Opplæring i grunnleggende ferdigheter. - rekruttering og organisering på ulike arenaer

Transkript

1 Opplæring i grunnleggende ferdigheter - rekruttering og organisering på ulike arenaer

2 Opplæring i grunnleggende ferdigheter - rekruttering og organisering på ulike arenaer Vigdis Lahaug Vox 2010 ISBN Grafisk produksjon: Månelyst as Foto: Colourbox

3 OPPLÆRING I GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER 1 Innhold 1. Bakgrunn for prosjektet Rekruttering suksessfaktorer og utfordringer Organisering av opplæringen fleksibel og tilgjengelig Opplæringens innhold nyttig og relevant Oppsummering... 11

4 GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER I SONINGSHVERDAGEN GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER I SONINGSHVERDAGEN 11 Bakgrunn for prosjektet Voksnes behov for å oppgradere sine grunnleggende ferdigheter Voksnes i behov lesing, for skriving, å oppgradere matematikk sine grunnleggende eller IKT melder ferdigheter i forbindelse i lesing, skriving, med store matematikk og små forandringer eller IKT melder i livet. seg I seg gjerne arbeidslivet gjerne i forbindelse kan dette med skyldes store endringer og små forandringer i arbeidsoppgaver. i livet. I Ofte arbeidslivet handler kan det dette om å skyldes mestre nye endringer roller på i arbeidsoppgaver. nye arenaer på en Ofte bedre handler måte. det om å mestre nye roller på nye arenaer på en bedre måte. Voksne arbeidstakere har siden 2006 hatt mulighet til å få Voksne opplæring arbeidstakere i lesing, skriving, har siden hverdagsmatematikk 2006 hatt mulighet til og å digital få opplæring kompetanse i lesing, gjennom skriving, Program hverdagsmatematikk for basiskompetanse og i digital arbeidslivet kompetanse (BKA) 1 gjennom. Siden programmet Program for startet basiskompetanse opp, har over i arbeidslivet 9000 voksne (BKA) fått 1. Siden opplæring programmet i grunnleggende startet opp, ferdigheter. over 9000 Erfaringer voksne og fått undersøkelser opplæring i grunnleggende fra BKA-programmet ferdig- har viser heter. at Erfaringer denne opplæringen og undersøkelser møter et fra behov, BKA-programmet at den i mange viser at tilfeller denne opplæringen vekker interesse møter et for behov, mer læring og at blant den i deltakerne. mange tilfeller vekker en interesse for mer læring blant deltakerne. En rapport fra viser at deltakerne opplevde flere positive En rapport effekter fra av 2008 opplæringen: 2 viser at deltakerne opplevde flere positive effekter av opplæringen: 1 Du finner mer om BKA på nettsidene våre, 21 Econ Du finner Pövry mer (2008): om BKA Program på nettsidene for basiskompetanse våre, i arbeidslivet. Evaluering, del 2 2, Econ side Pövry 42. (2008): Program for basiskompetanse i arbeidslivet. Evaluering, del 2, side 42. de fikk økt selvtillit de fikk bedre økt selvtillit ferdigheter det fikk ga økt bedre trygghet ferdigheter i arbeidssituasjonen det kunne ga økt lettere trygghet hjelpe i arbeidssituasjonen barna med lekser kunnskapene de kunne lettere kom hjelpe også barna til nytte med i fritiden lekser de kunnskapene fikk lyst til kom å ta mer også opplæring til nytte i fritiden de fikk lyst til å ta mer opplæring Det er imidlertid mange voksne som ikke nås gjennom BKA-programmet. Det er imidlertid mange På bakgrunn voksne av som dette ikke ønsket nås gjennom Vox å bidra til BKA-programmet. prosjekt der opplæringstilbydere På bakgrunn av dette skulle ønsket gjennomføre Vox å bidra opplæringstiltak et prosjekt der for opplæringstilbydere voksne på andre læringsarenaer skulle gjennomføre i arbeidslivet. opplæringstiltak I 2009 for fikk voksne derfor på Arbeidernes andre læringsarenaer Opplysningsforbund arbeidslivet. (AOF) I 2009 og Folkeuniversitetet fikk derfor Arbeidernes (FU) midler Opplysnings- til å enn i gjennomføre forbund (AOF) et og slikt Folkeuniversitetet prosjekt. Opplæringstiltakene (FU) midler til skulle å være gjennomføre gratis, og et de slikt skulle prosjekt. bygge Opplæringstiltakene på kompetansemålene skulle * for grunnleggende være gratis, og de ferdigheter skulle bygge som er på utviklet kompetansemålene av Vox. 3 Vox for ønsket grunnleggende gjennom ferdigheter dette prosjektet som er å få utviklet eksempler av Vox. på 3 hvordan Vox opplæringen ønsket gjennom kan dette organiseres, prosjektet og å hvordan få eksempler tilbyderne på hvordan kan informere opplæringen og kan rekruttere organiseres, for å nå og ut hvordan til flere tilbyderne voksne. Vi kan informere og rekruttere for å nå ut til flere voksne. Vi 3 * Kompetansemålene i ble grunnleggende revidert i 2013, ferdigheter se vox.no/læringsmål. kan lastes ned fra nettsidene 3 Kompetansemålene våre, i grunnleggende ferdigheter kan lastes ned fra nettsidene våre,

