Hvor bor Gullkundene dine?

Transkript

1 Rapport Hvor bor Gullkundene dine? Utvikling i innbyggere og kjøpekraft i norske regioner mot 2020 Utkast 24.august 2012 NyAnalyse as f o r e n k l e r o g f o r k l a r e r s a m f u n n e t

2 Forord Dette notatet er skrevet av etter oppdrag fra hovedorganisasjonen Virke. Hensikten med notatet er å belyse forhold knyttet til kjøpekraft, inntekt og flyttestrømmer i hele landet. er et uavhengig rådgivnings- og utredningsselskap med spisskompetanse knyttet til næringspolitikk og samfunnsøkonomiske problemstillinger. Konklusjoner og andre funn i denne utredningen representerer NyAnalyses egne faglige vurderinger. 1

3 Hovedfunn Norske gullkunder bor naturlig nok i regioner hvor det bor mest mennesker, nemlig i og rundt storbyene ve. Andelen husholdninger med lig inntekt på mer enn ca 1 million kroner har høyest konsentrasjon i Stavanger og tilknyttede kommuner. Det nærmer seg 1 av 5 husholdninger i denne nyrike oljeregionen. I kommuner som Bærum og Asker er det også sterk kjøpekraft i dagens marked. Trondheim og Drammen opplever for tiden sterk vekst i innbyggere og boligpriser. Det er en klar indikasjon på høyere kjøpekraft i disse regionene. Ifølge SSB har inntektsveksten for husholdningene i 2011 steget mest i Rogaland og Akershus. Regioner i Nord-Norge, Sogn & Fjordane og innlandsfylkene på Østlandet opplever større utfordringer pga fraflytting og forgubbing. Det er en sammenheng mellom veksten i privat sysselsetting, lønnsvekst og utvikling i innbyggernes kjøpekraft. Alderssammensetningen og andelen innvandring betyr også en del for vareetterspørselen i ulike regioner. De store barnekullene fra etterkrigsene såkalte 68 ere - blir snart pensjonister med solid kjøpekraft og et høyere forbruk enn tidligere generasjoner. Det gjelder å være på rett tid med de riktige varene til de viktige kundesegmentene og helst i regionen med størst potensial. Rogaland er en åpenbar vinner hvis oljeeventyret fortsetter, men det er et par regioner som har like stort potensial. Drammen og Lillestrøm har kvaliteter som bør sikre vekst i innbyggere og kjøpekraft. De aktørene som forst forflytting av mennesker og lønnsomme arbeidsplasser vil klare seg best. Da vil kjøpmenn kunne tjene gode penger i et rikt, oljesmurt samfunn som AS Norge. I del 3 av rapporten skisseres to ulike historier om utviklingen neste 10 : o IKT, internett, hjemmekontor og grønnere gress ( slow living ) o Urbanisering, nye boligkonsept og mer spa ( living in a box ) To hovedforskjeller på ve fremtidshistorier er at: o Kjøpekraft og vareetterspørsel begynner å øke i mindre byer og tettsteder i slow living alternativet, pga at flere jobber fra et grønt hjemmekontor. o Høy innvandring og forsterket trend med storbyer som magnet på unge mennesker, øker markedet for flerkulturelt vareutvalg, design og funksjonelle møbler samt trening og spa. o Boligpriser i storbyene vil vokse med lavere takt i slow living historien enn living in a box alternativet med forsterket urbanisering. 2

