RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur VEILEDER FOR MINORITETSSPRÅKLIGE BARN I BARNEHAGE OG SKOLE

Transkript

1 RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur VEILEDER FOR MINORITETSSPRÅKLIGE BARN I BARNEHAGE OG SKOLE

2 INNHOLDSFORTEGNELSE: Forord s. 3 Lover og begreper s. 4 Organisering i Ringerike kommune s. 7 Teori og begrepsavklaring s.8 Språkstimulering s.11 Tilskudd til tiltak for minoritetsspråklige barn (barnehage) s.12 Samarbeidspartnere s.13 Foreldresamarbeid s.16 Bruk av tolk s.18 Kartlegging s.19 Tiltak i det pedagogiske arbeidet/læringsmateriale s.21 Overgang barnehage/skole s.23 Nyttige nettsteder s.24 Kilder s.25 Vedlegg s Søknad om tilskudd til tiltak (barnehage) s.26 2.a Første samtale med minoritetsspråklige foreldre (barnehage) s.30 2.b Første samtale med minoritetsspråklige foreldre (polsk) s.32 3.a Praktisk informasjon til foreldre med et annet morsmål enn norsk s.34 3.b Praktisk informasjon til foreldre med et annet morsmål (polsk) s Barnets språkhistorikk (barnehage) s Tips til språkgrupper, samlingsstund, leken og voksenrollen s Overføringsskjema barnehage skole s Overføringsskjema barneskole ungdomsskole s Overføringsskjema ungdomsskole videregående skole s.48 2

3 FORORD Ringerike kommune ønsker hvert år et antall nyankomne barn med en annen språklig og kulturell bakgrunn velkommen. Det er barnehagenes og skolenes viktigste oppgave å gi alle barna de beste mulighetene for god læring og positiv utvikling. Gode ferdigheter i norsk språk er avgjørende for barnas mestring og utvikling. En flerkulturell barnehage/skole innebærer både utfordringer og muligheter. Mangfoldet representerer en viktig ressurs som beriker læringsmiljøet og gir et godt utgangspunkt for liv og virke i et mer og mer internasjonalt samfunn. Det krever kompetanse hos de ansatte for å kunne forholde seg til dette mangfoldet. Denne veilederen skal bidra til å sikre minoritetsspråklige barn i Ringerike kommune et godt opplæringstilbud. Her finnes felles rutiner, retningslinjer, arbeidsmåter og vurdering av språkferdigheter som skal bidra til et godt tilbud i kommunen. Veilederen er laget med tanke på at den skal være oversiktlig og lett å bruke for barnehagene og skolene. Arbeidet med denne veilederen er utført av: Kari Helleseter rektor Hønefoss skole Linn Forbord rektor Haugsbygd ungdomsskole Torill Ånesen barnehagekonsulent Elisabeth Norli Andersen styrer Eikli barnehage Elin Bergvold Johansen førskolelærer Mona Loe Haugaa lærer Eikli skole Vi ønsker barnehagene, skolene og de ansatte lykke til med arbeidet. Magnar Ågotnes Marianne Mortensen Juni

4 LOVER OG BEGREPER BARNEHAGELOVEN 2 Barnehagens innhold «Barnehagen skal ta hensyn til barnets alder, funksjonsevne, kjønn, sosiale og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barn og kultur Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap Stortingsmelding nr. 41, Kvalitet i barnehagen: Språkstimulering er en av barnehagens viktigste oppgaver. Regjeringen har som mål at alle barn bør beherske norsk før de begynner på skolen. Barnehagen må kunne tilby barna et rikt språkmiljø, slik at de kan utvikle språkene sine på en god måte. Et rikt språkmiljø forutsetter at personalet har god kompetanse innen språk og flerspråklig het, og kunnskap om hvordan de kan tilrettelegge for god språkutvikling for alle RAMMEPLAN for barnehagens innhold og oppgaver. 1.9 Inkluderende felleskap med plass til det enkelte barn Barn under opplæringspliktig alder er ikke en ensartet gruppe, og barn møter barnehagen med ulike forutsetninger. Likeverdig barnehagetilbud av god kvalitet krever derfor individuell tilrettelegging av tilbudet og lokal tilpasning av innholdet. Barnehagens innhold skal utformes slik at det kan oppleves som meningsfylt for det enkelte barn og gruppen. 4

5 OPPLÆRINGSLOVEN. Hovedregelen er at alle barn og unge som oppholder seg i Norge, har plikt til grunnskoleopplæring og rett til offentlig grunnskoleopplæring. Denne regelen gjelder både for norske statsborgere og utlendinger. Opplæringsloven 2-1 andre ledd lyder som følger: Retten til grunnskoleopplæring gjeld når det er sannsynleg at barnet skal vere i Noreg i meir enn tre månader. Plikta til grunnskoleopplæring byrjar når opphaldet har vart i 3 månader. Alle elever, både i grunnskolen og i videregående opplæring skal ha tilpasset opplæring, jf. Opplæringsloven 1-3. Elever med annet morsmål enn norsk og samisk har rett til særskilt språkopplæring inntil de har gode nok ferdigheter i norsk til å følge den vanlige undervisningen, jmf. Opplæringsloven 2-8. Tilbudet om særskilt språkopplæring vil være særskilt norskopplæring, og i en del tilfeller også morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring. Elevene blir kartlagt kontinuerlig for å vurdere om de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære opplæringa i skolen. Når norskferdighetene er tilstrekkelige, faller retten til særskilt språkopplæring bort. Særskilt norskopplæring Elever som har behov for det, får særskilt norskopplæring jmfr. Opplæringsloven 2-8 til de har gode nok norskferdigheter til å følge ordinær opplæring. På bakgrunn av dokumenterte ferdigheter i norsk fattes det da et enkeltvedtak. I enkeltvedtaket blir det beskrevet hvilken læreplan som benyttes, timetallet og organisering av opplæringen. Skolen velger om den særskilte norskopplæringen skal gis etter læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter eller i form av særskilt tilpasning innenfor den ordinære læreplanen i norsk. Morsmål og tospråklig opplæring I følge Opplæringsloven 2-8 har om nødvendig elever rett til lese- og skriveopplæring på morsmålet og/eller tospråklig fagopplæring med det mål å få nødvendig kunnskap i norsk til å følge den ordinære opplæringen i skolen. Det er 5

6 en forutsetning at eleven behersker morsmålet godt slik at eleven kan bruke morsmålet som støtte for å bli bedre i norsk. Retten til lese- og skriveopplæring på morsmålet og/eller tospråklig fagopplæring følger retten til særskilt norskopplæring. Det vil si at hvis eleven har gode nok ferdigheter i norsk til å følge den ordinære undervisningen, har eleven ikke rett på morsmål og/eller tospråklig fagopplæring. KUNNSKAPSLØFTET LÆREPLAN FOR MINORITETSSPRÅKLIGE BARN FOLKEHELSEMELDINGEN Se link - en% pdf KOMMUNEPLAN I RINGERIKE Kommune planen sier: «Gjennom samspill mellom private og offentlige aktører skal Ringerike videreutvikles som en levende og attraktiv bo- og næringskommune med stort mangfold og positiv identitet. Hønefoss skal videreutvikles som bosted for alle befolkningsgrupper 6

