Hvor bor Gullkundene dine?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvor bor Gullkundene dine?"

Transkript

1 Rapport Hvor bor Gullkundene dine? Utvikling i innbyggere og kjøpekraft i norske regioner mot 2020 Utkast 24.august 2012 NyAnalyse as f o r e n k l e r o g f o r k l a r e r s a m f u n n e t

2 Forord Dette notatet er skrevet av etter oppdrag fra hovedorganisasjonen Virke. Hensikten med notatet er å belyse forhold knyttet til kjøpekraft, inntekt og flyttestrømmer i hele landet. er et uavhengig rådgivnings- og utredningsselskap med spisskompetanse knyttet til næringspolitikk og samfunnsøkonomiske problemstillinger. Konklusjoner og andre funn i denne utredningen representerer NyAnalyses egne faglige vurderinger. 1

3 Hovedfunn Norske gullkunder bor naturlig nok i regioner hvor det bor mest mennesker, nemlig i og rundt storbyene ve. Andelen husholdninger med lig inntekt på mer enn ca 1 million kroner har høyest konsentrasjon i Stavanger og tilknyttede kommuner. Det nærmer seg 1 av 5 husholdninger i denne nyrike oljeregionen. I kommuner som Bærum og Asker er det også sterk kjøpekraft i dagens marked. Trondheim og Drammen opplever for tiden sterk vekst i innbyggere og boligpriser. Det er en klar indikasjon på høyere kjøpekraft i disse regionene. Ifølge SSB har inntektsveksten for husholdningene i 2011 steget mest i Rogaland og Akershus. Regioner i Nord-Norge, Sogn & Fjordane og innlandsfylkene på Østlandet opplever større utfordringer pga fraflytting og forgubbing. Det er en sammenheng mellom veksten i privat sysselsetting, lønnsvekst og utvikling i innbyggernes kjøpekraft. Alderssammensetningen og andelen innvandring betyr også en del for vareetterspørselen i ulike regioner. De store barnekullene fra etterkrigsene såkalte 68 ere - blir snart pensjonister med solid kjøpekraft og et høyere forbruk enn tidligere generasjoner. Det gjelder å være på rett tid med de riktige varene til de viktige kundesegmentene og helst i regionen med størst potensial. Rogaland er en åpenbar vinner hvis oljeeventyret fortsetter, men det er et par regioner som har like stort potensial. Drammen og Lillestrøm har kvaliteter som bør sikre vekst i innbyggere og kjøpekraft. De aktørene som forst forflytting av mennesker og lønnsomme arbeidsplasser vil klare seg best. Da vil kjøpmenn kunne tjene gode penger i et rikt, oljesmurt samfunn som AS Norge. I del 3 av rapporten skisseres to ulike historier om utviklingen neste 10 : o IKT, internett, hjemmekontor og grønnere gress ( slow living ) o Urbanisering, nye boligkonsept og mer spa ( living in a box ) To hovedforskjeller på ve fremtidshistorier er at: o Kjøpekraft og vareetterspørsel begynner å øke i mindre byer og tettsteder i slow living alternativet, pga at flere jobber fra et grønt hjemmekontor. o Høy innvandring og forsterket trend med storbyer som magnet på unge mennesker, øker markedet for flerkulturelt vareutvalg, design og funksjonelle møbler samt trening og spa. o Boligpriser i storbyene vil vokse med lavere takt i slow living historien enn living in a box alternativet med forsterket urbanisering. 2

4 1 Innledning I denne rapporten skal vi undersøke nærmere hvor innbyggerveksten kommer, og hvordan inntektene til norske husholdninger er fordelt og utvikler seg fremover. Tallene fra SSB viser tydelig at norske husholdninger i gjennomsnitt har opplevd svært gode tider det siste tiet. Kjøpekraften har gjennom gode lønnsoppgjør og lave renter steget kraftig. Reallønnsveksten i snitt er ca 30 prosent siden 2001, som også betyr at enkelte grupper har fått langt mer enn dette i lønningsposen. Lønnsvekst siden tusenskiftet, ulike sektorer Olje- og gassutvinning og bergverksdrift Industri Varehandel 100 % 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 0 % Kilde: SSB Indeks for gjennomsnittlig månedslønn Norske husholdninger har tredoblet forbruket sitt på 50. En stadig større andel g med til bolig, interiør og kultur, mens vi bruker en klart mindre andel på matvarer. Regionale forskjeller Det er regionale forskjeller i forbruksmønsteret, og det kan se ut til at forbruket har endret seg mest i urbane strøk. Totalforbruket per husholdning er også større i tettbygde strøk enn utenfor, og et typisk utviklingstrekk for en regional utvikling er at storbybefolkningen, og kanskje særlig nabokommuner som Bærum og Sola, har gjort det godt. Samtidig øker forskjellene til områder preget av fraflytting og forgubbing. Det er altså noen kommuner som sliter med for liten privat sysselsetting og for svak økonomisk vekst. En stor del av innlandskommunene på Østlandet er preget av slike utfordringer. Da øker uføreandelen og pessimisme truer regionen. 3

5 En helt annen situasjon er det i oljeregionen Rogaland, hvor høye oljepriser over lang tid har gitt en boomperiode som gir positive ringvirkninger. De ansatte tjener mer, bedriftene øker bemanningen og skatteinntektene øker. Det er faktisk slik at Rennesøy, Randaberg og Sola i Rogaland ligger høyere på husholdningers inntekt (målt ved medianinntekt ekskl. studenter), enn Asker og Bærum i dag (2010-tall, SSB). Medianinntekt i utvalgte kommuner Bærum Asker Sandnes Stavanger Sola Randaberg Rennesøy Kilde: SSB Medianinntekt for alle husholdninger, Den sterkeste inntektsveksten for husholdninger i byene opplevde Stavanger med 30 % økning fra 2005 til I samme periode økte Asker og Bærum med drøye 20 %, men fra et høyere nivå i utgangspunktet. Det vil derfor ikke være overraskende om et storsenter i Stavanger eller Sandnes drar innpå Sandvika Storsenter i Urbaniseringen fortsetter I Norge har sentraliseringen pågått lenge, og de fleste organisasjoner og store bedrifter har sitt hovedkontor i hovedstaden. Her ligger også de aller fleste direktorater og etater. Vestlandet, og særlig Rogaland, har likevel klart å tiltrekke seg mye ny arbeidskraft de seneste ene. Rogalandsregionen er ett klondyke av dimensjoner, og er per i dag lite berørt av finanskrisens virkninger på tradisjonell industri. Arbeidskraften suges opp av oljeselskapene. Det store spørsmålet er om det kan vokse videre inn i himmelen. Det er en generell tendens at arbeidsmarkedet rundt de største byene utvides og hvert inkluderer et større geografisk område av dagpendlere. Utbyggingen av toglinjer og veinettet rundt de store byene vil avgjøre om denne trenden vil fortsette de neste tiene. Stor-Oslo er allerede på vei til å bli ett stort arbeidsmarked. Samferdselsmulighetene på Vestlandet vil i stor grad avgjøre om arbeidsmarkedet i vestlandsbyene også vil vokse sammen på lengre sikt. 4

