Espira Bråsteintunet Årsplan

Transkript

1 BRÅSTEINTUNET SOLKNATTEN Espira Bråsteintunet Årsplan

2 INNHOLD DEL 1 Fakta...3 Barnehagen vår...3 Personalet...4 Barnehagens organisering...4 Samarbeid med andre instanser...4 Barnegrupper...4 Foreldresamarbeid og foreldremedvirkning...4 Omsorg, danning og oppdragelse...6 Sosial kompetanse og relasjoner...7 Kompetanseheving...8 Lek og læring...8 Inkluderende fellesskap...9 Skolespira...9 Barnehagen som kulturbærer...10 Miljøfyrtårn...10 Planlegging, vurdering og dokumentasjon...10 Planleggingsdager 2015/ Del 1 FAKTA Åpningstid Åpent 12 mndr. i året Sentral beliggenhet Lavvo og leirbål Miljøfyrtårnsertifisert Skolespire, førskolegruppe Sunt kosthold Kulturarv, tradisjoner Kyllingprosjekt DEL 2 Generell del Espira...10 INNLEDNING Barnehagens årsplan skal gi informasjon om hvordan barnehagene formidler sin omsorg og kunnskap til barna. Årsplanen er en konkretisering av Lov om Barnehager og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Del 1 beskriver barnehagens pedagogiske arbeid, mål, satsingsområder, egenart og gir i tillegg viktig informasjon til foreldre og andre samarbeidspartnere. Del 2 er felles for alle Espirabarnehagene og beskriver Espiras pedagogiske plattform BARNEHAGEN VÅR Espira Bråsteintunet åpnet 29. mai Barnehagen vår ligger i et rolig eldre boligområde i nær tilknytning til sjukehuset i Haugesund kommune. Vi har 5 avdelinger og en friluftsgruppe med plass til ca 70 barn i alderen 0-6 år. Avdelingene våre heter Romlingane, Trollungane, Knøttene, Maurtua og Musebolet. Espira Bråsteintunet er en privat barnehage i Espira Gruppen som driver rundt 80 barnehager med ca barn og over 2100 ansatte. Les mer på 2 3

3 PERSONALET Styrer: Torunn B Djønne Styrers stedfortreder: Stig Sandaas Ped.leder: Kjersti Christiansen, Eli B Stokka, Hilde Alvsvåg/ Katrine S Emberland, Gro C Saltveit, Stig Sandaas og Jofrid B Larssen. Fagarbeider: Liv Strømmen, Harriet Falch, Astrid Danø Ulland, Åse Marie Steinsnes, Mirjana Kovacevic og Olga Midteide Ped.medarbeider: Elin Hjelmervik, Astrid White, Brita Ellingsen Lie, Else Fossdal, Sigrun Eek Johannessen, Linda Nernes, Taraneh Jalil Modjehy og Wenche Ringstrand Ekstraressurs: Anne Helgesen Kjøkkenassistent: Phuong Thanh Tang BARNEHAGENS ORGANISERING Espira Bråsteintunet er en barnehage der lekeog oppholdsareal er på to plan og gruppene er inndelt avdelingsvis. Barnehagen har felles aktiviteter ved tradisjoner som høstmarkering, nissefest og sommerfest. I tillegg har vi aktiviteter på tvers av avdelingen. Dette kan være spontant eller regelmessig. Faste aktiviteter er tur, sangstunder, skolespira, eventyrstunder og ulike formingsaktiviteter. I tillegg til nasjonale føringer som Lov om barnehager og Rammeplan har Haugesund kommune sine føringer. Det omfatter i år spesielt Stafettlogg og Være sammen. Stafettlogg er et verktøy for samarbeid mellom ulike instanser. «Være sammen» er et kompetansehevingsprogram for personalet i barnehagen. Her har vi fokus på voksenrollen. Vi er spesielt opptatt av å bygge relasjoner og å være varme grensesettende voksne. Vi er opptatt av at barn skal få en god start på livet. For å få det til må vi ha stabilt personale som har riktig kompetanse. Barnehagen vil de nærmeste årene (3-5 år) satse på kompetanseløft vedr. voksenrollen og relasjoner. Visjon og verdier brukes som rettesnor i beslutningene. Tiltak som brukes for å oppnå målene er: Gjennom systematisk arbeid med HMS skal vi ivareta barn, foreldre og ansatte. Brukerundersøkelsen spørreundersøkelse for foresatt hver vår. Her forventer vi å ha en score høyere enn 5.3 og en svarprosent på over 80%. I Espira betyr 5.3 at en er begeistret. Det å være begeistret betyr at en snakker positivt om barnehagen uoppfordret. Klimamåling spørreundersøkelse om arbeidsmiljøet for ansatte hver høst. Her forventer vi