Høstetid og fôrkvalitet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høstetid og fôrkvalitet"

Transkript

1 Høstetid og fôrkvalitet Åshild T. Randby Institutt for husdyrfag, NLH Utviklingstrinnet til graset ved høsting er en svært viktig faktor for surfôrkvaliteten. Spesielt er høstetida av stor betydning når målet er å produsere mjølk eller kjøtt hovedsakelig fra grovfôr, ved bruk av en liten eller moderat kraftfôrmengde. Ungt grasmateriale har lågere innhold av celleveggstoffer og høgere fordøyelighet enn gammelt grasmateriale. Spesielt dette, men også økt innhold av protein, gjør ungt gras til et verdifullt fôr. Surfôr av ungt grasmateriale gir vanligvis større tørrstoff (TS)-opptak enn surfôr av eldre grasmateriale, og i tillegg inneholder hvert kg TS mer energi. Effekten i energiopptak i sum for disse to faktorene kan bli betydelig. Dette har gitt seg utslag i høgere fôropptak og mjølkeytelse ved bruk av tidlig høsta surfôr i både norske (Gudmundsson 1979) og utenlandske forsøk (Kristensen & Skovborg 1990, Huhtanen 1993a,b, Rinne et al. 1999). Ungt grasmateriale er rikere på råprotein, og ofte fuktigere enn eldre gras. På grunn av lite stengler og struktur danner ungt grasmateriale en mer kompakt streng etter slått, slik at graset tørker sakte opp. På den annen side er avlinga mindre ved tidlig høsting, hvilket er en fordel for opptørkingshastigheten. Enten en høster direkte eller nytter to-trinns-høsting, er det mer krevende å ensilere ungt grasmateriale, enn materiale som er litt mer utviklet. Svært seint høsta gras er imidlertid også vanskelig å ensilere, fordi det inneholder stive, tørre stengler som vanskelig lar seg pakke sammen. God knusing eller kutting av graset er da viktig, i kombinasjon med hard pakking. I tidligere høstetidsforsøk har det hendt at surfôr av ungt grasmateriale har blitt vesentlig fuktigere og har hatt dårligere gjæringskvalitet enn surfôr av eldre grasmateriale. Dette har ført til at den forventede positive effekten på fôropptaket er blitt utlignet av en negativ effekt av dårlig gjæringskvalitet. Forskjellen i dyras produksjon har da stort sett begrensa seg til forskjellen i innhold av energi, og eventuelt protein, mellom gras fra ulike høstetider (Bergheim 1979 a,b). I et forsøk gjennomført på Hellerud Forsøksgård i Skedsmo i 2001, var målet å produsere surfôr av gras fra tre ulike utviklingstrinn, men med likt TS-innhold og jamn og god gjæringskvalitet i alt surfôret. En ville undersøke virkningen av ulike høstetider på den totale effekten av både fôropptak og kjemisk innhold i surfôret på mjølkeytelse hos kyr og tilvekst hos kastrater. Grasets utviklingstrinn ved høsting har stor betydning for hvor stor kraftfôrmengde som trengs for å oppnå god mjølkeytelse (Kristensen & Skovborg 1990). Utviklingstrinnet kan også ha betydning for ønsket sammensetning av kraftfôret. Ungt gras inneholder mye lett nedbrytbart protein, og bør derfor kompletteres med kraftfôr med låg PBV. Tidligere forsøk har vist at kyr som får surfôr med høgt opptakspotensiale bedre kan nyttiggjøre seg kraftfôr med høgt AAT-innhold, enn kyr som får surfôr som spises i mindre mengder (Randby 2001). I forsøket på Hellerud i 2001 ble to kraftfôrtyper sammenlikna faktorielt med de tre surfôrtypene, men gjennomsnittet for de to kraftfôrtypene vil bli gjengitt her. Materiale og metoder Grashøsting For å få stort nok totalareal måtte grashøstinga gjennomføres på tre engstykker. Disse ble delt i tre ut fra forventet avlingsnivå ved de tre høstetidene, slik at en i forsøket hele tida kunne fôre med surfôr høsta fra samme engstykke. Første høstetid ble gjennomført 5-6/6, andre høstetid 18-19/6, og tredje høstetid 2-3/7. Begynnende skyting for timotei, definert som at halvparten av aksbærende skudd er synlig, men ikke helt ute av holken, ble vurdert til å være ca / Høstetid 1, 2 og 3 tilsvarte derfor høsting ei uke før, ei uke etter, og tre uker etter begynnende skyting for timotei. Engstykkene besto av 64-72% timotei, 6-29% engsvingel, 1-18% kveke, 0-7% bladfaks og 0-3% rødkløver. Graset ble svakt fortørka. Strengen ble ikke rørt før graset ble plukket opp og presset i rundballer med Welger 220 Profi rundballepresse med 23 knivers kutteorgan, og tilsatt GrasAAT ensileringsmiddel (64,5% maursyre, 6% NH 3, 1,2% glycerol (etsinhibitor), korrosjonsinhibitor, karamellfarge og skumdemper). Ballene ble pakket inn med 6 lag hvit, 75 cm bred og 0,025 mm tykk plast med Kverneland Silawrap UN 7558

2 pakkemaskin og lagret på høykant ("stående"). Ved alle tre høstetider var det pent vær. Informasjon fra grashøstinga er gitt i Tabell 1. Tabell 1 Kjemisk sammensetning av gras ved innpakking av rundballene. Rundballevekter. Høstetid for gras Kjemisk sammensetning av gras 1) 21,1 24,2 24,6 TS% % i TS: Råprot. Sukker 2) NDF ADF Råprotein (NIRS) NDF (NIRS) Trevler (NIRS) Bufferkapasitet, m.ekv./100 g TS 20,7 10,3 52,7 27,3 20,0 51,6 24,5 43,3 13,8 11,3 57,0 31,9 14,6 55,3 28,1 35,1 10,9 9,1 58,1 33,9 11,5 59,3 30,8 38,1 Pr. kg TS i gras (NIRS) Fordøyelig TS, g FEm AAT, g PBV, g 767 0,950 78,7 78, ,832 75,0 0, ,787 73,9-33,3 Antall rundballer Kg gras pr. balle Tilsatt GrasAAT, l/t TS% i gras 3) Kg gras-ts pr. balle Kg gras-ts pr. m ,80 21, ,99 24, ,12 25, ) Sammensetning av gras (veid etter forbrukt surfôr): ca. 12 grasprøver bak hvert middeltall for TS-innhold, og 3 prøver bak hvert middeltall for de øvrige analysene 2) Monosakkarider + sukrose 3) TS-verdien er veid i forhold til innhøsta grasmengde Fôr og fôring Gjennom hele forsøket fikk både kyr og kastrater surfôr etter appetitt. Surfôret ble revet opp med Serigstad RBK 1202 rundballeriver før fôring. Fôret var således mer oppkuttet ved fôring enn det knivene i rundballepressa hadde sørget for. Kraftfôret til kyrne ble fordelt på 4 tildelinger pr. dag, og tildelt i lik mengde innen blokk. Kraftfôrblandingene var i gjennomsnitt komponert av: 37,3% bygg, 24,1% havre, 14,8% hvetekli, 12,9% soypass, 0,6% rapsfrø, 6,4% melasse, 0,3% urea, pluss vitaminer og mineraler. Kjemisk sammensetning var i gjennomsnitt 87,9% TS, og i % av TS: 90,5% organisk stoff, 16,9% råprotein, 4,1% fett, 2% sukker, 39,9% stivelse, 6,5% trevler, 20,1% NDF og 8,4% ADF. Mjølkekuforsøket var kontinuerlig over 14 uker, der de første 4 ukene var forberedelsesperiode med lik fôring, og de siste 10 ukene forsøkstid. Det var med 36 kyr, derav 18 førstekalvskyr og 18 eldre kyr. Ved starten på forsøkstida var kyrne i gjennomsnitt 56 (26-84) døgn etter kalving. Ved overgangen til forsøkstida ble dyra delt inn i 6 blokker á 6 mest mulig like kyr med tanke på alder, kalvingstid, mjølkemengde, fett- og proteinprosent i mjølk, kroppsvekt og fôropptak i forberedelsestida. Ei ku fra hver blokk ble plassert i hver av 6 grupper á 6 forsøkskyr, slik at gruppene i gjennomsnitt ble så like som mulig med tanke på de nevnte egenskapene. Gruppene ble deretter ved loddtrekning fordelt på de 6 forsøksleddene (3 surfôrtyper x 2 kraftfôrtyper). Kyrne fikk 100 g Pluss FORMEL Multitilskudd Mg-rik mineral/vitamintilskudd pr. dag. Vekstforsøket ble gjennomført med 15 tretten måneder gamle kastrater i ombyttingsforsøk. I løpet av tre perioder á 5 uker, fikk alle dyra prøvd seg på alt forsøksfôret. For å unngå proteinmangel hos kastratene når surfôr fra høstetid 3 ble brukt, fikk samtlige kastrater gjennom hele forsøket tildelt 0,5 kg soyamjøl pr. dag, fordelt på to daglige tildelinger. Kastratene fikk 50 g Pluss FORMEL Multitilskudd P-rik mineral/vitamintilskudd pr. dag. Statistisk behandling Statistikkprogrammet NM (Nissen 1990) er brukt til alle de statistiske analysene. Resultatene fra mjølkekuforsøket er beregna med toveis variansanalyse (blokk x ledd), med beregning av kontraster for å ta ut lineær og kvadratisk effekt av høstetid for surfôr. For sammensetning av vomvæske, samt for mjølkeytelse