6 2 Befolkningsendringer fremover Befolkningsvekst frem til 2030 Fødselsoverskudd Effekt fra innvandring Kilde: SSB (middelalternativ) Utviklingen frem mot januar 2023 I februar i passerte Norge 5 millioner innbyggere, og befolkningen vil fortsette å vokse de neste ti ene. Den kraftigste veksten vil vi se frem mot Deretter vil veksten avta noe for. Dette skyldes både at vi vil føde færre barn og at innvandringsveksten g ned. Statistisk sentralbyrå regner med at vi de neste ti ene vi få rundt nye innbyggere i Norge. 7 av 10 nye innbyggere kommer som et resultat av nettoinnvandring og barn av fremtidige innvandrere. Dette tilsvarer omkring av Derimot kommer kun 3 av 10 nye innbyggere nasjonalt som et resultat av fødselsoverskudd. Uten nettoinnvandring vil totalbefolkningen i 2023 være på rundt 5,2 millioner, med innvandring vil den lande på omlag 5,7 millioner innbyggere. Til sammenlikning passerte Norge 4 millioner innbyggere i 1980, og 4,5 millioner i Utviklingen frem mot 2030 De neste 20 ene vil vi få over en million nye innbyggere ifølge SSBs middelalternativ for vekst i innvandring og befolkning. Vi vil med en slik utvikling være om lag 6 millioner innbyggere i Også i denne perioden kommer 7 av 10 nye innbyggere som et resultat av nettoinnvandring og barn av fremtidige innvandrere, altså ca av drøyt 1 million i absolutt vekst. Resterende vekstskyldes fødselsoverskudd. Uten nettoinnvandring vil befolkningen i 2030 være på ca 5,3 5

7 millioner Befolkningsvekst neste 10 Fødselsoverskudd Effekt fra nettoinnvandring Netto flytting Befolkningsvekst til Kilde: SSB Hva kommer til å skje de neste 20 ene? De store flyttestrømmene innad i Norge g fra nord til sør. Det er Østlandet som f den største tilflyttingen, også innen Sør-Norge, til tross for negative flyttestrømmer fra Oslo. Hovedstaden har til gjengjeld kraftig fødselsoverskudd og innvandring. Nordland, Finnmark, Troms og Sogn og Fjordane har negativt fødselsoverskudd frem til Der dør det flere enn det fødes i denne perioden. Lavest befolkningsvekst er det i Finnmark (5 241), Sogn og Fjordane (10 718) og Troms (15 427). N man inkluderer innvandring i flyttestatistikken, har likevel alle norske fylker positiv nettostrøm av folk. Trenden er at det er kommunene rundt de store byene som opplever den største tilflyttingen innenlands. Tønsberg, Sandnes og Asker er på topp på tilflytting, og 9 av 10 kommuner på flyttetoppen ligger i Osloregionen. Samtidig ligger Oslo, Bergen og Stavanger på bunnen av statistikken med en negativ nettoflyttestrøm n man ser bort fra innvandring. 6

8 Østlandet På Østlandet er særlig Akershus attraktiv, og Akershus-kommuner dominerer topplisten over positiv flyttestrøm de seneste ene. Dette har nok sammenheng med stadig økende boligpriser i Oslo slik at folk flytter fra hovedstaden, i tillegg til at innvandrere og innflyttere fra andre regioner velger å bosette seg der boligprisene er lavere, og med kort vei til Oslo. Ser man på de nærmeste kommunene, er det størst befolkningsvekst i Ullensaker på grunn av arbeidsplasser tilknyttet Gardermoen. Det flytter mange barnefamilier til Ullensaker, og stadig flere skoler bygges ut for å takle pågangen. Innad i Oslo forventes det mest vekst i østkantbydelene Bjerke og Østensjø de neste 30 ene over 40 % økning i folketallet frem til Det er fordi det bygges mest leiligheter i den delen av byen, i tillegg til Bjørvika-området. Befolkningsveksten vil ifølge SSB særlig være høy de neste 20 ene. Deretter vil vekstraten avta noe. Det er selvsagt stor usikkerhet omkring fremtidig innvandring og fødsler, men stor-oslo med tilhørende pendlerkommuner vil ganske sikkert øke innbyggertallet kraftig. Det kan virke som om Oslo en "barnevugge" hvor par bor i starten av etableringsfasen, for deretter å trekke til nærliggende områder med drømmen om rekkehus. Omkring 60 prosent av de som melder flytting til de store byene, flytter ut igjen n de etablerer seg med familie og arbeid. Det er likevel en økende tendens til at de kun flytter til byenes nabokommuner slik at de stadig er tilknyttet arbeidsmarkedet i byen. Da følger det med på kjøpet at befolkningen vil etterspørre mer varer og tjenester. Vi tror kjøpekraften i Oslo-regionen vil stige langt kraftigere enn gjennomsnittet for landet. Derfor er det naturlig å ha store vareutsalg i nærheten av storbyen. Figur på flyttinger (foreløpig) Vestlandet Hordaland, Rogaland og Møre og Romsdal ligger alle på inntektstoppen i Norge, noe som kan knyttes til olje- og verftsindustrien i de tre fylkene. Regionsentrene Stavanger og Bergen opplever utflytting til andre kommuner, mens omkringliggende kommuner som Os og Sandnes har høy tilflytting. Sogn og Fjordane klarer ikke å tiltrekke seg nye innbyggere fra andre fylker i Norge, og opplever kun 7

