BESTEMMELSE AV TYNGDENS AKSELERASJON VED FYSISK PENDEL
|
|
- Ola Kleppe
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Labratorieøvelse i FYSIKK Høst 1994 Institutt for fysisk, NTH BESTEMMELSE AV TYNGDENS AKSELERASJON VED FYSISK PENDEL av Ola Olsen En lett revidert og anonymisert versjon til eksempel for skriving av lab.-rapport i TFY4102/TFY4106/TFY4120/TFY4180 Fysikk (051006)
2 - I - Forord Denne rapporten er skrevet som et ledd i Laboratorium i FYSIKK høsten Jeg vil takke min samarbeidspartner Nils Nilsen for samarbeidet om utførelsen av selve oppgaven på laboratoriet. Jeg vil også takke forsker dr. ing. Hans Hansen for at han har skaffet til veie en laboratorie-oppgavetekst (om bruk av pendel til å måle g) fra 1978 som han selv hadde hatt da han var fysikkstudent. Denne oppgaveteksten har jeg hatt stor nytte av i arbeidet med denne rapporten. (Den er henvist til som referanse 5.) Jeg vil takke Hans Hansen også for den hjelp han personlig har gitt meg i arbeidet med denne rapporten. NTH 24/ Ola Olsen
3 - II - Sammendrag Vi har i dette arbeidet bestemt tyngdens akselerasjon g ved å gjøre 25 målinger av svingetiden for en pendel. Vi valgte opphengningsaksen slik at svingetiden ble minimal og derfor kunne bestemmes med best mulig nøyaktighet. Resultatet vårt ble g = (9,832 ± 0,002) m/s 2. Det er ikke innenfor usikkerhet i overensstemmelse med den verdien vi har funnet i referanse 5. Vi har ikke funnet forklaringen på uoverensstemmelsen.
4 - III - Innholdsfortegnelse Forord...s. I Sammendrag...s. II Innholdsfortegnelse...s. III 1. Innledning...s Teoretisk grunnlag...s Eksperimentell framgangsmåte og oppgitte data...s Resultater og diskusjon...s Måling av svingetid T som funksjon av h...s Beskrivelse av tyngdens akselrasjon g basert på måling av T min...s Konklusjon...s Litteraturhenvisninger...s. 13 Vedlegg 1...s. 14
5 Innledning I den laboratorieoppgaven som denne rapporten omhandler, har vi på 2 forskjellige måter bestemt tyngdens akselerasjon g, begge ved å måle svingetider for en pendel. Jeg har valgt å legge hovedarbeidet i rapporten på den metoden jeg mener er mest nøyaktig, dvs den som går ut på å måle svingetiden for en slik opphengningsakse at svingetiden blir minimal. Der har jeg drøftet usikkerhet nøye. I den andre metoden (som omtales først i kap. 4) der g bestemmes ved å måle svingetid for forskjellige opphengningsakser, har jeg helt utelatt usikkerhetsdrøfting.
6 Teoretisk grunnlag I læreboka i FYSIKK 1 er det vist at svingetida T for en fysisk pendel er gitt ved: T = 2π (I A /mgh) 1/2 (2.1) der m er pendelens masse, g er tyngdens akselrasjon, h er avstanden fra pendelens tyngdepunkt til svingaksen A og IA er treghetsmomentet til pendelen om svingaksen A, som vist i figur 1. Figur 1. Skisse av pendel med opphengningspunkt h fra tyngdepunktet. En forutsetning for (2.1) er at utslagene er tilstrekkelig små. Fra samme lærebok i et annet kapittel har vi 2 : I A = I 0 + mh 2 (2.2) der I 0 er treghetsmomentet om tyngdepunktet. Fra referanse 2 har vi også under forutsetning av at tykkelsen av pendelen kan neglisjeres: I 0 = m (l 2 +b 2 )/12 (2.3) der l er pendelens lengde og b er dens bredde.
7 - 3 - Treghetsradien defineres ved: I 0 mr 2 (2.4) og for dette tilfellet får vi da for treghetsradien r: r = [(l 2 +b 2 )/12] 1/2 (2.5) Lign. (2.2) og (2.4) innsatt i lign. (2.1) gir: T = 2π [(I 0 + mh 2 )/ mgh] 1/2 =2π [(r 2 +h 2 )/(gh)] 1/2 (2.6) som er i samsvar med en unummerert ligning i oppgaveteksten 3 på s. 2. Merk at r i lign. (2.6) er gitt ved lign. (2.5). (2.6) kan omskrives til T = 2π (1/g) 1/2 {[(r-h) 2 + 2rh] / h} 1/2 (2.7) som viser at T har et minimum for h nær eller lik r. I oppgaveteksten 3 er det vist ved derivasjon at dette minimum er for h = r. For den minimale svingetiden T min får vi da fra lign. (2.7): T min = 2π (2r/g) 1/2 (2.8) som altså er gyldig for h = r. Vi merker oss her at T altså har et minimum for h = r, og at derfor en gitt usikkerhet i h her fører til minst mulig usikkerhet i T. Skal en derfor bestemme g ved å måle T bør en velge h = r. Vi kan omforme ligning (2.6) til: ht 2 = (4π 2 /g)r 2 + (4π 2 /g)h 2 (2.9) Sammenligner vi dette uttrykket med det generelle utrykket: y = y 0 + kx (2.10) for en rett linje, ser vi følgende: Fremstiller vi verdier for ht 2 som funksjon av h 2, kan vi når vi til disse verdiene har tilpasset en rett linje, finne fra henholdsvis vinkelkoeffisient og skjæringspunkt med y-aksen: og: 4π 2 /g = k (2.11) (4π 2 /g)r 2 = y 0 (2.12)
8 - 4 - (2.11) og (2.12) kan omformes til: og: g = 4π 2 /k (2.13) r = (y 0 g) 1/2 / 2π = (y 0 /k) 1/2 (2.14) Både tyngdens akselerasjon g og treghetsradien r for pendelen kan altså finnes på denne måten. Mitt fysiske skjønn tyder imidlertid på at vi får bedre nøyaktighet i bestemmelse av g ved å bruke vår tid på beregning av g ut fra måling av T min i ligning (2.8) og verdi for r beregnet fra oppgitte data for l og b. Omforming av ligning (2.8) for beregning av g fra målte verdier av T min og r gir: g = (8π 2 r)/ T min 2 (2.15)
9 Eksperimentell framgangsmåte og oppgitte data Vi målte svingetiden for pendelen ved hjelp av en lysstråle, fotodiode og en frekvensteller som anvist i oppgaveteksten 3. En skisse av oppsettet hentet fra oppgaveteksten er vist i figur 2 nedenfor. Frekvensteller Fotodiode Motstand Lyskilde Fysisk pendel Spenningskilde Jord Figur 2. Skisse av oppsett for måling av svingetid for fysisk pendel. Vi målte avstanden h mellom opphengningsaksen A og tyngdepunktet ved hjelp av en linjal. Usikkerhet Jeg har valgt å anta at systematisk usikkerhet i T er neglisjerbar og at jeg derfor kan regne usikkerheten i T som kun den statistiske vi har funnet ved gjentatte målinger. Usikkerheten i h anslår jeg er ± 0,5 mm. Oppgitte data Lengde: l = (100,00 ± 0,02) cm Bredde: b = (2,540 ± 0,005) cm som gir: r = 28,877 cm Vi kaller usikkerheten i r for r, i l for l og i b for b. Vi har da siden b << l og b < l : r /r l /l = 0,02/100 = (3.1)
10 - 6 - og: r = 28,9 cm ,006 cm (3.2) For r med usikkerhet har vi da: r = (28,877 ± 0,006) cm (28,88 ± 0,01) cm (3.3) som innenfor usikkerhet ikke er i overensstemmelse med den tilnærmelsen som ble brukt i oppgaveteksten 3 på s. 2.
11 Resultater og diskusjon 4.1 Måling av svingetid T som funksjon av h Vi målte T som funksjon av h (avstand mellom tyngdepunkt og opphengningsakse). Vi tok 5 målinger for hver verdi av h og beregnet middelverdi for T for hver verdi av h. Vi beregnet h 2 og ht 2 for hver middelverdi. Alle disse resultatene er gitt i tabellform som Vedlegg 1. I figur 3 nedenfor har vi vist T som funksjon av h. I figur 4 har vi framstilt ht 2 som funksjon av h 2 og tilpasset en rett linje med resutat: y = 0,0404x + 33,309 (4.1) Ved hjelp av ligning (2.13) og (2.14) får vi da for henholdsvis tyngdens akselerasjon g og treghetsradien r: g = 4π 2 /k = 4π 2 /0,0404 cm/s 2 = 9,77 m/s 2 (4.2) og: r = (y 0 /k) 1/2 = (33,31 / 0,0404) 1/2 cm = 28,7 cm (4.3) Vi har ikke beregnet usikkerhet for y 0 og k og kan derfor heller ikke beregne usikkerhet for g og r. Vi merker oss likevel at avviket for r fra det beregnet i kap. 3 er ca. 0,5%. For g vil vi komme med en usikkerhetsbetraktning i kap. 4.2 der vi har målt g mer nøyaktig Svingetiden T [s] h [cm] Figur 3. Svingetiden T som funksjon av h.
12 - 8 - ht 2 [cm s 2 ] y = x h 2 [cm 2 ] Figur 4. ht 2 framstilt som funksjon av h Bestemmelse av tyngdens akselerasjon g basert på måling av T min Vi gjorde 25 målinger av svingetiden T ved den innstilling av h som gjør at T = T min, dvs h = r. Det betyr at h var innstilt lik (28,88 ± 0,05) cm. Middelverdien for alle 25 målingene ble: < T min > = (1,52280 ± 0,00004) s (4.4) der s er usikkerheten for middelverdien. Dette gir for g ved lign. (2.15) og verdi for r fra (3.3): g = 8π 2 r/t min 2 = 9,8323 m/s 2 (4.5) For usikkerheten i g har vi fra s. 7 i oppgaveteksten 3 (som kan utledes fra ligning på s. 5 i referanse 4): g/g = (( r/r) ( T min /T min ) 2 ) 1/2 (4.6) som gir med innsatte verdier fra (3.1) og (4.4): g/g = (( ) 2 +4 ( /1,5) 2 ) 1/2 = 2, (4.7)
13 - 9 - Resultatet (4.7) vil si at det er usikkerheten i r som dominerer fullstendig usikkerheten i g og at statistisk usikkerhet i < T min > altså er neglisjerbar. For g med usikkerhet har vi da: g = (9,832 ± 0,002) m/s 2 (4.8) Dette resultatet for g stemmer ikke innenfor usikkerheten med den verdien jeg har fra referanse 5 for målinger i kjelleren på Fysisk institutt, NTH i Der fant en som et ledd i et internasjonalt måleprogram: g = (9, ± ) m/s 2 (4.9) Jeg har ikke vært i stand til å finne ut hva denne uoverensstemmelsen skyldes. Men den kan ikke skyldes at vi har vært på et litt høyere nivå enn kjelleren på Fysisk institutt (dvs kjelleren på gamle fysikk ) fordi det skulle påvirke g i motsatt retning. Dersom det skal skyldes tidsmålingen må denne ha en systematisk feil som gjør at g/g = (9,832-9,822)/9, (4.10) som ved ligning (4.6) gir: Dvs at: 2( T min /T min ) (4.11) T min systematisk = ,5 s s s Jeg kjenner ikke nok til apparaturen til å kunne bedømme om dette er rimelig systematisk feil for det oppsettet vi har nyttet, men jeg hadde trodd en slik tidsmåling kunne gjøres mer nøyaktig. (Her burde jeg ha sjekket databladet for periodetelleren, men det har jeg dessverre ikke fått gjort innen fristen for innlevering.) To mulige feilkilder til har jeg kommet på, dvs jeg har funnet dem i referanse 5. Den første er en eventuell feilstilling av h = r. Jeg er overbevist om at feilstillingen har vært maksimalt 1 mm. Det gir i følge referanse 6 en relativ feil i svingetiden T min gitt ved: T min feilstilling / T min = (T h = r + h T h = r )/T h = r ¼( h/r) 2 ¼(1/289) Denne feilen er ca en faktor 10 mindre enn den statistiske usikkerheten og altså helt uvesentlig.
14 Den andre mulige feilkilden er at pendelutslaget har vært så stort at lign. (2.8) og dermed lign. (2.15) ikke er gyldig. Fra referanse 5 har vi følgende første-ordens korreksjon for stort utslag av pendelen: (T stort - T min )/T min = 2 x 4( / 2 ) l + r (4.12) der x er horisontalt utsving av nedre ende av pendelen. Jeg merket meg dessverre ikke under forsøket hvor stort utslag pendelen hadde, men vil regne ut hvor stor x må være for å forklare det avviket i g vi har målt. Ved hjelp av samme argumentasjon som den som ga lign. (4.11) har vi: som gir: 2(T stort - T min )/T min = 2{x/[4(l /2 + r)]} (4.13) x {1/ [4(l /2 + r)] 2 } 1/2 7 cm (4.14) Jeg er overbevist om at utslaget var vesentlig mindre enn 7 cm. Jeg mener å huske at pendelen skygget for fotodioden når den hang i likevektsposisjon. Dvs at utslaget maksimalt har vært noe mindre enn: 3/2 b = 3,75 cm (4.15) Jeg vil se hvilken korreksjon et utslag på 3,5 cm (som jeg mener var det maksimale) fører til for T min og g: Fra lign. (4.13) har vi: som gir: (T stort - T min )/T min = {x/[4(l /2 + r)]} 2 = (3,5/(4 78,9)) 2 (4.16) T stort T min + T min (3,5/4 78,9) 2 = 1, s (1 + 0,00012) = 1,52307 s (4.17) som ved hjelp av lign. (2.15) gir: g = 9,8289 m/s 2 (4.18) og med usikkerhet: g = (9,829± 0,002) m/s 2 (4.19) som heller ikke stemmer med verdien for g fra referanse 5. Jeg har imidlertid fått korrigert for ca 30 % av aviket med det jeg tror har vært maksimalt utslag.
15 Jeg må altså konkludere dette avsnittet med at jeg ikke har funnet noen feilkilde som kan forklare hele avviket mellom vår målte verdi for g og den fra referanse 5, men jeg har funnet en feilkilde som alene kanskje kan forklare 30 % av avviket. Nye målinger der en kontrollerte at utslaget x var minde enn 2 cm og dermed uvesentlig innenfor den usikkerheten r fører til, burde vært foretatt, men det rekker jeg dessverre ikke innenfor leveringsfristen. De andre usikkerhetene jeg har drøftet i dette avsnittet, er hver for seg og også til sammen uvesentlige (bortsett fra r/r som er omregnet til usikkerhet for g og tatt med når g er angitt).
16 Konklusjon Vi har i dette arbeidet gjort følgende: 1. Vi har bestemt tyngdens akselerasjon g og treghetsradien r for en pendel ved å måle svingetiden T som funskjon av avstanden h fra pendelens tyngdepunkt til opphengningsaksen. Vi fikk verdier både for r og g som hadde ca 0,5 % avvik fra verdier målt på mer nøyaktig vis. 2. Vi gjorde 25 målinger av svingetiden T min der T hadde minimum og brukte middelverdien av disse til å bestemme g med usikkerhet. Vi fant for g: g = (9,832 ± 0,002) m/s 2 som avviker utover sikkerhet fra verdien fra referanse 5: g = (9, ± ) m/s 2 Vi forsøkte å finne en årsak til dette avviket uten å lykkes. Konklusjonen for dette punktet som etter min mening er det mest interessante, er at forsøket burde gjentas og at vi da burde være mer observante på mulige feilkilder enn vi var da forsøket ble utført. (Jeg mener ikke med dette at jeg ønsker å bli pålagt å gjøre dette på nytt.) Jeg er imidlertid ikke sikker på at vi ville lykkes med å finne en forklaring da heller fordi det avviket vi har målt fra verdien gitt i referanse 5, kun er på ca 1 o / oo. Jeg vil og legge til at jeg vet tyngdens akselerasjon på et gitt sted forandres litt med tiden, men jeg ville bli svært overrasket om det skulle være så meget som 1 o / oo siden 1964, så jeg tror avviket skyldes et eller annet ved våre målinger.
17 Litteraturhenvisninger 1. P. M. Fishbane, S. Gasiorowicz, S. T. Thornton: PHYSICS FOR SCIENTISTS AND ENGINEERS, Prentice Hall, New Jersey 1990, kapittel P. M. Fishbane et al., op. cit., kapittel Ukjent forfatter: Laboratorieøvelse i FYSIKK, BESTEMMELSE AV TYNGDENS AKSELERASJON VED FYSISK PENDEL. 4. Ukjent forfatter: Måleusikkerhet og Usikkerhetsberegning. 5. Magne Kringlebotn: FYSISK PENDEL, Oppgave 401, Laboratorium i generell fysikk, NTH, revidert 1973/ Forsker dr. ing. Hans Hansen, personlig kommunikasjon 12/
18 Vedlegg 1. Resultater for svingetid T som funksjon av h for 5 måleserier M1-M5. h [cm] T [s] M1 M2 M3 M4 M5 < T > [s] St.avvik [s] h 2 [cm 2 ] h< T > 2 [cm s 2 ] 10 1, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,69621
BESTEMMELSE AV TYNGDENS AKSELERASJON VED FYSISK PENDEL
Labratorieøvelse i FYSIKK Høst 1994 Institutt for fysisk, NTH BESTEMMELSE AV TYNGDENS AKSELERASJON VED FYSISK PENDEL av Ola Olsen En lett revidert og anonymisert versjon til eksempel for skriving av lab.-rapport
DetaljerVeiledningshefte for rapportskriving i TFY4102/TFY4104/TFY4106 TFY4115/TFY4120/TFY4125
Veiledningshefte for rapportskriving i TFY4102/TFY4104/TFY4106 TFY4115/TFY4120/TFY4125 Innhold 1 Generelle retningslinjer for rapportskriving 1 2 Rapportens struktur 2 2.1 Forord...................................
DetaljerRapportskrivning, eller Hvordan ser en god labrapport* ut?
FYS2150 - våren 2019 Rapportskrivning, eller Hvordan ser en god labrapport* ut? Alex Read Universitetet i Oslo Fysisk institutt *En labrapport er et eksempel på et skriftlig vitenskapelig arbeid Essensen
DetaljerKan vi forutse en pendels bevegelse, før vi har satt den i sving?
Gjør dette hjemme 6 #8 Kan vi forutse en pendels bevegelse, før vi har satt den i sving? Skrevet av: Kristian Sørnes Dette eksperimentet ser på hvordan man finner en matematisk formel fra et eksperiment,
DetaljerMal for rapportskriving i FYS2150
Mal for rapportskriving i FYS2150 Ditt navn January 21, 2011 Abstract Dette dokumentet viser hovedtrekkene i hvordan vi ønsker at en rapport skal se ut. De aller viktigste punktene kommer i en sjekkliste
DetaljerRAPPORTSKRIVING FOR ELEKTROSTUDENTER
RAPPORTSKRIVING FOR ELEKTROSTUDENTER FORORD Dette notatet er skrevet av Åge T. Johansen, Høgskolen i Østfold. Det er skrevet for å gi studenter en veiledning i rapportskriving. Informasjonen er ment å
DetaljerBestemmelse av skjærmodulen til stål
Bestemmelse av skjærmodulen til stål Rune Strandberg Institutt for fysikk, NTNU, N-7491 Trondheim, Norge 9. oktober 2007 Sammendrag Skjærmodulen til stål har blitt bestemt ved en statisk og en dynamisk
DetaljerLegg merke til at summen av sannsynlighetene for den gunstige hendelsen og sannsynligheten for en ikke gunstig hendelse, er lik 1.
Sannsynlighet Barn spiller spill, vedder og omgir seg med sannsynligheter på andre måter helt fra de er ganske små. Vi spiller Lotto og andre spill, og håper vi har flaks og vinner. Men hvor stor er sannsynligheten
DetaljerNewtons (og hele universets...) lover
Newtons (og hele universets...) lover Kommentarer og referanseoppgaver (2.25, 2.126, 2.136, 2.140, 2.141, B2.7) Newtons 4 lover: (Gravitasjonsloven og Newtons første, andre og tredje lov.) GL: N I: N III:
DetaljerMÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON
1. 9. 2009 FORSØK I NATURFAG HØGSKOLEN I BODØ MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON Foto: Mari Bjørnevik Mari Bjørnevik, Marianne Tymi Gabrielsen og Marianne Eidissen Hansen 1 Innledning Hensikten med forsøket
DetaljerHvordan grafisk løsning av visittkort og brosjyrer vil framhevet Tøtta UB?
Hvordan grafisk løsning av visittkort og brosjyrer vil framhevet Tøtta UB? Rapport fra arbeidsuka Tidsrom: 13.03 17.03 Emil Enevoldsen Emil Enevoldsen 1 av 6 Forord 13 mars til og med 17 mars 2006 hadde
DetaljerFysikk 3FY AA6227. Elever og privatister. 26. mai 2000. Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag
E K S A M E N EKSAMENSSEKRETARIATET Fysikk 3FY AA6227 Elever og privatister 26. mai 2000 Bokmål Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag Les opplysningene på neste
DetaljerOm flo og fjære og kunsten å veie Månen
Om flo og fjære og kunsten å veie Månen Jan Myrheim Institutt for fysikk NTNU 28. mars 2012 Innhold Målt flo og fjære i Trondheimsfjorden Teori for tidevannskrefter Hvordan veie Sola og Månen Friksjon
DetaljerMiljø og kjemi i et IT-perspektiv
Miljø og kjemi i et IT-perspektiv Prosjektrapporten av Kåre Sorteberg Halden mars 2008 Side 1 av 5 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Prosjektrapporten... 3 Rapportstruktur... 3 Forside... 3
DetaljerLøsningsforslag til øving 12
FY1001/TFY4145 Mekanisk fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 014. Løsningsforslag til øving 1 Oppgave 1 a) I følge Galileo: (S = Sam, S = Siv, T = Toget) I følge Einstein: Dermed: Her har vi brukt
DetaljerBACHELOR I IDRETTSVITENSKAP MED SPESIALISERING I IDRETTSBIOLOGI 2011/2013. Individuell skriftlig eksamen i IBI 225- Fysikk og målinger
BACHELOR I IDRETTSVITENSKAP MED SPESIALISERING I IDRETTSBIOLOGI 2011/2013 Individuell skriftlig eksamen i IBI 225- Fysikk og målinger Onsdag 30. november 2011 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: kalkulator Formelsamling
DetaljerInnholdsfortegnelse. Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering
Innholdsfortegnelse Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering Oppgave: Bruksgjenstand i leire Du skal designe en bruksgjenstand i leire. Du kan
DetaljerLivet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.
RABBIT HOLE av David Lyndsay-Abaire Scene for mann og kvinne. Rabbit hole er skrevet både for scenen og senere for film, manuset til filmen ligger på nettsidene til NSKI. Det andre manuset kan du få kjøpt
DetaljerChristensen Etikk, lykke og arkitektur 2010-03-03
1 2 Plansmia i Evje 3 Lykke Hva gjør vi når ikke alle kan få det som de vil? Bør arkitekten ha siste ordet? Den som arkitekten bygger for? Samfunnet for øvrig? Og hvordan kan en diskusjon om lykke hjelpe
DetaljerBibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5.
Side 9. Derfor kommer den alvorlige advarselen i det siste verset i brevet, v.21. For hele verden ligger i det onde, v. 19. Avstanden til verden er der for vi er av Gud mens verden er i det onde. Det vet
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) II. (advokat Halvard Helle)
NORGES HØYESTERETT Den 5. mars 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet II. B
DetaljerINTERNASJONAL REVISJONSSTANDARD 710 SAMMENLIGNBAR INFORMASJON TILSVARENDE TALL OG SAMMENLIGNBARE REGNSKAPER INNHOLD
2 ISA 710 INTERNASJONAL REVISJONSSTANDARD 710 SAMMENLIGNBAR INFORMASJON TILSVARENDE TALL OG SAMMENLIGNBARE REGNSKAPER (Gjelder for revisjon av regnskaper for perioder som begynner 1. januar 2010 eller
DetaljerLøsningsforslag til avsluttende eksamen i AST1100, høsten 2013
Løsningsforslag til avsluttende eksamen i AST1100, høsten 013 Oppgave 1 a) I ligningen for hyostatisk likevekt er P trykket, M(r) massen innenfor en avstand r fra sentrum og ρ(r) er tettheten i en avstand
DetaljerEtterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»
Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider
DetaljerKatrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn
Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens
DetaljerAlle teller. - en introduksjon. Ny GIV 1. samling 2012/2013 Anne-Gunn Svorkmo Astrid Bondø Svein Hallvard Torkildsen
Alle teller - en introduksjon Ny GIV 1. samling 2012/2013 Anne-Gunn Svorkmo Astrid Bondø Svein Hallvard Torkildsen Håndbok - for lærere som underviser i matematikk i grunnskolen Forfatteren: Professor
DetaljerEKSAMEN I SIF4048 KJEMISK FYSIKK OG KVANTEMEKANIKK Lørdag 2. august 2003 kl. 09.00-15.00
Side 1 av 5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Institutt for fysikk Faglig kontakt under eksamen: Margareth Nupen, tel. 73 55 96 42 Ingjald Øverbø, tel. 73 59 18 67 EKSAMEN I SIF4048 KJEMISK
DetaljerBibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008
Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Side 1. I. Vers 1-6. Tro og vranglære. 1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske
DetaljerBestemmelse av Newtons gravitasjonskonstant med torsjonsvekt
Bestemmelse av Newtons gravitasjonskonstant med torsjonsvekt K. Reed a, E. S. Syrdalen a a Institutt for fysikk, Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet, N-7491 Trondheim, Norway. Abstract Cavendisheksperimentet
DetaljerFaglig kontakt under eksamen: Navn: Anne Borg Tlf. 93413 BOKMÅL. EKSAMEN I EMNE TFY4115 Fysikk Elektronikk og Teknisk kybernetikk
Side 1 av 10 NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Navn: Anne Borg Tlf. 93413 BOKMÅL EKSAMEN I EMNE TFY4115 Fysikk Elektronikk og Teknisk kybernetikk
DetaljerFortelling 3 ER DU MIN VENN?
Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye
DetaljerGud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!
Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror
DetaljerLeker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016
Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 1 Forord 2. klasse ved Hedemarken friskole har hatt mange spennende og morsomme
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerRedd verden. Steg 1: Legg til Ronny og søppelet. Sjekkliste. Introduksjon
Redd verden Nybegynner Scratch Introduksjon Kildesortering er viktig for å begrense hvor mye avfallet vårt påvirker miljøet. I dette spillet skal vi kildesortere og samtidig lære en hel del om meldinger
DetaljerFunksjoner og andregradsuttrykk
88 4 Funksjoner og andregradsuttrykk Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke matematiske metoder og hjelpemidler til å løse problemer fra ulike fag og samfunnsområder løse likninger, ulikheter
DetaljerPreken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund
Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som
DetaljerMasse og kraft. Nicolai Kristen Solheim
Masse og kraft Nicolai Kristen Solheim Abstract Med denne oppgaven prøver vi å oppnå bedre forståelse av grunnprinsippene for måling av kraft, samtidig som vi også ønsker å få en bedre forståelse av forholdet
DetaljerMatematisk julekalender for 5. - 7. trinn, fasit
Matematisk julekalender for 5. - 7. trinn, fasit DAG 1 (1. desember) (...) Klokka er nå 15.55. Toget de har billetter til går klokka 19.30. Kampstart er klokka 1700. For å være ute i god tid til å få billetter,
DetaljerBrukerundersøkelse om medievaktordningen. Januar 2011
Brukerundersøkelse om medievaktordningen Januar 2011 Om undersøkelsen Undersøkelsen er en evaluering av medievaktordningen ILKO. Medievaktordningen er en døgnkontinuerlig telefonvakttjeneste som har vært
DetaljerESERO AKTIVITET STORE OG SMÅ PLANETER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6
ESERO AKTIVITET Klassetrinn 5-6 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 50 minutter Å: vite at de åtte planetene har forskjellige størrelser lære navnene på planetene
DetaljerOBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN
OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt
DetaljerMAT 100a - LAB 3. Vi skal først illustrerere hvordan Newtons metode kan brukes til å approksimere n-te roten av et positivt tall.
MAT 100a - LAB 3 I denne øvelsen skal vi bruke Maple til å illustrere noen anvendelser av derivasjon, først og fremst Newtons metode til å løse likninger og lokalisering av min. og max. punkter. Vi skal
Detaljer,QQOHGQLQJ 3-1/ )DJ 67( 6W\ULQJ DY URPIDUW \ / VQLQJVIRUVODJ WLO YLQJ
3-1/ )DJ 67( 6W\ULQJ DY URPIDUW \ / VQLQJVIRUVODJ WLO YLQJ,QQOHGQLQJ Der det er angitt referanser, er det underforstått at dette er til sider, figurer, ligninger, tabeller etc., i læreboken, dersom andre
DetaljerKontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll
Sammendrag: TØI-rapport 701/2004 Forfatter(e): Per G Karlsen Oslo 2004, 52 sider Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll Med hensyn på trafikksikkerhet er det viktig at kjøretøy
DetaljerOppgaver som illustrerer alle teknikkene i 1.4 og 1.5
Oppgaver som illustrerer alle teknikkene i 1.4 og 1.5 Gitt 3 punkter A 1,1,1,B 2,1,3,C 3,4,5 I Finne ligning for plan gjennom 3 punkt Lager to vektorer i planet: AB 1, 0,2 og AC 2,3, 4 Lager normalvektor
Detaljernæringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015
Konkurranseklausuler i norsk næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015 Konkurranseklausuler i norsk næringsliv Tekna-rapport 3/2015 Forord Tekna gjennomførte i juli og august 2015 en spørreundersøkelse blant Teknas
DetaljerLøsningsforslag AA6526 Matematikk 3MX Privatister 3. mai 2005. eksamensoppgaver.org
Løsningsforslag AA6526 Matematikk 3MX Privatister 3. mai 2005 eksamensoppgaver.org eksamensoppgaver.org 2 Om løsningsforslaget Løsningsforslaget for matematikk eksamen i 3MX er gratis, og det er lastet
DetaljerOppgave 3. Fordampningsentalpi av ren væske
Oppgave 3 Fordampningsentalpi av ren væske KJ1042 Rom C2-107 Gruppe 45 Anders Leirpoll & Kasper Linnestad andersty@stud.ntnu.no kasperjo@stud.ntnu.no 29.02.2012 i Sammendrag I forsøket ble damptrykket
DetaljerDet er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.
7 Vedlegg 4 Spørreskjema for elever - norskfaget Spørsmålene handler om forhold som er viktig for din læring. Det er ingen rette eller gale svar. Vi vil bare vite hvordan du opplever situasjonen på din
Detaljer1 Sammendrag. Skattyternes etterlevelse ved salg av aksjer
Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 2 2 Innledning hvordan måle skattyternes etterlevelse ved salg av aksjer... 3 2.1 Analysepopulasjonen... 3 2.2 Vurdering av skattyters etterlevelse... 4 3 Utvikling
DetaljerJord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 179 Frøhøsting Foto: Lars T. Havstad 180 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei Lars T. Havstad 1, John I.
DetaljerLøsningsforslag til underveiseksamen i MAT 1100
Løsningsforslag til underveiseksamen i MAT 00 Dato: Tirsdag /0, 00 Tid: Kl. 9.00-.00 Vedlegg: Formelsamling Tillatte hjelpemidler: Ingen Oppgavesettet er på sider Eksamen består av 0 spørsmål. De 0 første
DetaljerSosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder
Sosiale medier Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook Oppgaver tilpasset: Norskfaget på yrkesfaglige programområder Øving på nøkkelkompetanse; de grunnleggende ferdighetene: Elevene skal trene
DetaljerNORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR ELEKTRONIKK OG TELEKOMMUNIKASJON
Side 1 av 7 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR ELEKTRONIKK OG TELEKOMMUNIKASJON Faglig kontakt under eksamen: Navn: Helge E. Engan Tlf.: 94420 EKSAMEN I EMNE TFE4130 BØLGEFORPLANTNING
DetaljerKanter, kanter, mange mangekanter
Kanter, kanter, mange mangekanter Nybegynner Processing PDF Introduksjon: Her skal vi se på litt mer avansert opptegning og bevegelse. Vi skal ta utgangspunkt i oppgaven om den sprettende ballen, men bytte
DetaljerLABJOURNAL BIRD WATTMETER
LABJOURNAL BIRD WATTMETER Deltakere: Utstyrsliste: 1 stk BIRD Wattmeter med probe for VHF 100-250 MHz - 25W 2 stk lengde RG58 terminert i begge ender 1 stk lengde defekt RG58 (vanninntrengning/korrodert
DetaljerMagne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug
Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag
DetaljerVann i rør Ford Fulkerson method
Vann i rør Ford Fulkerson method Problemet Forestill deg at du har et nettverk av rør som kan transportere vann, og hvor rørene møtes i sammensveisede knytepunkter. Vannet pumpes inn i nettverket ved hjelp
DetaljerS2 - Kapittel 6. Løsningsskisser
S2 - Kapittel 6 Løsningsskisser I a) Hva kan man si om overskuddet når grenseinntekten er lik grensekostnaden? b) Hva kan man si om produksjonsmengden når enhetskostnaden er lik grensekostnaden? c) Hva
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE. Dato: Fredag 01. mars 2013. Tid: Kl 09:00 13:00. Administrasjonsbygget B154
side 1 av 6 sider FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: FYS-1001 Mekanikk Dato: Fredag 01. mars 2013 Tid: Kl 09:00 13:00 Sted: Administrasjonsbygget B154 Tillatte hjelpemidler:
DetaljerEksamen i matematikk. Hvordan har eksamen i R1 høsten 2011 endret all læreplantolkning?
Eksamen i matematikk Hvordan har eksamen i R1 høsten 2011 endret all læreplantolkning? Samarbeidet udir/forlag Før reform 94: En representant fra hvert matematikkverk var med på å lage eksamensoppgavene
DetaljerMONTERINGSANVISNING TERMPORTEN
MONTERINGSANVISNING TERMPORTEN MONTERINGSANVISNING Før du setter i gang. For montering, bruk og vedlikehold av denne porten på en sikker måte, er det flere forutsetninger som må tas. For sikkerheten til
DetaljerOppstarten og den første tiden
Oppstarten og den første tiden Sverre L. Sivertsen Siden Lukeenga Aerodrom fyller 20 år i år kan det være interessant å se tilbake på hva som forgikk i oppstarten og i den første tiden. Med støtte i hukommelse,
DetaljerFORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen.
I OUGHT TO BE IN PICTURES FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen. INT. LEILIGHET. DAG. Libby
DetaljerFagnotat - Fjøsangerveien 30, Bien - Klage på vedtak om inndragning av skjenkebevilling
BERGEN KOMMUNE Byrådsleders avdeling/kontor for skjenkesaker Fagnotat Saksnr.: 200602604-81 Emnekode: SFS-7513 Saksbeh: BENL Til: Byrådsleders avdeling - Felles Kopi til: Fra: Kontor for skjenkesaker Dato:
DetaljerÆrlig talt. Produktestetikk/Kulturidentitet Lysprosjekt, 2PDBA. Marie Therese Jahr - presentasjon 18.11.08
Ærlig talt Produktestetikk/Kulturidentitet Lysprosjekt, 2PDBA Prosessen bak... Problemstilling Hvordan utforme en belysningsenhet med færrest mulige deler/elementer, og hvor bruken av kontrasten mellom
DetaljerUtslippsmåling/Klimakvoteforskriften. Erfaringer fra operatørselskap v/knut Olaussen
Classification: Internal Status: Draft Utslippsmåling/Klimakvoteforskriften Erfaringer fra operatørselskap v/knut Olaussen 2 Utfordringer Tidsfrister Søknads skjema Terminologi Tilbakemeldinger fra SFT
DetaljerI tillegg legger jeg vekt på dagens situasjon for IOGT, samt det jeg kjenner til om dagens situasjon for DNT.
NYORG - HØRINGSSVAR. Mitt svar og kommentarer til høringen om sammenslåingen IOGT og DNT, bygger på det jeg har erfart etter 6 år i vervingsarbeid for IOGT. Samt de signaler og krav som jeg registrerer
DetaljerNiels Henrik Abels matematikkonkurranse 2013 2014. Løsninger
Niels Henrik Abels matematikkonkurranse 0 04. Løsninger Første runde 7. november 0 Oppgave. Siden er et primtall, vil bare potenser av gå opp i 0. Altså,,,,..., 0 i alt tall........................................
DetaljerFysikkonkurranse 1. runde 6. - 17. november 2000
Norsk Fysikklærerforening Norsk Fysisk Selskaps faggruppe for undervisning Fysikkonkurranse 1. runde 6. - 17. november 000 Hjelpemidler: Tabeller og formler i fysikk og matematikk Lommeregner Tid: 100
DetaljerMAT1140: Kort sammendrag av grafteorien
MAT1140: Kort sammendrag av grafteorien Dette notatet gir en kort oversikt over den delen av grafteorien som er gjennomgått i MAT1140 høsten 2013. Vekten er på den logiske oppbygningen, og jeg har utelatt
DetaljerBakepulvermengde i kake
Bakepulvermengde i kake Teori: Bakepulver består av natriumbikarbonat (NaHCO3), som er et kjemisk stoff brukt i bakverk. Gjær er, i motsetning til bakepulver, levende organismer. De næres av sukkeret i
DetaljerZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway
ZA5439 Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 283 ENTREPRENEURSHIP D1. Kjønn [IKKE SPØR MARKER RIKTIG ALTERNATIV] Mann... 1 Kvinne...
DetaljerPraksis på skoler med gode resultater på nasjonale prøver Hovedproblemstilling:
Praksis på skoler med gode resultater på nasjonale prøver Hovedproblemstilling: Hva kjennetegner praksis på skoler som over tid skårer høyt på nasjonale prøver? Når det målbare teller. Vi lever i «an age
DetaljerDato Ar. Bergdistrikt. Dokument type Forekomster (forekomst, gruvefelt, undersøkelsesfelt) Skiftesmyr
U11) Bergvesenet Rapportarkivet 5(t Postboks3021. N-7441Trondheim Bergvesenetrapport nr 2439 Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapportlokalisering. Gradering Kommer fra..arkiv Grong Gruber AS Ekstern
DetaljerFrankering og computer-nettverk
318 Frankering og computer-nettverk Øystein J. Rødseth Universitetet i Bergen Beskrivelse av oppgaven. I denne oppgaven vil du bruke kombinatorikk, tallteori og muligens også litt analyse. Oppgaven er
DetaljerLøsningsforslag Eksamen i Fys-mek1110 våren 2008
Løsningsforslag Eksamen i Fys-mek0 våren 008 Side av 0 Oppgave a) Atwoods fallmaskin består av en talje med masse M som henger i en snor fra taket. I en masseløs snor om taljen henger to masser m > m >
DetaljerRapport TFE4100. Lab 5 Likeretter. Eirik Strand Herman Sundklak. Gruppe 107
Rapport TFE4100 Lab 5 Likeretter Eirik Strand Herman Sundklak Gruppe 107 Lab utført: 08.november 2012 Rapport generert: 30. november 2012 Likeretter Sammendrag Denne rapporten er et sammendrag av laboratorieøvingen
DetaljerLP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)
3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer
DetaljerSensurveiledning Matematikk 1, 5-10, emne 1 Høsten 2013
Sensurveiledning Matematikk 1, 5-10, emne 1 Høsten 2013 Oppgave 1 a) =2 = 5 2 =5 2 = = 25 4 = 25 8 Full uttelling gis for arealet uttrykt over. Avrundinger gis noe uttelling. b) DC blir 5 cm og bruk av
DetaljerHandout 12. forelesning ECON 1500 - Monopol og Arbeidsmarked
Handout 2. forelesning ECON 500 - Monopol og Arbeidsmarked April 202 Monopol Pensum: SN Kap 4 fram til SECOND-DEGREE... s. 465 og unntatt: "A formal treatment of quality", (p 459). (466-47 er altså ikke
DetaljerTall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13
Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 Innledning 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer 2 Spesialundervisning
DetaljerUlike høstemetoder ved frøavl av timotei
248 Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei John I. Øverland 1 & Lars T. Havstad 2 1 Vestfold Forsøksring, 2 Bioforsk Øst Landvik john.ingar.overland@lr.no Innledning I våre naboland Danmark (DLF-Trifolium
DetaljerKJ1042 Termodynamikk laboratoriekurs Oppgave 1. Partielle molare volum
KJ1042 Termodynamikk laboratoriekurs Oppgave 1. Partielle molare volum Kjetil F. Veium kjetilve@stud.ntnu.no Audun F. Buene audunfor@stud.ntnu.no Gruppe 21 Utført 14. februar 2012 Innhold 1 Innledning
DetaljerMuntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien
Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien Om når regjeringens kreftgaranti vil være en realitet, med henvisning til målsettingen om at det skal gå maksimalt
DetaljerRapport laboratorieøving 2 RC-krets. Thomas L Falch, Jørgen Faret Gruppe 225
Rapport laboratorieøving 2 RC-krets Thomas L Falch, Jørgen Faret Gruppe 225 Utført: 12. februar 2010, Levert: 26. april 2010 Rapport laboratorieøving 2 RC-krets Sammendrag En RC-krets er en seriekobling
DetaljerTallinjen FRA A TIL Å
Tallinjen FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til tallinjen T - 2 2 Grunnleggende om tallinjen T - 2 3 Hvordan vi kan bruke en tallinje T - 4 3.1 Tallinjen
DetaljerERGO Fysikk. 3FY. AA (Reform 94) - 8. Relativitetsteori - 8.4 Tid - Fagstoff. Innholdsfortegnelse
ERGO Fysikk. 3FY. AA (Reform 94) - 8. Relativitetsteori - 8.4 Tid - Fagstoff Innholdsfortegnelse Tvillingparadokset-8.4 2 Simulering Relativitetsteori 3 Veiledning til simulering Relativitetsteori 4 Oppgavetekst
DetaljerEksamen 23.11.2011. MAT1015 Matematikk 2P. Nynorsk/Bokmål
Eksamen 3.11.011 MAT1015 Matematikk P Nynorsk/Bokmål Bokmål Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemidler på Del 1: Hjelpemidler på Del : Framgangsmåte: 5 timer: Del 1 skal leveres inn etter timer. Del
DetaljerBedømmelse av usikkerhet
Bedømmelse av usikkerhet Karl Halvor Teigen Psykologisk institutt Universitetet i Oslo Hvorfor bedømmingspsykologi? All planlegging inneholder usikkerhet Graden av usikkerhet beror ofte på skjønn Usikkerhet
DetaljerDelrapport 4.4 Maritime forhold Grindjordområdet
Narvik Havn KF Nye Narvik havn Delrapport 4.4 Maritime forhold Grindjordområdet Utdrag av Delrapport 3.3 2013-02-07 Oppdragsnr. 5125439 1 Stedlige forhold 1.1 BESKRIVELSE AV STEDET Grindjord ligger i
DetaljerTFY4106 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Test 7.
TFY4106 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Test 7. Oppgave 1 Prinsippet for en mekanisk klokke er et hjul med treghetsmoment I festet til ei spiralfjr som virker pa hjulet med et dreiemoment som er proporsjonalt
DetaljerSANDY Hun stakk på do. Hun vil ikke snakke med meg. RICHARD. SANDY Faen! Jeg mener. Jeg tror ikke det er min skyld. SANDY
RABBIT av Nina Raine Scene for tre kvinner og to menn. Manuset får du kjøpt på www.adlibris.com It's Bella's twenty-ninth birthday. Friends and former lovers meet for a drink to celebrate. But as the Bloody
DetaljerMuntlige ferdigheter i klasserommet
Muntlige ferdigheter i klasserommet Historien 1878: Undervisningen i Almueskolen bør saavidt muligt meddeles paa Børnenes eget Talemål. I Normalplanene fra 1920-årene står det at barna skal lære ( ) å
DetaljerBåde besvarelsene du leverer inn og det du gjør underveis blir vurdert. (Gruppe 1 starter med oppgave 1, gruppe 2 starter med oppgave 2 osv.) 10.
INSTRUKS Du har 30 minutter til hver oppgave og skal gå fra stasjon til stasjon. Alle de praktiske øvelsene bortsett fra én kan gjøres i par/grupper. Læreren bestemmer gruppene. Du må levere besvarelsene
DetaljerRAPPORT. Elektrolaboratoriet. Oppgave nr.: 1. Tittel: Spenningsdeling og strømdeling. Skrevet av: Ole Johnny Berg
Elektrolaboratoriet APPOT Oppgave nr.: Tittel: Spenningsdeling og strømdeling Skrevet av: Ole Johnny Berg Klasse: Fleksing Gruppe: 4.a Øvrige deltakere: Gudbrand i Lia Faglærer: Nomen Nescio Lab.ingeniør.:
DetaljerCLAUDIA og SOPHIE møtes for å diskutere det faktum at Claudia har et forhold til Sophies far, noe Sophie mener er destruktivt for sin mor.
HONOUR Av Joanna Murray-Smith og møtes for å diskutere det faktum at Claudia har et forhold til Sophies far, noe Sophie mener er destruktivt for sin mor. EKST. PARK. DAG. Jeg kjenner deg igjen. Jeg gikk
DetaljerVannbølger. 1 Innledning. 2 Teori og metode. Sindre Alnæs, Øistein Søvik Institutt for fysikk, NTNU, N-7491 Trondheim, Norge. 12.
Vannbølger Sindre Alnæs, Øistein Søvik Institutt for fysikk, NTNU, N-7491 Trondheim, Norge 12. april 2013 Sammendrag I dette eksperimentet ble overatespenningen til vann fastslått til (34,3 ± 7,1) mn/m,
Detaljer