3 og mjølkesammensetning er resultatene korrigert for verdiene i forberedelsesperioden med covariansanalyse. Resultatene fra kastratforsøket er beregna som changeover forsøk, der virkningen av dyr, periode og surfôrtype inngikk i modellen. Verdier for P<0.05 regnes for å være statistisk sikre, men verdier opp til P<0.1 er oppgitt i tabellene, da 0.05 P < 0.1 regnes for å indikere en tendens. er brukt for P 0.1 Resultater Surfôr Kjemisk sammensetning av surfôret fra de tre høstetidene er vist i Tabell 2. Innholdet av råprotein ble sterkt redusert, og innholdet av NDF, ADF og trevler ble sterkt økt med økende utviklingstrinn ved høsting. I mer moderat omfang økte innholdet av organisk stoff, mens innholdet av fett ble redusert med økende utviklingstrinn. Alt surfôret var velgjæra, med høgt sukkerinnhold og moderat innhold av syrer. Mjølkesyregjæringa ble likevel noe redusert med økende utviklingstrinn. Dette kan delvis skyldes økende TS-innhold i surfôret ved økt utviklingstrinn, delvis at tilsatt mengde syre var svakt økende ved økt utviklingstrinn, og delvis at det høgere proteininnholdet, og derved den høgere bufferkapasiteten, i ungt gras i større grad motsatte seg ph-reduksjon, slik at det trengtes større syreproduksjon før ph sank og surfôret ble stabilt. Etanolgjæringa var betydelig kraftigere ved høstetid 2 og 3 enn ved høstetid 1. Stort forbruk av sukker til etanolgjæring var trolig årsak til at surfôret fra høstetid 2 og 3 inneholdt noe mindre sukker enn surfôret fra høstetid 1. Det måtte kasseres 3,5 kg surfôr fra en balle fra høstetid 2 som var skadet og reparert med tape. Forøvrig ble det over hodet ikke observert noe muggent eller skjemt surfôr i rundballene. Tabell 2 Kjemisk sammensetning av surfôret. Høstetid SEM p TS% % i TS: Org.st. Råprot. Råprot., korr. 1) Sukker 2) Fett 3) Trevler 3) NDF ADF Mjølkesyre Maursyre Eddiksyre Sum syrer Etanol NH 3 -N NH 3 -N, korr. 1) 22,4 a 92,0 a 19,6 a 19,0 a 7,9 a 3,6 23,9 43,8 a 26,8 a 6,4 a 1,11 1,03 a 8,5 a 0,62 a 0,23 a 0,13 a 24,2 b 92,8 b 14,2 b 13,6 b 6,1 b 2,4 27,8 52,9 b 31,1 b 5,4 b 1,12 0,87 b 7,3 b 2,00 b 0,20 b 0,11 b 24,7 b, 93,7 c 10,8 c 10,2 c 6,8 b 1,9 31,8 57,0 c 33,6 c 4,0 c 1,14 0,91 b 6,1 c 1,87 b 0,20 b 0,10 b 0,20 0,10 0,18 0,18 0,34 0,27 0,15 0,18 0,02 0,22 0,10 0,004 NH 3 -N, % i tot-n NH 3 -N, % i tot-n, korr. 1) PH 7,4 a 4,3 a 4,08 9,0 b 5,1 b 4,11 11,6 c 6,4 c 4,08 0,15 0,14 0,01 1) Korrigert for N tilsatt graset med NH 3 i ensileringsmiddelet (GrasAAT) 2) Monosakkarider pluss sukrose 3) Kun én surfôrprøve av hvert fôrslag analysert for fett og trevler, forøvrig 15 prøver av hvert fôrslag Forsøksdyr Det var flere tilfeller av mindre helseproblemer blant kyrne i forsøket. Ei ku (surfôr 2) fikk kvast, og pådro seg i den forbindelse også sekundær ketose. Ytterligere tre kyr fikk ketose (to på surfôr 1 og én på surfôr 3). Disse ble veterinærbehandla, og i tillegg etterbehandla med et glukogent fôrtilskudd (Acetona) i 4-9 dager. Fire kyr fikk diaré, derav en i forberedelsestida. Av de tre øvrige, var det to som fikk surfôr 1 og én som fikk surfôr 2. Kyrne med diaré fikk tildelt 1-2 kg høy daglig i 3-7 dager. Av sjukdomsproblemene som kan ha relasjon til fôringa (ketose og diaré), var det altså en overvekt av kyr som fikk surfôr 1. Alle kyrne ble raskt friske. En av kastratene pådro seg en alvorlig beinskade, og ble nødslaktet i starten av siste periode. Daglig tilvekst for dette dyret i siste periode er estimert ved iterasjon i dataprogrammet.

4 Fôropptak, ytelse og vektendringer i mjølkekuforsøket Fôropptak, ytelse og vektendringer er vist i Tabell 3. Opptaket av TS fra surfôr alene, og av TS i surfôr pluss kraftfôr var på et høgt nivå. Av kyrne som fikk surfôr fra høstetid 1, 2 og 3 var det henholdsvis 0,5 og 11 kyr, av totalt 12 i hver gruppe, som aldri la igjen noe kraftfôr. Det var spesielt to kyr, som begge fikk surfôr 1, som la igjen mye kraftfôr, i middel for forsøkstida henholdsvis 1,6 av 8 kg tildelt, og 0,9 av 10 kg tildelt pr. dag. Mengdene av kraftfôrrester fra de øvrige kyrne var svært små, maksimalt opp til 300 g/dag. Det var en sterkt signifikant virkning av høstetid for surfôr på mjølkeytelsen. Ytelsen, målt både i kg mjølk, EKM, og daglig produsert mengde fett, protein og laktose ble redusert med økende utviklingstrinn ved slått. Reduksjonen i ytelse var mindre ved overgang fra høstetid 1 til 2, enn ved overgang fra høstetid 2 til 3, hvilket viste seg som statistisk sikker kvadratisk effekt av høstetid for kg EKM, g fett og g protein. Proteinprosenten i mjølk var høgest for dyr som fikk surfôr fra høstetid 2, og lågest for dyr som fikk surfôr fra høstetid 3. Det var ingen sikker effekt av høstetid på fettprosenten i mjølk, men kyrne på surfôr fra høstetid 3 hadde i middel noe lågere fett% enn kyrne som fikk de andre surfôrtypene. Laktoseprosenten sank svakt med økende utviklingstrinn for graset. Smakskvaliteten på mjølka var bedre for dyra som fikk surfôr fra høstetid 1 og 3, enn for dyra som fikk surfôr fra høstetid 2. Det var karakteristikken bismak (inkludert "vassen" og "kvalm"), som var klart dominerende merknad for type smaksfeil. Alle prøvene som fikk merknad i forsøkstida hadde denne typen smaksfeil, men enkelte prøver var i tillegg karakterisert med fôrsmak eller oksydert smak. Innholdet av urea i mjølk ble redusert med økende utviklingstrinn på graset, og lå så vidt over normalområdet for kyr på høstetid 1 (> 6 mm), og i den øvre delen av normalområdet (3-6 mm) for kyr på høstetid 2 og 3. Innholdet av aceton i mjølk var svært lågt for alle gruppene. Nivået var likevel økende med økt utviklingstrinn for graset. Innholdet av -tocoferol (E-vitamin) i mjølk ble redusert med økt utviklingstrinn for graset, både som andel i mjølka, og som andel i mjølkefettet. Nitrogen-utnyttelsen i mjølkeproduksjonen (N i mjølk/n i fôr) var dårligere ved bruk av surfôr fra høstetid 1, enn ved bruk av surfôr fra høstetid 2 og 3 (Tabell 3). Enkelte kyr var plaget med løs avføring i deler av forsøket. Analyser av tørrstoffinnhold i gjødselprøver kunne imidlertid ikke bekrefte tynnere gjødsel for kyrne som fikk surfôr fra høstetid 1. Innholdet av NDF i gjødsel økte sterkt med utsatt høstetid for graset, og var påfallende likt med NDF-innholdet i surfôret som kyrne hadde spist (ikke vist i tabell).

5 Tabell 3 Fôropptak og ytelse i mjølkekuforsøket. Høstetid P SEM Lineær Kvadrat. Surfôr, kg TS Kraftfôr, kg TS Totalt, kg TS 12,5 7,41 19,9 11,6 7,62 19,2 10,5 7,65 18,1 0,36 0,08 0,36 0,002 Surfôr TS, g/kg vekt Totalt TS, g/kg vekt Totalt NDF, g/kg vekt 22,8 36,4 12,7 21,0 34,8 13,9 19,0 33,1 13,7 0,62 0,73 0,32 0,05 0,1 Mjølk, kg EKM, kg Fett% Protein% Laktose% Fett, g Protein, g Laktose, g Mjølkesmak, poeng 1) FFA, m.ekv./l Urea, mm Aceton, mm -tocoferol., mg/l mg/100g fett 27,7 28,4 4,33 3,24 4, ,27 0,70 6,25 0,868 2,04 26,6 27,4 4,37 3,30 4, ,72 0,77 5,55 0,05 0,766 1,72 24,2 24,2 4,21 3,15 4, ,14 0,74 5,03 0,07 0,618 1,47 0,56 0,40 0,08 0, ,11 0,05 0,17 0, ,105 0,004 0,001 0,001 0,002 Kuvekt, start, kg Vektendring, g/dag Holdpoeng (1-5), start Holdendring, poeng/100dager N i mjølk / N i fôr ,34 0,01 0, ,24 0, ,23-0,10 0,30 0,06 0,01 1) Skala fra 1 til 5, der 1 er mjølk med sterk lukt- og smaksfeil, og 5 er svært god mjølk 63 0,01 Sammensetning av vomvæske Sammensetningen av vomvæske er vist i Tabell 4. ph i vomvæske tenderte til å være lågere for kyrne som fikk surfôr fra høstetid 2, enn for kyrne som fikk surfôr fra høstetid 1 eller 3. For alle gruppene lå imidlertid ph godt over 6,2, som regnes for å være nedre grense for ønsket ph i vomvæske. Konsentrasjonen av NH 3 -N i vomsaft var høgest ved bruk av surfôr fra høstetid 2, til tross for at det var betydelig høgere N-innhold i surfôr fra høstetid 1 enn i surfôr fra høstetid 2. Høstetida for graset innvirket ikke på sammensetningen av flyktige syrer i vomsaft, heller ikke på det ikke-glukogene forholdet mellom syrene ((eddiksyre + smørsyre)/propionsyre). Tabell 4 Sammensetning av vomvæske. Høstetid P SEM Lineær Kvadr. ph NH 3 -N, mm VFA tot., mm molar%: Eddiksyre Propionsyre Iso-smørsyre Smørsyre Isovaleriansyre Valeriansyre (C2+C4)/C3 1) 6,69 11,3 98,7 64,5 18,8 0,88 12,6 1,72 1,52 4,13 6,60 13,7 99,6 64,3 18,8 0,93 12,6 1,79 1,59 4,15 6,69 9,8 99,3 64,2 18,2 0,90 13,3 1,74 1,55 4,31 0,56 2,73 0,56 0,34 0,50 0,05 0,10 0,07 1) Ikke-glukogent forhold: (eddiksyre + smørsyre)/propionsyre, alt som molar%