5 OPPLÆRING I GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER 3 ønsket i tillegg å få flere erfaringer knyttet til hvordan kompetansemålene for grunnleggende ferdigheter kan brukes i opplæringen. I løpet av prosjektperioden fra januar 2009 til mars 2010 gjennomførte AOF og Folkeuniversitetet til sammen fem kurs i hverdagsmatematikk, ett kurs som kombinerte digital kompetanse med hverdagsmatematikk og to kurs i digital kompetanse. Det var til sammen 68 deltakere som fullførte kursene. Kursene rettet seg mot ulike grupper av voksne: minoritetsspråklige foreldre med barn i mottaksklasser minoritetsspråklige kvinner med lite skolegang voksne som avtjente samfunnsstraff voksne som gikk på eller skulle begynne i praksiskandidatopplæring eller annen fagopplæring Denne rapporten bygger på erfaringene fra prosjektet. Vox besøkte kurstilbyderne og hadde samtaler med prosjektlederne og lærerne, og vi var også til stede i opplæringen, én gang per kurs. Tilbyderne rapporterte i tillegg til Vox om ulike sider ved opplæringen.

6 GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER I SONINGSHVERDAGEN 22 Rekruttering suksessfaktorer og utfordringer Forskning og undersøkelser om voksnes læring viser at deltakelse i opplæring i stor grad henger sammen med om opplæringen oppleves som meningsfull i én eller flere roller som den voksne skal fylle. 4 For å rekruttere deltakerne må informasjon om opplæringen knyttes til arenaer der den voksne har en rolle å fylle. Det kan være rollen som forelder, arbeidstaker, samfunnsborger, student eller aktivt medlem i en forening. Tilbyderne i dette prosjektet henvendte seg til voksne som befant seg på ulike arenaer og i ulike roller, det var likevel noen gode erfaringer og noen utfordringer som var felles. 3.1 Suksessfaktorer Direkte kontakt med potensielle deltakere Direkte kontakt mellom tilbyderen og potensielle deltakere ga gode resultater for rekrutteringen. Direkte kontakt gir muligheter til å forklare kursinnholdet og tilretteleggingen av opplæringen på en god måte, og det blir lettere å forklare nytteverdien kurset har for den enkelte. Bruk av nøkkelpersoner Rekruttering ved hjelp av nøkkelpersoner fungerte godt. Nøkkelpersoner er personer som potensielle deltakere har 4 Illeris, Knud og Berri, Signe (red.) (2005): «Tekster om voksenlæring». Roskilde Universitetsforlag. Frederiksberg C.

7 OPPLÆRING I GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER 5 kontakt med, for eksempel helsesøstre, skolerådgivere, saksbehandlere i kriminalomsorgen, NAV-konsulenter eller andre. Nøkkelpersonene bør ha god forståelse av hva opplæringen innebærer, og være kjent med aktuelle problemstillinger knyttet til motivasjon for opplæring i grunnleggende ferdigheter. Det er også viktig at de ser nytten av opplæringen og kan motivere deltakerne. Bruk av flere ulike kanaler Rekrutteringen økte hvis informasjon om tilbudet ble formidlet til potensielle deltakere på flere ulike måter, for eksempel gjennom fellesmøter, individuelle samtaler, oppfølgende telefonkontakt, e-post og informasjonsskriv. I de fleste tilfeller er det slik at den muntlige og direkte kontakten fungerer bedre enn skriftlig informasjon. Bruk av deltakernes egne nettverk I to prosjekter førte jungeltelegrafen i de voksnes egne nettverk til at noen få deltakere rekrutterte flere. På grunn av egen påmelding og positiv omtale av opplæringen fungerte disse som nøkkelpersoner som rekrutterte andre deltakere. Tilknytning til annen opplæring Mange av deltakerne ble rekruttert med utgangspunkt i at de allerede var i gang med opplæring, eller at de hadde meldt seg til annen opplæring. Det fungerte godt å rekruttere til ekstra opplæring i grunnleggende ferdigheter i denne sammenhengen. Det gjaldt så vel deltakere til fagopplæring og svennebrev, som deltakere som gikk på språkopplæring for minoritetsspråklige. I disse tilfellene ble rekrutteringsperioden svært kort. På FU Innlandet og FU Øst sine kurs tok rekrutteringen mindre enn én uke. Kursene utgjorde forkurs til, integrert del av eller tillegg ved siden av annen opplæring. Alle variantene hadde god rekruttering. Bruk av etablerte relasjoner Det var positivt for rekrutteringen at informasjonen om opplæringen ble gitt av en person som deltakeren allerede hadde en relasjon til. Det var noen opplæringstilbud som viste til at kjennskap til læreren, og/eller direkte kontakt med læreren, førte med seg rask og god rekruttering. Kjennskap til den læreren som skulle ha kurset, ga påmeldinger, og gjennom jungeltelegrafen ble deretter flere rekruttert. Forelderollen motiverer Noen deltakere hadde blitt rekruttert med utgangspunkt i at de var foreldre. Det å kunne følge opp barna og hjelpe med skolearbeid er svært motiverende. Samtidig viste erfaringer fra flere andre kurs at deltakerne tok med seg foreldrerollen inn i kursopplegget. De så at ferdighetene de tilegnet seg, bidro positivt til deres rolle som forelder, og trakk fram det som svært positivt og motiverende for opplæringen som helhet. Praktisk nytte Erfaringer fra alle kursene i hverdagsmatematikk viste at deltakerne som var skeptiske til skole og regning, ble motivert til å starte på og fullføre opplæringen fordi innholdet og målene var satt med utgangspunkt i deres behov og nivå. Konkret opplevelse av nytte og mestring gjorde at mange fullførte kursene. Det var også flere deltakerne som ytret ønske om forlengelse eller videreføring av kurstilbudet. 3.2 Utfordringer I etterkant av prosjektperioden har tilbyderne også gitt innspill om utfordringer med å rekruttere deltakere til opplæring i grunnleggende ferdigheter. Manglende kontinuitet i kurstilbudet Fornøyde kursdeltakere fortalte andre om det de hadde lært, og de motiverte dermed flere til å melde seg på kurs. De ønsket også selv mer opplæring. Det var etterspørsel etter mer opplæring og flere kurs hos tilbyderne, men det var ikke tilstrekkelig kontinuitet i kurstilbudet. Egenandel forhindrer deltakelse Tilbyderne la merke til at det var liten betalingsevne eller betalingsvilje for kurs i grunnleggende ferdigheter, og antok at det var en forutsetning for rekrutteringen at kursene var gratis. Erfaringene fra kursene viste at dette ikke påvirket oppmøtet eller fullføringen negativt. Skriftlig informasjon er ikke nok Noen av tilbyderne delte ut eller hengte opp lapper med informasjon om kurset, men det viste seg at skriftlig informasjon ikke var tilstrekkelig for å rekruttere deltakere til kursene. Erfaringene fra arbeidet med å informere og rekruttere til opplæringen kan oppsummeres med at det er viktig å ta hensyn arenaer, rammer, roller og relasjoner. Som et utgangspunkt i informasjons- og rekrutteringsarbeidet kan tilbyderne stille seg disse spørsmålene: Er det arenaer som egner seg godt for informasjons- og rekrutteringstiltak? Er det noe roller som deltakerne vil oppleve det som relevant å knytte opplæringen til? Hvordan spiller allerede etablerte eller nye relasjoner og samarbeid inn i rekrutteringsarbeidet? Hvilke rammer har deltakerne for å delta i opplæring? Felles for alle prosjektene var at jo mer målrettet tilbudet var med hensyn til informasjonsform og -kanal, innhold og mål, og ikke minst deltakernes opplevde behov, jo raskere og bedre ble rekrutteringen. Rekrutteringsarbeid som synliggjorde eller benyttet en rolle eller arena som den voksne hadde tilhørighet til, eller ønsket å tilhøre, nådde fram. Det var også viktig at rekrutteringen bygde på en eksisterende relasjon, for eksempel gjennom en saksbehandler eller lærer som de voksne kjente fra før. Direkte kontakt med potensielle deltakere er effektivt. Samtidig var det også eksempler på at rekrutteringen til opplæringen tok utgangspunkt i én arena og knyttet dette en rolle der, men at dette ble overført videre til andre roller deltakerne hadde, for eksempel rollen som forelder.

8 GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER I SONINGSHVERDAGEN 33 Organisering av opplæringen fleksibel og tilgjengelig For mange voksne er deltakelse i opplæring avhengig av at et slikt tilbud er lett tilgjengelig. Det vil si at det ikke krever for mye reise, omorganisering av dagliglivet eller at det er en økonomisk belastning. Den praktiske tilrettelegging av opplæringen i forhold til den voksnes hverdag, mål og økonomi kan bli avgjørende for at deltakerne begynner på og fullfører opplæringen. Kurstilbyderne må derfor ha god kjennskap til de aktuelle målgruppene, og de må i tillegg være fleksible slik at opplæringen kan tilpasses målgruppene i praksis og organiseres på ulike måter. De ulike opplæringstilbudene ble organisert på litt ulike måter: Kurslengden varierte fra 16 til 50 timer, gruppestørrelsen varierte fra 6 til 14 deltakere, og kursene ble holdt på dagtid eller kveldstid. Oversikten nedenfor viser de ulike kurstilbudene 5 : AOF Hordaland: Kurs i hverdagsmatematikk i samarbeid med kriminalomsorgen i frihet 6 MÅLGRUPPE: Kvinner og menn i alderen år som avtjente samfunnsstraff FERDIGHET: Hverdagsmatematikk MÅL: Heve nivået til hver enkelt deltaker med minst ett nivå ifølge kompetansemålene SAMARBEIDSPARTNER: Kriminalomsorgen i frihet (KIF) i Hordaland PRAKTISK TILRETTELEGGING: 4 timer per uke på kveldstid, totalt 50 timer per kurs i AOFs kurslokaler KOMMENTAR OM TILPASNING TIL MÅLGRUPPEN: De fleste av deltakerne var i arbeid, så kurset ble lagt etter arbeidstid. Deltakerne fikk i tillegg til opplæringen to timer individuell rådgivning av en veileder på AOF. Kurset ble holdt i AOFs lokaler og ikke i KIFs egne lokaler for å samle deltakerne på en annen og mer nøytral arena enn KIF. 5 Timetallet som oppgis, er opplæringstimer på 45 minutter. 6 Det ble gjennomført to kurs av denne typen.

