Registreringsrapport

Transkript

1 s. n r / m a r s Registreringsrapport Med funn av nyere tids kulturminner Å m o t å s e n Asker kommune C h r i s t i n e B o o n Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune

2 SAKSNR OG NAVN KOMMUNE 2017/10424 ÅMOTÅSEN ASKER GÅRDSNR. OG NAVN BRUKSNR. OG NAVN 79 HEGGEDAL 87 KNAUSEN, MFL. UNDERSØKELSEN ER UTFØRT AV DATO/ PERIODE TYPE ARBEID TIMER CHRISTINE BOON 21/ FORARBEID 3 CHRISTINE BOON 22, 28/ REGISTRERING 12,5 ØKONOMISK SAMMENDRAG CHRISTINE BOON 30/8-2017, 23, 26/2, 13/ ETTERARBEID 9,5 SUM 25 FUNN X INGEN FUNN FUNN AV AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER FUNN AV IKKE AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER ASKELADDEN IDNR UTVIDET REGISTRERING UTGRAVD NATURVITENSKAPELIGE PRØVER ANTALL 2

3 Åm o t å s e n Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 5 Funnsammendrag... 5 Områdebeskrivelse... 5 Steds- og gårdsnavn... 6 Gårdsnavnsbeskrivelse... 6 Kulturminner i nærområdet... 8 Gjenstandsfunn... 8 METODE... 8 Overflateregistrering... 8 Prøvestikking... 9 LiDAR... 9 UNDERSØKELSEN... 9 FUNN ID Rydningsrøyslokalitet fra nyere tid på Knausen gbnr. 79/ KONKLUSJON VEDLEGG Fotoliste Kartliste

4 Kart 1: Lokaliseringskart 4

5 Åm o t å s e n Innledning Bakgrunn for registrering av automatisk fredete kulturminner er reguleringsplan for gbnr. 79/87 mfl. i Asker kommune. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver, jf. kml 10. Registreringen ble gjennomført av Christine Boon i perioden 22. og Funnsammendrag ID-nr. 1 Kulturminnet yp e Vernes ta tus Bes krivelse Dat ering Gbnr./navn Ry dni ngsrø ys lokalit et Ikke fredet 2 ry dni ngsrøys e r 1 steinstre ng Ny er e tid 79/87 Heg ge dal/knausen Områdebeskrivelse Berørte gårder: Gnr./navn Bnr./navn 79 Hegg ed al 87 Kna usen, 119, 120, 650, 703, 70 7 Planområdet ligger på Åmotåsen, et høydedrag helt sør i Heggedal mot grensen til Røyken. Topografien er kupert med flere små høyder med synlig berg og flater i mellom. Størsteparten av området er bevokst med barskog. I de lavereliggende områdene og lengst mot nord er det noe tettere skog med innslag av kratt og løvskog. I områder med mye berg er det forholdsvis åpent lende med spredte furutrær. Her går det flere stier som er flittig brukt. Planområdet grenser mot et boligfelt i nord, vest og sør. Mot øst heller terrenget bratt ned mot Grodalen. Foto 1: Oversikt over et av høydedragene i planområdet, tatt mot nord. 1 ID-nr. i Riksantikvarens kulturminnedatabase «Askeladden» 5

6 Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt, eller gi informasjon om aktivitet som har vært knyttet til området eller gården. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavnskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh 2. Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnbeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. Den tradisjonelle gårdsnavnskronologien kan gi en grov tidfesting av bebyggelsens alder 3, men i mange tilfeller kan det være eldre gårdsbosetning fra eldre jernalder eller bronsealder i området som ikke nødvendigvis har sammenheng med dagens gårder. Gårdsnavnsbeskrivelse Gården er nevnt i middelaldermanuskriptet «Røde bok 4» (RB) Utdrag fra Rygh: b.2, s Heggedal. Udt. hæ`ggedæł. i Hæggiædalum RB Heggiædal (Akk.) RB i Heggiadalenom RB Heggedall Heggedal /1. I OC. 21 nævnes som tilliggende Ødegaard Aamod. Har utvivlsomt sit Navn efter den fra Heggsjøen kommende Elv Hegga, som her løber ud i Røkenelven strax efter dens Udgang af Gjellumvandet, alm. nu kaldet med et Tillæg, Skithegga. De anførte Former fra RB. kunne altsaa ikke være rigtige, forsaavidt angaar 2den Stavelse. Elvenavnet Hegga, vistnok af Trænavnet heggr (ældre Form udentvivl Heggja), er bevaret ogsaa paa et Par andre Steder, i Nannestad (ved Grændsen mod Hurdalen) og i Norderhov. 2 Rygh, O. 1898: Norske Gaardnavne. Andet bind. Gaardnavne i Akershun amt. Oplysninger samlede til brug ved matrikelens revisjon. Efter offentlig foranstaltning. W.C. Fabritius & sønners bogtrykkeri. Kristiania. Ryghs verk er i dag søkbart på internett:: Biskop Eysteins jordebok eller Den røde bok (også kjent som Rødeboken og Raudeboka) er en viktig informasjonskilde om kirkelige inntekter og jordeiendomsforhold på Østlandet i middelalderen. Manuskriptet til jordeboken skal være fra omkring år

7 Åm o t å s e n Kart 2: Kulturminner, markert med rødt, i nærheten av planområdet. 7

8 Kulturminner i nærområdet Det er i Heggedal flere kjente kulturminnelokaliteter. Vest for planområdet er det kjent tre lokaliteter: En steinstreng, en eldre dyrkingsflate med åkerrein og en steinalderboplass. Et stykke lenger nord er det flere kulturminner, blant annet et gravfelt med 12 rundrøyser (ID10977) som ligger vest for Gjellumvannet. Sør for Åmotåsen ligger Rødåsen og på sørsiden av denne åsen, i Røyken kommune i Buskerud, er det en heller med aktivitet fra tiden rundt år null (ID175266). På flaten sørøst for denne ligger det flere gravfelt og gravminner (ID101177, 11595, 11596) fra jernalderen. ID-nr. Funnt yp e Dat ering Gbnr./-navn Av s tand ti l planen Bos etnin g- aktivitetsom råd e: s teinalder bo plass, dyrk ingsflat e, hul veg, tuft Eldre stei nal de r, Etterref orm atorisk tid 78/34 Gjellum /Hasselløkskoge n Dy rk ingsspo r Uviss alder 78/4 Gj ellum /Und er lan d vestre Steinstre ng Uviss alder 78/4 Gj ellum /Und er lan d vestre Tabell 1: Tabellen viser arkeologiske funn nærmest planområdet. 915 m V 766 m V 404 m V Gjenstandsfunn Arkeologiske gjenstander fra området oppbevares på Kulturhistorisk museum i Oslo. Følgende gjenstander er funnet på matrikkelgården Heggedal: C-nr. 5 Bes krivelse En li de n Meisel af rød Sandsten, 7, 5 cm. lang af firk antet Tve rs nit, helt sleben, 1,8-2,3 cm. bred og indtil 1,5 cm. tyk. F. paa Heg ged al i Asker S ogn og Pgd., Aker s h us Am t Flekke av gr å flint, spiss i den ene end e. Le ng de 7, 5 cm. Funn et i ca m o.h. på Eneb o av Hegg ed al (gnr. 79, bn r, 91 ), Asker s. og pg d., Akers hus. Ga ve fra hr. Karl Hag e, Eneb o, Hegg ed al. Tabell 2: Tabell med beskrivelse av funn innlevert til Kulturhistorisk museum. Metode Overflateregistrering I skog og utmark blir området befart til fots og gjennomgått systematisk visuelt for å se etter synlige kulturminner som gravhauger/røyser, steinstrenger, kullgroper, tjæremiler, tufter, hulveier mfl. Undergrunnen blir sondert ved hjelp av jordbor, en ca. 1 meter lang metallstang 5 C-nr. i universitetsmuseenes elektroniske gjenstandsdatabase 8

9 Åm o t å s e n der det er frest ut et spor som gjør det mulig å ta ut en profil av undergrunnen. Overflatebefaringen gir også grunnlag for planlegging av ev. videre undersøkelser. Områdets topografi, undergrunn og plassering i forhold til kjente funn i nærområdet vurderes. Aktuelle lokaliseringsfaktorer varierer etter landskapsutnyttelse og erverv til forskjellige tider, og landskapet kan ha forandret seg mye frem til i dag. Prøvestikking For å lete etter steinalderboplasser og for å lese den horisontale stratigrafien i undergrunnen er det vanlig å grave prøvestikk. Det blir gravd ca. 40 x 40 cm store hull med spade ned i antatt steril undergrunn. Hullene graves sjiktvis etter stratigrafi slik at en får god kontroll på hvor i prøvestikket eventuelle funn ligger. Massene blir vann- eller tørrsåldet i 4 mm nettingsåld, slik at funn i form av redskaper, avfall etter redskapsproduksjon, brente bein, kull osv. blir liggende lett synlig igjen i såldet. Manuell prøvestikking benyttes også for å påvise eldre dyrkingslag i områder hvor det av ulike årsaker ikke er aktuelt å bruke gravemaskin, for eksempel i områder tilknyttet setre, ødegårder eller i tett skog. Metoden brukes også i forbindelse med undersøking av kullgroper, kullmiler, tjæremiler og lignende kulturminner. LiDAR I forkant av prosjektet ble området studert på kart utarbeidet fra flybåren laserskanning av området (LiDAR). Resultatene fra flybåren laserskanning gir muligheten til å lage kart der terrengformasjoner som høyder og groper fremtrer tydelig. Disse kan være gravhauger, kullgroper, tjæremiler, kullmiler, kullgroper, hulveier mm. Kartene viser imidlertid ikke med sikkerhet hva terrengformasjonene er og de må derfor også sjekkes i felt. Undersøkelsen Området ble overflateregistrert og det ble prøvestukket i utvalgte områder med potensiale for funn av steinalderlokaliteter. Området ligger forholdsvis høyt, mellom 140 og 170 moh. Det ble til sammen gravd 16 prøvestikk. Flere anomalier som kunne tyde på at det var gravrøyser eller hauger i området ble sjekket i felt. Disse viste seg å være naturlig bergformasjoner. Det ble funnet rydningsrøyser og en rydningsstreng som ble målt inn med DPOS GNSS. Innmålingsforholdene var forholdsvis dårlige og det må tas forbehold om en feilmargin på 1-2 m. 9