6 Fôropptak og tilvekst i forsøket med kastrater Opptaket av TS fra surfôr ble sterkt redusert med økt utviklingstrinn for graset (Tabell 5). Opptaket av NDF pr. kg kroppsvekt var størst når kastratene fikk surfôr fra høstetid 2, og lågest når de fikk surfôr fra høstetid 1. Tilveksten til kastratene var meget god, men klart synkende med økt utviklingstrinn for graset. Tabell 5 Fôropptak og tilvekst for kastratene. Høstetid for surfôr Surfôr, kg TS 8,2 7,4 6,4 Soyamjøl, kg TS 0,44 0,44 0,44 Surfôr TS, g/kg vekt 20,6 18,5 16,2 Totalt TS, g/kg vekt 21,8 19,6 17,4 Totalt NDF, g/kg vekt 9,2 10,0 9,4 SEM 0,12 0,27 0,27 0,15 P Startvekt, kg Sluttvekt, kg Tilvekst, g/dag 378,8 415, ,9 413, ,4 409, ,40 1,56 63 Fordøyelsesforsøk og in-sacco-undersøkelser Fordøyelseskoeffisienter, nedbrytningsgrad av protein og NDF, og beregna energi- og proteinverdi i surfôret er gitt i Tabell 6. Fordøyeligheten av alle næringsstoffene i surfôr var sterkt synkende med økende utviklingstrinn for graset. Forskjellen var mindre mellom høstetid 1 og 2, enn mellom høstetid 2 og 3. Økende utviklingstrinn førte til både redusert andel løselig protein, og til redusert andel potensielt nedbrytbart protein. Andelen protein som ble fordøyd i tarm økte derved med økende utviklingstrinn, men fordøyeligheten av bypass proteinet ble noe redusert, og andelen totalt ufordøyelig protein økte med økende utviklingstrinn. Andelen potensielt nedbrytbart NDF i vom ble også sterkt redusert med økt utviklingstrinn på graset, og andelen totalt ufordøyelig NDF økte. For nedbrytningsprofilene for både protein og NDF var forskjellen mellom høstetid 1 og 2 betydelig mindre enn forskjellen mellom høstetid 2 og 3. Beregna energiverdi i surfôret var sterkt synkende med økt utviklingstrinn for graset. Nedgangen var mindre mellom første og annen høstetid, enn mellom andre og tredje høstetid. Surfôret fra høstetid 2 ga minst by-pass protein (AATinp), men likevel høgest AAT-verdi, fordi det inneholdt mest fordøyelige karbohydrater, som ga størst beregna produksjon av mikrobeprotein (AATmp). Beregning av energi- og proteinverdien i surfôret på bakgrunn av dyras produksjon Det er mulig å beregne energi- og proteinverdien i fôret på bakgrunn av produksjonsresultatene, men slike beregninger blir alltid beheftet med usikkerhet, fordi målefeil, analysefeil m.m. blir tilknyttet forsøksfôret. I tillegg blir slike beregninger knyttet opp til spesielle forutsetninger. Ved beregning av energiverdien i surfôret på bakgrunn av mjølkekyrnes produksjon må en forutsette at energiverdien i kraftfôret er korrekt bestemt i fordøyelsesforsøk, og en må forutsette at energitilførselen, og ikke f.eks. proteintilførselen, har vært minimumsfaktoren for produksjonen. Ved beregning av proteinverdien i surfôret på bakgrunn av kyrnes produksjon må en forutsette at proteinverdien i kraftfôret er korrekt bestemt i fordøyelsesforsøk og in-saccoundersøkelser, og at proteintilførselen har vært minimumsfaktor for produksjonen. Energiverdien i surfôret kan også beregnes ut i fra tilveksten på kastratene. Siden de bare fikk et lite proteintilskudd i tillegg til surfôret, bør en slik beregning bli noenlunde riktig under forutsetning av at dyra har fått dekket sine andre næringsbehov (protein, vitaminer, mineraler, vann). En beregning over AAT-behovet til kastratene (til vedlikehold og til den registrerte tilveksten i forsøket) og totalt AAT-opptak (ut fra AAT-verdi beregna i fordøyelsesforsøk, og tabellverdi for soya) viste at dyra på alle surfôrtypene hadde dekket sitt behov for AAT. Ut fra beregna PBV-verdier i surfôret (Tabell 6), og tabellverdi for soya (241 g PBV/kg TS), fikk kastratene på surfôr fra høstetid 1, 2 og 3 henholdsvis 656, 108 og 70 g PBV i totalrasjonen. Storfe i vekst, ved ca. 400 kg vekt, skal tolerere ned til ca g PBV i totalrasjonen (Harstad 1994). Det er således ingen grunn til å tro at kastratene har hatt mangel på ammoniakk i vomma. Ureainnholdet i mjølk lå i øvre del av normalområdet (Tabell 3). NH 3 -innholdet i vomsaft (Tabell 4) og PBV-innholdet i fôrrasjonene gir heller ikke grunn til å tro at mangel på NH 3 i vomma kan ha påvirket kyrnes energi- eller proteinutnyttelse av fôret.

7 Tabell 6 Fordøyelseskoeffisienter, in-sacco nedbrytningsgrad av protein og celleveggstoffer (NDF), og beregna energi- og proteinverdi i surfôr. Høstetid for surfôr SEM P Fordøyelses-koeffisienter TS Org.st. Råprot. Råfett Trevler NDF ADF D-verdi 9) 0,800 0,805 0,802 0,684 0,835 0,800 0, ,760 0,764 0,735 0,617 0,791 0,757 0, ,637 0,640 0,670 0,486 0,638 0,600 0, ,005 0,005 0,006 0,027 0,007 0,010 0,010 0,001 0,02 0,001 0,001 Nedbrytningsgrad protein L CP 1) PN CP 2) kd CP 3) EPD 8 4) U CP 5) SF INP 6) 0,772 0,169 0,067 0,849 0,029 0,808 0,746 0, , ,807 0,696 0,094 0,052 0,731 0,067 0,750 0,005 0,009 0,004 0,002 Nedbrytningsgrad NDF PN NDF 2) kd NDF 3) U NDF 5) 0, ,137 0, ,161 0, ,311 Beregna fôrverdi pr. kg TS ME, MJ FEm AAT INP, g 7) AAT MP, g 8) AAT, g PBV, g 11,4 0,983 15,7 59,1 74,8 68,1 10,6 0,901 13,6 63,0 76,6 0,2 8,9 0,730 15,3 54,0 69,3-5,7 1) Løselig fraksjon 2) Fraksjon som ikke er løselig, men som er potensielt nedbrytbar i vom 3) Nedbrytningshastighet i vom av potensielt nedbrytbar fraksjon, pr. time 4) Effektiv nedbrytningsgrad ved 8% passasjehastighet (kp)/time 5) Totalt ufordøyelig fôr (ufordøyelig i vom og tarm), andel av fôret (prot., NDF) 6) Sann tarmfordøyelighet av protein som ikke er nedbrutt i vom 7) AAT (aminosyrer absorbert fra tarm) fra ikke nedbrutt protein 8) AAT fra mikrobeprotein 9) D-verdi: g fordøyelig organisk stoff pr. kg TS i fôr 0,056 0,006 0,51 0,53 0,86 0,002 I beregningene er det nytta vanlige normer for energi- og proteinbehov til mjølkeproduksjon og vedlikehold. Til kyrnes kroppsvektendringer er det nytta 3 FEm og 225 g AAT pr. kg vektendring, og for kastratene er det nytta 2,50 FEm og 260 g AAT pr. kg vektøkning (for kastrater på 400 kg ved daglig tilvekst på ca g) (Harstad 1994). Dersom energibehovet til dyra ved deres registrerte produksjon sammenstilles med energiopptaket beregnet ut i fra fordøyelsesforsøk med surfôr og kraftfôr, utgjorde produksjonen (inkl. vedlikehold) til kyrne 0,90, 0,96 og 0,98 av det energiopptaket tilsa, henholdsvis for kyrne på surfôr 1, 2 og 3. Energiverdien av fôrrasjonene ble altså vurdert til å være lågere av kyrne i produksjonsforsøket enn av sauene i fordøyelsesforsøka, eller mer nøyaktig: produksjonsverdien viste seg å være 2-10% lågere enn den energiverdien en kom fram til ved hjelp av kjemisk analyse og fordøyelsesforsøk. Også kastratene som fikk surfôr fra høstetid 1 og 2 produserte mindre enn det en skulle forvente ut fra energiverdien i surfôret beregna i fordøyelsesforsøka, henholdsvis 17 og 12% mindre, mens kastratene som fikk surfôr fra høstetid 3 produserte 11% mer enn det en skulle forvente. En sammenstilling av AAT-behovet til kyrne ved deres registrerte produksjon, og AATopptaket regnet ut fra fordøyelsesforsøka, viste at produksjonen utgjorde 0,92, 0,91, og 0,86 av dyras AAT-