4 1 Innledning I denne rapporten skal vi undersøke nærmere hvor innbyggerveksten kommer, og hvordan inntektene til norske husholdninger er fordelt og utvikler seg fremover. Tallene fra SSB viser tydelig at norske husholdninger i gjennomsnitt har opplevd svært gode tider det siste tiet. Kjøpekraften har gjennom gode lønnsoppgjør og lave renter steget kraftig. Reallønnsveksten i snitt er ca 30 prosent siden 2001, som også betyr at enkelte grupper har fått langt mer enn dette i lønningsposen. Lønnsvekst siden tusenskiftet, ulike sektorer Olje- og gassutvinning og bergverksdrift Industri Varehandel 100 % 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 0 % Kilde: SSB Indeks for gjennomsnittlig månedslønn Norske husholdninger har tredoblet forbruket sitt på 50. En stadig større andel g med til bolig, interiør og kultur, mens vi bruker en klart mindre andel på matvarer. Regionale forskjeller Det er regionale forskjeller i forbruksmønsteret, og det kan se ut til at forbruket har endret seg mest i urbane strøk. Totalforbruket per husholdning er også større i tettbygde strøk enn utenfor, og et typisk utviklingstrekk for en regional utvikling er at storbybefolkningen, og kanskje særlig nabokommuner som Bærum og Sola, har gjort det godt. Samtidig øker forskjellene til områder preget av fraflytting og forgubbing. Det er altså noen kommuner som sliter med for liten privat sysselsetting og for svak økonomisk vekst. En stor del av innlandskommunene på Østlandet er preget av slike utfordringer. Da øker uføreandelen og pessimisme truer regionen. 3

5 En helt annen situasjon er det i oljeregionen Rogaland, hvor høye oljepriser over lang tid har gitt en boomperiode som gir positive ringvirkninger. De ansatte tjener mer, bedriftene øker bemanningen og skatteinntektene øker. Det er faktisk slik at Rennesøy, Randaberg og Sola i Rogaland ligger høyere på husholdningers inntekt (målt ved medianinntekt ekskl. studenter), enn Asker og Bærum i dag (2010-tall, SSB). Medianinntekt i utvalgte kommuner Bærum Asker Sandnes Stavanger Sola Randaberg Rennesøy Kilde: SSB Medianinntekt for alle husholdninger, Den sterkeste inntektsveksten for husholdninger i byene opplevde Stavanger med 30 % økning fra 2005 til I samme periode økte Asker og Bærum med drøye 20 %, men fra et høyere nivå i utgangspunktet. Det vil derfor ikke være overraskende om et storsenter i Stavanger eller Sandnes drar innpå Sandvika Storsenter i Urbaniseringen fortsetter I Norge har sentraliseringen pågått lenge, og de fleste organisasjoner og store bedrifter har sitt hovedkontor i hovedstaden. Her ligger også de aller fleste direktorater og etater. Vestlandet, og særlig Rogaland, har likevel klart å tiltrekke seg mye ny arbeidskraft de seneste ene. Rogalandsregionen er ett klondyke av dimensjoner, og er per i dag lite berørt av finanskrisens virkninger på tradisjonell industri. Arbeidskraften suges opp av oljeselskapene. Det store spørsmålet er om det kan vokse videre inn i himmelen. Det er en generell tendens at arbeidsmarkedet rundt de største byene utvides og hvert inkluderer et større geografisk område av dagpendlere. Utbyggingen av toglinjer og veinettet rundt de store byene vil avgjøre om denne trenden vil fortsette de neste tiene. Stor-Oslo er allerede på vei til å bli ett stort arbeidsmarked. Samferdselsmulighetene på Vestlandet vil i stor grad avgjøre om arbeidsmarkedet i vestlandsbyene også vil vokse sammen på lengre sikt. 4

6 2 Befolkningsendringer fremover Befolkningsvekst frem til 2030 Fødselsoverskudd Effekt fra innvandring Kilde: SSB (middelalternativ) Utviklingen frem mot januar 2023 I februar i passerte Norge 5 millioner innbyggere, og befolkningen vil fortsette å vokse de neste ti ene. Den kraftigste veksten vil vi se frem mot Deretter vil veksten avta noe for. Dette skyldes både at vi vil føde færre barn og at innvandringsveksten g ned. Statistisk sentralbyrå regner med at vi de neste ti ene vi få rundt nye innbyggere i Norge. 7 av 10 nye innbyggere kommer som et resultat av nettoinnvandring og barn av fremtidige innvandrere. Dette tilsvarer omkring av Derimot kommer kun 3 av 10 nye innbyggere nasjonalt som et resultat av fødselsoverskudd. Uten nettoinnvandring vil totalbefolkningen i 2023 være på rundt 5,2 millioner, med innvandring vil den lande på omlag 5,7 millioner innbyggere. Til sammenlikning passerte Norge 4 millioner innbyggere i 1980, og 4,5 millioner i Utviklingen frem mot 2030 De neste 20 ene vil vi få over en million nye innbyggere ifølge SSBs middelalternativ for vekst i innvandring og befolkning. Vi vil med en slik utvikling være om lag 6 millioner innbyggere i Også i denne perioden kommer 7 av 10 nye innbyggere som et resultat av nettoinnvandring og barn av fremtidige innvandrere, altså ca av drøyt 1 million i absolutt vekst. Resterende vekstskyldes fødselsoverskudd. Uten nettoinnvandring vil befolkningen i 2030 være på ca 5,3 5

7 millioner Befolkningsvekst neste 10 Fødselsoverskudd Effekt fra nettoinnvandring Netto flytting Befolkningsvekst til Kilde: SSB Hva kommer til å skje de neste 20 ene? De store flyttestrømmene innad i Norge g fra nord til sør. Det er Østlandet som f den største tilflyttingen, også innen Sør-Norge, til tross for negative flyttestrømmer fra Oslo. Hovedstaden har til gjengjeld kraftig fødselsoverskudd og innvandring. Nordland, Finnmark, Troms og Sogn og Fjordane har negativt fødselsoverskudd frem til Der dør det flere enn det fødes i denne perioden. Lavest befolkningsvekst er det i Finnmark (5 241), Sogn og Fjordane (10 718) og Troms (15 427). N man inkluderer innvandring i flyttestatistikken, har likevel alle norske fylker positiv nettostrøm av folk. Trenden er at det er kommunene rundt de store byene som opplever den største tilflyttingen innenlands. Tønsberg, Sandnes og Asker er på topp på tilflytting, og 9 av 10 kommuner på flyttetoppen ligger i Osloregionen. Samtidig ligger Oslo, Bergen og Stavanger på bunnen av statistikken med en negativ nettoflyttestrøm n man ser bort fra innvandring. 6

8 Østlandet På Østlandet er særlig Akershus attraktiv, og Akershus-kommuner dominerer topplisten over positiv flyttestrøm de seneste ene. Dette har nok sammenheng med stadig økende boligpriser i Oslo slik at folk flytter fra hovedstaden, i tillegg til at innvandrere og innflyttere fra andre regioner velger å bosette seg der boligprisene er lavere, og med kort vei til Oslo. Ser man på de nærmeste kommunene, er det størst befolkningsvekst i Ullensaker på grunn av arbeidsplasser tilknyttet Gardermoen. Det flytter mange barnefamilier til Ullensaker, og stadig flere skoler bygges ut for å takle pågangen. Innad i Oslo forventes det mest vekst i østkantbydelene Bjerke og Østensjø de neste 30 ene over 40 % økning i folketallet frem til Det er fordi det bygges mest leiligheter i den delen av byen, i tillegg til Bjørvika-området. Befolkningsveksten vil ifølge SSB særlig være høy de neste 20 ene. Deretter vil vekstraten avta noe. Det er selvsagt stor usikkerhet omkring fremtidig innvandring og fødsler, men stor-oslo med tilhørende pendlerkommuner vil ganske sikkert øke innbyggertallet kraftig. Det kan virke som om Oslo en "barnevugge" hvor par bor i starten av etableringsfasen, for deretter å trekke til nærliggende områder med drømmen om rekkehus. Omkring 60 prosent av de som melder flytting til de store byene, flytter ut igjen n de etablerer seg med familie og arbeid. Det er likevel en økende tendens til at de kun flytter til byenes nabokommuner slik at de stadig er tilknyttet arbeidsmarkedet i byen. Da følger det med på kjøpet at befolkningen vil etterspørre mer varer og tjenester. Vi tror kjøpekraften i Oslo-regionen vil stige langt kraftigere enn gjennomsnittet for landet. Derfor er det naturlig å ha store vareutsalg i nærheten av storbyen. Figur på flyttinger (foreløpig) Vestlandet Hordaland, Rogaland og Møre og Romsdal ligger alle på inntektstoppen i Norge, noe som kan knyttes til olje- og verftsindustrien i de tre fylkene. Regionsentrene Stavanger og Bergen opplever utflytting til andre kommuner, mens omkringliggende kommuner som Os og Sandnes har høy tilflytting. Sogn og Fjordane klarer ikke å tiltrekke seg nye innbyggere fra andre fylker i Norge, og opplever kun 7

9 positive flyttetall takket være innvandring. Sogn og Fjordane er tradisjonelt det vestlandsfylket som har minst industrivirksomhet og sannsynligvis det minste arbeidsmarkedet av de fire fylkene. Fraflytting som utfordring Hele 7 av de 10 kommunene med størst relativt flyttetap ligger i Nord-Norge, og alle de tre nordligste fylkene har negativ innenlands flyttestrøm. Disse fylkene har også relativt lave innvandringstall, og det er bare så vidt Finnmark bikker over til positive flyttetall i Trenden er likevel bedre enn den har vært tidligere. En eventuell åpning for oljeboring i nord kan skape nye arbeidsplasser og økt etterspørsel i kystområdene i landsdelen, men dette er et politisk spørsmål, og utfallet er vanskelig å forutsi. I tillegg til Nord-Norge sliter mange innlandsfylker som Hedmark, Oppland og deler av Telemark med lav forventet befolkningsvekst. Hedmark og Oppland har et negativt fødselsoverskudd som gir en ekstra utfordring for disse to fylkene. Innvandring er en viktig bidragsyter i denne regionen, men svinger ofte fra ti til ti. Lokale politikere er derfor nødt til å tenke nytt for å holde på ungdommen og hindre fraflytting. Samferdsel og særlig togforbindelse (Intercity) samt omstilling til kompetansearbeidsplasser er viktige grep for innlandet for å hindre fraflytting. Tilflytting som utfordring Befolkningsveksten til Oslo og Akershus er kraftig frem mot Det er forventet at innbyggertallet stiger med ca mennesker. Det er 27% flere innbyggere enn i Rogaland og Hordaland er også forventet å oppleve en sterk befolkningsvekst på til sammen ca Særlig i Rogaland finnes store områder som kan bygges ut både til boliger og næringsvirksomhet. I disse vekstregionene er boligprisene raskt stigende, køene til og fra jobb lange og kollektivtransport for dlig utbygget. Politikere i vekstregionene vil måtte prioritere hardt for å klare en slik økning i innbyggertall. 8

10 Befolkningsvekst 1.jan jan Fødselsoverskudd Effekt fra nettoinnvandring Netto flytting Befolkningsvekst til Kilde: SSB Videre er også innbyggerveksten sterkere til Rogaland enn til Oslo og Akershus relativt sett hvis vi ser bort fra innvandringsboomen til særlig Oslo-området. Oljevirksomheten gir et stabilt og ettertraktet arbeidsmarked på Jæren. Samtidig g det en betydelig flyttestrøm fra hovedstaden til omkringliggende kommuner i Akershus. 9

