Fra styre og stell s. 2. Klimaendringene s. 3. Ny rådgivingstjeneste for bygningsteknikk i landbruket s. 4. Ny flatskurv i potet påvist i Norge s.

Transkript

1 Innhold Fra styre og stell s. 2 Klimaendringene s. 3 Ny rådgivingstjeneste for bygningsteknikk i landbruket s. 4 Ny flatskurv i potet påvist i Norge s. 5 Fagmøter om økologisk storfekjøttproduksjon s. 6 Grovforanalyse s. 7

2 Fra styre og stell Første driftsår for Norsk Landbruksrådgiving Helgeland nærmer seg slutten. Det har vært et krevende år med mange uløste oppgaver å ta tak i og nye rutiner å få på plass. Som vi skrev om i forrige medlemsinfo har vi nå tilsatt landbruksrådgiverr som starterr opp i full stilling ved kontoret på Nesna etter jul. I januar starter vi også opp for fullt med strategiplanarbeidet i vår nye organisasjon. Er det noenn som har innspill til dette arbeidet er vi takknemmelige for å høre fra dere. Styret hadde møte den og har startet arbeidet med neste års arbeidsplan. Er det medlemmer som har innspill til arbeidsplanen (ideer til ting dere ønsker vi skal jobbe med neste år) er det fint om dere tar kontakt. Vi er til for å etterkomme medlemmenes ønsker, og da er det viktig at dere forteller osss hva dere vil at vi skal jobbe med. Nettside Vi har i en årrekke hatt et samarbeid med andre forsøksringer i Nordlandd om en felles internettside. Etter hvert kom også Troms og Finnmark med i samarbeidet. Det er nå vedtattt at vi skal gå inn i web løsningen som det legges opp til på nasjonalt nivå. Vår side har adressen: Dere kan også gå veien om den nasjonale siden ved å gå inn på Her velger dere arkfanen lokale enheter og så velger dere Norsk Landbruksrådgiving Helgeland på listen som da kommer opp. Vi legger ut våre medlemsinfo og annen info på siden. Videree prøver vi å oppdatere kalenderen med arrangementer og møter vi gjennomfører. Det jobbes også med å få overført fagartikler m.m fra vår gamle side. Men foreløpig ligger altså tidligere publisert artikler og mye godt fagstoff på den gamle internettsiden med adresse Nytt fax nr på Dønnakontoret Kontoret på Dønna har fått nytt fax nummer. vil styret og de ansatte benytte anledningen til å ønske alle medlemmer og samarbeidsparterr en riktig god jul og et godt nytt år! Det nye nummeret er Julehilsen Med årets siste medlemsinfo Hilsen Tone, Wolfgang, Marit, Kjell Arne og Gunnar Jarle

3 Klimaendringene Klimaendringene er en realitet, uansett om de er et resultat av menneskelig aktivitet eller et resultat av naturlige klimavariasjoner. Framtidsscenarioene er skremmende. Med tanke på framtiden er selvfølgelig det aller viktigste at vi greier å redusere klimagassutslippene. La oss håpe at klimaforhandlingene i København fører fram til internasjonale avtaler og tiltak som monner globalt. Nasjonalt må landbruket være forberedt på nye klimakrav. Vi har en stor jobb å gjøre ved å bli oss vårt miljøansvar bevisst, og skaffe oss kunnskap om hvordan landbruksnæringa kan bidra for å redusere klimagassutslippene og sikre en miljøvennlig og bærekraftig matproduksjon. Klimaendringer som agronomisk vil påvirke vårt nordlige landbruk i stor grad er bl.a: Økt nedbør, særlig vår og høst, minst nedbørsøkning midt på sommeren. Årets september vil kanskje bli en normal september? Og en større del av nedbøren vil komme som styrtregn. Dreneringssystemene må tilpasses de økte nedbørsmengdene, dvs økte dimensjoner på avløp, bedre erosjonssikring av kanaler osv Høgere temperatur og lengre vekstsesong. Det er særlig i indre og nordlige strøk endringene vil bli størst. De varme høstene med grasvekst langt ut i oktober november har allerede blitt et samtaletema. Tidligere vekststart om våren har vi også registrert. Bioforsk har gjort en sammenstilling av klimadata fra sine klimastasjoner fra 1993 og fram til i dag, og fant at dato for vekststart i gjennomsnitt for hele landet nå er 16 dager tidligere enn i 1993! Vekststart er da definert som dato da middel jordtemperatur i 10 cm dybde har steget til +5 o C. Tilpassning til klimaendringene Klimaendringene er en trussel mot verdens matproduksjon. Det nordlige landbrukets bidrag til verdens matforsyning vil bli viktigere. Vi må tilpasse landbruksdrifta slik at vi kan takle større nedbørsmengder, samtidig som vi må utnytte avlingspotensialet som den lengre vekstsesongen gir. Klimaendringene har faktisk kommet så raskt at våre faglige anbefalinger innen jord og plantekultur ikke har rukket å tilpasse seg virkeligheten. Vi må f.eks ta innover oss at våronna med gjødsling og beiteslipp må skje 2 uker tidligere enn for bare 20 år sida. Det samme gjelder tidspunkt for ugrasbekjempelse, slåttetid osv. Valg av nye arter og sorter med høgere avlingspotensiale tilpassa en lengre vekstsesong vil også være en vei å gå. Men varme, våte høster med god grasvekst kan gi oss større problemer enn gleder. Planter trenger lys for å samle opplagsnæring og bli vinterherdig. Og høsting i en regnvåt september kan gi ubotelige pakkingsskader på jorda. Satsing på en 3.slått langt ut i september er kanskje ikke veien å gå. All planlegging for framtida bør gjøres i lys av klimaproblematikken, både når det gjelder de store linjer og på detaljnivå. Utfordringene er mange, men ikke uoverkommelige. Kilde: Driftsmessige utfordringer i framtidig klima, foredrag ved Oddbjørn Kval Engstad fra Norsk Landbruks rådgiving, holdt under Nordnorsk Landbruksråd sin Tenkeloftsamling i Tromsø, desember Til slutt vil jeg benytte anledningen til å ønske alle våre lesere en God Jul og et Godt Nytt År! Marit Dyrhaug

4 Ny flatskurvart i potet påvist i Norge Av Ingrid Myrstad, Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland En ny flatskurvart i potet ble påvist i Norge for et par år siden. Denne er adskillig mer aggressiv og mindre kontrollerbar enn den vi har kjent til fra før. Et flatskurvprosjekt i samarbeid med Bioforsk Plantehelse, flere store markedsaktører og Norsk landbruksrådgiving, ønsker blant annet å få kartlagt hvor stor utbredelse denne nye flatskurvtypen har. Dersom du er interessert i å få undersøkt dine poteter med tanke på dette, så ta kontakt. Den nye typen flatskurv ble oppdaget i Finland og Sverige allerede i I 2006 ble det i samarbeid mellom Bama og Bioforsk Plantehelse utført tester på enkelte potetpartier med mye flatskurv. Det viste seg at begge flatskurvtypene var til stede. I etterkant av denne opp dagelsen er det startet opp et flatskurv prosjekt i samarbeid med Bioforsk Plantehelse, flere store markedsaktører og Norsk landbruksrådgiving. Prosjektet ønsker blant annet å kartlegge utbredelsen av denne nye typen flatskurv og ønsker derfor, så snart som mulig, å få tilsendt potetpartier (20 knoller) som er befengt med flatskurv. Ny type flatskurv annerledes og mer aggressiv Den nyoppdagede flatskurvtypen har fått navnet Streptomyces turgidiscabies. Gjennom forsøk i Finland og Sverige har man funnet ut følgende: 1. Begge skurvartene forekommer gjerne på samme jorde. 2. Begge skurvartene finnes i de samme skurvflekkene på en angrepet knoll. 3. Begge skurvartene kan overføres med settepotetene. Ny type flatskurv ser ut til å tolerere et større ph område enn vanlig flatskurv. 4. Ny flatskurv ser ut til bedre å tåle fuktigere jordforhold enn vanlig flatskurv. 5. De to ulike skurvartene kan ikke skilles fra hverandre etter forskjeller i knollsymptomer. 6. I ulike potetsorter dyrket i Sverige og Finland forårsaket begge skurvartene: a. Forsinket utvikling av potetplanta b. Noe mindre avling c. Økt andel små knoller 7. Begge skurvarter har i forsøk gitt symptomer som overflateskader, opphøyde flekker og dypere flekker/groper på tre testede potetsorter (Bellona, Matilda og Sabina). 8. I sorten Bintje har den nye skurvarten framkalt kraftigere og djupere flekker enn i andre sorter 9. Uavhengig av skurvart var det forskjeller mellom sortene på mottakelighet for skurv. 10. Begge patogener produserer ei plantegift (fytotoksin), takstomin A. Lave konsentrasjoner av denne plantegifta fører til at vekstcellene utvider seg, mens høyere konsentrasjon fører til celledød. Unge knoller skades mer av takstomin A enn eldre knoller. 11. Den nye flatskurvarten har gitt nekrotiske flekker på plantenes stoloner og stengler. Disse flekkene kan minne om skader etter svartskurvangrep. Vanlig flatskurv Flatskurv forårsakes av bakterier innen slekten Streptomyces. Den flatskurven vi kjenner ble ofte kalt Streptomyces scabies. Flere arter i samme bakterieslekt kan forårsake flatskurvsymptomer, og en har derfor gitt flatskurven betegnelsen Streptomyces spp. (spp. betyr flere arter innen samme slekt). Den flatskurven vi kjenner angriper potetene under knolldanninga. Symptomene er skurvaktige flekker på skallet. Flekkene kan bli flere centimeter store, og blir beskrevet som flat skurv, opphøyd skurv eller nettskurv. Sjukdommen opptrer oftest på lett jord med relativt høy ph (nærmere 6,5). Et av tiltakene mot flatskurv er å forhindre lufti jorda. Det er derfor viktig med pakking av lett jord, og/eller å vatne slik at luftporene i jorda reduseres. (Borghild Glorvigen, Solør Odal forsøksring har bidratt med kildemateriale)

5 Potetprøver fra Helgeland? Det nevnte skurvprosjektet ble startet opp i Ett av målene i prosjektet er å kartlegge utbredelsen av den nye typen flatskurv. Så langt i 2008/2009 er det sendt inn 200 prøver for undersøkelse. Noen av prøvene kom fra Troms fylke og i noen av disse er den nye typen flatskurv påvist. Prosjektet ønsker seg flere prøver fra hele landet, og det hadde vært nyttig om vi også kunne fått kartlagt situasjonen på Helgeland. Vi oppfordrer derfor potetdyrkere som har potetpartier med skurv til å ta kontakt med Norsk Landbruksrådgiving Helgeland (sendt mail til marit.dyrhaug@lr.no eller ring over nyttår). Til innsending trengs 20 (helst uvaska) knoller. Fagmøter om økologisk storfekjøttproduksjon. Det er under planlegging to fagmøter om økologisk storfekjøttproduksjon. Møtene er tenkt lagt til Alstadhaug og Vefsn området. Datoene er foreløpig satt til 18 og 19 februar og det vil bli dagmøter. Hovedtema vil være bygninger for økologisk storfekjøttproduksjon men vi vil også ha noe med om tilvekst og foring og grovfordyrking. Vi vil i tillegg til en innedel legge opp til et gårdsbesøk for å se på og diskutere byggløsninger. Møtene vil rettes mot økologisk produksjon, men vil også være aktuell for alle som tenker storfekjøttproduksjon og nybygg, ombygging i den sammenheng. Vi kommer tilbake med nærmere program. Bygging av framforingsfjøs for økolgiske okser Bygget har to seksjoner med liggeavdeling til venstre og foring med fullforvogn til høyre. Avdelingene bindes sammen med en delvis overbygd luftegård i midten

6 Grovfôranalyse Tid for uttak av prøvene Seinhøsten og vinteren er et godt tidspunkt til å sjekke grovfôrkvaliteten. Fermenteringen i silo eller rundballen skal være avsluttet, og fôringen med årets avling har kommet godt i gang. En kvalitetsvurdering av surfôret er et sentralt hjelpemiddel i fôrplanlegging og regulering av hold m.m. Ut ifra analyseresultatene får man mye informasjon om valgt slåttetidspunkt og gjødselstyrke, om kjemisk innhold og fôrverdien. Hvorfor grovfôranalyse? De fleste her i området har en husdyrproduksjon der det fôres med både grovfôr og kraftfôr. For å imøtekomme det høye energibehovet rundt kalving, lamming og i laktasjonen trengs det en optimal og balansert fôrblanding. Ved kraftfôrlevering får produsentene opplysninger om innholdet i kraftfôret, men uten nøyaktige opplysninger om fôrverdien til grovfôret kan dyra fort få feil fôringsmengde. Dette betyr økt fare for metabolske sykdommer for mordyret, lite mjølk for avkom, og kostbar feilernæring. Fôrkvalitet Viktige analyseparametre i analysen er: TS (tørrstoff) Med tanke på surfôropptaket er det bare bra å ha en høg TS %, fordi vått fôr gir større fylleffekt i vomma og nedsatt TS opptak. Høy TS % vil også minke faren for feilgjæring, spesielt smørsyregjæring og dermed får fôret en bedre smakelighet. FEm (fôrenheter mjølk) Forenhetskonsentrasjon, dvs hvor mange FEm 1 kg tørrstoff inneholder for å produsere 1 kg mjølk. Det påstås at kua kan ta opp kg TS/dag, mens en voksen sau tar opp 1 1,5 kg TS fra surfôret. NB! Høyere opptak tidlig i laktasjonen. For at du skal produsere ønska mengde mjølk må surfôret kombineres med riktig kraftfôrslag og mengde. En middels god energiverdi for silo ligger på 0,84 FEm / kg TS og oppover; for rundballer gjerne litt høyere. Protein Tidlig slått, mye kløver og sterk N gjødsling drar opp proteinet, sein slått og svak gjødsling gir vanligvis lave verdier. Ønska nivå av protein er anslått til g/kg TS (14 16 %). PBV(ProteinBalansen i Vomma) PBV er enkelt forklart differansen mellom mengden nedbrutt fôrprotein og oppbygd mikrobeprotein. Tidlig høsta grovfôr har høgt innhold av nedbrytbart protein som gjør at PBV blir positiv. Seint høsta fôr (blomstring) inneholder mindre nedbrytbart protein og PBV blir negativ. Negativ PBV betyr at det kan bli mangel på nitrogen i vomma til mikrobenes egen proteinsyntese. I totalrasjonen ønsker vi å få en lett positiv PBV Dette for å sikre en positiv nitrogenbalanse i søya eller kua. Andre faktorer, som for eksempel tilsatt ammoniakk i ensileringsmiddel vil gi et høgere PBV innhold. NDF(Neutral Detergent Fiber) NDF angir fibermengde i fôret. Sen slått vil vanligvis gi høgere NDF enn tidlig slått. Høg andel av kløver kan gi et lavere NDF innhold. Det er ønskelig å ha tilstrekkelig mengde av fiber for å oppnå optimal drøvtyggerfunksjon og et optimalt vommiljø. Lett fordøyelig for som kraftfôr og andre sukkerrike fôrmidler i tillegg til tidlig slått surfôr kan lett føre til vomacidose (sur mage). Her sørger trevler og fiber for at det blir nok struktur i fôrrasjonen og dermed passende ph i vomma. Optimal

7 andel NDF i en fôrrasjon for dyr i produksjon ligger mellom g/kg TS. Til 2.slåtten vil NDF innholdet gå ned, dette pga mer bladvekst i forhold til stråmengde. Gjæringsproduktet Kjemisk bedømmelse av surfôret opplyser om gjæringa er vellykket. Ammoniakk, smørsyre og ph står mest sentralt i vurderingen. ph Smørsyrebakteriene trives best ved ph = 7, men aktiviteten avtar sterkt når ph senkes eller når TS er over 25 %. Mjølkesyrebakteriene liker seg best ved ph litt under 6, men det produseres mjølkesyre helt til ph = 3. For at proteinnedbrytning i surfôret ikke skal gå så rask at fôret taper mye næringsstoffer, ønskes det en optimal ph = 4,2 Fortørking, rask innlegging, anbefalte mengde ensileringsmidler i fuktig vær er de viktigste faktorene for å få rask ph senking og dermed god gjæringskvalitet. Smørsyre Smørsyre gir smaksfeil og dermed et nedsatt fôropptak. Her er grensen satt på under 4 g/ kg TS. Årsak for smørsyregjæring er bl.a. unøyaktig bruk av ensileringsmiddel eller varmgang. Ugunstig bakterieflora på graset og jorda bryter ned mjølkesyra og blir de dominerende bakteriene. Dette vil gi utslag i økt ph og det dannes vesentlig mer smørsyre. Et tiltak mot denne bakteriefloraen er bl.a. å regulere stubbehøyden slik at man ikke får jord inn i silomassen. NH₃ N (Ammoniakk N g/kg TS) Grenseverdien for god silo er satt til under 81 g NH 3 /kg ts. Ammoniakk er et sluttprodukt av proteinnedbrytingen og høgt NH₃ fører til smaksfeil på fôret og dermed nedsatt fôropptak. Mye kløver i rundballene eller siloen danner en buffersone og ph senkingen forsinkes. Dette fører til økt proteinnedbryting og dermed høyere NH₃ konsentrasjon. Ved bruk av ensileringsmidler med tilsatt ammoniakk, er NH₃ N Opp til 120g akseptabelt. Priser NIR Norfôrpakke 350 kr, eks moms TS, energi, protein, AAT, PBV, NDF, aske, FEm, m.m. Gjæringskvalitet 350 kr, eks moms Organiske syrer, NH₃ N Ta opp kontakt med i oss i Norsk Landbruksrådgiving Helgeland for mer informasjon, uttak av prøver, fôrvurdering og fôringsråd. Dette tilbudet retter seg mot både alle grovfôrdyrkere. Wolfgang Dohrn