9 positive flyttetall takket være innvandring. Sogn og Fjordane er tradisjonelt det vestlandsfylket som har minst industrivirksomhet og sannsynligvis det minste arbeidsmarkedet av de fire fylkene. Fraflytting som utfordring Hele 7 av de 10 kommunene med størst relativt flyttetap ligger i Nord-Norge, og alle de tre nordligste fylkene har negativ innenlands flyttestrøm. Disse fylkene har også relativt lave innvandringstall, og det er bare så vidt Finnmark bikker over til positive flyttetall i Trenden er likevel bedre enn den har vært tidligere. En eventuell åpning for oljeboring i nord kan skape nye arbeidsplasser og økt etterspørsel i kystområdene i landsdelen, men dette er et politisk spørsmål, og utfallet er vanskelig å forutsi. I tillegg til Nord-Norge sliter mange innlandsfylker som Hedmark, Oppland og deler av Telemark med lav forventet befolkningsvekst. Hedmark og Oppland har et negativt fødselsoverskudd som gir en ekstra utfordring for disse to fylkene. Innvandring er en viktig bidragsyter i denne regionen, men svinger ofte fra ti til ti. Lokale politikere er derfor nødt til å tenke nytt for å holde på ungdommen og hindre fraflytting. Samferdsel og særlig togforbindelse (Intercity) samt omstilling til kompetansearbeidsplasser er viktige grep for innlandet for å hindre fraflytting. Tilflytting som utfordring Befolkningsveksten til Oslo og Akershus er kraftig frem mot Det er forventet at innbyggertallet stiger med ca mennesker. Det er 27% flere innbyggere enn i Rogaland og Hordaland er også forventet å oppleve en sterk befolkningsvekst på til sammen ca Særlig i Rogaland finnes store områder som kan bygges ut både til boliger og næringsvirksomhet. I disse vekstregionene er boligprisene raskt stigende, køene til og fra jobb lange og kollektivtransport for dlig utbygget. Politikere i vekstregionene vil måtte prioritere hardt for å klare en slik økning i innbyggertall. 8

10 Befolkningsvekst 1.jan jan Fødselsoverskudd Effekt fra nettoinnvandring Netto flytting Befolkningsvekst til Kilde: SSB Videre er også innbyggerveksten sterkere til Rogaland enn til Oslo og Akershus relativt sett hvis vi ser bort fra innvandringsboomen til særlig Oslo-området. Oljevirksomheten gir et stabilt og ettertraktet arbeidsmarked på Jæren. Samtidig g det en betydelig flyttestrøm fra hovedstaden til omkringliggende kommuner i Akershus. 9

11 Nye innbyggere neste 10, etter alder Total endring Innvandring Nasjonal demografi eller eldre Kilde: SSB Innvandring sikrer ung befolkning Det er helt tydelig fra tallene ovenfor at veksten i nye innbyggere i stor grad følger fra økt innvandring. Spesielt aldersgruppen med barn vil øke ved fortsatt høy innvandringstakt. To hovedtrender utpeker seg de neste ti ene. For det første ser vi at befolkningsveksten blant gruppen under 50 skyldes innvandring. Befolkningsvekst blant gruppen over 50 skyldes derimot aldring av den nåværende befolkningen. De store barnekullene fra etterkrigsene (68 erne) som snart blir pensjonister har solid kjøpekraft, og de har vent seg til et høyt forbruk. Svært mange eier store boliger og vil være villige til å låne for å finansiere fortsatt forbruk. Det er derfor en kundegruppe man kan regne med vil fortsette å stå for en viktig andel av etterspørselen. Oslo er innvandringsfylket nummer én i landet, og nettoinnvandringen til hovedstaden var hele personer i Oslo, Akershus, Hordaland og Rogaland var fylkene som fikk flest innvandrere i I vestlandsfylkene tiltrekker særlig Bergen, Stavanger og Sandnes seg mange innvandrere, i tillegg til de omliggende kommunene. I Akershus er det særlig Asker og Bærum som har fått mange innvandrere de seneste ene. 10

12 Må tilpasse vareutvalg og markedsføring Kjøpmenn og andre aktører innen varehandelen bør tilpasse vareutvalg, lokalisering og kampanjer til en større andel kunder med utenlandsk opprinnelse. Det gjelder særlig i storbyene, men det er også relevant i stadig flere regioner i Norge. Vi kan for eksempel lese om familier fra Nederland som flytter til norske småkommuner Tolga i Hedmark, Fyresdal i Telemark og Flora i Sogn og Fjordane er eksempler på dette. Det gjelder å være på rett tid med de riktige varene til de viktige kundesegmentene og helst i regionen med størst potensial. De aktørene som fikser dette best, vil tjene gode penger i et rikt oljesmurt samfunn som AS Norge. Boks Viktige trekk og fakta om varehandel før og nå Omsetningen i varehandelen har økt jevnt det siste tiet. For detaljhandelsbutikkene har omsetningen økt med over 60 prosent. Postordre- og internettsalg har hatt en betydelig vekst det siste tiet, omsetningen er nesten tredoblet i I 1993 omsatte de detaljhandelsbutikkene for 163,8 milliarder kroner, og hadde sysselsatte. I 2010 var antall bedrifter , mens antall sysselsatte utgjorde personer. Omsetningen var økt til 400 milliarder kroner. I 1958 brukte en gjennomsnittshusholdning snaut 40 prosent av budsjettet til matvarer og vel 13 prosent på klær og sko. Utgiftsandelen til mat og drikke har sunket, og i perioden brukte en husholdning vel 11 prosent til mat og drøyt 5 prosent av budsjettet til klær og skotøy. Kilde: SSB, temaside varehandel 11