8 opptak, for dyra tildelt henholdsvis surfôr 1, 2 og 3. Tilsvarende tall for kastratenes utnyttelse av AAT viste 0,89, 0,83 og 0,91. På bakgrunn av mjølkekuforsøket ble energiverdien i surfôret beregna til 0,824, 0,833 og 0,697 FEm pr. kg TS, henholdsvis for høstetid 1, 2 og 3. Disse verdiene ligger under det en skulle forvente ut i fra NIRSanalyser av graset (Tabell 1) og ut fra beregningene fra fordøyelsesforsøka (Tabell 6), med unntak for NIRSanalyse av graset fra høstetid 2, som ga 0,832 FEm pr. kg TS. Avviket var spesielt stort for surfôret fra høstetid 1. Energiverdier beregna på bakgrunn av kastratforsøket viste 0,803, 0,780 og 0,816 FEm pr. kg TS for surfôr fra høstetid 1, 2 og 3. For surfôr fra høstetid 1 og 2 lå disse verdiene betydelig under det en skulle forvente, mens verdien for surfôr fra høstetid 3 lå høgere enn en ville forvente. På bakgrunn av mjølkekuforsøket ble proteinverdien i surfôret beregna til 62,7, 61,9 og 46,1 g AAT pr. kg TS, henholdsvis for høstetid 1, 2 og 3. Proteinverdier estimert på bakgrunn av kastratenes produksjon, og forutsatt at tabellverdien 218 g AAT/kg TS for soya er korrekt, ble 65,3, 61,3 og 62,0 g AAT/kg TS for surfôr fra høstetid 1, 2 og 3. Diskusjon Ved alle tre høstetider var værforholdene svært gode. Takket være regn de siste to døgnene før høstetid 3, lyktes det å holde TS-nivået i det seint høsta graset omtrent likt som ved de to foregående innhøstingene. Den forholdsvis store syredoseringa som ble tilsatt, ca. 5 l/t GrasAAT, sikret begrensa gjæringsintensitet med høgt sukkerinnhold og lågt totalt syreinnhold i surfôret ved alle tre høstetider. Målsettingen om likt TSnivå og lik gjæringskvalitet ved de tre høstetidene ble langt på vei oppnådd. Differansen i sukkerinnhold mellom gras og surfôr var størst ved høstetid 2, hvilket kan henge sammen med relativt kraftig etanolgjæring. Ved høstetid 3 var etanolgjæringa nesten like kraftig, men mjølkesyregjæringa var mer begrensa, og dette kan muligens forklare at nedgangen i sukkerinnhold var mindre. NDF-innholdet i surfôret var vesentlig lågere enn i graset som surfôret var produsert fra. Differansen i innhold av NDF, % i TS, mellom gras og surfôr var på ca. 9, 4 og 1 prosentenheter, henholdsvis for høstetid 1, 2 og 3. Det var ingen nivåforskjell mellom gras og surfôr for ADF. Dette er i tråd med tidligere forsøk, hvor differansen i NDF mellom gras og surfôr i svært ungt plantemateriale var helt oppe i 16 prosentenheter. Likevel var andelen potensielt fordøyelig NDF like høg i surfôr som i gras (Randby et al. 2002b). Ved appetittfôring på frossent og opptint gras med 53,8% NDF i TS, og restriktivt gjæra surfôr fra samme grasmateriale med 45,6% NDF i TS, spiste kyrne lik tørrstoffmengde. Opptaket av NDF var således på 13,2 g/kg vekt for graset, men bare 11,7 g/kg vekt for surfôret. Høy av det samme utgangsmaterialet, med 53,5% NDF i TS, ble imidlertid konsumert i en mengde som tilsvarte 14,9 g NDF/kg vekt (Randby et al. 2002a). Hvis kyrne i forsøket hadde fått gras i stedet for surfôr, og spist samme TS-mengde, ville opptaket av NDF ha vært 14,8, 14,7 og 13,9 g/kg vekt henholdsvis for høstetid 1, 2 og 3, mens de observerte verdiene for surfôret (Tabell 3) var 12,7, 13,9 og 13,7 g NDF/kg vekt. Vanligvis spiser dyr mer av friskt grasmateriale enn av surfôr produsert av det samme utgangsmaterialet (Demarquilly 1973). Ved å estimere opptaket av både ferskt og konservert gras på bakgrunn av NDF-analyse, vil en således sterkt undervurdere opptaket av gras, eller overvurdere opptaket av surfôr, spesielt når det gjelder ungt plantemateriale. Rinne et al. (1999) fant imidlertid bare 2,6 prosentenheter nedgang i NDF-innholdet i surfôr i forhold til utgangsmaterialet, som hadde tilsvarende fordøyelighet som høstetid 1 på Hellerud. De fant en tendens til økt NDF-innhold i surfôr i forhold til gras ved tre seinere høstetider. Det synes helt nødvendig å finne ut om disse uoverenstemmelsene kan skyldes analysemetodene som brukes i Norge. Dersom det ikke er tilfelle, må forventet NDF-opptak i framtida justeres i forhold til typen av fôr som skal vurderes. Den kjemiske sammensetningen av surfôret (råprotein, fett, NDF og ADF) viste større forskjeller mellom høstetid 1 og 2 enn mellom høstetid 2 og 3 (Tabell 2). Når det gjaldt fordøyelighet, beregna energiverdi, og totalt ufordøyelig NDF og protein (Tabell 6), var imidlertid forskjellene betydelig større mellom høstetid 2 og 3, enn mellom høstetid 1 og 2. Dette er i tråd med observasjoner gjort av Rinne et al. (1999), som også fant høg korrelasjon mellom D-verdi (fordøyelig organisk stoff, g/kg TS) funnet i forsøk med sau, og ytelsen i EKM hos kyr. Daglig nedgang i D-verdi var 3,9 g/kg TS mellom høstetid 1 og 2, og 7,9 g/kg TS mellom høstetid 2 og 3, eller 5,4 g/kg TS over hele tidsintervallet, i tråd med 4,8 funnet av Rinne et al. (1999). Rook et al. (1991) fant at surfôropptaket var på topp ved D-verdi på 750 g, med en økning på 0,156 kg TS pr. 10 g økning i D-verdi mellom 650 og 750 g. I tråd med dette fant Huhtanen (1993a) i middel for 23 forsøk en økning i surfôropptaket på 0,151 kg TS pr. 10 g økning i D-verdi, og Rinne et al. (1999) en økning på 0,162 kg TS. I forsøket på Hellerud økte surfôropptaket med 0,136 kg TS pr. 10 g økning i D-verdi.

9 I gjennomsnitt for 14 publiserte forsøk med ulik høststid for surfôr, fant Huhtanen (1993b) en respons i ytelse på 0,26 kg mjølk pr. 10 g økning i D-verdi, med total variasjon fra 0,08 til 0,49 kg mjølk. De største responsene ble i hovedsak funnet i forsøk med låge kraftfôrnivåer. Ved bruk av gjennomsnittlig 7,5 kg TS i kraftfôr, fant Rinne et al. (1999) en respons på 0,36 kg mjølk pr. 10 g økning i D-verdi. Tilsvarende respons på Hellerud var på 0,25 kg mjølk pr. 10 g økning i D-verdi. Målt i kg EKM var responsen 0,29, mens Rinne et al. (1999) fant respons på 0,50 kg EKM pr. 10 g økning i D-verdi. Huhtanen (1993b) fant at proteinprosenten i mjølk økte ved økt fordøyelighet i surfôret i alle de 14 forsøka han studerte. Kristensen & Skovborg (1990) fant sikker effekt av høstetid på proteinprosenten i ett av fire forsøk, og da økt protein% ved økt fordøyelighet i surfôret. På Hellerud var det imidlertid høstetid 2 som ga høgest protein% i mjølk og høstetid 3 som ga lågest protein% (Tabell 3). Den samme tendensen ble observert i forsøk på Hellerud høsten 2000 (Randby, upublisert), ved begrensa tildeling av surfôr, og dette er også i tråd med resultatene til Rinne et al. (1999). Høsting før begynnende skyting synes således å gi en svak reduksjon i protein% i mjølk, mens maksimal protein% oppnås omtrent nøyaktig ved begynnende skyting (ved D-verdi 730 i Rinnes forsøk), for deretter å reduseres ved økt utviklingtrinn. Dette under forutsetning av at rasjonen består av kun surfôr og kraftfôr. Økt produksjon av mjølkeprotein ved bruk av surfôr av ungt grasmateriale skyldes i følge Huhtanen (1993b) sannsynligvis ikke bare økt fôropptak, men også at surfôret inneholder mer fordøyelig organisk stoff pr. kg TS (høgere D-verdi), og derved gir større mikrobeproteinproduksjon. Mjølkesmak-analysene indikerte noe redusert smakskvalitet på mjølka fra kyr som fikk surfôr 2. Det relativt høge innholdet av etanol i surfôr 2 kan ha vært medvirkende til redusert smakskvalitet, sjøl om 2% etanol i 11,6 kg TS i surfôr ikke gir mer enn 232 g etanol daglig. Surfôr 3 ga 196 g etanol daglig, uten at redusert smakskvalitet ble observert ved bruk av det surfôret. Surfôr 2 kan imidlertid i tillegg ha inneholdt andre gjæringsprodukter som reduserer smakskvaliteten på mjølk, for eksempel propanol, som ikke inngikk i de kjemiske analysene av surfôret. Beregninger over utnyttelsen av næringsstoffene i fôret tyder på at spesielt surfôr 1, men også surfôr 2, inneholdt mye fordøyelige næringsstoffer som ikke ble utnyttet av dyra. Hovedårsaken var trolig at surfôropptaket var så stort, at oppholdstida i vomma ble for kort til å fordøye celleveggstoffene. Observasjonene av kyrne som fikk surfôr 1, med sine småproblemer, indikerte at rasjonen inneholdt mangler, mest sannsynlig strukturmangel. Utnyttelsen av både energi og N i fôret var dårlig. Mest overraskende var det likevel at kastratene også utnyttet næringsstoffene i surfôr 1 og 2 dårlig. Kastratene var friske, hadde et normalt surfôropptak, og vokste uvanlig godt. Ut fra fôrforbruket og normtall for behov til vedlikehold og vekst, burde de imidlertid ha vokst enda bedre. Ut fra utnyttelsen av energien er det fristende å konkludere med at surfôr 3 var det mest effektive fôret. Ser en imidlertid på energibehovet til vedlikehold og tilvekst, ved daglige tilvekster på henholdsvis 1302, 985 og 773 g/dag, utgjorde vedlikeholdsbehovet til kastratene henholdsvis 54, 61 og 66% av totalt energibehov. Et annet grovt mål for effektiviteten i fôrforbruket er kg TS i fôr pr. kg tilvekst hos dyra. Dette ga 6,6, 8,0 og 8,8 kg TS i fôr pr. kg tilvekst, henholdsvis ved høstetid 1, 2 og 3. Stor daglig produksjon reduserer kostnadene til vedlikehold vesentlig. En må derfor ikke glemme det enorme potensialet som ligger i bruk av tidlig høsta surfôr til å oppnå god tilvekst på ungdyr, og god ytelse hos mjølkekyr. For å øke tilveksten til kastratene som fikk surfôr 3 (773 g/dag) opp til nivået til dyra som fikk surfôr 1 (1302 g/dag), ville det teoretisk sett bare vært behov for 1,3 FEm, eller ca. 1,4 kg kraftfôr ekstra. På grunn av substitusjonseffekten, samt noe redusert fiberfordøyelse ved høg kraftfôrandel, ville det i praksis trolig vært behov for 3-4 kg kraftfôr, hvis det i det hele tatt hadde vært mulig å oppnå en slik tilvekst med seint høsta surfôr. Kristensen & Skovborg (1990) konkluderte med at det ikke er mulig å oppnå samme mjølkeytelse ved bruk av grovfôr med låg, som med høg fôrverdi. I alle fall er dette riktig hvis kraftfôret fordeles på bare to tildelinger pr. dag. Kanskje er det riktig uansett hvilken kraftfôrtype og kraftfôrmengde som nyttes? Ut fra en totalvurdering, hvor også økningen i grasavling mellom høstetid 1 og 2 er med, og en forutsetter at surfôret skal nyttes som eneste fôr sammen med 8-10 kg kraftfôr, slik som dette forsøket ble gjennomført, var trolig høstetid 2 mest optimal i mjølkeproduksjonen. Da var råproteininnholdet i graset vesentlig redusert i forhold til høstetid 1 (Tabell 1 og 2), slik at N-utnyttelsen ble bedre (Tabell 3). Fordøyeligheten var fremdeles høg, slik at fôropptak og mjølkeytelse var god. Ved planleggingen av forsøket var det fokus på at kraftfôret måtte tilpasses surfôr fra høstetid 3, dvs. at proteininnholdet måtte sikre tilstrekkelig PBV, og at kraftfôrnivået ikke måtte være urimelig lågt. Ingen spesiell fokus ble lagt på å sikre best mulig utnyttelse av surfôr fra høstetid 1. Ut fra generell kunnskap om fordøyelse i vom, og tidligere erfaringer om samspill mellom surfôr og kraftfôr (Randby 2001), er det grunn til å tro at det er mulig å finne tiltak som kan øke utnyttelsen av svært tidlig høsta surfôr. Det kan dreie seg om

