Registreringsrapport

Transkript

1 16/ Registreringsrapport Uten funn av automatisk fredete kulturminner. H a n s e b r å t h a g a n b o l i g o m r å d e Enebakk kommune H e l a n R e c a s e n s S a l a Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune

2 SAKSNR OG NAVN 16/4874 KOMMUNE ENEBAKK TILTAKSHAVER GÅRDSNR. OG NAVN BRUKSNR. OG NAVN 95 BJERKE 1 BJERKE, 3 HANSEBRÅTEN UNDERSØKELSEN ER UTFØRT AV DATO/ PERIODE TYPE ARBEID TIMER HELAN RECASENS SALA FORARBEID 1,5 HELAN RECASENS SALA REGISTRERING 7,5 MARIANNE BUGGE KRÆMER REGISTRERING 7,5 ØKONOMISK SAMMENDRAG HELAN RECASENS SALA RAPPORT 8 SUM 25,5 FUNN X INGEN FUNN FUNN AV AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER FUNN AV IKKE AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER ASKELADDEN IDNR UTVIDET REGISTRERING UTGRAVD NATURVITENSKAPLIGE PRØVER C14 DATERING ANTALL 0 Vedartsbestemmelse av trekullprøve 0 2

3 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 4 Områdebeskrivelse... 4 Steds- og gårdsnavn... 7 Gårdsnavnsbeskrivelse... 7 Tidligere funn i nærheten av planen... 7 Automatisk fredete kulturminner... 7 Gjenstandsfunn... 8 METODE... 8 Overflateregistrering... 8 Prøvestikking... 9 UNDERSØKELSEN... 9 FUNN... 9 Idnr Brønn/kilde/vannpost på Bjerke gbnr. 95/ KONKLUSJON

4 Innledning Bakgrunn for registreringen av automatisk fredete kulturminner er regulering av området til seniorboliger, gbnr 95/3 m. fl Enebakk kommune. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jf. kml 10. Registreringen ble gjennomført av Helan Recasens Sala og Marianne Bugge Kræmer den Områdebeskrivelse Berørte gårder: Gnr./navn Bnr./navn 95 Bjerk e 1 Bjerk e, 3 Ha nseb råten Det undersøkte området ligger fra 120 til 135 moh. Det ligger i nærheten av Bjerke gård og dyrket mark. Området består hovedsakelig av utmark bevokst med blandet skog i hellende terreng, med enkelte små flater og grunnfjell som dukker opp stedvis. Undergrunnen varierer fra sand til leire. Den er delvis forstyrret av moderne materiale som tegl, glass og kull. Øst i området er det en nord-sør gående dal som er preget av fjell og steiner. Bilde 1: Oversiktsbilde av planområdet. Sett mot sørvest. 4

5 Kart 1: Oversiktskart med planområdet og tidligere registrerte kulturminner i nærområdet inntegnet. 5

6 Kart 2: Oversiktskart med planområdet, grop (idnr ) og prøvestikk inntegnet. 6

7 Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt, eller gi informasjon om aktivitet som har vært knyttet til området eller gården. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavnskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh (1898a-b). Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnbeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. Gårdsnavnsbeskrivelse Gården Bjerke har fått navnet sitt fra Bjarka som var navnet på en elv eller bekk som ligger like i nærheten. Gården er første gang nevnt i skriftlige kilder i 1340 e.kr i DN (Diplomatarium Norvegicum). Utdrag fra Rygh: 95. Bjørke. Udt. bjø2rke. -- i Biorku DN. V 114, 1340 Biorku (Akk.) DN. VIII 270, 1396 Birke St. 109 b. Biørcke St Bercke Birckj /1. Bierche Bjarka, Birke-Elven (Indl. S. 44). Ligger nær en Bæk, som falder ud i nordre Ende af Mjær. Tidligere funn i nærheten av planen Det er fra tidligere kjent en rekke kulturminner innenfor og i nærheten av planen. De består av gravfelt og gravminner fra jernalder. De tre kulturminnene som ligger nærmest det undersøkte område er nevnt i tabellen nedenfor. Automatisk fredete kulturminner As k eladd ens idnr. Funnt yp e Dat ering Gårdsn r./-navn Av s tand til planen Gra vfelt J erna lde r 95 Bjerk e 152 meter nor d for plan en Gra vm inne J erna lde r 95 Bjerk en 130 meter nor d for plan en Gra vm inne J erna lde r 95 Bjerk e 270 meter nor døst for pl ane n 7

