Uten funn av automatisk fredete/nyere tids kulturminner. P r o s j e k t n a v n Reguleringsplan - Felt B2 på Kløfta - Olstadmoen

Transkript

1 s.nr 2015/ februar 2016 Registreringsrapport Uten funn av automatisk fredete/nyere tids kulturminner. P r o s j e k t n a v n Reguleringsplan - Felt B2 på Kløfta - Olstadmoen Ullensaker Kommune L a r s A n d e r s s o n Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune

2 SAKSNR OG NAVN KOMMUNE 2015/9554-REGULERINGSPLAN-FELT2 PÅ KLØFTA- OLSTADMOEN ULLENSAKER TILTAKSHAVER GÅRDSNR. OG NAVN 16 AVESTAD BRUKSNR. OG NAVN 6 ULLIN, 50 W IDJE, 51 JAC.HELLEN A/S UNDERSØKELSEN ER UTFØRT AV DATO/ PERIODE TYPE ARBEID TIMER LARS ANDERSSON REGISTRERING 16 ØKONOMISK SAMMENDRAG LARS ANDERSSON RAPPORT 10 SUM 26 FUNN X INGEN FUNN FUNN AV AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER FUNN AV IKKE AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER ASKELADDEN IDNR. UTVIDET REGISTRERING UTGRAVD NATURVITENSKAPELIGE PRØVER ANTALL 2

3 Regu ler ingsp lan-o lstadmoen-fe lt B2) I nnholdsfortegnelse I N N L E D NI N G Funn Områdebeskrivelse Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnsbeskrivelse T idligere funn på den/de berørte gården/gårder Automatisk fredete kulturm inner M E TO D E Mask inell sjakting U N D E RSØKE L SE N KO N KL U S JO N

4 Innledning Bakgrunn for registreringen av automatisk fredete kulturminner er regulering på Avestad gbnr. 16/6,50,51 i Ullensaker kommune. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jf. kml 10. Registreringen ble gjennomført av Lars Andersson i perioden Funn Det ble ikke registrert funn av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med tiltaket. Områdebeskrivelse Berørte gårder: Gnr./navn Bnr./navn 16 Avestad 6 Ulli n 50 W idje, 51 Jac.Hellen A/S Registreringsområdet ligger syd for boligfeltet i Handelsvegen/Kremmersvingen, og grenser mot fv. 454 Trondheimsvegen i vest og jernbanelinjen i øst. Området er på ca. 41 daa og består av dyrket mark i noe kupert terreng. En mindre del av området i den nordøstlige delen er delvis opparbeidet som lekeområde med gressplen. Her går det også en gang-sykkelvei. Undergrunnen består av leire. Oversiktsbilde av del av planområdet med sjakter. Tatt mot vest. 4

5 Reguleringsplan-Olstadmoen-Felt B2) Oversiktskart med plangrensen markert. 5

6 Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt, eller gi informasjon om aktivitet som har vært knyttet til området eller gården. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavnskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh (1898a-b). Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnbeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. Gårdsnavnsbeskrivelse Avestad er et sammensatt navn hvor det første leddet kommer fra kvinnenavnet Afrid eller mandsnavnet Åvarr, og det andre leddet kommer fra stadir. Gården kan ha vært oppdyrket allerede i jernalder. Avestad er første gang nevnt i skriftlige kilder i RB (Biskop Eysteins jordebok Røde Bok) omkring i DN (Diplomatarium Norvegicum). Utdrag fra Rygh: 16. Averstad. Udt. a2ve sta. -- a Afreksstadum DN. V 154, 1347 Afrekstad (Akk.) RB Afrexstader (Akk.) RB Affer- stat Aresstad NRJ. I 13. Offuerstadt Auerstadt /1. Affuerstad Averstad Efter Skriftformerne fra MA. skulde den gamle Form være Afrekstaðir eller Afreksstaðir. Dette kunde vanskelig forklares uden gjennem et Per- sontilnavn, som dog ikke kan paavises brugt. Sandsynligere er vistnok, at k her er indkommet ved uberettiget Indskydelse foran s med følgende Kon-sonant, idet samtidigt den forudgaaende Vokal er ændret. Dette kan bevises eller med Grund formodes at være skeet i endel andre norske Stedsnavne (se ovfr. S. 206). Antages dette, kunde 1ste Led være det i Sverige i MA. forekommende Kvindenavn Afrid, Hafrid (Lundgren S ). Vi vilde da have samme Forhold her som ved Gunstad i Ringebu, der DN. XI 130 skrives Gunridstadir, af Kvindenavnet Gunnríðr, men DN. III 250 Gunreksstadir. Havde ingen gammel Skriftform foreligget, vilde man have gjettet paa Ávarsstaðir, af Mandsnavnet Ávarr, der findes enkelte Gange i Norge i MA. (DN. I 333 II 393. V ). Tidligere funn på den/de berørte gården/gårder Det er ingen kjente kulturminner på den berørte gården Automatisk fredete kulturminner Ca 1,5 km øst for planområdet ligger det flere lokaliteter med gravminner og bosetningsspor fra jernalder. 6

7 Reguleringsplan-Olstadmoen-Felt B2) Oversiktskart med plangrense og nærmeste kulturminner markert. 7

8 Metode Maskinell sjakting I dyrket mark er det vanlig å bruke gravemaskin for å søke etter strukturer skjult under matjorden. Man bruker skuffen som en høvel og skreller av matjorden for å avdekke forhistoriske lag og strukturer. Slike strukturer kan være bosetningsspor i form av kulturlag, tufter, stolpehull, veggrøfter, kokegroper og ildsteder. Det kan være spor etter erverv i form av dyrkingslag, rydningsrøyser, geiler, steinstrenger, stakketufter, veifar, eller det kan være spor etter gravskikk i form av overpløyde gravhauger, røyser eller flatmarksgraver. Strukturene vil ofte skille seg fra matjord og undergrunn ved at de har annet fyll og konsistens. Ved stor tvil om strukturen er av forhistorisk art kan den snittes for å bekrefte eller avkrefte. Bredde på, og avstand mellom, sjakter blir bestemt av evaluering av undergrunn, prioriteringer og disponibel tid. Undersøkelsen Totalt ble det gravd ni sjakter med en bredde på 3-3,5 meter. Det ble brukt en 30 tonn gravmaskin fra BM Maskin AS. Gravmaskinfører var Christian Mjørnli og Bjørn Olsen. Det ble ikke brukt maskin på lekeområdet med gressplen. Konklusjon Det ble ikke registrert funn av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med tiltaket. 8

9 Reguleringsplan-Olstadmoen-Felt B2) Oversiktskart ned plangrensen og sjakter markert. 9

10 10