Registreringsrapport

Transkript

1 s. nr. 16/ mars 2017 Registreringsrapport Med funn av nyere tids kulturminner. Ø d e g å r d e n f e l t B 2, B 3, B 5 o g B L ø r e n s k o g Lørenskog kommune Å s a R o m m e t v e i t C e l i u s Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune

2 SAKSNR OG NAVN KOMMUNE 2016/7670 LØRENSKOG KOMMUNE - REGULERINGSPLAN - GBNR 196/40, 106/25, 106/196 - ØDEGÅRDEN LØRENSKOG KOMMUNE GÅRDSNR. OG NAVN BRUKSNR. OG NAVN 106 SKÅRER-ØDEGÅRDEN 40 SOLSTUA, 125 OG 196 UNDERSØKELSEN ER UTFØRT AV DATO/ PERIODE TYPE ARBEID TIMER ÅSA ROMMETVEIT CELIUS FORARBEID 3 ÅSA ROMMETVEIT CELIUS REGISTRERING 33,5 ÅSA ROMMETVEIT CELIUS ETTERARBEID 12 ØKONOMISK SAMMENDRAG SUM 48,5 FUNN X INGEN FUNN FUNN AV AUTOMATISK F REDETE KULTURMINNER FUNN AV IKKE AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER UTVIDET REGISTRERING UTGRAVD ASKELADDEN IDNR , ,

3 Ø degården f el t B 2, B 3, B 5 og B 14 - Lørenskog Innholdsfortegnelse INNLEDNING 4 Funnsammendrag 4 Områdebeskriv else 4 Steds- og gårdsnav n 7 Gårdsnav nsbeskriv else 7 Kulturminner i nærområdet 7 METODE 9 Ov erflateregistrering 9 Maskinell sjakting 9 Prøv estikking 9 UNDERSØKELSEN 10 FUNN 11 Idnr Rydningsrøyslokalitet f ra nyere tid på Skaarer -Ødegaarden gbnr. 106/ Idnr Rydningsrøyslokalitet f ra nyere tid på Skaarer -Ødegaarden gbnr. 106/ Idnr Rydningsrøyslokalitet f ra nyere tid på Skaarer -Ødegaarden gbnr. 106/ KONKLUSJON 14 VEDLEGG 15 Fotoliste 15 Kartliste 15 3

4 Innledning Bakgrunn for registreringen av automatisk fredete kulturminner er regulering på Skårer- Ødegården gbnr. 106/40, 125 og 196 i Lørenskog kommune. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jf. kml 10. Registreringen ble gjennomført av Åsa Rommetveit Celius i perioden Funnsammendrag Id. nr. Kult ur mi nn ety pe Ver ne st at u s B e skr iv e ls e D at er i n g G nr. /n av n R ydn i ngs rø ys l ok al it et Ik k e f r ed et 1 r yd n i n gs rø ys N yer e ti d 10 6 S k aar er - Ø d eg a ar d en R ydn i ngs rø ys l ok al it et Ik k e f r ed et 1 r yd n i n gs rø ys N yer e ti d 10 6 S k aar er - Ø d eg a ar d en R ydn i ngs rø ys l ok al it et Ik k e f r ed et 2 r yd n i n gs rø ys er N yer e ti d 10 6 S k aar er - Ø d eg a ar d en Områdebeskrivelse Berørte gårder: G nr. /n av n B nr. /n av n 10 6 S k aar er -Ødeg aar d en 40 S ols tu a, 12 5 og 1 96 Planområdet ligger på et høydedrag nord for Langvannet og sørøst for E6 og fylkesgrensa til Oslo. Området består i dag primært av dyrket mark samt utmarksområder med blandingsskog og noe spredt bebyggelse. Det går flere turstier i området. Sør-sørvest for planområdet var det på registreringstidspunktet blokkbebyggelse under oppføring. Nord og øst for det registrerte området er det utmark. 4

5 Ø degården f el t B 2, B 3, B 5 og B 14 - Lørenskog Kartnr. 1: Den lille røde firkanten viser i hvilket område planområde ligger. Det lille kartutsnittet viser planområdet med sort stiplet linje. Fotonr. 1: Oversiktsbilde over store deler av det sørlige jordet. Bildet er tatt mot vest. 5

