Norges Offisielle Statistikk, rekke X.

Transkript

1

2 Norges Offisielle Statistikk, rekke X. (Statistique Officielle de la Norvège, série X.) Rekke X. Trykt 9. Nr.. Statistiskøkonomisk oversikt over et 9. (Aperçu de la situation économique.). Norges rannkasse 9. (Statistique de l'office national d'assurance contre l'incendie).. Alkoholstatistikk 9. ( Statistique de l'alcool.). Forsikringsselskaper 9. (Sociétés d'assurances.). Norges bergverksdrift 9. ( Mines et usines.). Jordbruksstatistikk 9. (Superficies agricoles et élevage du Mail. Récoltes etc.) 9. Norges handel 9. (Commerce.) 0. Norges fiskerier 9. (Grandes pêches maritimes.). Pelsdyrtellingen i Norge 9. (Elevage d'animaux ei fourrure.). Veterinærvesenet 9. (Service vétérinaire.). Meieribruket i Norge 9. ( 'industrie laitière de la Norvège.). Norges industri 9. (Statistique industrielle.). Syketrygden 9. (Assurancemaladie nationale.). Norge private aksjebanker og sparebanker 9. (Statistique des banques privées par actions et des caisses d'épargne.). Norges postverk 9. (Statistique postale.). Skolestatistikk 9. (Instruction publique.) 9. Arbeidslonninger 9. (Salaires des ouvriers.) 0. Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene 9. (Rapport sur l'état sanitaire et médical.). Jordbruksstatistikk 9. (Superficies agricoles et élevage du bétail. Récoltes etc.). Statistisk bok 9. (Annuaire statistique de la Norvège.). Syketrygden 9. ( Assurance maladie nationale.). Industriarbeidertrygden 9. (Assurances de l'etat contre les accidents pour lea travailleurs de l'industrie.). Kommunevalgene 9. ( Elections pour les conseils communaux et municipaux.). Kriminalstatistikk 9 og 9. (Statistique de la criminalité.). Norges kommunale finanser 9. (Finances des communes.). Kommunenes gjeld og kontantbeholdning m. v. 9. (Dette etc. des communes.) 9. Syketrygden 9. (Assurancemaladie nationale.) 0. Skattestatistikken 9. ( Répartition d'impôts.) Rekke X. Trykt 99. Nr.. Statistiskøkonomisk oversikt over et 9. ( Aperçu de la situation économique.). Folkemengdens bevegelse 9. ( Mouvement de la population.). Meieribruket i Norge 9. ( 'industrie laitière de la Norvège.). Forsikringsselskaper 9. (Sociétés d'assurances.). Veterinærvesenet 9. (Service vétérinaire.). Norges bergverksdrift 9. ( Mines et usines.). Norges jernbaner 9. (Chemins de fer norvégiens.). Statistiske oversikter 9. ( Résumé rétrospectif.) 9. Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene 9. ( Rapport sur l'état sanitaire et médical.)

3 NORGES OFFISIEE STATISTIKK XI. 0. SUNNHETSTISTANDEN OG MEDISINAFORHODENE 9 9. ÅRGANG Rapport sur l'état sanitaire et médical pour l'année 9 9IÈME ANNÉE UTGITT AV STATISTISK SENTRAYRÅ OSO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 90

4 For ene 9 se Norges Offisielle Statistikk, rekke III.» 990» IV.» 909» V.» 9 9» VI. For et 9 VII nr..» 9 VII».» 99» VII» 0.» 90» VII».» 9» VII».» 9» VII».» 9» VIII».» 9» VIII» 9.» 9» VIII» 9.» 9» VIII».» 9» VIII».» 9» VIII».» 99» VIII».» 90» IX».» 9» IX» 0. )> 9» IX» 9.» 9» IX».» 9» IX» 0.» 9» IX».» 9» IX».» 9» IX».» 9» IX.» 9.» 99», X.».» 90» X.».» 9» X.» 9.» 99» X.» 0.» 9» X.» 9.» 9» X.» 9, J. H. SCHUTZ A/S. UNIVERSITETS0GTRYkKERt

5 Forord. eretningen om (Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene» for 9 er utarbeidd på samme måte som i de foregående. En har også i 9 nyttet den internasjonale dødssaksnomenklatur av 9 som ble innført i 9, og som det er gjort rede for i Medisinalberetningen for 9. For mer detaljerte opplysninger om sykeligheten og dødeligheten i krigsene viser en til Medisinalberetningen for 9. Statistisk Sentralbyrå, Oslo. januar 90. Petter Jakob jerve. Julie E. acker.

6 Innhold. Innledning. Side egedistrikter og medisinalpersonale. Sykehus, sanatorier, tuberkulosehjem og andre anstalter under medisinalvesenet. Gamlehjem, barnehjem m. v 9. De offentlige yarmbad 0. Vaksinasjon mot kopper. Rettsmedisinske forretninger. Den samlede dødelighet. Oversikt over de viktigste dødssaker 9. Dødeligheten av tuberkulose 9 0. Dødeligheten av kreft. Voldsom og unaturlig død. Meldte tilfelle av epidemiske sykdommer. Meldte tilfelle av tuberkulose. Meldte tilfelle av veneriske sykdommer. Spedalskhet 9. Fodsier, dødsfall på barselseng, obstetrisiske operasjoner m. m 9 Résumé français Tabeller. Tabell. egedistrikter og medisinalpersonale ved utgangen av 9 9. Sykeplasser og syke behandlet på sykehusene i 9». Sykeplasser og tuberkuløse behandlet på sanatorier, tuberkulosehjem og kysthospitaler i 9. Dødsfall med kjent dødssak fordelt etter fylker i 9. Dødsfall med kjent dødssak etter de dødes alder og kjønn 9 9. Dødsfall av tuberkulose i de forskjellige aldersgrupper i 9. ygder og byer i hvert fylke. Tilfelle av epidemiske sykdommer meldt av legene i 9. ygder og byer i hvert fylke». Tilfelle. av epidemiske sykdommer meldt av legene i bygdene etter maned i 9» 9. Tilfelle av epidemiske sykdommer meldt av legene i byene etter måned i 9 s 0. Meldte tilfelle av tuberkuløse sykdommer i 9 etter utdrag av tuberkuloseprotokollene sendt inn for byer og herreder. Fødsler meldt av jordmødre og leger i 9

7 Table des matières. Texte. Page. Sections et personnels médicaux. Etablissements médicaux. Etablissements des vieillards et des enfants etc 9. ains chauds publics 0. Vaccination antivariolique. Examens médicolégaux. Mortalité générale. es causes de décès les plus importantes 9. Mortalité de tuberculose 9 0. Mortalité de cancer. Morts violentes ou accidentelles. Cas déclarés de maladies épidémiques. Cas déclarés de tuberculose. Cas déclarés de maladies vénériennes. èpre 9. Nombre de naissances, mortalité puerpérale, opérations obstétricales etc. 9 Résumé français Tableaux. Tableau. Sections et personnels médicaux à, la fin de 9 9. Nombre des lits et des malades soignés aux hôpitaux en 9. Nombre des lits et des malades souffrant de tuberculose soignés aux sanatoriums, aux hôpitaux maritimes et aux maisons de tuberculeux en 9. Causes de décès par préfecture 9. Causes de décès par âge et sexe 9 9. Décès de tuberculose par âge et préfecture 9. Cas des maladies épidémiques déclarés par les médecins, répartis par préfecture en 9. Cas des maladies épidémiques déclarés par les médecins dans les districts ruraux par mois en 9 9. Cas des maladies épidémiques déclarés par les médecins dans les villes par mois en 9» 0. Cas des maladies tuberculeuses déclarés d'après les registres des commissions de santé publique 9. Naissances déclarées par les sagesfemmes et les médecins en 9.