10 reduserte kraftfôrmengder, endret sammensetning av kraftfôret, tilskudd av fiberrikt fôr, endrede fôringsrutiner, eller andre forhold. Det er et stort behov for forskningsinnsats på dette området i Norge i dag, slik at vi etter hvert kan kombinere produksjonspotensialet i næringsrikt surfôr med god utnyttelse av næringsstoffene. Under ideelle fôringsbetingelser kan trolig det optimale høstetidspunktet forskyves nærmere høstetid 1. Ungdyr i vekst kan da greie seg helt uten kraftfôr. I både mjølk- og kjøttproduksjonen kan kostnadene til vedlikeholdsfôr da fordeles på en stor produksjon, og fôrressursene kan også på den måten utnyttes effektivt. Referanser Bergheim, P.I The harvesting time of grass for silage in Northern Norway. II. Experiments with bulls on silage of grass harvested at different times. Meld. Norges landbrukshøgskole, 58:2. Bergheim, P.I The harvesting time of grass for silage in Northern Norway. III. Experiments with dairy cows on silage of grass harvested at different times. Meld. Norges landbrukshøgskole, 58:3. Demarquilly, C Composition chemique caracteristiques fermentaries, digestibilité et quantitée ingress des ensilage de fourages: modifications par rapport au fourrage initial. Annales Zootechnie, 22:1-35. Gudmundsson, G Fôrverdien av grassurfôr fra første slått høstet ved ulik utvikling. Lisensiatavhandling. Inst. for husdyrernæring, NLH. Harstad, O.M Fôrmiddelvurdering og fôrutnyttelse hos drøvtyggere. Kap. 5. Nye systemer for energiog proteinvurdering. Kompendium, Landbruksbokhandelen, Ås. Huhtanen, P. 1993a. Factors influencing forage intake. Proc. Nova Scotia Forage Conference; Forage: Seeding to Feeding (Ed. A.H. Fredeen), Dartmouth, N.S., Canada October 29-30, pp Huhtanen, P. 1993b. Forage influences on milk composition. Proc. Nova Scotia Forage Conference; Forage: Seeding to Feeding (Ed. A.H. Fredeen), Dartmouth, N.S., Canada October 29-30, pp Kristensen, V.F. & Skovborg, E.B Betydningen af tidspunktet for 1.slæt i græs for græsudbytte og kvalitet og for ensilageoptagelse og produktion hos malkekøer. Statens Planteavlsforsøk og Statens Husdyrbrugsforsøk, Fellesberetning nr. 15, 37 s. Nissen, Ø Veiledning i bruk av statistikkpakken NM. Instrumenttjenesten, NLVF. Randby, Å.T Rundballesurfôr uten eller med GrasAAT til kyr og kastrater, kombinert med to ulike kraftfôrrasjoner til mjølkekyr. Hellerud Forsøksgård, Skjetten. Rapport nr. 27, 32 s. Randby, Å.T., Haug, A., Kvam, A.S., Bernhoft, A., Lindstad, P. & Harstad, O.M. 2002a. Fettsyresammensetning i mjølk fra kyr fôra med gras, høy eller surfôr. Husdyrforsøksmøtet Inst. for husdyrfag, NLH, Randby, Å.T., Haug, A., Kvam, A.S., Bernhoft, A., Lindstad, P., Volden, H. & Bævre, L. 2002b. Kjemisk innhold og fettsyresammensetning i gras, høy og surfôr høsta ved ulike utviklingstrinn. Husdyrforsøksmøtet Inst. for husdyrfag, NLH, Rinne, M., Jaakkola, S., Kaustell, K., Heikkilä, T. & Huhtanen, P Silages harvested at different stages of grass growth v. concentrate foods as energy and protein sources in milk production. Animal Sci. 69:

Produksjon av oksekjøtt i Norge

Produksjon av oksekjøtt i Norge Grovfôrbasert storfekjøttproduksjon: Ulike surfôrkvaliteter til NRF-okser Åshild T. Randby Produksjon av oksekjøtt i Norge NRF-okser i norske mjølkebuskaper vokser i gjennomsnitt 5 g slaktevekt daglig

Detaljer

Drøvtyggerfordøyelsen. Siril Kristoffersen

Drøvtyggerfordøyelsen. Siril Kristoffersen Drøvtyggerfordøyelsen Siril Kristoffersen Drøvtyggeren Kan nyttiggjøre seg cellulose og hemicellulose til produksjon av kjøtt og melk som vi kan spise Mikrober, protozoer og sopp i vomma bryter ned disse

Detaljer

Geitedagene 2013. Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet

Geitedagene 2013. Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet Geitedagene 2013 Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet Harald Volden TINE Rådgiving og medlem Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB Vomma og

Detaljer

Grovfôrkvalitet har betydelse! Hvor mye kraftfôr kreves for å opprettholde mjølkeproduksjonen ved ulik fordøyelighet (smeltbarhet) av grovfôret?

Grovfôrkvalitet har betydelse! Hvor mye kraftfôr kreves for å opprettholde mjølkeproduksjonen ved ulik fordøyelighet (smeltbarhet) av grovfôret? Grovfôrkvalitet har betydelse! Hvor mye kraftfôr kreves for å opprettholde mjølkeproduksjonen ved ulik fordøyelighet (smeltbarhet) av grovfôret? Presentation DU-konferansen 31. August 2016, Uppsala. Egil

Detaljer

Innledning og problemstilling

Innledning og problemstilling Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøttog mjølkeproduksjon Effekt av høstetid, fortørking, kuttelengde og kraftfôrnivå og -kvalitet på vommiljø, produksjon, utnytelse av næringstoffer og produktkvalitet

Detaljer

Surfôrkvalitet relatert til fôropptak og produksjon. NLR Kursuke Tønsberg Åshild T. Randby

Surfôrkvalitet relatert til fôropptak og produksjon. NLR Kursuke Tønsberg Åshild T. Randby Surfôrkvalitet relatert til fôropptak og produksjon NLR Kursuke Tønsberg 2013 Åshild T. Randby Surfôrkvalitetens betydning for fôropptak og produksjon Surfôrkvalitet relatert til fôropptak og produksjon,

Detaljer

Effekt av høstetid og kraftfôrmengde i mjølkeproduksjon hos geit

Effekt av høstetid og kraftfôrmengde i mjølkeproduksjon hos geit 5.02.200 Effekt av høstetid og mengde Effekt av høstetid og mengde i mjølkeproduksjon hos geit Ingjerd Dønnem Effekt av høstetid og mengde Bakgrunn Tradisjonelle grovfôrrasjoner har høgt fiberinnhold hemmer

Detaljer

Effekt av surfôrets høstetid og kraftfôrmengde på mjølkekvaliteten

Effekt av surfôrets høstetid og kraftfôrmengde på mjølkekvaliteten Effekt av høstetid og mengde I mjølkeproduksjon hos geit Effekt av surfôrets høstetid og mengde på mjølkekvaliteten Ingjerd Dønnem PhD-student Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB 1 Høstetid

Detaljer

Optimalt kraftfôrnivå, proteinforsyning og grovfôrkvalitet

Optimalt kraftfôrnivå, proteinforsyning og grovfôrkvalitet Optimalt kraftfôrnivå, proteinforsyning og grovfôrkvalitet Økokonferansen Bodø 21.11.13 Harald Volden TINE Rådgiving og Medlem Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB Problemstillinger Høyest

Detaljer

Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon. Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14.

Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon. Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14. Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14. januar 2015 Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytende melkekyr

Detaljer

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Godt kvigeoppdrett Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Kostnadene knyttet til oppdrett av rekrutteringskviger er

Detaljer

Utvikling i dyretall

Utvikling i dyretall Utvikling i dyretall 1998 2007 Endring Melkekyr 314 000 253 000-61 000 Ammekyr 32 000 61 000 + 29 000 Endring kalver, ca. - 32 000 Drøv Gromkalv tilsatt naturproduktet P.E.P. vitaminer og mineraler tilpasset

Detaljer

Tilleggsfôring av rein. Svein Morten Eilertsen

Tilleggsfôring av rein. Svein Morten Eilertsen Tilleggsfôring av rein Svein Morten Eilertsen Tilleggsfôring /krisefôring av rein har vært aktuelt tema i over 20 år Hvorfor er det stadig aktuelt? Klimaendringene Kystklimaet når inn til innlandet Mere

Detaljer

Ulike surfôrkvaliteter til påsettlam

Ulike surfôrkvaliteter til påsettlam NSG - Norsk Sau og Geit Ulike surfôrkvaliteter til påsettlam Forfatter Åshild T. Randby, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Ingjerd Dønnem, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap,

Detaljer

Forsøk og registreringer med rundballer i Agder

Forsøk og registreringer med rundballer i Agder Forsøk og registreringer med rundballer i Agder Registrerte fôrinnhold i rundballer på flere bruk i 2009-2011 (FEm/ball) Forsøk i 2010-2011 med: Stubbehøyder Tørketider Strenglagt/breislått Slåmaskintyper

Detaljer

TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON

TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON Tabell 1. Omregningstabell for beregning av fôr på lager OMREGNINGSTABELL FOR

Detaljer

Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken

Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken Mari Hage Landsverk grovfôrrådgiver Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Fôrets

Detaljer

Effekt av ulike konserveringsmetoder for bygg på melkekvalitet i økologisk landbruk

Effekt av ulike konserveringsmetoder for bygg på melkekvalitet i økologisk landbruk Effekt av ulike konserveringsmetoder for bygg på melkekvalitet i økologisk landbruk Effect of barley preservation method on milk quality in organic farming Steffen A. Adler, Planteforsk Vågønes forskingsstasjon

Detaljer

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Djurhälso- och Utfodringskonferensen 2015 Harald Volden TINE Rådgiving og Medlem Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Hva ønsker

Detaljer

Rett kraftfôrvalg gir bedre økonomi

Rett kraftfôrvalg gir bedre økonomi Rett kraftfôrvalg gir bedre økonomi FORMEL for suksess i fjøset! Stiftet 1993 Felleskjøpet setter seg ambisiøse mål på dine vegne. Med FORMELsortimentet skal vi bidra til at du øker dine økonomiske resultater

Detaljer

Variasjoner i fôropptaket forårsaket av surfôrets gjæringskvalitet

Variasjoner i fôropptaket forårsaket av surfôrets gjæringskvalitet Variasjoner i fôropptaket forårsaket av surfôrets gjæringskvalitet SOPHIE KRIZSAN OG ÅSHILD T. RANDBY Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap, UMB, Boks 5003, 1432 Ås. I Norge relateres surfôrets kvalitet

Detaljer

NLR Kursuka Rare analyseresultat for surfôr. Åshild T. Randby

NLR Kursuka Rare analyseresultat for surfôr. Åshild T. Randby NLR Kursuka for surfôr Åshild T. Randby for surfôr Generelt: Analyser av surfôr er svært nyttig i mjølkeproduksjonen: 1. For å fôre riktig 2. For å disponere grovfôret riktig gjennom sesongen 3. For å

Detaljer

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Harald Volden, Tine SA, harald.volden@ne.no Sida 1 av 7 Problemstillinger og mål Kyr med god helse, fruktbarhet og ytelse er avgjørende for å få en økonomisk og velfungerende mjølkeproduksjon. Samdig er

Detaljer

FELLESSKRIV FÔR og FÔRING 06.09.2010

FELLESSKRIV FÔR og FÔRING 06.09.2010 FELLESSKRIV FÔR og FÔRING 06.09.2010 Innhold Fôrsituasjonen på Agder Sammenligning av grovfôrkostnader Søknad om erstatning ved avlingssvikt Grovfôranalyser Økologisk grovfôr Små grovfôravlinger alternativ

Detaljer

Virkning av gjæringsprodukter i surfôr på fôropptak og produksjon. BioforskFOKUS Vol. 1

Virkning av gjæringsprodukter i surfôr på fôropptak og produksjon. BioforskFOKUS Vol. 1 BioforskFOKUS Vol. 1 Nr. 10 2006 Virkning av gjæringsprodukter i surfôr på fôropptak og produksjon Effect of silage fermentation products on feed intake and production Åshild T. Randby og Sophie J. Krizsan,

Detaljer

«A robust platform for production of milk in Norway by improved nutritional quality and competitiveness - Fôring for bedre melkekvalitet.

«A robust platform for production of milk in Norway by improved nutritional quality and competitiveness - Fôring for bedre melkekvalitet. Resultatrapport for forskningsprosjektet: «A robust platform for production of milk in Norway by improved nutritional quality and competitiveness - Fôring for bedre melkekvalitet. 1. Bakgrunnen og målsettingene

Detaljer

Forsøk med Maxammonbehandlet spannmål (korn) til mjølkekyr

Forsøk med Maxammonbehandlet spannmål (korn) til mjølkekyr Forsøk med Maxammonbehandlet spannmål (korn) til mjølkekyr Presentation DU-konferansen 31. August 2016, Uppsala. Egil Prestløkken 2 Hva er Maxammon Blanding av Soyabønner, maisguten, hvete og enzymer Enzymer

Detaljer

Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for tidlig weaning av kveitelarver

Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for tidlig weaning av kveitelarver Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for

Detaljer

Høsting av gras av ulike kvaliteter til produksjonsforsøk (rundballe-ensilert surfôr )

Høsting av gras av ulike kvaliteter til produksjonsforsøk (rundballe-ensilert surfôr ) Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon Høsting av gras av ulike kvaliteter til produksjonsforsøk (rundballe-ensilert surfôr 2005-2007) 1 Egil Prestløkken FKF/IHA, Torstein

Detaljer

Hvordan forbedre proteinutnyttelsen hos mjølkeku

Hvordan forbedre proteinutnyttelsen hos mjølkeku Hvordan forbedre proteinutnyttelsen hos mjølkeku Harald Volden TINE SA Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB 1 Disposisjon Hvorfor øke proteinutnyttelsen Proteinomsettingens fysiologi Fordøyelseskanalen

Detaljer

#alyserapport. AnalyCen. l,metet 10.1.2008 12.11.2008. Gaia lab 7228 KvAl

#alyserapport. AnalyCen. l,metet 10.1.2008 12.11.2008. Gaia lab 7228 KvAl #alyserapport AnalyCen Gaia lab 7228 KvAl Fylke Kommune Distrikt Side 1 (1) Lab.nr. Oppdragsnr Provetype Forslag Oyreslgg l,metet Parameter I orrstott Protein NDF F6renheter, FEh F6renheter, FEh Kvalitetsklasse

Detaljer

Grovfôrmøter Helgeland. Mars 2014. Olav Aspli. Fagsjef FKA

Grovfôrmøter Helgeland. Mars 2014. Olav Aspli. Fagsjef FKA Grovfôrmøter Helgeland Mars 2014 Olav Aspli Fagsjef FKA Disposisjon: Årets såvaresituasjon Høsting av gras: Fortørking metoder og mekanikk Ensilering prosess og midler Arter - sorter Timotei: Noreng,

Detaljer

Fra prosjektet: Mer og bedre grovfôr

Fra prosjektet: Mer og bedre grovfôr Fra prosjektet: Mer og bedre grovfôr Anne Kjersti Bakken og Tor Lunnan, Bioforsk Bjørn Tor Svoldal, Yara Norge AS Forsøksplan Utan S Med S 12 kg N/daa 0 kg S/daa 1,6 kg S/daa 18 kg N/daa 0 kg S/daa 2,4

Detaljer

Fôring av sau gjennom vinteren. Av: Kjetil Lien Fagsjef Drøv

Fôring av sau gjennom vinteren. Av: Kjetil Lien Fagsjef Drøv Fôring av sau gjennom vinteren Av: Kjetil Lien Fagsjef Drøv Drøvtygger: En sammensatt organisme som krever STABILITET! Vomma bruker flere uker på å stabilisere seg optimalt Stabil fôring over lang tid

Detaljer

Mål l med fôringa: Strategifôring av mjølkegeit. Hovudpunkt for å lukkast: Grovfôr. Kva er grovfôrkvalitet? Mål l for energi, proteininnhald,, fiber

Mål l med fôringa: Strategifôring av mjølkegeit. Hovudpunkt for å lukkast: Grovfôr. Kva er grovfôrkvalitet? Mål l for energi, proteininnhald,, fiber Mål l med fôringa: Strategifôring av mjølkegeit Geitehelse og rådgiving r i sanerte buskapar 20-21 nov. 2006. Fylle kvote tørrstoff- Unngå smaksfeil i mjølk Lågt av frie fettsyrer i mjølk Låge fôrkostnader

Detaljer

Fôringsstrategier styring mot ønsket avdråttsnivå og kjemisk innhold i melken. Harald Volden IHA og TINE produsentrådgivning

Fôringsstrategier styring mot ønsket avdråttsnivå og kjemisk innhold i melken. Harald Volden IHA og TINE produsentrådgivning Fôringsstrategier styring mot ønsket avdråttsnivå og kjemisk innhold i melken Harald Volden IHA og TINE produsentrådgivning Ernæringsmessig optimal fôring Avgjørende for: Produksjonsrespons: Mjølkeytelse

Detaljer

Fôring etter lommeboka. Leidulf Nordang, Felleskjøpet Fôrutvikling og Kim Viggo Weiby, Felleskjøpet Agri

Fôring etter lommeboka. Leidulf Nordang, Felleskjøpet Fôrutvikling og Kim Viggo Weiby, Felleskjøpet Agri Fôring etter lommeboka Leidulf Nordang, Felleskjøpet Fôrutvikling og Kim Viggo Weiby, Felleskjøpet Agri Hva påvirker økonomien i melkeproduksjonen? De to viktigste faktorene for lønnsomheten i driften

Detaljer

FÔRING AV MELKEKU MED GROVFÔR. Erling Thuen Institutt for Husdyr og akvakulturvitenskap (IHA) Fokhol gård

FÔRING AV MELKEKU MED GROVFÔR. Erling Thuen Institutt for Husdyr og akvakulturvitenskap (IHA) Fokhol gård FÔRING AV MELKEKU MED GROVFÔR Erling Thuen Institutt for Husdyr og akvakulturvitenskap (IHA) Fokhol gård 15.03 2016 Grovfôr til melkeku Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Disposisjon - Fôropptak

Detaljer

Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand

Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 311 Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand Trygve S. Aamlid 1), Stein Kise

Detaljer

Turid Strøm og Martha Ebbesvik, Bioforsk Økologisk Anitra Lindås, TINE Midt-Norge

Turid Strøm og Martha Ebbesvik, Bioforsk Økologisk Anitra Lindås, TINE Midt-Norge www.bioforsk.no FOKUS Bioforsk I Vol. 6 I Nr. 8 I 2011 Fôring i økologisk mjølkeproduksjon kort innføring Turid Strøm og Martha Ebbesvik, Bioforsk Økologisk Anitra Lindås, TINE Midt-Norge Fôring i økologisk

Detaljer

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Lett med tanke på at forer en et dyr med mer mat enn hva det trenger i vedlikeholdsfor øker det vekta si, forer en mindre

Detaljer

Vomfordøyelighet av fiber (NDF) i timotei

Vomfordøyelighet av fiber (NDF) i timotei 44 H. Nordheim Viken et al. / Grønn kunnskap7(3):44 50 Vomfordøyelighet av fiber (NDF) i timotei HEGE NORDHEIM VIKEN Planteforsk Vågønes forskingsstasjon HARALD VOLDEN Institutt for husdyrfag, NLH TOR

Detaljer

Optimering av fôrrasjoner i NorFor Plan. Harald Volden Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap TINE Rådgivning NorFor prosjektgruppe

Optimering av fôrrasjoner i NorFor Plan. Harald Volden Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap TINE Rådgivning NorFor prosjektgruppe Optimering av fôrrasjoner i NorFor Plan Harald Volden Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap TINE Rådgivning NorFor prosjektgruppe Inndata: Fôropplysninger (næringsstoffer og partikkelstørrelse)

Detaljer

Kraftfôr til storfe FASEFÔRING. Mer effektiv produksjon med. Fornyet sortiment tilpasset NorFor

Kraftfôr til storfe FASEFÔRING. Mer effektiv produksjon med. Fornyet sortiment tilpasset NorFor Kraftfôr til storfe Fornyet sortiment tilpasset NorFor Mer effektiv produksjon med FASEFÔRING Kjære mjølkeprodusent Den 1. november tas det nye fôrmiddelvurderingssystemet NorFor Plan i bruk i Norge. Men

Detaljer

Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad

Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Hva er bærekraftig

Detaljer

Grovfôr- kraftfôr hva gir størst netto

Grovfôr- kraftfôr hva gir størst netto Grovfôr- kraftfôr hva gir størst netto Aktivt Fjellandbruk - Årskonferansen 2017 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Økonomisk styring - TINE Mjølkonomi «Symptomene

Detaljer

Fôring, produksjon og fôrutnytting i et økologisk og konvensjonelt mjølkeproduksjonssystem

Fôring, produksjon og fôrutnytting i et økologisk og konvensjonelt mjølkeproduksjonssystem Fôring, produksjon og fôrutnytting i et økologisk og konvensjonelt mjølkeproduksjonssystem ERLING THUEN 1 OG HÅVARD STEINSHAMN 2 Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og

Detaljer

Rapport nr. 307/39 ENSILASJE I FÔR TIL SLAKTEGRIS Effekt på kjøttprosent

Rapport nr. 307/39 ENSILASJE I FÔR TIL SLAKTEGRIS Effekt på kjøttprosent Rapport nr. 307/39 ENSILASJE I FÔR TIL SLAKTEGRIS Effekt på kjøttprosent RAPPORT-TITTEL ENSILASJE I FÔR TIL SLAKTEGRIS - effekt på kjøttprosent RAPPORTNUMMER 307/39 PROSJEKTNUMMER 307 UTGIVER RUBIN DATO

Detaljer

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø Jord- og Plantekultur 214 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jordpakking og nitrogenutnyttelse Annbjørg Øverli Kristoffersen, Wendy Waalen

Detaljer

NorFor Plan - NorFor IT

NorFor Plan - NorFor IT NorFor Plan - NorFor IT Det nye nordiske forvurderingssystem indkapslet i et effektivt IT-system Gunnar Gudmundsson, Island NÖK-möte, Ruka, Finland, 2.8. 2006 1 Bakgrunn utvikling av NorFor Plan Startskuddet:

Detaljer

Grovfôrkvalitet og kraftfôr Økologisk melkeproduksjon

Grovfôrkvalitet og kraftfôr Økologisk melkeproduksjon Grovfôrkvalitet og kraftfôr Økologisk melkeproduksjon Grovfôropptak Hva er appetittfôring..? Grovfôrkvalitet? Arktisk landbruk 2009 2 Hva er godt grovfôr? Parameter Ditt resultat Landsmiddel Tørrstoff

Detaljer

Ytre Romsdal og Nordmøre Forsøksring

Ytre Romsdal og Nordmøre Forsøksring Ytre Romsdal og Nordmøre Forsøksring Forfatter: Sverre Heggset Elnesvågen 6. februar 2004 Rapport fra ensileringsforsøk 1.slått 2003. Ensilering av rundballer med 5 ulike middel og Ingen tilsetting på

Detaljer

UTMARKSBEITE BEITEPREFERANSER OG FÔRVERDI. Jørgen Todnem Beiteressurser; Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Røros 7.

UTMARKSBEITE BEITEPREFERANSER OG FÔRVERDI. Jørgen Todnem Beiteressurser; Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Røros 7. UTMARKSBEITE BEITEPREFERANSER OG FÔRVERDI Jørgen Todnem Beiteressurser; Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Røros 7. mars 2016 FATTIG VEGETASJON (LAV- OG LYNGRIK SKOG, LAVHEI) Lite fôrplanteutvalg;

Detaljer

Ensileringsmidler - hvilken effekt har de?

Ensileringsmidler - hvilken effekt har de? NSG - Norsk Sau og Geit Ensileringsmidler - hvilken effekt har de? Forfatter Åshild T. Randby, UMB Sammendrag I Norge har vi solide tradisjoner for å nytte effektive ensileringsmidler i grashøstinga. Det

Detaljer

BIOMAR. Nye produktnavn: INICIO Plus INTRO. Optimalisert fôr til settefisk

BIOMAR. Nye produktnavn: INICIO Plus INTRO. Optimalisert fôr til settefisk BIOMAR DET BESTE FOR SETTEFISKEN Nye produktnavn: Optimalisert fôr til settefisk Det beste for SETTEFISKEN Det overordnede målet og filosofien er best totaløkonomi for oppdretteren best ytelse pr fôrkrone.

Detaljer

Når skal en høste økoenga for å få optimal kvalitet og samtidig ta vare på enga? Mats Höglind

Når skal en høste økoenga for å få optimal kvalitet og samtidig ta vare på enga? Mats Höglind Når skal en høste økoenga for å få optimal kvalitet og samtidig ta vare på enga? Mats Höglind Innlegg på sluttseminar i FORUT-prosjektet 14. januar 2015 God grovfôrkvalitet avgjørende for god økonomi Tidlig

Detaljer

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr Vibeke Lind NIBIO Tjøtta Norsk grobfôrbasert melke- og kjøttproduksjon. Fokhol Gård Kjøttproduksjon med grovfôr Eksempler Ulik høstetid, sau og ammeku Norm og restriktiv vinterfôring ammeku Beite Kastratproduksjon

Detaljer

Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr.

Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr. Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr. 2010 kg ts/daa Tidlig førsteslått gir mye gjenvekst! 1400 Løken, felt 1, middel

Detaljer

Ensileringsbrosjyra. Fagsamling NLR og TINE november Ingunn Schei

Ensileringsbrosjyra. Fagsamling NLR og TINE november Ingunn Schei Ensileringsbrosjyra Fagsamling NLR og TINE 11.-12.november 2013 Ingunn Schei Topp Team Fôring Åse Flittie Anderssen, Line Bergersen, Eirin Sannes, Anitra Lindås Sverre Heggset Norsk Landbruksrådgiving

Detaljer

Effekt av tidlig beiteslipp på tilvekst og forekomst av sjodogg hos lam på beite med flått

Effekt av tidlig beiteslipp på tilvekst og forekomst av sjodogg hos lam på beite med flått NSG - Norsk Sau og Geit Effekt av tidlig beiteslipp på tilvekst og forekomst av sjodogg hos lam på beite med flått Forfatter Lise Grøva, Bioforsk Økologisk Snorre Stuen, Norges veterinærhøyskole Håvard

Detaljer

Grashøsting - rundballemetoden. Møter på Helgeland Olav Aspli Fagsjef plantelultur FKA

Grashøsting - rundballemetoden. Møter på Helgeland Olav Aspli Fagsjef plantelultur FKA Grashøsting - rundballemetoden Møter på Helgeland Olav Aspli Fagsjef plantelultur FKA Mål for grovfôrprodusenten: Stor avling - god kvalitet produsert til en rimelig pris Utnytte dyra sitt opptakspotensiale

Detaljer

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei 248 Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei John I. Øverland 1 & Lars T. Havstad 2 1 Vestfold Forsøksring, 2 Bioforsk Øst Landvik john.ingar.overland@lr.no Innledning I våre naboland Danmark (DLF-Trifolium

Detaljer

Grasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Grasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Grasbasert melkeproduksjon Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Forventet økning i global matproduksjon (%/år) og reell prisvekst på ulike matvarer, % Verden

Detaljer

Faktorer som påvirker NDF-opptaket hos mjølkegeit

Faktorer som påvirker NDF-opptaket hos mjølkegeit NSG - Norsk Sau og Geit Faktorer som påvirker NDF-opptaket hos mjølkegeit Forfatter Margrete Eknæs, UMB Ingjerd Dønnem, UMB Sammendrag For å kunne forutsi geitas NDFopptak står informasjon om geitas levendevekt,

Detaljer

Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Kr per Fem Fokus på grovfôr hvorfor? 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00

Detaljer

Kløver i fôrproduksjonen

Kløver i fôrproduksjonen Kløver i fôrproduksjonen Grovfôr generelt Grovfôret skal tilpasses det enkelte bruk; rammevilkår som kvote (ytelse) og arealtilgang. Grovfôret skal være mest mulig økonomisk ut fra resultatmålene på bruket.

Detaljer

GrasAAT og KOFASIL. Ensileringsmidler med spesialeffekter for best mulig resultat.

GrasAAT og KOFASIL. Ensileringsmidler med spesialeffekter for best mulig resultat. GrasAAT og KOFASIL Ensileringsmidler med spesialeffekter for best mulig resultat. Ensileringsmidler er viktig i Norge Spesialeffekter Det er mange grunner til at vi bruker mye ensileringsmiddel i Norge

Detaljer

Fôring av søyer rundt lamming: - Surfôr eller kraftfôr?

Fôring av søyer rundt lamming: - Surfôr eller kraftfôr? NSG - Norsk Sau og Geit Fôring av søyer rundt lamming: - Surfôr eller kraftfôr? Forfatter Margrete Eknæs, UMB Sammendrag Tida omkring lamming representerer en utfordrende periode for søya fysiologisk sett,

Detaljer

Feedtech for kalver og kviger god hjelp når behovet er størst

Feedtech for kalver og kviger god hjelp når behovet er størst Feedtech for kalver og kviger god hjelp når behovet er størst Levetiden til ei ku er ved fødselen Perioden rundt kalving er full av farer, for både ku og kalv. Det er derfor vi tilbyr et komplett spekter

Detaljer

Fôrprøver tatt i 2015 gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold 150 prøver og i søndre del av Hedmark 40 prøver.

