SUNNHETSTILSTANDEN MEDISINALFORHOLDENE OG SAMMENDRAGSTABELLER ÅRGANG

Transkript

1 N O R G E S O F F I S I E E S T A T I S T I XI.. SUNNHETSTISTANDEN OG MEDISINAFORHODENE 0 OG SAMMENDRAGSTAEER 0. ÅRGANG Rapport sur l'état santare et médcal pour l'année 0 avec un résumé des résultats de 0 IÈME ANNÉE UTGITT AV STATISTIS SENTRAYRÅ OSO I OMMISJON HOS H.ASCHEHOUG & CO.

2 .For ene se Norges Offselle Statstkk, rekke III.» 0»» 0»»» For et»»»»»» 0»»»»»»»»»»»»»»»»»»»» 0»»»»»»»»»»»»»»»»»»»» 0»»»»»»»»»» J»» >:»» IV. v. y VII, nr. VII,» VII,» VII,» VII,» VII,» VIII,» VIII,» VIII,» VIII,» VIII,» VIII,» VIII,» IX,» IX,» IX,» IX,» IX,» IX,» IX,» IX.» IX.» X.» X.» X.» X.» X.» X.» XI.» XI.» XI.» GRØNDAH & SØNS OTRYERI. OSO

3 Forord, I beretnngen om «Sunnhetstlstanden og medsnalforholdene» for 0 er tllegg tl de vanlge lge oppgaver dødelgheten og sykelgheten av en rekke sykdommer noe mer utførlg behandlet. Det er også tatt nn sammendragstabeller for femet 0, lkhet med de oppgavene som ble offentlggjort medsnalberetnngen for. Resultatene av en mer nngående undersøkelse av den samlede dødelghet og dødelgheten av tuberkulose for menn og kvnner de forskjellge aldersklasser de enkelte fylker omkrng folketellngen, er trykt «Sunnhetstlstanden og medsnalforholdene», som en vser tl. Statstsk Sentralbyrå, Oslo. august. Petter Jakob jerve. Jule E. acker.

4

5 Innhold. Innlednng. Sde. egedstrkter og medsnalpersonale. Sykehus, sanatorer, tuberkulosehjem og andre anstalter under medsnalvesenet. Gamlehjem, barnehjem m. v. Offentlge varmbad. Vaksnasjon mot kopper v. Rettsmedsnske forretnnger. Den samlede dødelghet. Overskt over de vktgste dødssaker. Dødssaker første leve 0. Dødelgheten av tuberkulose. Dødelgheten av kreft. Dødelgheten av sykdommer kretsløpsorganene. Dødelgheten av pernsøs anem. Dødelgheten av dabetes. Voldsom og unaturlg død. Meldte tlfelle av epdemske og andre sykdommer. Meldte tlfelle av tuberkulose. Meldte tlfelle av venerske sykdommer. Spedalskhet 0. Fødsler, dødsfall på barselseng, obstetrsske operasjoner m. m Résumé en franças Tabell.». >.»»»»»» Tabeller. egedstrkter og medsnalpersonale ved utgangen av 0 0 Sykeplasser og syke behandlet på sykehusene 0 SykepJasser og tuberkuløse behandlet på sanatorer, tuberkulosehjem og kysthosptaler 0 0 Dødsfall med kjent dødssak fylkene 0 Dødsfall med kjent dødssak etter de dødes kjønn og alder 0 Dødsfall av tuberkulose de forskjellge aldersgrupper 0. ygder og byer hvert fylke Tlfelle av epdemske sykdommer meldt av legene 0 Tlfelle av epdemske sykdommer meldt av legene bygdene etter måned 0 Tlfelle av epdemske sykdommer meldt av legene byene etter måned 0 Meldte tlfelle av tuberkuløse sykdommer 0 etter utdrag av tuberkuloseprotokollene for byer og herreder 0 Fødsler meldt av jordmødre og leger 0

6 Table des matères. Texte. Page. Sectons et personnels médcaux. Etablssements médcaux. Etablssements des vellards et des enfants etc. ans chauds publcs. Vaccnaton antvarolque. Examens médcolégaux. Mortalté générale. es causes de décès les plus mportantes. Causes de décès pendant la premère année de ^ e 0. Mortalté de tuberculose. Mortalté de cancer. Mortalté des malades de l'apparel crculatore. Mortalté d'anéme pernceuse. Mortalté de dabère sucré. Morts volentes ou accdentelles. Cas déclarés de malades épdémques. Cas déclarés de tuberculose. Cas déclarés de malades vénérennes. èpre 0. Nombre de nassances, mortalté puerpérale, opératons obstétrcales etc Résumé en franças Tableaux. Tableau. Sectons et personnels médcaux à la fn de 0 0». Nombre des lts et des malades sognés aux hôptaux en 0». Nombre des lts et des malades souffrant de tuberculose en sanatorums, aux hôptaux martmes et aux masons de tuberculeux en 0 0». Causes de décès par préfecture 0 >. Causes de décès par sexe et âge 0 >. Décès de tuberculose par âge et préfecture 0». Cas des malades épdémques déclarés par les médecns, réparts par préfecture en 0». Cas des malades épdémques déclarés par les médecns dans les dstrcts ruraux par mos en 0». Cas des malades épdémques déclarés par les médecns dans les vlles par mos en 0» 0. Cas des malades tuberculeuses déclarés d'après les regstres des commssons de santé publque 0 0». Nassances déclarées par les sagesfemmes et les médecns en 0

7 . egedstrkter og medsnalpersonale. Sectons et personnels médcaux. I tabell tabellavdelngen fnnes en overskt over landets nndelng legedstrkter og over tallet på leger, tannleger, jordmødre, sykepleersker utenfor anstaltene, apotek og eksamnert apotekpersonale de enkelte dstrkter. Ved utgangen av 0 var landet delt legedstrkter, herav stadsfyskater og stadslegedstrkter. Dessuten hadde en dstrktslegestllnger uten fast dstrkt, for hele landet og for Fnnmark fylke. Av de to første hadde den ene stasjon Tromsø og den andre odø. I 0 ble det opprettet nye legedstrkter,. Austevoll herred ble utsklt som eget legedstrkt fra SundAuste voll legedstrkt Sogn og Fjordane fra. september. Fra. januar ble Herdla og Hjelme herreder utsklt som eget legedstrkt fra Manger legedstrkt under navnet Herdla legedstrkt. Moskenes herred ble utsklt av Flakstad legedstrkt som eget dstrkt fra. jul. Fra samme dato ble navnet på jelvk legedstrkt Fnnmark forandret tl Nordkapp. Ved utgangen av 0 var det ansatt fylkeslege alle fylker unntatt Oslo og ergen. I Akershus, Oppland, AustAgder, Hordaland, Møre og Romsdal, Sør Trøndelag og de nordlgste fylker var fylkeslegestllngen egen stllng. I fylker var den kombnert med dstrktslegestllng. I de fleste legedstrkter var den offentlge lege ordfører helserådet. Unntak fra denne regel er gjort Sand hvor det var egen helserådsordfører Sauda herred, ærdal hvor det var egen hekerådsordfører Årdal herred, Ørskog hvor det var egen helser ådsordf ører Sykkylven herred og Evenes hvor det var egen helserådsordfører allangen herred. I 0 ble det uteksamnert nye leger, herav kvnner. Av de nye leger hadde tatt eksamen ved fakultetet ergen. leger døde 0, så nettotlgangen av leger 0 var. Etter dsse oppgaver og den offselle fortegnelse over leger, tannleger og veternærer, var tallet på autorserte leger ved utgangen av 0. Av legene var tatt med beretnngene fra de offentlge leger, og fnnes fordelt på de enkelte legedstrkter tabell. Det ble uteksamnert nye tannleger 0, herav kvnner. Tallet på tannleger ved utgangen av 0 etter den offselle fortegnelse over leger og tannleger var 0. Av dsse var tatt med de offentlge legers beretnnger og fnnes fordelt på legedstrkter tabell. tannleger var bosatt utlandet.