7 ORGANISERING I RINGERIKE KOMMUNE I Ringerike kommune har vi i dag 7 familiebarnehager, 11 kommunale barnehager og 13 private barnehager. I Ringerike kommune har vi et nettverk for barnehager med minioritetsspråklige barn. Hver barnehage har sin kontaktperson. Nettverket møtes en gang annenhver måned. Koordinerende leder for nettverket er pr juni 2015: elin.johansen@ringerike.kommune.no ORGANISERING I SKOLEN: Elevene har rett til å gå på nærskolen, men kan søke seg inn på innføringsgruppper på Hov ungdomsskole eller Hønefoss skole. Ellers organiseres det forskjellig på den enkelte skole. De skolene som har mange minoritetsspråklige har organisert elevene i grupper ut fra nivået i norsk. Gruppestørrelsen varierer. Det gjør også antall timer pr uke pr barn. Innføringsgruppe Hov ungdomsskole. Hov ungdomsskole har innføringsklasse for enslige mindreårige asylsøkere og andre nyankommen minoritetsspråklige med behov for begynner opplæring i norsk. Skolen har rutiner for tilbakeføring til nærskole når det er aktuelt. Søknadsskjema finner du her: f%c3%b8ringsklasse%20p%c3%a5%20hov.pdf Innføringsgruppe Hønefoss skole Fra høsten 2015 er det etablert innføringsgruppe for nyankomne minoritets språklige elever fra 2-7 klasse ved Hønefoss skole. Dette er også et innførings tilbud i norsk til enslige mindreårige asylsøkere tilhørende barnetrinnet. Søknadsskjema på Ringerike kommunes nettsider. 7

8 TEORI OG BEGREPSAVKLARING: Det å utvikle språk er noe av det viktigste som skjer i barnets liv. Språk er grunnlag for all kommunikasjon og samhandling. Gjennom språk lærer vi å forstå oss selv og omgivelsene rundt oss. Språket gir oss identitet, fellesskap og tilhørighet i det samfunnet vi lever i. I barnehagen brukes begrepet minoritetsspråklige om alle barn som har et annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk eller engelsk. Det tar ca. 2 år å lære seg et muntlig språk til bruk i hverdagen. Det tar opp til 5-7 år å lære et språk (det akademiske språket). Det er dette språket elevene møter i lærebøkene. Morsmål: Det språket du lærer først, det språket du forstår best eller det språket du identifiserer deg med I den «folkelige definisjonen» heter det at morsmål er det språket man tenker på, drømmer på. Barn kan ha foreldre fra to forskjellige land og derfor møte to eller flere språk allerede fra fødselen. Da kan barnet få to morsmål. VIKTIG: FORELDRE SKAL SNAKKE MORSMÅLET SITT TIL BARNET. DET BESTE UTGANGSPUNKT FOR Å LÆRE ET NYTT SPRÅK ER Å HA ET GODT MORSMÅL. Se link på 12 ulike språk: informasjonshefte-barn-i-flersprakige-familier Tospråklige: Barnet behersker flere språk enn bare ett morsmål Flerspråklige: Barn i Norge som forholder seg til et eller flere språk i hjemmet og som skal lære seg norsk i tillegg Minoritetsspråk: Familiens språk Majoritetsspråk: Det språket samfunnet utenfor snakker 8

9 Suksessivt tospråklig: Barn som begynner å lære det nye språket mens de allerede har et utviklet morsmål. Simultant tospråklig: Noen barn lærer seg to eller flere språk fra starten av. Foreldre kan ha ulike morsmål, og de møter begge språkene samtidig. Den tause perioden: Det er viktig å vite om at de fleste suksessivt tospråklige barna har en ikke verbal periode, de snakker bare morsmålet sitt og ikke andrespråket. Man skal respektere den ikke verbale perioden, men varer den opp mot 1 år så må man kartlegge om det kan være noe annet. Mange barn som skal lære seg et nytt språk bruker tid på å lære seg å forstå språket som snakkes rundt dem. Noen av barna prøver å snakke det nye språket med en gang, mens de fleste lytter til språket i en periode uten at de selv prøver å snakke det. Det er viktig å respektere den ikke-verbale perioden, ikke presse barnet, prøv heller å fange opp barnets kommunikasjon og strategier for å forstå. Den ikkeverbale perioden kan vare cirka et halvt års tid, men skulle denne perioden strekke seg fram mot ett år, er det grunnlag for bekymring. Språkblanding: Låner ord, låner deler av ord, låne lyder, sammensatte, bøyningsendelser, blande ord fra begge språk i samme setning. Etter hvert som barnet lærer seg andrespråket bedre, vil de slutte med låningen eller språkblandingen. Kodeveksling: Når personer behersker flere språk og bytter på å snakke språkene i ulike situasjoner kalles dette for kodeveksling. Mange to- eller flerspråklige barn bytter på hvilket språk de benytter ut fra situasjonen de er i. 9

10 Syntaks ordstilling: Syntaks/Ordstilling =Hvordan vi stiller ord sammen til meningsfulle og grammatisk riktige setninger som formidler mening) Det å ha kjennskap til ordstilling i norsk og i barnets morsmål, kan gjøre at vi forstår hvilke vansker det tospråklige barnet kan streve med når det skal tilegne seg norsk. Rekkefølgen av leddene bestemmer betydningen av setningen. Norsk = SVO; s=subjekt, v= verbal, o=objekt Per sparker fotball På arabisk og urdu er det vanlig med VSO sparker Per fotball Lyder/uttale: De norske vokalene u, y, æ, ø og å finnes ikke i mange av verdens språk. For barn og voksne vil det være lettere å tilegne seg de lydene som finnes på eget morsmål. Det indre og ytre språket: Impressivt språk er det vi FORSTÅR det indre språk. Pek på eplet (barnet peker ut eple) Ekspressivt språk er det vi SIER det ytre språk. Hva er det (barnet svarer «eple «) 10

11 SPRÅKSTIMULERING I HVERDAGEN: Det å lære seg et nytt språk tar tid! Barn lærer fort, men en planlagt språkøkt hver dag vil nok bedre barnets sjanse til å tilegne seg et brukbart norsk språk før skolestart. I tillegg til de formelle/planlagte språktreningene har barn behov for gode rollemodeller og samtalepartnere i hverdagen. Det er viktig med bevisste voksne og språkstimulering gjennom hverdagssituasjoner! SPRÅKSTIMULERENDE MILJØ: Den tredje pedagog nemlig det fysiske miljøet rundt barnet har stor betydning for språkinnlæringen hos alle barn. Hvordan presenterer vi bilder, bøker, konkreter, dokumentasjon, leker, møbler? Hvor og hvordan har vi samling? 11

