Årsplan for 2013/2014

Transkript

1 Årsplan for 2013/2014

2 INFORMASJON Kirketunet er en privat barnehage som ble startet i 1978 under navnet Mo menighetsbarnehage. Den var eid av Mo menighet fram til ,og fra da av ble det opprettet en stiftelse som utnevnes av Mo menighetsråd. Stiftelsen Kirketunet barnehage har som formål å eie og drive barnehage i samsvar med barnehageloven, Den norske kirkes bekjennelse og en vid praktisering av barnehagelovens kristne formålsparagraf. Styrer : Adresse: Tlf: Trine Danielsen Selfors Kirkegata 20, 8622 Mo i Rana ( kontoret) ( Mobekken) ( Moholmen) ( Åpen barnehage) E post: Web: kirketunet@barnehage.no

3 AVDELINGER Mobekken (0 3 år) Her er det 18 plasser. På denne avdelingen er det for tiden 2 pedagogisk ledere, 1 fagarbeider og 3 assistenter. Smågruppenavn; * Froskan (barn f 11) * Rumpetrollan (barn f - 12) Moholmen (3 6 år) Her er det 36 plasser. På denne avdelingen er det for tiden 2 pedagogisk ledere, 3 fagarbeidere og 1 assistent. Smågruppenavn; * Skarvan (barn f - 08) * Måsan (barn f 09) * Andungan (barn f 10) ÅPEN BARNEHAGE Et barnehagetilbud for barn i alderen 0 6 år i følge med en voksen (foreldre/foresatte, dagmamma o.l), som ledes av en førskolelærer. Åpen barnehage vil være et møtested for barn og deres foreldre/foresatte, hvor dere kan bli kjent med andre barn og voksne og delta i ulike aktiviteter sammen. Åpen barnehage forutsetter at du tar ansvar for og er til stede sammen med barnet ditt, i de aktivitetene som foregår. Det vil også være et sted foreldre kan rådføre seg om spørsmål knyttet til omsorg og oppdragelse. Åpen barnehage har egen årsplan. Åpningstider; Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag

4 METAFOR BARNEHAGENS MISJON: I Kirketunet barnehage har vi mestring og glede i fokus Metaforen vår er en solsikke med et smilende ansikt. Denne solsikken er et bilde på hvordan vi ønsker barna føler seg når de går ut av vår barnehage. Vi ønsker et barn som stråler som en solsikke, som har et godt selvbilde, og som greier å se muligheter og løsninger i det som barnet møter på veien i livet sitt. Solsikken er plantet i en krukke som symboliserer at barnehagen er forankret i de kristne grunnverdiene. Ut fra krukka vokser det opp en kraftig og strålende solsikke som blir gjødslet av sine foreldre og vannet av barnehagens personale. Foreldrene er det viktigste i barnas liv. Det er herfra barnet får sine grunnleggende verdier og holdninger, har sin tilhørighet og tilknytning. På den andre siden er det personalet som vanner ungene litt hver dag. Barna er mange timer i barnehagen og det gjør at barnehagens personale blir viktige medhjelpere i barnas oppdragelse. Vi ønsker at samarbeidet mellom foreldre og barnehage skal være preget av gjensidig forståelse og respekt. Stilken til solsikken er kraftig, men litt svingete. Det er fordi livet ikke alltid går rett fram. Svingene symboliserer både små og store motganger som alle møter i livet. Men vi ønsker at barna skal være utrustet med en sterk ryggrad som er preget av et godt selvbilde, og at de alltid kommer seg opp og fram igjen og ser muligheter for det. Stilken symboliserer også de evner vi må ha for å kunne fungere godt sosialt sammen med andre mennesker. Å gi barna de verktøy de trenger for kunne være sammen med andre på en positiv måte, mener vi er noe av det viktigste for å kunne oppnå mestring og glede i livet.