8 0 Etter de offentlge legers sberetnnger var det praktserende jordmødre ved utgangen av 0. Det ble uteksamnert nye jordmødre 0, herav ved jordmor skolen Oslo og ved jordmor skolen ergen. Etter de oppgaver som er kommet nn fra de offentlge leger var det ved utgangen av 0 0 utdannede sykepleersker som var beskjeftget utenfor anstaltene. Ved utgangen av 0 var det apotek og flalapotek vrksomhet. Sannesund apotek Sarpsborg og Hjorteapoteket ergen var kke drft 0. Det eksamnerte personale ved apotekene 0 var 0 etter de offentsge legers oppgaver. I 0 tok kanddater apotekereksamen herav kvnner.. Sykehus, sanatorer, tuberkulosehjem og andre anstalter under medsnalvesenet. Etablssements médcaux. Etter de offentlge legers medsnalberetnnger fantes det ved utgangen av 0 følgende anstalter tl kur og plee av legemlg og åndelg syke: Anstalter Etablssements médcaux Tabell. Me d s n ale anstalter 0. Etablssements médcaux. I I alt Staten Fylket JO g Drevet av: ommunen I Fylket og komff Prvate Alm. sykehus, klnkker og sykestuer Sanatorer Anstalter Tub.hjem for tl kur lungetub og plee < ysthosptaler.. av tuber Sykehus for kuløse hud og krurgsk tub Fødselsklnkker og fødehjem Hosptaler for spedalske... uranstalter for alkoholkere Snnssykehus Pleehjem for snnssyke...»» epleptkere..»» åndssvake ^ Under almnnelge sykehus og klnkker er tatt med alle offentlge og prvate sykehus, klnkker og sykestuer som for den overveende

9 0 del er bestemt for medsnske og krurgske pasenter og tl solasjon av epdemske og venerske sykdommer. av de almnnelge sykehus var ved utgangen av 0 kombnert med tuberkulosehjem. Dsse teller også med under tallet på tuberkulosehjem, mens plassene er oppgtt for sykehuset og tuberkuloseavdelngen hver for seg. Tabell. Sykeplasser ved sykehus og andre medsn ale anstalter. Nombre de lts aux établssements médcaux. Ved utgangen av et Tallet o w l.s It på senger. Nombre de lts Pleehjem for Tallet på senger pr nnbyggere. Nombre de lts par habtants s < fe Av tuberkuloseanstalter var det ved utgangen av 0 sanatorer med plasser og tuberkulosehjem med 0 plasser, vesentlg tl forplenng av lungetuberkuløse pasenter. Dessuten hadde v kysthosptaler med plasser og sykehus med plasser tl behandlng av skrofulose og krurgsk tuberkulose. Foruten sykeplassene på dsse rene tuberkuloseanstalter ble det oppgtt at plasser på av de almnnelge sykehus var reservert for tuberkuløse pasenter. Ved utgangen av 0 rådde landet altså over plasser for tuberkuløse. Det ble mange tlfelle også tatt mot tuberkulose pasenter på endel av de almnnelge sykehus, uten at dsse har oppgtt at de har noen spesell avdelng eller reserverte plasser for den slags pasenter. Ved utgangen av 0 var det fødselsklnkker og fødehjem vrksomhet:

10 0 0 vnneklnkkene Oslo og ergen, som begge tlhører staten og er forbundet med jordmor skoler, Oslo kommunale kvnneklnkk Oslo og E. C. Dahls stftelse Trondhem, og mndre fødehjem og fødselsklnkker. Mange av de prvate fødehjemmene er mdlertd ganske små, bare med et par senger. Det var bare av dem som hadde over 0 plasser. Foruten dsse fødehjemmene fantes det ved endel større sykehus speselle fødeavdelnger som er regnet med sengetallet på de almnnelge sykehus. Ved de to kvnneklnkkene Oslo og ved kvnneklnkken ergen var det speselle avdelnger for kvnnesykdommer. Følgende forandrnger med hensyn tl sykehusenes plassantall og nnrednng fant sted 0 : Østfold: Moss epdemlasarett ble overtatt av sykehuset og drves som almnnelg sykeavdelng, men denne kan evakueres tlfelle epdemer. Sykehusets almnnelge avdelng ble derved økt tl plasser. Askm komm. sykehus ble utvdd med plasser. Oslo: Den nye barneklnkken ved Rkshosptalet ble åpnet mars måned. Det samlede sengeantall ved Rkshosptalet ble derved økt med omkr. 0 plasser. Vor Frue hosptal fkk løpet av et nytt elevhjem med 0 rom og senger. Ved Dakonssehuset ble åpnet psykatrsk polklnkk med rom. Hedmark: Epdemavdelngen ved Hamar komm. sykehus ble modernsert og omnnredet løpet av et, slk at epdemavdelngen på 0 senger holder tl. etasje, mens. etasje nyttes som ndremedsnsk avdelng på senger. Under eventuelle epdemer vl også. etasje kunne rømmes og tas bruk tl epdempasenter. Samtdg er hoved avdelngens sengetall økt tl. Tuberkulose avdelngen ved Trysl sykehus ble nedlagt fra /, og bygnngen ble tatt bruk som funksjonærbolg. Tuberkuloseavdelngen ved Stange komm. sykehus ble også avvklet fra. jul. Endel pasenter ble sendt tl andre sykehus, men de fleste ble sendt tl sne hjem etterhvert. Furnes sykehjem med plasser er bltt omdannet tl kvnneklnkk. uskerud: Det ble nnredet egen fødeavdelng på senger ved Drammen komm. sykehus. Sogn og Fjordane: Nordfjord sykehus som har vært drevet prvat, ble fra. januar 0 overgtt tl fylket som gave. Det ble utvdd med 0 senger og modernsert. uster helsestove flyttet jul nn nybygg som er kombnert helsehus og sykestue. Møre og Romsdal: Ved fylkessykehuset Molde ble det et tatt bruk et mndre tlbygg med plass for legekontor, laboratorum, fyskalsk avdelng og venteværelse. Sykehuset har også fått et par senger mer. Ved fylkessykehuset Ålesund ble det opprettet medsnsk avdelng og øyenavdelng med nye overleger og assstentleger. rngsjå tuberkulosehjem ble nedlagt fra. oktober og pasentene ble enten sendt tl sne hjem eller tl andre tuberkulosen jern, vesentlg da tl det nyoppussede Haukås.

11 ll>0 SørTrøndelag: ksykestuen ved økken Verk blr fra. januar nyttet bare som fødestue. Nordland: Den nye bygnng tl Stokmarknes sykehus ble ferdg ved sskftet og krurgsk avdelng og røntgenavdelngen var flyttet nn. Det nye søsterhjem ved Narvk komm. sykehus ble ferdg 0 med plass for søstre. earn sykestue som hadde vært stengt på grunn av mangel på betjenng, ble åpnet gjen 0. Den nye Nesna sykestue ble åpnet. oktober med helt nytt utstyr. Den gamle sykestuen ble rekvrert under krgen, og ved frgjørngen var alt utstyr forsvunnet. Vefsn tuber ku losehjem åpnet om sommeren stt nye utvdede søsterhjem. Den overveende del av de ordnære sykehus og pleehjem blr drevet av det offentlge. Av sengetallet på sykehus og pleehjem falt således pct. på anstalter som ble drevet for offentlg og bare pct. på anstalter som ble drevet for prvat regnng. Av de prvate sykehus og pleehjem var det dakonsseanstalter med plasser, og sykehus med senger ble drevet av katolske organsasjoner. Norske vnners Santetsforenng drev sykehus og pleehjem med senger og Røde ors med senger. De relgøse organsasjoner og Røde ors drver fortrnnsvs større klnkker byene, vesentlg beregnet på krurgske pasenter. Røde ors har dessuten tuberkulosesanatorum med 0 senger og har også opprettet endel mndre sykestuer fskerdstrktene nordpå. Således drves en stor del av de nye sykestuene Fnnmark av Røde ors eller Norske vnners Santetsforenng. Men Santetsforenngen drver ellers mest anstalter tl kur og plee av tuberkulose. Den har sanatorum med 0 senger og tuberkulosen jern med senger. Dessuten drver forenngen Revmatsmesykehuset Oslo med 0 senger. okale tuberkuloseforennger drev tuberkulosehjem med 0 plasser. Tabell. Sykeplassene på almnnelge sykehus og på tuberkulosehjem fylkene 0. Nombre de lts aux hôptaux généraux et ynasons de tuberculeux. Fylker Pr. 000 nnb. Tallet på sykeplasser På alm. sykehus På tub. hjem Fylker Pr. 000 nnb. Tallet på sykeplasser På alm. sykehus På tub. hjem Østfold... Akershus.. Oslo Hedmark, Oppland.. uskerud. Vestfold.. Telemark. AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland ergen Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal.. SørTrøndelag NordTrøndelag... Nordland Troms Fnnmark Rket alt

12 0 Etter forskrftene skal alle sykehus, sanatorer og tuberkulosen jern sende nn sberetnng om sn vrksomhet. Oppgavene tabell og tabellavdelngen er hentet fra dsse beretnnger. For de sykehus som er kombnert med tuberkulosen]em, gjelder oppgavene tabell hele vrksomheten, mens det tabell er gtt særsklt oppgave for tuberkulosehjemmené. Tabell. Tlgang og avgang av pasenter på sykehus og tuberkuloseanst alter 0. Admssons et sortes des hôptaux généraux et établssements anttuberculeux. Anstalter Tlsammen beh. levende Utgått døde Almnnelge sykehus, klnkker og sykestuer ) 00 I 0 0 Anstalter for behandlng av lungetuberkulose. Sanatorer Tuberkulosehjem 0 Tlsammen ; ) A n s t a l t e r for b e h a n d l n g av krurgsk t u b. og skrofulose. ysthosptaler Sykehus for hud og krurgsk tuberkulose... 0 Tlsammen ) 0 Tuberkuloseanstalteralt! *) Pasenter på tuberkulosehjem som er kombnert med sykehus, er kke regnet med her, men under tuberkulosehjem. ) Herav for annen sykdom enn tuberkulose. )»»» *»»» Tabell. ungetuberkuløse pasenter nnlagt sanatorer og tuberkulosehjem. Cas de tuberculose pulmonare adms aux sanatorums et masons de tuberculeux. År Sanatorer Tuberkulosehjem Tlsammen

13 0 I sanatorer og tuberkulosehjern nntraff det 0 dødsfall mot og gjennomsnttlg lg sste femsperode før krgen. En stadg stgende prosent av dødsfall av lungetuberkulose har funnet sted på dsse anstalter. Tabell. Dødsfall av tuberkulose sanatorer og tuberkulosehj em. Décès de tuberculose aux sanatorums et masens de tuberculeux. År Tallet på sanatorer dødsfall tuberkulosehj em Tlsammen Pct. av alle dødsfall av lungetub Tabellen nedenfor og Trondhem. vser belegget på fødselsklnkkene Oslo, ergen Tabell. evegelsen belegget på fødselsklnkkene 0. Admssons et sortes des hôptaux d'accouchement. Innlagt et ehandlet alt levende Utgått døde Fødende kvnner på klnkken arn født på klnkken vnneklnkken, Oslo...» ergen. Oslo komm. kvnneklnkk E. C. Dahls Stftelse, Trondhem I alt 0 0 På dsse store fødselsklnkkene ble det 0 født alt 0 barn. For å få rede på hvor mange fødsler som fnner sted på anstalter alt trenger en også opplysnnger om fødsler som har funnet sted på de almnnelge sykehus og på de mndre fødehjem. Men slke oppgaver har en dessverre kke.

14 0 Det kan mdlertd nevnes at etter en særsklt oppgave som ble nnhentet av Helsedrektoratet fra de offentlge leger, skulle pct. av alle fødsler meldt av jordmødre og leger ha funnet sted på sykehus, fødehjem m. m. Dette forholdstall er sannsynlgvs noe høyere 0.. Gamlehjem, barnehjem m. v. Etablssements des vellards et des enfants etc. Tabell vser tallet på gamlehjem og barnehjemde enkelte fylker. Ved utgangen av 0 hadde en gamlehjem med plasser og barnehjem med plasser. Av barnehjemmene var for tuber kulosetruede barn, dessuten ble det tatt mot en del tuberkulosetruede barn på flere av de almnnelge barnehjem. For svake og tuberkulosetruede barn hadde en også frluftsskoler med plass for omkr. 0 barn. For barn med medfødt syfls var det hjem Oslo med 0 plasser. Tabell. Gamlehjem og barnehjem ved utgangen av 0. Etablssements des vellards et des nfants. Fylker Tallet på hjem Gamlehjem Tallet på plasser Tallet på hjem I alt Tallet på plasser arnehjem Herav for tuberkulosetruede Tallet på hjem Tallet på plasser Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland uskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland ergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Fnnmark Rket alt Etter de offentlge legers beretnnger ble det opprettet nye gamlehjem 0. A v dsse var bare mdlertdg m e d plasser og var bare

15 0 på plasser og ble nnredet et gammelt beboelseshus. barnehjem Haugesund ble nedlagt et. I 0 ble det omtalt legenes sberetnnger mødrehjem med 0 plasser. Vdere var det ved ets utgang vrksomhet kontrollstasjoner for mødre og barn. I de enkelte fylker var det følgende antall slke stasjoner: Tabell. ontrollstasjoner for mødre og barn 0. Servces de consultaton pour mères et nfants. Fylker y ygd Tls. Fylker y ygd Tls. Østfold... Akershus... Oslo Hedmark.. Oppland... uskerud.. Vestfold... Telemark.. AustAgder. VestAgder. Rogaland Hordaland ergen Sogn og Fjordane.. Møre og Romsdal.. SørTrøndelag NordTrøndelag... Nordland Troms Fnnmark Rket Tallet på dagnosestasjoner for tuberkulose de enkelte fylker var: Tabell 0. Dagnosestasjoner for tuberkulose 0. Dspensares de tuberculose. Fylker y ygd Tls. Fylker y ygd Tls. Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland uskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland x )l 0 Hordaland \ ergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal SørTrøndelag... NordTrøndelag.. Nordland Troms Fnnmark x ) Akershus fylkes dagnosestasjon lgger Oslo. Rket 0 I 0 var det vrksomhet offentlge skoler for blnde, arbedsskoler for blnde og hjem for blnde med tlsammen plasser. For døve hadde en skoler og hjem med tlsammen 0 plasser, for utvklngsdyktge åndssvake skoler med plasser og hjem for åndssvake med tl

16 0 sammen plasser, og for vanføre skolehjem med plasser og hjem med plasser. Endelg fantes det et hjem for epleptkere med plasser.. Offentlge va r nl) a t. ans chauds publcs. I sne sberetnnger skal de offentlge leger g opplysnng om badesakens stllng sne dstrkter og om planer for nye bad. Dsse oppgaver er ofte meget mangelfulle. Men etter det som er opplyst ser det ut tl at det blr arbedd meget for badesaken rundt omkrng bygdene. I løpet av 0 ble det således åpnet nye bad landdstrktene, for det meste mndre badstubad. Dessuten var det endel bad under byggng. Av de bad som en har, var offentlge bad og bad bare for skolebarn kke drft ved ets utgang. Endel av dsse var så dlge og mangelfulle at de neppe blr åpnet gjen. I Florø måtte badet, som ble drevet sykehuset, nedlegges på grunn av utvdelse av sykehuset. Ved utgangen av 0 hadde en, etter de opplysnnger som er gtt av legene, bad for almenheten, herav var 0 byene og på landsbygden. av badene ble drevet for offentlg regnng og for prvat regnng, oftest av santetsforenngene eller drettslagene bygden. Foruten dsse badene fantes det vel 0 bad ved endel større anlegg og bedrfter, som bare var tlgjengelge for funksjonærene cg arbederne ved bedrftene. Dessuten var det mange drettsforennger som hadde nnredet bad sne drettshus eller sport s hytt er for sne medlemmer. Endelg kan nevnes at endel av de store fskerdstrkter nordpå fantes bad som bare var åpne under fsket. Ingen av dsse bad er regnet med tabell. I byene var de fleste bad selvstendge anlegg. Her var det bare bedrftsbad, skolebad og bad ved gamlehjem som også var åpne for publkum. Men på landsbygden ble badene oftere drevet tlknytnng tl en eller annen bedrft eller nsttusjon. Således var av badene på landsbygden bedrftsbad, 0 skolebad, sykehusbad og bad ved gamlehjem osv. som ved sden av sn egentlge bestemmelse også var åpne for publkum. Ved utgangen av 0 fantes det skolebad ved de fleste skoler de større byer. I alt var det skolebad byene, hvorav de bare var for skolenes elever. På landsbygden dermot var skolebadene oftere også folkebad. Av de S skolebadene på landsbygden ble således de 0 også brukt som folkebad.

17 0 Tabell. a d som er å p n e for al m e n h e t e n 0. ans chauds publcs. Fylker Tallet på bad alt Selvstendge anlegg anlegg, bedrft etc. Av badene var: ombnert off. bad og bad for skole sykehus, tub.hjem etc. hjem, barnehjem og lkn. yer ygd. yer ygd. yer jygd.,jyer ygd. yer ygd. yer ygd. Østfold... Akershus Oslo Hedmark Oppland uskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder... Rogaland... Hordaland... ergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal SørTrøndelag NordTrøndela Nordland... Troms Fnnmark m 0 Rket alt 0 0 0! Vaksnasjon mot kopper. Vaccnaton antvarolque. Ved den anmale vaksneavdelng ved Statens Insttutt for Folkehelsen ble det produsert 0 gr.råvaksne 0. I alt kom det meldng tl Insttuttet om førstegangs vaksnasjoner med pct. anslag og revaksnas joner. Etter de offentlge legers beretnnger ble det 0 foretatt førstegangs vaksnasjoner med pct. anslag og 00 re vaksnasjoner med pct. anslag. Tallene for de enkelte fylker vl ses av tabell. De to sett oppgaver stemmer dlg overens. Det er sannsynlg at dette skyldes at legene sne meldnger tl de offentlge leger kke tydelg har skjelnet mellom førstegangsvaksnasjoner og re vaksnasjoner.

18 0 Tabell. Vaksnasjoner og revaksnasjoner 0. Vaccnaton antvarolque. Fylker Første I gangs Revaksvaksna nasjoner s joner Førstegangs vaksnasjoner Revaksnasjoner Østfold.. Akershus. Oslo Hedmark Oppland uskerud Vestfold... Telemark.. AustAgder. Ve stagder Rogaland.. ) Oppgave mangler. 0 x ) 0 0 Hordaland ergen Sogn og Fjordane.... Møre og Romsdal... SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Fnnmark Tlsammen Overskten nedenfor vser aldersfordelngen hos de vaksnerte som er bltt meldt tl de offentlge leger: Tabell. Vaksnerte 0 delt etter alder. Vaccnés par âge. Vaksnasjoner I alt Herav med anslag Re vaksnas j oner I alt Herav med anslag Prosentvs aldersfordelng Vaksnasjoner Revaksnasjoner 0» e >»»»» 0» og over Uoppgtt alder ! I alt x ) 0 ) 0 0 ) x ) Hertl kommer hvor utfallet er uoppgtt, ) Oppgave mangler fra Oslo. ) Hertl kommer hvor utfallet er uoppgtt. I de offentlge legers sberetnnger ble det omtalt følgende sykdomstlfelle tlknytnng tl vaksnasjonen: I Østfold fkk en gammel pke encephaltt etter vaksnasjon. Hun ble nnlagt fylkessykehuset og utskrevet helbredet. I Vestfold var det også tlfelle av vaksnasjonsencephaltt, som

19 0 endte med helbredelse. Fra Tønsberg ble det dessuten meldt om tlfelle av ly mf angtt etter vaksnasjonen. I Telemark ble et gammelt barn så dlg etter vaksnasjonen at det måtte nnlegges sykehus suspekt på encephaltt. Det vste seg mdlertd kke å være så alvorlg, og barnet kom seg.. Rettsmedsnske forretnnger. Examens médcolégaux. I 0 ble det alt sendt nn 0 saker tl den rettsmedsnske kommsjon. Av dsse ble ansett for å være kommsjonen uvedkommende. De resterende sakene fordelte seg slk på de enkelte fylker: Østfold Telemark Møre og Romsdal.. 0 Akershus 0 AustAgder SørTrøndelag Oslo 0 VestAgder NordTrøndelag Hedmark Rogaland Nordland. Oppland Hordaland Troms uskerud ergen Fnnmark 0 Vestfold Sogn og Fjordane. Mltære saker... Av dsse sakene var almnnelge rettsmedsnske forretnnger og rettspsykatrske. Av de almnnelge rettsmedsnske forretnnger var legale obduksjoner (herav av nyfødte barn), synsforretnnger over lk og lkrester og andre rettsmedsnske forretnnger. Av alle sakene ble henlagt uten å foranledge noen ytterlgere forføynng fra kommsjonens sde, mens denne tlfelle fant å måtte grpe nn henhold tl reglementets, sste ledd, ved henvendelse tl vedkommende rett eller påtalemyndghet. Henvendelse fra de autorteter som er nevnt, ltr. b og c, er skjedd tlfelle, herav angående spørsmål av psykatrsk art og angående almnnelge rettsmedsnske spørsmål.. Den samlede dødelghet. Mortalté générale. I 0 nntraff dødsfall blant den hjemmehørende befolknng, herav utlandet. Av dsse var menn og kvnner. I 0 døde det. pr. 000 av folkemengden,. blant menn og.0 blant kvnner. Dødelgheten bygdene var. og byene. pr. 000 levende. Tabell vser dødelgheten 0 sammenlknet med tdlgere :

20 0 0 Menn vnner Rket altt ygder yer Oslo Tabell. D ø d e pr. 000 l e v e n d e. Décès par mlle habtants x ) ). ' ) 0. ) Aker medregnet. Etter nye grenser (Aker herred overført tl Oslo by): bygder., byer., : bygder., byer., 0: bygder., byer.. ) Aker kke medregnet/ For Oslof Aker: :., :., 0: *).. ) 0. : Overskten nedenfor vser dødelgheten for menn og kvnner de enkelte aldersklasser : Tabell. Dødelgheten etter kjønn og alder. Mortalté par sexe et groupes d'âge. Alder ) Menn. 0 mndr....» 0» 0»» 0»» 0»... 0» 0» 0» 0». 0 +» Tls. vnner. 0 mndr » 0» 0»» 0»» 0» 0» 0» 0» 0» 0 +» Dødsfall, lg gjennomsntt Tls Dfferansen mellom døds og fødsels. For de første leve også fordelng etter fylte alders. ) Se tabell Dødsfall pr av mddelfolke mengden ) ) )..... ) )

21 0 Av de døde 0 var barn under. eregnet forhold tl tallet på levendefødte gr det en spebarndødelghet på. pro mlle for hele rket,. for bygdene og. for byene, n Aker herred er tatt med blant byene. Tabell. Døde u n d e r pr l e v e n d e f ø d t e. Décès d'enfants de mons d'un an par 000 nésvvants Gutter Pker Rket alt ygder yer Oslo ) Aker medregnet. : 0.. 0: ,... ).. ).... ).0.0 ).... *)..0 ). ) Det gamle byområdet. :., En mer nngående analyse av dødelghetsforholdene de forskjellge aldre vl en fnne de lge overskter over Folkemengdene bevegelse og de fem og tlge sammendrag av dsse, og Dødelghetstabeller for det norske folk 00 og.. Overskt over de vktgste dødssaker. es causes de décès les plus mportantes. tabell tabellavdelngen sde fnnes oppgave over alle dødsfall som er nntruffet 0 de forskjellge fylker, delt etter dødssak, og tabell sde oppgave over dødsfallene delt etter dødssak, kjønn og alder alle bygder og byer. Følgende overskt vser tallet på dødsfall med kjent dødssak, og hvor mange av dsse skyldtes sykdom, ulykker, mord og selvmord, og på dødsfall med ukjent eller utlstrekkelg angtt dødssak ene ] Tabell. Dødsfall. Décès. Sykdom Malades Ulykker, mord og selvmord Uoppgtt dødssak Morts volentes ou acc Cause de Dødsfall alt décès ndétermnées Total dentelles

22 0 Tallet på dødsfall med uoppgtt eller utlstrekkelg angtt dødssak har de senere lgget på omkrng pct. av alle dødsfall. Hvlken betydnng sykdom og voldsom og unaturlg død har som dødssak de forskjellge aldre, framg av følgende tabell: Tabell. Dødsfall 0 av sykdom og andre saker de enkelte aldre. Nombre de décès des malades et autres causes par âge. Ader 0» 0»» 0» 0» 0» 0+» 0.». 0».». 0». 0». 0». 0+». Tls Absolu Menn. Hommes Voldsom og unaturlg død Uoppg. Sykdom Mord og sak Ulykker selvmord Dødsfall alt tte tall Relatve tall vnner. Femmes Voldsom og unaturlg død Uoppg. Sykdom Mord og sak Ulykker selvmord Dødsfall alt Som det vl ses spller ulykkene en stor rolle for dødelgheten blant barn, særlg blant gutter. Av barn alderen mellom og 0 dør det omlag lke m ange se m følge av en ulykke som av sykdom. lant menn mellom og 0 skyldes pct. sykdom cg hele pct. voldsom og unaturlg død, og mellom 0 og 0 var prosentene henholdsvs og. lant kvnner de samme aldre skyldes bare henholdsvs 0 og pct. av dødsfallene ulykkeshendeker. Eegnet forhold tl folkemengden har menn høyere dødel ghet enn kvnner alle aldersklasser. Av tabell framg at den høyere dødelghet blant menn enn blant kvnner aldersklassene fra tl 0 nesten utelukkende skyldes at mennene er langt mer utsatt for ulykker enn kvnnene. I dsse aldersklasser er mennenes overdødelghet n det je!der sykdom dermot forholdsvs lten. lant barn under er rskoen for å dø av en eller annen sykdom 0 pct. større for gutter enn for pker,

23 0 og alderen mellom 0 og 0 fra pct. større blant menn enn blant kvnner. Etter 0s alderen er dermot forskjellen mellom menns og kvnners dødelghet meget lten. Tabell. Forholdet mellom menns og kvnners dødelghet 0. Dødelgheten blant kvnner = 00. Taux de mortalté des hommes comparé avec celu des femmes. (Taux des femmes = 00.) Aldersklasser I alt Den samlede dødelghet.. Dødelgheten av sykdom Voldsom og unaturlg død I tabell 0 er dødelgheten av de vktgste saker 0 beregnet pr av folkemengden og sammenlknet med de tlsvarende oppgaver for tdlgere. Også 0 skyldtes de fleste dødsfall sykdommer srkulasjonsorganene. Dsse sykdommer gkk sterkt ned krgsene, men er etter krgen steget fra tl, og dødelgheten 0 lå over pct. høyere enn nvået peroden 0. Dødelgheten av apopleks vser omtrent samme bevegelse, og for denne sykdom lå dødelgheten 0 hele pct. over førkrgsnvået. Dødelgheten av kreft forsatte å stge ltt 0, mens dødelgheten av t uberkuloee og andre nfeksjonssykdommer vste fortsatt nedgang. Den samlede dødelghet av tuberkulose var 0 pr mot 0, og dødelgheten av andre nfeksjonssykdommer var pr mot 0. Dødsfall av tuberkulose utgjorde 0 bare. pct. av alle dødsfall av sykdom, mens dødsfall av kreft utgjorde pct.

24 0 Tabell 0. D ø d e l g h e t e n a v de v k t g s t e å r s a k e r. Mortalté des causes de décès les plus mportantes. Dødssak Cause de décès 0 Døde pr levende Décès par habtants 0 0 Tuberkulose. Tuberculose Andre nfeksjonssykdommer. Autres malades nfecteuses arcnom og sarkom. Cancer et sarcome Andre svulster. Autres tumeurs... Sukkersyke. Dabète sucré Andre ernærngs og ndresekresjonssykdommer, revmatske sykdommer, avtamnoser Autres malades de la nutrton des glandes endocrnes, avtamnoses lodsykdommer. Malades du sang. Apopleks. Hémorrhage cérébrale... Nervesykdommer,snnssykdommer og sanseorganssykdommer. Malades du système nerveux, malades mentales et des organes des sens Sykdommer srkulasjonsorganene. Malades de Vapparel crculatore ronktt ronchte ungebetennelse. Pneumone Andre sykdommer åndedrettsorganene. Autres malades de l'apparel respratore Sykdommer fordøyelsesorganene. Malades de l'apparel dgestf... Nefrtt. Néphrte Andre sykdommer urn og kjønnsorganene Autres malades de Vapparel urnare et géntal Andre sykdommer. Autres malades. Ulykker, drap og selvmord. Morts volentes Alderdomssvakhet. Sénlté Uoppgtt eller ubestemt angtt dødssak. Causes de décès nconnues ou mal défnes.0 0. S S Døde alt. Décès totaux saker.. Dødssaker første leve. Causes de décès pendant la premère année de ve. Tabellen på neste sde vser dødelgheten Iste leve delt på de vktgste Av alle dødsfall første leve nntreffer omlag halvparten første måned. Dødelgheten første levemåned den neonatale dødelghet

25 0 Tabell. D ø d e l g h e t e n av de v k t g s t e saker a l d e r e n 0. Mortalté des causes de décès les plus mportantes de Vâge 0 an. Dødssak Cause de décès Msdannelser og medfødt svakhet. Vces de conformaton et déblté congéntale For tdlg fødsel. Nassance prématurée Fødselstrauma. éson d'accouchement Andre sykdommer hos nyfødte. Autres malades partculères à la premère année de ve Tuberkuløs menngtt og tub. nervesystemet. Tuberculose des ménnges et du système nerveux central Annen tuberkulose. Autres localsatons de tuberculose... khoste. Coqueluche Meslnger. Rougeole Medfødt syfls. Syphls congéntale Andre nfeksjonssykdommer. Autres malades nfecteuses Raktt, engelsk syke. Rachtsme Nervesykdommer, snnssykdommer og sykd. sanseorganene. Malades du système nerveux et des organs des sens ronktt og lungebetennelse. ronchte et pneumone... Infeksjøs gastroentsrtt, kolerne. Entérte nfecteuse.. Andre sykdommer. Autres malades Ulykker og mord. Morts volentes Uoppgtt eller ubestemt angtt dødssak. Causes de décès nconnues ou mal défnes Alle saker. Toutes les causes Døde pr. 000 levendefødte Décès par 000 nésvvants J !.. skyldes for en vesentlg del saker som henger sammen med forholdene under svangerskapet cg fødselen. Senere er det nfeksjonssykdommer og sykdommer åndedrettsorganene som spller størst rolle. Dette vl framgå av tabellen på neste sde som vser dødelgheten av de forskjellge saker første måned og.. måned 0. Nærmere opplysnnger om utvklngen av dødelgheten på de forskjellge alderstrnn Iste leve er gtt Folkemengdens bevegelse for 0. Av overskten nevnte publkasjon framg blant annet at ene før krgen sank dødelgheten.. måned meget raskere tempo enn dødelgheten Iste måned, men de senere har den neonatale dødelghet gått omlag lke sterkt tlbake som dødelgheten.. levemåned. I 0 var dødssannsynlgheten ste måned. pr. 000 og.. måned. pr. 000 og 0 henholdsvs. og., dvs. en nedgang på omlag 0 pct. begge grupper. Sammenlknet med andre land er v meget gunstg stlt n det gjelder den neonatale dødelghet, men dette er kke tlfelle resten av første leve. V barnedødelghet.. måned etter fødselen er dag f. eks. dobbelt så høy som Sverge.

26 0 Tabell. Dødsfall første leve delt på Iste måned og.. måned 0. Mortalté de la premère année. Dødssak Antall dødsfall. måned mos Pr måned mos Antall dødsfall Pr. 000 Msdannelser og medfødt svakhet For tdlg fødsel Fødselstrauma Andre sykdommer hos nyfødte.. Tuberkulose khoste Andre nfeksjonssykdommer ronktt og lungebetennelse... Akutt gastroentertt og kolerne Andre sykdommer Ulykker, mord og selvmord Uoppgtt sak I alt.. 0. Dødelgheten av tuberkulose. Mortalté de tuberculose. Opp gave over dødsfall av de forskjellge former av tuberkulose de enkelte fylker vl fnnes tabell tabellavdelngen, og tabell tlsvarende oppgave for bygder og byer delt på de enkelte aldersklasser. I tabell er alle dødsfall av tuberkulose delt etter de dødes alder og hjemsted. I 0 døde det alt personer av tuberkulose, herav av lunge* tuberkulose. Tl sammenlknng kan nevnes at 0 var tallet på dødsfall av tuberkulose, 0 og 0. Dødsfallene av tuberkulose utgjorde 0. pct. av alle dødsfall av sykdom mot hele pct. 0. Dødelgheten av alle former av tuberkulose var 0 sunket tl. pr levende. I var den samlede tuberkulosedødelghet. pr og.. Tabell vser dødelgheten av tuberkulose lose rket, bygder og byer tlbake tl : alt og av lunge tuber ku

27 0 Tabell. D ø d e l g h e t e n av t u b e r k u l o s e alt og av l u n g e t u b e r k u l o s e pr l e v e n d e. Mortalté de la tuberculose totale et de la tuberculose des 'poumons. År Rket Tuberkulose alt Tls. yer ungetuberkulose Rket Tls. ygder ygder yer *). ^Æ x ) x ). x ). ) x ) Aker medregnet. I løpet av de sste 0 har tuberkulosedødelgheten blant menn gått ned pct. og blant kvnner pct. Utvklngen de enkelte fylker samme tdsrom vl ses av tabell. Tabell. Dødelgheten av tuberkulose de enkelte fylker pr levende. Mortalté de la tuberculose par préfecture. Fylker Nedg. / 0/0 pct. Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland uskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland ergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal SørTrøndelag... NordTrøndelag.. Nordland Troms Fnnmark Rket

28 0 I peroden 0 hadde Akershus den laveste tuberkulosedødelghet med. pr levende. Dernest kommer Oppland, uskerud og Hordaland. Den høyeste tuberkulosedødelghet hadde Troms og Fnnmark med henholdsvs. og. pr I SørTrøndelag lå tuberkulosedødelgheten forholdsvs høyt sammenlknet med de andre fylker SørNorge. Sammenlknet med tuberkulosedødelgheten sste fem før krgen, har nedgangen vært størst Hordaland og VestAgder. I dsse fylker har tuberkulosedødelgheten sunket med hele pct. Darnest kommer Sogn og Fjordane, Rogaland og Akershus, hvor også tuberkulosedødelgheten løpet av sste 0 er sunket tl under halvparten av hva den var før krgen. Selv Fnnmark har nedgangen tross de vanskelge forhold vært hele pct. Tabell. Dødelgheten av tuberkulose etter kjønn o\ alder. Mortalté de tuberculose par sexe et âge. Alder 0 Døde pr levende Menn Hommes 0 ans»» 0»»»» 0»»»» 0»» 0»» 0»» 0»» 0»» 0 +»» I alt. Total vnner Femmes 0 ans»» 0»»»» 0»»»» 0»» 0»» 0»» 0»» 0»» 0 +»» I alt. Total

29 0 Å merke er at ved beregnngen av de nevnte dødelghetskvotenter for fylkene er det kke tatt hensyn tl den ulke fordelng av befolknngen etter kjønn og alder. I overskten på sde Sunnhetstlstanden og medsnalforholdene for har mdlertd yrået foretatt en beregnng av tuber ku losedødelgheten for menn og kvnner de enkelte aldersklasser fylkene og de tre største byer ene og, som en vser tl. Tabell vser dødelgheten av tuberkulose de enkelte aldre for hele landet under ett. Før 0s alderen er tuberkulosedødelgheten nå meget lten, men g sterkt opp alderen mellom 0 og 0. lant menn stger tuberkulosedødelgheten stadg med alderen. lant kvnnene dermot har tuberkulosedødelgheten fremdeles et utpreget maksmum * aldersklassen. Mellom 0 og 0 er kvnnenes tuberkulosedødelghet lavere enn 0s alderen, men stger gjen de eldste aldersklasser. I 0 hadde således kvnner over 0 betydelg høyere tuberkulosedødelghet enn kvnner 0s alderen. Tuberkulosedødelgheten 0 er høyere for kvnner enn for menn alle aldersgrupper under 0, senere er det mennene som er ugunstgst stlt. I alderen mellom 0 og 0 overstger mennenes tuberkulosedødelghet kvnnenes med pct. og mellom 0 og 0 var mennenes tuberkuloudødelghet over dobbelt så stor som kvnnenes. Den overveende del av tuberkulosedødsfallene voksen alder skyldes lungetuberkulose, og de andre former av tuberkulose har nå relatvt lten betydnng. lant barn dermot spller tuberkulose hjernen og sentralnervesystemet en forholdsvs stor rolle. Tabell. Dødsfall av tuberkulose hjernen og sentralnervesystemet pr levende. Mortalté de la tuberculose des ménnges et du système nerveux central. Menn. Hommes vnner. Femmes Alle aldre 0 0 0f Alle aldre Nedg.pct. /0 / I femet 0 utgjorde dsse former av tuberkulose hele pct. av tuberkulosedødsfallene blant gutter under 0 og pct. aldersklassen 0. lant pker utgjorde dødsfall av tuberkulose hjernen og sentralnervesystemet pct. av alle dødsfall av tuberkulose alders

30 0 0 klassen 0, pct. alderen og 0 pct. aldersklassen 0. I tabell er sammenstlt dødelgheten av tuberkulose, annen sykdom og ulykker for menn og kvnner de forskjellge aldre 0 og 0. Tabell. Dødelgheten av tuberkulose sammenlknet med dødelgheten av annen sykdom og av ulykker. Mortalté de tuberculose comparée avec czlle des autres malades et des accdents. jønn og alder Sexe et âge Menn 0» 0»» 0»» 0» 0» 0» 0» 0 og over... /0 I H A Døde pr levende /0 a O.M s I alt vnner 0» 0»» 0»» 0» 0» 0» 0» 0 og over I alt. I 0., I ungdomsalderen og mellomalderen utgjør tuberkulosedødsfallene en meget stor del av alle dødsfall av sykdom. I 0 skyldtes således pct. av alle dødsfall av sykdom blant menn alderen 0 tuberkulose og alderen 0 pct. lant kvnner dsse aldersklasser utgjorde tuberkulosedødsfallene omlag halvparten av alle dødsfall av sykdom.

31 0 Tabell. Dødsfall av tuberkulose p r. 00 dødsfall av sykdom. Décès de tuberculose par 00 décès des autres malades Alle aldre Menn. /0 /0 vnner /0 / Sammenlknet med forholdet før sste krg har tuberkulosedødelg heten gått mest ned barnealderen og den yngre voksne alder. I dsse aldersklasser har nedgangen vært fra 0 tl 0 pct. Dette gjelder både menn og kvnner. lant kvnnene har tuberkulosedødelgheten også sunket meget sterkt de eldre aldersklasser, mens bedrngen for menn etter 0s alderen har vært meget mndre. Dette har ført tl at mennenes overdødelghet de eldre aldersklasser nå er betydelg større enn før. åde for menn og kvnner under 0 er tuberkulosedødelgheten sunket langt sterkere enn dødelgheten av andre sykdommer. Det samme gjelder også for kvnner over denne alder. For eldre menn dermot, har bedrngen dødelgheten av tuberkulose gjennomgående vært mndre enn for de andre sykdommer sett under ett. Tabell. Den prosentvse nedgang dødelgheten av tuberkulose og andre sykdommer. /0 tl /0. asse en pourcent de mortalté de tuberculose et de mortalté d'autres malades Alder. Age Alle aldre Tuberkulose Menn vnner Andre sykdommer Menn vnner 0

32 00. Dødelgheten av kreft. Mortalté de cancer. Oppgave over dødsfall av ondartede svulster fnnes de detaljerte tabeller over dødssakene, på sde og. I ene fra 0 var det samlede antall dødsfall av karsnom, sarkom og andre ondartede svulster følgende: Tabell 0. Dødsfall av ondartede svulster. Décès des tumeurs malgnes. g j.sntt 0 g j. sntt 0 arsnom Sarkom Andre ondartede svulster I alt 0 0 Av de som døde av ondartede svulster 0 var menn og kvnner. Dødsfall av kreft utgjorde 0. pct. av alle dødsfall av sykdom, mot. femet 0 og.. At kreften nå spller så meget større rolle som dødssak, skyldes for en stor del at tallet på gamle befolknngen stadg øker. I tabell er dødsfallene av ondartede svulster og 0 delt endel hovedgrupper etter svulstens lokalsasjon. Som det vl ses av tabell er det kreft fordøyelsesorganene som forekommer hyppgst både hos menn og kvnner, det pct. av dødsfallene av kreft hos menn og pct. hos kvnner skyldes kreft dsse organer. Deretter kommer kreft kjønnsorganene, og denne lokalsasjon spller langt større rolle blant kvnner enn blant menn. Dødsfall av kreft åndedrettsorganene dermot, forekommer relatvt dobbelt så hyppg hos menn som hos kvnner. Dødsfall av kreft fordøyelsesorganene har relatvt gått tlbake de senere. Dette skyldes særlg at kreft magesekken relatvt sett kke spller den samme rolle som før. I 0 utgjorde kreft magesekken hos menn pct. av alle kreftdødsfall mot bare pct. 0, og hos kvnner pct. 0 mot 0 pct. 0. På den annen sde har kreft kjønnsorganene økt betydnng hos begge kjønn. Det samme gjelder kreft åndedrettsorganene. eregnet forhold tl befolknngen var den samlede dødelghet av ondartede svulster 0. pr for menn og. for kvnner, mot. og..

33 0 Tabell. Tallet på dødsfall av kreft delt etter svulstens lokalsasjon. Nombre de décès de cancer réparts par localsaton de la tumeur. okalsasjon c co fl C arsnom Sarkom Andre ondartede svulster Ondartede svulster alt Prosentvs fordelng on a* hoprn I / / / / / /oo 0 j 0 / /0 / /0 Men n pct. pct. Munnhulen og svelget Fordøyelsesorganene og bukhnnen Åndedrettsorganene.. De kvnnelge kjønnsorganer rystkjertelen De mannlge kjønnsorganer Urnorganene Huden (uten scrotum). Hjernen og nervesystemet ellers Andre organer og uten skker angvelse av organ I alt Munnhulen og svelget Fordøyelsesorganene og bukhnnen Åndedrettsorganene.. De kvnnelge kjønnsorganer rystkjertelen De mannlge kjønnsorganer Urnorganene Huden (uten scrotum) Hjernen og nervesystemet ellers Andre organer og uten skker angvelse av organ ~~ vn 0 0 ner v I alt I sste fem lå dødelghetstallet på henholdsvs. for menn og. for kvnner. Av tabell framg at det bare er dødelgheten av kreft kjønnsorganene som er høyere for kvnner enn for menn. N det gjelder andre former, er kvnnenes dødelghet lavere enn mennenes.

34 0 Tabell. Dødsfall av karsnom, s ar ko m og andre ondartede svulster pr levende delt etter svulstens lokalsasjon. Nombre de décès des tumeurs malgnes réparts par localsaton. okalsasjon Munnhulen og svelget Fordøyelsesorg. og bukhnnen Åndedrettsorg. De kvnnelge kjønnsorg. rystkjertelen De mannlge kjønnsorg. Urnorg. Huden (uten scrotum) Hjernen og sentralnervesystemet ellers Andre org. og uten skker ang. av org. I alt Intern, nomenkl. nr.: 0 M e n n vnner Tabell vser utvklngen av den samlede kreftdødelghet hos menn og kvnner de forskjellge aldre fra tl 0, og tabell dødelgheten av magekreft for de sste 0. Tabell. Dødelgheten av kreft etter kjønn og alder. Mortalté de cancer par sexe et âge. Døde pr levende Alder Menn. Hommes. Under 0 0 0» 0» 0» 0» 0 og over Tlsammen vnner. Femmes. Under 0 0 0» 0» 0» 0» 0 og over Tlsammen

35 0 Tabell. Dødelgheten av magekreft delt ett er kjønn og alder. Mortalté de cancer d'estomac par sexe et âge. Alder Age Menn. Hommes vnner. Femme Døde pr levende.! 0! 0 Par hab. 0 0 Under 0 0 0» 0» 0» 0» 0 og over , I alt Sammenlkner en dødelgheten 0 me forholdene lke før krgen, fnner en at dødelgheten av alle former av kreft sste fem lgger betydelg lavere alle aldersklasser under D. Datte gjelder bde for menn og kvnner. For personer under 0 har den samlede kreftdødelghet vært synkende de sste 0. For menn mellom 0 og 0 var kreftdødelgheten omtrent 0 pct. lavere enn og mellom 0 og 0 pct. lavere. For kvnner tlsvarende alder har nedgangen vært noe mndre dette tdsrom, henholdsvs, og pct. For personer over 0 har dermot kreftdødelgheten alt alt steget. Å merke er mdlertd at n det gjelder magekreft, er dødelgheten nå lavere enn før krgen, også aldersklassen 0. Tabell. Relatve tall for, 0, og 0. Dødelgheten av kreft = 00. Under og over I alt Menn.. vnner Menn. vnner 0 Menn.. vnner 0 0 Menn vnner 0

36 0 At dødelgheten av kreft de eldste aldersklasser vser en stgende tendens, skyldes utvlsomt for en stor del at med den lettere adgang tl legehjelp og nnleggelse på sykehus, dagnostseres kreft blant gamle mennesker hyppgere enn før. Noen holdepunkter for at sykdommen skulle være mer utbredt blant eldre folk nå enn tdlgere har v kke. Som bekjent utgjør de eldre aldersklasser med relatvt høy kreftdødelghet en stadg stgende del av befolknngen, og den økng som kan påvses den samlede kreftdødelghet de senere er kke større enn at den praktsk talt utelukkende kan skyldes forskyvnngen befolknngens aldersfordelng. Ser en bort fra den del av stgnngen sden som skyldes at tallet på gamle befolknngen er økt, fnner en at den gjennomsnttlge kreftdødelghet for menn er sunket pct. sammenlknet med og at for kvnner lgger den bare pct. over nvået for 0 sden.. Dødelgheten av sykdommer kretsløpsorganene. Mortalté des malades de l'apparel crculatore. retsløpsldelsene spller ennå større rolle som dødssak enn kreft de eldre aldersklasser. I 0 falt det alt 0 dødsfall på denne sykdomsgruppe, og gjennomsnttlg pr. femet 0. Tabell vser hvor mange av dsse dødsfall skyldtes apopleks, hjertesykdommer og andre sykdommer srkulasjonsorganene. Tabell. Dødsfall av sykdommer kretsløpsorganene. Nombre de décès des malades de Vapparel crculatore. Nomenklatur nr. 0 Døde gjennomsntt pr. 0 0 Apopleks Myokardtt Andre hjertesykd... Artérosclérose ronsk nefrtt... Andre sykd. srkulasjonsorg a. 0,,, retsløpsldelser altl I 0 utgjorde dødelgheten av dsse sykdommer pct. av alle dødsfall av sykdom, mens dødsfall av kreft som nevnt foran, utgjorde pct. Tabell vser dødelgheten av apopleks og andre kretsløpssykdommer pr av folkemengden for menn og kvnner de enkelte aldersklasser 0. 0

37 0 Tabell. D ø d e l g h e t e n av s y k d o m m e r kretsløpsorganene pr levende. Mortalté des malades de Vapparel crculatore par habtants. Nomenklatur nr. 0 Under å Menn. Hommes 0! 0 + Alle aldre Under 0 vnner. Femmes 0 ar 0 ar ar Alle aldre a. 0,,, 0 Apopleks Myokardtt Andre hjertesykdommer Artérosclérose ronsk nefrtt Andre sykd. kretsløpsorg J ] retsløpsldelser alt: 0»» 0.! !.! J J Nedgang pct. 0 fra 0 tl Som det vl ses spller kretsløpssykdommene lten rolle som dødssak før 0s alderen men tltar raskt betjrdnng med stgende alder, sær etter 0s alderen. Mellom 0 og 0 utgjorde kretsløpssykdommene nklusve apopleks og kronsk nefrtt pct. av alle dødsfall av sykdom, og mellom 0 og 0 hele 0 pct. Tl sammenlknng kan anføres at dødsfall av kreft dsse aldersklasser utgjorde henholdsvs og pct. av alle dødsfall av sykdom. Under krgen sank dødelgheten av kretsløpsldelsene både blant menn og kvnner. Men de senere har det gjen vasrt noen stgnng. Dødelgheten av dsse sykdommer var dog 0 lavere enn 0. Unntatt for kvnner over 0.. Dødelgheten av pernsøs anem. Mortalté d'anéme pernceuse. I 0 døde det gjennomsnttlg personer av pernsøs anem pr.. Dødelgheten av denne sykdom er stadg gått tlbake sden en begynte med leverbehandlng. Tabell vser dødelgheten av pernsøs anem før og etter leverterapen ble nnført. For å få sammenlknbare tall, har en på vanlg måte ved standardberegnng elmnert vrknngen av befolknngens forskjellge aldersfordelng de enkelte peroder. Sammenlknet med forholdet ene lke før leverbehandlngen ble tatt bruk, er dødelgheten av pernsøs anem gjennomsnttlg sunket 0 pct.