9 OPPLÆRING I GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER 7 FU Asker: Kurs i hverdagsmatematikk for minoritetsspråklige kvinner MÅLGRUPPE: Minoritetsspråklige kvinner som deltar på førstegangsopplæring i norsk med samfunnskunnskap FERDIGHET: Hverdagsmatematikk MÅL: Økt kompetanse i praktisk regning knyttet til rollen som mor med vekt på privatøkonomi og barns matematikklekser PRAKTISK TILRETTELEGGING: 3 timer per uke på dagtid, totalt 24 timer i norskopplæringens kurslokaler KOMMENTAR OM TILPASNING TIL MÅLGRUPPEN: Deltakerne hadde lite skolegang fra hjemlandet. Kurset ble holdt i kjente lokaler, samme sted som norskopplæringen, og med en lærer som deltakerne kjente fra før, og som også hadde god generell kjennskap til denne målgruppen. FU Asker: Kurs i digital kompetanse og hverdagsmatematikk for foreldre MÅLGRUPPE: Minoritetsspråklige foreldre som hadde barn i innføringsklasser på trinn på Hagaløkka skole FERDIGHET: Hverdagsmatematikk og digital kompetanse MÅL: Gi deltakerne opplæring i bruk av læringsplattformen «It s learning» og det digitale læremidlet for matematikk «Multi» som barna bruker SAMARBEIDSPARTNERE: Inspektøren på Hagaløkka skole og NAV Asker PRAKTISK TILRETTELEGGING: 2 timer per uke på dagtid, totalt 16 timer i FUs lokaler KOMMENTAR OM TILPASNING TIL MÅLGRUPPEN: FU samarbeidet med Hagaløkka skole og NAV Asker om rekrutteringen. I utgangspunktet var målgruppen foreldre, men siden kurset måtte legges på dagtid, var det bare kvinner som deltok. Samarbeidet med skolen om dette kursopplegget er videreført etter prosjektet. FU Innlandet: Kurs i hverdagsmatematikk i kombinasjon med praksiskandidatutdanningen for blikkenslager og ventilasjonsarbeider MÅLGRUPPE: Menn i alderen år som skulle begynne på fagopplæring for å ta svennebrev som praksiskandidat ingen av deltakerne hadde fullført videregående skole, og én hadde ikke fullført grunnskolen FERDIGHET: Hverdagsmatematikk MÅL: Friske opp og utvide matematikkunnskapene for å forberede deltakerne til yrkesteorien og dermed motvirke frafall fra fagopplæringen PRAKTISK TILRETTELEGGING: 3 timer per uke på kveldstid, totalt 22 timer i forkant av fagopplæringen, på samme tid og sted som fagopplæringen KOMMENTAR OM TILPASNING TIL MÅLGRUPPEN: Kurset fungerte som et forkurs til fagteorien i fagopplæringen. Kurset ble lagt til samme sted og tid som fagopplæringen, noe som påvirket både deltakelse og frammøte positivt. FU Innlandet: Kurs i hverdagsmatematikk i kombinasjon med AMO-kurs for renholdsfag og omsorgsarbeid MÅLGRUPPE: Sju kvinner og én mann i alderen år som gikk på FUs AMO-kurs FERDIGHET: Hverdagsmatematikk MÅL: Relatere matematikk til fagopplæringen i renhold og omsorg PRAKTISK TILRETTELEGGING: Totalt 20 timer, flettet inn i AMO-kurset, gitt som ekstratimer for deltakerne KOMMENTAR OM TILPASNING TIL MÅLGRUPPEN: FU samarbeidet med NAV om rekrutteringen, og timene ble flettet inn i det øvrige kurstilbudet slik at det framsto som en sammenhengende enhet med mulighet til individuell tilpasning. FU Oslo Øst: Kurs i digital kompetanse i kombinasjon med helsefagarbeiderutdanningen MÅLGRUPPE: Minoritetsspråklige deltakere i alderen år som gikk på helsefagarbeiderutdanningen FERDIGHET: Digital kompetanse MÅL: Heve dataferdighetene slik at deltakerne kunne begynne på modulen Datakortet Helse som er en del av helsefagarbeiderutdanningen PRAKTISK TILRETTELEGGING: 4 timer på dagtid, 8 timer per uke, totalt 24 timer KOMMENTAR OM TILPASNING TIL MÅLGRUPPEN: Dette var et intensivt kurs som fungerte som et forkurs til modulen Datakortet Helse. Kurset ble holdt i samme lokaler som fagopplæringen. Kurset ble lagt til en undervisningsfri periode mellom to moduler på helsefagutdanningen. De forskjellige tilbyderne planla opplæringstilbudet med utgangspunkt i deltakergruppens hverdag og behov. Det ble blant annet tatt hensyn til deltakernes studiesituasjon hvis tilbudet ble gitt i sammenheng med annen opplæring. I noen tilfeller ble tilpasningen til deltakernes behov og hverdag gjort i samarbeid med andre aktører, for eksempel i tilfellet der AOF samarbeidet med KIF. Tilbyderne tok hensyn til når deltakerne hadde tid og mulighet til å gå på kurs, og flere spurte deltakerne direkte om hvilket tidspunkt som passet best, da de ble rekruttert. Omfanget på kurset ble også i noen grad tilpasset deltakernes behov, men dette ble også styrt av de tildelte midlene i prosjektet. På de korteste kursene fikk tilbyderne klare tilbakemeldinger fra deltakerne om at de ønsket lengre kurs eller oppfølgingskurs.

10 GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER I SONINGSHVERDAGEN 44 Opplæringens innhold nyttig og relevant I opplæring er det viktig å legge vekt på nytte og relevans. Lærerne knyttet opplæringens innhold og mål til deltakernes behov i hverdagen. Det vil si at deltakernes praksis eller handlinger på ulike arenaer, i ulike roller, eller i ulike situasjoner, dannet utgangspunkt for opplæringen, og dette kan vi kalle praksisnær opplæring. Der deltakerne skulle gå videre med praksiskandidatutdanning for blikkenslagere, ble for eksempel utregninger eller bruk av måleenheter knyttet til innkjøp av materialer. Der deltakerne var mødre med barn, ble brøk forklart og øvet inn gjennom praktiske oppgaver som å dele opp kaker i et barneselskap. For deltakerne som fikk opplæring som en del av samfunnsstraff, der det legges vekt på positive endringer i livet, ble for eksempel opplæringen knyttet til situasjoner i dagliglivet som kunne bidra til nettopp dette. Det var også gjennomgående at opplæringen i de grunnleggende ferdighetene ikke var et mål i seg selv, men heller et redskap for å oppnå andre mål som mer utdanning, bedre mestring av foreldrerollen, eller bedre mestring av privatøkonomien. For å legge til rette for at opplæringen ble knyttet til deltakernes praksis, måtte lærerne på ulike måter bygge på deltakernes egne erfaringer, opplevde behov og mål. Dette innebar at selv om hovedinnholdet og målene ble beskrevet og konkretisert for målgruppen i rekrutteringsfasen, ble innhold og mål også utarbeidet underveis. 4.1 Individuell tilpasning Lærerne brukte ulike arbeidsmåter for å få til denne nødvendige individuelle tilpasningen: Deltakerne ble vurdert ved hjelp av tester/kartleggingsmateriell 7. Det ble gjennomført en idémyldring i gruppen i starten av opplæringen. Deltakerne skrev en liste over hva de trodde de trengte å lære. Det ble gjennomført individuelle samtaler i forkant og 7 Det ble brukt «Kartleggingsverktøy i hverdagsmatematikk», «Digitaltesten» og «Regnetesten» fra Vox i tillegg til «Rådgiveren» og annet egenprodusert kartleggingsverktøy.