12 TILSKUDD TIL TILTAK FOR MINORITETSSPRÅKLIG BARN (barnehage): Barn det kan søkes tilskudd for er: Der begge foreldrene til barnet har et annet morsmål enn norsk, samisk, engelsk, svensk eller dansk. Det finnes tre ulike tilskuddsordninger: 1. Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder Det gis et eget statlig tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder Tilskuddet tildeles kommunen ut fra antall minoritetsspråklige barn som går i barnehage eller andre organiserte tilbud som måtte finnes i kommunen (eks opplegg på helsestasjon, barnevern etc). Antallet minoritetsspråklige barn i barnehage fremkommer av årsmelding for barnehager per hvert år. Barnehagene søker om midler 2 ganger i året, med søknadsfrist 15. juni og 15. desember. Dette utbetales 2 ganger i året til barnehagene og eventuelt andre språkopplegg i kommunen. Kommunen fordeler tilskuddet på bakgrunn av søknader fra den enkelte barnehage og eventuell annen etat. Søknadsskjema ligger som vedlegg Integreringstilskudd -tilskudd til barn av nyankomne flyktninger Dette er et engangstilskudd som NAV søker IMDI om og som skal utbetales til kommunen. Hvis et nyankommet flyktningbarn får tildelt plass i en barnehage er det denne barnehagen som skal ha tilskuddet til språkstimulering for dette barnet. Barnet kan ikke være født i Norge. Informasjon om tilskuddet finner du her: 3. Integreringstilskudd -tilskudd til barn med kjente funksjonshemninger Her må administrasjonen i samarbeid med flyktningetjenesten i NAV sende inn søknad til IMDI. Informasjon om tilskuddet finner du her: 12

13 SAMARBEIDSPARTNERE: HELSESTASJON: Helsestasjonen er et tilbud til alle barnefamilier med helseundersøkelser, samtaler og veiledning av helsesøster, lege og andre yrkesgrupper. De følger opp barnets utvikling. De tilbyr vaksiner og tar opp temaer som er aktuelle på ulike alderstrinn. Ved behov kan lege henvise til andre instanser. Gjennom helsestasjonstilbudet ønsker de at familier med barn skal føle seg ivaretatt. De jobber for å forebygge sykdom og fremme god helse. Alle familier med barn mellom 0-5 år får tilbud etter gjeldende helsestasjonsprogram. Ansatte på helsestasjonen har taushetplikt. Hver barnehage og skole har sin egen kontaktperson. Tilbudet er gratis. Kontaktperson: FLYKTNINGETJENESTEN: Ringerike kommune skal ifølge flyktningetjenesten et bestemt antall flyktninger pr år. Her regnes barn med. Flyktningetjenesten har ikke kjøpt opp egne barnehageplasser. Flyktningetjenesten har behov for fleksibilitet i forhold til det å få barnehageplasser. Kontaktperson i flyktningetjenesten pr: Oystein.Dossland@ringerike.kommune.no 13

14 PPT: PPT er en lovpålagt kommunal tjeneste som arbeider med barn og unges utvikling, trivsel og tilpasning i forhold til hjem, barnehage og skole. Barn og unge med særskilte behov skal få hjelp fra PPT slik at de sikres gode opplærings- og utviklingsmuligheter. PPT skal bistå barnehager og skoler i arbeidet med tilpasset opplæring. Målgruppen er først og fremst barn og unge i alderen 0-16 år (grunnskolen) og deres foresatte. Kontaktperson: mona.myhre@ringerike.kommune.no BARNEVERN Målet for arbeidet i barneverntjenesten er at foreldre og barn kan bo sammen. Barneverntjenesten skal bidra med ulike hjelpetiltak i familien for å oppnå denne målsettingen. I de aller fleste tilfeller er hjelpetiltak tilstrekkelig. Vi kan bidra med: Gruppeaktiviteter eks. cross, friluftsliv, sinnemestring, sosial ferdighetstrening, besøkshjem, barnehage/sfo, hjemmekonsulent, nærmiljøtiltak, råd og veiledning, foreldreveiledningsgrupper (DUÅ), bistand i forhold til adopsjon, institusjon/fosterhjem. Leder i barnevernet: mona.dalen@ringerike.kommune.no 14

15 LÆRINGSSENTERET FOR VOKSNE Læringssenteret for voksne tilbyr opplæring i norsk og samfunnsfag for voksne innvandrere, grunnskole for voksne og tilrettelagt undervisning for voksne med spesielle behov. Læringssenteret har lang erfaring og høy kompetanse på språkopplæring for innvandrere, inkl. kartlegging og kan derfor brukes som et ressurssenter med tanke på dette. Læringssenteret har mange av foreldrene til barna som går i barnehage/grunnskole. I tilfeller hvor man trenger å forstå mer om barnas bakgrunn, kan Læringssenteret kontaktes. Kartleggingsverktøy Læringssenteret benytter: Migranorsk, Rådgiveren, FS veiledere i tillegg til en del egenproduserte tester. Læringssenterets logoped utreder også en del elever mht lese- og skrivevansker. Kontakt: voksenopplaeringen@ringerike.kommune.no 15

16 FORELDRESAMARBEID «I møte med foreldre med minoritetsspråklig bakgrunn har barnehagen et spesielt ansvar for at foreldrene har mulighet til å forstå og gjøre seg forstått i barnehagen. Å møte foreldre fra ulike kulturer, både innen det norske samfunnet og fra andre land, krever respekt, lydhørhet og innsikt. Dette forutsetter at personalet er bevisste og tydelige i egen yrkesrolle og trygge på egen kompetanse.» (Rammeplan for barnehager S.20) Samarbeidet med foreldrene er alltid viktig i barnehagen. Når vi tar imot minoritetsspråklige barn i barnehagen er det viktig å fokusere på det målet vi har felles, nemlig at barna skal oppleve en trygg og utviklende hverdag til barnets beste. Det er derfor viktig å få til en åpen kommunikasjon helt fra starten av. Se vedlegg 2 Første samtalen med minoritetsspråklige foreldre norsk/polsk. Denne er viktig å fylle ut sammen med foreldrene en av de første dagene i barnehagen. Før en samtale må en avklare om tolk er nødvendig. Gi ut hefte «Barn i flerspråklige familier» som er oversatt til 12 ulike språk

17 TIPS TIL FOREDRESAMARBEID: Vis respekt og forståelse. Skap trygghet og tillitt. Oppfordre foreldrene til å være tilstede i barnehagen den første tiden for å se, lære om og bli kjent med hva den norske barnehagen er. La de få en fast voksenperson som følger opp i begynnelsen. Forklar det norske barnehagesystemet i den første samtalen med foreldrene. Gjennomgå «Praktisk informasjon til foreldre med et annet morsmål enn norsk» - se vedlegg 3 på norsk og polsk Lær deg litt om landet og kulturen de kommer fra. Lær deg navnene til foreldrene. Lær deg enkle ord på morsmålet eller en enkel sang, rim/regle. Forklar de hvor viktig morsmålet er. Bruk kroppsspråk, mimikk og enkle setninger i kommunikasjonen med foreldrene. Bruk andre voksenpersoner i barnehagen som kan morsmålet til foreldrene og barnet. All informasjon bør forenkles bruk bilder, strek under det viktigste, gi direkte muntlig informasjon. Snakk om oppdragersyn fortell at i Norge har vi null toleranse for vold! Vær fleksibel som f.eks. bursdagsfeiringer. Send MMS eller vis bilder som forteller at barnet har det bra i barnehagen. Synliggjør arbeidet i barnehagen med bilder, nøkkelord, sanger og rim/regler. Send med Lån bøker på det flerspråklige bibliotek - på barnets morsmål. Kan leses sammen foreldrene i forkant før man skal introdusere det i barnehagen (mange kjente eventyr) Ha respekt for mattradisjonene. Arranger flerkulturelle uker med fokus på andre land. Få foreldrene til å bidra med ting til utstilling, musikk, bøker, mat osv. Inviter til catwalk, foreldrekaffe og utstilling 17

