SUNDHETSTILSTANDEN OG MEDISINALFORHOLDENE 1930.

Transkript

1 NORGES OFFISIEE STATISTIK IX.. SUNDHETSTISTANDEN OG MEDISINAFORHODENE 0. DE ÅRGANG. (Rapport sur l' état santare et médcal pour Vannée 0.) IÈME ANNEE. UTGITT AV DET STATISTISKE CENTRAYRÅ. (UN RÉSUMÉ EN FRANÇAIS SE TROUVE PAGE.) OSO. I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO..

2 For årene se Norges Offselle Statstkk, rekke III. f 0 ««0 «««For året «c ««««0 «f ««««c ««c «c «c «««c< «IV. v. VI. VII, nr. VII, «VII, VII, «VII, «VII, «VIII, «VIII, «VIII, «VIII, «VIII, «VIII, «VIII, 0 STEENSKf OKTRYKKERI JOHANNES JØRNSTAD A/S

3 0. III Innhold. Sde. Innlednng.. Innledende bemerknnger. Antall lægedstrkter og medsnalpersonale. Sykehus, sanatorer, tuberkulosen jern og andre under medsnal vesenet hørende anstalter. Gamlehjem, barnehjem, offentlge varmbad m. v. Vaksnasjon. Rettsmedsnske forretnnger. Dødelghetsforholdene 0. Samlet antall dødsfall og dødsfall med kjent dødsårsak. Overskt over de vktgste dødsårsaker 0. Epdemske sykdommer. Tuberkulose. Kreft. Venerske sykdommer. Spedalskhet. Snnssykdom. Samlet antall fødsler, dødsfall på barselseng, obstetrsske operasjoner m. m Résumé en franças Tabeller. Tabell. ægedstrkter og medsnalpersonale ved utgangen avj 0 Tabell. Antallet av sykeplasser og behandlede syke m. m. på sykehusene 0. 0 Tabell. Antallet av sykeplasser og behandlede tuberkuløse på sanatorer og tuberkulosehjem, kysthosptaler og skrofulosen jern 0 Tabell. Dødsfall med kjent dødsårsak fordelt efter fylker 0 Tabell. Dødsfall med kjent dødsårsak fordelt efter de dødes alder og kjønn 0 Tabell. Tlfelle av epdemske sykdommer meldt av lægene 0 rkets bygder og byer fylkesvs fordelt Tabell. Tlfelle av epdemske sykdommer meldt av lægene bygdene efter måned 0 Tabell. Tlfelle av epdemske sykdommer meldt av lægene byene efter måned 0 Tabell. Dødsfall av tuberkulose de forskjellge aldersgrupper fylkesvs fordelt 0, Tabell 0. Meldte tlfelle av tuberkuløse sykdommer 0 følge de nnsendte utdrag av tuberkuloseprotokollene for byer og herreder 0 Tabell. Fødsler meldt av jordmødre og læger 0 Tleggstabell. Antall behandlede patenter på snnssykeasyl, mddelbelegg, overbelegg og antall forplenngsdager 00 Tleggstabell. Antallet av snnssyke fordelt efter sykdomsformer og behandlngens utfall for alle asyler 00 Tleggstabell. Patenter som kom nn for første gang et norsk asyl. I. Alder ved nnleggelsen. II. Alder da første symptomer ytret sg 0 Tleggstabell. Antall snnssyke forpleet med statsbdrag 0 0

4 IV 0. Table des matères. Pages. Texte.. Introducton I. Nombre de sectons et de personnels médcaux. Établssements médcaux. Établssements des vellards et des enfants, des bans chauds publcs, etc. Vaccnaton. Examens médcolégaux. Mortalté totale 0. Nombre total de décès et causes de décès connues. es causes de décès les plus mportantes 0. Malades épdémques. Tuberculose. Cancer 0. Malades vénérennes. èpre. Insana. Nombre de nassances, mortalté puerpérale, opératons obstétrcales Résumé en franças Tableaux. Tableau. Sectons médcales et nombre de médecns, de dentstes, de sagesfemmes, d'nfrmères, de pharmaces et pharmacens Tableau. Nombre des lts et des malades sognés, etc., aux hôptaux en Tableau. Nombre des lts et des malades souffrants de tuberculose sognés aux sanatorums, aux hôptaux martmes et aux masons de tuberculeux en 0 Tableau. Causes de décès par préfecture Tablean. Causes de décès par âge et sexe Tableau. Cas des malades épdémques déclarés par les médecns réparts par préfecture en 0 Tableau. Cas des malades épdémques déclarés dans les dstrcts ruraux par mos en 0 Tableau. Cas des malades épdémques déclarés dans les vlles par mos en 0.. Tableau. Décès de tuberculose par âge et préfecture Tableau 0. Cas des malades tuberculeuses d'après les regstres de commssons de santé 0 Tableau. Nassances déclarées par les sagesfemmes et les médecns Annexe. Aperçu du mouvement des hospces d'alénés 00 Annexe. Répartton par formes des malades et résultat du tratement 00 Annexe. es alénés reçus pour la premère fos dans un hospce norvégen. I. 'âge lors d'admsson. II. 'âge dans lequel se montrèrent les premers symptômes 0 Annexe. e nombre des alénés dont l'entreten est partellement à la charge de l'état 0

5 0.. Innledende bemerknnger. Introducton. Herved fremlegges medsnalberetnngen for rket for 0, utarbedet på grunnlag ay fylkeslægenes og de enkelte dstrktslægers årsberetnnger og statstske opgaver. På grunn av manglende bevlgnng har yrået år vært nødt tl å sløfe de vanlge beretnnger om sundhetstlstanden og de hygenske forhold de enkelte fylker. Alle tabeller vedkommende dsse beretnnger e* mdlertd utarbedet og beror yrået manuskrpt. I medsnalstatstkken for 0 er tatt nn noget fyldgere Oplysnnger om snnssyke enn tdlgere på grunn av at yrået kke har anlednng tl å trykke beretnngen om snnssykeasylenes vrksomhet for 0. Med hensyn tl de anførte forholdstall for peroden 0 0 bemerkes at dsse med Undtagelse av opgavene for de enkelte aldersklasser er revdert overensstemmende med de nye Oplysnnger om den levende befolknng som man har fått ved folketellngen pr. x j 0 For øvrg er opgavene utarbedet på samme måte som tdlgere. Antall lægedstrkter og medsnalpersonale. Nombre de sectons et de personnels médcaux. I tabell tabellavdelngen er gtt en overskt over landets nndelng lægedstrkter og antall læger, tannlæger, jordmødre, sykepleersker utenfor anstaltene, apotek og eksamnert apotekpersonale. ket var ved utgangen av 0 delt ægedstrkter, herav stadsfyskater og stadslægedstrkter. I løpet av 0 er foretatt følgende forandrnger lægedstrktene : Rødenes og Øymark lægedstrkt Østfold er ophevet, og Kødenes herred er lagt tl Edsberg dstrkt og Øymark tl Aremark. Søndre og Nordre and dstrkt Opland er slått sammen tl ett dstrkt under navnet and. Av Nedstrand lægedstrkt Rogaland er Irasland herred utsklt og lagt tl Sand dstrkt. Samtdg er Jelsa herred av Sand dstrkt lagt tl Nedstrand dstrkt og Erfjord av Sand lagt tl Hjelmeland dstrkt. Nedstrand lægedstrkt vl med dsse forandrnger komme tl å bestå av herredene Vkedal, Jelsa, Sanded og Nedstrand med et samlet flatennhold av m. og med en hjemmehørende befolknng på '. Hjelmeland lægedstrkt vl bestå av Fster, Årdal, Erfjord og Hjelmeland herreder med et flatennhold av tlsammen 0 m. og en hjemmehørende befolknng på 00. Sand lægedstrkt kommer tl å bestå av herredene Imsland, Sand, Sauda og Suldal med et samlet flatennhold på m. og en hjemmehørende folkemengde på. Angående de enkelte lægedstrkters størrelse og folkemengde for øvrg henvses tl medsnalberetnngen for, hvor de enkelte lægedstrkters areal og folketall pr. V 0 er meddelt for hvert fylke. Foruten de dstrktslægestllnger var der dstrktslægestllnger uten fast dstrkt, for det hele land og for Fnnmark. Ved utgangen av 0 var der ansatt fylkeslæge alle fylker, og av dsse var stllngen kon

6 0. bnert med dstrktslægestllng. I alle stadsfyskater og stadslægedstrkter var stadsfyskus eller stadslægen ordfører helserådet, de øvrge lægedstrkter var det dstrktslægen. I 0 blev der uteksamnert nye læger, hvorav kvnne. Der døde læger 0, altså en nettotlgang året på alt læger. Antallet av autorserte læger ved utgangen av 0 var henhold tl den offselle lægefortegnelse, hvorav kvnner. læger var bosatt utlandet. Av de øvrge er nevnt dstrktslægenes nnberetnnger som bosatt de forskjellge dstrkter. I 0 blev der uteksamnert nye tannlæger, hvorav kvnner. Ifølge fortegnelsen over autorserte læger, tannlæger og dyrlæger var der ved utgangen av 0 alt tannlæger, hvorav kvnner. Av dsse hadde 0 kjent bopel her landet, og var bosatt utlandet. Ifølge dstrktslægenes opgaver var der 0 alt 0 praktserende jordmødre landet. Der blev uteksamnert nye jordmødre 0, derav ved jordmorskolen Oslo og ved jordmorskolen ergen. Efter de nnkomne opgaver var der ved utgangen av 0 utdannede sykepleersker beskjeftget dstrktsplee. Der mangler mdlertd opgaver over utdannede sykepleersker fra Aker, Drammen og ergen, så det vrkelge antall er noget større, antagelg vel 00. I 0 var der 0 apotek og flalapotek vrksomhet. I løpet av året er åpnet et nytt apotek Narvk. Av apotekene hadde salgbart prvlegum og de øvrge, undtagen Rkshosptalets apotek, personlg prvlegum. Det eksamnerte personale ved apotekene var efter de offentlge lægers opgaver. kanddater underkastet sg apotekereksamen 0, herav kvnner, og tok farmasøtmedhjelpereksamen, herav kvnner.. Sykehus, sanatorer, tuberkulosehjem og andre under medsnalvesenet hørende anstalter. Établssements médcaux. I henhold tl de offentlge lægers medsnalberetnnger fantes der ved utgangen av 0 følgende anstalter tl plee av legemlg og åndelg syke: Anstalter. Antall. Antall senger Alnndelge sykehus, klnkker og sykestuer Anstalter tl kur og plee av tuberkulose... Fødselsstftelser og fødehjem Hosptaler for spedalske Kuranstalter for alkoholkere Snnssykeasyl Pleehjem for snnssyke «epleptkere «åndssvake 0 Under almndelge sykehus er tatt med alle offentlge og prvate sykehus, klnkker og sykestuer som for den overveende del er bestemt for medsnske og krurgske patenter og tl solasjon av epdemske og venerske sykdommer. av de almndelge sykehus er kombnert med tuberkulosehjem. Dsse teler derfor også med under antallet av tuberkuloseanstalter. Størsteparten av sykehusene er meget små. pct. har under 0 senger, herav pct. under 0. pct. har fra 0 00 senger og pct. fra 00 0.

7 0. Av tuberkuloseanstalter var der sanatorer med senger og tuberkulosen]em med senger, tlsammen senger, vesentlg tl forplenng av lungetuberkuløse patenter. Vdere hadde man tl behandlng av skrofulose og krurgsk tuberkulose kysthosptaler med plasser og pleehjem med plasser. Foruten sykeplassene på dsse rene tuberkuloseanstalter var opgtt at senger fordelt på almndelge sykehus var reservert tuberkuløse patenter, herav ved sykehus plasser på speselle tuberkuloseavdelnger. Ved utgangen av 0 rådet man altså over plasser for tuberkuløse. På 0 av de almndelge sykehus og sykestuer er der dessuten l$0 tatt mot tuberkuløse patenter, uten at sykehuset dog har opgtt å ha nogen spesell avdelng eller reserverte sengeplasser for den slags patenter. I 0 var der fødselsstftelser vrksomhet: Kvnneklnkkene Oslo og ergen, begge tlhørende staten og forbundet med jordmorskoler, Oslo kommunale kvnneklnkk Oslo og E. C. Dahls Stftelse Trondhem, og mndre fødehjem og fødselsklnkker. Dessuten fantes der ved en del av de større sykehus speselle fødeavdelnger, som er medregnet under sengeantallet på de almndelge sykehus. Ved de kvnneklnkker Oslo og ved kvnneklnkken ergen var der speselle avdelnger for kvnnesykdommer. Av forandrnger vedkommende sykehusene 0 kan nevnes: Ved Oslo kommunale sykehuser er fra l l 0 oprettet en ny avdelng for øre, nese og halssykdommer med senger, og en avdelng for øensykdommer med senger. Krohgstøtten sykeavdelng er fra / 0 utvdet fra tl 0 senger, samtdg er ellevue avdelng for tuberkuløse kvnner nedlagt og belegget overført tl Krohgstøtten. Vdere åpnedes Oslo kommunale kvnneklnkk lb /h 0. Den har en fødeavdelng på senger og en gynækologsk avdelng på senger. I Østfold blev fylkets nye tuberkulosen jern Glemmen med senger tatt bruk oktober. I mars åpnedes en ny avdelng på 0 senger ved Hedmark fylkessykehus. I Hedmark er vdere Tolga og Os sykehus nnvet jun 0. Det har 0 senger, hvorav for tuberkuløse. I Opland er tuberkuloseavdelngen ved Det felles kommunale sykehus på Gjøvk nedlagt, lkeså tuberkuloseavdelngen ved Søndre and sykehus på «enger. I Vestfold blev åpnet et nytt tuberkulosen jern, Preståsen Sandar, V 0 0 med plass for patenter. I VestAgder er St. Josefssøstrenes sykehus Krstansand utvdet ved ny tlby gnng fra 0 tl 0 plasser. I Sogn og Fjordane åpnedes mars 0 det nye fylkessykehus ærdal. Det er det gamle pleehjem for tuberkuløse som er bltt utvdet og modernsert med plass for patenter, herav for tuberkuløse. alestrand sykestue blev åpnet slutten av året, og er vesentlg beregnet på rekonvalesenter. Herøy sykehus Møre er utvdet fra tl plasser. I Nordland er Vågan tuberkulosen jern utvdet fra tl plasser. Harstad og Troms fylkessykehus er utvdet fra 0 tl senger. I Fnnmark har man fått et nytt pleehjem for snnssyke Hammerfest. Det er autorsert for plasser. Hammerfest sykehus er utvdet med en epdemavdelng på 0 senger, og SørVaranger sykehus er utvdet fra tl senger. Karasjok tuberkulosehjem er utvdet fra tl plasser. Følgende tabell gr en overskt over hvor mange sykehus og anstalter drves for offentlg regnng: av staten, fylket eller kommunen, og hvor mange er prvate :

8 0. Anstalter. I alt. Staten, Fylket. Herav drves av: Kommunen. ta «a* «g Fylket ogj kom Prvate, munen.! A.. C. D. E. F. G. H. I. Alm. sykehus, klnkker og sykestuer Sanatorer j Anstalter Tub.hjem for tl kur lungetub og plee < Kysthosptaler.. av tuberkuløse Pleehjem for ; I Ï! j! 0 ) l 0 j j ; }! 0 skrofuløse og krurgsk tub. 0 Fødselsstftelser og fødehjem.!! l! v! Hosptaler for spedalske.. 0 l Kuranstalter for alkoholkere 0! : Snnssykeasyl J 0? 0 Pleehjem for snnssyke...! ««epleptkere. 0! 0! < «åndssvake.. en overveende del, eller ca. 0 pct., av det samlede sengeantall på sykehus og pleehjem faller på anstalter tlhørende det offentlge og ca. 0 pct. på anstalter drevet for prvat regnng. Av de prvate sykehus og pleehjem var der dakonsseanstalter med senger. sykehus med 0 senger blev drevet av katolske organsasjoner. Norske Kvnners Santetsforenng drev sykehus med plasser og Røde Kors sykehus med plasser. De relgøse organsasjoner og Røde Kors drver fortrnsvs større klnkker byene, vesentlg beregnet på krurgske patenter. Røde Kors har dessuten oprettet en del små sykestuer fskerdstrktene nordpå og drver mndre fødehjem, Krstansand og Krstansund. Norske Kvnners Santetsforenng drver særlg anstalter tl kur og plee for tuberkulose. Den har sanatorum med senger og tuberkulosehjem med 0 senger. tuberkulosehjem med senger drves av lokale tuberkuloseforennger. Det samlede antall sykeplasser på de almndelge sykehus og på tuberkulose h je m m ene fordeler sg således på de forskjellge fylker : Fylker. Antall sykeplasser. På alm.! På tub. sykehus. hjem. Antall sykeplasser. På alm. På: tub. sykehus. I hjem. Østfold... Akershus.. Oslo... Hedmark... Opland uskerud.. Vestfold... Telemark... AustAgder VestAgder. Rogaland... 0 ÏÏ 0 0 Hordaland ergen Sogn og Fjordane Møre SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Fnnmark Rket alt

9 0. Efter de nye forskrfter skal alle sykehus, sanatorer og* tuberkulosekjem nnsende årsberetnng over sn vrksomhet. Dsse opgaver er meddelt tabellene og tabellavdelngen. På alle de sykehus, klnkker og sykestuer hvorfra årsberetnng er nnkommet, blev der 0 nnlagt 0 patenter, og patenter avgkk ved døden på sykehus. Følgende overskt vser antall tlfelle av epdemske og sykdommer nnlagt på de tabell nevnte sykehus 0: andre Eksantematsk tyfus Tyfodfeber Paratyfus Cerebrospnalmenngtt, epdemsk Encephaltt, epdemsk Polomyeltt, akutt Skarlagensfeber Meslnger Dfter Dysenter arselfeber Pyæm, septhæm Pemfgus hos nyfødte Rosen Kusma Kkhoste Influensa aryngtt og bronktt, akutt ronchopneumon x ) ungebetendelse, krupøs *) Pleurtt Gktfeber Malara Eebrs undulans Gastro entertt, akutt Skabb Tuberkulose Ulcus molle Syfls, erhvervet (nye tlf.) Syfls, medfødt Gonorré, uretrtt ' S ' (. / \' 0' elegget på tuberkuloseanstalter var 0: Innlagt året. Tl Utgått sammen beh. I levende.! døde. Anstalter for behandl. av lunge tuberkulose. Sanatorer Tuberkulosehjem. Tlsammen j 0 0 ) r. : Krurgsk tub. og skrofulose. Kysthosptaler Skrofulosehjem... Solvang lysnsttutt Tlsammen )l Tuberkuloseanstalter alt 0 0 Hertl kommer som meddelt ovenfor tlfelle av tuberkulose nnlagt på de almndelge sykehus. *) Fra Aker er meldt tlfelle av lungebetendelse uten angvelse av om det er bronchopneumon eller krupøs lungebetendelse. ) Herav for annen sykdom enn tuberkulose. ) «c ««<( «

10 0. løpet av de sste år er følgende antall lungetuberkuløse patenter nnlagt tl behandlng på sanatorer og tuberkulosenjem : År.! Sanatorer. Tuberkulose! hjem. Tlsammen. 0! Fra tl 0 har der altså vært en stgnng på ca. pct. Det vlde være av nteresse å ha overskt over hvor stor del av tuberkulosedødsfallene fnner sted på anstalter og hvor mange de sykes hjem. Nu har man dessverre bare Opgave over hvor mange dødsfall av tuberkulose som har funnet sted på sanatorer og tuberkulosehjem, og dsse utgjorde de sste år: År. Antall sanatorer. dødsfall tuberkulosehjem. Tlsammen. Pct. av samtlge dødsfall av lungetub ! ;! Denne opgave fra tuberkuloseanstaltene tyder på at solerngen av langt komne tuberkulosetlfelle er rask fremgang. elegget på kvnneklnkkene Oslo og ergen og på E. C. Dahls Stftelse Trondhem stllet sg således 0: Innlagt året. Tlsammen beh. levende. Utgått døde. Antall Antall kvnner barn fødte født på på klnkken. klnkken. Kvnneklnkken, Oslo c, ergen... I HOI Oslo komm. kvnneklnkk.. E. G\ Dahls Stftelse, Trondhem 0 0 Fødselsstftelser alt! 0 0

11 0.. Gamlehjem, barnehjem, offentlge varmbad m. v. Établssements des vellards et des enfants, des bans chauds publcs, etc. Følgenda overskt vser antall gamlehjem og barnehjem de enkelte fylker. Ved utgangen av 0 hadde man alt gamlehjem med 0 plasser og barnehjem med 0 plasser. av barnehjemmene med plasser er for tuberkulosetruede barn og hjem med ca. 0 plasser for barn med medfødt syfls. Ved utgangen av 0 hadde man alt mødrehjem med tlsammen plasser. I Oslo, ergen og Krstansand fantes kontrollstasjoner for mødre og spebarn. Vdere hadde man offentlge skoler for blnde med plass for alt, ogarbedshjem for blnde med alt plasser, skoler for døve med plasser, skoler for utvklngsdyktge åndssvake og skoler for vanføre med alt plasser. Gamlehjem og barnehjem rket ved utgangen av 0. Fylker. Gramlehjem. Antall. Antall plasser. Antall. I alt. arnehjem. Antall plasser. Herav for tuberkulosetruede. Antall. Antall plasser. Østfold.... Akershus Oslo Hedmark Opland uskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland.... Hordaland ergen So^n og Fjordane M øre.... SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Fnnmark x ) J ) 0 *) 0 ) H Rket alt 0 0 Efter de nnkomne Oplysnnger fantes der ved utgangen av 0 varmbad som var tlgjengelge for almenheten, byene og på landsbygden. Størstedelen av badene på landet drves for prvat regnng, nemlg 0 av, resten drves vesentlg for kommunens regnng. I byene var 0 av badeanstaltene kommunale og prvate. *) herav med uopg. antall plasser. )

12 0. Følgende overskt vser hvorledes badene er fordelt på bygder og byer de enkelte fylker og hvor mange av de offentlge bad er selvstendge anlegg og hvor mange er kombnert med bad for bedrfter, skoler og andre nsttusjoner: ad tlgjengelge for almenheten. Fylke. Av badene var: Kombnert off, bad og bad for Østfold..; Akershus! Oslo! Hedmark! Opland uskerud! Vestfold Telemark! AustAgder! VestAgder j Rogaland Hordaland j ergen.. Sogn og Fjordane Møre SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Fnnmark Rket alt I byene er de fleste bad selvstendge anlegg. Der fnnes bare bedrftsbad r skolebad, sykehusbad, bad ved gamlehjem og barnehjem, som dessuten fungerer som bad for almenheten. På landsbygden dermot er badene for det meste kke selvstendge anlegg. De blr drevet tlknytnng tl en bedrft eller en eller annen nsttusjon. 0 av badene på landet er således bedrftsbad, skolebad, sykehusbad og bad på gamlehjem, som ved sden av sn egentlge bestemmelse også blr benyttet som folkebad. Skolebad er nnrettet ved de fleste folkeskoler alle de større byer. Som oftest er de bare beregnet på skolens elever. are av skolebadene byene er også åpne for almenheten. Efter de Oplysnnger man har fnnes der skolebad ved 0 skoler på landsbygden. Herav er kun for elevene, mens også blr brukt som folkebad.. Vaksnasjon. Vaccnaton. Antallet av vaksnerte rket var følge embedslægenes nnberetnnger 0 0 mot. Antallet av vaksnerte fordelte sg således på de forskjellge fylker:

13 0. Antall vaksnasjoner. Antall revaksnas joner. Antall vaksnasjoner. Antall revaksnasjoner. Østfold. Akershus Oslo Hedmark Opland uskerud Vestfold Telemark AustAgder Hogaland Hordaland ergen Sogn og Fjordane Møre SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Fnnmark Tlsammen Der er forbndelse med vaksnasjonen meldt om tlfelle av encephaltt, Glemmen og Vågan, begge med dødelg utgang, og tlfelle Trondhem. For øvrg er der kke forekommet noget sykdomstlfelle forbndelse med vaksnasjonen 0. Av årsberetnngen for «Det Anmale VakcneInsttut» for året 0 htsettes: Der har kke forekommet kopper Norge 0. Tl drften har vært anvendt kalver. Samtlge var sunde dyr godt hold. Ved obduksjonen var der «ntet å bemerke». Der høstedes av kalver tlsammen 0, gr. vaksne, gjennemsnttlg, gr. pr. kalv. Der nnkom årets løp 0 rekvssjoner, og der utsendtes rør med vaksne beregnet tl 0 vaksnasjoner (mot 0 ). Der er httl nnberettet om Iste gangs vaksnasjoner og om 0 revaksnasjoner, med anslag henholdsvs, pct. og,0 pct. I henhold tl de 0 nnkomne forsnkede nnberetnnger for blr for dette år å opføre førstegangs vaksnasjoner og revaksnasjoner. Tl armé og marne er ekspedert 0 porsjoner, og der er nnberettet om alt mltære revaksnasjoner med ca. 0 pet. anslag. Podnng og høstnng av kalvene har foregått som tdlgere. All vaksne har før utsendelsen vært bakterologsk undersøkt samt prøvet ved nsttuttets grats vaksnasjoner på barn. Tl dsse møtte 0 barn, hvorav måtte avvses på grunn av sykdom. Hos de kom der anslag hos alle. Av 0 podesntt kom 00 regulære pustler. Da der en td sommer var en lengere varende ntens varme, hadde dette uheldg nnvrknng på vaksne som kke blev opbevart på s, så flere vaksnatører tl dels hadde meget dårlge resultater. Angående kopper utenfor vårt land 0 kan meddeles at epdemen England også dette år har fortsatt med over 000 anmeldte tlfelle, men fremdeles med mnmal mortaltet. Irland har kke hatt kopper, og Skottland har praktsk talt vært fr for kopper.. Rettsmedsnske forretnnger. Examens médcolégaux. Der blev 0 alt nnsendt saker tl den Rettsmedsnske Kommsjon. Av dsse saker ansås 0 som kommsjonen uvedkommende. De øvrge fordelte sg således på de forskjellge fylker:

14 0 0. Østfold Akershus Oslo 0 Hedmark Opland 0 uskerud 0 Vestfold 0 Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland ergen Sogn og Fjordane. Møre SørTrøndelag NordTrøndelag... Nordland Troms Fnnmark Av det samlede antall var 0 almndelge rettsmedsnske forretnnger, rettspsykatrske og rettskjemske. Av de almndelge rettsmedsnske forretnnger var 0 legale obduksjoner ( av nyfødte barn og andre), synsforretnnger over lk og lkrester, undersøkelser av levende anlednng av tlføet legemsskade, undersøkelser om svangerskap og fødsel, undersøkelser av barn og voksne kvnner tl avgjørelse av spørsmål om forøvet utukt, undersøkelser om helbredstlstand, og andre rettsmedsnske undersøkelser. saker blev henlagt uten å foranledge nogen forfønng fra kommsjonens sde, mens gav foranlednng tl at kommsjonen fant å måtte henlede vedkommende rekvrents opmerksomhet på speselle forhold ved saken. For øvrg henvses tl den Rettsmedsnske Kommsjons beretnng for 0.. Dødelghetsforholdene. Mortalté totale. Der er regstrert alt dødsfall som har funnet sted 0, herav menn og 0 kvnner. Dødelgheten pr. 000 levende var 0,, henholdsvs 0, %o for menn og 0, /oo for kvnner. Dødelgheten rkets bygder var 0 0, %o og byene 0, %o. Følgende overskt vser dødelgheten 0 sammenlgnet med tdlgere år: Døde pr. 000 Décès par mlle levende. habtants Menn Kvnner....l Rket alt ygder. 0.. l.l 0. Î yer Dødelgheten de enkelte aldersklasser blandt menn og kvnner 0, sammenlgnet med de to foregående år, fremgår av følgende tabell:

15 0. D ø d e l g h e t e n e f t e r k j ø n n o g a l d e r 0. Mortalté par sexe et groupes d'âge en 0. Alder. Hjemme hørende folkemengde pr. Vu 0. Menn. Dødsfall 0. Døde pr. 000 levende. Kvnner. Hjemme I hørende Dødsfall j Døde pr. 000 folkemengde! 0. levende. pr. V» l»0. I 0 nndr. år år og over ; Tls. I Ï 0.0. '..., KX Av de døde 0 var barn under år mot og. Sedvanlgvs uttrykkes spebarnsdødelgheten ved forholdet mellem antallet av døde under ett år og antallet av levendefødte samme eregnet på denne måte får man at spebarnsdødelgheten Norge 0 var, pro mlle for hele rket og henholdsvs, pro mlle bygdene og, pro mlle byene. Døde alderen 0 år pr. 000 levendefødte hvert Décès d'enfants de mons d'un an par mlle nésvvants Menn Kvnner Hket alt ygder yer Overskten på sde vser hvorledes den hele dødelghet stllet sg de forskjellge fylker. Dsse summarske forholdstall gr dog kke et helt rktg bllede av forholdene, ford befolknngens alderssammensetnng varerer sterkt fra fylke tl fylke.

16 0. A n t a l l d ø d e pr l leevveenndde e r k e t, b y g d e n e og b y e n e f y l k e s v s 0. Mortalté par préfecture en 0. Rket Fylker. Østfold Akershus Oslo Hedmark Opland uskerud Vestfold... Telemark... Aust Agder VestAgder Rogaland Hordaland ergen... Sogn og Fjordane. Møre SørTrøndelag NordTrøndelag... Nordland Troms Fnnmark SS s s Rket. 0 *) 0 00 *) Ic ^S Så a * ? 0. J. <v Ull & ygder. l 0 0 aj ål ash ?, yer. Is o" < CO %* n «a 0, 0 ^ Mere nngående opgaver over dødelghetsforholdene Norge fnnes de årlge overskter over folkemengdens bevegelse (fra trykt Statstsk Årbok, for de tdlgere år særsklt publkasjon) og de fem og tårlge sammendrag av dsse. Dessuten henvses tl Dødelghetstabeller for det norske folk, utarbedet av det Statstske Centralbyrå for hvert 0år fra 0, hvor man vl fnne tlbakegående overskter over dødelghetsforholdenes utvklng gjennem et lengere tdsrm.. Samlet antall dødsfall og dødsfall med kjent dødsårsak. Nombre total de décès et causes de décès connues. Dødsårsaksstatstkken for 0 omfatter, lkesom foregående år, alle nntrufne dødsfall. Statstkken er utarbedet på grunnlag av dødsanmeldelser som er nnkommet tl de offentlge læger, og, for de tlfelle hvor dødsanmeldelse har manglet, på grunnlag av prestenes Oplysnnger om dette forhold. Ved å sammenholde prestenes lster over nntrufne dødsfall og de dødsanmeldelser som er nnsendt tl medsnaldrektøren drekte fra de offentlge læger, vser det sg at lægene kke har mottatt dødsanmeldelse for alt eller, pct. av samtlge døde. For dsse dødsfall har man ngen annen oplysnng om dødsårsaken enn den som er opgtt tl presten, og som står anført på prestelsten. Dagnosens rktghet er her kke kontrollert av læge. Det samme er dog også tlfelle med opgaven over Herav med nopgtt hjemsted.

17 0. dødsårsaken for de personer for hvlke den offentlge læge vsstnok har mottatt dødsanmeldelse, men som er død uten å være lægebehandlet under den sste sykdom. I byene blr dødsårsaken de fleste tlfelle konstatert av læge, men på landet dør der temmelg mange uten at læge blr tlkalt under den sste sykdom. I 0 døde alt eller vel pct. uten å være lægebehandlet ; herav er der for kke nnløpet nogen dødsanmeldelse tl den offentlge læge. Forholdet er meget forskjellg på de forskjellge kanter av landet. Slår man sammen de som er død uten lægebehandlng og de som det mangler dødsanmeldelse for altså alle de tlfelle hvor dødsårsaken kke er konstatert av læge, så utgjorde dsse av det samlede antall døde bygdene : % Oo % Østfold. Telemark. Møre. Akershus. AustAgder 0. l SørTrøndelag. Hedmark. NordTrøndelag. Opland. VestAgder.. Rogaland.. Nordland. uskerud. Hordaland. Troms. Vestfold. Sogn og Fjordane. Fnnmark. Som det vl ses av overskten varerer procenten meget sterkt, fra, pct. Østfold tl, pct. Troms. At dette forhold har stor nnflydelse på dødsårsaksstatstkkens kvaltet på de forskjellge steder er nnlysende. Det rktgste vlde vsstnok være under hver dødsårsak å skjelne mellem de tlfelle hvor dødsårsaken vrkelg var konstatert av læge, og de dødsfall hvor dette kke var tlfelle, men dette har httl kke kunnet la sg gjøre. Det bemerkes at de kke lægebehandlede for den overveende del er gamle folk og spebarn. Dødsårsaken er som oftest ukjent eller meget ubestemt angtt, så den overveende del av de kke lægebehandlede er kommet med under gruppen «uopgtt og ubestemt angtt dødsårsak» og de meget omfattende grupper «alderdomssvakhet» og «medfødt svakhet». Av alle dødsfall som blev meldt tl de offentlge læger 0 var det tlfelle, pct. av alle dødsfall hvor dødsårsaken var ukjent eller abestemt angtt. I landdstrktene er procenten noget høere enn byene, nemlg, pct. mot, pct. byene. Tl uopgtt eller ubestemt angtt dødsårsak regnes alle ubestemte og kke nøere defnerte dagnoser, som: lungesykdom, hjertesykdom, mavesykdom etc. og alle sykdomssymptomer og symptomer som ledsager døden, som : hjertelammelse, lungeødem, coma etc. Hjertelammelse blev før regnet under hjertesykdommer.. Overskt over de vktgste dødsårsaker. es causes de décès les plus mportantes. I tabell, sde er meddelt opgaver over alle dødsfall som er nntruffet de forskjellge fylker, fordelt efter dødsårsak, og tabell, sde Opgave over de samme dødsfall fordelt efter dødsårsak, kjønn og alder. I begge tabeller er opgavene utarbedet særsklt for bygder og byer. Det samlede antall dødsfall med kjent dødsårsak var 0, herav dødsfall av sykdommer og 0 dødsfall ved selvmord og ulykker. landt dødsårsakene spller tuberkulosen den største rolle. Den er angtt for eller, pct. av alle dødsfall av sykdom. Dernæst kommer alderdomssvakhet med eller, pct. og kreft med 0 eller, pct.

18 0. Tabellen nedenfor vser de hyppgst forekommende dødsårsaker pr " levende rket, bygder og byer, og med særsklt Opgave for de største byer. Dødelgheten av alderdomssvakhet var over dobbelt så stor på landet som byene. yene har på den annen sde meget større dødelghet av apopleks, hjertesykdommer og artérosclérose, sykdommer fordøelsesorganene, nyresykdommer og kreft. Den store forskjell som statstkken vser mellem bygdene og byene er vsstnok kke helt overensstemmende med det vrkelge forhold, men skyldes for en stor del at dødsårsakene, særlg for gamle folk, er betydelg mere fullstendg og bestemt angtt byene enn på landet, på grunn av det før nevnte store antall kke lægebehandlede landdstrktene. For dødelgheten av de vktgste spebarnssykdommer henvses tl omstående overskt, hvor man har beregnet antall dødsfall av de vktgste dødsårsaker alderen 0 år pr. 000 levende fødte rket, bygder og byer med særsklte opgaver for de største byer. For de fleste av de her nevnte årsaker har byene en noge thøere dødelghetsprocent enn bygdene. Denne forskjell mellem bygder og byer er dog vsstnok kke reell, men skyldes det før omtalte forhold at dødsårsaksstatstkkens opgaver er betydelg bedre og mere fullstendge byene enn på landet. Dødsfall pr levende 0. Décès par habtants en 0. Dødsårsak. Cause de décès. Alderdomssvakhet Rosen, septkæm, blodforgftnng Tuberkulose Andre nfeksjonssykdommer lodsykdommer og hæmorragske dateser Dabetes Andre ercærngs og ndre sekresjonssykdommer... Apopleks Andre nerve, snns ogsanseorganssykdommer Kronsk endokardtt, klappefel Kronsk hjertemuskelsykdom Artérosclérose ronktt, lungebetendelse.. Pleurtt, empyem Andre sykdommer åndedrettsorganene Sykdommer fordøelsesorganene Nefrtt Kreft Andre sykdommer Ulykker, mord og selvmord Uopgtt eller ubestemt angtt dødsårsak , Døde alt 0.. I..! 0.!..! ! !.

19 0. D ø d s f a l l a l d e r e n 0 å r pr l e v e n d e f ø d t e 0. Décédés audessous de an par 000 nésvvants en 0. Dødsårsak. Cause de déces. Msdannelser, medfødt svakhet og sykdommer hos nyfødte Infeksjøs gastroentertt, kolerne... Tuberkulose.. Andre nfeksjonssykdommer Eaktt, engelsk syke Kramper hos småbarn ronktt og lungebetendelse.. Andre sykdommer Ulykker og mord Uopgtt eller ubestemt angtt dødsårsak I l s m s I alt døde 0 år..... Nedenstående overskt vser dødelgheten av de vktgste årsaker pr av mddelfolkemengden 0 sammenlgnet med de nærmest foregående De vktgste dødsårsaker 0. Causes de décès les plus mportantes 0. Dødsårsak. Cause de décès. Pr nnbyggere. Par habtants. /. / Alderdomssyakhet Rosen, septkæm, blodforgftnng Tuberkulose Andre nfeksjonssykdommer lodsykdommer og hæmorragske dateser Dabetes Andre ernærngs og ndre sekresjonssykdommer. Apopleks Andre nerve, snns og sanseorganssykdommer.. Kronsk endokardtt, klappefel Kronsk hjertemuskelsykdom Artérosclérose ronktt og lungebetendelse Pleurtt, empyem Andre sykdommer åndedrettsorganene Sykdommer fordøelsesorganene Nefrtt Kreft. Andre sykdommer Ulykker, mord og selvmord Uopgtt eller ubestemt angtt dødsårsak ,. Døde alt ,

20 0. Dødelgheten 0 lgger for de fleste sykdommers vedkommende adskllg lavere enn. Dødelgheten av alderdomssvakhet er gått meget ned sammenlgnet med de tdlgere år, hvlket skulde tyde på at dagnosene stadg blr nøaktgere. Dødelgheten av tuberkulose vser adskllg nedgang, lkeså av andre nfeksjonssykdommer, bronktt og lungebetendelse og sykdommer fordøelsesorganene. Dødelgheten av kreft dermot er gjen steget sammenlgnet med. For å vse utvklngen av dødelgheten blandt barn under år har man tabellen nedenfor beregnet dødsfall pr. 000 levende fødte for en rekke vktgere årsaker fra 0 0. Som det vl ses stller dødelgheten sg adskllg gunstgere 0 enn de foregående De vktgste dødsårsaker alderen 0 år 0 0 Causes de décès les plus mportantes de Vage 0 an 0 0. Dødsårsak. Cause de décès. 0 0 Pr. 000 levendefedte. Par 000 nésvvants Msdannelser og sykdommer hos nyfødte.... Infeksjøs gastroentertt, kolerne Tuberkulose Andre nfeksjonssykdommer... Raktt, engelsk syke Kramper hos småbarn ronktt og luugebetendelse... Andre sykdommer Ulykker og mord Uopgtt eller ubestemt angtt dødsårsak , , 0.. I alt døde 0 år Følgende overskt gr en nærmere spesfkasjon av de tabell og, nummer 00, anførte dødsfall ved ulykker og selvmord:

21 0. Rket. ygder. yer. Tls. Tls. Tls Dødelge ulykkeshendelser. Druknng.. j ) 0 Kvelnng Forbrennng Forfrysnng Solstkk, heteslag Elektrsk støt ynslag Kvestelser, knusnng, benbrudd 0 Stkk, sntt, huggsår... Skuddsår 0 Akutt forgftnng.. Hunger, utmattelse Andre og uopg. ulykkeshendelser ) *) 0 ). I 0 I j 0 0 I alt I! S e v m o rd. Druknng Hengnng, strypnng Kyestelser, knusnng, benbrudd Stkk, sntt, huggsår Skuddsår Gft Andre former for selvmord ! I I alt j 0 0, ÎO. Epdemske sykdommer. Malades épdémques. I tabell sde gs en overskt over meldte tlfelle av epdemske sykdommer rkets bygder og byer fylkesvs fordelt og tabell og sde og meldte tlfelle av epdemske sykdommer efter måned særsklt for bygder og byer. Tabellene er utarbedet efter de nnsendte årslster over epdemske sykdommer. Da kke alle læger har meddelt opgaver over antall tlfelle pr. måned, stemmer antall tlfelle av de forskjellge sykdommer kke fullt overens tabell og tabellene og. Sundhetstlstanden har 0 gjennemgående vært god. Kopper har kke forekommet, heller kke eksantematsk tyfus. Tyfodfeber optrådte med tlfelle og dødsfall. Flest tlfelle forekom YestAgder, hvor der oktober måned var en mndre tyfusepderø Oddernes, og Rogaland, særlg omkrng Egersund. Av paratyfus blev meldt tlfelle mot. I Rakkestad Østfold optrådte sykdommen epdemsk oktober med tlfelle, for øvrg med spredte tlfelle uten påvselg sammenheng. Av epdemsk cerebrospnalmenngtt er meldt tlfelle og dødsfall og av epdemsk encephaltt tlfelle med dødsfall. *) Herav med uops:. bopel. \ c

22 0. Akntt polomyeltt forekom langt mndre hyppg 0 enn de foregående Der er bare meldt spredte tlfelle mot. Skarlagensfeber hadde 0 stor utbredelse. Der er meldt tlfelle og dødsfall, mot tlfelle og dødsfald. Sykdommen optrådte med tl dels utbredte epdemer, særlg Rogaland, Hordaland og ergen og de tre nordlgste fylker. Sykdommen gkk som oftest mldt; dog meldes fra mange steder om hyppge komplkasjoner av ottt og nefrtt. Mange tlfelle av skarlagensfeber kom dog kke under behandlng, så det vrkelge antall tlfelle er adskllg høere enn månedsstatstkken vser. Meslnger hadde mndre utbredelse enn, 0 tlfelle mot tlfelle. Sykdommen optrådte epdemsk Aker og Oslo med flest tlfelle årets første måneder, lkeledes VestAgder med flest tlfelle Krstansand. Av dfter blev der 0 meldt tlfelle med dødsfall mot 0 tlfelle og dødsfall. Der forekom særlg mange tlfelle på Karmøy, Stavanger, Trondhem og Ytterøy. Av dysenter er meldt 0 tlfelle mot. Fra ergen er meldt hele 0 tlfelle. Det bemerkes dog årsberetnngen herfra at gastroentertt og dysenter blev meldt om hverandre, og dagnosen er bare undtagelsesvs fastslått bakterologsk. Av akutt gastroentertt er meldt 0 tlfelle med 0 dødsfall 0 mot 0 tlfelle og dødsfall. Sykdommen optrådte epdemsk på Vestlandet og Trøndelagen. Som årsak tl de mange tlfelle av gastroentertt nevnes den overordentlg varme sommer med derav følgende store vannmangel og forurensnng av drkkevannet på grunn av lemenvandrnger. Av barselfeber er meldt 0 tlfelle mot foregående Der er nntruffet dødsfall av barselfeber efter fødsel eller abort, mot. Febr s undulans optrådte med alt tlfelle, Moss, Drammen og Førde Sogn og Fjordane. Av tularema er omtalt tlfelle Aker, Al og Grong. Dessuten har forekommet en del tlfelle årdal Telemark og Hattfjelldal Nordland. Antall meldte tlfelle og dødsfall av de vktgste epdemske sykdommer de sste år ses av følgende tabell : Antall tlfelle og dødsfall av epdemske sykdommer 0. Nombre de cas et de décès des malades épdémques 0. 0 Meldte tlfelle. Meldte \ «! Meldte tlfelle, g tlfelle. Meldte tlfelle. Meldte tlfelle. Eksantematsk tyfus Tyfodfeber (paratyfus)... Cerebrospnalmenngtt... ; 0 Akutt polomyeltt I Skarlagensfeber Meslnger Dfter (croup) 0 Dysenter j Influensa Kkhoste! 0 J J! I 0 0! ;! 0 [ j 0 0!!!! 0!!! 0 0

23 0.. Tuberkulose. Tuberculose. Opgave over antall dødsfall av de forskjellge former av tuberkulose spesfsert for de enkelte fylker og aldersklasser fnnes tabell og på sde og. Dessuten har man tabell gtt en overskt over samtlge dødsfall av tuberkulose fylkesvs fordelt efter kjønn og alder. Der var 0 meldt dødsfall av tuberkulose mot 0 og. landt de døde var 0 menn og kvnner. Av dsse dødsfall falt,0 pct. på lungetuberkulose og,0 pct. på annen tuberkulose. Det relatve forhold mellem lungetuberkulose og annen tuberkulose er ltt forskjellg hos de to kjønn. Hos mennene utgjorde dødsfall av lungetuberkulose 0, pct. av alle tuberkulosedødsfall og hos kvnnene, pct. I byene var lungetuberkulose noget hyppgere enn på landet. Tuberkulosen er en utpreget ungdomssykdom., pct. av alle tuberkulosedødsfall faller 0 på aldersgruppene under 0 år og, pct. på aldersgruppen 0 Dødelgheten av tuberkulose alt og lungetuberkulose pr levende var 0, sammenlgnet med de foregående år: Tuberkulose alt. ) ungetuberkulose. ) Rket. Tls.. yer. Rket. Tls. ygder. ygder. yer S Revderte tall.

24 0. Følgende overskt vser tuberkulosedødelgheten rket for menn og kvnner de enkelte aldersgrupper fra tl 0: Dødelgheten av tuberkulose rket for menn de forskjellge aldersklasser Mortalté de tuberculose par sexe et âge 0. og kvnner 0. Pr nnbyggere. Par habtants Menn. Hommes. 0 mndr. Î an. \ «* / c 0 ««0 ««0 «0 «0 < 0 «0 «0 år og over ;.. ; 0.!.0.0 :..! '.!. : : y&!.0!.0 ;..... /.S \ !... j...!...!. j.! \ , I alt. Total....! Pr nnbyggere. ; 0 0!! 00 I Kvnner. Femmes. 0 mndr. an. \ < I < < 0 < < 0 < <, } 0 < 0 < c < 0 < < 0 «< 0 < < 0 år og over I. j.. 0..!. j , /0. \ , I alt. Total

25 0. Tuberkulosedødelgheten de enkelte fylker fremgår av følgende overskt: Dødsfall pr nnbyggere av tuberkulose alt og lungetuberkulose de enkelte fylker 0. Mortalté par habtants de la tuberculose totale et de la tuberculose des poumons, par préfecture. Fylker. 0 Tuberkulose alt. Tuberculose, total. l ) 0 *) ^ 0 *) ungetuberkulose. Tuberculose des poumons. 0 l ) 0 *) l ) 0 x ) Østfold Akershus Oslo... Hedmark Opland uskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder.... Rogaland Hordaland ergen Sogn og Fjordane Møre SørTrøndelag... NordTrøndelag.. Nordland.. Troms Fnnmark Kket ygder yer & Det bemerkes dog at denne tabell kke gr et helt rktg grunnlag tl bedømmelse av forholdet nnen de enkelte fylker. Man har nemlg ved beregnngen kke kunnet ta hensyn tl den nnflydelse som den forskjellge aldersfordelng har på høden av den samlede tuberkulosedødelghet på de forskjellge steder, på grunn av at raan savner årlge beregnnger over den levende befolknng fordelt efter kjønn og alder de enkelte fylker. I tabell 0 tabellavdelngen fnnes Oplysnnger om meldte tlfelle av tuberkuløse sykdommer, utarbedet efter de mottatte utdrag av helserådenes tuberkuloseprotokoller. Opgaven omfatter tlfelle av smtteførende tuberkulose, det bare dsse, følge tuberkuloseloven av ma 00, skal meldes tl helserådsordføreren. I 0 var der meldt alt 0 nye tlfelle av smtteførende tuberkulose, herav var lungetuberkulose og tuberkulose andre organer. Der utgkk av protokollene alt personer, herav 0 ved død. Ifølge tuberkuloseprotokollene fant nnleggelse på sykehus eller tuberkulosen jern sted, henhold tl tuberkuloselovens, alt tlfelle, herav byene og bygdene. ') Revderte tall.

26 0. Anmeldte nye tlfelle av smtteførende tuberkulose var de sste år: Ar. Anmeldte nye tlfelle av tuberkulose alt. lungetuberkulose. 0 \ 0 0! : 0 0 \ For de nyanmeldte tlfelle 0 forelgger der Opgave om alderen for 0. Følgende tabell vser hvorledes dsse fordelte sg på de forskjellge aldersgrupper, og hvor mange tlfelle av tuberkulose der falt pr av den levende befolknng samme alder: Antall meldte tlfelleav tuberkulose 0 efter de nnkomne anmeldelser fordelt efter alder. Gas de tuberculose déclarés réparts par âge. Antall anmeldte tlfelle. Absolutte tall. Procent. Pr levende. Tlsammen. 0 år « og over Tlsammen o.l De nnsendte utdrag av tuberkuloseprotokollene skal også nneholde oplysnng om hvor mange tuberkulosepatenter der var under behandlng ved årets utgang. I henhold tl dsse Oplysnnger skulde antallet av tuberkulosepatenter under behandlng ved utgangen av 0 være..0. Kreft. Cancer. Antall dødsfall av malgne svulster vl fnnes de almndelge tabeller over samtlge dødsårsaker sde 0 og sde. I 0 er der opgtt 0 dødsfall av kreft, blandt menn og blandt kvnner. Herav falt på bygdene og 0 på byene. Av det samlede antall tlfelle var eller. pct. karcnomer og 0 eller. pct. sarkomer.

27 0. Fordøelsesorganene leverer den største kontngent tl kreftdødelgheten med. pct. av alle kreftdødsfall. Følgende sammenstllng vser forholdet mellem de to kjønn rket, bygder og byer: Rket, ygder. yer. Menn.....; Kvnner... I alt... Kreft fordøelsesorganene utgjorde en langt større del av samtlge kreftdødsfall hos menn enn hos kvnner, og dette trekk fnner v både bygder og byer. For kvnnene er kreft fordøelsesorganene en hyppgere lokalsasjon på landsbygden enn byene. eregnet pr levende var kreftdødelgheten 0, sammenlgnet med tdlgere år, som følgende tabell vser: 0 Dødelgheten av kreft pr nnbyggere 0. *) Mortalté de cancer par habtants Kreft alt. Cancer, toutes formes. Rket Tls yer Kreft fordøelsesorganene. Cancer des organes dgestfs. Rket Tls ygder. ygder yer Dødelgheten av kreft 0 er ltt høere enn foregående år både for menn og kvnner og bygder og byer. Kreftdødelgheten "byene er noget høere enn bygdene, men ved sammenlgnng av opgavene for by og bygd må, som før nevnt, tas betraktnng at dødsårsaksstatstkkens materale for byene er bedre og mere fullstendg, da det her alltd er læge som opgr dagnosen på dødsanmeldelsene. Det er vsstnok berettget å anta at et større antall krefttlfelle på landet enn byene er kommet nn blandt dødsfall av alderdomssvakhet og dødsfall av «ukjent årsak». Nedenstående overskt vser dødelgheten de enkelte fylker pr levende, og 0 l ): Østfold Akershus Oslo Hedmark Opland uskerud Vestfold. Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland ergen Sogn og Fjordane Møre SørTrøndelag NordTrøndelag.. Nordland Troms Fnnmark *) Revderte tall.

28 0. Da kreften lkesom tuberkulosen særlg er knyttet tl vsse aldersklasser, gjelder det også her at dødelgheten beregnet på grunnlag av alle aldersklasser under ett kke gr et rktg bllede av sykdommens utbredelse de enkelte fylker, ford den forskjellge fordelng efter kjønn og alder på de forskjellge steder vl vrke forstyrrende på sammenlgnngen. Hertl kommer et annet moment som kanskje er av vel så stor betydnng, nemlg at dødsårsaksstatstkken er av meget forskjellg kvaltet de forskjellge fylker, et forhold som også blev berørt under omtalen av dødelgheten av alderdomssvaknet. Forskjellen mellem kreftdødelgheten to fylker behøver altså kke å bero på en så meget større utbredelse av sykdommen på det ene" sted enn på det annet, men vl mange tlfelle for en vesentlg del ha sn årsak at det statstske materale har vært så meget mere fullstendg det ene fylke enn det annet. Dødelgheten av kreft pr levende de forskjellge aldersklasser rket fra tl 0 vl ses av følgende overskt: Dødelgheten av kreft rket efter kjønn og alder 0. Mortalté de cancer par sexe et groupes d'âge 0. j 0 0 K K K M Under 0 år 0 0 år.. : 0 0 <..: 0 0 «..! 0 0 *..! 0 0 «.. 0 år og over Tlsammen : !..! !.0.! :..!. 0.;..J J O.ae.. Som det fremgår av tabellen er kreftdødelgheten for personer under 0 år ganske ubetydelg, men stger for begge kjønn sterkt med alderen, særlg 0 årene og opover, og når stt maksmum både for menn og kvnner over 0års alderen. Angående kreftdødelgheten bygder og byer blandt menn og kvnner de forskjellge aldere henvses tl tabellen sde medsnalberetnngen for ;. som vser forholdet omkrng folketellngen 0.. Venerske sykdommer. Malades vénérennes. Opgave over antall tlfelle av venerske sykdommer meldt av lægene dø forskjellge fylker 0 er meddelt tabell sde. I 0 er der av lægene meldt tlfelle av venerske sykdommer,, mot og. Av de nyanmeldte tlfelle er der nnkommet oplysnng om kjønn og alder for alt. Fordelngen på de forskjellge aldersklasser vl ses av følgende tabell:

29 0. Alder. Ulcus molle. Syfls erhvervet. Syfls medfødt. Gronorré, uretrtt. 0 0U år og over '0 Q 0! 0 I alt 0 0 Følgende tabell gr oplysnng orn antall tlfelle av venerske sykdommer nnlagt på sykehusene 0: Innlagte tlfelle av venersk sykdom på sykehusene 0. Cas nouveaux des malades vénérennes tratés dans les hôptaux. Fylker. Venerake s Erhvervet syfls; nye tlfelle. Medfødt syfls. Gon orre og uretrtt. Fylker. <x> 00 <D od fl 0 > Erhvervet syfls; nye tlfelle. Medfødt syfls. Gonorré og I uretrtt. Østfold Akershus Oslo Hedmark Opland.., uskerud Vestfold Telemark AustAgder.. VestAgder 0 Rogaland Hordaland ergen Sogn og Fjordane.. Møre SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Fnnmark Kket alt ; 0. Spedalskhet. èpre. Ved utgangen av 0 fantes der alt spedalske Norge, herav menn og kvnner. Av dsse blev forpleet på anstalter og utenfor.

30 0. Følgende overskt vser tlgangen og avgangen av spedalske anstaltene året: A n t a l l e t av s p e d a l s k e f o r p l e e! a n s t a l t e n e. épreux sognés dans les hospces. Anstalt. Tlbakelggende fra. Innkomne 0. Tls. Tls. Tls. Døde. Tlsammen behandlet. Tlbakelggende ved utgangen av 0. Tls. Tls. Spedalskhetens form hos de tlbake lggende. Knutet. Glatt. landet. Antall forplenngsdager. Dagl % mddelbelegg. Pleestftelsen nr. St. Jørgens hosptal*)..,,0 Tlsammen , Hertl kommer kvnne behandlet på Rkshosptalet, Oslo. De spedalske utenfor anstaltene fordeler sg på de forskjellge fylker som det fremgår av følgende overskt: således Spedalske utenfor anstaltene fylkesvs ved utgangen av 0. épreux hors des hospces. Fylke. Tlsammen. Menn. Kvnner. Knutet. Sykdomsform : Glatt. epra tuberculoïdes. Akershus fylke Vestfold Rogaland Hordaland ergens by Sogn og Fjordane fylke... Møre SørTrøndelag... NordTrøndelag Nordland Tlsammen Ï CJ ) ) ) For øvrg henvses tl publkasjonen «De spedalske Norge 0» (N. 0. S. VIII. ), utarbedet av overlægen for den spedalske sykdom. x ) Der optas ngen nye patenter. ) For mann og kvnne med glatt form av sykdommen kjennes kke opholdssted med skkerhet.

31 0.. Snnssykdom. Insana. Ifølge de offentlge lægers nnberetnnger er der 0 utstedt snnssykeerklærnger, herav blev. pct. forpleet prvat, resten for det offentlges regnng. eller pct. av dem som blev erklært snnssyke er bltt nnlagt asyl. Av følgende overskt ses forholdet de enkelte fylker: Antall snnssykeerklærnger som er utstedt av de off. læger og andre praktserende læger 0. *) Fylker. Antall utstedte snnssykeerklærnger året alt. Tls. Av de erklærte snnssyke året blev nnlagt på asyl : Tls. Østfold... Akershus Oslo Hedmark Opland uskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder. Rogaland Hordaland ergen Sogn og Fjordane. Møre SørTrøndelag ISTordTrøndelag Nordland Troms Fnnmark I alt ) ) Som blag tl tabellavdelngen er år tatt med en del opgaver vedkommende snnssykeasylenes vrksomhet og en overskt over antall offentlg forpleede snnssyke de forskjellge fylker. Dsse opgaver er for tdlgere år offentlggjort beretnngen om snnssykeasylenes vrksomhet, som på grunn av manglende bevlgnng foreløbg kke kan bl trykt. På rkets snnssykeasyler er 0 behandlet 0 patenter. Der nnkom alt og blev utskrevet, hvorav tl andre asyler. Av de utskrevne var kke snnssyke og snnssyke. patenter er avgått ved døden asyl. Mddelbelegget på asylene var. Antall autorserte plasser på asylene var ved utgangen av 0. Størsteparten av asylene har således, lkesom tdlgere år, hatt et temmelg stort overbelegg. Av hele belegget forpleedes for prvat regnng, d. v. s. av vedkommendes pårørende eller legatmdler, bare eller, pct. av det samlede antall patenter *) Efter de nnkomne årslster. ) Herav med uopgtt kjønn.