11 OPPLÆRING I GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER 9 underveis i opplæringen. Temaer som deltakerne tok opp underveis, ble fulgt opp gjennom kurset. I tillegg brukte lærerne annen kunnskap og erfaring for å bygge opp kursinnholdet, blant annet: tidligere erfaring med målgruppen kunnskap om kursplanen som opplæringen var knyttet til kunnskap om yrket som opplæringen var knyttet til 4.2 Praksisnær opplæring Det var som sagt avgjørende for læringsutbyttet å gjøre opplæringen praksisnær. Lærerne forsøkte på ulike måter å integrere de grunnleggende ferdighetene i annen opplæring, hverdagslige situasjoner eller jobbsituasjoner som var relevante for deltakerne. Kompetansemålene i grunnleggende ferdigheter som lå til grunn for opplæringen ble konkretisert ut fra den enkelte deltakerens behov og mål. Her er noen eksempler på dette: Hverdagsmatematikk (nivå 1 2) i kombinasjon med opplæring for renholdsarbeidere beregne areal ved rengjøring beregne forbruk av rengjøringsmidler dosere rengjøringsmidler beregne tidsbruk ved rengjøring beregne tidsbruk ved kjøring Hverdagsmatematikk (nivå 1 2) i kombinasjon med opplæring for omsorgsarbeidere beregne mat til måltider beregne antall brødskiver beregne mengde med pålegg til brødmaten vurdere kostnader knyttet til bruk av brød og pålegg beregne svinn ved matlaging veie og måle diverse matvarer Hverdagsmatematikk (nivå 1, 2 og 3) i kombinasjon med praksiskandidatutdanning for blikkenslagere og ventilasjonsarbeidere beregne arealer av firkanter, trekanter og sirkler for å finne forbruk og pris på beslag regne om mellom enhetene tommer og meter ved kjøp av byggvarer regne om mellom brøk og desimaltall ved kjøp av byggvarer beregne svinn sette opp anbud Hverdagsmatematikk (nivå 1 2) for voksne med samfunnsstraff gjøre overslag ved handling av matvarer sette opp budsjett for egen økonomi bruke Excel til å sette opp budsjett forstå måleenheter og brøk i matoppskrifter gjøre prisoverslag og beregne mengder ved oppussing forstå prosent i forbindelse med kjøp av varer forstå økonomi knyttet til kjøp og salg av bolig: utgifter, overslag, beregninger beregne volum av kasser i forbindelse med pakking og flytting beregne volum knyttet til matvareemballasje («Er det en liter juice i juicekartongen?») Hverdagsmatematikk (nivå 1) for minoritetsspråklige kvinner med lite skolebakgrunn beregne mat til bursdagsselskaper gjøre prisoverslag ved innkjøp til bursdagsselskaper sammenlikne priser forstå måleenheter, brøk og desimaltall i matoppskrifter beregne gjennomsnitt forstå enkle prosentangivelser og brøker i forbindelse med innkjøp bruk av ulike målebegre og vekt i matlaging bruk av multiplikasjon og divisjon for å planlegge mat til et selskap klappe rytmer for å lære gangetabellen Hverdagsmatematikk (nivå 1) og digital kompetanse (nivå 1) for minoritetsspråklige foreldre slå av og på pc-en logge på læringsplattformen It s learning (bruk av pinkode og passord) hente opp læringsprogrammet i matematikk «Multi» bruke mus for å manøvrere på læringsplattformen og matteprogrammet bruke e-post i læringsplattformen for å kontakte lærer forstå matematiske symboler som +, -, og : i barnas oppgaver prøve oppgavene i «Multi» lese skjermbildene på It s learning 4.3 Arbeidsform og metode I opplæringen brukte lærerne ulike arbeidsformer og metoder for å møte deltakernes behov, blant annet: samtale refleksjon oppgaveløsning tavleundervisning gruppearbeid arbeid to og to individuelle oppgaver individuell veiledning bruk av konkreter praktisk problemløsning rytmisk matematikk kortspill bruk av bilder (blant annet skjermdumper) Arbeidsmåtene varierte mellom de ulike kursene, og lærerne brukte flere forskjellige tilnærmingsmåter innenfor samme kurs. Mange av lærerne la vekt på at arbeidsformene skulle bidra til trygghet i rollen som deltaker, samtidig som

12 10 OPPLÆRING GRUNNLEGGENDE I GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER FERDIGHETER I SONINGSHVERDAGEN den skulle ivareta deltakernes rolle som voksne. Betydningen av samtale, refleksjon og drøfting av egne erfaringer ble understreket. Flere deltakere som fikk opplæring i hverdagsmatematikk, ga uttrykk for at de opplevde matematikken på en ny måte etter opplæringen. En deltaker uttrykte dette slik: «Jeg hadde i utgangspunktet et dårlig forhold til matte. Dette kurset har gitt meg muligheten til å forstå matte og hvorfor det er så viktig. Jeg har også fått mulighet til å lære mer om det som jeg selv følte var nødvendig. Det har ført til at synet på faget er bedre, og at jeg føler meg sikrere i hverdagen.» 8 En annen deltaker som gikk på kurs i hverdagsmatematikk i forbindelse med fagopplæringen til blikkenslager, fortalte at kurset gjorde at han endelig kunne hjelpe datteren med skolearbeid. Dette viser at opplæringen som i utgangspunktet rettet seg inn mot rollen som deltaker i fagopplæringen, også var verdifull i rollen som forelder. Selv om opplæringen i grunnleggende ferdigheter ble konkretisert og målrettes i forhold til én kontekst eller én rolle, hadde den overføringsverdi til andre arenaer og sammenhenger. 8 Dette var en deltaker som fikk opplæring i kombinasjon med kurset «renholdsfag og omsorgsarbeid».

13 55 Oppsummering I opplæringsprosjektene vi har sett nærmere på i denne rapporten, ble opplæringstilbudene forankret i arenaer eller roller der de voksne selv ønsket å bedre kompetansen sin. Organiseringen av tilbudet ble tilpasset deltakernes hverdag. I rekrutteringsarbeidet viste det seg at det var viktig å bruke deltakernes allerede etablerte relasjoner og også framheve sammenhengen mellom kurstilbudet og de målene deltakerne selv hadde. I selve opplæringen ble arbeidet med de grunnleggende ferdighetene og kompetansemålene knyttet til deltakernes praktiske hverdag. Tilbakemeldingene fra deltakerne viser at kursene hadde mange positive følger. Deltakerne fikk blant annet økt faglig selvtillit bedre muligheter til å hjelpe barna sine med skolearbeidet lyst til å ta mer opplæring etter kurset Det var også positivt å se hvordan noen deltakere som hadde vært utenfor utdanningssystemet i lang tid, fikk faglig veiledning så de kunne komme inn i et videre opplæringsløp. Av de totalt 68 deltakerne som begynte, var det bare ni som sluttet underveis. To av de 68 deltakerne fikk rådgivning og byttet til annen opplæring. Men det var altså flere av kursene som ikke hadde noe frafall i det hele tatt.

14 Karl Johans gate 7, Postboks 236 Sentrum, 0103 Oslo vox.no