8 Det er fra tidligere kjent flere gjenstandsfunn på gnr. 95. Funnene består av en øks fra tidligneolitikum/mellomneolitikum og en flintdolk fra senneolitikum/bronsealder Gjenstandsfunn C.nr. Bes krivelse Illustra s jon En Kile (el. Øxe) af Graasten, 51/2 T. lang, næsten 3 Tr. bred for Eggen og tykkest 11/2 T.; Eggen vel sleben; Formen i det Hele meget afrundet; funden i Jorden paa Gaarden Bjerke i Enebaks Præstegjæld. Øksen er fra tidligneolitikum/mellomneolitikum Flintdolk av typen Rygh 64, dannet av en mørk grå flint med lysere partier. Bladet er regelmessig og vakkert formet med jevn tilhugning og retusjering av egglinjene. Det ytterste av odden er avbrukket. Festet har som vanlig ved denne typen spisstovalt tverrsnitt og er omhyggelig formet om enn ikke i samme grad som bladet. Kantene er fint etterhugget. Der er tydelige spor av at festet har vært benyttet som ildflint. Nåværende lengde 15,7 cm, største bredde 3,6 cm. Funnet i høst under potetopptagning ca. 150 m o. h. på Bjørke (Bjerke), (gnr. 95, bnr. 1), Enebakk s. og pgd., Akershus. Dolken er fra senneolitikum/bronsealder Metode Overflateregistrering I skog og utmark blir området befart til fots og gjennomgått systematisk visuelt for å se etter synlige kulturminner som gravhauger/røyser, steinstrenger, kullgroper, tjæremiler, tufter, hulveier mfl. Kulturminnene vil fortegne seg som fordypninger, forhøyninger eller som steinansamlinger der størrelse, beliggenhet og form kan gi informasjon om den aktiviteten som har vært i området. Undergrunnen blir sondert ved hjelp av jordbor, en ca. 1 meter lang metallstang der det er frest ut et spor som gjør det mulig å ta ut en profil av undergrunnen. Overflatebefaringen gir også grunnlag for planlegging av ev. videre undersøkelser. Områdets topografi, undergrunn og plassering i forhold til kjente funn i nærområdet vurderes. Aktuelle 8

9 lokaliseringsfaktorer varierer etter landskapsutnyttelse og erverv til forskjellige tider, og landskapet kan ha forandret seg mye frem til i dag. Prøvestikking For å lete etter steinalderboplasser og for å lese den horisontale stratigrafien i undergrunnen er det vanlig å grave prøvestikk. Prøvestikk er ca. 40 x 40 cm store hull som graves med spade ned i antatt steril undergrunn. Hullene graves sjiktvis etter stratigrafi slik at en får god kontroll på hvor i prøvestikket eventuelle funn ligger. Massene blir fortrinnsvis vannsåldet hvis dette er mulig, hvis ikke tørrsåldet. Det blir brukt 4 mm nettingsåld, slik at funn i form av redskaper, avfall etter redskapsproduksjon, brente bein, kull osv. blir liggende lett synlig igjen i såldet. Manuell prøvestikking benyttes også for å påvise eldre dyrkningslag i områder hvor det av ulike årsaker ikke er aktuelt å bruke gravemaskin, for eksempel i områder tilknyttet setre, ødegårder eller i tett skog. Metoden brukes også i forbindelse med undersøking av kullgroper, kullmiler, tjæremiler og lignende kulturminner. I disse tilfellene er det imidlertid ikke nødvendig å sålde massene. Undersøkelsen Registreringen ble gjennomført den av Marianne Bugge Kræmer og Helan Recasens Sala. Området ble overflateregistrert og det ble satt 8 prøvestikk. Funn Det ble funnet et nyere tids kulturminne (Idnr ). Idnr Brønn/kilde/vannpost på Bjerke gbnr. 95/3 Det ble gjort funn av en grop. Gropen er plassert i en dal rett ved siden av en fjellvegg. Gropen er gravd ut i et sted preget av steiner og steinblokker. Gropen er NV-SØ og har en tilnærmet rektangulær form. Størrelsen er 2,5x2 meter med 90 cm dybde. Rundt gropen er det en 2,5-3 meter voll, unntatt mot fjellveggen. Veggene i gropa er av stein, men de er ikke lagt i system, og det ble ikke observert noe kull. Det er mulig at gropen har blitt brukt som vannhull for beitende dyr. Dalen hvor gropen er plassert i er fuktig, og ifølge grunneier fylles gropen ofte opp med vann. 9

10 Kart 3: Oversiktskart med registreringsområdet og grop (idnr ). 10

11 Bilde 2: Arkeologen Marianne Bugge Kræmer igropen med idnr Sett mot sør. Konklusjon Det ble ikke registrert noen automatisk fredete kulturminner, men ett nyere tids kulturminne som ikke er fredet. 11