Registreringsrapport. R e g u l e r i n g s p l a n - T a n g e n m a s s e u t t a k G b n r / 3 - H e l a n R e c a s e n s S a l a

Transkript

1 14/ februar 2015 Registreringsrapport Uten funn av automatisk fredete kulturminner. R e g u l e r i n g s p l a n - T a n g e n m a s s e u t t a k G b n r / 3 - Nannestad kommune H e l a n R e c a s e n s S a l a Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune

2 SAKSNR OG NAVN 2014/13070 KOMMUNE NANNESTAD TILTAKSHAVER GÅRDSNR. OG NAVN BRUKSNR. OG NAVN 135 TANGEN 3 TANGEN UNDERSØKELSEN ER UTFØRT AV DATO/ PERIODE TYPE ARBEID TIMER HELAN RECASENS SALA REGISTRERING 86 HELAN RECASENS SALA RAPPORT 17,5 ØKONOMISK SAMMENDRAG SUM 103,5 FUNN X INGEN FUNN FUNN AV AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER FUNN AV IKKE AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER ASKELADDEN IDNR , X UTVIDET REGISTRERING UTGRAVD NATURVITENSKAPLIGE PRØVER C14 DATERING ANTALL 2 Vedartsbestemmelse av trekullprøve 4 2

3 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 4 Funnsammendrag... 4 Områdebeskrivelse... 4 Steds- og gårdsnavn... 7 Gårdsnavnsbeskrivelse... 7 Tidligere funn i nærheten av planområdet... 7 Automatisk fredete kulturminner... 7 METODE... 8 Overflateregistrering... 8 Maskinell sjakting... 8 FUNN... 9 Idnr kullfremstillingsanlegg fra nyere tid på Tangen gbnr Idnr kullfremstillingsanlegg fra nyere tid på Tangen gbnr KONKLUSJON VEDLEGG Fotoliste Kartliste Figur Naturvitenskaplige prøver, resultater Vedart C14-datering

4 Innledning Bakgrunn for registreringen av automatisk fredete kulturminner er regulering av Tangen masseuttak på Tangen gbnr. 135/3 i Nannestad kommune. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jf. kml 10. Registreringen ble gjennomført av Helan Recasens Sala i perioden Det ble ikke funnet automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Det ble funnet to nyere tids kulturminner i form av to områder med kullfremstillingsanlegg; id og Funnsammendrag I d.nr. Kulturminnet yp e Vernes ta tus Bes krivelse Dat ering Gnr./navn M erknad Kullfrem s t illingsanlegg I k k e frede r 2 f yri ngsgrop er -k ullm ile Ny er e t id 135 Tang en Lokalitet en er utgra v d ved utvi det reg istre ring Kullfrem s t illingsanlegg I k k e fredet 1 kullm ile Ny er e t id 135 Tang en Områdebeskrivelse Berørte gårder: Gnr./navn Bnr./navn 135 Tang en 3 Tan gen Det registrerte området ligger mot Hurdalssjøen på Tangen, vest for Vestre Hurdalsvei. Området inneholder dyrket mark og masseuttak, men består i hovedsak av utmark. Terrenget er hellende med noen flater, og området er preget av fjell og steinblokker. Det er bevokst med gran og blandingsskog, og undervegetasjonen består av lyng, gress og mose. Deler av planområdet har vært nylig hogget. Delen med dyrket mark ligger på flatt terreng i nærheten av bebyggelsen på Tangen. Undergrunnen består av rødbrun, grå og lys brun siltig sand, med noen lommer av hvit silt. 4