10 Kart 3: Lokalitet ID og prøvestikk i planområdet. 10

11 Åm o t å s e n Funn Det ble funnet en rydningsrøyslokalitet, ID237613, med to rydningsrøyser og en steinstreng eller steingjerde. Kulturminnene anses å være fra etterreformatorisk tid og lokaliteten er ikke fredet. Kart 4: Lokalitet ID med rydningsrøyser og steinstreng markert med rødt. 11

12 ID Rydningsrøyslokalitet fra nyere tid på Knausen gbnr. 79/87 Lokalitetsbeskrivelse Lokaliteten består av to rydningsrøyser og en steinstreng. Lokaliteten ligger lengst nordvest i området, omtrent 18 m øst for gangveien ned fra Rødsåsen (vei) og 55 m øst-nordøst for Rødsåsen 3a. Rydningsrøysene ligger kant i kant og nord for en sti som går i fra bebyggelsen i vest og østover inn i skogen. Sør for stien er det en lav bergkolle og sør for denne ligger steinstrengen. Fra rydningsrøysene heller terrenget nordover. Rundt 30 m nordøst for den østre rydningsrøysa (F2) er det to tufter som er tydelig moderne. De er oppbygd av tilhugde stein og sement. Det er usikkert hvorvidt rydningsrøysene kan knyttes til disse to tuftene. Det er ikke påvist noen dyrkningsflate i området. Det er berg rett under torva i området ved røysene, også på de gressbevokste terrassene. Ingen av røysene er spesielt store og de består av bruddstein og rundkamp i ulik størrelse som virker litt tilfeldig samlet. F1 Steinstreng Mål: 9,3 m Ø-V, 2,5 m N-S, ca. 0,5 m bred, 0,3-0,5 m høy. Foto 2: Steinstreng. Bildet til venstre er tatt mot NV, til høyre mot V. 12

13 Åm o t å s e n Steinstrengen strekker seg fra øst mot vest der den bøyer av vinkelrett mot sør. Det er varierende bredde på gjerdet, noen steder er det to steiner i bredden og andre steder en stein bredden. Steinene er av variabel størrelse, fra cm store og er dekket av mose. Rydningsstrengen ligger ca. 10 m sør for rydningsrøysene. Den ligger i et lett, kupert terreng som heller svakt mot nordvest. Det er en lav bergkolle ca. fire meter nord for steinstrengen. Det er usikkert hva steinstrengen representerer. Det er ikke spor etter dyrkning i området og den går ikke langs et eindomsskille. F2 Rydningsrøys Mål: 2,5 m Ø-V, 3 m N-S, 0,5-0,8 m høy. Foto 3: F2 Rydningsrøys, sett mot V. Rydningsrøys som ligger kant i kant og nord for sti. Den består av bruddstein og noen få rundkamp på berg. Steinene er ca cm store. Røysa har en noe irregulær form. Noen få stein ligger på den andre siden av stien. 13

14 F3 Rydningsrøys Mål: 3,5 m Ø-V, 1,5 m N-S, ca. 0,5 m høy. Foto 4: F3 Rydningsrøys, sett mot N. To meter vest for F2 er det en avlang, oval røys med små bruddstein og rundkamp. Den ligger tett på og NNV for stien. Det er to store steiner på 50 cm i diameter i østre ytterkant, ellers er det mange småstein på cm i diameter. Den er mose og gressdekket. Konklusjon Innenfor planområdet er det påvist en lokalitet med nyere tids kulturminner, ID Lokaliteten med kulturminnene er ikke fredet. 14

15 Åm o t å s e n Vedlegg Fotoliste Foto 1: Oversikt over et av høydedragene i planområdet, tatt mot nord Foto 2: Steinstreng. Bildet til venstre er tatt mot NV, til høyre mot V Foto 3: F2 Rydningsrøys, sett mot V Foto 4: F3 Rydningsrøys, sett mot N Kartliste Kart 1: Lokaliseringskart... 4 Kart 2: Kulturminner, markert med rødt, i nærheten av planområdet Kart 3: Lokalitet ID og prøvestikk i planområdet Kart 4: Lokalitet ID med rydningsrøyser og steinstreng markert med rødt