6 Fotonr. 2: Bildet viser østlige del av det nordligste jordet. Sett mot nordvest. Fotonr. 3: Sentralt i bildet ses ett av prøvestikkene som ble satt. I bakgrunnen kan deler av jordet skimtes mellom trærne. Bildet er tatt mot nordvest. 6

7 Ø degården f el t B 2, B 3, B 5 og B 14 - Lørenskog Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt, eller gi informasjon om aktivitet som har vært knyttet til området eller gården. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavnskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh (1898a-b). Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnbeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. Gårdsnavnsbeskrivelse Skårer-Ødegården er første gang nent i skriftlige kilder fra Navnet indikerer at gården har vært en ødegård under Skårer. Skårer kan ifølge Rygh bety avsats og gården er nevnt i Røde bok (RB) som dateres til om lag år Utdrag fra Rygh: b.2, s Skaarer-Ødegaarden. Udt. skå`rríga en. -- Skaarer Se GN. 101, hvorunder vel Gaarden engang maa have hørt Skaarer. Udt. skå`rår. -- i Skorom RB Skorrer St. 113 b. Skorer /4. Skarrer 16l7. Skaarer Schaarer *Skorar, Flt. af skor f., se Indl. S. 75 og Høland GN. 42,6. skor har her maaske Betydningen: Afsats. Kulturminner i nærområdet Innenfor planen er det ikke tidligere registrert kulturminner. I nærområdet er det derimot registrert flere kulturminner som dateres fra steinalderen og frem til nyere tid. Øst for planområdet er det registrert et gravfelt med åsrøyser og mindre gravrøyser. I tillegg er det eldre veifar innenfor lokaliteten, idnr Lokaliteten dateres til bronse-jernalder. Rett sør for planområdet er det funnet en spillebrikke i bly; idnr Noe lavere og sørsørvest for planen er det registrert en rekke lokaliteter i forbindelse med registeringen til postens terminalbygg på Robsrud. Flere av disse er boplassområder fra både steinalder og jernalder, se kartnr. 2 for plassering og idnr. Det er også gjort et funn av en steinøks datert til yngre steinalder på gnr.106. Se tabell på neste side for beskrivelse. 7

8 C.nr. Be skr iv e ls e Ill u str as jo n T y kkn a kk et ø k s a v f i nk or n et b er g art. T ver rs n it t et er n ær m es t r ek t an g u læ rt og o v erf l at en j e vn t b e ar b ei d et. L en g d e 1 3, 1 c m. F. p å Kj ens l i a v S k år ød eg år d en (g nr. 10 6, bn r. 1), Lør en s k og s., S k eds m o pg d., A k ers h us. Ø ks a d at er es t il m ell om n e ol i ti k u m. Kartnr. 2: Kartet viser planområdet med sort stiplet linje, og tidligere og nyregistrerte kulturminner i rødt. Tallet indikerer Askeladdens idnr. 8

9 Ø degården f el t B 2, B 3, B 5 og B 14 - Lørenskog Metode Under registreringen ble overflateregistrering, maskinell sjakting og prøvestikking benyttet som metode. Overflateregistrering I skog og utmark blir området befart til fots og gjennomgått systematisk visuelt for å se etter synlige kulturminner som gravhauger/røyser, steinstrenger, kullgroper, tjæremiler, tufter, hulveier mfl. Kulturminnene vil fortegne seg som fordypninger, forhøyninger eller som steinansamlinger der størrelse, beliggenhet og form kan gi informasjon om den aktiviteten som har vært i området. Undergrunnen blir sondert ved hjelp av jordbor, en ca. 1 meter lang metallstang der det er frest ut et spor som gjør det mulig å ta ut en profil av undergrunnen. Overflatebefaringen gir også grunnlag for planlegging av ev. videre undersøkelser. Områdets topografi, undergrunn og plassering i forhold til kjente funn i nærområdet vurderes. Aktuelle lokaliseringsfaktorer varierer etter landskapsutnyttelse og erverv til forskjellige tider, og landskapet kan ha forandret seg mye frem til i dag. Maskinell sjakting I dyrket mark er det vanlig å bruke gravemaskin for å søke etter strukturer skjult under matjorden. Man bruker skuffen som en høvel og skreller av matjorden for å avdekke forhistoriske lag og strukturer. Slike strukturer kan være bosetningsspor i form av kulturlag, tufter, stolpehull, veggrøfter, kokegroper og ildsteder. Det kan være spor etter erverv i form av dyrkingslag, rydningsrøyser, geiler, steinstrenger, stakketufter, veifar, eller det kan være spor etter gravskikk i form av overpløyde gravhauger, røyser eller flatmarksgraver. Strukturene vil ofte skille seg fra matjord og undergrunn ved at de har annet fyll og konsistens. Ved stor tvil om strukturen er av forhistorisk art kan den snittes for å bekrefte eller avkrefte. Bredde på, og avstand mellom, sjakter blir bestemt av evaluering av undergrunn, prioriteringer og disponibel tid. Prøvestikking For å lete etter steinalderboplasser og for å lese den horisontale stratigrafien i undergrunnen er det vanlig å grave prøvestikk. Prøvestikk er ca. 40 x 40 cm store hull som graves med spade ned i antatt steril undergrunn. Hullene graves sjiktvis etter stratigrafi slik at en får god kontroll på hvor i prøvestikket eventuelle funn ligger. Massene blir fortrinnsvis vannsåldet hvis dette er mulig, hvis ikke tørrsåldet. Det blir brukt 4 mm nettingsåld, slik at funn i form av redskaper, avfall etter redskapsproduksjon, brente bein, kull osv. blir liggende lett synlig igjen i såldet. Manuell prøvestikking benyttes også for å påvise eldre dyrkingslag i områder hvor det av ulike årsaker ikke er aktuelt å bruke gravemaskin, for eksempel i områder tilknyttet setre, ødegårder eller i tett skog. Metoden brukes også i forbindelse med undersøking av kullgroper, kullmiler, tjæremiler og lignende kulturminner. I disse tilfellene er det imidlertid ikke nødvendig å sålde massene. 9

10 Undersøkelsen Undersøkelsen ble gjennomført ved at området først ble sjaktet. Det ble totalt gravd ti sjakter, med en bredde på tre meter, med unntak av den nordligste sjakten som er fire meter bred. Det nordligste jordet var tilsynelatende ikke lengre i drift og var begynt å vokse igjen. På det sørligste jordet var det dyrket gress. Sentralt på det sørligste jordet og sørover var det fuktigere søkk, dette området ble ikke prioritert sjaktet da det ikke var funn i de omkringliggende sjaktene. Undergrunnen består primært av gråbrun kompakt silt, med enkelte lommer av sand/grus. Matjordslaget er cm tykt. Under sjaktingen ble det observert veldig mye skår av glass, glasert rødgods og steintøy i jordmassene som ble fjernet. I tillegg ble det funnet en del moderne jern. På historiske kart er det avmerket to husmannsplasser rett nordøst og øst for undersøkelsesområdet. Avfallet funnet under sjakting kan samme fra disse, men mengdene som ble observert indikerer at dette er avfall som kan ha kommet fra gjødsling med pudritt. Utmarksområdene ble visuelt overflateregistrert, og prøvestukket. Det var mye berg i dagen og stedvis lite løsmasser, en fin flate ble prøvestukket. Her ble det satt ni prøvestikk. Det ble ikke gjort funn i prøvestikkene, men fire rydningsrøyser ble funnet i utmarksområdene. Alle ligger i tilknytning til jordene. Kartnr. 3: Kartet viser planområdet med de gravde sjaktene, prøvestikkene og funnene markert med rødt. 10

11 Ø degården f el t B 2, B 3, B 5 og B 14 - Lørenskog Funn Innenfor planområdet ble det funnet fire rydningsrøyser fordelt på tre lokaliteter. Alle røysene er tolket som moderne og gitt vernestatus ikke fredet. Idnr Rydningsrøyslokalitet fra nyere tid på Skaarer-Ødegaarden gbnr. 106/196. Lokaliteten består av en enkeltliggende rydningsrøys i utkanten av dyrket mark. Røysa er anlagt inntil berg i et flatt terreng. F1 Rydningsrøys Mål: 1,5 x 2 m Rydningsrøys anlagt inntil berg. Røysa er lav og består tilsynelatende av et lag med steiner, rundkamp. Disse er ca cm i diameter. Steinene er lettere mosegrodde og det vokser gress og bringebærkjerr mellom dem. Et par løvtrær vokser i kanten av røysa. Fotonr. 4: Rydningsrøys F1 sett mot nord-nordvest. Målestokken er en meter. 11

12 Idnr Rydningsrøyslokalitet fra nyere tid på Skaarer-Ødegaarden gbnr. 106/196. Lokaliteten består av en enkeltliggende rydningsrøys i utkanten av dyrket mark, anlagt inntil berg. I vest avgrenses røysa av en sti, og den strekker seg vestover langs jordet som ligger i sør. Terrenget heller lett mot vest. F1 Rydningsrøys Mål: 6 x 3 meter, ca. 0,3 meter høy Røysa består av steiner av varierende størrelse, fra cm i diameter, til knyttnevestore. Det er flere lag stein i røysa og da særlig sentralt der de mindre steinene ligger. Rydningsrøysa er bevokst med mose og gress, og det vokser mindre løvtrær mellom steinene. Fotonr. 5: Rydningsrøys F1 sett fra stien mot vest. Målestokken er en meter. 12

13 Ø degården f el t B 2, B 3, B 5 og B 14 - Lørenskog Idnr Rydningsrøyslokalitet fra nyere tid på Skaarer-Ødegaarden gbnr. 106/196. Rydningsrøyslokalitet bestående av to rydningsrøyser i utkanten av tidligere dyrket mark. Området er bevokst med spredt blandingsskog og terrenget heller lett mot vest. Det er en god del berg i dagen og store steiner i området. Øst for lokaliteten er det en vestlig skråning med mye stein. Flere turstier går gjennom området lokaliteten ligger i. Kartnr. 4: Rydningsrøysene ligger i kanten av planområdet og rett i ytterkant av den tidligere åkeren. Den gravde sjakten er market med grått. 13

14 F1 Rydningsrøys Mål: 5 x 1,5 m Rydningsrøysa er lav og består tilsynelatende av et lag med stein. Det er varierende størrelse på steinen, cm. i diameter. Røysa er mosegrodd, og det er ellers lite undervegetasjon. Det vokser noen ospetrær og noen smårogn i røysa. Fotonr. 6: Rydningsrøys F1 sett mot vest. I lysningen bak i bildet skimtes jordet som ligger brakk. Målestokken er en meter. F2 Rydningsrøys Mål: 3 x 1,6 m, 0,2 m høy Rydningsrøys av samme karakter som F1, men med kun enkelte mindre løvtrær i røysa. Den er bevokst med noe gress. Røysa ligger ca. to meter nord for F1. Fotonr. 7: Rydningsrøys F2 sett mot øst. Målestokken er en meter. Konklusjon Innenfor planområdet er det funnet fire rydningsrøyser fordelt på tre lokaliteter, aller er tolket som moderne rydningsrøyser og gitt vernestatus Ikke fredet. 14

15 Ø degården f el t B 2, B 3, B 5 og B 14 - Lørenskog Vedlegg Fotoliste Fotonr. 1: Oversiktsbilde over store deler av det sørlige jordet. Bildet er tatt mot vest....5 Fotonr. 2: Bildet viser østlige del av det nordligste jordet. Sett mot nordvest....6 Fotonr. 3: Sentralt i bildet ses ett av prøvestikkene som ble satt. I bakgrunnen kan deler av jordet skimtes mellom trærne. Bildet er tatt mot nordvest....6 Fotonr. 4: Rydningsrøys F1 sett mot nord-nordvest. Målestokken er en meter Fotonr. 5: Rydningsrøys F1 sett fra stien mot vest. Målestokken er en meter Fotonr. 6: Rydningsrøys F1 sett mot vest. I lysningen bak i bildet skimtes jordet som ligger brakk. Målestokken er en meter Fotonr. 7: Rydningsrøys F2 sett mot øst. Målestokken er en meter Kartliste Kartnr. 1: Den lille røde firkanten viser i hvilket område planområde ligger. Det lille kartutsnittet viser planområdet med sort stiplet linje...5 Kartnr. 2: Kartet viser planområdet med sort stiplet linje, og tidligere og nyregistrerte kulturminner i rødt. Tallet indikerer Askeladdens idnr....8 Kartnr. 3: Kartet viser planområdet med de gravde sjaktene, prøvestikkene og funnene markert med rødt Kartnr. 4: Rydningsrøysene ligger i kanten av planområdet og rett i ytterkant av den tidligere åkeren. Den gravde sjakten er market med grått