også å ha en høyere score enn 5.3 Prosjektplan vedrørende kompetansehevingen. Samarbeid med andre instanser Espira Bråsteintunet samarbeider med PPT (Pedagogisk-Psykologiske Tjeneste). BUP (Barneog Ungdomspsykiatri), Spesialpedagogisk team og Barnevernstjenesten. I tillegg samarbeider vi med ulike skoler ved overgang barnehage skole. Ansatte har spesiell opplysningsplikt og meldeplikt i forhold til barnevernstjenesten. Opplysninger til de andre instansene kan kun skje med samtykke fra foreldre. Barnegrupper Vi har valgt å ha avdelinger for de minste og avdelinger for de større barna fordi: Det gir nære relasjoner. Lekekamerater på samme utviklingsnivå. Små grupper gir oversikt. Barna har muligheter til å bli kjent på tvers av avdelingen gjennom felles aktiviteter og samarbeid. Det fysiske miljøet. Barnehagens hovedmål er: Foreldresamarbeid og foreldremedvirkning Visjon og verdier jf Del 2 s 13 Fornøyde barn og foreldre Espira Bråsteintunet skal gi barn under Faglig utvikling opplæringspliktig alder gode utviklings- og Positivt arbeidsmiljø aktivitets muligheter i nær forståelse med Forsvarlig økonomi barnas hjem. Barnehagen vår skal være en pedagogisk virksomhet, og det pedagogiske Av hovedmålene har vi i årsplanen mest fokus på arbeidet i barnehagen skal ta utgangspunkt foreldresamarbeid, barns trivsel og faglig innhold. i en grunnleggende respekt for foreldrenes kompetanse. 4 5

4 Vi er opptatt av at det daglige samarbeidet mellom hjemmet og barnehagen er bygd på gjen-sidig åpenhet og tillit. Foreldresamarbeid for oss er: Informasjon i bringe og hentesituasjon, samtale under tilvenningsperioden, foreldresamtaler og årlig brukerundersøkelse. I vår barnehage foregår foreldrenes medvirkning gjennom: Foreldrerådet. Foreldrerådet består av alle foreldrene/foresatte til alle barna i barnehagen. Her kan foreldrene møtes og diskutere ønsker og behov og komme med forslag til barnehagen. FAU - Foreldrerådets arbeidsutvalg har jevnlige møter med styrer og fungerer som bindeledd mellom barnehagen og foreldregruppa. SU - Samarbeidsutvalget skal først og fremst ivareta samarbeidet mellom barnehagen og hjemmene. Utvalget skal bestå av foreldre/ foresatte, ansatte i barnehagen og eier. SU skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ for alle parter som på ulike måter har et ansvar for barnehagens innhold og drift og godkjenner blant annet årsplanen. Omsorg, danning og oppdragelse Barnehagens personale har en yrkesetisk forpliktelse til å handle omsorgsfullt overfor alle barn i barnehagen. Omsorgsforpliktelse stiller krav til personalet om oppmerksomhet og åpenhet overfor det unike hos hvert enkelt barn og det unike i situasjonen og i gruppen. Omsorg handler både om relasjoner til personalet og om barnas omsorg for hverandre. En omsorgsfull relasjon er preget av lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill. Omsorg skal prege alle situasjoner i hverdagslivet og komme til uttrykk når barnet leker og lærer, i stell, måltider og påkledning. I danning inngår oppdragelse som en prosess der voksne leder og veileder neste generasjon. Gjennom oppdragelse og danning videreføres, endres og forhandles det om verdier, normer, tanker og uttrykks- og handlingsmåter. Personalet i barnehagen må kunne begrunne verdimessige standpunkt knyttet til oppdragelse og danning både overfor seg selv og foreldrene. Danning skal skje i tråd med barnehagens verdigrunnlag og legge grunnlag for barns mulighet til aktiv deltakelse i et demokratisk samfunn. Barn skal både tilpasse seg og oppmuntres til å forholde seg selvstendig og kritisk til normer og ulike former for påvirkning. Barnehagens innhold skal utformes slik at det kan oppleves meningsfullt for det enkelte barn og barnegruppa. Barnehagens omsorg- og læringsmiljø skal fremme barns trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd. Barnehagen har særlig ansvar for å forebygge vansker og å oppdage barn med spesielle behov. Personalet har ansvar for at alle barn, uansett funksjonsnivå, alder, kjønn og familiebakgrunn får oppleve at de selv og alle i gruppen er betydningsfulle personer for fellesskapet. Sosial kompetanse og relasjoner I omsorg, lek og læring vil barnas sosiale kompetanse både bli uttrykt og bekreftet ved at de viser evne til å leve seg inn i andres situasjon og viser medfølelse. Dette utvikles kontinuerlig gjennom handlinger og opplevelser og er noe som skjer i alle situasjoner i løpet av dagen. Barn lærer av holdninger, normer og verdier som kommer til uttrykk i det sosiale miljøet til daglig. For oss i barnehagen er det en forutsetning at kvaliteten på samspillet mellom barna og de voksne er preget av gode følelsesmessige opplevelser. I Rammeplanen for barnehager er sosial kompetanse/basiskompetanse det mest sentrale utviklings- og læringsområde for barn under skolepliktig alder. Barn trenger tilstedeværende voksne som gir tilbakemeldinger, ros og støtte på deres handlinger sammen med andre. De voksne skal være positive rollemodeller for barna. Relasjoner Likeverdighet handler om å ha respekt for ulikheter. Dersom vi møter barn på en likeverdig måte, blir konsekvensen at vi i ord og handlinger viser at vi har respekt for at vi ikke er like, men like mye verdt. De voksne ser og anerkjenner barnas følelser og møter dem der. Vi skal være tydelige og ta personlig ansvar på en likeverdig måte. Personalet skal være aktivt lyttende og forsøke etter beste evne å forstå barnet. De voksne har lederansvaret og lar barna få lov til å være barn. Vi vil unngå å involvere barn hvis barnet ikke har noe valg i en sak. For oss er det lite hensiktsmessig å stille spørsmål dersom NEI ikke er et alternativ. Det gir barn trygghetsfølelse å være sammen med voksne som er tydelige på hvem de er og hva de vil; voksne som er tydelige på sine behov. Dette oppnås ved personlig språk (jeg vil du skal). Barn gjør alltid så godt de kan og de kopierer voksne de er sammen med primært sine foreldre. Åpne og ærlige samtaler og refleksjoner rundt det å være sammen med barn er nyttig og nødvendig for å øke egen bevissthet. Det tar tid å endre egen automatisert væremåte. Omsorg er et relasjonsbegrep. Det er i relasjonen at omsorg utvikles og utveksles. Omsorg betyr at vi klarer å ta en annens perspektiv og i perioder legge egne behov til side for å kunne møte den andres. Barns medvirkning Det å møte barn på en likeverdig måte har også nær tilknytning til barns medvirkning. I organisering og planlegging skal barna gis tid og rom for medvirkning. Dette gjøres f.eks. ved at barna deltar i refleksjon over egne opplevelser i forhold til bestemte aktiviteter. I tillegg må personalet være observante i forhold til barns kroppslige og språklige uttrykk. Barnehagens innhold skal tilpasses ulike gruppers og enkeltbarns særegne behov. Dette betyr at vi skal gi hvert barn utfordringer med utgangspunkt i dets funksjon, ressurser, muligheter, sosial og kulturell bakgrunn. 6 7

5 Kompetanseheving «Være sammen» prosjektet er et landsomfattende program som Haugesund kommune har igangsatt og har ansvar for opplæring av personalet i barnehagene. De ansatte får kunnskap om barns sosiale utvikling. En lærer hvordan en kan hjelpe barn til å bli sosialt kompetente, og hvordan en ved å bygge gode relasjoner til barna, kan hjelpe barna til å få gode og sunne vaner i samhandling med andre. Det er viktig med god og positiv kontakt mellom voksne og barn og grensesetting. Det betyr at de voksne skal være varme og grensesettende. Her gjelder det å finne balansen mellom varme og kontroll. Gi trygghet og gode rammer. Være en forutsigbar voksen. Barna må lære grenser. Relasjonsbygging og tydelig grensesetting/krav er to viktige dimensjoner i det å være «varm» grensesetter. Eksempler på relasjonsbygging er: perspektivtaking, småprat, lek, aktiviteter og den voksnes kvalitetstid i samvær med det enkelte barn. Tydelig grensetting er f.eks.: Krav til atferd, grenser, forutsigbarhet, rutiner og læring av barnehagens normer. Lykkes vi med dette i samarbeid med hjemmet, vil barna få god selvfølelse. Lek og læring Pedagogisk leder har ansvar for å sette av tid til lek på ukeplanen. Noen avdelinger bruker begrepet «frilek» og andre skriver «lek». Uansett benevnelse, så er lek det viktigste barn gjør i førskolealder. Barnehagen har ansvar for at leken ikke taper i terreng i forhold til læring og voksenstyrt aktivitet. Leken er viktig for at barna skal utvikle en god selvfølelse og en følelse av kompetanse. Derfor er det avgjørende at barn får tid og rom til å leke. Det viktigste er å få leke, sier Margaretha Öhman som er psykolog, barnekulturviter og familieterapeut. Å få delta i lek og få venner er grunnlag for barns trivsel og meningskapning i barnehagen. I samhandling med hverandre legges grunnlaget for læring og sosial kompetanse. På den andre siden kan makt og utestenging i leken hindre vennskap og relasjoner. Leken er en del av barnekulturen og gjenspeiler forhold i barns oppvekstmiljø og i samfunnet generelt. I leken overføres også barnekulturelle tradisjoner fra eldre til yngre barn. Personalet i barnehagen skal organisere hverdagen slik at barna får rikelig med tid, rom og materiale for ulike former for lek. Vi skal gi barna opplevelser som stimulerer barnas fantasi, kreativitet og evne til å leke. Leken kan brukes som et pedagogisk virkemiddel i arbeid med enkelt barn og med barn i gruppen som helhet. Barn som kan leke, leker fordi det er gøy, for å kjenne seg kompetente og utforske omverdenen og sin indre verden, men også for å bearbeide problemer og skremmende opplevelser fra nyheter og dramatiske hendelser i hverdagen. De klarer å omsette det farlige og gjøre det mindre farlig innenfor lekens trygge rammer. Barn kan gjennom å leke si til seg selv at det ikke er så farlig. Denne evne til selvtrøst gir leken en terapeutisk verdi. Barn som ikke leker, kan ikke bruke leken på denne selvhelbredende måten. Å leke er å fortelle, og det gir barn muligheter til å utvikle sin fortellende kompetanse, det vil si evne til å fortelle og til å forstå andres fortellinger. «Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter.» (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold, 2. ledd) Læring er en livsvarig prosess, og læring medfører endring av atferd. Læring skjer i samspill mellom mennesker. Med andre ord er læring grunnleggende sosialt og foregår når mennesker utfører noe sammen. Læring foregår i det daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet, og er nært sammenvevd med lek, omsorg og danning. Barn kan lære gjennom alt de opplever og erfarer på alle områder. Personalet har et aktivt forhold til barns læringsprosess. Inkluderende fellesskap Vi skal bygge vår pedagogikk på likestilling og likeverd. Alle barn i barnehagen uavhengig av alder, kjønn, etnisk bakgrunn, livssyn og funksjonsnivå skal ha samme mulighetene til å delta i meningsfylte aktiviteter. Barna skal ha samme mulighet til å bli sett og hørt, og vi skal oppmuntre dem til å delta i fellesskapet i barnehagen. Vi skal oppmuntre til vennskap på tvers av kjønn og alder Skolespira Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehagen til første klasse og eventuell skolefritidsordning. Barnehagen bruker Haugesund kommune sin Plan for overgang barnehage skole. Generell info s. 13. Hovedmål Styrke selvstendighet Skape positive forventninger til skolestart/interesse for skolen Styrke barnas sosiale kompetanse Lære å samarbeide Delmål Øke konsentrasjon Stimulere skriftspråk Øke matematikkforståelse Styrke jeg-følelsen Utvide begrepsforståelse Styrke fysisk fostring Avslutningstur med overnatting Fotballturnering 17. mai-tale 8 9

6 Barnehagen som kulturbærer Barnehagenes oppgave er å formidle vår kultur og våre tradisjoner. Barna henter kunnskaper, erfaringer, holdninger og verdier både fra den lokale og nasjonale kulturarven. Vi vil formidle det ansvaret vi alle har til å ta vare på miljøet vårt, byen vår og naturen. Vi ønsker at barna skal få et positivt forhold til hjemstedet sitt og bli stolt av Haugesund og det som særpreger kommunen. Avdelingene tilbyr barna dette gjennom gode opplevelser på turer og besøk, ved lokale kulturarrangementer og ved markering av høytider og spesielle dager. Ved bursdagsfeiring er barnet i fokus og har medvirkning på markeringen. Miljøfyrtårn Espira Bråsteintunet ble offisielt sertifisert som miljøfyrtårn mars 2012 og resertifisert oktober Barnegruppens og det enkelte barns trivsel og utvikling skal observeres og vurderes. Resultatene av vurderingene legges til grunn for videre arbeid. Spireportalen er verktøy som benyttes i den pedagogiske dokumentasjonen. I tillegg bruker vi Brukerundersøkelsen aktivt. Samlet velger hele personalgruppen ut to områder, punkt med lav score som vi ønsker forbedringer på. Deretter lager vi handlingsplan med mål og tiltak. Styrer og pedagogisk leder er ansvarlig for oppfølging og gjennomføring. Planleggingsdager 2015/2016 Mandag 21. september 2015 Fredag 13. november 2015 Mandag 25. januar 2016 Torsdag 3. mars 2016 Fredag 6. mai 2016 Planlegging, vurdering og dokumentasjon Espira Bråsteintunet er en pedagogisk virksomhet som planlegges, vurderes og dokumenteres. Pedagogisk leder har ansvar for sin avdeling og styrer har det overordnede ansvar. Planlegging Hver enkelt avdeling lager ukeplan For foreldrene presenteres tradisjoner, prosjekter og satsningsområder fra Årsplanen på Spireportalen. Årsplanen deles ut til alle foresatte ca. 15. august. Vurdering Planlagte aktiviteter, hverdagsaktiviteter og prosjekter er grunnlag for vurdering og refleksjon. Dette gjøres kontinuerlig på avdelingsmøter, personalmøter og på planleggingsdager. I tillegg tas det opp i 1:1 samtaler med nærmeste leder. Pedagogisk dokumentasjon Pedagogisk dokumentasjon kan være et middel for å få fram ulike oppfatninger og åpne for kritisk og reflekterende praksis. Den kan gi foreldrene informasjon om hva barn opplever, lærer og gjør i barnehagen

7 Del 2 VELKOMMEN TIL ESPIRA Espira vil gi barna en fantastisk start på livet! Barnehagen skal i nært samarbeid med hjemmet gi barna en trygg hverdag preget av mestring, lek, læring og glede. For å oppnå dette, kreves det høy kompetanse, god planlegging og kontinuerlig dokumentasjon og vurdering av arbeidet i barnehagen. Espira har utviklet et eget, helhetlig, pedagogisk konsept, LekEspira, som ivaretar dette, bl.a. gjennom gode verktøy, rutiner, standarder og kompetansehevingstiltak i tråd med Lov om barnehager og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. For å sikre at vi er på riktig vei har Espira omfattende brukerundersøkelser og gode rutiner for planlegging, dokumentasjon og vurdering av arbeidet. Espira består pr av 78 barnehager i Akershus, Aust-Agder, Buskerud, Hedmark, Hordaland, Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag, Oppland, Oslo, Rogaland, Vest- Agder, Vestfold og Østfold. VISJON OG VERDIER Vår visjon; Sol ute, Sol inne Våre verdier; Kompetent Fleksibel Ordentlig Personlig VÅR FILOSOFI OG VÅRT BARNESYN Barn er fylt av fantastiske evner og egenskaper. De søker hele tiden å skape mening i samhandling med omverdenen. Barna i våre barnehager skal oppleve oss som deltakere i meningsskapingen i et trygt, omsorgsfullt og inspirerende miljø. Vår filosofi og vårt barnesyn er styrende for vår praksis og skal ligge til grunn for alle valg vi foretar oss i vårt arbeid med barna. SKAPERGLEDE, IDENTITET, BEVEGELSE