5 Kart 1: Oversiktskart med plangrense og ID og ID , og tidligere registrerte kulturminner i nærområdet. 5

6 Kart 2 Oversiktskart med plangrense, registrerte kulturminner under registrering, og sjakt inntegnet. 6

7 Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt, eller gi informasjon om aktivitet som har vært knyttet til området eller gården. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavnskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh (1898a-b). Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnbeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. Gårdsnavnsbeskrivelse Tangen. Tangen gård ligger ved Hurdalssjøen, og gården nevnes for første gang i Biskop Eysteins jordebok, eller den Røde bok fra ca Utdrag fra Rygh: 135. Tangen. Udt. ta2ngen. -- i Sultartanga RB Tangen /4. Tangi m.; har Navnet, fordi Gaarden ligger på en udstikkende tange ved Hurdalssjøen. Tillægget Sultar- i RB. er Gen. af sult f., hvorom se Indl. S. 80. Tidligere funn i nærheten av planområdet Det er tidligere kjent fornminner i nærheten av planområdet, deriblant en steinalderboplass som ble funnet ved senkning av vannstanden i Hurdalssjøen. Det finnes flere fangstgroper i utmarksområdet sørvest for planen. I tillegg ligger det gravhauger i området nord for Steingård kirke hvor det også er gjort en rekke løsfunn fra jernalder. Automatisk fredete kulturminner As k eladd ens i dnr. Funnt yp e Dat ering Gårdsn r./-navn Av s tand til planen Bosetningaktivitetsom råd e Steinal de r 135 Tang en 680 meter øst for plan en Fangstlokalitet J erna lde r- m iddelalder 27 Nann estad Presteg ård 960 meter sørvest for plan en Gra vf elt J erna lde r 27 Nann estad Presteg ård meter sør for plan en 7

8 T ange n m as seu tta k7 Metode Overflateregistrering I skog og utmark blir området befart til fots og gjennomgått systematisk visuelt for å se etter synlige kulturminner som gravhauger/røyser, steinstrenger, kullgroper, tjæremiler, tufter, hulveier mfl. Kulturminnene vil fortegne seg som fordypninger, forhøyninger eller som steinansamlinger der størrelse, beliggenhet og form kan gi informasjon om den aktiviteten som har vært i området. Undergrunnen blir sondert ved hjelp av jordbor, en ca. 1 meter lang metallstang der det er frest ut et spor som gjør det mulig å ta ut en profil av undergrunnen. Overflatebefaringen gir også grunnlag for planlegging av ev. videre undersøkelser. Områdets topografi, undergrunn og plassering i forhold til kjente funn i nærområdet vurderes. Aktuelle lokaliseringsfaktorer varierer etter landskapsutnyttelse og erverv til forskjellige tider, og landskapet kan ha forandret seg mye frem til i dag. Maskinell sjakting I dyrket mark er det vanlig å bruke gravemaskin for å søke etter strukturer skjult under matjorden. Man bruker skuffen som en høvel og skreller av matjorden for å avdekke forhistoriske lag og strukturer. Slike strukturer kan være bosetningsspor i form av kulturlag, tufter, stolpehull, veggrøfter, kokegroper og ildsteder. Det kan være spor etter erverv i form av dyrkingslag, rydningsrøyser, geiler, steinstrenger, stakketufter, veifar, eller det kan være spor etter gravskikk i form av overpløyde gravhauger, røyser eller flatmarksgraver. Strukturene vil ofte skille seg fra matjord og undergrunn ved at de har annet fyll og konsistens. Ved stor tvil om strukturen er av forhistorisk art kan den snittes for å bekrefte eller avkrefte. Bredde på, og avstand mellom, sjakter blir bestemt av evaluering av undergrunn, prioriteringer og disponibel tid. Bilde 1: Maskinell sjakting langs Vestre Hurdalsveien med grop ID i forgrunnen. 8

9 Funn Det ble funnet to lokaliteter i form av kullfremstillingsanlegg under registreringen. Idnr ble funnet på dyrket mark og består av to fyringsgroper fra en nyere tids kullmile. Idnr ble funnet i utmark og består av en kullmile fra nyere tid. Idnr kullfremstillingsanlegg fra nyere tid på Tangen gbnr Kart 3: Oversiktskart med plangrense, ID (kullfremstillingsanlegg) og sjakt inntegnet. 9

10 T ange n m as seu tta k7 Lokalitetsbeskrivelse Lokaliteten består av to kullfylte groper som ble funnet i dyrket mark ved maskinell sjakting. Begge gropene ligger nær veien ligger ca. 2,50 meter nordvest for De har lignende profil med to synlige bruksfaser. Gropene ble i utgangspunktet tolket som kullgroper og ble utgravd og dokumentert som en utvidet registrering. C14-datering fra to kullag i grop 1 indikerer imidlertid at dette ikke er kullgroper, men spor etter nyere tids kullbrenning i form av en reismile. Bilde 2: Oversiktsbilde over lokaliteten ID (Kullremstillingsanlegg). Sett mot sør. Strukturer: fyringsgrop Mål: 240 cm. diameter. 100 cm. dybde Gropen har sirkulær form i plan og er klart markert og tydelig avgrenset mot rødbrun sand. Fyllmassene består av forskjellige typer lag av sand og silt. Under sandlagene finnes to kullag med utvaskingslag mellom lagene. Det øverste laget av kull er tynt (ca. 5 cm.) og kullaget i bunnen er tykt (ca. 25 cm.) I profil har strukturen rette vegger og svak konkav bunn. 10