8 . egedistrikter og medisinalpersonale. Sections et personnels médicaux. Riket var ved utgangen av 9 delt i legedistrikter, herav stadsfysikater og stadslegedistrikter. I løpet av 9 ble det foretatt følgende forandringer i legedistriktene: Nannestad og Gjerdrum herreder ble utskilt fra Ullensaker legedistrikt, og danner et eget distrikt under navnet Nannestad. Fåberg legedistrikt ble delt i distrikter, etter de herreder som dannet Fåberg legedistrikt, nemlig Østre Gausdal, Vestre Gausdal og Fåberg legedistrikter. Stryn og Hornindal herreder av Innvik legedistrikt blev utskilt som eget distrikt under navnet Stryn og Hornindal legedistrikt. Namsskogan og Røyrvik herreder av Grong legedistrikt ble utskilt som eget legedistrikt under navnet Namsskogan legedistrikt. Fra. desember ble det opprettet et nytt legedistrikt i Troms, nemlig Skånland, som best av herredene Skånland fra Trondenes legedistrikt og Astafjord fra Ibestad distrikt. Endelig ble Austrheim herred som dannet Austrheim legedistrikt delt i herreder, slik at legedistriktet nå omfatter herredene Austrheim og Fedje. I tabell i tabellavdelingen er gitt en oversikt over landets inndeling i legedistrikter og over tallet på leger, tannleger, jordmødre, sykepleiersker utenfor anstaltene, apoteker og eksaminert apotekerpersonale i de enkelte distrikter. Ved utgangen av 9 var det ansatt fylkeslege i alle fylker. are i fylker var fyikeslegestillingen egen stilling, i alle de andre var denne stilling kombinert med en distriktslegestilling. I de fleste legedistrikter var den offentlige lege ordfører i helserådet. Unntak fra denne regel er gjort i Holla, hvor det er egen helserådsordfører i unde herred, i ærdal med egen helserådsordfører i Årdal, og i Evenes med egen helserådsordfører i allangen. I 9 ble det uteksaminert leger, hvorav kvinner. leger døde i 9, så nettotilgangen av leger i 9 var 09. Tallet på autoriserte leger ved utgangen av 9 etter den offisielle fortegnelse over leger, tannleger og veterinærer, var 00, herav kvinner. Av disse hadde kjent bopel i Norge ved utgangen av 9. Det ble uteksaminert nye tannleger i 9, herav kvinner. Tallet på tannleger ved utgangen av 9 var. Av disse hadde kjent bopel i Norge ved utgangen av 9. Etter de offentlige legers oppgaver var det praktiserende jordmødre i landet ved utgangen av 9. Det ble i 9 uteksaminert 0 nye jordmødre, herav 0 ved jordmorskolen i Oslo og 0 ved jordmorskolen i ergen. Etter de offentlige legers oppgaver var det utdannede sykepleiersker i 9 som var beskjeftiget utenfor anstaltene. Ved utgangen av 9 hadde vi apotek og filialapotek i landet. Det uteksaminerte personale ved apotekene var ved utgangen av 9 etter de offentlige legers oppgaver. I 9 toke 0 kandidater apotekereksamen, herav kvinner.

9 9. Sykehus, sanatorier, tuberkulosehjem og andre anstalter under medisinalvesenet. Etablissements médicaux. Etter de offentlige legers medisinalberetninger fantes det ved utgangen av 9 følgende anstalter til pleie av legemlig og åndelig syke. Anstalter Etablissements médicaux I alt Ct P "c9 Staten ho g z Fylket D Herav drives av: cl) Kommunen Tal g,), k g ri Fylket og kommunen Ta" ci) Private k cd 'lb), Alm. sykehus, klinikker og sykestuer ( Sanatorier 9 Anstalter til kur og pleie av tuberkuløse Tub.hjem for lungetub..... Kysthospitaler Sygehus for hud og kirur t, gisk tub..... lit Fødselsklinikker og fødehjem 9 0 Hospitaler for spedalske 0 0 Kuranstalter for alkoholikere 0 ( Sinnssykehus 9 9 ( Pleiehjem for sinnssyke &»» epileptikere..»» åndssvake Oppgavene i tabellen på neste side over tallet på senger ved de forskjellige anstalter i de senere gir et bilde av utviklingen. Under alminnelige sykehus er tatt med alle offentlige og private sykehus, klinikker og sykestuer som for den vesentlige del er bestemt for medisinske og kirurgiske pasienter og til behandling og isolasj on av epidemiske og veneriske sykdommer. av de alminnelige sykehus var kombinert med tuberkulosehjem. Disse teller derfor også med under antallet av tuberkuloseanstalter. Av tuberkuloseanstalter hadde vi i 9 sanatorier med senger og 0 tuberkulosehjem med 0 senger, tilsammen 0 senger, vesentlig beregnet på forpleining av lungetuberkulose pasienter. Dessuten var det kysthospitaler med plasser og sykehus med plasser til behandling av skrofulose og kirurgisk tuberkulose. Foruten sykeplassene på disse rene tuberkuloseanstalter var 9 senger på alminnelige sykehus 'reservert tuberkulose pasienter. Ved utgangen av 9 rådde.landet altså over plasser for tuberkulose. Det ble også tatt imot tuberkulose pasienter på mange av de alminnelige sykehus, uten at disse sykehusene har oppgitt å ha noen spesiell avdeling eller reserverte sengeplasser for den slags pasienter.

10 9 Sengeplasser ved sykehusene. Nombre de lits des hôpitaux. Ved utgangen av et rn". a? ål F. 0 hoci.) n o c. r0 o C) a'i'l, k k P WO.;. cpk a) k W, E C) _.., k. 0 (.) 0 'd C) C) a) o P, CT, : rn o,., (i),,..., c. rg "Fal : i. )t't '' P,'c'i cn rz$ k o cp O,".g ca tsl b r= o o k r; 0 0 Pleiehjem for AA CD ().;, 'D PT P ca,d Antall senger. Nombre de lits , 0 9' Antall senger pr innbyggere. Nombre de lits par habitants

11 9 I 9 var det 9 fødselsklinikker og fødehjem i virksomhet: Kvinneklinikkene i Oslo og ergen, som begge tilhører Staten og er forbundet med jordmorskoler, Oslo kommunale kvinneklinikk i Oslo og E. C. Dahls Stiftelse i Trondheim og mindre fødehjem og fødselsklinikker. Dessuten fantes det ved en del av de større sykehus spesielle fødselsavdelinger, hvor imidlertid sengetallet for fødende er regnet med i sengetallet på de alminnelige sykehus. Ved de to kvinneklinikkene i Oslo og ved kvinneklinikken i ergen var det spesielle avdelinger for kvinnesykdommer. Folgende forandringer ble foretatt i 9 angående sykehusenes plassantall osv.: s tf old fylk e: Ved Halden komm. sykehus var en avdeling på senger stengt siste halv på grunn av mangel på hj elp. Halvdelen av den provisoriske epidemibrakken ved Sarpsborg komm. sykehus ble i løpet av et tatt til rom for røntgenterapi, men denne avdelingen kan på kort varsel ominnredes til epidemiavdeling. k er shus fylk e: Statens evakueringssykehus, som holdt til i en paviljon ved Akers sykehus, ble nedlagt fra. oktober. De utskrevne pasienter ble enten. utskrevet til sine hjem som ferdigbehandlet, eller overført til andre tubérkuloseanstalter. O s o: Therese Stubberuds private fødselsklinikk blev nedlagt midlertidig fra. oktober 9. H e dm ark fylk e: Øvre Rendal sykestue var ikke i drift i 9 på grunn av mangel på søsterhjelp. Syningom tuberkulosehjem ble nedlagt fra. august 9. 0 p plan d fylk e: Opland fylkessykehus som egentlig er beregnet på å ta 9 pasienter, hadde i 9 0 senger. usk er ud fylk e: ier kursted for tuberkulose ble ombygget og ominnredet i 9. Drammen sanitetsforenings kursted var ikke i drift i 9, på grunn av brannskade et før. V e st f ol d: Ved Vestfold fylkessykehus, Tønsberg, ble det fra. januar 9 opprettet en ny gynekologisk avdeling på senger med egen overlege. Sengetallet på den kirurgiske avdeling gikk tilsvarende ned. Telemark fylke: Furulund tuberkulosehjem ble utvidd i 9 til å ta pasienter. Aust A g der f ylk e: Ominnredningen ved andeskogen sanatorium ble avsluttet i 9, slik at en fikk nye senger i dje etasje. V e st Agder f ylk e: Kristiansand komm. sykehus hadde ved utgangen av 9 stående en post på 0 plasser i reserve ved medisinsk avdeling. R ogalan d f ylk e: Haugesund komm. sykehus ble ferdig ominnredet i 9 og fikk derved 0 nye senger. Hordaland fylke: Voss sjukehus fikk nye senger i 9 ved at det leide lokale på Voss Folkehøgskole for en kirurgisk avdeling på 0 senger. Medisinsk avdeling ble uforandret, og den tidligere kirurgiske avdeling ble ominnredet

12 9 til fødeavdeling for pasienter og vaskeri. Ulvik sjukestove med senger ble åpnet. juli. Ved iorkelid tuberkulosesjukehus ble det i 9 bygd ny diagnosestasjon og søsterhjem. Derved fikk sykehuset rom til sykerom som før var nyttet av søstrene, slik at det fra. januar 9 kan ta imot pasienter. erge n: St..Tørgens Hospital for spedalske ble nedlagt i 9, da den siste pasient døde, og anstalten sto ubrukt ved ets utgang. Sogn og Fjordane fylke: Nord/jord sykehus var bare delvisi drift i 9 på grunn av søstermangel, og sykestuen ved Fjaler gamlehjem var helt ute av drift av samme grunn. More og Romsda : Sore Sunnmøre sykehus var ikke i drift i siste halv av 9. More og Romsdal Nikes epidemilasarett som ble opprettet under difteriepidemien ble nedlagt. februar 9. Ved Reknes sanatorium ble aet i februar åpnet en ny etasjers barakke med plass for pasienter. S ør Tr øndela g fylk e : Ved omlegging av hospitalets arbeidsordning er sengetallet ved St. Elisabeths hospital i Trondheim redusert med. Det er blitt innredet laboratorium for medisinsk avdeling med lege og søstre. Det er montert en ny røntgenavdeling, hvor det skal ansettes egen lege. Ny øre, nese og halsavdeling er innredet i iste etasje. Den kirurgiske avdeling er samtidig blitt innskrenket. Reservesykehuset pci Fredly flyttet, desember til det nyinnrettede yholt reservesykehus. Ved Opdal sykehjem måtte den etasje hvor den alminnelige avdeling holdt til, stenges fra. juni på grunn av mangel på arbeidshjelp. Nor d Tr øndela g fylke Steinkjer isolasjonslokale ble besluttet nedlagt i 9. Verdal tuberkulosehjem ble nedlagt fra. oktober 9. Saltburå kysthospitat som ble ominnredet i 9, åpnet igjen i 9 med nytt værelse i loftsetasjen, i alt senger. Ringvål sanatorium som ordinært har 0 plasser, har måttet drive med senger, da sanatoriet også har måttet ta imot pasienter fra Møre etter Reknes sanatoriums brann i 90. N o r dl an d fylke Mosjøen og Vefsn sykehus flyttet. september over i det nye barakkesykehus på 0 senger i Vefsn legedistrikt. Det har fått fullt moderne kirurgisk utstyr og egen kirurgisk utdannet lege. Nordland Portland.Cementtabrikks sykestue måtte stenges fra. februar til. juli på grunn av manglende søsterhjelp. tiarn sykestue var helt stengt av samme grunn. De små sykestuene i Nesna og Dverberg var heller ikke i drift i 9. Den. mars ble Statens tuberkulosehjem i Mo i Rana åpnet med plass til pasienter. Det er beregnet på trengende lungetuberkuløse fra NordNorge'. Tr o m s fylk e : Skjervøy sykehus har fått tilbygd ny spisestue og har innredet bad for betjeningen. Fi nnm ark fylk e : I ebesby har en fra september av fått utbedret og ominnredet sykestuen. Rode Kors sykestue i ossekop i Alta ble ominnredet og

13 9 utvidd fra september av, og drives etter den tid som et kombinert sykehus og tuberkulosehjem med plasser for alminnelige pasienter og for tuberkuløse. Rode Kors sykestue i Oks/jord var ved ets slutt under ominnredning og drev med innskrenket belegg så lenge arbeidet pågikk. I Kvalsund ble det åpnet en ny sykebarakke i november. Den nye sykestuen i Talvik som ble åpnet i mars, måtte stenge igjen i september på grunn av mangel på hjelp. Det samme var tilfelle ved Gamvik tuberkulosehjem som måtte stenge fra. juli. Den overveiende del, eller pst. av det samlede sengetall på de ordinære sykehus og pleiehjem, faller på anstalter som tilhører det offentlige og omkring 9 pst. på anstalter drevet for privat regning. Av de private sykehus og pleiehjem var det diakonisseanstalter med senger. sykehus med senger ble drevet av katolske organisasjoner. Norske Kvinners Sanitetsforening drev sykehus med plasser, og Norges Rode Kors sykehus med singer. De religiose organisasjoner og Røde Kors driver fortrinsvis større klinikker i byene, vesentlig beregnet. på kirurgiske pasienter. Røde Kors har dessuten opprettet en del mindre sykestuer i fiskeridistriktene nordpå. Norske Kvinners Sanitetsforening driver særlig anstalter til kur og pleie av tuberkuløse. Den hadde i 9 sanatorium med 0 senger og tuberkulosehjem med senger. Dessuten driver foreningen reumatismesykehus med 0 senger. tuberkulosehjem med senger ble drevet av lokale tuberkuloseforeninger. Det samlede antall sykeplasser på de alminnelige sykehus og på tuberkulosehjemmene fordelte seg slik på de forskjellige fylker ved utgangen av 9. Fylker, Ant all sykeplasser Pa alm. sykehus På tub. hjem Fylker. Antall sykeplasser På alm. sykehus På tub. hjem Østfold 0 0 Hordaland 9 Akershus 9 ergen 0 Oslo 09 Sogn og Fjordane Hedmark 0 More og Romsdal.... Oppland 0 0 SørTrøndelag 9 uskerud 9 NordTrøndelag 00 Vestfold 09 Nordland Telemark 9 Troms 0 AustAgder 0 9 Finnmark ' VestAgder 90 Rogaland 0 Riket i alt 0 Etter forskriftene skal alle sykehus, sanatorier og tuberkulosehjem sende inn *sberetning om sin virksomhet. Oppgavene i tabell og i tabellavdelingen, er hentet fra disse beretninger. For de sykehus som er kombinert medr tuberkulosehjem, gjelder oppgavene i tabell hele virksomheten, mens det i tabell er gitt særskilte oppgaver for tuberkulosehjemmene.

14 9 Tabellen nedenfor viser tilgangen og avgangen av pasienter på sykehus og tuberkuloseanstalter i 9: Anstalter Innlagt et Tilsammen beh. levende Utgått døde Alminnelige sykehus, klinikker og sykestuerl) Anstalter for behandling av lungetuberkulose. Sanatorier Tuberkulosehjem 09 9 Tilsammen ) 9 0 Anstalter for behandling av kirurgisk tub. og skrofulose. Kysthospitaler Sykehus for hud og kirurgisk tuberkulose Tilsammen Tuberkuloseanstalter i alt ) ) Pasienter på tuberkulosehjem som er kombinert med sykehus, er ikke regnet med her, men under tuberkulosehjem. ) Herav for annen sykdom enn tuberkulose. )» 9»»» I tiden 99 ble følgende lungetuberkuløse pasienter innlagt i sanatorier og tuberkulosehjem pr. : År Sanatorier Tuberkulosehjem Tilsammen

15 9 Det ville være av interesse å ha oversikt over hvor stor del av alle tuberkulosedødsfall som finner sted på anstalter og hvor mange i de sykes hjem, men desssærskilte oppgaver over dødsfall av tuberkulose på sanatorier verre.gis det bare og tuberkulosehjem. For ene 99 har en disse tall: År Antall dødsfall i sanatorier tuberkulosehjem Tilsammen Pst. av alle dødsfall av lungetub Tabellen nedenfor viser belegget på fødselsstiftelsene i 9: Innlagt i et Tilsammen beh. Utgått levende døde Antall fødende kvinner på klinikken Antall barn født på klinikken Kvinneklinikken, Oslo » ergen Oslo komm. kvinneklinikk. 0 0 E. C. Pahls Stiftelse, Trondheim 9 Fødselsstiftelser i alt

16 9 9. Gamlehjem, barnehjem m. v. Etablissements des vieillards et des enfants etc. Ved utgangen av 9 fantes det i landet gamlehjem med plasser og barnehjem med plasser. av barnehjemmene med 0 plasser var for tuberkulosetruede barn. Dessuten ble det tatt imot tuberkulosetruede barn ved fiere av de alminnelige barnehjem nordpå. For barn med medfødt syfilis hadde vi barnehjem med plasser. Ved siden av de egentlige barnehjem hadde vi friluftsskoler med plass for omkr. 0 svakelige og tuberkulosetruede barn. Gamlehjem og barnehjem i riket ved utgangen av 9. Fylkèr Gamlehjem I alt arnehjem Herav for tuberkulosetruede.. Ant all Ant all plasser Ant all Ant al plasser Antall Ant all plasser Øst fold Akershus Oslo Hedmark Oppland uskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland ergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms \ Finnmark Riket i alt. 0 I 9 har en fått melding om mødrehjem med plasser. Fra 9 av skal legene gi opplysning om de kontrollstasjoner for mor og spebarn som finnes i deres distrikter. Det var etter disse opplysninger 9 slike stasjoner, og de fordelte seg slik på de enkelte fylker:

17 0 9 Kontrollstasjoner for mødre og barn. Fylker Tils. y ygd Fylker Tils. y ygd Østfold Rogaland,9 Akershus Hordaland Oslo ergen Hedmark 0 Sogn og Fjordane.... Oppland 9 Møre og Romsdal.... uskerud SørTrøndelag Vestfold NordTrøndelag 9 Telemark 0 Nordland 9 AustAgder Troms VestAgder 0 Finnmark 0 Riket 9 0 Videre hadde vi offentlige barneskoler og offentlig og privat arbeidsskole for blinde med plass for 90 elever og hjem for blinde med i alt plasser, skoler for do v e med i alt 9 plasser, skoler for utviklings dyktige åndssvake med plasser, pleiehjem for åndss v a k e med tilsammen 0 plasser og skoler og hjem for va nfør e med plasser.. De offentlige varmbad. ains chauds publics. Etter beretningene fra de enkelte fylker, ser det ut til at interessen for badesaken har weft stor utover landet, og det ble i 9 åpnet flere nye bad. Det var som regel små badstuer, ofte etter finsk monster, og gjerne beregnet for befolkningen i en bestemt grend. Det ble i løpet av et åpnet et nytt selvstendig bad i Engerdal, en ny badstue i Sigdal, privat bad i Molde med kar og dusj bad, nytt skole og folkebad i Stranda, i nytt selvstendig bad i Vardø og provisoiisk bad i Måsøy. Det er oppgitt at en del bad ikke var i drift i 9, enten på grunn av vannmangel eller på grunn av dlig vedlikehold og dlig utstyr i det hele. Skolebadene i Trondheim var heller ikke kommet i drift igjen etter krigen med unntak av dusjbad ved en skole. Etter de offentlige legers opplysninger var det 9 varmbad i virksomhet i 9, herav i byene og 0 på landsbygda. av badene ble drevet for offentlig regning og for privat regning. Skolebad fantes ved de fleste skoler i de storre byer. De fleste var beregnet bare på skolens elever. are av skolebadene som var i drift i byene, var også åpne for almenheten. Etter de opplysninger en har, fantes det i 9 skolebad. som var i virksomhet ved skolene på landsbygda. Av disse var bare for ele

18 9 vene, mens også ble brukt som folkebad. Foruten de badene som er nevnt her, ble det oppgitt at det var omkring 0 bad ved forskjellige anlegg rundt omkring i landet, som var til bruk for funksjonærer og arbeidere ved bedriftene. Oversikten nedenfor viser tallet på bad i bygder og byer: ad som er åpne for almenheten. Av badene var: Fylker Antall bad i alt yer ygd. Selvstendige anlegg yer 'ygd. anlegg, bedrift etc. Kombinert off. bad og bad for skole sykehus, tub.hj em etc. yer ygd. yer ygd. yer ygd. gamlehjem, barnehjem og likn. yer ygd Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland uskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland ergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal SørTrøndelag... NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark Riket i alt 0J 9 9. Vaksinasjon mot kopper. Vaccination antivariolique. Ved den Animale Vaksineavdeling ved Statens Institutt for folkehelsen er det blitt produsert. gr. råvaksine i 9. I alt innkom det til Instituttet melding om 0 forstegangsvaksinasjoner med 9 pst. anslag og revaksinasjoner. Etter de offentlige legers beretninger ble det i 9 foretatt 0 forstegangsvaksinasj one; herav 9 pst. med anslag, og revaksinasjoner, herav 9 pst. med anslag. Tallene for de enkelte fylker vil ses av tabellen på neste side:

19 9 Fylker Første gangs vaksinasjoner Revaksinasjoner Fylker Første gangs vaksinasjoner Revaksinasjoner Østfold 9 Hordaland 0 Akershus 9 ergen Oslo ) Sogn og Fjordane 09 Hedmark 99 Møre og Romsdal 0 Oppland 0 SørTrøndelag uskerud NordTrøndelag 0 9 Vestfold 9 Nordland 09 0 Telemark Troms ) 0 ) AustAgder Finnmark 9 VestAgder Rogaland 0 Tilsammen 0 ) Uoppgitt. ) Oppgave mangler fra ardu, hvor vaksinasjonsprotokollen er brent. De to sett oppgaver stemmer som det vil ses ikke overens. Det er sannsynlig at både oppgavene til yrået og til Folkehelseinstituttet er ufullstendige. Fra 9 av har en bedt de offentlige leger om å oppgi alderen på de vaksinerte etter vaksinasjonsprotokollene. Disse oppgaver var for 9 ennå ikke helt fullstendige. Men en har likevel satt opp følgende oversikt, som viser aldersfordelingen: Vaksinerte i 9 delt etter alder. Vaksinasjoner I alt Herav med anslag Revaksinasjoner I alt Herav med anslag Prosentvis aldersfordeling Vaksinasjoner Revaksinasjoner 0»»»» 9» 0» og over Uoppgitt alder I alt 0 ) 0 ) ) Hertil kommer 9 hvor utfallet var uoppgitt. ) Hertil kommer hvor utfallet var uoppgitt. Til Folkehelseinstituttet kom det melding om tilfelle av postvaksinal encephalitt i 9, herav med dødelig utgang. I beretningene fra de offentlige leger ble det meldt om følgende sykdomstilfelle i tilknytning til vaksinasjonen: I Våler i Hedmark fikk en s pike encephalitt etter vaksinasjonen. Hun kom seg etter

20 9 å være behandlet med penicilin. I Froland i AustAgder døde en 9s pike av encephalitt omkring dager etter vaksinasjonen. I Flekkefjord forekom det et tilfelle av meningitt etter vaksinasjonen, som endte med helbredelse. I Kvernes i Møre og Romsdal døde en s pike av encephalitt omkring uker etter vaksinasjonen. I Mosjøen døde en gutt av postvaksinal encephalitt. I Tromsø inntraff også..et dødsfall av encephalitt. Det var en s gutt som døde på sykehuset omkring uker etter vaksinasjonen. Foruten disse nevnte distriktslegen i Selje i Sogn og Fjordane om et tilfelle av erysipelas etter vaksinasjonen. I Skånevik i Hordaland var det barn som fikk høy feber, men kom seg etter dager. I Måsøy i Finnmark fikk barn litt feber og lymfangitt, men kom seg.. Rettsmedisinske forretninger. Examens médicolégaux. I 9 ble det innsendt saker til den Rettsmedisinske Kommisjon. Disse fordelte seg slik på de enkelte fylker: Østfold Telemark Møre og Romsdal... Akershus AustAgder SørTrøndelag..... Oslo 0 VestAgder NordTrøndelag... Hedmark 9 Rogaland Nordland Oppland 9 Hordaland Troms uskerud 9 ergen Finnmark Vestfold Sogn og Fjordane.. Av alle sakene var alminnelige rettsmedisinske forretninger, rettspsykiatriske og rettskjemiske. Av de alminnelige rettsmedisinske forretninger var legale obduksjoner ( av nyfødte barn og 9 av andre), 9 synsforretninger over lik cx likrester, undersøkelse i anledning av tilføyd legemsskade, undersøkelser av kvinner til avgjørelse av spørsmål om stedfunnet samleie, undersøkelser av kvinner til avgjørelse av spørsmål om svangerskap eller fødsel og undersøkelse til avgjørelse av spørsmål om forøvd utukt. 9 saker ble henlagt uten at det ble tatt noen forføyning fra kommisjonens side, mens kommisjonen i tilfelle fant å måtte henlede vedkommende retts eller påtalemyndighets oppmerksomhet på spesielle forhold ved saken. Henvendelse fra de autoriteter som er nevnt i, litr. b og c er skjedd i 9 tilfelle, herav angående spørsmål av psykiatrisk art og angående rettsmedisinske spørsmål.

21 9. Den samlede dødelighet. Mortalité générale. Det inntraff 9 9 dødsfall blant den hjemmehørende befolkning i 9, herav 9 blant menn og 99 blant kvinner. av disse dødsfall fant sted i utlandet. I forhold til folkemengden døde i 9 9. pr. 000, 9. blant menn og 9. blant kvinner. Dødeligheten i bygdene var 9. og i byene 0. pr. 000 levende. Følgende oversikt viser den samlede dødelighet i ene 99 pr. 000 av den hjemmehørende befolkning. Døde pr. 000 levende. Décès par mille habitants Menn Kvinner Riket i alt ygder yer Oslo Dødeligheten etter kjønn og alder. Mortalité par sexe et groupes d'âge. Alder') Dødsfall 9 9 Dødsfall pr av middelfolkemengden _ ) 9 9 M e n n. 0 mndr. ) » » » » » og over Tils , 9.

22 9 Alder') Dødsfall 9 9 Dødsfall pr av middelfolkemengden 9 9 ) Kvinner 0 mndr ) » » s.... 0» » » » » » » og over Tils ) Differansen mellom døds og fødsels. For de første leve også fordeling etter fylte alders. ) For forholdstallene: Se tabellen nederst på side. ) Rettede tall. Oversikten på side og viser dødeligheten for menn og kvinner i de enkelte aldersklasser. Den samlede dødelighet for menn var lavere i 9 enn i 9 helt opp til 0s alderen. Etter 0s alderen var det en svak stigning, men mennenes dødelighet i de eldste aldersklasser lå dog også i 9 under nivået i 99. lant kvinnene vhr det fortsatt nedgang i dødeligheten i aldersklassene under 0, mellom 0 og 0 var forholdet nærmest uforandret, og i de eldste aldersklasser var det, liksom hos mennene, noen stigning. Av dem som døde i 9 var 0 barn under. I alminnelighet uttrykkes spebarndødeligheten ved forholdet mellom tallet på døde under og tallet på levendefødte i samme. eregnet på denne måten, blir spebarndødeligheten i 9 for hele riket den samme som i 9, nemlig. pro mille. I bygdene var spebarndødeligheten. og i byene.. Døde under pr. 000 levendefødte. Décès d'enfants de moins d'un an par 000 nésvivants. Cutter... Piker Riket i alt ygder... yer Oslo

23 9 Mer inngående oversikter over dødelighetsforholdene i Norge finnes i de lige oversikter over Folkemengdens bevegelse, og i de fem og tilige sammendrag av disse.. Oversikt over de viktigste dødssaker. es causes de décès les plus importantes. I tabell, side, finner en oppgave over alle dødsfall som er inntruffet i de forskjellige fylker delt etter dødssak, og i tabell, side 9, oppgave o\yer de samme dødsfall delt etter dødssak, kjønn og alder. I begge tabellene er oppgavene utarbeidd særskilt for bygder og byer. Følgende oversikt viser tallet på dødsfall med kjent dødssak, hvor mange avdisse som skyldtes sykdom, ulykker, mord og selvmord og endelig tallet på dødsfall med ukjent dødssak i 9 sammenliknet med ene fra 90: Dødsfall med kjent dødssak Herav dødsfall av I alt Ulykker, Sykdom mord og selvmord Dødsfall med uoppgitt dødssak I tabellen på neste side er dødeligheten av de viktigste sakene i 9 beregnet pr av folkemengden og sammenliknet med tilsvarende oppgaver for tidligere.

24 9 Dødeligheten av de viktigste saker. Mortalité des causes de décès les plus importantes. Dødssak Cause de décès 90 Døde pr levende Décès par habitants )9 9 Tuberkulose. Tuberculose Andre infeksjonssykdommer. Autres maladies infectieuses Karcinom og sarkom. Cancer et sarcome Andre svulster. Autres tumeurs Sukkersyke. Diabète sucré Andre ernærings og indresekresjonssykdommer, revmatiske sykdommer, avitaminoser. Autres maladies de la nutrition, des glandes endocrines, avitaminoses lodsykdommer. Maladies du sang... Apopleksi. Hémorrhagie cérébrale Nervesykdommer, sinnssykdommer og sanseorganssykdommer. Maladies du système nerveux, maladies mentales et des organes des sens Sykdommer i sirkulasjonsorganene. Maladies de l'appareil circulatoire ronkitt. ronchite ungebetennelse. Pneumonie Andre sykdommer i åndedrettsorganene. Autres maladies de l'appareil respiratoire Sykdommer i fordøyelsesorganene. Maladies de l'appareil digestif Nefritt. Néphrite Andre sykdommer i urin og kjønnsorganene. Autres maladies de l'appareil urinaire et génital Andre sykdommer. Autres maladies... Ulykker, drap og selvmord. Morts violentes Alderdonissvakhet. Sénilité Uoppgitt eller ubestemt angitt dødssak Causes de dcès inconnues ou mal définies ) Rettede tall. Døde i alt. Décès totaux De fleste dødsfall i 9 skyldtes sykdommer i sirkulasjonsorganene. Dødeligheten av disse sykdommer gikk sterkt ned i krigsene, men er gått opp igjen etter frigjøringen, og lå i 9 omtrent på samme nivå som i 990. Det samme gjelder dødeligheten av apopleksi. Dødeligheten av kreft, som nærmest holdt seg uforandret i de senere, viser noen stigning i 9, tuberkulose og andre infeksjonssykdommer viser derimot sterk nedgang. Den totale dødelighet av tuberkulose var i 9 kommet ned i pr Dødsfallene av denne sykdom utgjør nå bare

25 9 pst. av alle dødsfall av sykdom, mens dødsfall av kreft utgjør pst. Tabellen nedenfor viser hvorledes tuberkulosens betydning som dødssak stadig har avtatt, mens på den annen side kreften etterhvert spiller større rolle relativt sett. Femsperioder Antall dødsfall av sykdom i alt Antall dødsf. av tub. i alt Herav Antall dødsf. av karsinom og sarkom Pst. av alle dødsf. av sykd. Tuberkulose Karsinom og sarkom Tabellen nedenfor viser dødeligheten av de viktigste saker i iste leve. Dødeligheten av de viktigste saker i alderen under. Mortalité des causes de décès les plus importantes de l'âge 0 mois. Dødssak Cause de décès Misdannelser og medfødt svakhet. Vices de conformation et débilité congénitale For tidlig fødsel. Naissance prématurée Fødselstrauma. ésion d'accouchement Andre sykdommer hos nyfødte. Autres maladies particulière et la première année de vie Tuberkuløs meningitt og tub. i nervesystemet. Tuberculose des méninges et du système nerveux central.. Annen tuberkulose. Autres localisations de tuberculose Kikhoste. Coqueluche Meslinger. Rougeole Medfødt syfilis. Syphilis congénitale Andre infeksjonssykdommer. Autres maladies infectieuses Rakitt, engelsk syke. Rachitisme Nervesykdommer, sinnssykdommer og sykd. i sanseorganene. Maladies du système nerveux et des organes des sens ronkitt og lungebetennelse. ronchite et pneumonie Infeksjøs gastroenteritt, kolerine. Entérite infectieuse Andre sykdommer. Autres maladies Ulykker og mord. Morts violentes Uoppgitt eller ubestemt angitt dødssak. Causes de décès inconnues ou mal définies Døde pr. 000 levendefødte Décès par 000 nésvivants Alle saker. Toutes les causes 9....

26 9 9 Det er i det følgende avsnitt gitt en mer inngående oversikt over dødeligheten av tuberkulose og kreft. 9. Dødeligheten av tuberkulose. Mortalité de tuberculose. Oppgave over dødsfall av de forskjellige former av tuberkulose i de enkelte fylker finnes i tabell, og tilsvarende oppgave for de enkelte aldersklasser i tabell. I tabell er alle dødsfall av tuberkulose delt samtidig etter de dødes alder og hjemsted. En vil gjøre oppmerksom på, at siden 9 er dødsfall av plevritt ført opp under tuberkuløse sykdommer n det er angitt på dødsmeldingen at sykdommen har vært av tuberkuløs natur. Det samme gjelder Addisons sykdom. I 9 døde 0 av tuberkulose. Dødsfallene av tuberkulose utgjorde. da. pst. av alle dødsfall av sykdom mot 9 pst. omkring 90. Prosenten av lungetuberkulose i forhold til alle former av tuberkulose var i ene 99 pst. det samme forhold finner en gjennomsnittlig for perioden 99. Følgende oversikt viser dødeligheten av tuberkulose i alt og av lungetuberkulose i riket, bygder og byer for ene tilbake til 9. Mortalité de la tuberculose totale et de la tuberculose des poumons. Ar _ Tuberkulose i alt Døde pr levende ungetuberkulose Dødeligheten av tuberkulose i alt og av lungetuberkulose. Riket Riket ygder b yer yer M. K. Tils. M. K. Tils. der yer (forts.)

27 0 9 Ar Tuberkulose i alt Døde pr levende ungetuberkulose Riket ygder M. K. Riket yer M. K. Tils. Tils. ygder yer \\\ Dødeligheten av alle former av tuberkulose fortsatte å synke også under krigen, og har i ene etter krigen bedret seg ytterligere. I Medisinalberetningen for 9 på side * finnes en oversikt over tuberkulosedødeligheten i riket, bygder og byer og i de enkelte fylker i hvert fem fra 99, som en viser til. Tabellen nedenfor viser dødeligheten av tuberkulose blant menn og kvinner i de enkelte aldersklasser i 9 sammenliknet med tidligere. Dødeligheten av tuberkulose etter kjønn og alder. Mortalité de tuberculose par sexe et etge. Alder Døde pr levende , 9 9 Menn Hommes 0 ans »» »» »» »» »» »» »» »» »» »» »» I alt Total

28 9 Døde pr levende Alder Kvinner Femmes »» »» »» ,0 9»» »» ,09»» »» ans. 9»» »» »» »» I alt. Total Tuberkulosedødeligheten blant menn under var i 9 bare omkring halvparten så høy som like før krigen, og mellom og 0 lå den pst. under førkrigsnivået. Etter 0s alderen har nedgangen vært atskillig mindre, særlig i de eldste aldersklasser. Den høyeste tuberkulosedødelighet blant menn finner vi nå etter 0s alderen. lant kvinner derimot, har vi fremdeles et utpreget maksimum i tuberkulosedødeligheten i 0s alderen, og mellom og s alderen er kvinnenes dødelighet n det gjelder tuberkulosen, ugunstigere enn mennenes. Men senere har kvinnene lavere dødelighet. Især er det en utpreget forskjell mellom de to kjønn etter 0s alderen. En sammenlikning mellom dødeligheten av tuberkulose og dødeligheten av andre saker i hvert fem fra 99, finnes i Medisinalberetningen for 9, side * og *. 0. Dødeligheten av kreft. Mortalité de cancer. Oppgave over dødsfall av svulster finnes i de detaljerte tabeller over dødssakene, side og side. I ene siden 9 var tallet på registrerte dødsfall av karsinom og sarkom og andre ondartede svulster følgende: Karsinom Sarkom Andre ondartede svulster I alt

29 9 I 9 døde av ondartede svulster, herav 9 menn og kvinner. Dødsfallene av kreft utgjorde i 9. pst. av alle dødsfall av sykdom, mot.omkring 0 pst. i 90. I tabellen nedenfor er dødsfallene av ondartede svulster i 9 delt på en del hovedgrupper som svarer til spesifikasjonen i den intermediære internasjonale dødssaksliste av 9. Den lokalisasjon som forekommer hyppigst er fordøyelsesorganene. I 9 skyldtes 9. pst. av alle kreftdødsfallene hos menn kreft i disse organer. lant kvinnene var den tilsvarende prosenten.0. Etter fordøyelsesorganene er det kjønnsorganene som oftest blir angrepet. Denne lokalisasjon spiller større rolle blant kvinner enn blant menn. Antall dødsfall av kreft i 9. Nombre de décès de cancer 9. okalisasjon Karsinom Sarkom Andre ondartede svulst er Ondartede svulster i alt Prosentvis fordeling M. K. K. M. K. M. K. M. K. Munnhulen og svelget Fordøyelsesorganene og bukhinnen Andedrettsorganene De kvinnelige kjonnsorganer rystkjertlen, De mannlige kjønnsorganer Urinorganene Huden (uten scrotum) Hjernen og i nervesystemet ellers Andre organér og uten sikker angivelse av organ I alt En mer spesifisert oversikt over den relative fordeling av dødsfallene av karsinom etter svulstens lokalisasjon i 99 sammenliknet med tidligere er gitt i Medisinalberetningen for 9, side 9, som det vises til. Den totale dødelighet av kreft, som i krigsene lå ph et litt lavere nivå enn før krigen, steg igjen i 9 og 9 både for menn og kvinner.

30 9 Dødeligheten av kreft og sarkom i alt og av kreft i fordøyelsesorganene. Mortalité de cancer. Døde pr levende Kreft og sarkom i alt Kreft i fordoyelsesorganen.e toutes Ar Cancer, formes Cancer des organes digestifs Riket ygder yer Riket ygder yer Av tabellen på side og framg at stigningen i dødeligheten blant menn utelukkende skyldes høyere dødelighet i de eldste aldersklasser. Under 0s alderen Dødeligheten av kreft etter kjønn og alder. Alder 9 9 Mortalité de cancer par sexe et âge Diode pr levende M e n n.. Hommes. Under » » » » og over Tilsammen

31 9 Alder Døde pr levende Kvinner. Femmes. Under » » » » og over Tilsammen viser kreftdødeligheten fortsatt en synkende tendens. lant kvinner derimot lå kreftdødeligheten i alle aldersklasser i 9 noe høyere enn i 9.. Voldsom og unaturlig død. Morts violentes ou accidentelles. Dødsfall ved ulykker, drap og selvmord blant den hjemmehørende befolkning. Nombre de décès par accidents, homicides et suicides parmi la population de droit. Fem og Périodes et années Menn Hommes Ulykker Accidents Kvinner Femmes Tils. Total M. H. Drap Homicides K. F. Tils. Total M. H. Selvmord Suicides K. F. Tils. Total Voldsomme dødsfall i alt Morts violentes total M. H. I K. if. Tils. Total Dødsfall pr. million innbyggere. Nombre de décès par million hab

32 9 I tabell og på Mde og 9 finnes oppgave over dødsfall ved selvmord, mord og ulykker. Tallet på m yr de de lå både i 9 og 9 under nivået fra før krigen. S elvmords hyppigheten var usedvanlig stor i 9, men er i 9 omtrent som før krigen. I tabellen nedenfor er gitt en oversikt over tallet på ulykkeshendelser delt etter ulykkens art, og i tabellene på side mer detaljerte oversikter over transportulykkene til sjøs og til lands. Dødsfall ved ulykker. Décédés par accidents. Ulykke ved: Accidents dis Gi.snitt 9 9 M. H. K. F. M. H.K. F. M. H. K. F. M. H.K. F. M. H. K. F. Transport til sjøs. Transport par mer.... andtransport. Transport par terre uftfart. Navigation aérienne Arb. i gruver, steinbrudd, sprengningsarb Mines et carrières Maskiner. Machines * Jordbruks og skogsarbeid. Travaux agricoles et forestiers edriftsulykker ellers. Autres accidents professionnels Gassforgiftning. Absorption acc. de gaz toxiques Alkoholforgiftning. Intoxication alcoolique. (C,HOH) Akutt trespritforgiftning. Intoxication alcoolique (CHCN) Forgiftning ved narkotiske stoffer. Intoxication par des stupéfiants Andre forgiftninger. Autres intoxications Ildebrann. Suite d'incendie Forbrenning (unntatt ved ildebrann). rûlure accidentelle (autre que par incendie). Kvelning. Sugoc*ion Drukning (utenom ved transport til sjøs). Submersion (autre que par transp. par mer) Vådeskudd. Traumatisme acc. par armes et feu Kvestelse ved fall o.., benbrudd. Traumatisme par chute etc., fracture Skred og andre naturkatastrofer. Cataclysme Sult og utmattelse. Faim ou soif Forfrysning. Froid excessif 0 Heteslag. Chaleur excessive ynnedslag. Foudre Elektrisk strøm. Courants électriques 0 Andre ulykker. Autres accidents Ulykker i alt. Total 9 9

33 _ 9 Dødsfall ved ulykke under transport til sjøs og ved drukning ellers. Morts accidentelles de transport par eau et submersion autrement. Pr. Fiske Omkommet under Skipsfart (også i havn) Herav alt krigshandlinger til sjøs Drukningsulykker (unnt. under fiske og skipsfart) Tilsammen Pr av den hjemmehørende befolkn ) , ' ) Gjennomsnitt for ene 990. Dødsfall ved ulykker under landtransport. Morts accidentelles de transport par terre. Pr. Jernbane Ulykker ved Automobil og motorsykkel Sporvogn Kjørsel ellers Trafikkulykker i alt Tabellen på neste side viser selvmordene delt etter de forskjellige dødsmåter. Den hyppigste dødsmåte i 9 var hengning, men denne dødsmåten forekom dog sjeldnere enn i 9. På den annen side er tallet på dem som har skutt seg eller som har tatt gift steget en del.

34 9 Selvmord etter dødsmåte. Suicides répartis par le mode de mort. Dødsmåte e mode de mort M. K. M. I K. H. F. H. F. 9 Gj.snitt M.K. H. F. 9 9 M. K. M. K. H. F. H. F. Ved hengning. Suspension skyting. Armes et feu drukning. Submersion fall. Chute skjærende eller stikkende instrumenter. Instruments tranchants ou pipants gift. Poison Andre og uoppgitte måter. Autres moyens et inc Tilsammen. Total 9 9. Meldte tilfelle av epidemiske sykdommer. Cas déclarés de maladies épidémiques. Helsetilstanden i 9 ble av de fleste offentlige leger karakterisert som god eller bedre enn i foregående. De store epidemiene fra krigstiden var nå ebbet ut. Men på grunn av den langvarige tørken og derav følgende vannmangel, var det ganske mange gastroenteritter i sommer og høstmånedene, særlig på Ostlandet. I vintermånedene hadde forkjølelsessykdommene ganske stor utbredelse. I tabell i tabellavdelingen finnes oppgave over meldte tilfelle av epidemiske sykdommer i landdistriktene og byene i hvert fylke. Tabellene og 9 viser hvor mange tilfelle som ble meldt i de enkelte måneder av et på landet og i byene. Tabellene er satt opp på grunnlag av de offentlige legers slister over epidemiske sykdommer. I det f(gende skal en gi en summarisk oversikt over utbredelsen av de epidemiske sykdommer og et utdrag av de beretninger som er kommet inn fra de offentlige leger. Det ble ikke meldt noe tilfelle av k opp er eller av ek sant e ma tisk tyfus i 9. Av t yf oi dfeb er ble det meldt tilfelle i 9, mot i 9. tilfelle opptrådte i Finnmark, herav i oppa i begynnelsen av et. Det viste seg her at smitten skrev seg fra en forurenset brønn. Av de som var syke ble kroniske smittebærere. Den ene ble operert, men den annen nektet å la seg operere, og ble derfor isolert. I Hammerfest i en isolert grend opptrådte det samtidig en epidemi med 9 meldte tilfelle.

35 9 Parat yfus ble meldt med tilfelle i 9 foruten tilfelle av salmonilla infeksjoner. I Finnmark ble det meldt tilfelle av paratyfus. Herav var det lette tilfelle i Kjelvik i ets første måneder. I Vardø var det tilfelle og her ble det oppdaget at en gammel kone var smittebærer, og det var gjennom mjølk at smitten bredte seg. I Møre og Romsdal hvor det i alt var tilfelle, opptrådte tilfelle i augustseptember i Gjemnes. tilfelle som opptrådte i september i Kvennes var smittet fra de førstnevnte. I Østfold ble det meldt i alt tilfelle. Av disse var i Rakkestad i juli, og den ene av disse var smittet i Sverige. I Vestfold opptrådte tilfelle av paratyfus i Nevlunghamn i runlanes. Her ble det funnet en frisk smittebærer, som ble kvitt sine basiller etter i.olasjon. Det ble i 9 også meldt mange tilfelle av salmonella infeksjoner, hvorav de Epidemiske og andre sykdommer*) Cas des maladies År ; be, ri a) c!) PI r, 9 ) 90 ) 9 ) ) 0 ) ) ) Eksantematisk tyfus: tilfelle i 99, i 9, i 9, 0 i 9 og tilfelle i 9. Kopper: nose: tilfelle i 9 og tilfelle i 9. Postvaccinal encephalitt: tilfelle i 9, i 9, i *) Oppgave for tuberkulose og veneriske sykdommer finnes i kap. og kap. på side og. ) For enkelte av de sykdommer som er tatt med har det ikke vært meldeplikt de forste ene. ) Gjennomsnitt ikke beregnet. ) Årlig gjennomsnitt. ) Arene 9. ) Herav var tilfelle