Fôrprøver tatt i 2015 gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold 150 prøver og i søndre del av Hedmark 40 prøver. Fôrkvaliteten i NLR Øst sitt område i Sammenlign med dine egen fôrprøver! Fôrprøver tatt i gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold prøver og i søndre del av Hedmark 4 prøver.

Detaljer

Nøkkeltall fra Husdyrkontrollen 2014

Nøkkeltall fra Husdyrkontrollen 2014 Nøkkeltall fra Husdyrkontrollen 2014 1 2 Innledning Kukontrollen I 2014 var 8.969 helårsbuskaper medlemmer i Kukontrollen. Kravet for å få godkjent årsoppgjør er minst 11 kontroller, derav minst 5 med

Detaljer

Verknaden av beitetilbod og kraftfôrtildeling på beiteopptak og mjølkeproduksjon. Resultat frå forsøk med gras/kvitkløverbeite

Verknaden av beitetilbod og kraftfôrtildeling på beiteopptak og mjølkeproduksjon. Resultat frå forsøk med gras/kvitkløverbeite 180 Innverknad av beitetilbod og kraftfôrtildeling på beiteopptak og mjølkeproduksjon Resultat frå forsøk med gras/kvitkløverbeite Astrid Johansen 1 / astrid.johansen@planteforsk.no og Mats Höglind 1 1

Detaljer

Felleskjøpets sortiment til fullfôr. en god mix!

Felleskjøpets sortiment til fullfôr. en god mix! Felleskjøpets sortiment til fullfôr en god mix! Fullfôr Rundt 10 % av mjølkekyrne i Norge fôres med fullfôr, eller rettere sagt en grunnrasjon blandet i en fullfôrmikser der en viss andel kraftfôr gis

Detaljer

Gjødsling til økologisk bygg

Gjødsling til økologisk bygg 161 Gjødsling til økologisk bygg Annbjørg Øverli Kristoffersen 1, Kari Bysveen 2 & Erik Aaberg 3 1 Bioforsk Landbruk, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken, 3 Norsk Landbruksrådgiving Oppland annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no

Detaljer

Høsting av gras og ensilering.

Høsting av gras og ensilering. Høsting av gras og ensilering. Stein Jørgensen 991 60 503 07.04.2016 Disposisjon Slåttetidspunkt og kvalitet Ensileringsprosessen Valg av ensileringsmidler Tørrstoffets betydning 07.04.2016 Norsk Landbruksrådgiving

Detaljer

Forutsigbar og optimal dyrking av helsæd i Midt-Norge

Forutsigbar og optimal dyrking av helsæd i Midt-Norge 2014 Forutsigbar og optimal dyrking av helsæd i Midt-Norge Atle Horn, Håvar Hanger og Atle Haugnes Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag 20.06.2014 Innhold Sammendrag... 1 Samarbeidspartnere... 2 Mål...

Detaljer

Fra styre og stell s. 2. Klimaendringene s. 3. Ny rådgivingstjeneste for bygningsteknikk i landbruket s. 4. Ny flatskurv i potet påvist i Norge s.

Fra styre og stell s. 2. Klimaendringene s. 3. Ny rådgivingstjeneste for bygningsteknikk i landbruket s. 4. Ny flatskurv i potet påvist i Norge s. Innhold Fra styre og stell s. 2 Klimaendringene s. 3 Ny rådgivingstjeneste for bygningsteknikk i landbruket s. 4 Ny flatskurv i potet påvist i Norge s. 5 Fagmøter om økologisk storfekjøttproduksjon s.

Detaljer

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Detaljer

Redusert antall eteplasser til sau

Redusert antall eteplasser til sau NSG - Norsk Sau og Geit Redusert antall eteplasser til sau Forfatter Knut Egil Bøe, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB Inger Lise Andersen, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap,

Detaljer

Tema. Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau

Tema. Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau Fôring av sau Tema Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau Fôring fra innsett til lamming Fôring etter lamming Støttefôring av spedlam/kopplam Oppfôring av ikke slaktemodne lam på høsten

Detaljer

Fôring av sau gjennom året og krav til grovfôret. Terje Bakken, rådgiver småfe

Fôring av sau gjennom året og krav til grovfôret. Terje Bakken, rådgiver småfe Fôring av sau gjennom året og krav til grovfôret Terje Bakken, rådgiver småfe 1 Hva vil det si å ha en fôringsstrategi? Slaktekvalitet Mål Tal lam Slaktetidpunkt Stabilt godt hold 04.04.2017 2 Sau i stabilt

Detaljer

Erik Brodshaug, fagleder Fôring og økologi TRM Ås/ToppTeamFôring

Erik Brodshaug, fagleder Fôring og økologi TRM Ås/ToppTeamFôring Avlingskampens fagseminar Porsgrunn 08.-09. januar 2015 Optimering av fôrplaner med ulike grovfôrkvaliteter Energi Protein Fiber Optimeringer mineralsammensetning Erik Brodshaug, fagleder Fôring og økologi

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 179 Frøhøsting Foto: Lars T. Havstad 180 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei Lars T. Havstad 1, John I.

Detaljer

Bruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura

Bruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Bruk av beite Vegard Urset, Avlssjef Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Kvifor bruk av beite Gunstig for dyra dyra treng mosjon For å utnytta ein stor fôrressurs Billig fôr

Detaljer

Lauvfôr næringsinnhald og bruk til sau

Lauvfôr næringsinnhald og bruk til sau næringsinnhald og bruk til sau TORSTEIN H. GARMO¹, ANDERS BRAANAAS², SAMSON L. ØPSTAD 3 OG MARIANNE AAS HALSE 4 Institutt for husdyr-og akvakulturvitenskap, NLH¹, FoU-prosjektet Lauv som ressurs i SF²,

Detaljer

BESTEMMELSE AV TYNGDENS AKSELERASJON VED FYSISK PENDEL

BESTEMMELSE AV TYNGDENS AKSELERASJON VED FYSISK PENDEL Labratorieøvelse i FYSIKK Høst 1994 Institutt for fysisk, NTH BESTEMMELSE AV TYNGDENS AKSELERASJON VED FYSISK PENDEL av Ola Olsen En lett revidert og anonymisert versjon til eksempel for skriving av lab.-rapport

Detaljer

Klimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene

Klimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene Klimagass-seminar; Effektive klimatiltak i landbruket Stjørdal, Rica Hotell; 15.-16. oktober 2009, Arr: Norsk landbruksrådgivning Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene Odd Magne Harstad

Detaljer

Kraftfôr i økologisk melkeproduksjon i Nord-Norge

Kraftfôr i økologisk melkeproduksjon i Nord-Norge 18 Adler, S. og Randby Å.T / Bioforsk FOKUS 2 (13) I NORD Kraftfôr i økologisk melkeproduksjon i Nord-Norge Det er aktuelt å dyrke korn til kraftfôr for økologiske melkeprodusenter i Nord-Norge. For å

Detaljer

God grovfôrdyrking Billigere og bedre grovfôr

God grovfôrdyrking Billigere og bedre grovfôr God grovfôrdyrking Billigere og bedre grovfôr Basert på registreringer og utprøver på Agder Jon Marvik, Norsk Landbruksrådgiving Agder 14.01.2012 Hva koster grovfôret på Agder? Registreringer på 8 melkebruk

Detaljer

Beiteressurser på innmark og i utmark

Beiteressurser på innmark og i utmark Beiteressurser på innmark og i utmark Hvordan få til en optimal beitebruk på innmark og i utmark v/jørgen Todnem Bioforsk Øst Fôropptak beite Fôropptak påvirkes av: Dyret (art, rase, kjønn o.l) Beitet

Detaljer

Energistatus og mjølkekvalitet hos geit ved fôring av ulike energikonsentrasjoner

Energistatus og mjølkekvalitet hos geit ved fôring av ulike energikonsentrasjoner NSG - Norsk Sau og Geit Energistatus og mjølkekvalitet hos geit ved fôring av ulike energikonsentrasjoner Forfatter Ingjerd Dønnem, Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap, UMB Åshild T. Randby, Institutt

Detaljer

Drøv Kraftfôr til melkekyr

Drøv Kraftfôr til melkekyr Drøv Kraftfôr til melkekyr Foto: Stine Vhile www.norgesfor.no 2 Foto: Tom Brenne Norgesfôr - kraftfôr til melkekyr Kraftfôr til melkekyr Norgesfôr har en rekke kraftfôrblandinger å velge mellom til melkekyr.

Detaljer

Utfordringer innen økologisk produksjon og kvalitet av grovfôr til mjølkekyr sett fra TINE

Utfordringer innen økologisk produksjon og kvalitet av grovfôr til mjølkekyr sett fra TINE Utfordringer innen økologisk produksjon og kvalitet av grovfôr til mjølkekyr sett fra TINE Anitra Lindås, TINE Midt-Norge Februar 2011 Generelt er utfordringene for de økologiske melkeprodusentene like

Detaljer

3.0 Liste over bruksområder for fôrblandinger med særlige ernæringsformål

3.0 Liste over bruksområder for fôrblandinger med særlige ernæringsformål .0 Liste over bruksområder for fôrblandinger med særlige Særlige Støtte av nyrefunksjonen ved kronisk nyresvikt ) Lavt innhold av fosfor og redusert innhold av proteiner med høy kvalitet eller redusert

Detaljer

Beite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal 14.02.2012. Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken

Beite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal 14.02.2012. Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken Beite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal 14.02.2012 Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken Utmarksbeite / fjellbeite Forutsetning for saueholdet i fjellbygdene Kan en greie seg med bare

Detaljer

Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014

Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014 Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse 14.03.2016 11/01319-10 Utarbeidet av Anders Huus Til: Representantskapet og styret i Norges Bondelag Kopi: Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En

Detaljer

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens

Detaljer

Fiberrikt fôr til purker

Fiberrikt fôr til purker Fiberrikt fôr til purker KNUT EGIL BØE¹, INGER LISE ANDERSEN¹ OG HALLGEIR STERTEN² Institutt for tekniske fag, NLH¹, Felleskjøpet Fôrutvikling² Innledning I henhold til Forskrift om fôrvarer gitt av Landbruksdepartementet

Detaljer

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Optimalt beite til sau Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Planlegg lammingstid og innmarksbeite ut fra tilveksten på utmarksbeite 1. Når skal første pulje leveres til slakt? 2. Hva er vanlig beitesleppdato?

Detaljer