11 Det ble tatt kullbiter fra begge kullagene som ble sendt inn til vedarts- og dateringsbestemmelse. Kullbitene var av betula (bjerk) og pinus (furu). Kullprøven med Betula (bjerk) fra begge lag ble brukt til datering. 14C-dateringene viser at det øverste kullaget kun er 80 år gammelt +/- 30 år, mens det underste kullaget er 270 år gammelt +/-30 år. Begge dateringene plasserer aktiviteten innenfor nyere tid og det er derfor rimelig å anta at strukturen ikke er en kullgrop, men en såkalt fyringsgrop fra en kullmile med to bruksfaser. 11

12 Figur 1: Tegning av grop ID i plan og profil. 12

13 T ange n m as seu tta k7 Bilde 3:Grop ID i plan. Sett mot nordøst. Bilde 4: Grop ID i profil. Sett mot nordøst. 13

14 fyringsgrop Mål: 190 cm. Ø-V x160 cm. N-S. 85 cm. dyp. Gropen er tilnærmet sirkulær i plan og klart markert og tydelig avgrenset mot rødbrun sand. Fyllmassene består av forskjellige typer lag av sand og silt. Under sandlagene finnes to kullag med utvaskingslag mellom lagene. Skillet mellom lagene er tydeligere i den nordvestre delen av profilen. Det øverste kullaget er tynt (ca. 5 cm.) og kullaget i bunnen er tykt (ca. 30 cm.) I profil har strukturen rette vegger og en svakt konkav bunn. Det ble tatt kullbiter fra begge kullag som ble sendt inn til vedartsbestemmelse. Kullbitene fra det øverste laget var av betula (bjerk) og picea (gran), og laget i bunnen var av picea (gran). Med utgangspunkt i dateringene fra grop 1 er det naturlig å tolke også denne gropen som en fyringsgrop tilhørende en kullmile. 14

15 Figur 2: Tegning av grop ID i plan og profil. 15

16 T ange n m as seu tta k7 Bilde 5: Grop ID i plan. Sett mot nordøst. Bilde 6: Gropen ID i profil. Sett mot nordøst. 16

17 Idnr kullfremstillingsanlegg fra nyere tid på Tangen gbnr Kart 4: Oversiktskart med plangrense og ID (kullfremstillingsanlegg) Kullmile Kullmilen ligger i utmark i forholdvis flatt terreng. Den har en diameter på 14 meter, og en klart markert voll i øst og en delvis markert voll i N og V. Området er bevokst med granskog og kullmilen er dekket med mose. 17

18 T ange n m as seu tta k7 Bilde 7: Kullmile ID Sett mot vest. Konklusjon Innenfor planområdet er det funnet to nyere tids anlegg for fremstilling av kull, Idnr og Idnr Kulturminnene er ikke automatisk fredet. 18

19 Vedlegg Fotoliste Bilde 1: Maskinell sjakting langs Vestre Hurdalsveien med kullgrop ID i forgrunnen Bilde 2: Oversiktsbilde over lokaliteten ID (Kullremstillingsanlegg). Sett mot sør Bilde 3:Grop ID i plan. Sett mot nordøst Bilde 4: Grop ID i profil. Sett mot nordøst Bilde 5: Grop ID i plan. Sett mot nordøst Bilde 6: Gropen ID i profil. Sett mot nordøst Bilde 7: Kullmile ID Sett mot vest Kartliste Kart 1: Oversiktskart med plangrense og ID og ID , og tidligere registrerte kulturminner i nærområdet Kart 2 Oversiktskart med plangrense, registrerte kulturminner under registrering, og sjakt inntegnet Kart 3: Oversiktskart med plangrense, ID (kullfremstillingsanlegg) og sjakt inntegnet Kart 4: Oversiktskart med plangrense og ID (kullfremstillingsanlegg) Figur Figur 1: Tegning av grop ID i plan og profil Figur 2: Tegning av grop ID i plan og profil

20 Naturvitenskaplige prøver, resultater Vedart 20

21 C14-datering 21

22 22

23 23