Espirabarnehagene skal arbeide tverrfaglig med barns skaperglede, identitet og bevegelse. Ved å oppmuntre barns naturlige nysgjerrighet og indre motivasjon til utforsking og kreativitet, skal barns evne til å se muligheter fremfor begrensninger ivaretas. Barns skaperglede skal verdsettes og synliggjøres i barnehagehverdagen. Gode danningsprosesser skal bidra til å utvikle barns selvstendighet, trygghet og egen identitet. Gjennom lek og sosialt samspill med andre lærer barn seg selv å kjenne. Barnehagen skal styrke barns selvfølelse gjennom mestringsopplevelser og anerkjennelse. I lek og allsidig aktivitet er barn i stadig bevegelse. Slik opplever de mestring og erfarer glede ved å nå nye høyder både kroppslig og mentalt. Barnehagetiden er begynnelsen på en livslang læringsprosess som skal gi barn lyst til å prøve og lyst til å skape. PEDAGOGISKE VERKTØY Espira mener nøkkelen til kvalitet i barnehagen er ansatte med kompetanse og verktøy til å jobbe godt med å omsette Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver til god praksis. Espira har utviklet en egen samling pedagogiske verktøy til barnehagene våre. De pedagogiske verktøyene består bl.a. av: Kunnskapsområder og fagkort De sju fagområdene fra Rammeplanen illustreres i Espira ved hjelp av sju «spirer». Vi kaller de sju spirene for kunnskapsområder. Espira arbeider aktivt med kompetanseheving innenfor kunnskapsområdene. Espira har også fått utviklet egne fagkort til alle kunnskapsområdene. Fagkortene er et viktig verktøy i arbeidet med omsetting av rammeplanens føringer til god praksis i den enkelte barnehage. Veiledningshefter Espira har alderstilpassede satsinger for de eldste barna, Skolespirene, og for de yngste barna, Småspirene. Vi har bl.a utviklet egne veiledningshefter for arbeidet med de yngste barna og for arbeidet med de eldste barna. Veiledningsheftene bygger på rammeplanen, samt nyere forskningsbasert kunnskap, og er bl.a. ment å inspirere til aktiv refleksjon rundt eget arbeid for den enkelte ansatte. Skolespirene Gjennom meningsfulle aktiviteter skal Skolespirene få et fantastisk siste år i barnehagen. De skal få de beste forutsetningene for livslang læring og oppleve sammenheng i overgangen mellom barnehage og skole. Arbeidet med SkolEspira skal være kunnskaps- og forskningsbasert. I Skolespira jobber vi prosjektbasert med hele rammeplanen, inkludert de sju kunnskapsområdene. Småspirene Espira skal drive barnehager med høy kvalitet. Da er det viktig at vi gir barn og foreldre et barnehagetilbud som er godt tilpasset alle aldersgrupper. Med Espiras filosofi og barnesyn som solid grunnmur skal våre ansatte gi de yngste barna i barnehagen en hverdag som er fylt av trygghet og omsorg, men også lek, læring og utforskning. Småbarnstiden er en viktig epoke i menneskets liv. Dette tar vi i Espira på alvor. I løpet av de tre første leveårene tilegner barn seg kunnskaper og ferdigheter i et tempo som overgår det meste som skjer senere i livet. Våre ansatte skal gjennom kunnskap om barns utvikling og refleksjon over egen praksis, sørge for å gi de yngste barna et pedagogisk tilbud som stimulerer det enkelte barns utvikling på best mulig måte. For å øke bevisstheten og sensitiviteten når det gjelder arbeidet med de yngste barna i barnehagen har vi valgt å gi denne satsingen navnet Småspirene. Standarder Espira har utviklet enkelte standarder for å sikre best mulig praksis på utvalgte områder i alle våre barnehager. Standardene omhandler rutinesituasjoner som ankomst/avskjed, samt for mer spesielle situasjoner som å ta i mot nye barn/ bytte avdeling. I tillegg er det laget en egen standard for rammene rundt arbeidet med de eldste barna, Skolespirene. Spireportalen Gjennom det digitale verktøyet Spireportalen har Espira en digital plattform for planlegging og dokumentasjon av den pedagogiske virksomheten, samt for allsidig kommunikasjon med foreldre. Foreldre kan bl.a. få tilgang til bilder og «gullkorn» fra eget barns barnehageliv i Spireportalen. Spireportalen er tilgjengelig på ulike enheter, bl.a. med egen mobil-app. Vi har svært høyt fokus på personvern i denne forbindelse

8 SPIRENE/KUNNSKAPSOMRÅDENE Barnehagens innhold skal være allsidig og variert, og utformes slik at hvert enkelt barn får opplevelser og erfaringer som støtte for sin utvikling av kunnskaper, ferdigheter og holdninger. For å sikre et variert og allsidig pedagogisk tilbud inneholder Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver sju fagområder som er sentrale for opplevelse, utforsking og læring i barnehagen. Fagområdene er i stor grad de samme som barn senere møter som fag i skolen. I Espira blir fagområdene illustrert ved hjelp av sju spirer/ kunnskapsområder: Språklabben, Tumleplassen, Skattekista, Samfunnspira, Miljøspira, Filosofus og Tallbingen. Språklabben Språk er nøkkelen til kommunikasjon og forståelse mellom mennesker og er langt mer enn bare tale. Vi kan også kommunisere ved hjelp av f.eks. tegnspråk og skriftspråk. Det er også mulig å kommunisere uten å bruke ord. Spedbarnsforskning viser at babyer foretrekker mors stemme fra første stund og at de ikke bare oppfatter ord som lyder, men at de også er i stand til å forstå hva de betyr. Dette forteller oss hvor viktig språket er for kommunikasjonen mellom mennesker og at språk også handler om følelser. Gjennom Språklabben får barna anledning til å bli kjent med språk og tekst som kommunikasjonsform. Med leken som plattform får de utforske mange måter å nærme seg dette temaet på. Gjennom planlagte og ikke planlagte situasjoner blir barna kjent med mulighetene som ligger i å bruke og beherske språket i forskjellige former. Språket er en viktig del av barns identitet. Hvordan du uttrykker deg handler om hvem du er og om hvordan du ønsker å bli oppfattet. Barna får her erfaringer med betydningen og viktigheten av å kunne kommunisere med omgivelsene på en god måte. Tumleplassen Barn er skapt til å bevege seg, til å gå, løpe og hoppe. De lærer mens de beveger seg, og utvikling av motoriske ferdigheter er helt grunnleggende for å kunne utføre dagligdagse handlinger. Tumleplassen skal være en mestringsarena for begge kjønn. Her lærer de å mestre nye utfordringer og opplever at de lykkes dersom de prøver, anstrenger og øver seg. Det er viktig at barna får anledning til å bruke kroppen aktivt, slik at de lærer å beherske og kontrollere den. Det er disse erfaringene som skal gjøre dem i stand til å takle forskjellige situasjoner på en god måte senere i livet. Bl.a. vet vi at det kreves god kroppsbeherskelse for å kunne klare å sitte rolig, noe som kan komme godt med når barna begynner på skolen. Like viktig er det at barna så tidlig som mulig blir bevisste på verdien av å ta vare på egen helse og får oppleve gleden og betydningen av å kunne mestre de forskjellige elementene de kommer i kontakt med. Tumleplassen handler også om å legge til rette for å skape sunne matvaner. Skattekista Mennesker har et medfødt behov for å uttrykke seg og har et stort register når det gjelder måter å uttrykke seg på. Det handler om å kunne bearbeide inntrykk og bruke disse til å skape sine egne avtrykk på den verden en ser rundt seg. Gjennom Skattekista skal barna oppleve at de blir stimulert til å gjøre akkurat det. Det handler om frihet og om å få lov å uttrykke seg på forskjellige måter, i forskjellige formater, og ikke minst om å få tilbakemeldinger fra omgivelsene. Barn lar seg ikke begrense av tradisjonell tenkning. De griper mulighetene som byr seg og handler ut i fra disse. Gjennom Skattekista får barna anledning til å prøve seg på uttrykk som er tilpasset deres forutsetninger og utviklingsnivå. Gjennom drama, musikk og forming skal barna få mulighet til å utforske og utfordre sine kreative evner. Skattekista skal være en arena der barns kreativitet har gode vilkår og forutsetninger for å blomstre. Samfunnspira Gjennom Samfunnspira skal vi bidra til at barna blir trygge på seg selv som enkeltindivider og som deltakere i større grupper. De skal oppleve at deres syn blir hørt og respektert og at deres bidrag teller. Barn er viktige samfunnsborgere og deres meninger og synspunkter fortjener å bli hørt. Gjennom Samfunnspira skal barna få en begynnende forståelse for det som har med menneskeverd og likestilling å gjøre. De skal oppleve at synspunktene deres er like mye verdt, uansett om du er gutt eller jente. Ved å få oppleve og erfare små og store ting som skjer i nærmiljøet får barna utvikle positive holdninger til det å påvirke sine omgivelser. Vi ønsker også at barna skal bli kjent med omsorg i et større perspektiv. Derfor samarbeider Espira med SOS-barnebyer for å gi barn i andre land en bedre barndom og en tryggere oppvekst. Miljøspira Miljøspira skal lære barna å bli glade i naturen. Tidlige erfaringer med turer i skog og mark kan ha stor betydning for barnas videre utvikling og deres holdninger til det å ta vare på naturen. Ved å ta i bruk naturen som en del av det daglige tilbudet i barnehagen, gir vi barna opplevelser og inntrykk som bidrar til at de blir glade i å ferdes ute i all slags vær. Det å oppleve værforandringene direkte på kroppen og få anledning til å undre seg over små og store fenomener der hvor de er, gir barna erfaringer og inntrykk som varer lenge. Gjennom Miljøspira vil barna få delta i aktiviteter som gir dem mulighet til å prøve seg ut med forskjellige typer redskaper og verktøy. Barna får også anledning til å utvikle interesse og forståelse for viktigheten av å ta vare på miljøet. Ved å få innsikt i matproduksjon og ved å delta i barnehagens daglige rutiner rundt f.eks. kildesortering, får barna verdifull kunnskap om avfallshåndtering og gjenbruk. Filosofus De fleste barn er nysgjerrige av natur. De undrer seg og spør om ting som vi voksne ikke alltid vet svaret på. Gjennom Filosofus får barna utforske potensialet som ligger i å ikke vite. Evnen til å undre seg er medfødt, men evnen må utvikles og holdes ved like. Filosofi med barn handler om å undre seg sammen og om å gi tid og rom til barnas tanker. Målet er ikke nødvendigvis å finne svar på alle spørsmål, men kan like gjerne være å finne nye spørsmål. Gjennom Filosofus blir barna også kjent med historier og fortellinger som omhandler toleranse og respekt for likeverd mellom mennesker. Barna utvikler forståelse for at mennesker kan ha forskjellig bakgrunn og tro. Tallbingen Små barn elsker å utforske omgivelsene. De begynner tidlig å vise interesse for å benytte forskjellige gjenstander i leken. Gjennom erfaringene de gjør seg utvikler de forståelse for hvordan ting henger sammen og fungerer. Mange barn viser tidlig interesse for å sette ting i system, i rekkefølge og i mønster. Disse aktivitetene danner grunnlaget for barnas matematiske forståelse. Det å ha forståelse for rom og form er avgjørende for hvordan barna forholder seg til omgivelsene. Gjennom Tallbingen får barna anledning til å leke med tall og undersøke verden fra et matematisk og forskende perspektiv. PROGRESJON Espiras barnehager jobber systematisk med å legge til rette for at barna opplever og erfarer progresjon innenfor de ulike kunnskapsområdene. Barnehagene planlegger, dokumenterer og vurderer dette arbeidet på ulike måter. ESPIRA AKADEMIET For å sikre god kompetanseutvikling hos våre ansatte har Espira etablert sitt eget opplæringstilbud for alle ansatte Espira Akademiet. Kursene i Espira Akademiet er svært varierte. Det tilbys kurs innenfor hovedkategoriene: Pedagogisk kompetanseutvikling Lederutvikling 14 15

9 ESPIRA BRÅSTEINTUNET Stavangergata 6, 5529 Haugesund Telefon: Epost: