navn på ulike innsekter Så frø Sortere søppel. Kjennskap til årstidene Barna er med å planlegge ulike utflukter/turer Kjennskap til ulike trær og planter Skape gode holdninger i forhold til miljøverngjennvinning. Erfaring med data. Få innsikt i fenomener og detaljer i naturen. Kjennskap til hvordan ta vare på naturen Legge til rette for bruk av data i ulike opplegg Interesse for hverandre Undring Mulighet for å delta i besøk i Rossabø kirke Toleranse for hverandre Gjøres kjent med andre religioner og levesett Opplevelse og undring. Refleksjon, Vekke barnas nysgjerrighet Høytiderpåskevandring i Rossabø kirke Undring og refleksjoner. Hvorfor er det slik? Bli kjent i nærmiljøet. Få kjennskap til andre kulturer Legge til rette for at barna er med i planleggingen av ulike aktiviteter og arrangementer Vite hvor en bor. Kjennskap til andre kulturer Legge til rette for at barna er med i planleggingen av ulike aktiviteter og arrangementer Legge til rette for at barna er med i planleggingen av ulike aktiviteter og arrangementer Kjennskap til barns rettigheter. Kjennskap til sammenhenger i Samfunnet Felleskap Bli kjent med ulike tallsymboler Gjøre barna kjent med ulike preposisjoner som stor/liten, først/sist Former Bruke telleregler og rydde/ sortere etter et bestemt system Kjenne igjen ulike tallsymboler, symbol og mengder Spille spill. Sortere og sammenligne Gjøre barna kjent med ulike preposisjoner som størst/minst Legge til rette for at barna er med i planleggingen av ulike aktiviteter Legge til rette for at barna er med i planleggingen av ulike aktiviteter Gjøre barna kjent med ulike preposisjoner som større /mindre enn Motivere til bruk av tall, mengde og symboler i lek og aktiviteter. 29

30 SAMARBEID MED ANDRE INSTANSER Rammeplanen: Kommunen har ansvar for at de ulike tjenestene for barnefamiliene er godt koordinert. For at barn og foreldre skal få et mest mulig helhetlig tilbud til beste for barns oppvekst og utvikling, kreves det at barnehagen samarbeider med andre tjenester og institusjoner i kommunen. Tverrfaglighet og helhetlig tenkning bør derfor stå sentralt. Både foreldre og barnehage kan ha behov for å samarbeide med ulike hjelpeinstanser. Ved samarbeid må bestemmelsene om taushets- og opplysningsplikt i barnehageloven og annet regelverk overholdes. Barnehageloven: 21. Opplysningsplikt til sosialtjenesten Barnehagepersonalet skal gi sosialtjenesten bistand i klientsaker. De skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som bør føre til tiltak fra sosialtjenestens side, og de skal av eget tiltak gi sosialtjenesten opplysninger om slike forhold. Av eget tiltak kan opplysninger bare gis etter samtykke fra klienten, eller så langt opplysningene ellers kan gis uten hinder av taushetsplikt. Opplysninger skal normalt gis av styrer. 22. Opplysningsplikt til barneverntjenesten Barnehagepersonalet skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side. Uten hinder av taushetsplikt skal barnehagepersonalet av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten, når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. lov om barneverntjenester 4-10, 4-11, 4-12, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige adferdsvansker, jf. samme lov Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av lov om barneverntjenester, plikter barnehagepersonalet å gi slike opplysninger. Opplysninger skal normalt gis av styrer. Barnehagen rutiner og prosedyrer ved bekymring, kan du finne på våre hjemmesider I Lysskar barnehage betyr dette at vi kan samarbeider med - ulike barnehager og grunnskoler - ulike helsestasjoner - pedagogisk- psykologisk tjeneste (PPT) - barneverntjenesten - fysio-/ergoterapitjenesen - Helse Fonna - ulike utdanningsinstitusjoner - Rossabø kirke - NAV 30