18 BRUK AV TOLK: Bruk av tolk kan være nyttig ved den første samtalen og ved foreldresamtaler. Tolk kan bestilles på (nasjonalt tolkeregister) GOD BRUK AV TOLK: Sørg for å få tolk med riktig dialekt/språk. Dersom foreldrene ikke ønsker tolk, informer om at det er barnehagen som ønsker det for sin del. Vurder om en kvinnelig eller mannlig tolk skal brukes for å få best mulig samtale. Barn skal ikke brukes som tolk. Tolken skal kun oversette, ikke trekkes inn i samtalen og gi sin mening om temaet, men være nøytral. Presenter tolken i begynnelsen av møtet, forklar tolkens rolle og at han/hun har taushetsplikt. Se på samtalepartneren din, ikke på tolken når de snakker. Bruk korte, men fullstendige setninger, og gi tolken tid til å oversette. Ta pauser gi tolken tid til å oversette. 18

19 KARTLEGGING: For at alle barn skal få en god språkutvikling er det viktig at barnehagen/skolen kartlegger først og fremst seg selv og barnehagens/skolens praksis i forhold til språkmiljø. Kartlegging er en forutsetning for å kunne gi tilpasset opplæring, i samsvar med barnets språklige og kognitive forutsetninger. Når minoritetsspråklige barn skal kartlegges, er det spesielt viktig å ta i bruk flere kilder fordi verktøyene som brukes i Norge er utviklet og normert for norske barn. KARTLEGGING BARNEHAGE: «Første samtale med minoritetsspråklige foreldre» - se vedlegg 2. «Barnets språkhistorikk» - se vedlegg 4. Skjema som fylles ut og skal sendes skolen før skolestart. «ALLE MED» - et observasjonsmateriell som er et visuelt, lettfattelig observasjonsskjema der barnets utvikling tydelig kommer fram. TRAS - dette kartleggingsverktøyet kan brukes på minoritetsspråklige barn, men da nivåbasert og ikke etter alderstrinn. «4 år trygg og klar» - et samarbeid mellom helsestasjon og barnehage. Helsestasjonen innkaller til 4- års undersøkelse hos helsesøster. «Språkkista Boka mi» - Dette er en arbeidsbok som bygger på språkstimuleringsmateriellet «Språkkista» som inneholder 300 bilder fra 10 ulike temaer som er velkjente i barnehagen. 19

20 KARTLEGGING SKOLE. Opplæringsloven sier at kommunene og fylkeskommunene har plikt til å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk før det blir gjort vedtak om særskilt språkopplæring. I tillegg er det viktig å kartlegge nyankomne ungdommers skolefaglige ferdigheter. Det kan også være nyttig å undersøke flerspråklige elevers leseferdigheter på morsmålet. Det er utviklet kartleggingsverktøy for alle Daglig norsk prøven Udirs kartleggingsprøve eriell_bm_ pdf Tosp prøven (tospråklig prøve). Kartlegging av ord og begrepsforståelse på morsmål og norsk. Finnes på 18 språk se NAFO sine sider. 20

21 TILTAK I DET PEDAGOGISKE ARBEIDET/LÆRINGSMATERIALE Språkstimulering skal foregå hele dagen, i alle situasjoner som oppstår. VI MÅ: Være gode språkmodeller ha hverdagslige ord og korte setninger samtale ut i fra barnets nivå. Bruk kroppsspråk og forsterk gjerne språket med tegn. Sette ord på og beskrive hva vi gjør. Sette ord på det vi ser. Ha gode språkomgivelser både synliggjøre og kunne konsentrere seg. La barn få erfaringer og opplevelser med ord ved bruk av alle sanser - Et ord blir til et begrep når det begripes. Bruke musikk, rim, regler, eventyr og sanger. Bruk dette sammen med konkreter/bilder for visualisering, og bruk gjerne de samme tekstene om og om igjen. Ta utgangspunkt i noe barnet liker å holde på med. Bruk mye konkreter og bilder som bl.a. utgangspunkt for samtale. Bygge på de positive sidene til barna og hva de er opptatt av. Være aktive, engasjerte, lyttende og interesserte voksne som tar barna med i samtalen. Aldri rett på barn, men si det riktige tilbake. SNAKKEPAKKEN: Egner seg for barn i to til niårsalderen uansett språkferdighet og morsmål. Skaper motivasjon og lystbetonet bruk av språket. Gå inn på for å lese mer om Snakkepakken, eller om de ulike materiellene. Materiellet kan bestilles på 21

22 SPRÅKKISTA: Språkkista er som navnet tilsier en kiste full av konkret og spennende materiell som bilder, spill, magnettavle, veiledningshefte og CD med sanger, rim og regler til bruk som et verktøy og en inspirasjon i det daglige arbeidet med språkstimulering i barnehagen. Språkkista er utarbeidet av Nina Inseth Bråthen. SPRÅKKISTA APP: I Språkkista app finner du ord og begreper bildelagt og innlest på 20 ulike språk. I tillegg gir appen mulighet for individuell tilpasning, slik at du kan utvikle ditt eget begrepsbibliotek. Nyttige tips for gjennomføring av språkgrupper og samlingsstund finner du i vedlegg 5. Her står det også litt om leken og voksenrollen. 22

23 OVERGANG BARNEHAGE/SKOLE: Ringerike kommune har utarbeidet rutiner for overgang mellom barnehage barneskole ungdomsskole videregående skole. Formålet med overgangsrutiner er å sikre gode overganger, og å styrke sammenhengen i opplæringen for barn og unge i Ringerike kommune. Overgangsrutinene er tilgjengelig på og skal distribueres fra tjenestestedene til ansatte og foreldre/foresatte. 23

24 NYTTIGE NETTSTEDER: - Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring. - Filmer som omhandler språklig og kulturelt mangfold i barnehagen m_spraklig_og_kulturelt_mangfold.pdf -Temahefte om språklig og kulturelt mangfold - Snakkepakken - Det flerspråklige bibliotek - Språkleker - Nettsted for morsmål og tospråklig fagopplæring - forberedende matteoppgaver Integrerings og mangfolds direktoratet velkommen-til-barnehagen-.html?id= Velkommen til barnehagen - kunnskapsdepartementet - Lesesenteret, både for barnehage og skole Språkkista emahefte%20_om_språkmiljø_og_språkstimulering_i_barnehagen_nynors k_web.pdf Temahefte om språkmiljø og språkstimulering i barnehagen 5kveileder/Udir_sprakveilederDIGITAL.pdf?epslanguage=no Språk i barnehagen, mye mer enn bare prat 24

25 - idebank KILDER: Lov om barnehager Stortingsmelding nr. 41 Rammeplan for barnehage Kommuneplanen til Ringerike kommune Handlingsplan for barnehager i Ringerike kommune Overgangsrutiner fra barnehage til skole Ringerike kommune. NAFO nasjonalt senter for flerkulturell opplæring IMDI inkluderings og mangfolds direktoratet Veileder for arbeid med minoritetsspråklige barn Hole kommune Minoritetsspråklige barn i barnehage - veileder Hvaler kommune Minoritetsspråklige Sørum kommune 25