5 INNLEDNING Et nytt barnehageår er i gang og nye planer skal legges. Men før vi gjør det ønsker vi å se tilbake på året som har gått. Fjorårets tema var «Årets tradisjoner sett med barns øyne» og det ble avsluttet med en utstilling på menighetshuset. Målet var å løfte tradisjonsarbeidet vårt slik at vi klarte å få til en reel medvirkning for barna. Det var mye jobb i forkant av utstillingen, men den lærte oss masse og vi var stolte av å kunne vise fram hvordan vi jobbet med tradisjonene. Ungene var aktivt med i prosessen og var produsenter av egne uttrykk og opplevelser. VI fikk også veldig gode tilbakemeldinger på hvordan vi hadde forsterket barnas produkter ved hjelp av digitale effekter, musikk og lyssetting. Når vi nå går videre og skal planlegge årets prosjekt, ønsker vi å bygge videre på de positive erfaringene vi gjorde oss spesielt i arbeidet med utstillingen. Vi er jo en barnehage som har satset på å gi barna kjennskap til framtidens teknologi, og opplever at vi har kommet langt i dette arbeidet. Vi har gjort oss kjent med de ulike digitale verktøyene og bruker de aktivt til å dokumentere barnas opplevelser og de prosessene de er i. De digitale verktøyene benyttes også til læring ift begrepsinnlæring og samspill. På utstillingen gjorde vi oss erfaringer med hvordan effekter som musikk, lyssetting og billedserier på lerret forsterker det barna har laget. Vi ønsker i årets prosjekt å ta med oss disse erfaringen og teste ut enda mer sammen med barna hva dette gjør med oss. Har det noen betydning hvilken musikk eller type lyssetting som benyttes? Sammen med barna har vi lyst til å prøve ut dette ved å samtale med barna om deres opplevelser av det som skjer hvis vi f.eks benytter en rolig eller en rask musikk? Vi ønsker å gjøre barna bevisste på hva omgivelsene gjør med oss, og øve barn opp til å sette ord på sine opplevelser. Barna har vært aktive brukere av digitalkamera og er vant til å dokumentere f.eks på turer. Noen grupper har også jobbet med manipulering av bilder. I år vil vi ha enda større fokus på å lære barna og benytte kameraets muligheter. Og hvilke muligheter finnes det for å leke seg med bildene etterpå? Hva skjer når man legger på den ene eller den andre effekten? Uttrykker bildet fortsatt det samme? Er et bilde du ser i dag f.eks på internett «ekte»? I år har vi landet på følgende tema; «Barns estetiske utforskning med bruk av digitale media» Hva er estetikk? Er det som er estetisk vakkert for deg, vakker for meg? Har noen av oss rett? Kan det som i utgangspunktet er «stygt» bli fint i en annen setting?

6 FOKUS PÅ UTELIV I tillegg til årets prosjekt vil vi ha fokus på «uteliv motoriske og mentale utfordringer». Vi er en helsefremmende barnehage, hvilket innebærer at vi ønsker å løfte frem viktigheten av dette området. Uteliv er så mangt, det er all den tiden vi tilbringer innenfor barnehagens gjerde og det er på turdagene. Vi har hatt et stort løft på utelekeplassen og vi opplever den som innholdsrik og at den gir mange muligheter for lek og læring. I forhold til fysisk aktivitet har vi egen fotballbane, sykkelbane, lekeapparater, klatrevegg og akebakke. I tillegg har vi mange materialer som på forhånd ikke er bestemt hvordan de kan brukes, noe som innebærer store variasjonsmuligheter etter evner og fantasi. For eksempel kan vi se at de yngste barna gjerne bruker de store rørene til å krype igjennom, mens de eldste tester balansen sin oppå røret. Andre velger å ligge inni røret og prøve å få det til å rulle. Barna tester ut hva de mestrer på det stadiet de er. Dette gjelder også for for eksempel tromlene, plastkassene og bildekkene. Klarer jeg å balansere fra en trommel til en annen? Hva med å hoppe ned? Vi vil fokusere på vår rolle som voksne i uteleken, og se på hvordan vi i større grad kan legge til rette for mentale og motoriske utfordringer. Hvilke utfordringer gir vi barna, og gjør vi dette i stor nok grad? Kanskje kan vi arrangere fotballturnering, hinderløype etc., men da i tillegg til det fokuset vi ønsker å ha i hverdagen.

7 September 2013 UKE Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lør Søn Sølve Ellinor PLAN- LEGGINGSDAG 27 PLAN- LEGGINGSDAG 28 Milla Høst takkefest

8 ESTETISKE INNTRYKK Estetikk Estetikk: er et kunstnerisk begrep som brukes både om «læren om kunnskap som kommer til oss gjennom sansene», og «Læren om det vakre og skjønne i kunsten» Vi som jobber i barnehagen synes det er viktig å gi barna estetiske opplevelser i hverdagen. At barna får erfaringer med ulike estetiske inntrykk vil berike deres refleksjoner og følelser rundt det. Med estetiske inntrykk mener vi bilder, musikk, drama, forming, og for å utvide begrepene; en forestilling, en konsert, en naturopplevelse, beundring av et bilde og lignende. Vi som voksne i barnehagen kan «servere» barna disse opplevelsene og inspirasjonene, men for at barna skal få en estetisk opplevelse av dette, må vi voksne hjelpe barna til å sette ord på det de opplever, til å gi de ro til å ta inn inntrykkene, og hjelpe barna å bruke sansene sine. Rammeplanen sier «personalet må: oppmuntre og stimulere barn til å iaktta estetiske fenomener og detaljer i møte med natur og fysisk miljø og i kunstneriske uttrykksmåter i arkitektur, bilde, tekst, musikk og bevegelser.»

9 Oktober 2013 UKE Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lør Søn Ali Oliver Foreldremøte for alle Hedda Noah FN - dag

10 ESTETISKE UTTRYKK Det å få estetiske opplevelser er veldig bra, men vel så viktig er det at barna får bruke sansene sine til å skape et estetisk uttrykk, å gå fra å være konsumenter til produsenter. I barnehagen vår har vi mange måter å skape estetiske uttrykk på. Vi kan male, tegne og skape med leire. Vi kan gjøre det gjennom musikk, lage en dans, gjøre bevegelser til rytmene. Siden vi i vår barnehage har kommet langt med bruk av digitale verktøy, ønsker vi at ikt skal være et verktøy i våre prosjekter med estetikken, på lik linje med at vi drar inn forming, musikk, uteliv og lignende i prosjektene våre. Vi ønsker å bruke det digitale på en kreativ og estetisk måte! Dagens teknologi har mange muligheter, det blir opp til hver gruppe hvordan de vil trekke digitale verktøy inn i sitt prosjekt og hvordan bruke de som et verktøy. Bildene på denne siden viser Skarvenes måte å finne ut hva høsten gir oss. Etter barnas oppfordring gikk vi på jakt etter fine høstfarger, barna tok bilder selv, og manipulerte så høstbildene på pc.

11 November 2013 UKE Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lør Søn Saga Victoria Matheo Emilian

12 KREATIVITET Kreativitet er skapende evne eller virksomhet, og er avgjørende for å løse problemer og utfordringer. Kreativitet er forbundet med evnen til å fantasere, forestille seg og utvikle nye ideer. Kreativiteten er et barn av fantasien og persepsjonen (måten du oppfatter deg selv og verden på). Fantasi er en viktig del av kreativiteten. Fantasien gir liv, mening og formål med alt. Den gjør at du iakttar verden på din unike måte, og lar deg tenke ut ideer. Jobber du med disse ideene blir du kreativ. Fantasi er viktigere enn kunnskap, fordi kunnskap er endelig, mens fantasien er uendelig Albert Einstein Et kreativt menneske er et lærende og levende menneske. Gjennom å inspirere barna, få dem til å se på verden rundt seg, undre og reflektere vil vi legge til rette for kreative prosesser hos barna. I årets prosjekter vil vi jobbe kreativt med estetiske briller. Å la seg bli inspirert av musikk, bilder, natur og opplevelser. Undre seg og kjenne på det vi har opplevd, være lydhør for hverandres opplevelser for så å få skape dem i et personlig eller felles uttrykk. Kreativitet avler kreativitet.

13 Desember 2013 UKE Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lør Søn Emma Luciakonsert Henrik Nissefest Yegane Julaften Liv Juledag juledag Senay

14 BEVEGELSE OG MOTORIKK Barn er kroppslige aktive og uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennom kroppslig aktivitet lærer barna verden og seg selv å kjenne. Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffer barna seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper på mange områder. Barns kontakt med andre barn starter ofte med kroppslige signaler og aktiviteter. Dette har betydning for utvikling av sosial kompetanse (rammeplanen.) Bevegelse er barnas språk. De er avhengige av å få så mye informasjon som de kan gjennom flest mulige sanser, og ikke minst gjennom berøring og bevegelse. Men vi er alle forskjellige i forhold til hva vi opplever og sanser. Å balansere over en planke eller «bestige» en stein kan være så lett som bare det for ett barn mens for ett annet er det nesten umulig, og krever mye både mentalt og motorisk. Noen liker helst å være under greinene på treet mens andre helst vill være i toppen av det. Det er derfor viktig at vi i barnehagen legger til rette for aktiviteter og oppsøker miljøer som gir alle disse barna ulike utfordringer, og som gjør at de kan skape sin egen målestokk som de kan strekke seg etter. Mennesket streber i dag etter trygghet og komfort, og kan fort glemme at vi alle har behov for litt spenning og usikkerhet. Når kjente du som voksen et sug i magen og utfordret dine egne grenser. Husker du følelsen av hvordan det var? Det ligger i barnets natur å utforske seg selv og sine omgivelser. Studier viser at barn i 2 6 års alderen helst foretrekker leker som setter vestibulærsansen (balansen) på prøve. De søker klatring i stor grad, og vi ser at kan noe klatres på, ja så klatrer barna. Men barn er kompetente de klatrer ikke til toppen før de føler seg klare for det hvis de har fått lov til å skaffe seg en bred bevegelseserfaring. Barn søker spennende opplevelser fordi det gir en helt spesiell kroppslig opplevelse et sug i magen og uttrykket når en har klart det er; mestring og glede.

15 Januar 2014 UKE Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lør Søn Nyttårsaften 1. Nyttårs 2. dag Katrine Emmely Mehran

16 MENTALE UTFORDRINGER Mentale utfordringer? Hva vil det si for meg? Her vil du få like mange svar som mennesker du stiller dette spørsmålet. Vi har alle ulike behov og arenaer vi søker disse utfordringene. Noen får det ved å hoppe i en hoppbakke, mens andre får det ved å stå på en scene. Barn skal få kjenne på hvor de får sine utfordringer og kroppslige opplevelser. Vi må gi barna erfaringer på ulike arenaer slik at de kan finne ut hvor de utfordres mentalt, og utvikler seg på det området. Vi må kjenne barna så godt at vi vet hvilke barn som vi må gi hva. Noen barn trenger oppmuntring og motivering for å stå fram i barnegruppa for å si sin mening, mens andre for å balansere over en stokk. Å oppleve mestring og glede er barnehagens visjon. Vi vil i å jobbe for å gi barna erfaringer som gir dem mentale utfordringer og hvor de opplever mestring og glede. Dette vil være et felles prosjekt for hele barnehagen, hvor vi vil jobbe med voksenrollen i forhold til disse områdene. Vi vil gjøre det på turer, i uteområdet, gjennom musikk og drama aktiviteter, forming og bruk av digitale verktøy.

17 Februar 2014 UKE Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lør Søn Boje Ayanle 10 Christian Emil Linas

18 TRADISJONER Årets tradisjoner er viktige for oss i barnehagen. Forrige barnehageår hadde vi tradisjonene som tema gjennom året, og vi fikk flotte prosjekter og ei spennende utstilling ut av det. En annen ting som vi syns var enda viktigere med å sette fokus på tradisjonene, var at vi ville få barnas synspunkter og medbestemmelse i hvordan vi gjennomfører juleforberedelser, karnevalet, påsken, høsttakkefesten og FNdagen. En tradisjon er pr. definisjon noe som overføres for eksempel fra generasjon til generasjon i et samfunn eller en gruppe. Tradisjonens oppgave er å binde sammen det gamle og det nye for å skape historisk kontinuitet. Vi kan si det er en gruppes sosiale arv. Tradisjonene er en stor del av vår kulturformidling, de er med på å skape tilhørighet og identitet. Tradisjonene inneholder også mye verdier, som nestekjærlighet, solidaritet, toleranse og respekt. Det er vi voksnes ansvar å synliggjøre disse verdiene for barna, gjennom å undre oss sammen med dem, stille spørsmål og være lydhøre i forberedelsene til gjennomføringene av tradisjonene. Selv om tradisjoner ikke er tema for barnehageåret , vil vi beholde det fokuset vi jobbet med forrige barnehageår, la barna være med på å bestemme prosessen, forarbeidet og gjennomføringen av hver tradisjon.

19 Mars 2014 UKE Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lør Søn Leo Oscar Arman Kåre 08 Helle - 11

20 GLIMT FRA UTSTILLINGEN

21 April 2014 UKE Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lør Søn Odin 11 Sofie Påske Gudstjeneste? 9 10 Markus -12 Martin Palme lørdag Skjærtorsdag 18 Langfredag 19 Påske aften 20 1.påske dag påske dag Christian Celina - 09

22 OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE Barnehagen skal i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehagen til første klasse og eventuelt SFO RP s.59. Barn er bevisste når de er eldst i barnehagen, og at nå er det like før de begynner på skolen. De aller fleste gleder seg masse til skolestart, og har forventninger til sitt siste år i barnehagen. Forventingene er gjerne basert på hva de har sett at andre har fått opplevd. Vår samarbeidsskole er Lyngheim skole siden det er hit de fleste av våre barn sokner. Vi informerer hverandre om hvordan vi driver våre virksomheter, og hva vi vektlegger i vår pedagogikk. Uavhengig av hvilken skole barna sokner til besøker vi skolegården og skolen til barna før skolestart. [S i Siste året får barna blant annet: Opplæring i trafikk via Trygg Trafikk og Tarkus Ha ansvar for jule-og påske gudstjenesten Delta på barnehagekor Besøke skolegården og skolen de skal begynne på Overnatting i barnehagen Avslutningstur Årets Skarver kommer innimellom til å fokusere på diverse skole relaterte tema, som bokstaver, tall og lignende. Vi øver på å skrive navnene våre, men ønsker ikke å gjøre siste året i barnehagen til et «førskoleår» Det siste året i barnehagen vektlegger vi spesielt at barna skal bli selvstendige i rutinesituasjonene, få opplevelser som styrker troen på at de kan, at grunnleggende begreper sitter og at språket er godt utviklet. nn et sitat fra dokumentet eller sammendrag av et interessant poeng. Du kan plassere tekstboksen hvor som helst i dok umentet. Bruk kategorien Tekstboksverktøy for ormateringen av tekstboksen for sitat.]

23 Mai 2014 UKE Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lør Søn mai Mathias Ylva mai Emrik PLANLEGGINGS DAG Gunnhild Kristi Himmelfarts dag 23 PLANLEGGINGS DAG

24 VERDIFORMIDLING 1. Formål ( første del) Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Som en naturlig del av årets prosjekt med estetikk i fokus og et løft i forhold til motoriske og mentale utfordringer, er dette med formidling av verdier. Barnehageloven gir oss et klart oppdrag i forhold til å bygge på de grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv. I metaforen vår synliggjør vi hvordan de kristne grunnverdiene danner grunnlag for at vi får unger med en sterk ryggrad som er rustet til å møte livet. Når vi jobber med estetikk, motoriske og mentale utfordringer, er det viktig å ha et personale som har et bevisst forhold til egne verdier og utøvelse av disse. VI må evne å benytte de gylne øyeblikkene til å formidle dette til barna, f.eks når man snakker om hva som er estetisk vakkert for deg og hva du syns er en motorisk eller mental utfordring. I samtalen med barnegruppa har vi et viktig oppdrag å formidle verdien respekt for hverandre. Vi må lære barna at det ikke finnes en fasit og at vi må godta at vi er forskjellige. Og ikke minst samtale med barna om at det er greit å være forskjellige, man behøver ikke å kle seg likt eller gjøre det samme som kompisen. Hvordan får vi barn som har troen på seg selv og som uttrykker mestring og glede over livet sitt? Hvordan påvirkes barna av mine verdier, mine ord og mine handlinger?

25 Juni 2014 UKE Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lør Søn Sanna Pinse dag pinsedag Sofie Niklas Elias

26 MOBBING OG VENNSKAP Alle voksne har ansvar for å bekjempe mobbing blant barn og unge. I år er temaet for utdanningsdirektoratets kampanje «Voksne skaper vennskap sammen» Målet for kampanjen er å bidra til økt fokus på vennskap og samarbeid for å motvirke mobbing. De ønsker at kampanjen skal støtte og forsterke det gode og viktige arbeidet mot mobbing, diskriminering og krenkelser som allerede foregår i alle landets kommuner. Folkehelseloven som trådte i kraft 1. januar 2012, fremhever at arbeidet mot mobbing og diskriminering er viktig for å styrke livskvalitet, muligheter og god psykisk helse for oss alle. Vennskap er viktig for å motvirke mobbing, og voksne er viktige rollemodeller og tilretteleggere for vennskap. I år vil kampanjen rette oppmerksomhet mot voksnes samarbeid i barnehagen, på skolen, på fritiden og i lokalmiljøet - for å fremme vennskap og hindre at barn og unge utsettes for mobbing. Skal vi stoppe mobbingen, må voksne samarbeide, på tvers av institusjoner og sektorer, for et inkluderende miljø der det er plass til alle. «Det er først når vi snakker sammen om det vi ser at vi kan gjøre en forskjell» Tema på høstens foreldremøte; - Hvordan kan vi voksne skape vennskap? - Hvordan kan foreldre og barnehageansatte sammen bidra til at det ikke foregår mobbing i vår barnehage? - Hvilke holdninger formidler vi som foreldre og ansatte til våre barn?

27 Juli 2014 UKE Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lør Søn Iver Live Johan Kristoffer Ailo Ole Jakob - 08

28 TIDLIG INNSATS Vårres unga vårres framtid I Rana kommune har tverrfaglig ledergruppe (helsesøstertjeneste, PPT, barnevern, familiesenter) over lang tid arbeidet med å få satt forebyggende arbeid overfor barn og familier med psykososiale problem på dagsordenen. Det ble utarbeidet bl.a. skisse til prosjektet Tidlig innsats sammen med barnehage, skole og BUP. I 2012 kom en ny satsing Vårres unga vårres framtid, et prosjekt initiert av Nordland fylke der Barnekonvensjonen og barns rettigheter blir satt på dagsordenen. I den forbindelse er en tverrfaglig arbeidsgruppe kommet fram til at foreldreveiledning og familiearbeid er et prioritert satsningsområde i vår kommune. En av våre ansatte vil delta på videreutdanningen som kjøres nå i høst i forhold til disse områdene. Vi deltar også på tverrfaglige kurs som ledergruppe inviterer til. Det du tror om meg, slik du er mot meg, hvordan du ser på meg, hva du gjør mot meg, slik blir jeg For oss er det viktig å tidlig få på plass et godt samarbeid med det enkelte foreldrepar slik at vi tidligst mulig kan ta opp ting hvis vi opplever at barnet har det vanskelig. Vi har interne rutiner på hvordan en ansatt skal få fram hvis vedkommende er bekymret for et barn.

29 August 2014 UKE Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lør Søn Nanna Jillian Malena Jonas Yekta Aksel Johannes