11 Nye innbyggere neste 10, etter alder Total endring Innvandring Nasjonal demografi eller eldre Kilde: SSB Innvandring sikrer ung befolkning Det er helt tydelig fra tallene ovenfor at veksten i nye innbyggere i stor grad følger fra økt innvandring. Spesielt aldersgruppen med barn vil øke ved fortsatt høy innvandringstakt. To hovedtrender utpeker seg de neste ti ene. For det første ser vi at befolkningsveksten blant gruppen under 50 skyldes innvandring. Befolkningsvekst blant gruppen over 50 skyldes derimot aldring av den nåværende befolkningen. De store barnekullene fra etterkrigsene (68 erne) som snart blir pensjonister har solid kjøpekraft, og de har vent seg til et høyt forbruk. Svært mange eier store boliger og vil være villige til å låne for å finansiere fortsatt forbruk. Det er derfor en kundegruppe man kan regne med vil fortsette å stå for en viktig andel av etterspørselen. Oslo er innvandringsfylket nummer én i landet, og nettoinnvandringen til hovedstaden var hele personer i Oslo, Akershus, Hordaland og Rogaland var fylkene som fikk flest innvandrere i I vestlandsfylkene tiltrekker særlig Bergen, Stavanger og Sandnes seg mange innvandrere, i tillegg til de omliggende kommunene. I Akershus er det særlig Asker og Bærum som har fått mange innvandrere de seneste ene. 10

12 Må tilpasse vareutvalg og markedsføring Kjøpmenn og andre aktører innen varehandelen bør tilpasse vareutvalg, lokalisering og kampanjer til en større andel kunder med utenlandsk opprinnelse. Det gjelder særlig i storbyene, men det er også relevant i stadig flere regioner i Norge. Vi kan for eksempel lese om familier fra Nederland som flytter til norske småkommuner Tolga i Hedmark, Fyresdal i Telemark og Flora i Sogn og Fjordane er eksempler på dette. Det gjelder å være på rett tid med de riktige varene til de viktige kundesegmentene og helst i regionen med størst potensial. De aktørene som fikser dette best, vil tjene gode penger i et rikt oljesmurt samfunn som AS Norge. Boks Viktige trekk og fakta om varehandel før og nå Omsetningen i varehandelen har økt jevnt det siste tiet. For detaljhandelsbutikkene har omsetningen økt med over 60 prosent. Postordre- og internettsalg har hatt en betydelig vekst det siste tiet, omsetningen er nesten tredoblet i I 1993 omsatte de detaljhandelsbutikkene for 163,8 milliarder kroner, og hadde sysselsatte. I 2010 var antall bedrifter , mens antall sysselsatte utgjorde personer. Omsetningen var økt til 400 milliarder kroner. I 1958 brukte en gjennomsnittshusholdning snaut 40 prosent av budsjettet til matvarer og vel 13 prosent på klær og sko. Utgiftsandelen til mat og drikke har sunket, og i perioden brukte en husholdning vel 11 prosent til mat og drøyt 5 prosent av budsjettet til klær og skotøy. Kilde: SSB, temaside varehandel 11

13 2.1 Ytterpunktene i region-norge Sentraliseringen i Norge har vært positiv siden 1980, og nærmere 80 prosent av befolkningen bor i dag i tettsteder eller byer. Takten på sentraliseringen er nå økende etter at den var avtakende mellom 2006 og I fjor hadde alle de sentrale kommunene positiv nettoflytting, mens de mindre sentrale kommunene hadde et flyttetap. Tilflytting av ung arbeidskraft til kommunen i dag, vil være med på å dempe trykket fra den såkalte eldrebølgen i fremtiden. Dette drar de sentrale storkommunene nytte av. Fra tabellen ovenfor ser vi tydelig at kommuner med under innbyggere vil oppleve en sterkere forgubbing, relativt sett, enn større kommuner. Innen 2030 vil nesten hver fjerde innbygger i småkommuner (<3000 innbyggere) være over 67. I dag er kun nærmere hver femte innbygger over 67 disse kommunene. Kommuner med til innbyggere vil også oppleve kraftig press på tjenester ved flere eldre enn i dag, og andelen eldre øker fra til over 20 %. For de større bykommunene er utviklingen mindre dramatisk, men det er verdt å merke seg at antallet eldre selvsagt øker mest i absolutte tall siden det er flest innbyggere i byene. Forskjellene er likevel store fra de populære byområdene til distriktsområder som sliter med fraflytting og en stadig eldre befolkning. Eldrebølgen i store og små kommuner Tabell: Antall og andel av befolkningen på 67 eller mer i 2012 og 2030 Kommunestørrelse Innbyggere Antall 67 + Andel 67 + Antall kommune r >0 < ,9 % 23,5 % >3000 < ,1 % 20,9 % >5000 < ,8 % 19,8 % >10000 < ,3 % 18,4 % >15000 < ,3 % 16,6 % >25000 < ,1 % 17,0 % > < ,0 % 13,5 % Totalt / Snitt ,1 % 16,9 % Kilde: SSB, beregnet av NyAnalyse. Solsiden i Stavanger, Sandnes og Sola De tre nabokommunene på Jæren; nemlig Stavanger, Sola og Sandnes har de seneste ene opplevd en boomvekst uten sidestykke. Medianinntekten økte med 30 % fra 2005 til 2010 i oljebyen Stavanger. Med den øker også konsumet og nyetableringer av butikker, restauranter og hoteller. Oljeregionen Rogaland er preget av innflytting og boligprisvekst. Arbeidsledigheten er lav, tilflyttingen stor, og boligbyggingen i Sandnes og Sola har eksplodert som følge av plassmangel og et overopphetet boligmarked i Stavanger. 12

14 Vi lever i verdens rikeste land anno Oljeprisen er over 100 dollar per fat, og oljeklyngen g så det suser. De siste 10 ene har AS Norge tjent seg enda rikere på fordelaktig utvikling i verdensmarkedspriser og råvareeksport. Import av ferdigvarer har også blitt billigere. Vi selger dyrt og kjøper billig. Reallønnsveksten til ansatte i oljeklyngen, finans og andre kunnskapsbaserte vekstnæringer er spesielt høy. Bedriftsetableringer har i mange kommuner økt med 20 prosent de siste 10 ene. Driftige gründere og entreprenører strømmer til vestlandsregionen. Oljebransjen tiltrekker seg mye ung arbeidskraft både på plattformene, forskningsmiljøene og administrasjonen på land. Utdannelses- og jobbmulighetene er gode, og forgubbing er rett og slett ikke noen utfordring i dette området. Lokal velferdsproduksjon er i stor grad tuftet på innsatsen til innbyggere, tilflytting og bedrifter. Regionen rundt Stavanger er en av de mest bærekraftige delene av landet vt. Forgubbing i distriktskommunene I en annen del av landet, langt unna oljeboomen, ligger kommuner som Åmli, Fyresdal og Søndre Land, som alle har negativ folketilvekst og fødselsunderskudd. Både Hedmark, Oppland og Telemark er innlandsfylker som vil oppleve en negativ eller nøytral fødselsrate de nesten 20 ene, og dermed kommer til å slite med fallende innbyggertall og stadig høyere gjennomsnittsalder i befolkningen. Da treffer også eldrebølgen med større kraft enn den gjør i tilflyttingskommunene. De unge har flyttet til storbyen for å ta utdannelse, og stadig færre vender tilbake til hjemstedet. Andelen eldre og uføre er høyere enn i resten av landet. Nesten hver tredje innbygger er over 67, og dette forsterker seg frem mot Etter Finnmark, ligger Aust-Agder, Hedmark og Østfold på sosialhjelpstoppen sammen med Oslo kommune. Offentlig sektor og NAV spiller en avgjørende rolle for sysselsettingen, og bedriftene sliter med å tiltrekke seg unge mennesker. Dermed mister bygda viktige byggesteiner for verdiskaping og fremtidig vekst. Ofte utgjør et fåtall bedrifter ryggraden for hele næringslivet i kommunen. Norge kan stå foran en stor utfordring hvor enkelte regioner på sikt lever på overføringer fra de mest produktive regionene og statens oljerikdom. Det er i tilfelle en svært uheldig utvikling for regionen og Norge. Disse kommunene har et ganske annet inntektsnivå og konsummønster enn (ny)rike Stavanger. I Åmli hadde innbyggerne en gjennomsnittlig inntekt på i 2009, mens gjennomsnittsinntekten i kommunene rundt Stavanger samme et lå på i underkant av kroner. Som en konsekvens kan vi for eksempel vente mindre salg av sykler i kroners klassen, og færre vil velge å bruke penger på dyre restaurantbesøk enn i storbyene. 13

15 Antall personer etter bruttoinntekt kr kr Kilde: SSB, 2010 tall kr kr kr kr og over 0 1 av 5 tjener mer enn De fleste tjener mellom og kroner, drøyt 1,4 millioner skatteytere i Det er nærmere 4 av 10 i befolkningen over 17. Gruppen med over kroner i bruttoinntekt er omtrent halvparten i antall personer enn inntektsgruppen, det vil si drøyt skatteytere. Det tilsvarer opp mot 1 av 5 personer av totalen. Det vil si at mange nordmenn tjener svært godt og har høy kjøpekraft. Den laveste inntektsgruppen utgjør ca personer, rundt 13 % av alle skatteytere, men en stor andel av disse er studenter. Det er trolig mange pensjonister og trygdede i segmentet kroner i inntekt. Dette er en sammensatt gruppe. Studenter vil som regel ha høy betalingsvillighet for kultur- og utelivstilbud, mens pensjonister er mer tradisjonelle i sitt forbruk. Stavanger-regionen drar inn på gamle penger i Bærum AS Norge har opplevd en formidabel inntektsvekst de siste 10 ene. Det skyldes ikke minst oljesektoren og tilknyttede næringer som har tjent på stigende olje- og gasspriser. Derfor har da også Rogalandsregionen opplevd at den suser av gde med sterk vekst i arbeidsplasser, innbyggere og boligpriser. V analyse sl fast at regionen Vestlandet og særlig Stavanger med nærliggende kommuner har tatt inn på Asker, Bærum og Oslo de siste 7-8 ene. Det gjelder blant annet husholdningers inntekter, boligpriser og vekst i private arbeidsplasser. 14

16 Kilde: SSB, sammenstilt av NyAnalyse. 15

17 Alle Aleneboende under Aleneboende Aleneboende 65 og eldre Par uten barn under Par uten barn Par uten barn 65 og eldre Par med barn Par med barn Kilde: SSB, tall på medianinntekt etter skatt for ulike husholdningstyper, Inntektsvekst de siste 20 ene Medianinntekten etter skatt har steget mye siden 1986, og særlig de seneste tiene. Helt siden starten på 90-tallet har lønnsutviklingen vært sterkere enn prisutviklingen i Norge, og vi har derfor hatt reallønnsvekst i hele denne perioden. Aleneboende i alderen 45 til 64 har styrket sin kjøpekraft mest, og ligger fortsatt på topp sammen med småbarnsfamilier. Denne gruppen har tredoblet medianinntekt siden Til sammenlikning har aleneboende over 65 i dag en inntekt på knappe kroner, og det er også en tredobling i samme periode. Ulike aldersgrupper bosetter seg i ulike områder i landet, og det er særlig unge som flytter til de store byene. Oslo var i 2011 det fylket med lavest gjennomsnittsalder for de sysselsatte med 39,4. Også i Rogaland og Hordaland bor det mange unge arbeidstakere. Den høyeste gjennomsnittsalderen har Hedmark og de nordligste fylkene. Generelt er trenden at også fødselsratene er høyest i tilflyttingskommunene. Forbruket er størst i tettbygde kommuner utenom de tre største byene. I tettbygde strøk var forbruket per husholdning i 2009 rundt kroner høyere enn i spredt bygde strøk, og i overkant av mer enn i de største byene. 16

18 Figur: Fordeling, personinntekt (hovedsaklig arbeidsinntekt og naturalytelser) etter geografisk område 30 % Oslo Bergen Stavanger Trondheim Kristiansand Tromsø 30 % 25 % 25 % 20 % 20 % 15 % 15 % 10 % 10 % 5 % 5 % 0 % tusen tusen tusen tusen tusen tusen tusen tusen 800 tusen og over 0 % Kilde: SSB Mest raske penger i Stavanger Husholdningsinntektene er nokså ulikt fordelt mellom fylker og byer i Norge. Figuren over viser ulike inntektsgrupper i utvalgte norske byer. Det er tydelig fra grafen at Stavanger har flest innbyggere med høye inntekter. Rundt 6% har personinntekt over kroner, og rundt 15% har en inntekt over kroner lig. Bergen ser ut til å ligge nærmest Stavanger med nær 9% i de to høyeste inntektsgruppene. Tromsø ligger i den andre enden av skalaen med drøyt 5% med inntekter over kroner og en stor andel av befolkningen i middelinntektsområdet. Oslo ligger omtrent på midten i denne oversikten med ca 7% med inntekter over kroner lig. Hovedstaden er i en spesiell situasjon fordi inntektsforskjellene er såpass store internt i storbyen i de ulike bydelene. Oslo har da også mer enn innbyggere, inkludert en stor og voksende innvandrerbefolkning. 17

19 Figur: Geografisk fordeling av inntekt i Norge, Medianinntekt etter skatt Kilde: SSB Vi ser at Rogaland og Akershus peker seg ut som særlig kjøpesterke fylker med høy medianinntekt. Begge fylker nærmer seg en halv million i medianinntekt. Rogaland er en dynamisk region med et solid og voksende arbeidsmarked. Akershus deler i stor grad arbeidsmarked med hovedstaden, som på sin side har den laveste medianinntekten i landet. Ikke overraskende følger de tre østlandsfylkene Hedmark, Oppland og Telemark tett etter Oslo med lave medianinntekter, mens vestlandsfylkene dominerer inntektstoppen. Inntektstoppen i Norge, medianinntekt etter skatt i 2010: Akershus ( ) Rogaland ( ) Hordaland ( ) Møre og Romsdal ( ) Inntekstbunnen i Norge, medianinntekt etter skatt i 2010: Oslo ( ) Hedmark ( ) Oppland ( ) Telemark ( ) Lavere skatt i fylkene nord i landet kan påvirke inntektstallene noe etter skatt for denne regionen. 18

20 Figur: Fordeling ligningsmessig nettoformue, etter geografisk området 12 % Oslo Bergen Stavanger Trondheim Kristiansand Tromsø 12 % 10 % 10 % 8 % 8 % 6 % 6 % 4 % 4 % 2 % 2 % 0 % 0-49 tusen tusen tusen tusen tusen tusen million over 2.0 million 0 % Kilde: SSB Færrest med stor formue i Tromsø Tallene over indikerer at formuene er høyest i Stavanger og Oslo, som andel av innbyggere totalt. Rundt 3% i Stavanger har formue, etter likningsverdi, på over 2 millioner kroner. I Oslo er andelen omkring 2,5%. Kristiansand har også relativt mange med høy formue, rundt regnet 7% med nettoformue over 1 million kroner. Byen med færrest formuende i denne oversikten er Tromsø med drøyt 5 prosent andel med formue over 1 million kroner. Tromsø ligger konsekvent lavere enn de andre byene i utvalget både på høye inntekter og høy formue. Tromsø er også den kommunen som har høyest andel husholdninger med høy gjeld i forhold til inntekten, hele 21%. I den andre enden av skalaen finner vi Sogn og Fjordane med lavest andel av høy gjeldbelastning, bare 8%. Dette kan ha sammenheng med at boligprisene også er svært lave i fylket. Boligprisene har økt mye i Tromsø siden 2002, men de er fortsatt lavere enn i de andre byene i utvalget. Angående formue er det større usikkerhet pga ulike formuesobjekters verdsettelse. Som sagt tror vi at boligpriser kan bety en god del for disse formuestallene. Boligprisene har for eksempel steget langt mer i Stavanger enn i resten av landet. 19