26 RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Søknad om tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder barnehageåret 20. Søknadsfrist: / KARTLEGGING 1. Barnehagens navn: Antall minoritetsspråklige barn barnehagen legger til grunn for søknaden:... (Oppgi navn på barna i eget skjema som sendes kommunen) 3. Hvis flere enn ett barn; Hvor mange grupper/ avdelinger er de fordelt på? Antall ulike språk:...(kan også føres inn i skjema med oversikten over barna) Hvilke språk: Kryss av: Barnehagen søker om tilskudd for våren 20 Barnehagen søker om tilskudd for høsten 20. Dato :... Underskrift/styrer... NB! Fyll ut KORT om søknaden side 2, evaluering side 3 og oversikt over barn/nasjonalitet/språk side 4. 26

27 Søknadsperioden våren/høsten 20 : Kort om hvilke mål barnehagen ønsker å nå med språkstimulerende tiltak for minoritetsspråklige barn (Året 20. ) 1. Barnehagen har følgende mål og tiltak for det språkstimulerende arbeidet: Har barnehagen minoritetsspråklige barn som skal begynne på skolen høsten 2014: Antall Kommentar Hvor mange er skolestartere høsten 2014? Trenger noen av disse ekstra språkstimulering for å være forberedt til skolestart? Og hvorfor? 27

28 Evalueringsperiode - barnehageåret 20.. : Gi en kort evaluering av forrige års tildelt tilskudd til språkstimulerende tiltak for minoritetsspråklige barn (Året 20 ) Barnehagen fikk til sammen kr.... Året 20. Har barnehagen brukt alle disse midlene: Ja / i hovedsak. Delvis, hvorfor: Gjenstående beløp: Kr.... Beskriv i evalueringen (under) hvordan gjenstående beløp er tenkt brukt. EVALUERING AV TILTAK ÅRET Kort oppsummering av hva midlene er brukt til: 2. Beskriv om midlene har gitt måloppnåelse, samt evt om det er gjenstående mål: 28

29 BARNEHAGENS NAVN: NAVN PÅ BARNET NASJONALITET SPRÅK 29

30 VEDLEGG 2: FØRSTE SAMTALE MED MINORITETSSPRÅKLIGE FORELDRE. Til bruk i barnehagen når personalet har den første samtalen med foreldrene. Skjemaet kan legges i mappen til barnet. Barnehage: Avdeling/gruppe/base: Signatur personal: Dato for utfylling Personalia: Gutt Jente Barnets etternavn, fornavn, mellomnavn: Fødselsdato og sted: Adresse: Statsborgerskap/fødested: Morsmål: Andre land barnet har bodd i: Ankomst Norge: Foreldre/foresatte: Mors navn: Språk: Nasjonalitet: Far navn: Språk: Nasjonalitet: Har barnet søsken? Navn: Ja Alder: Nei Har barnet gått i barnehage tidligere: Ja Nei Hvilken barnehage: Fra dato: Livssyn - spesielle tradisjoner/høytider: Merkedager dere feirer: Har dere behov for tolk: Ja Nei Signatur foreldre/foresatte: 30

31 SPRÅKBIOGRAFI: Barnets språk hjemme: Snakker barnet andre språk: Hvem snakker barnet morsmålet med: Hvor bra snakker barnet morsmålet sitt: BRA LITT INGENTING Er det noe med barnets språk som det er viktig for barnehagen å vite noe om: Er det spesielle opplevelser personalet bør kjenne til, for eksempel flykningebakgrunn: SPRÅKSTIMULERING: Morsmål: Blir barnet snakket mye med, lest og sunget for, på morsmål? Del gjerne ut «Barn i flerspråklige familier» (oversatt til ulike språk) link: PRAKTISK INFORMASJON: Bruk gjerne brosjyren «Praktisk informasjon til foreldre med et annet morsmål enn norsk» (oversatt til ulike språk) Er det noe barnet ikke kan spise: Hva liker barnet å spise: Hva liker barnet å leke med: Klær som er viktig å ha i barnehagen: Skal barnet sove i barnehagen: Bruker barnet smokk, bamse, kos: Hvem bringer og henter barnet: Noe annet som er viktig for barnehagen å vite: Er det forskjeller på oppdragerkultur som kan være viktig å snakke om: 31

32 PIERWSZA ROZMOWA Z RODZICAMI (POLSK) Til bruk i barnehagen når personalet har den første samtalen med foreldrene. Skjemaet kan legges i mappen til barnet. PRZEDSZKOLE: DZIAŁ / GRUPA / PODSTAWA: PODPIS PERSONEL: DATA ZAKOŃCZENIA: PERSONALIA: CHŁOPCZYK DZIEWCZYNA NAZWISKO DZIECKA, IMIĘ,: DATA URODZENIA, MIEJSCE: ADRES: OBYWATELSTWO / MIEJSCE URODZENIA: W JAKIM INNYM KRAJU DZIECKO MIESZKAŁO: JĘZYK OJCZYSTY: PRZYLOT DO NORWEGII: RODZICE: IMIĘ MATKI: JĘZYK: NARODOWOŚĆ: IMIĘ OJCA: JĘZYK: NARODOWOŚĆ : CZY DZIECKO MA RODZEŃSTWO? IMIĘ: TAK WIEK: NIE DZIECKO UCZĘSZCZAŁO DO PRZEDSZKOLA WCZEŚNIEJ: KTÓRE PRZEDSZKOLA: TAK OD KIEDY: NIE ŚWIATOPOGLĄD/FILOZOFIA ŻYCIA SPECJALNE DNI: ROCZNICE KTÓRE OBCHODZICIE: CZY POTRZEBNY JEST TŁUMACZ: TAK NIE PODPIS RODZICÓW / OPIEKUNÓW: 32

33 BIOGRAFIA JĘZYK: JĘZYK W DOMU DZIECKA: CZY DZIECKO UŻYWA INNEGO JĘZYKA: KTO ROZMAWIA Z DZIECKIEM W JĘZYKU OJCZYSTYM: JAK DOBRZE MÓWI DZIECKO W JĘZYKU OJCZYSTYM : DOBRY TROCHĘ NIC CZY JEST COŚ WAŻNEGO W JĘZYKU DZIECKA, O KTORYM PRZEDSZKOLE POWINNO WIEDZIEC? CZY SĄ JAKIEŚ SPECJALNE PREZEŻYCIA, DOŚWIADCZENIA, ZDARZENIA O KTÓRYCH PERSONEL PRZEDSZKOLA POWINIEN WIEDZIEĆ? STYMULACJA JĘZYKOWA: JĘZYK OJCZYSTY: CZY DZIECKO DUŻO ŚPIEWA, ROZMAWIA W DOMU? CZY RODZICE CZYTAJA DZIEC KU? DEL GJERNE UT «BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER» (OVERSATT TIL ULIKE SPRÅK) LINK: FLERSPRAKLIGE-FAMILIER-OVERSATT-TIL-12-SPRAK INFORMACJE PRAKTYCZNE: BRUK GJERNE BROSJYREN «PRAKTISK INFORMASJON TIL FORELDRE MED ET ANNET MORSMÅL ENN NORSK» (OVERSATT TIL POLSK) CZY JEST COŚ, CZEGO DZIECKO NIE MOŻE JEŚĆ: CO LUBI JEŚĆ DZIECKO: CZYM LUBI BAWIĆ SIĘ DZIECO: UBRANIA, KTÓRE SĄ WAŻNE, ABY MIEĆ W PRZEDSZKOLU: CZY DZIECKO POWINNO SPAĆ W PRZEDSZKOLU: CZY TWOJE DZIECKO UŻYWA SMOCZKA, MISIA: KTO PRZYPROWADZA I ODBIERA DZIECKO: CZY JEST COŚ WAŻNEGO, O CZYM PRZEDSZKOLE POWINNO WIEDZIEĆ: CZY ISTNIEJĄ RÓŻNICE W WYCHOWANIU KULTUROWYM: 33

34 VEDLEGG 3: PRAKTISK INFORMASJON TIL FORELDRE MED ANNET MORSMÅL ENN NORSK VELKOMMEN TIL BARNEHAGENE I RINGERIKE KOMMUNE! PLASS I BARNEHAGEN: Når et barn får tildelt barnehageplass gjelder tilbudet helt til skolestart. TILVENNING: Dere får et eget brev med hvilken dato barnet skal begynne på. Vi i barnehagen ønsker at dere skal oppleve at barnehagen er et trygt og godt sted å være. Det er derfor viktig at dere som foreldre er med den første tiden. Dere blir enige med de som arbeider i barnehagen hvor lang tid barnet trenger dere der. LEVERING OG HENTING: Gi beskjed til en av personalet når dere leverer og henter barnet ditt. Ta dere tid til en prat med personalet og spør når dere lurer på noe. Det er viktig at dere gir beskjed når andre enn foreldrene skal hente barnet i barnehagen. FRAVÆR/FRI FRA BARNEHAGEN: Barnehagen skal ha beskjed når barnet ikke kommer på grunn av sykdom, fridag eller ferie. SYKDOM: Barn skal være hjemme hvis de er syke. Feber, nedsatt allmenntilstand, oppkast og diare er klare tegn på at de skal være hjemme. Er dere i tvil om barnet er friskt nok til å gå i barnehagen? Ring og snakk med barnehagepersonalet. FORELDRESAMTALER: Alle foreldre med et annet morsmål enn norsk bør ha en foreldresamtale i starten av barnehageoppholdet. Her utveksles viktig informasjon og et eget 34

35 skjema om barnets språkhistorie skal fylles ut. Barnehagen kan bestille tolk hvis det er behov. Alle barnehageansatte har taushetsplikt. KLÆR: Barn og voksne er ute en stund hver dag og trenger klær som passer til all slags vær. Hvert barn får sin egen garderobeplass som foreldrene skal holde orden i. Alle klær og sko skal merkes med navn. Klesskift: TRUSE SOKKER STRØMPEBUKSE BUKSE GENSER Klær til utebruk: Barnet skal ha innesko i barnehagen REGNTØY DRESS SOKKER STØVLER FLEECETØY/ULL VOTTER LUE 35

36 I NORSKE BARNEHAGER ER DET Å BLI MØKKETE ET TEGN PÅ AT BARNET HAR VÆRT I AKTIVITET, OG DET SER VI PÅ SOM POSITIVT! VI ER UTE ALLE ÅRSTIDER, I ALL SLAGS VÆR MÅLTIDER: Dette er pålegget som hver dag står på bordet til lunchmåltidet: SMØR LEVER/KYLLINGPOSTEI GULOST BRUNOST SUR AGURK RØDBETER MAJONES KAVIAR FISK VANN MELK KNEKKEBRØD BRØD Til frokost og ettermiddagsmat må barnet ha med mat hjemmefra. Frukt er også vanlig å sende med fra hjemmet. Melk og vann får de til hvert måltid. Minst en dag i uken lager barnehagen et varmt måltid Det er viktig å gi beskjed til barnehagen om det er noe barnet ikke kan spise X FØDSELSDAGSFEIRING: 36

37 Det er tradisjon at barnehagen markerer barnets fødselsdag. Hvordan dette gjennomføres varierer fra barnehage til barnehage. Hvis barnet ditt skal sove i barnehagen: I barnehagen har barn med seg vogn og dyne/teppe hjemmefra som de sover i: VOGN DYNE/TEPPE/VOKSIPOSE/PUTE MYGGNETT/REGNTREKK Ta med smokk, kosedyr eller lignende som barnet bruker når de skal sove. SMOKK KOSEDYR KOSETEPPE Gi beskjed hvor lenge barnet ditt skal sove. DET ER VANLIG I NORSKE BARNEHAGER AT BARNA SOVER UTE I VOGN. 37

38 ØNSKER DU MER INFORMASJON OM EN BESTEMT BARNEHAGE? De fleste barnehagene har egne hjemmesider. Gå inn på: PRAKTISK INFORMASJON TIL FORELDRE MED ANNET MORSMÅL ENN NORSK (polsk) WITAMY W PRZEDSZKOLU W RINGERIKE! MIEJSCE W PRZEDSZKOLU: KIEDY DZIECKO DOSTANIE MIEJSCE W PRZEDSZKOLU, JEST WAŻNE DO ROZPOCZĘCIA SZKOŁY ADAPTACJA, ZAPOZNANIE: OTRZYMASZ OSOBNE PISMO Z DNIA, W KTÓRYM DZIECKO ROZPOCZNIE PRZEDSZKOLE. PERSONEL PRZEDSZKOLA CHCIAŁBY ABYŚCIE WIEDZIELI, ŻE JEST TO BEZPIECZNE I PRZYJAZNE MIEJSCE DLA WASZEGO DZIECKA. DLATEGO JEST TO BARDZO WAŻNE, ABY RODZICE BYLI RAZEM Z DZIECKIEM W TYCH PIERWSZYCH DNIACH. RAZEM Z PRACOWNIKAMI PRZEDSZKOLA UZGODNICIE JAK DŁUGO BĘDZIECIE W PRZEDSZKOLU. PRZYPROWADZANIE I ODBIERANIE: POINFORMUJCIE PRACOWNIKÓW PRZEDSZKOLA KIEDY, O KTÓREJ GODZINIE BĘDZIECIE PRZYPROWADZAĆ I ODBIERAĆ DZIECKO. PYTAJCIE W RAZIE POTRZEBY. WAŻNE ŻEBYŚCIE POINFORMOWALI, JEŚLI KTOŚ INNY ODBIERZE DZIECKO. NIEOBECNOŚĆ / WOLNE OD PRZEDSZKOLA: POINFORMUJCIE PRZEDSZKOLE JEŚLI DZIECKO JEST CHORE, MA WOLNE, ALBO FERIE CZY WAKACJE. CHOROBA: DZIECI POWINNY ZOSTAĆ W DOMU, JEŚLI SĄ CHORE. GORĄCZKA, ZŁE SAMOPOCZUCIE, WYMIOTY I BIEGUNKA TO WYRAŹNE OZNAKI, ŻE ZOSTANĄ W DOMU. JEŚLI NIE MASZ PEWNOŚCI, CZY TWOJE DZIECKO JEST NA TYLE ZDROWE, BY PÓJŚĆ DO PRZEDSZKOLA ZADZWOŃ I POROZMAWIAJ Z PRACOWNIKAMI PRZEDSZKOLA. ROZMOWA Z RODZICAMI: 38

39 WSZYSCY RODZICE Z JĘZYKIEM OJCZYSTYM INNYM NIŻ NORWESKI POWINNI MIEĆ ROZMOWĘ NA POCZĄTKU POBYTU DZIECKA W PRZEDSZKOLU. WYMIANE ISTOTNYCH INFORMACJI I FORMULARZ HISTORII JĘZYKA DZIECKA. PRZEDSZKOLE MOŻE ZAMÓWIĆ TŁUMACZA W RAZIE POTRZEBY. WSZYSCY PRACOWNICY PRZEDSZKOLA MAJĄ OBOWIĄZEK ZACHOWANIA POUFNOŚCI. UBRANIA: KAŻDE DZIECKO MUSI MIEĆ W PRZEDSZKOLU UBRANIA NA ZMIANĘ ODPOWIEDNIE DO PÓR ROKU. WSZYSTKIE POTRZEBNE RZECZY NALEŻY UŁOŻYĆ W SZAFCE DZIECKA I PODPISAĆ. RODZICE MAJĄ OBOWIĄZEK UTRZYMYWANIA PORZĄDKU W SZAFCE DZIECKA. UBRANIA NA ZMIANĘ: MAJTKI SKARPETKI RAJSTOPY SPODNIE BLUZKI/KOSZULKI UBRANIA NA ZEWNĄTRZ: DZIECKO POWINNO MIEĆ KAPCIE W PRZEDSZKOLU (POPPISANE IMIENIEM) KOMBINEZON KOMBINEZON GRUBE KALOSZE POLAR/WEKNIANE NA DESZCZ NA MRÓZ, ŚNIEG SKARPETY KOSZULKI I SPODNIE 39

40 RĘKAWICW CZAPKA W NORWESKIM PRZEDSZKOLU JEST ZUPEŁNIE NATURALNĄ RZECZĄ ZE DZIECI SIĘ BRUDZĄ, SKACZĄ PO KAŁUŻA CH, BAWIĄ SIĘ ŚNIEGIEM. TO OZNAKA, ŻE DOBRZE SIĘ BAWIŁY W PRZEDSZKOLU. PAMIĘTAJ, ŻE DZIECI SĄ NA ZEWNĄTRZ W KAŻDEJ PORZE ROKU, W KAŻDEJ POGODZIE! POSIŁKI: TO JEST JEDZENIE, KTÓRE ZAWSZE STOI NA STOLE W CZASIE POSIŁKÓW: MASŁO PASZTET SER ŻÓŁTY SER BRĄZOWY KORNISZONY BURACZKI MAJONEZ KAWIOR RYBA WODA MLEKO CHRUPKI CHLEB CHLEB ZWYKŁY NA ŚNIADANIE I DRUGIE ŚNIADANIE DZIECKO MUCI MIEĆ JEDZENIE Z DOMU PODOBNIE OWOCE. MLEKO I WODĘ DZIECI DOSTAJĄ CODZIENNIE DO POSIKKU. NAJMNIEJ RAZ W TYGODNIU PRZEDSZKOLE ZAPEWNIA CIEPKY POSIŁEK 40

41 BARDZO WAŻNE JEST, ABY POWIADOMIĆ PRZEDSZKOLE O TYM, CZEGO DZIECKO NIE MOŻE JEŚĆ X URODZINOWE TRADYCJE: ŚWIĘTUJEMY W PRZEDDSZKOLU DZIECI URODZINY, KTÓRE W KAŻDYM PRZEDSZKOLU JĄ INACZZEJ ORGANIZOWWANE. JEŚLI TWOJE DZIECKO BĘDZIE SPAŁO W PRZEDSZKOLU: W PRZEDSZKOLU DZIECKO MUSI MIEĆ SOBĄ WÓZEK, KOKDRE/KOCYK POD KTÓRYMI BĘDZIE SPAŁO: W ÓZEK KOŁDRA/KOCYK/ŚPIWÓR/PODUSZKA/ MOSKITIERA/POKROWIEC PRZECIWDESZCZOWY WEŻCIE ZE SOBĄ SMOCZEK, PRZYTULANKA/MASKOTKĘ ITP JEŚLI DZIECKO UŻYWA TEGO, KIEDY ŚPI. SMOCZEK MASKOTKA PRZYTULANKA 41

42 DAJ ZNAĆ PRACOWNIKOM PRZEDSZKOLA JAK DŁUGO TWOJE DZIECKO MA SPAĆ W NORWEGII JEST ZUPEŁNIE NORMALNĄ SPRAWĄ, ŻE DZIECI ŚPIĄ NA ZEWNĄTRZ POTRZEBUJESZ WIĘCEJ INFORMACJI? WEJDŻ NA STRONĘ INTERNETOWĄ RINGERIKE KOMMUNE, NA KTÓREJ SĄ NIEZBĘDNE INFORMACJE O WIĘKSZOŚCI PRZEDSZKOLI: VEDLEGG 4: VEDLEGG 2.3.3: OPPLYSNINGER OM BARNETS SPRÅKHISTORIKK. Opplysninger om barnets språkhistorie Skjemaet fylles ut av foreldre og pedagogisk leder på foreldresamtale Skjemaet opplysninger om skolestarteren, fylles ut samtidig og disse to må ses i sammenheng. Begge skjemaer sendes skolen innen 1. oktober/ 1. Mai. Barnets etternavn, fornavn, mellomnavn (strek under det som brukes til daglig): Fødselsdato: Adresse: Statsborgerskap/fødested: Morsmål /dialekter/språk som barnet snakker hjemme eller snakket før ankomst til Norge Andre land barnet har bodd i: Ankomst til Norge: Foreldrenes språk/dialekter: Mor: Far: Hvilket/hvilke språk snakkes hjemme? Er det behov for tolking når foreldrene skal kommunisere med skolen? Har barnet søsken? Oppgi gjerne navn og alder Barnet har hatt barnehageplass i: Plasstørrelse: Hvor lenge har barnet gått i barnehage i Norge? 42

43 Barnets språkerfaringer i barnehagen På hvilken måte er morsmålet ivaretatt i barnehagen? Har barnet deltatt i språkstimuleringsopplegg i barnehagen? (beskriv kort organisering og innhold) Styrker og utfordringer i forhold til optimal språkutvikling Forhold i henhold til dette som skolen bør kjenne til? Forstår og kan gjøre seg forstått. Behersker hverdagsbegrepene som brukes i barnehagen Kan uttrykke følelser, ønsker og erfaringer. Kan kommunisere med andre, lytte og samtale. Kan bruke sitt morsmål der det er relevant og utvikler flerspråklighet. Har kartlegging med TRAS eller evt. annen kartlegging avdekket styrker eller utfordringer?... Foresatte Pedagogisk leder Vedlegg 5: SPRÅKGRUPPER: EN GRUPPE MED 3 5 BARN MINST EN SPRÅKMODELL. DET VIKTIGSTE I SPRÅKGRUPPA ER Å HA DET GØY MED ORD OG MYE LEK. HOVEDMÅLET ER Å GJØRE NOE POSITIVT I SAMMEN. KOM ALDRI TOMHENDT! MÅ VÆRE ENGASJERT SELV OG SYNES DET DU GJØR ER GØY. SPRÅKGRUPPA BØR HA ET BESTEMT TEMA: FOR EKSEMPEL KROPPEN MIN, HUSDYR, VENNSKAP. HA EN FAST BEGYNNELSE OG AVSLUTNING. HA ALLTID NOE SOM ER KJENT FRA GANG TIL GANG. SPRÅKPOSEN MED NØKKELORD ER ET FAST INNSLAG HVER GANG. VI TREKKER NØKKELORD, OG OPPLEVER ORDENE PÅ MANGE FORSKJELLIGE MÅTER. VI SYNGER SANGER/RIM OG REGLER SOM OMHANDLER TEMA. VI GJØR AKTIVITETER OG LEKER SOM OMHANDLER TEMA. FINNER PÅ TING SOM ENGASJERER OG VI BRUKER ALLE SANSER. FØLGER OPP TEMAER, OG PRØVER Å VÆRE I FORKANT AV TEMAER SOM BARNEHAGEN HAR. 43

44 HVIS BARNA BLIR UKONSENTRERTE ELLER DETTER UT, AVSLUTTER DU. SPRÅKVEGG SOM VI HENGER OPP NØKKELORD OG OPPLEGGET FOR Å SYNLIGGJØRE. DET SOM ER VIKTIG I SPRÅKARBEIDET ER Å JOBBE MED TEMAER I FORKANT FØR DE SKAL JOBBES MED PÅ BASENE/AVDELINGEN. F. EKS JUL, PÅSKE, HVA LEKENE HETER SOM VI BRUKER OM VINTEREN OSV. DETTE GJØR DET LETTERE FOR BARNA Å FØLGE MED NÅR DET BLIR PRESENTERT PÅ AVDELINGEN. REPETISJON, REPETISJON OG ATTER REPETISJON AV NØKKELORD ER VIKTIG OG Å BRUKE ALLE SANSER! SAMLINGSTUNDEN: Kom aldri tomhendt til en samling Lag en plan/velg et tema for hver måned og over hvem som har ansvaret. Ta utgangspunkt i barnehagens årshjul. Repetisjon og variasjon bruke alle sanser. Ha det gøy kom med små overraskelser. Barn må se, høre, ta på ting og gjøre noe med ting. Gjør budskapet tydelig ved å bruke mimikk, blikk, variert stemme, gester og tegn. Del gjerne gruppa i to etter interesse og nivå! Faste plasser ha øyekontakt med hvert enkelt barn. Nøkkelord lag en språkvegg hvor dere synliggjør. Velg noe du selv synes er gøy og som engasjerer deg. Lag språkkasser så slipper du å lete. Innholdet i språkkassene kan være konkreter, bøker, spill, bilder, nøkkelord, sanger, rim/regler osv. Lag eventyrposer med konkreter. Bruk snakkepakken i kombinasjon med språkkista! 44

45 LEKEN: Gjennom leken oppøver barnet sitt ordforråd og utvider sin begrepsverden. Barnet lærer gjennom leken, uten at det er seg bevisst at det lærer. Læring gjennom lek kan godt skje barn i mellom, men en stadig kontakt med voksne vil kunne berike leken og gi den retning, forutsatt at de voksne forstår hva leken går ut på. Barnegruppen er en ressurs, der barna vil lære av hverandre. Språksterke barn vil her være en støtte for dem som ikke har kommet like langt i språktilegnelsen. VOKSENROLLEN: En viktig rolle for oss voksne er å tilrettelegge for leken. Vi må organisere dagen praktisk og gjøre lekerommene innbydende slik at barn får mulighet til å leke. Det er viktig at vi er tilstede både psykisk og fysisk slik at vi kan hjelpe den enkelte i leken. Vi voksne skal være som et stillas som hjelper og støtter de barna som trenger det. Dersom vi klarer å gi barna felles opplevelser som inspiserer til felles lek, har vi gjort mye for å skape et godt sosialt miljø i barnehagen. 45

46 VEDLEGG 6. VEDLEGG OVERFØRINGSSKJEMA MELLOM BARNEHAGE OG BARNESKOLE INFORMASJON OM SKOLESTARTEREN. Våren: Barnets navn: Barnehage: Født: Avdeling: A. Barnets sterke sider og eventuelle utviklingsområder: Faglig og skolemessig motivasjon Språkutvikling og førmatematiske begreper Sosialt samspill (med for eksempel jevnaldrende, voksne) Selvstendighet (i for eksempel påkledning - og toalettsituasjon, i lek og læringsaktivitet, i å forstå beskjeder og motta instruksjoner) 46

47 B. Annen viktig informasjon om barnet (For eksempel tospråklig barns behov, PP-tjenesten, sykdommer/allergi) Sett strek over det som ikke passer for deg: Jeg samtykker/samtykker ikke til at informasjonen nedtegnet på dette skjemaet overføres fra barnehage til barneskole Eventuelle vedlegg Dato: Pedagogens underskrift Foreldre/foresattes underskrift Kopi til foreldre/foresatte Vedlegg 7: 3.1 OVERFØRINGSSKJEMA FOR FORELDRE/FORESATTE, VEDRØRENDE OVERFØRING AV INFORMASJON MELLOM BARNESKOLE OG UNGDOMSSKOLE Fylles ut av foreldre/foresatte i forkant av utviklingssamtalen (avslutningssamtalen). Til utfylling av ytterligere informasjon om eleven og eventuelt samtykke til overføring av personopplysninger. Skolens navn: Kontaktlærer: Elevens navn: Foreldre/foresattes navn: Skoleår: Dato: Trinn/gruppe: Ungdomsskolens navn: Ytterligere nødvendig informasjon om eleven (for eksempel behov i forhold til læringsmiljø, lærevansker, tospråklig elevs behov, PP- tjenesten, helseopplysninger, motivasjon, sosialt samspill, selvstendighet, elevens sterke sider og eventuelle utviklingsområder). Kommentar 47

48 Samtykke til overføring av personopplysninger (helse, oppførsel og disiplinære forhold). Ja, jeg samtykker til at personopplysninger overføres fra barneskole til ungdomsskole Nei, jeg samtykker ikke til at personopplysninger overføres fra barneskole til ungdomsskole Dato Kontaktlærers underskrift Foresattes underskrift Eventuelle vedlegg Kopi til foreldre/foresatte 48

49 Vedlegg 8: 4.2 OVERFØRINGSSKJEMA FOR OVERFØRING AV INFORMASJON MELLOM UNGDOMSSKOLE OG DEN VIDEREGÅENDE SKOLE Taushetsplikt er ikke til hinder for at opplysninger gjøres kjent for dem som de direkte gjelder, eller for andre i den utstrekning de som har krav på taushet samtykker (Forvaltningsloven 13a nr 1) Våren: Elevens navn: Ungdomsskole: Født: Klasse: Jeg samtykker til at sentral informasjon til beste for mitt læringsmiljø og læringsutbytte overføres fra rådgiver på ungdomsskolen til rådgiver på den videregående skole jeg kommer inn på. Informasjon: Eventuelle vedlegg Dato: Rådgiver/kontaktlærers navn og underskrift Elevens underskrift Kopi til eleven og foreldre/foresatte etter elevens samtykke Eleven er forespurt, men samtykker ikke til at informasjon overføres til den videregående skolen. Dato: Rådgiver/kontaktlærers navn Rådgiver/kontaktlærers underskrift 49