Årsplan for Liantjønn barnehage. Slik vil vi ha det - slik gjør vi det

Transkript

1 Årsplan for Liantjønn barnehage Slik vil vi ha det - slik gjør vi det Et godt sted å være et godt sted å lære. - Lekne, rause barn med god selvfølelse. 1

2 INNHOLD Forord... 3 Barnehagens formål... 4 Kristiansandsbarnehagen... 5 Presentasjon av barnehagen... 6 På kontoret:... 6 Liten avdeling... 6 Stor avdeling... 7 Naturgruppe... 9 Samarbeidspartnere: Barnehagens mål og satsingsområder Omsorg og oppdragelse Barns medvirkning Inkludering og likeverd Likestilling Lek Progresjon Årets tema Hvordan jobber barnehagen med de 7 fagområdene? Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form Hjerteprogrammet Planer for overgang barnehage- skole Foreldresamarbeid Hvordan barnehagen dokumenterer og vurderer Praktisk informasjon Kontaktinformasjon

3 Forord «Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver» er en forskrift til lov om barnehager og kom, første gang, i Den er senere revidert i Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet. Rammeplanen redegjør for barnehagens samfunnsmandat, og innholdet skal synliggjøres i årsplanene til barnehagene. For å sette Rammeplanen ut i livet, ble kommunene pålagt å utarbeide egen kompetanseplan. Kristiansand lagde i 2008 kompetanseplanen SKUP, som er førende for arbeidet med kvalitet og utvikling. Denne er nå rullert i 2012 og skal gjelde fram til Arbeidet med kompetanse de neste fire årene skal spisses rundt to grunnleggende områder, språk og lek. I tillegg satses det på å heve kompetansen i forhold til hvordan vi legger til rette læringsmiljøet i barnehagen. Alle barnehager er pålagt å skrive årsplan, og den skal presentere barnehagen på en slik måte at det tydelig kommer fram hvordan personalet jobber med alle områdene i rammeplanen. I denne årsplanen er kapitlene bygd opp slik: o Først en beskrivelse av hvordan vi skal, bør og ønsker å ha det. o Så en beskrivelse av hvordan vi vil gjennomføre dette i praksis her hos oss. I Kristiansand er det utarbeidet en felles verdiplattform for alle de 120 kommunale og private barnehagene, der begrepet Kristiansandsbarnehagen er etablert. Dette skal gi en større bevissthet om hvem man er og hvor man vil. Barnehagen har mange samarbeidspartnere som barnevern, Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), helsestasjon, skoler, Universitetet i Agder etc. Foreldre vil bli informert og involvert i saker som gjelder deres barn. Alle som jobber i barnehagen er pålagt taushetsplikt og må skrive under på et taushetsløfte i forhold til informasjon vedrørende barn, foresatte og personalet. Videre må alle som ansettes legge fram politiattest ved tiltredelse. Attesten skal vise om vedkommende er siktet, tiltalt eller dømt for seksuelle overgrep. 3

4 Barnehagens formål Barnehage og skole har fra 2011 endret formål som er mer i samsvar med hverandre. Den nye formålsparagrafen ivaretar vår kulturelle tradisjon og mangfold og uttrykker felles verdier slik disse kommer til uttrykk i kristen og humanistisk tradisjon, ulike religioner og livssyn, slik de er forankret i menneskerettighetene. Det nye formålet slår fast at barnehagen skal videreføre et helhetlig læringssyn der omsorg og lek, læring og danning skal være grunnlag for barns allsidige utvikling. Med den nye formålsbestemmelsen har barnehagens samfunnsmandat blitt mer omfattende og tydelig og det stilles høye krav til barnehagepersonalet som skal praktisere disse verdiene i daglig samspill med barna og i samarbeid med foreldrene. Formålet lyder slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg, lek og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på respekt for menneskeverdet, på åndsfrihet, nestekjærlighet, likeverd og solidaritet, slik disse grunnleggende verdiene kommer til uttrykk i kristen og humanistisk tradisjon og i ulike religioner og livssyn, og slik de er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. VI FÅR VERDENS VIKTIGSTE VERDIER TIL Å VOKSE Læringsverkstedets barnehager skal få verdens viktigste verdier til å vokse. "Vi" betyr at vi gjør det sammen. "Verdens viktigste verdier" er barna våre, som skal forme fremtiden. Siden vi jobber med barn er vi ekstremt opptatt av at de vokser, i kunnskap og mestring, i trygghet og empati. Og for at de skal oppleve dette, må vi som medarbeidere og fellesskap gjøre det samme. Å få verdens viktigste verdier til å vokse er en oppgave å bruke livet på. 4

