Registreringsrapport

Transkript

1 s. n r / d e s e m b e r Registreringsrapport Med funn av automatisk fredete kulturminner G a n g - o g s y k k e l v e i F v / L i e r f o s s H a n e b o r g s k o l e Aurskog-Høland kommune M a r i a n n e B u g g e K r æ m e r Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune

2 SAKSNR OG NAVN KOMMUNE GÅRDSNR. OG NAVN 2015/1769 FV 234/236 LIERFOSS-HANEBORG SKOLE AURSKOG-HØLAND BRUKSNR. OG NAVN 171 WAALER 6 WAALER MELLOM 9 WAALER UNDERSØKELSEN ER UTFØRT AV DATO/ PERIODE TYPE ARBEID TIMER MARIANNE BUGGE KRÆMER 10.11, 15.11, 04.12, OG FOR- OG ETTERARBEID 15 ØKONOMISK SAMMENDRAG MARIANNE BUGGE KRÆMER FELTARBEID 16,5 SUM 31,5 FUNN INGEN FUNN FUNN AV AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER FUNN AV IKKE AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER ASKELADDEN IDNR. X UTVIDET REGISTRERING UTGRAVD NATURVITENSKAPELIGE PRØVER ID ID ANTALL VEDARTSANALYSE 2 14C-DATERING 2 2

3 G a n g - o g s y k k e lv e i L i e r f o s s H a n e b o r g s k o le Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 4 Funnsammendrag... 4 Områdebeskrivelse... 4 Steds- og gårdsnavn... 6 Gårdsnavnsbeskrivelse... 6 Tidligere funn på de berørte gårdene... 7 Automatisk fredete kulturminner i området... 7 Gjenstandsfunn fra de berørte gårdene... 7 METODE... 8 Maskinell sjakting... 8 UNDERSØKELSEN... 8 FUNN ID Kokegrop fra folkevandringstid på W aaler mellom gbnr. 171/ ID Kokegrop fra rom ertid på W aaler mellom gbnr. 171/ KONKLUSJON VEDLEGG Til Kulturhistorisk museum Fotoliste Kartliste Plan og profiltegninger Kullprøveliste Naturvitenskaplige prøver, resultater

4 Innledning Bakgrunn for registreringen av automatisk fredete kulturminner er etablering av gang- og sykkelvei på strekningen Lierfoss Haneborg skole (Fv 234/236) i Aurskog-Høland kommune. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jf. kml 10. Registreringen ble gjennomført av Marianne Bugge Kræmer i perioden november Det gjøres oppmerksom på at ID og er utgravd ved utvidet registrering. Funnsammendrag ID-nr. 1 Kulturminnet yp e Vernes ta tus Bes krivelse Dat ering Gnr./navn M erknad Kokegr op Fjer net (aut om atisk fred et) Kokegr op Fjer net (aut om atisk fred et) Bunn av s irk ulær k okegr op Sirk ulær k okegr op Folkevan dri ngstid ( cal AD) Rom ertid ( cal AD ) 171/ 6 W aaler m ellom 171/ 6 W aaler m ellom Lokalitet en er utgra v d ved utvi det reg istre ring Lokalitet en er utgra v d ved utvi det reg istre ring Områdebeskrivelse Berørte gårder: Gnr./navn Bnr./navn 171 W aaler 6 W aaler mellom, 9 W aaler Området er et jordbrukslandskap med flere gårder som strekker seg fra Lierfosskrysset i sør, over Lierelva og opp langs Haneborgveien (Fv 234/236). I nordøst er det et boligfelt, og her ligger også Haneborg skole (se kart, figur 1, s. 7). 1 ID-nr. i riksantikvarens kulturminnedatabase «Askeladden» 4

5 G a n g - o g s y k k e lv e i L i e r f o s s H a n e b o r g s k o le Foto 1: Oversikt over planområdet, tatt mot nordøst. Foto 2: Oversikt over planområdet tatt mot sør sørvest. 5

6 Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt, eller gi informasjon om aktivitet som har vært knyttet til området eller gården. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavnskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh (1898) 2. Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnbeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. Gårdsnavnsbeskrivelse Navnet Waaler kommer av Válir som kommer av Váll og betyr rydning (Sandnes og Stemshaug 1997: 502). 3 Gården er nevnt i middelaldermanuskriptet «Røde bok 4» (RB) og i 1392 i Diplomatarium Norvegicum (DN). 5 Utdrag fra Rygh: b.2, s Vaaler. Udt. vå`łer. i Valom DN. IV 456, RB Waller /1. Waaler Indl. S. 84 Waaler med Holmen Waahler Válir, Rydningerne, se Indl. S. 84. Váll m. (Gen. váls, Flt. válir) bruges efter Aasen paa Østlandet om Stammer og Rødder af fældede Træer, Stub paa afbrændt Mark. Ross har Ordet, men som Intetkjønsord, fra Solør, Vinger og Smaalenene om en Dynge af Grene og mindre Træstammer; ogsaa i svenske Bygdemaal findes vål m. i lignende Betydninger. Herefter tør vistnok med Grund antages, at Ordet i Navne er at opfatte i lignende Betydning som kǫs og broti (se disse Ord), om Jord, som er ryddet ved Brænding. Dets Anvendelse i Stedsnavne gaar dog vist længere tilbage i Tiden end disse Ords. Det findes sms. med vin (Vælin, Volin). Meget udbredt paa Østlandet, sjeldent andensteds; usms. oftest i Flt. Som 2det Led tildels udt. -vøl, -vol, -val. I denne Stilling er det i Skrift i senere Tid ofte forvexlet med -vold, af vǫllr (Brandváll f. Ex. skrevet Brandvold); Udtalen, som, hvor váll er det oprindelige, har tykt l, adskiller dog i mange Egne let de to Ord. Vanskeligere kan det undertiden være at skille váll fra hváll. 2 Rygh, O. 1898: Norske Gaardnavne. Andet bind. Gaardnavne i Akershun amt. Oplysninger samlede til brug ved matrikelens revisjon. Efter offentlig foranstaltning. W.C. Fabritius & sønners bogtrykkeri. Kristiania. Ryghs verk er i dag søkbart på internett: Rygh, O 1898: Norske Gaardnavne. Oplysninger samlede til brug ved matrikelens revisjon. Efter offentlig foranstaltning. Udgivne med tilføyede forklaringer. Forord og Indledning. W.C. Fabritius & sønners bogtrykkeri. Kristiania. 3 Sandnes, J og O. Stemshaug. 1997: Norsk stadnamnleksikon. Det norske samlaget, Oslo. 4 Biskop Eysteins jordebok eller Den røde bok (også kjent som Rødeboken og Raudeboka) er en viktig informasjonskilde om kirkelige inntekter og jordeiendomsforhold på Østlandet i middelalderen. Manuskriptet til jordeboken skal være fra omkring år Diplomatorium Norvegicum er et verk som består av 22 bind med noe i overkant av brev fra norsk middelalder. Det er i dag søkbart på internett: 6

7 G a n g - o g s y k k e lv e i L i e r f o s s H a n e b o r g s k o le Tidligere funn på de berørte gårdene Figur 1: Oversiktskart med traseen og gravfelt ID29550 markert. Automatisk fredete kulturminner i området 500 m øst for den undersøkte traseen ligger det et gravfelt fra jernalder med 10 jordblandete gravrøyser (ID29550). Gjenstandsfunn fra de berørte gårdene Fra Vålergårdene er det innkommet en skafthullsøks av bergart og en bit av et bryne. C-nr. 6 Bes krivelse Øxe af Sten med Skafhul, 51/4" lang, 21/2" bre d ove r Skafthullet, 12/ 3" høi for Eggen. E r nog et ur eg elm æssig form et, idet nem lig Skafthull ets Side væg er lan gt tyk k er e pa a de n en e Side en d paa den and en. Denn e Ureg elm æssighed synes im idlertid at ha ve været en Føl g e af den til Materi alt valgt e Stenbloks Form, og ikke at være frem k omm en ved sener e For vitri ng; sten Øxe n er slebe n ogsaa paa den tynd e s te Side. Fuldstændi g Slibning ha r de n ellers kun pa a be gg e Side r henim od Egg en, Skafthu ll et, der er nog et skjevt, see s at være indslebet kun fra den ene Side og de refter pa a den t emm elig raa Maad e gj en ne m s laaet fra den and en. - Fund en Høsten 1865 paa Gar den Vaaler (Matr. No. 10) i U rs k ogs Pgd., Akers h u s Am t Liten bry n estump av brun g rå skifer. Den er urelm essig firk ant et av t ve rrs nitt, litt tilspisset i den ene end en og tvert avskåret i de n an dr e. Tydeli g spor av bruk på alle sider. Len gde 8,3 cm. F. på Våler (g.nr. 10), Aurs k og, s. og pg d., Akers hus. Gave fra finne re n, hr. Ribs s k og, Aurs k og, som også ha r inn lev ert gj enstande n. 6 C-nr. i universitetsmuseenes elektroniske gjenstandsdatabase 7

8 Metode Maskinell sjakting I dyrket mark er det vanlig å bruke gravemaskin for å søke etter strukturer skjult under matjorden. Man bruker skuffen som en høvel og skreller av matjorden for å avdekke forhistoriske lag og strukturer. Slike strukturer kan være bosetningsspor i form av kulturlag, tufter, stolpehull, veggrøfter, kokegroper og ildsteder. Det kan være spor etter erverv i form av dyrkingslag, rydningsrøyser, geiler, stenstrenger, stakketufter, veifar, eller det kan være spor etter gravskikk i form av overpløyde gravhauger, røyser eller flatmarksgraver. Strukturene vil ofte skille seg fra matjord og undergrunn ved at de har annet fyll og konsistens. Ved stor tvil om strukturen er av forhistorisk art kan den snittes for å bekrefte eller avkrefte. Bredde på, og avstand mellom, sjakter blir bestemt av evaluering av undergrunn, prioriteringer og disponibel tid. Undersøkelsen Figur 2: Kart over den undersøkte delen av traseen med sjakter og funn. Registreringen fant sted to dager i november Åtte sjakter ble åpnet langs Fv 234/236 innenfor området av traseen som skulle undersøkes. Det ble gjort funn av to kokegroper, begge på Waaler mellom. Den nordligste, ID231913, ligger oppe på den nordøstre delen av 8

9 G a n g - o g s y k k e lv e i L i e r f o s s H a n e b o r g s k o le platået der Waaler mellom og Vestre Waaler ligger. Det er utsikt mot Østre Waaler fra kokegropen. Den sørligste, ID231916, ligger rett nordøst for innkjørselen til Waaler mellom. Foto 3: Sjakt 6 sett mot nord nordøst. Sjakt 5 med kokegrop ID ligger ved jordmassene bak og til venstre for det røde skuret. 9

10 Funn Figur 3: Kart med kokegropene ID og markert. To kokegroper ble som nevnt avdekket under registreringen og disse ble gravd ut som en utvidet registrering. Siden det var snø og minusgrader da funnene ble gjort, ble de målt inn med målebånd fra veikant/lyktestolpe og husvegg fremfor at de ble liggende utsatt over natten i vente av innmålingsutstyr. Begge kokegropene lå sånn til at målebåndsmålene er forholdsvis presise. Værforholdene gjorde også at kokegropene ikke ble tegnet i profil, men kun fotografert. Begge kokegropene ble datert til eldre jernalder. Dateringsresultatene fra kokegropene. De kalibrerte dateringene ligger mellom 137 og 556 e. Kr. 10

11 G a n g - o g s y k k e lv e i L i e r f o s s H a n e b o r g s k o le ID Kokegrop fra folkevandringstid på Waaler mellom gbnr. 171/6 Foto 4: Kokegrop ID sett mot sør. I sjakt 5 ble det helt i enden gjort funn av bunnen av en kokegrop i østre kant av sjakten. Den ble her utvidet for å avdekke hele kokegropen. Kokegropen avtegnet seg som en forholdsvis sirkulær nedgravning med kullspetter, kullrand i vestre og søndre kant og noen få skjørbrente sten. Ca. 60 cm i diameter. Kokegropen ligger på en høyde med utsikt mot nord og nordøst. Ved avdekkingen virket det som dette var siste gjenværende resten av kokegropen, og snittingen viste også at den bare var 3 cm dyp. Den avtegnes seg som en sort kullrand mot den lysere undergrunnsleiren. Kokegropen ser ut til å ha hatt en avflatet bunn. Det ble tatt ut en kullprøve hvorfra 40 biter ble vedartsbestemt til 8 biter Betula (bjørk) og 32 biter Salix/Populus (selje, vier/osp). Salix/Populus-bitene ble sendt til BETA for 14 C-analyse. Den ble datert til folkevandringstid, e.kr. 11

12 Foto 5: Kokegrop ID sett mot nord. Foto 6: Kokegrop ID profil mot sør. 12

13 G a n g - o g s y k k e lv e i L i e r f o s s H a n e b o r g s k o le ID Kokegrop fra romertid på Waaler mellom gbnr. 171/6 Foto 7: Enden av sjakt 7 med kokegrop ID rett til venstre for tommestokken. I enden av sjakt 7, som ble gravd over plenen foran våningshuset på Waaler mellom, ble det avdekket nok en kokegrop. Denne virket noe bedre bevart enn ID Også denne kokegropen ble gravd ut på stedet. Kokegropen var sirkulær i formen, 70 x 75 cm i plan og 12 cm dyp. Den avtegnet seg som en sirkulær nedgravning med kull og skjørbrent sten i den lyse undergrunnsleiren. Snittet viste en avflatet bunn med klar kullrand, og flere skjørbrente sten. Ved snitting ble det tatt ut en kullprøve fra bunnen av kokegropen. 40 kullbiter fra prøven ble vedartsbestemt til Betula (bjørk). Disse ble sendt til BETA for 14 C-datering. Den ble datert til romertid, e.kr. Kokegropen ligger oppe på flaten mellom de to vålergårdene mellom og vestre, rett øst for innkjørselen til Waaler mellom og med utsikt sørover mot Lierelva. 13

14 Foto 8: Kokegrop ID i plan sett mot nord. Foto 9: Kokegrop ID i profil sett mot nord. 14

15 G a n g - o g s y k k e lv e i L i e r f o s s H a n e b o r g s k o le Konklusjon Innenfor planområdet er det funnet to kokegroper, ID og Begge kokegropene ble gravd ut som en utvidet registrering. Kokegropene er datert til romertid og folkevandringstid. 15

16 Vedlegg Til Kulturhistorisk museum Registre ring FK Saksnumm er FK 201 5/17 69 Askeladde ns id.nr Typ e lokalit et Kokegr opl okalitet Periode Folkevan dri ngstid Datering FK cal AD Dateringsmetode Radi ologisk (C14) Lok større lse (m 2) 0,34 m 2 Antall fun n 1 kokegr op J ordsmonn Tørrs k or pel ei re unde r m atjord lag Fors tyrr elser Dy rk ning Funn dybd e Ca. 30 cm Registre ring FK Saksnumm er FK 201 5/17 69 Askeladde ns id.nr Typ e lokalit et Kokegr opl okalitet Periode Rom ertid Datering FK cal AD Dateringsmetode Radi ologisk (C 14 ) Lok større lse (m 2) 0,64 m 2 Antall fun n 1 kokegr op J ordsmonn Tørrs k or pel ei re unde r matjord lag Fors tyrr elser Dy rk ning Funn dybd e Ca. 40 cm Fotoliste Foto 1: Oversikt over planområdet, tatt mot nordøst Foto 2: Oversikt over planområdet tatt mot sør sørvest Foto 3: Sjakt 6 sett mot nord nordøst. Sjakt 5 med kokegrop ID ligger ved jordmassene bak og til venstre for det røde skuret Foto 4: Kokegrop ID sett mot sør Foto 5: Kokegrop ID sett mot nord Foto 6: Kokegrop ID profil mot sør Foto 7: Enden av sjakt 7 med kokegrop ID rett til venstre for tommestokken Foto 8: Kokegrop ID i plan sett mot nord Foto 9: Kokegrop ID i profil sett mot nord Kartliste Figur 1: Oversiktskart med traseen og gravfelt ID29550 markert... 7 Figur 2: Kart over den undersøkte delen av traseen med sjakter og funn Figur 3: Kart med kokegropene ID og markert

17 G a n g - o g s y k k e lv e i L i e r f o s s H a n e b o r g s k o le Plan og profiltegninger 17

18 18

19 G a n g - o g s y k k e lv e i L i e r f o s s H a n e b o r g s k o le Kullprøveliste ID-nr. T yp e KPnr. Anl egg/ konte ks t D ybde Dato /sign Kokegr op 1 Snitt 0-3 cm / MBK Kokegr op 2 Snitt 12 cm / MBK Vedar t Dat ering 8 Betula cal AD 23 Sali x/ Popul us 40 Betul a cal AD Naturvitenskaplige prøver, resultater 19

20 20

21 G a n g - o g s y k k e lv e i L i e r f o s s H a n e b o r g s k o le 21