13 2.1 Ytterpunktene i region-norge Sentraliseringen i Norge har vært positiv siden 1980, og nærmere 80 prosent av befolkningen bor i dag i tettsteder eller byer. Takten på sentraliseringen er nå økende etter at den var avtakende mellom 2006 og I fjor hadde alle de sentrale kommunene positiv nettoflytting, mens de mindre sentrale kommunene hadde et flyttetap. Tilflytting av ung arbeidskraft til kommunen i dag, vil være med på å dempe trykket fra den såkalte eldrebølgen i fremtiden. Dette drar de sentrale storkommunene nytte av. Fra tabellen ovenfor ser vi tydelig at kommuner med under innbyggere vil oppleve en sterkere forgubbing, relativt sett, enn større kommuner. Innen 2030 vil nesten hver fjerde innbygger i småkommuner (<3000 innbyggere) være over 67. I dag er kun nærmere hver femte innbygger over 67 disse kommunene. Kommuner med til innbyggere vil også oppleve kraftig press på tjenester ved flere eldre enn i dag, og andelen eldre øker fra til over 20 %. For de større bykommunene er utviklingen mindre dramatisk, men det er verdt å merke seg at antallet eldre selvsagt øker mest i absolutte tall siden det er flest innbyggere i byene. Forskjellene er likevel store fra de populære byområdene til distriktsområder som sliter med fraflytting og en stadig eldre befolkning. Eldrebølgen i store og små kommuner Tabell: Antall og andel av befolkningen på 67 eller mer i 2012 og 2030 Kommunestørrelse Innbyggere Antall 67 + Andel 67 + Antall kommune r >0 < ,9 % 23,5 % >3000 < ,1 % 20,9 % >5000 < ,8 % 19,8 % >10000 < ,3 % 18,4 % >15000 < ,3 % 16,6 % >25000 < ,1 % 17,0 % > < ,0 % 13,5 % Totalt / Snitt ,1 % 16,9 % Kilde: SSB, beregnet av NyAnalyse. Solsiden i Stavanger, Sandnes og Sola De tre nabokommunene på Jæren; nemlig Stavanger, Sola og Sandnes har de seneste ene opplevd en boomvekst uten sidestykke. Medianinntekten økte med 30 % fra 2005 til 2010 i oljebyen Stavanger. Med den øker også konsumet og nyetableringer av butikker, restauranter og hoteller. Oljeregionen Rogaland er preget av innflytting og boligprisvekst. Arbeidsledigheten er lav, tilflyttingen stor, og boligbyggingen i Sandnes og Sola har eksplodert som følge av plassmangel og et overopphetet boligmarked i Stavanger. 12

14 Vi lever i verdens rikeste land anno Oljeprisen er over 100 dollar per fat, og oljeklyngen g så det suser. De siste 10 ene har AS Norge tjent seg enda rikere på fordelaktig utvikling i verdensmarkedspriser og råvareeksport. Import av ferdigvarer har også blitt billigere. Vi selger dyrt og kjøper billig. Reallønnsveksten til ansatte i oljeklyngen, finans og andre kunnskapsbaserte vekstnæringer er spesielt høy. Bedriftsetableringer har i mange kommuner økt med 20 prosent de siste 10 ene. Driftige gründere og entreprenører strømmer til vestlandsregionen. Oljebransjen tiltrekker seg mye ung arbeidskraft både på plattformene, forskningsmiljøene og administrasjonen på land. Utdannelses- og jobbmulighetene er gode, og forgubbing er rett og slett ikke noen utfordring i dette området. Lokal velferdsproduksjon er i stor grad tuftet på innsatsen til innbyggere, tilflytting og bedrifter. Regionen rundt Stavanger er en av de mest bærekraftige delene av landet vt. Forgubbing i distriktskommunene I en annen del av landet, langt unna oljeboomen, ligger kommuner som Åmli, Fyresdal og Søndre Land, som alle har negativ folketilvekst og fødselsunderskudd. Både Hedmark, Oppland og Telemark er innlandsfylker som vil oppleve en negativ eller nøytral fødselsrate de nesten 20 ene, og dermed kommer til å slite med fallende innbyggertall og stadig høyere gjennomsnittsalder i befolkningen. Da treffer også eldrebølgen med større kraft enn den gjør i tilflyttingskommunene. De unge har flyttet til storbyen for å ta utdannelse, og stadig færre vender tilbake til hjemstedet. Andelen eldre og uføre er høyere enn i resten av landet. Nesten hver tredje innbygger er over 67, og dette forsterker seg frem mot Etter Finnmark, ligger Aust-Agder, Hedmark og Østfold på sosialhjelpstoppen sammen med Oslo kommune. Offentlig sektor og NAV spiller en avgjørende rolle for sysselsettingen, og bedriftene sliter med å tiltrekke seg unge mennesker. Dermed mister bygda viktige byggesteiner for verdiskaping og fremtidig vekst. Ofte utgjør et fåtall bedrifter ryggraden for hele næringslivet i kommunen. Norge kan stå foran en stor utfordring hvor enkelte regioner på sikt lever på overføringer fra de mest produktive regionene og statens oljerikdom. Det er i tilfelle en svært uheldig utvikling for regionen og Norge. Disse kommunene har et ganske annet inntektsnivå og konsummønster enn (ny)rike Stavanger. I Åmli hadde innbyggerne en gjennomsnittlig inntekt på i 2009, mens gjennomsnittsinntekten i kommunene rundt Stavanger samme et lå på i underkant av kroner. Som en konsekvens kan vi for eksempel vente mindre salg av sykler i kroners klassen, og færre vil velge å bruke penger på dyre restaurantbesøk enn i storbyene. 13

15 Antall personer etter bruttoinntekt kr kr Kilde: SSB, 2010 tall kr kr kr kr og over 0 1 av 5 tjener mer enn De fleste tjener mellom og kroner, drøyt 1,4 millioner skatteytere i Det er nærmere 4 av 10 i befolkningen over 17. Gruppen med over kroner i bruttoinntekt er omtrent halvparten i antall personer enn inntektsgruppen, det vil si drøyt skatteytere. Det tilsvarer opp mot 1 av 5 personer av totalen. Det vil si at mange nordmenn tjener svært godt og har høy kjøpekraft. Den laveste inntektsgruppen utgjør ca personer, rundt 13 % av alle skatteytere, men en stor andel av disse er studenter. Det er trolig mange pensjonister og trygdede i segmentet kroner i inntekt. Dette er en sammensatt gruppe. Studenter vil som regel ha høy betalingsvillighet for kultur- og utelivstilbud, mens pensjonister er mer tradisjonelle i sitt forbruk. Stavanger-regionen drar inn på gamle penger i Bærum AS Norge har opplevd en formidabel inntektsvekst de siste 10 ene. Det skyldes ikke minst oljesektoren og tilknyttede næringer som har tjent på stigende olje- og gasspriser. Derfor har da også Rogalandsregionen opplevd at den suser av gde med sterk vekst i arbeidsplasser, innbyggere og boligpriser. V analyse sl fast at regionen Vestlandet og særlig Stavanger med nærliggende kommuner har tatt inn på Asker, Bærum og Oslo de siste 7-8 ene. Det gjelder blant annet husholdningers inntekter, boligpriser og vekst i private arbeidsplasser. 14

16 Kilde: SSB, sammenstilt av NyAnalyse. 15

17 Alle Aleneboende under Aleneboende Aleneboende 65 og eldre Par uten barn under Par uten barn Par uten barn 65 og eldre Par med barn Par med barn Kilde: SSB, tall på medianinntekt etter skatt for ulike husholdningstyper, Inntektsvekst de siste 20 ene Medianinntekten etter skatt har steget mye siden 1986, og særlig de seneste tiene. Helt siden starten på 90-tallet har lønnsutviklingen vært sterkere enn prisutviklingen i Norge, og vi har derfor hatt reallønnsvekst i hele denne perioden. Aleneboende i alderen 45 til 64 har styrket sin kjøpekraft mest, og ligger fortsatt på topp sammen med småbarnsfamilier. Denne gruppen har tredoblet medianinntekt siden Til sammenlikning har aleneboende over 65 i dag en inntekt på knappe kroner, og det er også en tredobling i samme periode. Ulike aldersgrupper bosetter seg i ulike områder i landet, og det er særlig unge som flytter til de store byene. Oslo var i 2011 det fylket med lavest gjennomsnittsalder for de sysselsatte med 39,4. Også i Rogaland og Hordaland bor det mange unge arbeidstakere. Den høyeste gjennomsnittsalderen har Hedmark og de nordligste fylkene. Generelt er trenden at også fødselsratene er høyest i tilflyttingskommunene. Forbruket er størst i tettbygde kommuner utenom de tre største byene. I tettbygde strøk var forbruket per husholdning i 2009 rundt kroner høyere enn i spredt bygde strøk, og i overkant av mer enn i de største byene. 16

18 Figur: Fordeling, personinntekt (hovedsaklig arbeidsinntekt og naturalytelser) etter geografisk område 30 % Oslo Bergen Stavanger Trondheim Kristiansand Tromsø 30 % 25 % 25 % 20 % 20 % 15 % 15 % 10 % 10 % 5 % 5 % 0 % tusen tusen tusen tusen tusen tusen tusen tusen 800 tusen og over 0 % Kilde: SSB Mest raske penger i Stavanger Husholdningsinntektene er nokså ulikt fordelt mellom fylker og byer i Norge. Figuren over viser ulike inntektsgrupper i utvalgte norske byer. Det er tydelig fra grafen at Stavanger har flest innbyggere med høye inntekter. Rundt 6% har personinntekt over kroner, og rundt 15% har en inntekt over kroner lig. Bergen ser ut til å ligge nærmest Stavanger med nær 9% i de to høyeste inntektsgruppene. Tromsø ligger i den andre enden av skalaen med drøyt 5% med inntekter over kroner og en stor andel av befolkningen i middelinntektsområdet. Oslo ligger omtrent på midten i denne oversikten med ca 7% med inntekter over kroner lig. Hovedstaden er i en spesiell situasjon fordi inntektsforskjellene er såpass store internt i storbyen i de ulike bydelene. Oslo har da også mer enn innbyggere, inkludert en stor og voksende innvandrerbefolkning. 17

19 Figur: Geografisk fordeling av inntekt i Norge, Medianinntekt etter skatt Kilde: SSB Vi ser at Rogaland og Akershus peker seg ut som særlig kjøpesterke fylker med høy medianinntekt. Begge fylker nærmer seg en halv million i medianinntekt. Rogaland er en dynamisk region med et solid og voksende arbeidsmarked. Akershus deler i stor grad arbeidsmarked med hovedstaden, som på sin side har den laveste medianinntekten i landet. Ikke overraskende følger de tre østlandsfylkene Hedmark, Oppland og Telemark tett etter Oslo med lave medianinntekter, mens vestlandsfylkene dominerer inntektstoppen. Inntektstoppen i Norge, medianinntekt etter skatt i 2010: Akershus ( ) Rogaland ( ) Hordaland ( ) Møre og Romsdal ( ) Inntekstbunnen i Norge, medianinntekt etter skatt i 2010: Oslo ( ) Hedmark ( ) Oppland ( ) Telemark ( ) Lavere skatt i fylkene nord i landet kan påvirke inntektstallene noe etter skatt for denne regionen. 18

20 Figur: Fordeling ligningsmessig nettoformue, etter geografisk området 12 % Oslo Bergen Stavanger Trondheim Kristiansand Tromsø 12 % 10 % 10 % 8 % 8 % 6 % 6 % 4 % 4 % 2 % 2 % 0 % 0-49 tusen tusen tusen tusen tusen tusen million over 2.0 million 0 % Kilde: SSB Færrest med stor formue i Tromsø Tallene over indikerer at formuene er høyest i Stavanger og Oslo, som andel av innbyggere totalt. Rundt 3% i Stavanger har formue, etter likningsverdi, på over 2 millioner kroner. I Oslo er andelen omkring 2,5%. Kristiansand har også relativt mange med høy formue, rundt regnet 7% med nettoformue over 1 million kroner. Byen med færrest formuende i denne oversikten er Tromsø med drøyt 5 prosent andel med formue over 1 million kroner. Tromsø ligger konsekvent lavere enn de andre byene i utvalget både på høye inntekter og høy formue. Tromsø er også den kommunen som har høyest andel husholdninger med høy gjeld i forhold til inntekten, hele 21%. I den andre enden av skalaen finner vi Sogn og Fjordane med lavest andel av høy gjeldbelastning, bare 8%. Dette kan ha sammenheng med at boligprisene også er svært lave i fylket. Boligprisene har økt mye i Tromsø siden 2002, men de er fortsatt lavere enn i de andre byene i utvalget. Angående formue er det større usikkerhet pga ulike formuesobjekters verdsettelse. Som sagt tror vi at boligpriser kan bety en god del for disse formuestallene. Boligprisene har for eksempel steget langt mer i Stavanger enn i resten av landet. 19

Netthandelsstatistikk Norge 2013 KK-413-08.2014

Netthandelsstatistikk Norge 2013 KK-413-08.2014 Netthandelsstatistikk Norge 213 KK-413-8.214 NETTHANDELSSTATISTIKK NORGE 213 2 Introduksjon Distansehandelsbedriftene (nett- og postordrehandelen) i Norge omsatte for 15 milliarder kroner eksklusive merverdiavgift

Detaljer

Andel av butikkomsetningen i 2012

Andel av butikkomsetningen i 2012 BUTIKKHANDELEN 2012 I denne rapporten ser vi på butikkhandelens utvikling i de enkelte fylkene i 2012. Rapporten tar i tillegg for seg utviklingen i de største bransjene og sommerhandelens betydning for

Detaljer

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Demografisk utvikling v/ Sissel Monsvold, OBOS Hva skal jeg snakke om? Befolkningsvekst og - prognoser Norge Regioner

Detaljer

Velkommen til HSHs konjunkturgjennomgang. Handelsutviklingen i Nord- Norge. Tromsø 24. november 2010, Vibeke H. Madsen og Øystein Ingdahl

Velkommen til HSHs konjunkturgjennomgang. Handelsutviklingen i Nord- Norge. Tromsø 24. november 2010, Vibeke H. Madsen og Øystein Ingdahl Velkommen til HSHs konjunkturgjennomgang Handelsutviklingen i Nord- Norge Tromsø 24. november 2010, Vibeke H. Madsen og Øystein Ingdahl DETTE ER HSH HSH er Hovedorganisasjonen for Tjeneste-Norge HSH har

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Norges befolkning har vokst kraftig de siste 30 årene. Befolkningen passerte 4 millioner i 1975 og i dag bor det vel 4,6 millioner i Norge. De siste 10 årene har

Detaljer

Butikkhandelens fordeling etter landsdel 2011

Butikkhandelens fordeling etter landsdel 2011 BUTIKKHANDELEN 2011 I denne rapporten ser vi på butikkhandelens utvikling i de enkelte fylkene i 2011. Rapporten tar også for seg utviklingen i de største bransjene og ser også litt nærmere på sommerhandelens

Detaljer

Rapporten er utarbeidet av Tore Kvarud i Kvarud Analyse på oppdrag for Hovedorganisasjonen Virke.

Rapporten er utarbeidet av Tore Kvarud i Kvarud Analyse på oppdrag for Hovedorganisasjonen Virke. BUTIKKHANDELEN 2013 Denne rapporten tar for seg butikkhandelens utvikling fra 2012 til 2013. Innledningsvis viser vi en kort sammenfatning av hvordan utviklingen i butikkhandelen var fra 2012 til 2013.

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Datert 03.05.2012 2 OM ULLENSAKER Ullensaker kommune har et flateinnhold på 252,47 km 2, og er med sine vel 31.000 innbyggere en av de kommunene i Norge som vokser

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

Boligmeteret oktober 2013

Boligmeteret oktober 2013 Boligmeteret oktober 2013 Det månedlige Boligmeteret for OKTOBER 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 29.10.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Boligmeteret oktober 2014

Boligmeteret oktober 2014 Boligmeteret oktober 2014 Det månedlige Boligmeteret for oktober 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 28.10.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Boligmeteret juni 2014

Boligmeteret juni 2014 Boligmeteret juni 2014 Det månedlige Boligmeteret for JUNI 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.06.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i

Detaljer

Innledningsvis viser vi en landsoversikt før vi går ser nærmere på de enkelte fylkene.

Innledningsvis viser vi en landsoversikt før vi går ser nærmere på de enkelte fylkene. BUTIKKHANDELEN 2010 I denne rapporten ser vi på butikkhandelens utvikling i de enkelte fylkene i 2010. Rapporten tar også for seg utviklingen i de største bransjene og ser også litt nærmere på sommerhandelens

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Detaljhandelens utvikling i kjøpesentre Adm.dir. Olav Line

Detaljhandelens utvikling i kjøpesentre Adm.dir. Olav Line Detaljhandelens utvikling i kjøpesentre Adm.dir. Olav Line Om status Hovedtrekk i utviklingen Aktiviteten i Norge faller Finanskrise og tilbakegang i verdensøkonomien bidrar til fall i aktiviteten i norsk

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

Boligmeteret februar 2014

Boligmeteret februar 2014 Boligmeteret februar 2014 Det månedlige Boligmeteret for FEBRUAR 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 25.02.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

Rapporten er utarbeidet av Tore Kvarud i Kvarud Analyse på oppdrag for Hovedorganisasjonen Virke.

Rapporten er utarbeidet av Tore Kvarud i Kvarud Analyse på oppdrag for Hovedorganisasjonen Virke. BUTIKKHANDELEN 2014 Denne rapporten tar for seg butikkhandelens utvikling fra 2013 til 2014. Innledningsvis viser vi en kort sammenfatning av hvordan utviklingen i butikkhandelen var fra 2013 til 2014.

Detaljer

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Det månedlig BoligMeteret for september 29 gjennomført av Opinion as for EiendomsMegler 1 Norge Oslo, 23. september 29

Detaljer

Boligmeteret mars 2014

Boligmeteret mars 2014 Boligmeteret mars 2014 Det månedlige Boligmeteret for MARS 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 25.03.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i

Detaljer

Boligmeteret desember 2013

Boligmeteret desember 2013 Boligmeteret desember 2013 Det månedlige Boligmeteret for desember 2013 gjennomført av Prognosesenteret t AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 17.12.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Markedsinformasjon 1. tertial 2015 Virke Byggevarehandel. Virke Analyse og Bransjeutvikling

Markedsinformasjon 1. tertial 2015 Virke Byggevarehandel. Virke Analyse og Bransjeutvikling Markedsinformasjon 1. tertial 2015 Virke Byggevarehandel Virke Analyse og Bransjeutvikling Virkes månedsstatistikk for byggevarehandelen viser en omsetningsvekst på 4,5 prosent for 1. tertial 2015 Omsetningstallene

Detaljer

BoligMeteret august 2011

BoligMeteret august 2011 BoligMeteret august 2011 Det månedlige BoligMeteret for AUGUST 2011 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo,22.08.2011 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014

EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014 EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014 Det månedlige Boligmeteret for desember 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 16.12.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen millioner innbyggere 14 13 12 11 1 9 8 Høye barnetall Høy levealder Høy innvandring Middels barnetall Middels levealder

Detaljer

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Fylkestinget i Sør-Trøndelag - 14 april, Trondheim. Knut Vareide Telemarksforsking Bosetting

Detaljer

Fakta om norsk byggevarehandel

Fakta om norsk byggevarehandel HSH OG TBF Fakta om norsk byggevarehandel side 1 Innhold Verdiskaping...3 Et tiår med omsetningsvekst...4 Omsetning og sysselsetting...5 Salgskanaler for byggevarer...6 Lønnsomhet i byggebransjen...7 Sentral

Detaljer

Attraktivitetbarometeret

Attraktivitetbarometeret Attraktivitetbarometeret Resultat for Steinkjer og Innherred Hva skjer når Steinkjer, Innherred settes inn i et attraktivitetsbarometer? Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Prosjekter og rapporter om attraktivitet:

Detaljer

Analyse av markeds og spørreundersøkelser

Analyse av markeds og spørreundersøkelser Notat Analyse av markeds og spørreundersøkelser Eksempel på funn fra Innbyggerundersøkelsen 2009 Oktober 2010 NyAnalyse as fakta + kunnskap = verdier Om produktet NyAnalyse er et utredningsselskap som

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1

EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i husholdningenes økonomi og deres forventninger

Detaljer

Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer. Aksjestatistikk Andre kvartal 2015. Tredje kvartal 2015 statistikk private aksjonærer

Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer. Aksjestatistikk Andre kvartal 2015. Tredje kvartal 2015 statistikk private aksjonærer Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer Aksjestatistikk Andre kvartal 2015 AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Bosted Bedrift Besøk

Bosted Bedrift Besøk Bosted Bedrift Besøk Andel av Norge % Endring andel % Folketall Årlig vekst % 600 000 500 000 400 000 Årlig vekst Folketall 4,5 4,0 3,5 3,0 300 000 200 000 100 000 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0 2011 2007 2003

Detaljer

utviklingstrekk. Telemarksforsking

utviklingstrekk. Telemarksforsking Næringsanalyse Telemark utviklingstrekk. Knut Vareide Telemarksforsking 1,6 180 000 0,03 4,4 1,4 Årlig vekstrate Befolkning 170 000 0,02 4,2 1,2 160 000 0,01 1,0 4,0 0,8 150 000 0,00-0,01 3,8 0,6 140 000

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Teknologibyen Trondheim. Virkninger for Trondheimsregionen av flere arbeidsplasser innen teknologinæringen frem mot 2025

Teknologibyen Trondheim. Virkninger for Trondheimsregionen av flere arbeidsplasser innen teknologinæringen frem mot 2025 Teknologibyen Trondheim Virkninger for Trondheimsregionen av flere arbeidsplasser innen teknologinæringen frem mot 2025 Bakgrunn og metode Funn og beregninger i denne presentasjonen er skrevet og utført

Detaljer

EiendomsMegler 1s Boligmeter for november 2014

EiendomsMegler 1s Boligmeter for november 2014 EiendomsMegler 1s Boligmeter for november 2014 Det månedlige Boligmeteret for november 2014 er gjennomført av Prognosesenteret AS for for EiendomsMegler 1 Oslo, 25.11.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Næringsanalyse Skedsmo

Næringsanalyse Skedsmo Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Bosetting Konferanse om vekstkraft og attraktivitet, Finnsnes 25 mai 2011 Utvikling Bedrift Besøk Hvorfor vokser steder? Attraktivitetspyramiden

Detaljer

Boligmeteret august 2013

Boligmeteret august 2013 Boligmeteret august 2013 Det månedlige Boligmeteret for AUGUST 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 27.08.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Konjunkturseminar mars 2014

Konjunkturseminar mars 2014 Konjunkturseminar mars 2014 Dårlig glid i norsk økonomi Fortsatt lav fart i den norske økonomien Detaljhandelen, et av de viktigste barometre for temperaturen i norsk økonomi, viser svak utvikling 30 prosent

Detaljer

BoligMeteret september 2013

BoligMeteret september 2013 BoligMeteret september 2013 Det månedlige BoligMeteret for september 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.09.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

Næringslivsindeks Hordaland

Næringslivsindeks Hordaland Næringslivsindeks Hordaland Av Knut Vareide Arbeidsrapport 13/2004 Telemarksforsking-Bø ISSN Nr 0802-3662 Innhold:! Forord 3! Lønnsomhet 4 " Lønnsomhetsutvikling i Hordaland 4 " Lønnsomhet i 2002 alle

Detaljer

Fruktbarhet i kommune-norge

Fruktbarhet i kommune-norge Fruktbarhet i kommune-norge Kommuner med lav fruktbarhet er hovedsakelig innlandskommuner, mens kommuner med høy fruktbarhet finner vi hovedsakelig langs kysten. I ett fylke kan det være forskjell mellom

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Boligmeteret november 2013

Boligmeteret november 2013 Boligmeteret november 2013 Det månedlige Boligmeteret for november 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 26.11.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JANUAR 2015

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JANUAR 2015 NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JANUAR 215 NORGE Kilder: SSB, Statistikk@Reiseliv. Alle beløp er i norske kroner Nordic Hotel Consulting, Skoleveien 2, N 14 Ski www.nordichotelconsulting.com

Detaljer

Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer

Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen (VPS). I andre kvartal 2015 er

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN

BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN 1 BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN Av Lasse Sigbjørn Stambøl Basert på: SSB-rapport 46/2013 Bosettings- og flyttemønster blant innvandrere og deres norskfødte barn Presentasjon

Detaljer

Permitteringer i en nedgangskonjunktur

Permitteringer i en nedgangskonjunktur Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Permitteringer i en nedgangskonjunktur Av: Johannes Sørbø og Magne Bråthen Sammendrag En vesentlig del av veksten i den registrerte ledigheten det siste året kommer som følge

Detaljer

Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret?

Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret? Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret? Planstrategiverksted, Lillehammer 25 januar Knut Vareide Folketall 190 000 1,0 Årlig vekst % Andel av Norge % 0,02 Endring andel % 185 000 0,8 4,9

Detaljer

Konjunktur og bransjeanalyse. Konserndirektør Vegard Helland

Konjunktur og bransjeanalyse. Konserndirektør Vegard Helland Konjunktur og bransjeanalyse Konserndirektør Vegard Helland Innhold 1 Kort om konjunkturer 1. Midt-Norge 2 Bedriftslederbarometeret Norge Midt-Norge 3 Et blikk på utvalgte bransjer 1. Landbruk 4. Havbruk

Detaljer

Varehandelsrapporten 2015

Varehandelsrapporten 2015 Varehandelsrapporten 2015 Torsdag 11. juni 2015 Erik M. Throndsen Regiondirektør Bedriftsmarked Varehandel hva er det? Dagligvarer Utvalgshandel Møbler & Elektro Sport & Fritid Interiør Byggvare Klær og

Detaljer

Forutsetninger for eventuelt å åpne flere Vinmonopolbutikker. Svar på utredningsoppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet

Forutsetninger for eventuelt å åpne flere Vinmonopolbutikker. Svar på utredningsoppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet Forutsetninger for eventuelt å åpne flere Vinmonopolbutikker Svar på utredningsoppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet Pressevedlegg 10. mai 2007 Utredningen viser at det er mulig å åpne flere butikker

Detaljer

Julehandelen 2015. Bror Stende, Direktør Virke Mote og fritid

Julehandelen 2015. Bror Stende, Direktør Virke Mote og fritid Julehandelen 2015 Bror Stende, Direktør Virke Mote og fritid Omsetningen opp 3,5 prosent i desember! Detaljomsetningen i desember anslås til 55,5 mrd. kroner. Dvs. 3,5 prosent mer enn i fjor. 60 50 Utvikling

Detaljer

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 1 EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall November 2015 Verdiendring fra nov. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 68 003-6,9

Detaljer

Telemarksforsking-Bø. Et viktig supplement til næringsanalysene

Telemarksforsking-Bø. Et viktig supplement til næringsanalysene Telemarksforsking-Bø Prosjekter og rapporter om attraktivitet: Attraktivitetsbarometeret 2007 (NHO) Forskerprosjekt i VRI: Kultur som attraksjonskraft Vri samhandlingsprosjekt: Kulturøkonomiske strategier

Detaljer

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Se på verdenskartet Hva heter verdensdelene? Nord-Amerika Sør-Amerika Afrika Asia Australia Europa 2 Norge ligger i Europa 3 Norge grenser til Sverige,

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv TELEMARK FYLKESKOMMUNE Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv Krise i Europa -Europa- Norge Telemark: Alt er relativt! Vekst i HELE Telemark! Ÿ Mine konklusjoner: Uforløst potensial.

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen.

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen. 1,5 Årlig vekstrate Befolkning 260 000 255 000 0,04 0,02 7,5 7,0 1,0 250 000 245 000 0,00 6,5 0,5 240 000-0,02 6,0 235 000-0,04 0,0 230 000-0,06 5,5 225 000-0,08 5,0-0,5 220 000 215 000-0,10 Endring andel

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers- Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes

Detaljer

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Felles seminar for utviklingsaktører i Vestfold og Østfold 5. juni 2015 - Hva er de viktigste utfordringene når det gjelder

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013 Virke Mote og fritid - Konjunkturrapport mars 2013 1 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Forskerprosjekt i VRI: Attraktivitet. Knut Vareide Telemarksforsking

Forskerprosjekt i VRI: Attraktivitet. Knut Vareide Telemarksforsking Forskerprosjekt i VRI: Attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking Arbeidsplasser Regional utvikling Befolkning Innenlands flytting Fritidsbefolkning Fødselsbalanse Innvandring Stedlig attraktivitet Attraktivitetsbarometeret

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon

Detaljer

Konjunkturseminar mars 2014

Konjunkturseminar mars 2014 Konjunkturseminar mars 2014 Agenda Dårlig gli i norsk økonomi. Vibeke Hammer Madsen, adm. direktør i Hovedorganisasjonen Virke. Detaljhandelen 2014. Lars Haartveit, sjeføkonom i Hovedorganisasjonen Virke.

Detaljer

Rapport. Befolkningsvekst og innvandring mot 2020. NyAnalyse as fakta + kunnskap = verdier. Virkninger på boligetterspørsel med vekt på Oslo- regionen

Rapport. Befolkningsvekst og innvandring mot 2020. NyAnalyse as fakta + kunnskap = verdier. Virkninger på boligetterspørsel med vekt på Oslo- regionen Rapport Befolkningsvekst og innvandring mot 2020 Virkninger på boligetterspørsel med vekt på Oslo- regionen og Rogaland Desember 2012 NyAnalyse as fakta + kunnskap = verdier Hovedfunn Oppsummeringen av

Detaljer

Knut Vareide. Telemarksforsking

Knut Vareide. Telemarksforsking Knut Vareide Er det attraktivt å bo i Østfold? Er det attraktivt å flytte til Østfold? Netto innenlands flytting 5 4 3 2 Det er en positiv sammenheng mellom nettoflytting og arbeidsplassvekst. 1 0-1 -2

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers-Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes

Detaljer

Konjunkturseminar 1.oktober 2012

Konjunkturseminar 1.oktober 2012 Konjunkturseminar 1.oktober 2012 Program 10:00 Det store bildet Administrerende direktør Vibeke Madsen 10:20 Hvor går varehandelen og norsk økonomi? Sjeføkonom Lars Haartveit Det store bildet Det går bra!

Detaljer

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Lav attraktivitet Høy attraktivitet Først en rask oppsummering av den regionale analysen for Vestfold Uheldig struktur Basis

Detaljer

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion?

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Knut Vareide 13 april, Ås. telemarksforsking.no Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet

Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet 1 Befolkningsutviklingen Oslo, Akershus og Rogaland vokser mye raskere enn resten av landet 125 120 115 Oslo Akershus Rogaland Norge 110 105 100 95

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

1. Utvikling i befolkningen... 3. 1.1 Folkemengde i Rollag kommune pr 31.12 i 2009, 2010 og 2011... 3

1. Utvikling i befolkningen... 3. 1.1 Folkemengde i Rollag kommune pr 31.12 i 2009, 2010 og 2011... 3 Vedlegg 2 Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Buskerud fylkeskommune, Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud, samt Næringsanalyse for Buskerud 2011, utarbeidet

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 1 Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer