SUNNHETSTILSTAN DEN MEDISINALFORHOLD EN E NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI ÅRGANG. Rapport sur l'état sanitaire et médical pour l'année 1948

Transkript

1

2

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI.. SUNNHETSTILSTAN DEN OG MEDISINALFORHOLD EN E. ÅRGANG Rapport sur l'état sanitaire et médical pour l'année ÉME ANNÉE UTGITT AV STATISTISK SENTRALYRÅ OSLO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 0

4 For ene se Norges Offisielle Statistikk, rekke III. 0 IV. 0 V. VI. For et VII nr.. VII >>. VII >> 0. * 0» VII.» VII. VII >>. * * >> VIII. VIII. VIII >>. VIII >>. VIII. VIII. VIII >>. IX * 0. IX >> 0. * >».. IX *. IX >>. 0. s * IX. IX >>. * IX.. TX. s. * X.. X. * 0. X. s. X. 0. X.. X.. * XI. 0. GRONDAHL & SONS OKTRYKKERI. OSLO

5 Forord. eretningen om «Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene# for er utarbeidd på samme måte som for tidligere. En har også i nyttet den internasjonale dødssaksnomenklatur av, som ble innført i, og som det er gjort rede for i Medisinalberetningen for. Den. januar ble Aker herred innlemmet i Oslo by. I tabellene i tabellavdelingen gjelder alle oppgaver for Oslo det gamle byområde Aker herred. Men da denne byutvidelsen viser seg å ha betydning for størrelsen av dødeligheten i bygder og byer, har en i tabellene i tekstavdelingen beregnet tall for den totale dødelighet, tuberkulosedødeligheten og kreftdødeligheten, hvor Aker herred er regnet sammen med bygdene som tidligere. For å kunne sammenlikne med oppgavene for tidligere, er disse forholdstai I fort opp i tabellene, mens tallene beregnet etter den nye ordning (Aker herred sammen med Oslo by) er ført opp som noter under tabellene. Statistisk Sentralbyrå, Oslo. august 0. Petter Jakob jerve. Julie E. acker

6 Innhold. Innledning. Side. Legedistrikter og medisinalpersonale. Sykehus, sanatorier, tuberkulosehjem og andre anstalter under medisinalv. esenet. Gamlehjem, barnehjem m. v.. Offentlige varmbad. Vaksinasjon mot kopper. Rettsmedisinske forretninger. Den samlede dødelighet. Oversikt over de viktigste dødssaker. Dødeligheten av tuberkulose 0. Dødeligheten av kreft. Voldsom og unaturlig død. Meldte tilfelle av epidemiske og andre sykdommer. Meldte tilfelle av tuberkulose. Meldte tilfelle av veneriske sykdommer. Spedalskhet. Fødsler, dødsfall på barselseng, obstetrisiske operasjoner m. m Résumé en français Tabeller. Tabell. Legedistrikter og medisinalpersonale ved utgangen av 0. Sykeplasser og syke behandlet på sykehusene i. Sykeplasser og tuberkuløse behandlet på sanatorier, tuberkulosehjem og kysthospitaler i 0. Dødsfall med kjent dødssak etter fylker i. Dødsfall med kjent dødssak etter de dødes alder og kjønn. Dødsfall av tuberkulose i de forskjellige aldersgrupper i, ygder og byer i hvert fylke. Tilfelle av epidemiske sykdommer meldt av legene i. ygder og byer i hvert fylke. Tilfelle av epidemiske sykdommer meldt av legene i bygdene etter måned i. Tilfelle av epidemiske sykdommer meldt av legene i byene etter måned i 0. Meldte tilfelle av tuberkuløse sykdommer i etter utdrag av tuberkuloseprotokollene sendt inn for byer og herreder 0. Fødsler meldt av jordmødre og leger i

7 Table des matières. Texte. Page. Sections et personnels médicaux. Etablissements médicaux. Etablissements des vieillards et des enfants etc. ains chauds publics. Vaccination antivariolique. Examens médicolégaux. Mortalité générale. Les causes de décès les plus importantes. Mortalité de tuberculose 0. Mortalité de cancer. Morts violentes ou accidentelles. Cas déclarés de maladies épidémiques. Cas déclarés de tuberculose. Cas déclarés de maladies vénériennes. Lèpre. Nombre de naissances, mortalité puerpérale, opérations obstétricales etc Résumé en français Tableaux. Tableau. Sections et personnels médicaux â, la fin de 0». Nombre des lits et des malades soignés aux hôpitaux en. Nombre des lits et des malades souffrant de tuberculose soignés aux sanatoriums, aux hôpitaux maritimes et aux maisons de tuberculeux en 0. Causes de décès par préfecture». Causes de décès par âge et sexe. Décès de tuberculose par âge et préfecture. Cas des maladies épidémiques déclarés par les médecins, répartis par préfecture en». Cas des maladies épidémiques déclarés par les médecins dans les districts ruraux par mois en. Cas des maladies épidémiques déclarés par les médecins dans les villes par mois en 0. Cas des maladies tuberculeuses déclarés d'après les registres des commissions de santé publique 0». Naissances déclarées par les sagesfemmes et les médecins en

8 . Legedistrikter og medisinalpersonale. Sections et personnels médicaux. I tabell i tabellavdelingen finnes en oversikt over landets inndeling i legedistrikter og over tallet på leger, tannleger, jordmødre, sykepleiersker utenfor anstaltene, apoteker og eksaminert apotekerpersonale i de enkelte distrikter. Ved utgangen av var landet delt i legedistrikter, herav stadsfysikater og stadslegedistrikter. Det var dessuten distriktslegestillinger uten fast distrikt, den ene med stasjon i Tromso og den annen i odo. Ved utgangen av var det ansatt fylkeslege i alle fylker, og av disse var i 0 tilfelle stillingen kombinert med distriktslegestilling. I fylkene Akershus, AustAgder, Hordaland, More og Romsdal, SørTrøndelag og de tre nordligste fylker, var fylkeslegestillingen en egen stilling. I alle legedistrikter var den offentlige lege ordfører i helserådet, unntatt Lærdal hvor det var egen helserådsordforer i Årdal herred og i Evenes, hvor det var egen helserådsordfører i alangen herred. Følgende forandringer er foretatt i rikets inndeling i legedistrikter i : Aker herred ble fra. januar innlemmet i Oslo, slik at distriktslegestillingen i Aker ble opphevet, og samtidig fikk en i Oslo en stilling som Stadsfysikus I Hedmark fylke ble Løten herred utskilt fra Romedal legedistrikt som eget legedistrikt. I Rogaland ble Skudenes herred og Skudesneshavn by utskilt fra Kopervik legedistrikt og danner eget legedistrikt under navnet Skudenes. I Nordland ble Grane herred utskilt fra Vefsn legedistrikt og danner eget legedistrikt. Hol herred ble utskilt fra uksnes og Valberg herred fra orge legedistrikt, og disse danner eget legedistrikt under navnet Hol. I ble det uteksaminert leger hvorav kvinner. 0 leger døde i løpet av, så nettotilgangen i et var leger. Etter den offisielle legefortegnelse, utgitt av Helsedirektøren, var tallet på autoriserte leger ved utgangen av 00, hvorav var bosatt i utlandet. Av disse var tatt med i sberetningene fra de offentlige leger, og finnes fordelt på de enkelte legedistrikter i tabell. Det ble uteksaminert nye tannleger i. Tallet på tannleger ved utgangen av var etter den offisielle fortegnelse over leger og tannleger, herav kvinner. Av disse ble tatt med i de offentlige legers sberetninger og finnes fordelt på de enkelte legedistrikter i tabell.

9 Etter de offentlige legers oppgaver var det ved utgangen av praktiserende jordmødre i landet. I ble det uteksaminert nye jordmødre, herav ved jordmorskolen i Oslo og ved jordmorskolen i ergen. Etter de oppgaver som er kommet inn fra de offentlige leger, var det ved utgangen av utdannede sykepleiersker beskjeftiget utenfor anstaltene i de enkelte distrikter. Ved utgangen av var det apotek og filialapotek i virksomhet, dessuten var Sannesund apotek i Sarpsborg og Hjorteapoteket i ergen ikke i drift ved utgangen av. Det eksaminerte personale ved apotekene i var. 0 kandidater tok apotekereksamen i, herav kvinner.. Sykehus, sanatorier, tuberkulosehjem og andre anstalter under medisinalvesenet. Etablissements médicaux. Etter de offentlige legers medisinalberetninger fantes det ved utgangen av følgende anstalter til kur og pleie av legemlig og åndelig syke: Herav drives av: Anstalter Etablissements médicaux o I alt Staten Ta bo CS c<, a a, <, Fylket cl).d to CO CS 0 ), Kommunen Fylket og kom munen ", bo z = CO Private ja" a cu tz0 d Alm. sykehus, klinikker og sykestuer Sanatorier Anstalter Tub.hjem for til kur lungetub. og pleie Kysthospitaler av tuber Sykehus for kuløse hud og kirurgisk tub Fødselsklinikker og fødehjem Hospitaler for spedalske. Kuranstalter for alkoholikere Sinnssykehus Pleiehjem for sinnssyke» epileptikere s åndssvake i _ 0 i Under alminnelige sykehus og klinikker er tatt med alle offentlige og private sykehus, klinikker og sykestuer som for den overveiende del er bestemt for medisinske og kirurgiske pasienter og til isolasjon av epidemiske og veneriske sykdommer. av de alminnelige sykehus var ved utgangen av kombinert med tuberkulosehjem. Disse teller også med under antall tuberkulosehjem, mens plassene er oppgitt for sykehuset og tuberkuloseavdelingen hver for seg.

10 Senger ved sykehus og andre medisinale anstalter. Nombre de lits aux établissements médicaux. Ved utgangen av et cr) c..g P " " cl) () ra' 0 C/ 0 cl) 0. k Pleiehjem for. PT. ;+ ci) c Tallet p senger. Nombre de lits Tallet ph senger pr innbyggere. Nombre de lits par habitants

11 Av tuberkuloseanstalter var det ved utgangen av sanatorier med plasser og 0 tuberkulosehjem med 0 plasser, vesentlig til forpleining av lungetuberkulose pasienter. Dessuten hadde vi kysthospitaler med plasser og sykehus med 0 plasser til behandling av skrofulose og kirurgisk tuberkulose. Foruten sykeplassene på disse rene tuberkuloseanstaltene ble det oppgitt at 0 plasser på av de alminnelige sykehus var reservert for tuberkuløse pasienter. Ved utgangen av rådde landet altså over plasser for tuberkuløse. Det ble også i mange tilfelle tatt imot tuberkuløse pasienter på noen av de alminnelige sykehus, uten at disse har oppgitt at de har noen spesiell avdeling eller reserverte plasser for den slags pasienter. Ved utgangen av var det fødselsklinikker og fødehjem i virksomhet: Kvinneklinikkene i Oslo og ergen, som begge tilhører staten og er forbundet med jordmorskoler, Oslo kommunale kvinneklinikk i Oslo og E. C. Dahls stiftelse i Trondheim, og 0 mindre fødehjem og fødselsklinikker. Dessuten fantes det ved en del av de større sykehus spesielle fødselsavdelinger, som er regnet med i sengetallet på de alminnelige sykehus. Ved de to kvinneklinikkene i Oslo og ved kvinneklinikken i ergen fantes det spesielle avdelinger for kvinnesykdommer. Følgende forandringer fant sted i ved sykehusenes og tuberkuloseanstaltenes plassantall og innredning: Oslo: Wergelandsveiens klinikk ble ombygd og modernisert og ble overtatt av kirurgiske leger fra. juli. Ostf old: Ved Østfold fylkessykehus i Fredrikstad ble innredd nye sykerom i provisorisk nybygg, vesentlig med henblikk på installering av respirator. Ved St. Josefs hospital i Fredrikstad ble det ved en del ominnredning skaffet plass til legekontor. Moss komm. sykehus har fått nye sengeplasser. Ved Halden komm. sykehus var en avdeling på senger stengt fra juli på grunn av mangel på hjelp. Sarpsborg komm. sykehus har fått sengeplasser mindre, da en måtte innrede venteværelse for røntgenbehandling og kontor for overlegen ved den indremedisinske avdeling. Hed mark : Søsterhjemmet ved Ringsaker komm. sykehus be ferdig i, og sykehuset har derved fått plass til pasienter mer. Ved Furnes sykehjem ble tuberkuloseavdelingen nedlagt fra november, og sykehuset gikk da over til å være bare generelt medisinsk sykehus. Sykeavdelingen ved Thy. Meyers minde gamlehjem i NordOdal ble nedlagt i, og alle plassene brukes nå av gamlehjemmet. ådshaugen kursted, Mesnali, som hadde vært lukket helt siden, åpnet igjen. desember. Oppland Lillehammer tuberkulosehjem fikk ved en del ominnredning nytt sykerom med senger. Ved Ottadalen helseheim ble en kurhall ominnredd til dagligstue og den tidligere dagligstue til sykerom. Det ble derved skaffet nye sengeplasser. Ved Kornhaug sanatorium ble det i satt i gang omfattende modernisering og reparasjon som fortsatte i.

12 usker ud:. etasje i St. Francisons' hospital i Hønefoss ble i løpet av et innredd til røntgenavdeling, og derved har en fått nye sengeplasser. Røntgenavdelingen i kjelleretasjen blir innredd til bruk for røntgenterapi. Hol kommunale sykestue på 0 senger ble ferdigbygd i, og den første pasient ble mottatt. juli. Drammens sanitetsforenings kursted som ble brannskadd i, ble åpnet igjen etter gjenoppbygging den 0. november. etjeningsbolig var da fremdeles under oppførelse. Trøgstad tuberkulosehjem i Norderhov ble nedlagt. september på grunn av forfall. ygningen skal selges til nedrivning. Pasientene ble enten sendt til sine hjem eller utskrevet til andre sykehus. est f old: Sykehusene i Holmestrand, Sandefjord og Larvik som tidligere ble drevet av de respektive kommuner, ble i løpet av et overtatt av fylket, og drives under navnet: Vestfold forenede sykehuser. Aust Ag der : Høgedal lasarett i Ø. Moland var stengt på grunn av ominnredning. VestAgder Ved Kristiansand komm. sykehus har en fått en ny avdeling på 0 senger for kirurgisk tuberkulose. En post på senger på den kirurgiske avdeling kunne ikke tas i bruk i annet halv på grunn av mangel på sykepleierskehjelp. Hordaland: jørkelid tuberkulosesjukehus på Voss ble utvidd med nye senger fra. februar. ergen: Ved Lungegden sykehus ble det i innredd nye spisestuer, dels ved ominnredning i sykehusets egen bygning og dels ved å leie mer plass i Pleiestiftelsen nr.. Ved Hospitalet etanien ble senger inndradd for å redusere overbelegget. Sogn og Fj or da ne : Høyanger sykehus ble overtatt av fylket fra. juli. Ved Nordfjord sykehus var det også i en del innskrenkninger driften på grunn av mangel på hjelp. More og Romsdal : Epidemilasarettet ved Ålesund komm. sykehus ble ominnredd og forbedret i løpet av. Søre Sunnmøre sykehus, som ble stengt i, åpnet igjen. september. S ør Tr ondelag: Leien av plasser som Trondheim sykehus hadde på St. Elisabeths hospital i opphørte i, så sykehuset fikk derved færre plasser. NordTr øndelag: Ved Innherreds sykehus ble det. januar åpnet en ny røntgenavdeling og ansatt røntgenolog. Steinkjer sanitetsforenings sykehjem gikk i over til å nyttes bare som fødehjem. Steinkjer pleiehjem for tuberkuløse ble nedlagt fra. august og det opplyses at det er tvilsomt om det kommer til å åpnes mer. Nor dla nd : Ved Narvik kommunale sykehus ble en ny avdeling for røntgenterapi åpnet i februar. I løpet av et ble den provisoriske indremedisinske avdeling brakt i stand, og det ble ansatt egen overlege for denne avdeling. Nordland Portland Cementfabrikks sykestue og eiarn sykestue var ikke i drift

13 i på grunn av mangel på betjening. Nesna og Dverberg sykestuer ble stengt for godt i. Sykestuen i Glomfjord, som ikke har vært åpen på flere da bygningen var så dlig, åpnet igjen. juli etter grundig oppussing og med helt nytt utstyr. Tr oms: etesda sykestue i Nordreisa gikk med innskrenket drift med bare senger i. Finnmark: Ved Vardo sykehus ble en ny epidemibarakke med plass til pasienter og en del batjening tatt i bruk. Tidligere ble epidemiavdelingen drevet i en gammel stall og et bryggerhus. Ved Hammerfest sykehus måtte en ta et sengers sykerom til betjeningsrom. Ved Tana sykestue hadde en vansker med hjelp, og sykestuen måtte stenge i juli under sykepleierskens ferie. Rode Kors sykestue i Øksfjord var hele et under ominnredning, så plassantallet vekslet sterkt. Ferdig vil sykestuen få senger med mulighet for utvidelse. Norske Kvinners Sanitetsforenings nye sykestue i Talvik med senger åpnet i august. Den overveiende del av de ordinære sykehus og pleiehjem blir drevet for offentlig regning. Således falt pst. av sengetallet på sykehus og pleiehjem på anstalter som ble drevet av det offentlige og bare pst. på anstalter som ble drevet for privat regning. Av de private sykehus og pleiehjem var det diakonisseanstalter med plasser. sykehus med 0 senger ble drevet av katolske organisasjoner. Norske Kvinners Sanitetsforening drev sykehus med senger og Rode Kors drev sykehus med senger. De religiose organisasjoner og Rode Kors driver fortrinnsvis stone klinikker i byene, vesentlig beregnet på kirurgiske pasienter. Rode Kors har dessuten tuberkulosesanatorium med 0 senger og har også opprettet en del mindre sykestuer i fiskeridistriktene nordpå. Således drives en stor del av de nye sykestuer som er blitt bygd i Finnmark etter krigen av Rode Kors. Også Norske Kvinners Sanitetsforening driver en del av disse sykestuer. Men ellers driver Sanitetsforeningen mest anstalter til kur og pleie av tuberkulose. Den har sanatorium med senger og tuberkulosehjem med senger. Dessuten driver foreningen Revmatismesykehuset i Oslo med 0 senger. Lokale tuberkuloseforeninger driver tuberkulosehjem med senger. Sykeplassene på de alminnelige sykehus og på tuberkulosehj e mmene fordelte seg slik på de forskjellige fylker ved utgangen av :

14 Tallet på sykeplasser Fylker På alm. På tub. sykehus hjem Tallet på sykeplasser Fylker På alm. På tub. sykehus hjem 0 Østfold 0 Hordaland Akershus 0 ergen 0 Sogn Oslo og Fjordane.. Hedmark 0 0 Møre og Romsdal... 0 Oppland SørTrøndelag 0 uskerud Vestfold Telemark AustAgder 0 NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark VestAgder PO Rogaland 0 Riket i alt 0 Etter forskriftene skal alle sykehus, sanatorier og tuberkulosehjem sende inn sberetning om sin virksomhet. Oppgavene i tabell og i tabellavdelingen er hentet fra disse beretninger. For de sykehus som er kombinert med tuberkulosehjem, gjelder oppgavene i tabell hele virksomheten, mens det i tabell er gitt særskilte oppgaver for tuberkulosehjemmene. Tabellen nedenfor viser tilgangen og avgangen av pasienter på sykehus og tuberkuloseanstalter i : Anstalter Innlagt et Tilsammen Utgått levende døde Alminnelige sykehus, klinikker og sykestuer') Anstalter for behandling av lungetuberkulose. Sanatorier 0 Tuberkulosehjem 0 0 Tilsammen ) 0 Anstalter for behandling av kirurgisk tub. og skrofulose. Kysthospitaler Sykehus for hud og kirurgisk tuberkulose.. Tilsammen ) 0 0 Tuberkuloseanstalter i alt 0 0 ) Pasienter på tuberkulosehjem som er kombinert med sykehus, er ikke regnet med her, men under tuberkulosehjem. ) Herav 0 for annen sykdom enn tuberkulose. ) ))» I tiden ble følgende antall lungetuberkuløse pasienter innlagt sanatorier og pleiehjem pr. :

15 År Sanatorier Tuberkulosehjem Tilsammen Det ville være av interesse A, ha oversikt over hvor stor del av alle tuberkulosedødsfall finner sted på anstalter og hvor mange i de sykes hjem, men dessverre gis det bare særskilte oppgaver over dødsfall av tuberkulose på sanatorier og tuberkulosehjem. For ene har en disse tall: År Tallet på dødsfall sanatorier tuberkulosehjem Tilsammen Pst. av alle dødsfall av lungetub

16 Tabellen nedenfor viser belegget på fødselsstiftelsene i : Innlagt et Tilsammen beh. Utgått levende døde Fødende kvinner På klinikken arn fodt På klinikken Kvinneklinikken, Oslo... ergen. Oslo komm. kvinneklinikk E. C. Dahls Stiftelse, Trondheim Fødselsstiftelser i alt 0 00 På disse store fødselsklinikkene ble det i født i alt barn. Hertil kommer så alle de fodsier som fant sted på de alminnelige sykehus og på fødehjemmene. Hvor mange dette var i, har en dessverre ikke nøyaktig oppgave over. Det kan imidlertid nevnes at etter en særskilt oppgave som er blitt innhentet fra de offentlige leger av Helsedirektoratet i, skulle pst. av alle fødsler meldt av jordmødre eller leger ha funnet sted på sykehus, fødehjem m. m.. Gamlehjem, barnehjem m. v. Etablissements des vieillards et des enfants etc. Oversikten på side 0 viser tallet på gamlehj em og barn eh j em i de enkelte fylker. Ved utgangen av hadde en til rådighet gamlehjem med 0 plasser og barnehjem med plasser. av barnehjemmene med plasser var for tuberkulosetruede barn; dessuten ble det tatt imot noen tuberkulosetruede barn på flere av de alminnelige barnehjem. For barn med medfødt syfilis hadde en hjem med 0 plasser. Ved siden av de egentlige barnehjem var det friluftsskoler med plass for omkr. 0 svakelige og tuberkulosetruede barn. I løpet av ble Trysil barnehjem nedlagt. Det ble etter de offentlige legers beretninger åpnet følgende nye hjem i løpet av et: barnehjem i Fjære med 0 plasser, nytt gamlehjem i Naustdal med plasser, gamlehjem i jugn og i ørsa i SørTrøndelag, begge med plasser og nytt gamlehjem «ygdheimen i Hamarøy med plasser. En del hjem fra Finnmark var fremdeles evakuert til Trøndelag også i. arnehjemmet Sehanekes Minde i Tana ble åpnet igjen i nybygg i.

17 0 Gamlehjem og barnehjem ved utgangen av. Fylker Tallet på hjem Gamlehjem Tallet på plasser Tallet på hjem I alt Tallet på plasser arnehjem Herav for tuberkulosetruede Tallet på hjem Tallet plasser Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland uskerud Vest fold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland ergen Sogn og Fjordane More og Romsdal SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark Riket i alt 0 I har en fått melding om mødrehjem med tilsammen plasser. Etter de offentlige legers oppgaver var det ved utgangen av følgende antall kontrollstasjoner for mødre og spebarn i virksomhet i de enkelte fylker: Fylker Tils. y ygd Fylker Tils. y ygd Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland uskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland ergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal. SørTrøndelag NordTrøndelag. Nordland Troms Finnmark Riket Endelig kan nevnes at det i var i virksomhet offentlige skoler for blin de og arbeidsskoler og hvilehjem for blinde med tilsammen 0 plasser. Videre hadde en skoler med plasser og hjem med plasser for dove, skolermed 0 plasserfor ut viklingsdyktige åndssvake og barnehjem for åndssvake med 0 plasser og for vanf ore skoler med plasser og hjem med 0 plasser.

18 . Offentlige varmbad. ains chauds publics. Etter beretningene fra de offentlige leger ser det ut til at interessen for badesaken var ganske stor utover i bygdene, og det var mange steder planer oppe om anlegg av nye bad. Men i mange tilfelle har planene strandet på manglende byggetillatelse. En del av de bad som fantes var ute av drift av forskjellige grunner, oftest vannmangel. Det ble meldt om følgende nye bad i : I Våler i Hedmark ble åpnet en ny badstue og et nytt kombinert skole og folkebad. I Hjørundfjord i Møre og Romsdal ble det i desember åpnet en ny badstue som blir drevet av bygdens ungdomslag. I atnfjordsøra ble det åpnet et folkebad som drives av sanitetsforeningen. I Stangvik ble det åpnet to nye badstuer som drives privat. I Sør Trøndelag ble det i desember åpnet et nytt folkebad på Dragsetmoen som ble drevet av skolekretsene, og i Rennebu et nytt folkebad som drives av sanitetsforeningen. Videre ble det i Singsås åpnet nye skole og folkebad i Haltdalen, i Støren nytt badstubad i Folstad krets og i Leinstrand nytt bad i Heimdal som blir drevet av idrettslaget. I NordTrøndelag ble det åpnet nye bad i Inderøy. Endelig ble det i Nordland åpnet ny badstue som ble gitt som gave av Norsk Folkehjelp. Etter de innkomne oppgaver var det varmbad for almenheten ved utgangen av, herav 00 i byene og i bygdene. av badene ble drevet for offentlig regning og for privat regning, oftest av sanitetsforeningene eller av idrettslagene. I byene var de fleste bad selvstendige anlegg. Ved utgangen av var det i byene foruten de selvstendige anlegg, bare et bedriftsbad, skolebad, bad ved sykehus og ved gamlehjem som også var åpne for publikum. Men på landsbygden ble badene oftere drevet i tilknytning til en eller annen bedrift eller institusjon. Ved utgangen av var av badene på landsbygden bedriftsbad, skolebad, sykehusbad og bad ved gamlehjem, som ved siden av sin egentlige bestemmelse også ble brukt som folkebad. Skolebad fantes det ved utgangen av ved de fleste skoler i de større byer. De fleste var beregnet bare for skolenes elever. Av de 0 skolebad som fantes i byene var bare åpne for almenheten. På landsbygden var det i alt skolebad, og av disse var kombinert skole og folkebad. Foruten de badene som er nevnt her ble det oppgitt at det fantes omkring 0 bad ved forskjellige bedrifter eller anlegg omkring i landet, som var til bruk bare for funksjonærer og arbeidere ved bedriften. Dessuten var det mange sportsforeninger som hadde anlagt bad for sine medlemmer i klubbhus eller sportshytter. Også i fiskeværene nordpå var det en del bad som bare var nyttet under fisket. Ingen av disse bad er regnet med i tabellen over bad tilgjengelige for almenheten. Oversikten på side viser hvorledes badene fordelte seg på de enkelte fylker i :

19 ad som er åpne for almenheten. Fylker Tallet bad i alt Selvstendige anlegg anlegg, bedrift etc. Av badene var: Kombinert off. bad og bad for skole sykehus, tub.hjem etc. gamlehjem, barnehjem og likn. yer ygd. yer ygd. yer ygd. yer ygd. yer ygd. yer ygd. Østfold Akershus Oslo Hedmark 0 Oppland uskerud Vestfold Telemark 0 0 AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland ergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal SørTrøndelag NordTrøndelag 0 Nordland 0 Troms Finnmark 0 Riket i alt 00 ). Vaksinasjon mot kopper. Vaccination antivariolique. 0 0 (; \Ted den animale vaksineavdeling ved Statens Institutt for Folkehelsen ble det produsert g råvaksine i. I alt innkom det til Instituttet melding om forstegangsvaksinasjoner med pst. anslag og 0 revaksinasjoner. Etter de offentlige legers beretninger ble det i foretatt forstegangsvaksinasjoner med pst. anslag og revaksinasjoner med pst. anslag. Tallene for de enkelte fylker vil ses av tabellen nedenfor: Fylker Fylker Førstegangs va ksinasjoner Revaksinasjoner Førstegangs vaksinasjoner Revaksinasjoner i østfold 0 Hordaland Akershus 0 ergen Oslo, ) Sogn og Fjordane... Hedmark 0, More og Romsdal... 0 Oppland SørTrøndelag uskerud 0 S NordTrøndelag 0 Vestfold Nordland Telemark Troms () AustAgder Finnmark VestAgder 0 Rogaland 0 Tilammen ) Oppgave mangler.

20 Som det vil ses stemmer disse to sett oppgaver ikke overens. Det er sannsynlig at både oppgavene til yrået og til Folkehelseinstituttet er ufullstendige. Fra av har en bedt de offentlige leger om å oppgi alderen på de vaksinerte etter vaksinasjonsprotokollene. Disse oppgavene har ikke vært helt fullstendige hverken i eller i. Men en har likevel satt opp følgende oversikt, soin viser aldersfordelingen: Vaksinerte i delt etter alder. Vaksinasjoner I alt Herav med anslag Revaksinasjoner alt Herav med anslag Prosentvis aldersfordeling Vaksinasjoner Revaksinasjoner 0 i»»»» 0» og over Uoppgitt alder alt ) ) ) Hertil kommer hvor utfallet var uoppgitt, herav i Oslo. ) Hertil kommer hvor utfallet var uoppgitt Til Folkehelseinstituttet kom det melding om tilfelle av postvaeeinal eneephalitt i, herav med dødelig utgang. I beretningene fra de offentlige leger ble det meldt om følgende sykdomstilfelle i tilknytning til vaksinasjonen: I Våga var det tilfelle av postvaceinal eneephalitt hos et barn under. Det ble innlagt i fylkessykehuset og kom seg. I Vegdshei i AustAgder forekom et temmelig sikkert tilfelle hos en s pike. Hun fikk feber på over 0 0 dager etter vaksinasjonen, uklarhet og stivhet i nakke og rygg. Hun ble temmelig fort restituert. I Ankenes var det et tilfelle som antas å ha vært eneephalitt hos et G måneders gammelt barn som ble syk dager etter vaksinasjonen. Det er ikke opplyst noe om utfallet dette tilfelle. I Karlsøy i Troms døde en gutt på kr av postvaceinal eneephalitt. Foruten disse tilfellene ble det meldt fra Nøtterøy at en pike på / fikk hjernebetennelse etter vaksinasjonen. Heller ikke i dette tilfelle er utfallet oppgitt. I Hemne i SørTrøndelag forekom tilfelle av vaksinasjonskopper. I Nordland var det i odin tilfelle av temmelig svære lokalreaksjoner og spredning utover innpodningsstedet. Alle kom seg forholdsvis hurtig. I indal fikk barn meningitt etter vaksinasjonen, og i Hemnes ble det en del stygge anslag med lymfangitt.

21 . Rettsmedisinske forretninger. Examens médicolégaux. I ble det i alt innsendt saker til den rettsmedisinske kommisjon. Av disse ble ansett for være kommisjonen uvedkommende. De andre sakene fordelte seg slik på de enkelte fylker: Østfold Telemark Møre og Romsdal.. Akershus AustAgder SørTrøndelag Oslo VestAgder NordTrøndelag.. Hedmark Rogaland Nordland Oppland Hordaland 0 Troms uskerud ergen Finnmark Vestfold Sogn og Fjordane. Av disse sakene var alminnelige rettsmedisinske forretninger og rettspsykiatriske. Av de alminnelige rettsmedisinske forretninger var legale obduksjoner (herav av nyfødte barn), synsforretninger over lik og likrester, undersøkelser av levende i anledning tilføyd legemsskade og andre rettsmedisinske forretninger. Av disse sakene ble 0 henlagt uten å foranledige noen ytterligere forføyning fra kommisjonens side, mens denne i tilfelle fant å måtte gripe inn i henhold til reglementets,. ledd, ved henvendelse til vedkommende rett eller påtalemyndighet. Henvendelser fra de autoriteter som er nevnt i reglementets, litr. b og e, er skjedd i tilfelle, hvorav gjaldt spørsmål av psykiatrisk art, et medisinsk kjemisk spørsmål og et rettsmedisinsk spørsmål.. Den samlede dødelighet. Mortalité générale. I inntraff dødsfall blant den hjemmehørende befolkning, herav i utlandet. Av disse var menn og 0 kvinner. I forhold til folkemengden døde i. pr. 000, blant menn. og blant kvinner.. Dødeligheten i bygdene var. og i byene.. Følgende oversikt viser dødeligheten i sammenliknet med tidligere : Døde pr. 000 levende. Décès par mille habitants. 0 Menn Kvinner Riket i alt ygder yer Oslo ) ). ) Aker medregnet. Etter nye grenser (Aker herred overført til Oslo by): bygder., byer.. ) Aker ikke medregnet. For Oslo + Aker..

22 Oversikten nedenfor viser dødeligheten for menn og kvinner i de enkelte aldersklasser: Dødeligheten etter kjønn og alder. Mortalité par sexe et groupes d'âge. Alder') 0 Dødsfall Dødsfall pr av middelfolkemengden I 0 I M e n n. 0 mndr... * * 0 * * 0 * * 0 * 0 * 0 * 0 * 0 * 0 og over Tils ) Differansen mellom døds og fødsels. For de. første leve også fordeling etter fylte alders. Som det vil ses var det fortsatt nedgang i dødeligheten i de aller fleste aldersklasser i. Alder') 0 Dødsfall pr av middel Dødsfall folkemengden 0 Kvinner. 0 mndr s * 0 0 og over Tils I Differansen mellom døds og fødsels. For de første leve også fordeling etter fylte alders.

23 Av dem som døde i var barn under. I alminnelighet uttrykkes spebarndødeligheten ved forholdet mellom tallet på døde under ar og antall levendefødte i samme. eregnet på denne måten blir spebarndødeligheten. pro mille i hele riket, 0. i bygdene og. i byene. Som det vil ses har barnedødeligheten sunket sterkt i sammenliknet med de andre ene etter krigen. Døde under pr. 000 levendefødte. Décès d'enfants de moins d'un an par 000 nésvivants. 0 Gutter Piker Riket i alt ygder ). yer Oslo ). ) Aker medregnet. Etter nye grenser (Aker herred overført til Oslo by): bygder 0., byer.. ) Aker ikke medregnet. For Oslo I Aker.. Mer inngående oversikter over dodelighetsforholdene i Norge finnes i de lige oversikter over Folkemengdens bevegelse, og i de fem og tilige sammendrag av disse.. Oversikt over de viktigste dødssaker. Les causes de décès les plus importantes. I tabell på side finner en oppgave over alle dødsfall som er inntruffet i i de forskjellige fylker, delt etter dødssak, og i tabell på side oppgave over de samme dødsfall delt etter dødssak, kjønn og alder. I begge tabeller er oppgavene utarbeidd særskilt for bygder og byer. Følgende oversikt viser tallet på dødsfall med kjent dødssak og hvor mange av disse som skyltes sykdom, ulykker, mord og selvmord, og endelig antall dødsfall med ukjent dødssak i sammenliknet med ene fra 0. Dødsfall med kjent dødssak I alt Herav dødsfall av Sykdom Ulykker, mord og selvmord Dødsfall med uoppgitt dødssak

24 Dødeligheten av de viktigste saker. Mortalité des causes de décès les plus importantes. Dødssak Cause de décès 0 Døde pr levende Décès par habitants Tuberkulose. Tuberculose Andre infeksjonssykdommer. Autres maladies infectieuses Karcinom og sarkom. Cancer et sarcome Andre svulster. Autres tumeurs... Sukkersyke. Diabète sucré Andre ernærings og indresekresjonssykdommer, revmatiske sykdommer, avitaminoser Autres maladies de la nutrition des glandes endocrines, avitaminoses lodsykdommer. Maladies du sang Apopleksi. Hémorrhagie cérébrale.. Nervesykdommer, sinnssykdommer og sanseorganssykdommer. Maladies du système nerveux, maladies mentales et des organes des sens Sykdommer i sirkulasjonsorganene. Maladies de l'appareil circulatoire ronkitt. ronchite Lungebetennelse. Pneumonie Andre sykdommer i andedrettsorganene. Autres maladies de l'appareil respiratoire Sykdommer i fordøyelsesorganene. Maladies de l'appareil digestif... Nefritt. Néphrite Andre sykdommer i urin og kjønnsorganene Autres maladies de l'appareil urinaire et génital Andre sykdommer. Autres maladies Ulykker, drap og selvmord. Morts violentes Alderdomssvakhet. Sénilité Uoppgitt eller ubestemt angitt dødssak. Causes de décès inconnues ou mal définies Ei , Døde i alt. Décès totaux T tabellen ovenfor er dodeligheten av de viktigste, saker i beregnet pr av folkemengden og sammenliknet Med de tilsvarende oppgaver for tidligere. De fleste dødsfall skyldtes også i sykdommer i sirkulasjonsorganene. Disse sykdommer gikk sterkt ned i krigsene, men steg så etter krigen og Id, i omtrent på samme nivå som i 0. I gikk dødeligheten av disse sykdommer igjen noe ned. Dødeligheten av apopleksi, som også sank

25 Dødeligheten av de viktigste saker i alderen under. Mortalité des causes de décès les plus importantes de l'âge 0 mois. Dødssak Cause de décès Døde pr. 000 levendefødte Décès par 000 nésvivants 0 Misdannelser og medfødt svakhet. Vices de conformation et débilité congénitale For tidlig fødsel. Naissance prématurée Fødselstrauma. Lesion d'accouchement Andre sykdommer hos nyfødte. Autres maladies particulières a la première année de vie Tuberkuløs meningitt og tub, i nervesystemet. Tuberculose des méninges et du système nerveux central Annen tuberkulose. Autres localisations Kikhoste. Coqueluche Meslinger. Rougeole Medfødt syfilis. Syphilis congenitale Andre infeksjonssykdommer. Autres maladies infectieuses Rakitt, engelsk syke. Rachitisme Nervesykdommer, sinnssykdommer og sykd. i sanseorganene. Maladies du système nerveux et des organs des sens ronkitt og lungebetennelse. ronchite et pneumonie.. Infeksjøs gastroenteritt, kolerine. Entérite infectieuse Andre sykdommer. Autres maladies Ulykker og mord. Morts violentes Uoppgitt eller ubestemt angitt dødssak. Causes de décès inconnues ou mal définies Alle saker. Toutes les causes..... ganske meget under krigen, viser nå en fortsatt stigende tendens. Dødeligheten av kreft har nærmest holdt seg uforandret. Tuberkulose og andre infeksjonssykdommer viste fortsatt nedgang i. Den samlede dødelighet av tuberkulose var i pr levende, mot i 0, og dødeligheten av andre infeksjonssykdommer var pr , mot 0 i 0. Dødsfall av tuberkulose utgjorde i. pst. av alle dødsfall av sykdom, mens dødsfallene av kreft utgjorde. pst. Tabellen ovenfor viser dødeligheten av de viktigste saker i Iste leve. Det er særlig h merke den betydelige nedgang i dødeligheten av bronkitt og lungebetennelse og av gastroenteritt i.. Dødeligheten av tuberkulose. Mortalité de tuberculose. Oppgave over dødsfall av de forskjellige former av tuberkulose i de enkelte fylker finnes i tabell i tabellavdelingen, og tilsvarende oppgave for de enkelte aldersklasser i tabell. I tabell er alle dødsfall av tuberkulose fordelt samtidig etter de dødes alder og hjemsted.

26 Dødeligheten av tuberkulose i alt og av lungetuberkulose. Mortalit de la tuberculose totale et de la tuberculose des poumons. Døde pr levende Ar Tuberkulose i alt Riket M. K., Tik. ygder ygder yer Lungetuberkulose Riket M. I K. I Tik. yer ' ).. i) Aker medregnet. Etter de nye grenser (Aker herred overført til Oslo by): Tub. i alt: bygder., byer. og lungetub.: bygder uforandret og byer..

27 0 Dødeligheten av tuberkulose etter kjønn og alder. MortaliM de tuberculose par sexe et eige. Alder Menn Hommes 0 ans» 0» 0» 0» 0» 0» 0» 0 0+»» I alt. Total I alt. Total Kvinner Femmes 0 ans» 0»»»» 0»»» 0 0» 0 0 0» 0 0 Døde pr levende , Etter at den nye dødssaksnomenklatur ble tatt i bruk i, er ḍødsfall av plevritt fort opp under de tuberkuløse sykdommer, n det er angitt på dødsmeldingen at sykdommen har weft av tuberkuløs natur. Det samme gjelder Addisons sykdom. I døde av tuberkulose, herav av lungetuberkulose. Dodsfall av tuberkulose i alt utgjorde i. pst. av alle dødsfall av sykdom, mot hele pst. omkring 0. Prosenten av lungetuberkulose i forhold til alle former av tuberkulose var i. pst., mens den i 0 var 0.. Oversikten på side viser dødeligheten av tuberkulose i alt og av lungetuberkulose i riket, bygder og byer for ene tilbake til.

28 I Medisinalberetningen for på side * finnes en oversikt over tuberkulosedødeligheten i 'riket, bygder og byer i de enkelte fylker i hvert fem fra til. Tabellen på side 0 viser dødeligheten av tuberkulose for menn og kvinner i de enkelte aldersklasser i sammenliknet med tidligere hr. lant menn var tuberkulosedødeligheten litt høyere i enn i i alderen og mellom 0 og 0 og etter 0s alderen. Ellers var doclelighetsforholdene noe gunstigere enn foregående hr. Særlig har bedringen i siste vært stor for gutter i alderen. Tuberkulosedødeligheten blant kvinner var også i de fleste aldersklasser i fortsatt tilbakegang. are for aldersklassene og over 0 viser tallene en svak stigning. Helt til s alderen var tuberkulosedødeligheten høyere blant piker enn blant gutter. I aldersklassen var det praktisk talt ingen forskjell mellom kjønnene. Men i alle aldre etter s alderen har mennene en stor overdødelighet av tubhkulose sammenliknet med kvinnene, og denne forskjell synes relativt å ha tiltatt i de senere. En sammenlikning mellom dødeligheten av tuberkulose og dødeligheten av andre saker og den nedgang soin har funnet sted i de senere ene, finnes i medisinalberetningen for, som en viser til. 0. Dødeligheten av kreft. Mortalité de cancer. Oppgave over dødsfall av svulster finnes i de detaljerte tabeller over dødssakene, side og side. I ene fra var det samlede antall dødsfall av karsinom og sarkom og andre ondartede svulster følgende: Na rsinom iarkom indre ondartede svulster I alt døde av ondartede svulster, herav menn og kvinner. Dødsfall av kreft utgjorde i. pst. av alle dødsfall av sykdom, mot. i femet 0. At kreften nå spiller en meget større rolle som dødssak enn før, skyldes vesentlig at tallet ph dødsfall av andre sykdommer er gått så sterkt tilbake. Hvordan dødsfallene av karsinom fordelte seg etter svulstens lokalisasjon,

29 Dødsfall av kreft i. Nombre de décès de cancer. Lokalisasjon Karsinom Sarkom Andre ondartede svulster Ondartede svulster alt Prosentvis fordeling Munnhulen og svelget Fordoyelsesorganene og bukhinnen ndedrettsorganene De kvinnelige kjønnsorganer rystkjertelen De mannlige kjønnsorganer Urinorganene Huden (uten scrotum) Hjernen og i nervesystemet ellers Andre organer og uten sikker angivelse av organ 0 M. I K. 0 0 M. I K. M. I K I alt Dødeligheten av kreft og sarkom i alt og av kreft i fordøyelsesorganene. Mortalité de cancer. Ar Kreft og sarkom i alt Canctr, toutes formes Døde pr levende Kreft i fordøyelsesorganene Cancer des organes digestifs Riket ygder yer Riket ygder yer ( )... ). 0.0 ) Aker medregnet. Etter de nye grenser (Aker herred overført til Oslo by): Kreft og sarkom i alt: bygder., byer. og kreft i fordøyelsesorganene: bygder. og b er..

30 Dødeligheten av kreft etter kjønn og alder. Mortalité de cancer par sexe et âge. Diode pr levende Alder 0 0 l M e n n. Hommes. Under 0 0 0» 0 )) 0 0» 0 og over Tilsammen.. Kvinner. Femmes. 0. Under » 0» 0» 0» 0 og over : C Tilsammen vil ses av en oversikt i Medisinalberetningen for, side, hvor det gjennomsnittlige antall dødsfall pr. av karsinom i er delt etter svulstens primære sete. I tabellen øverst på side er dødsfallene av ondartede svulster i delt på en del hovedgrupper som svarer til spesifikasjonen i den intermediære internasjonale dødssaksnomenklatur av. Den lokalisasjon som forekommer hyppigst er fordøyelsesorganene. I skyldtes. pst. av alle kreftdødsfall hos menn og. pst. hos kvinner kreft i disse organer. Etter fordøyelsesorganene er det kjønnsorganene som oftest blir angrepet. Denne lokalisasjon spiller større rolle blant kvinner enn blant menn. Tabellen ovenfor viser en svak stigning i dødeligheten av kreft for menn i sammenliknet med. Denne stigning skyldes for en vesentlig del at dødeligheten av kreft over 0s alderen fortsetter å stige. Den samlede kreftdødelighet blant kvinner var i litt gunstigere enn i foregående. Kreftdødeligheten for kvinner har gått ned i alle aldersklasser under 0. I alderen mellom 0 og 0 har kreftdødeligheten holdt seg nærmest uforandret.

31 . Voldsom og unaturlig død. Morts violentes ou accidentelles. tabell og på side og finnes oppgave over dødsfall ved selvmord, mord og ulykker. Selvmordene er som for gruppert etter dødsmåten, mens ulykkene nå for en stor del er gruppert ikke etter skadens art, men etter de ytre omstendigheter ved ulykken. Dette gjelder alle trafikkulykker og en rekke bedriftsulykker..spesifikasjonen svarer temmelig nøye til den som har vært brukt i ulykkesstatistikken i Folkemengdens bevegelse, og som en viser til for sammenlikning med tidligere. Dødsfall ved ulykker, drap og selvmord blant den hjemmehørende befolkning. Nombre de décès par accidents, homicides et suicides parmi la population de droit. Fern og Périodes et années Ulykker Accidents Menn Hommes Kvinner Femmes Tils. Total Drap Homicides F. Tils. Total M. H. Selvmord Suicides K. F. Tile. Total Voldsomme dødsfall i alt Morts violentes total Tils. H. F. Total _ 0, , _ 0 g ,, , ,, 0', Dødsfall pr. million itnibyggere. Nombre de décès par million hab...'..o , , ,... 0.;...;.; I omkom det personer som folge av ulykker av forskjellig art. forhold til folkemengden er dette færre enn i de nærmest foregående.

32 Ulykke ved: Accidents dills et: Dødsfall ved ulykker. Décédés par accidents. 0 Gjennomsnitt M. H. K. F. M. H. K. F. M. H. K. F. M. H. K. F. Transport til sjøs. Transport par mer Landtransport. Transport par terre Luftfart. Navigation aérienne Arb. i gruver, steinbrudd, sprengningsarb Mines et carrières Maskiner. Machines Jordbruks og skogsarbeid. Travaux agricoles et forestiers edriftsulykker ellers. Autres accidents industr. Gassforgiftning. Absorption acc. de gaz toxiques Alkoholforgiftning. Intoxication alcoolique. (C0H) Akutt trespritforgiftning. Intoxication alcoolique (CH,CN ) Forgiftning ved narkotiske stoffer. Intoxication par des stupéfiants Andre forgiftninger. Autres intoxications Ildebrann. Suite d'incendie Forbrenning (unntatt ved ildebrann). rûlure accidentelle (autre que par incendie) Kvelning. Suffocation Drukning (utenom ved transport til sjøs). Submersion (autre que par transp. par mer) Vådeskudd. Traumatisme ace. par armes et feu, Kvestelse ved fall o.., benbrudd. Trauma tisme par chute etc., fracture 0 Skred og andre naturkatastrofer. Cataclysme. Sult og utmattelse. Faim ou soif Forfrysning. Froid excessif Heteslag. Chaleur excessive Lynneds ag. Foudre Elektrisk stroll]. Courants électriques Andre ulykker. Autres accidents 0 Z Ulykker i alt: Total 0 0 Dødsfall ved ulykke tinder transport til sjøs og ved drukning ellers. Morts accidentelles de transport par eau et submersion autremerit. Pr. hr Fiske Omkommet under kipslart (også i havn) Herav I alt krigshandlinger tilsjøs Drukningsulykker unnt. under fiske og skipsfart) Tilsammen Pr av den hjerumchørende befolkn ) Gjennomsnitt for ene 0. ) 0 0 f

33 I ble personer myrdet, 0 menn og kvinner, og personer begikk selvmord. Selvmordshyppigheten blant menn, som var forholdsvis lav under krigen, har senere vist en stigende tendens. Den var særlig høy i, sank så igjen i men er senere tiltatt. lant kvinner forekommer selvmord langt nær så ofte som blant menn. I tabellen øverst på side er gitt en oversikt over tallet på ulykkeshendelser delt etter ulykkens art, og i tabellene nederst på samme side mer detaljerte opplysninger om transportulykkene til sjøs og til lands. Dødsfall ved ulykker under landtransport. Morts accidentelles de transport par terre. Pr. Jernbane Automobil og motorsykkel Ulykker ved Sporvogn r Kjørsel ellers Trafikkulykker i alt Tabellen nedenfor viser selvmordene delt etter de forskjellige dødsmåter. De fleste menn velger hengning, dernest kommer skylning, de fleste kvinner gift eller drukning. Selvmord etter dødsmåte. Suicides repartis par le mode de mort. 0 Dødsmåte Gj.snitt Le mode de mort. H. F. H. F. H. F. H. F. H. F. H. F. Ved hengning. Suspension o skyting. Armes et feu drukning. Submersion» fall. Chute skjærende eller stikkende instrumenter. Instruments tranchants ou piquants >> gift. Poison Andre og uoppgitte måter. Autres moyens et inc ' 0 li Tilsammen. Total i 0

34 . Meldte tilfelle av epidemiske og andre sykdommer. Cas déclarés de maladies épidémiques. Etter de offentlige legers innberetninger var helsetilstanden god eller meget god i alle fylker i. Det var få tilfelle av de epidemiske sykdommer som var sa utbredt i ene før, særlig difteri og kikhoste. Meslinger var det usedvanlig lite av i og den første delen av, men mot slutten av et satte det mange steder inn med en ny epidemi av meslinger. Skabb og impetigo var på retur i alle fylker, og hepatitis epidemica var det bare forholdsvis få tilfelle av. det følgende skal en gi en summarisk oversikt over utbredelsen av epidemiske og andre sykdommer og et kort utdrag av de beretninger som er kommet inn fra de offentlige leger. Det ble ikke meldt noe tilfelle av k opper eller av ek s ant e mat isk tyfus i. Av t yf oidf e be r ble det i alt meldt tilfelle, mot i. I Snåsa, i NordTrøndelag ble det meldt tilfelle i mars måned. Det var en mjølkepidemi, og smittekilden var en utsatt sinnssyk som hadde hatt sykdommen i 0. Han ble cholecystektomert, men ikke smittefri. Denne smittebærer døde mai. Alle de syke ble smittefri, etter cholecystektomi. Epidemien er beskrevet nærmere i Tidsskrift for den norske legeforening nr.,. I Troms ble det meldt tilfelle. Her skriver fylkeslegen at det var en mindre lokal epidemi i mars måned i urfjorden i Skjervøy. Det ble verifisert tilfelle, men det opptrådte dessuten kliniske tilfelle som ikke kunne verifiseres ved bakteriologiske prover. I Finnmark kom det nye tilfelle av tyfoidfeber i Nuvsvåg i Loppa distrikt. Det har vært en del tilfelle der før, så distriktslegen mener at det finnes smittebærere i distriktet. De andre tilfellene ble meldt fra Østfold (), Oslo (), Hedmark (), Oppland (), uskerud (), tilfelle i hvert av fylkene VestAgder, Rogaland og ergen, og tilfelle i SørTrøndelag. Av par at yf u s ble det meldt i alt tilfelle, herav var tilfelle S a lm onella typhi muriu m. I ble det meldt i alt tilfelle av den sistnevnte sykdom, med hele i Troms fylke. I ble det fra Troms meldt tilfelle, alle i Tromso og omegn, og tilfellene ble oppfattet som en lett fortsettelse av epidemien i. Ellers var det tilfelle av paratyfus i Lenvik, som sannsynligvis var smittet fra Tromso og Lofoten. Også fra alsfjord ble det meldt at det i ets første måneder dukket opp et par tilfelle av gastroenteritis salmonella typhi murium, men disse er tatt med under gastroenteritt i tabellene. Ellers ble paratyfus meldt med tilfelle i Østfold, tilfelle i Oslo, Oppland, Rogaland og Hordaland, i Hedmark og i VestAgder og Finnmark. I uskerud, Vestfold, AustAgder, More og Romsdal og Nordland ble det meldt bare tilfelle.