5 Kristiansandsbarnehagen Vår barnehage er også, en av rundt 120 barnehager i Kristiansand kommune. Sammen er vi Kristiansandsbarnehagen! Vår felles visjon er: Skal vi lykkes med å bli enda bedre, må vi samles om et felles grunnlag for arbeidet vårt. Derfor har vi utviklet noen felles verdier: Kristiansandsbarnehagen er et trygt og tilpasset læringsmiljø som utvikler lekne og rause barn med en god selvfølelse. Kristiansandsbarnehagen er mangfoldig. Og det skal den være! Samtidig vil vi samles om en grunnleggende filosofi: For å skape et godt sted å være og et godt sted å lære, tror vi på den levende og fargerike kraften i kunst og kultur. Fra allsang, fingermaling og historiefortelling til å gå helt nye, spennende veier innenfor et utvidet kulturbegrep. Kulturopplevelser gjør barna til åpnere og rausere mennesker gjennom å utfordre fordommer og stimulere til undring og refleksjon. De fleste kulturelle uttrykk springer dessuten ut fra noe vi kjenner godt til i barnehagene kreativitet og lek. Kristiansandsbarnehagen skal være et sted hvor vi tar lek på alvor. Lek er glede, begeistring og fantasi. Lek gir trygghet til å gå inn i andre roller og oppdage verden på nye måter. Sist, men ikke minst, lek er en viktig arena for samspill og mestring. Gjennom kulturopplevelser vil vi stimulere barnas lek. Og dermed skape rom for de små, magiske øyeblikkene som gjør oss mennesker litt åpnere, litt klokere og litt varmere. Dette lover vi til foreldrene: o Barns aktive medvirkning påvirker hverdagen. o Trygt og tilpasset læringsmiljø som inviterer til lek og utfoldelse. o Engasjerte, rause og dyktige medarbeidere. o Stort mangfold av kulturelle opplevelser. 5

6 Presentasjon av barnehagen Liantjønn Barnehage startet opp sommeren 2005, i nye store, lyse og luftige lokaler. Barnehage har plass til 107 barn, og består av 24,6 årsverk. Vi har plass til 52 barn over 3 år, 35 barn under 3 år og en egen naturgruppe med plass til 24 barn over 3 år. Liantjønn barnehage satser på miljø og kreativitet. Barnehagen har eget keramikkverksted, formingsrom, snekkerverksted og et stort kjøkken, som er selve «hjerte» i barnehagen. Vi har en flott utelekeplass og kort avstand til skogen. Barnehagen ble miljøsertifisert høsten 2008 og vi ble resertifisert høsten 2012 På kontoret: Marit Tellefsen Øie Lene S Tønnesen Tove Marcussen Daglig leder Fagutvikler 20 % Kontorassistent 50 % Liten avdeling Sol Linda Metvedt Elizabeth Sand Siri Backe Hansen Ped leder 100% Assistent 100% Ped leder 40% 6

7 Måne Nina Breistøl Elin Tørrstad Elsie Fredriksen Ped leder 100% Assistent 80 % Assistent 80 % Sol og Måne er samarbeidsgruppe Bølgen Lene S Tønnesen Ellen Wathne Theresa Brocks-Grunnvåg Ped leder 80% Assistent 100% Assistent 60% Bølgen og Snø Snø Sandra M Kjendslie Cecilie Oos Christine W Knutsen Ped leder 100 % Ped leder 60 % Assistent 100 % Bølgen og Snø er samarbeidsgrupper 7

8 Bris Stor avdeling Morten M Mathiesen Yngvild F Gammelsæter Ped leder 100% Assistent 80 % Blomst Ruth A Hansen Hildegunn S Strømme Ped leder 80 % Assistent 60 % Margrete Johnsen Assistent 80 % på Bris og Blomst Bris og blomst er samarbeidsgrupper Stjerna Jannicke Evensen Rita M Nilsen Elsie Fredriksen Ped leder 90 % Assistent 80 % Assistent 20 % 8

9 Regnbuen Silje R Lervåg Siri Backe Hilde Høyåsen Karin Berntsen Ped leder 70 % Ped leder 40% Assistent 80 % Assistent 70% Regnbuen og Stjerna er samarbeidsgrupper Naturgruppe Storm Kuling Ole A Larsen Sissel R Berntsen Randi M Hansen Beate Andreassen Ped leder Assistent 100% Ped leder 100% Assistent 100% Storm og Kuling er samarbeidsgrupper I barselpermisjon Annet personale Ann Kristin J Pauchert Rita M Nilsen Emma Kyllo Pedagogisk leder Keramikk/Forming 20% Renholder 100% For øvrig kommer dere til å møte vikarer, studenter, personal fra pedagogisk støtteenhet og andre som er utplassert eller på besøk i barnehagen. De som skal være her over litt tid blir det hengt opp bilde av på avdelingens informasjonstavle. 9

10 Samarbeidspartnere: Barnehagen har mange samarbeidspartnere som barnevern, Pedagogisk psykologisk tjeneste, helsestasjon, skoler, Universitetet i Agder etc. Foreldre vil bli informert og involvert i saker som gjelder deres barn. Alle som jobber i barnehagen er pålagt taushetsplikt og må skrive under på et taushetsløfte i forhold til informasjon vedrørende barna, foresatte og personalet. Videre må alle som ansettes legge fram politiattest ved tiltredelse. Attesten skal vise om vedkommende er siktet, tiltalt eller dømt for seksuelle overgrep mot barn. Barnehagens mål og satsingsområder En felles kompetanseplan for Kristiansandsbarnehagen, SKUP, er utarbeidet. Det overordnede målet med SKUP er å bidra til at Kristiansandsbarnehagen utvikler seg som en lærende organisasjon med en felles verdiplattform. Sammen med pedagogisk leder, har enhetsleder/ styrer et særlig ansvar for at målene i rammeplanen realiseres og kvaliteten på det pedagogiske arbeidet i barnehagen sikres. SKUP er et verktøy i dette arbeidet. Hver barnehage må selv definere hva de trenger av kompetansetilførsel. SKUP prioriterer følgende satsingsområder for Kristiansandsbarnehagen fremover: SPRÅK og LEK med basis i et inkluderende læringsmiljø. (Se modell) Oppvekstsektorens hovedfokus fra 2013 til 2016 vil være på utvikling av læringsmiljøet i prosjektet FLiK. Tilnærmet alle barnehager og skoler i Kristiansand deltar i dette prosjektet. FLiK står for Forskningsbasert Læringsmiljøutvikling i Kristiansand. Forventet effekt av dette arbeidet skisseres slik: 1. Bedre faglig og sosialt utbytte for barn og unge i barnehage og skole. 2. Færre segregerende tiltak i barnehage og skole. 3. Trivsel og opplevd tilhørighet i barnehage og skole er bedret og mobbing er redusert. For å lykkes med dette skal vi lære av forskning som finnes på området i tillegg til at dedikerte forskere skal følge det vi selv gjør i prosjektet. Barnehagen skal jobbe systematisk med læringsmiljøet over tid. På bakgrunn av pedagogisk analyse skal personalet komme fram til gode tiltak til beste for barna og det læringsmiljøet de hører til. Vi skal utvikle kunnskap og god praksis blant de som jobber i barnehagen. Målet er at pedagogisk analyse 10

11 er blitt en innarbeidet arbeidsform i det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Barnehage og skole må bygge sin virksomhet på forskningsbasert kunnskap for å lykkes med å legge til rette for et bedre og mer inkluderende læringsmiljø. Vi ønsker å være tydelig på det pedagogiske arbeidet vi gjør i barnehagen. Lov om barnehager, rammeplanen og de pedagogiske planene er utgangspunktet for vårt arbeid. Barnehagen har en virksomhetsplan for hele barnehagen og pedagogisk årsplan. Vi ønsker å kontinuerlig være i en prosess der vi tilpasser vårt arbeid ut i fra barnegruppe/ foreldregruppe samtidig som vi stadig evaluerer det pedagogiske arbeidet. Barn lærer, husker, presterer og forstår på forskjellig måte. Vi i barnehagen ønsker å ta hensyn til dette for at barna skal få et best mulig tilpasset tilbud. Vi fokuserer på at alle barna er kompetente, men ikke har samme kompetanse på alle områder. Vi legger til rette for allsidig stimulering ut i fra lekemiljø, lekematriell og aktive voksne. Vi har stor tro på at fokus på mestring og kompetanse kan være medvirkende til at barna får økt sin selvoppfattelse og tro på egen læreevne. Vi ønsker også å fremme barns nysgjerrighet og evnen til å undre seg. Barnehagen har som mål at barna skal gå ut av barnehagen med: åpne armer, vind i håret, ha beina på jorda å ha opplevd trivsel og trygghet. å bli den beste utgaven av seg selv! 11

12 Omsorg og oppdragelse Hvordan arbeider barnehagen med omsorg og oppdragelse? Trygghet og omsorg er av den aller største betydning i de første leveårene. Omsorg i barnehagen handler både om relasjonen mellom personalet og barna, og om barnas omsorg for hverandre. Muligheten for å kunne gi og ta imot omsorg er grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse. Voksne er rollemodeller med alt vi sier og gjør. Oppdragelsen er en prosess, og skal skje i nært samarbeid med hjemmet. Barn trenger å oppleve en sammenheng i tilværelsen for å kunne føle seg trygge. Forutsetningen for at vi skal kunne klare dette er at foreldre og personale bygger opp et gjensidig tillitsforhold. Personalet må være tydelig tilstede og engasjert i barnets trivsel og utvikling. Barns medvirkning Hvordan arbeider barnehagen med barns medvirkning? Barns medvirkning er nedfelt gjennom FN s barnekonvensjon og i lov om barnehager ( 3) Medvirkning må ikke forveksles med medbestemmelse. Begrepet kan forstås som å gjøre noe sammen. En måte å oppfatte barns rett til medvirkning, er å si at hvert barn har rett til å erfare at deres stemme blir tatt på alvor og har virkning i fellesskapet. Medvirkning er deltakelse som har innflytelse på barnehagens innhold. En vid forståelse inkluderer barns rett til å få støtte i å uttrykke seg, bli synlige og ha en virkning i sosial sammenheng. Barna skal jevnlig få muligheten til aktiv deltagelse i planlegging og vurdering gjennom personalets ulike arbeidsmåter. Videre må barnehagen organiseres og planlegges slik at det gis tid og rom for barns innspill og at de blir motivert til å påvirke sin egen hverdag i barnehagen. Barnas innspill får være medvirkende i forhold til hvordan temaarbeidet de ulike månedene utvikler seg. Det er de voksne som setter rammene, men det skal være rom for fleksibilitet. Dersom det er et område som fenger barna veldig vil det bli vurdert om dette er noe som videreføres og videreutvikles, og da muligens på bekostning av andre planer. Det er ikke alltid barnas innspill kan gripes der og da men da vil personalet prøve å notere seg dette og bringe det inn i senere planer. Inkludering og likeverd Inkludering er fundamentet i barnehagens verdigrunnlag. Barnehagen skal gjenspeile mangfoldet i samfunnet i forhold til funksjonsnivå, alder, kjønn, kultur/ språk og familiebakgrunn. Rammeplanen er tydelig på at barnehagen skal være et inkluderende fellesskap med plass til det enkelte barn. Personalet har ansvar for at alle barn får oppleve at de selv og alle i gruppen, er betydningsfulle personer for fellesskapet. 12

13 Barnehagen skal fremme positive handlinger som motvirker avvisning, mobbing og vold. Inkludering betyr at man må endre helheten, slik at alle finner en plass der. Miljøet må tilpasse seg barnet, ikke motsatt. Inkludering er en kontinuerlig prosess, som man aldri blir ferdig med. Barn skal være inkludert - ikke bare plassert i en barnehage. Likestilling Hvordan arbeider barnehagen med likestilling? Likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk. Barnehagen skal oppdra barn til å møte og skape et likestilt samfunn. Gutter og jenter skal ha like muligheter til å bli sett og hørt og oppmuntres til å delta i alle aktiviteter i barnehagen. Barnehagens materiell og utstyr må stimulere til allsidig lek. Barnehagen skal legge til rette for at barn kan opparbeide mot og selvtillit til å være seg selv og velge fritt ut fra hvem de er, mer enn de forventninger som ligger i kjønnsrollene. I barnehagen lærer gutter og jenter om hvem de er og ikke minst om hvem de kan bli. En reflektert holdning til kjønnsroller i personalet er derfor avgjørende. Lek Forholdet mellom lek og læring. Leken har en fremtredende plass i barns liv og derfor i barnehagen. Det er umulig for barn å la være å leke. Noen aktiviteter i barnehagen planlegges av personalet i forkant, dette er formell læring. Andre læringssituasjoner (uformell læring) er de som bare oppstår her og nå, fordi barna er opptatt av noe. Begge situasjonene har en pedagogisk hensikt og er viktige for barns læring. Lek og læring går hånd i hånd for små barn. I leken/ rolleleken kan barna tilegne seg kunnskap, sosiale ferdigheter, utvikle språket, bearbeide følelser, lære seg normer og verdier. Leken bidrar til livsglede, entusiasme, motivasjon og utvikling. Barnet leker med utgangspunkt i sin nysgjerrighet, sine evner og forutsetninger. Det er derfor viktig at barnehagepersonalet utvikler høy kompetanse på lek. Forskning viser at når barn og foreldre blir spurt om hva som er det viktigste i barnehagen, er svaret entydig: vennskap og lek! -Turtaking - følge spilleregler - øve på sosiale koder timing - lærer å lese det sosiale spillet - ta imot beskjeder - gi beskjeder lytter - blir lyttet til - lærer å løse konflikter - lærer å forhandle og fordele roller - lærer om fleksibilitet - lærer å regulere atferd - tar initiativ lære å hemme seg lærer et rikt og variert språk - øker ordforrådet - Bearbeider vanskelige følelser - Empati - sette seg inn i andres situasjon - Prøve ut roller- Få mulighet til å prøve og feile Mestring - Bruker fantasien - Oppøver oppmerksomhet og konsentrasjon - Tilegner seg kunnskap Mange ulike aktiviteter og pedagogiske metoder konkurrerer om plass i barnehagehverdagen, men fremdeles kan ingenting måle seg med leken, som er barnets egen iboende kraft. Leken kjennetegnes av at 13

14 den er spontan, frivillig og styrt av barnets indre forestillinger, erfaringer og fantasier. I barnehagens rammeplan understrekes det at barn som ikke deltar i lek, holdes utenfor eller ødelegger andres lek, må gis særskilt oppfølging. Barn trenger voksne som støtter, stimulerer og gir utviklende innspill til rolleleken. Barnehagen skal legge til rette for variert lek som gir mulighet for læring, gode opplevelser, glede og mestring. SATSNINGSOMRÅDE Satsningsområdet i Liantjønn barnehage, er LEK. Vi har laget egne prosessorienterte planer, som viser hvordan vi tenker og hva vi vil oppnå med leken. Hele personalet i Liantjønn har i felleskap kommet fram til hva som kjennetegner en god lek hos oss: Progresjon I barnehagen får barn mange opplevelser og lærer daglig noe nytt gjennom lek og aktiviteter. Det de lærer, opplever og skaper vil være forskjellig fra barn til barn. Alt etter modning, alder og barnas egne ønsker. Opplevelser, aktiviteter og utfordringer øker ofte i takt med alder. Antall år et barn er i barnehage før skolestart kan variere, likevel er det naturlig å tenke at noen aktiviteter skal tilpasses og kanskje også forbeholdes de enkelte aldersgrupper. Alle behøver ikke være med på alt. Dermed kan barnehagen skape en naturlig progresjon i aktivitetene og bidra til utfordringer for barna slik at de har noe strekke seg etter. Årets tema Hvert år har vi et tema som er felles for hele barnehagen. I år har vi valgt å ha norsk barnelitteratur. Hver Gruppe vil i sine halvårsplaner og månedsbrev skrive mer om dette. Temaukene og fagområdene kommer til å bli inspirert av de bøkene vi holder på. Vi blir kjent med nye historier, sanger, figurer og det gir masse ideer til ny lek. 14

15 Temauker Hvert år har vi 4 temauker; brannuke, miljøuke vår og høst, og lekeuke. Da er hele barnehagen samlet til fellessamling, og vi får ulike oppgaver som; lage noe kreativt, rydde/feie/ plukke søppel, delta på konkurranser, quiz, lære om brann, miljø osv. Temaukene kommer også til å bli knyttet opp til temaet; norsk barnelitteratur. Hvordan jobber barnehagen med de 7 fagområdene? 15

16 I leken kommuniserer barn og utvikler språket. Kommunikasjon, språk og tekst All samhandling er kommunikasjon. Å utvikle språket, både verbalt og non-verbalt, er av stor betydning. Gjennom språket lærer barn å forstå verden, og får en økende innsikt i seg selv. Språket gir identitet og tilhørighet. Kommunikasjon er avgjørende for den intellektuelle, emosjonelle og sosiale utvikling. De voksne er forbilder for barnas bruk av språk, og må derfor være bevisst på hvordan de kommuniserer med barna. Lage historier sammen med barna, fortelle eventyr, hverdagshistorier, og dramatisere. Lese bøker og eventyr, og bruke rim, regler og sang. Øve barna på å stå foran et publikum og presenter noe. Konfliktløsning Bruke Steg for steg og hjerteprogrammet. Undre seg sammen. Språkstimulering i hverdagssituasjoner. Språkgrupper Hverdagssamtaler. Å få klatre og bevege seg fritt er godt for kropp og sjel. Kropp, bevegelse og helse Barn er fysisk aktive og de utrykker seg mye gjennom kroppen. Grunnleggende motoriske ferdigheter og god helse utvikles i barnehagealder. Gjennom kroppslig mestring utvikler barn en positiv selvoppfatning og bevissthet om kropp og helse. Barnehagen skal bidra til gode vaner og sunt kosthold. Få erfaringer med friluftsliv, uteliv og gå på tur. Videreutvikle kroppsbeherskelse, rytme og motorisk følsomhet gjennom drama og musikk. Røris. Få positive selvoppfatning gjennom kroppslig mestring. Utvikle forståelse og respekt for egen og andres kropp, og at alle er forskjellige. Få gode erfaringer/vaner til sunn mat. Å få lov til å eksperimentere og leke med utrykk og materialer gir skaperglede. Kunst, kultur og kreativitet Kreative aktiviteter er en del av barnehagens hverdag. Et mangfold av kulturuttrykk vil gi barn verdifulle inntrykk og lære dem å utrykke seg gjennom de mange kulturelle språk. Barnekulturen utvikles gjennom leken og barnehagens oppgave blir å utvikle, bevare og stimulere barnets nysgjerrighet og forskertrang, så rikt og allsidig som mulig. Kulturelle opplevelser og å skape noe felles, bidrar til samhørighet. 16

17 Få et bevisst samspill mellom drama, kunst og barns lek. Fokus på prosessen leke med og være kreativ, spontan og åpen for barns medvirkning. Bruker mye leire, har eget keramikkverksted. Gi barna erfaringer og kunnskap om ulike formingsmateriell, utforske og prøve ut nye ting. Gjenbruk. Delta på kulturtilbud, og få kulturtilbud ut i barnehagen. Natur, miljø og teknikk Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Friluftsaktiviteter og utelek er en del av barnehagens hverdagsliv. Nærmiljøet gir muligheter for ulike erfaringer i forhold til å lære om samspill i naturen og mellom mennesket og naturen. Barnehagen skal bidra til at barn får undre seg, eksperimentere, systematisere og samtale om fenomener i den fysiske verdenen og videre erfare hvordan teknikk kan brukes i leken og hverdagslivet. Hvis vi blir glad i naturen, ønsker vi å ta vare på den. Barnehagen er miljøfyrtårn-sertifisert og har Grønt Flagg. Vi arbeider med fokus på miljø gjennom hele året. La barna få oppleve glede ved å ferdes i naturen, undre seg over naturens mangfold og få grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og samspillet i naturen. Konstruksjonslek. Bruke naturens kulisser og rekvisitter som inspirasjon for dramalek. - Er blader levende eller døde når de ligger på marka? Etikk, religion og filosofi Norge er i dag et flerkulturelt samfunn. Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfoldet som er representert i barne-gruppen, samtidig som den skal ta med seg verdier og tradisjoner i den kristne kulturarven. Barnehagen skal gi rom for undring og samtaler og møte barnas spørsmål med respekt. Vi arbeider mye med sosiale spilleregler, hva som er rett og galt, og respekt for hverandre. Personalet i barnehagen bidrar og stimulerer i forhold til Barns undring og filosofering over ting de opplever i hverdagen. Dramatisere episoder fra hverdagen. Vi går i kirken til jul og på påskevandring, dette er en frivillig ordning. 17

18 Nærmiljø og samfunn Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Den skal legge vekt på å styrke kunnskap om og tilknytning til lokalsamfunnet, natur, kunst og kultur, arbeidsliv, tradisjoner og levesett. Barnehagen hører til i en sammenheng - i et nærmiljø. Gjennom barns erfaring med medvirkning i barnehagen får de en første kjennskap til demokratiske prinsipper. Slik utvikles tillit til egen deltakelse i, og påvirkning av fellesskapet. Barnehagen skal utvikle forståelse for ulike tradisjoner og levesett. Det innebærer blant annet at vi blir kjent med at samene er Norges urbefolkning og får kjennskap til samiske fortellinger, sagn og andre deler av samisk kultur og hverdagsliv. Barna skal bli kjent med nærområder og samfunnet rundt barnehagen. Bli kjent med og bruke nærmiljøets ressurser til gode opplevelser og læringsmuligheter tilpasset barnas forutsetninger. Barna skal oppleve at det blir tatt like mye hensyn til gutter og Jenter. Felleskor og fellesgym for de eldste barn, sammen med barn fra vår bydelen. Delta på kulturtilbud i nærmiljøet. Antall, rom og form Lek er drivkraften i all læring, også i utviklingen av barns forståelse for matematiske begreper. Barna utforsker disse begrepene i leken, og leken utvider forståelsen. I arbeidet med antall, rom og form får barna erfaringer med klassifisering, ordning, sortering og sammenligning. Barnehagen skal legge til rette for at barna har tilgang til og tar i bruk ulikt materiell som spill, tellemateriell, klosser, teknologi, etc. Barna skal få erfare ulike typer størrelser, former og mål. Begrepslæring bruke ulike typer/former for spill. Dramatisere eventyr ved hjelp av matematiske begreper. Være lyttende og oppmerksom i forhold til den matematikken barn uttrykker gjennom rolleleken. Kunnskap. Mattelek - Hvor mange skal du ha? - Her er den største!! Den koster fem kroner! 18

19 Hjerteprogrammet Læringsverkstedet har utarbeidet et «Hjerteprogram. Det bygger på rammeplanens kapitler om Etikk, religion og filosofi og Nærmiljø og samfunn. Rammeplanen for barnehager definerer sosial kompetanse som en rekke ferdigheter barn bør få mulighet til å "trene på". Å være sosialt kompetent kan defineres som å mestre kunsten å omgås andre. Vi har valgt å kalle dette for Hjerteprogrammet. Dette programmet skal prege alle dagene i barnehagen, men i en samling i uka, holder vi spesielt fokus på hvordan vi har det sammen i fellesskapet vårt. Da setter vi fokus på følelser, glede og humor, empati, samhandling mellom voksne og barn, hvordan man snakker til hverandre og hvem man er som person. Under dette dagstemaet gjør vi også erfaringer med etikk, religion og filosofi. Vi vil få et innblikk i hvordan barn i andre land lever, hva som er rett og galt, samt filosofere om livet og hvordan man kan mestre vanskelige her og nå-situasjoner. Hjerteprogrammet deler vi inn i ferdigheter relatert til tre faser, se illustrasjon hjertet Hovedmål: Du er verdifull! Målet med hjerteprogrammet er å skape opplevelsen i hvert barn av at de er verdifulle! De har en verdi som seg selv og alle barna er nødvendige for helheten. Vi ønsker å gi dem positive opplevelser i samvær med andre og lære dem sosiale kjøreregler i et godt fellesskap. Vi vil gi dem en trygg forankring i deres egen kultur og respekt for andres kulturelle verdier og ytringer. 19

20 Planer for overgang barnehage- skole Det skal legges til rette for at barn kan ta avskjed med barnehagen på en god måte, glede seg til å begynne på skolen, og oppleve at det er en god sammenheng mellom barnehage og skole. Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for at dette skjer. Dersom det er behov for spesiell tilrettelegging for enkeltbarn, skjer dette i nært samarbeid med barnets hjem. I Kristiansand kommune er det fra høsten 2011 lagt opp til rutiner for overgangen mellom barnehage og skole og et overføringsskjema for hvert barn skal utarbeides sammen med foreldrene. I Liantjønn har vi en egen klubb for de som skal begynne på skolen. Vi har også et felles opplegg med de andre barnehagene på Søm; fellesgym på Solkollen barnehage 1 ganger i mnd. felleskor, de øver i Søm kirke, en gang i mnd. Utenom dette, følger vi Kristiansand kommunes rutiner for overgang mellom bhg og skole, som er; Besøk på skolen Besøk på sfo Overgangsskjema Foreldresamarbeid Foreldrenes medvirkning er nedfelt i barnehageloven. Foreldre skal ha mulighet til innflytelse gjennom Samarbeidsutvalg, foreldremøter og foreldresamtaler. Oppdragelse er foreldrenes ansvar i følge barnekonvensjonen og barneloven. Barnehagen skal være et supplement til hjemmet. Både foreldre og personale må forholde seg til at barnehagen har et samfunnsmandat og verdigrunnlag som det er personalets oppgave å forvalte. Barnehagen må forholde seg til foreldre enkeltvis, og samtidig hele gruppa. Foreldre skal være trygge på at barna deres får omsorg, blir sett og respektert og at de får delta i et fellesskap som gjør dem godt. Det er viktig med et godt foreldresamarbeid for å skape en best mulig barnehagehverdag for det enkelte barn. Foreldrekontakt vil skje daglig i bringe- og hentesituasjoner. Hvert ½-år inviteres alle foresatte til en foreldresamtale, og det settes gjerne opp samtaler utenom dette ved ønsker og behov for det. Foresatte inviteres til ulike arrangementer gruppevis i løpet av barnehageåret. Det settes opp 1 foreldremøte og 1 foreldrerådsmøte på høsten. Det settes ikke opp noe møte på vårhalvåret dersom ikke barnehagen føler behov for et møte eller det meldes inn saker til foreldrerepresentantene. 20

21 Hvordan barnehagen dokumenterer og vurderer Barnehagen skal være en lærende organisasjon som har rutiner og metoder for å sikre at man hele tiden lærer av egen praksis. Gjennom dokumentasjon kan vi gi foreldre, lokalmiljø og barnehagemyndighet informasjon om vår virksomhet som gir mulighet til å fornye og forbedre barnehagen. Vi skal dokumentere hva barna opplever, hvordan de trives og hva de lærer i barnehagen. Et etisk perspektiv må legges til grunn når barnehagen dokumenterer barns lek og læring. Liantjønn barnehagen dokumenterer ved å skrive måned/ukesinformasjon om det som er gjort i forrige måned/uke. Det blir også skrevet daglig på informasjonstavlen på avdelingen og hengt opp oppslag med dokumentasjon på avdelingenes vegger. Mye informasjon sendes pr. mail. Gruppene evaluerer arbeidet de gjør kontinuerlig og dette brukes som grunnlag for videre planlegging Årlig deles det ut brukerundersøkelse til alle foresatte. Det er to ulike undersøkelser. Vi har en intern undersøkelse, og en felles barnehageundersøkelse som kommunen gjennomfører hvert andre år. Resultatene av disse er veldig viktige for oss fordi de er med å veilede oss på hvordan vi skal jobbe videre. Det holdes også en undersøkelse blant personalet hvert halvår for å kartlegge det psykososiale arbeidsmiljøet slik at vi alltid kan strebe etter å øke trivsel og arbeidsvilkår ytterligere. 21

22 Praktisk informasjon Det er 5 planleggingsdager i løpet av året. For barnehageåret blir barnehagen stengt: Planleggingsdager er forsøkt lagt opp etter skoleruten, men må også tilpasses noe etter vårt behov for planlegging og kurs/seminarer. 2.sept felles kursdag. 18.okt 2.jan 22.april, felles kursdag + en dag på våren, som skal brukes på studietur. Denne datoen er ikke fastsatt. Aktiviteter som turer, samlinger, forming og annet pedagogisk opplegg, starter kl Vi oppfordrer barna til å komme innen da. Bursdagsfeiring i barnehagen vil foregå ved at avdelingen flagger for barnet og har en samling der barnet er midtpunkt. Barnehagen står for bursdagsmaten. Vi ønsker ikke at bursdagsinvitasjoner leveres ut i barnehagen, hvis ikke hele gruppen inviteres eller alle guttene eller jentene i gruppen blir invitert. Det er veldig trist for barn som ikke får invitasjon når dette leveres i barnehagen. Dere kan få adresseliste av personalet slik at invitasjonene kan sendes. Det er veldig stas for barna å få egen post tilsendt. Turpenger betales årlig til gruppene. Pengene brukes bla til byturer, utflukter, buss eller lignende. Turer blir forsøkt fordelt 150,- for % så godt som mulig på ukedagene slik at alle får med seg så mye 100,- for 50 % som mulig selv om man ikke har full plass. Tur pengene er satt pr. halvår. til kr.150,- for % plass og kr. 100,- for 50 % plass pr. halvår. Gjelder kun de store avdelingene. Barnehagen følger Kristiansand kommunes regler for transport. Husk og jevnlig å sjekke kurven til deres barn, pass på at de har nok skiftetøy. Husk å merke tøyet, det er vanskelig for oss å vite hvem alt tøyet og andre eiendeler tilhører. Vi ønsker at personlige leker holdes hjemme. Det settes opp foreldresamtaler hver vår og høst. Det henges opp oversiktsliste på oppslagstavla der dere kan reservere en tid som passer. Ta gjerne kontakt dersom dere ønsker å snakke med personalet utenom også! Dersom barnets allmenntilstand ikke er bra eller det skjer noe spesielt vil personalet ringe dere. Hvis barnet ikke er i form til å følge ordinært barnehagetilbud må barnet holdes hjemme. Ta kontakt med personalet dersom du er usikker på om barnet er i form til å være i barnehagen. Ved oppkast og diaré, skal man være borte fra barnehagen i 48 timer, etter siste symptom. Er det noe dere lurer på må dere ikke nøle med å spørre personalet eller kontakte daglig leder. Vi ønsker svært gjerne tilbakemeldinger både ris og ros. 22

23 Kontaktinformasjon Navn på barnehage: Liantjønn Barnehage Navn på daglig leder: Marit Tellefsen Øie Adresse: Liane Ringvei 6, 4638 Kristiansand Tlf.: e-post: Hjemmeside: Direktenummer til avdelingene: Kontor: Store: Små: Storm: