Reg i streri n g srap p ort

Transkript

1 s.nr 15/ januar Reg i streri n g srap p ort U ten funn av automatisk fredete/nyere tids kulturminner. Gang - og sykke lve i Haga - Au l i Nes k ommune I da Wanke l Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune

2 ØKONOMISK SAMMENDRAG SAKSNR OG NAVN KOMMUNE GÅRDSNR. OG NAVN 15/10701 GANG- OG SYKKELVEI HAGA - AULI NE S BRUKSNR. OG NAVN 196 ELVENGEN 1 ELVENGEN 198 GRØNDALEN 7 GRØNDALEN 199 AULI VESTRE 1 AULI VESTRE, 10,12,18,20,21,25,40,59,60,65,67, 70,73,74,75,76,78,82,97,103, AULI SØNDRE 2 AULI SØNDRE, 11 NYSL ET 239 5, 6, ,4 UNDERSØKELSEN ER UTFØRT AV DATO/ PERIODE TYPE ARBEID TIMER IDA W ANKEL FORARBEID 6 IDA W ANKEL OVERFLATEBEFARING 4 IDA W ANKEL SJAKTING 49,5 IDA W ANKEL ETTERARBEID 11 SUM 70,5 FUNN ASKELADDEN IDNR. X INGEN FUNN FUNN AV AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER FUNN AV IKKE AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER UTVIDET REGISTRERING UTGRAVD 2

3 G a n g - o g s y k k e lv e i H a g a - A u l i Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 4 Områdebeskrivelse... 4 Steds- og gårdsnavn... 7 Gårdsnavnsbeskrivelse... 7 Tidligere funn på de berørte gårder... 8 Automatisk fredete kulturminner... 8 Gjenstandsfunn... 8 Nyere tids kulturminner... 8 METODE Overflateregistrering Maskinell sjakting UNDERSØKELSEN KONKLUSJON

4 Innledning Bakgrunn for registreringen av automatisk fredete kulturminner er regulering for gang- og sykkelvei på strekket mellom Aulifeltet og Haga stasjon i Nes kommune, på gbnr. 196/1, 198/7, 199/1,m.fl., 210/2 og 11, 239/5, 6 og 7, og 242/3 og 4. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jf. kml 10. Registreringen ble gjennomført av Ida Wankel i perioden 29.oktober - 10.november Områdebeskrivelse Berørte gårder: Gnr./navn Bnr./navn 196 Elve nge n 1 Elve ng en 198 Grøndal en 7 Grøndal en 199 Aul i vestre 1 Auli vestre, 10 Auli nor dr e, 12 Hag aha ug en, 18 Betel, 20 Kringsjå, 21 Bakketun, 25 Aurs et, 40 Tussebo, 59 Lu ndestad, 60 Elveglim t, 65 Solum, 67 Kringsjå, 70 Helli ng, 73 Skogly, 74 Hag atun, 75 Gran li, 76 Bjø rk m o, 78 Skogly li, 82 Kloakkpum pestasjon, 97 H agat un 2, 103 Tegl ve rk s tom ta, Aul i sønd re 2 Auli sønd re, 11 Nys let 239-5, 6, , 4 Den undersøkte traseen for gang- og sykkelvei beveger seg hovedsakelig gjennom et flatt jordbrukslandskap 150 meter over havet langs Aulivegen i sør. Den fortsetter gjennom småbebyggelse midt i traseen og videre langs Hagavegen i nord, der det veksler mellom spredt bebyggelse, utmark og dyrka mark. Parallelt med traseen i vest, i 800 meters avstand, renner Glomma. Aulifeltet sør for traseen ligger på høydedraget Tandbergfjellet. Kommunegrensa mot Sørum ligger rett bak dette feltet. I nordenden av traseen ligger Haga togstasjon. 4

5 G a n g - o g s y k k e lv e i H a g a - A u l i Kart 1: Lokalisering av planområdet (markert med blått), i målestokk1:100000, og 1:

6 Foto 1: Deler av utmarksområdet i nordre del av traseen. Sett mot sør. Foto 2: Dyrket mark langs traseens søndre del. Sett mot nord-nordøst. 6

7 G a n g - o g s y k k e lv e i H a g a - A u l i Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt, eller gi informasjon om aktivitet som har vært knyttet til området eller gården. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavnskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh (1898a-b). Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnbeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. Gårdsnavnsbeskrivelse Elvengen er sammensatt av naturnavnene elv og eng og viser nok til gårdens beliggenhet i et flatt landskap i direkte kontakt med Glomma. Rygh nevner kun gårdsnavnets uttalemåte, og alderen på gården er usikker. Grøndalen. Første ledd, grønn, kan ifølge Rygh ikke stamme fra fargen, men kan trolig heller stamme fra greni, altså et sted bevokst med gran. Gården nevnes første gang i skriftlige kilder i Biskop Eysteins jordebok, også kalt røde bok, fra ca 1390, så gården er med sikkerhet fra middelalder eller eldre. Auli er også et sammensatt gårdsnavn. Første ledd er avledet av alfr, som må forstås som grus, og navnet viser nok til grusundergrunnen i området. Andre ledd vin kommer av naturlig eng eller beitemark. Gårder med vin-endelse ble trolig ryddet en gang i løpet av de første 800 årene av vår tidsregning. På gården skal det ha stått en kirke i middelalderen. Gården nevnes første gang i et diplom fra Utdrag fra Rygh: 196. Elvengen. Udt. æ vænga Grøndalen. Udt. grønnda en. -- af Grendale RB Grenndall St. 99. Grendall /4. Grinndall Grøndall Grøndal Se Ullensaker GN. 93: Efter de ældre Skriftformer er det sikkert, at 1ste Led ikke kan være Adj. grœnn, grøn. Maaske at sammenstille med Grendalr (RB. 479), nu Grøndalen i Nes, GN. 198, og en forsvunden Gaard af samme Navn i Hole (RB. 307). 1ste Led i disse Navne kunde tænkes at være det ved Kraakstad GN. 23 omtalte gren, Hi, eller greni n., Sted bevoxet med Gran (Indl. S. 31) Auli vestre, østre og søndre. Udt. au i. -- i Aulini DN. II 250, 1349 a Aulinæ DN. IX 164, 1360 i Aulinne RB Paa Gaarden stod i MA. en Kirke; den og dens Sogn nævnes paa følgende Steder: Aulini k. RB Aulinar s. RB Aulina s. RB Aulini s. DN. II 198, ,

8 Auline s. DN. IX 201, , Olini s. RB Jfr. Grændenavnet Aulinabingr under "Gamle Bygdenavne". -- Owlen NRJ. I 15. Øgle Ouglen St. 98 b. Oullenn Oullen /1, 1/1, 1/4. Oulin JN Oulie (3 Gaarde) Aulin, se GN. 158; Aulin, sms. med vin. 1ste Led kan være alfr m., Grus (Indl. S. 41). Et af disse Led sms. &bmaapeno;lfvin kunde blive til Aulin, ligesom man finder Aulir som Sideform af Mandsnavnet &bmaapeno;lvir og Sauli som Sideform af S&bmaapeno;lvi (jfr. Bd. I S. 399). -- Navnet findes ogsaa paa et andet Sted i Nes (GN ). Tidligere funn på de berørte gårder Automatisk fredete kulturminner Området traseen beveger seg gjennom er ikke svært funnrikt, men det er kjent enkelte kulturminner fra jernalder og middelalder. Øst for traseens midtre område er det kjent et gravfelt og en enkeltstående gravhaug fra jernalder. Gravfeltet ID12310 består av to hauger som begge siden har blitt benyttet som potetkjellere. Den enkeltstående haugen med ID er bevart, men med en eldre plyndringsgrop og sjakt gjennom haugen. Ganske nært disse gravminnene, 200 meter sørøst for disse, er det også kjent et kirkested fra middelalder; ID Kirken er nevnt i Røde bok (RB 478). Ved Alnavegen, 75 meter øst for traseen, har det nylig blitt funnet en jernøks ID i forbindelse med hagearbeid, og denne kan typologisk dateres til middelalder. As k eladd ens idnr. Funnt yp e Dat ering Gårdsn r./-navn Av s tand til planen Gra vfelt J erna lde r 199/Grøndalen 750 meter øst for m idtre del av pl an en Gra vm inne J erna lde r 199/Grøndalen 750 meter øst for m idtre del av pl an en Kirk ested Middel alder 200 Aul i østre 800 meter øst for plan en Funnsted: Øks Middel alder 199/Grøndalen 75 meter øst for plan en Gjenstandsfunn Det er ingen kjente gjenstandsfunn fra de berørte gårdene utover ID (se over). Nyere tids kulturminner Det er ingen kjente nyere tids kulturminner innenfor eller i nærheten av traseen. 8

9 G a n g - o g s y k k e lv e i H a g a - A u l i Kart 2: Oversikt over traseen og de nærmeste kjente kulturminnene. 9

10 Metode Overflateregistrering I skog og utmark blir området befart til fots og gjennomgått systematisk visuelt for å se etter synlige kulturminner som gravhauger/røyser, steinstrenger, kullgroper, tjæremiler, tufter, hulveier mfl. Kulturminnene vil fortegne seg som fordypninger, forhøyninger eller som steinansamlinger der størrelse, beliggenhet og form kan gi informasjon om den aktiviteten som har vært i området. Undergrunnen blir sondert ved hjelp av jordbor, en ca. 1 meter lang metallstang der det er frest ut et spor som gjør det mulig å ta ut en profil av undergrunnen. Overflatebefaringen gir også grunnlag for planlegging av ev. videre undersøkelser. Områdets topografi, undergrunn og plassering i forhold til kjente funn i nærområdet vurderes. Aktuelle lokaliseringsfaktorer varierer etter landskapsutnyttelse og erverv til forskjellige tider, og landskapet kan ha forandret seg mye frem til i dag. Maskinell sjakting I dyrket mark er det vanlig å bruke gravemaskin for å søke etter strukturer skjult under matjorden. Man bruker skuffen som en høvel og skreller av matjorden for å avdekke forhistoriske lag og strukturer. Slike strukturer kan være bosetningsspor i form av kulturlag, tufter, stolpehull, veggrøfter, kokegroper og ildsteder. Det kan være spor etter erverv i form av dyrkingslag, rydningsrøyser, geiler, steinstrenger, stakketufter, veifar, eller det kan være spor etter gravskikk i form av overpløyde gravhauger, røyser eller flatmarksgraver. Strukturene vil ofte skille seg fra matjord og undergrunn ved at de har annet fyll og konsistens. Ved stor tvil om strukturen er av forhistorisk art kan den snittes for å bekrefte eller avkrefte. Bredde på, og avstand mellom, sjakter blir bestemt av evaluering av undergrunn, prioriteringer og disponibel tid. Undersøkelsen Registreringen startet opp 29. oktober, og utmarksområdet i nord ble undersøkt først. Resten av traseen ble undersøkt ved hjelp av gravemaskin, med oppstart i sør. Maskinfører var Øyvind Barbøl for Aurskog-Høland Bygdeservice. Av hensyn til veisikkerhet ble sjaktene lagt ca. 10 meter inn fra veien. Det ble anlagt sjakter av 2,5 meters bredde og varierende lengde. Stort sett langs hele traseen var matjordslaget cm tykt. Langs Aulivegen bestod undergrunnen av gul og rustrød sand og grus. Stedvis bar undergrunnen preg av å være oppdyrket myr, og dette kunne grunneier på Grøndahl gård (gnr. 198) bekrefte. På nordsiden av krysset mellom Auli- og Hagavegen bestod undergrunnen av grå og hvit leire, med mye forstyrrelser av moderne grøfter. Partiene videre langs Hagavegen avdekket også grå og hvit leire og stedvis gråbrun sand. 10

11 G a n g - o g s y k k e lv e i H a g a - A u l i Foto 3: Sjakting langs Aulivegen. Sett mot sørvest. Foto 4: Sjakting nord for krysset Auli-/Hagavegen. Sett mot sørøst. 11

12 Kart 3: Nordlig del av registreringsområde med sjakter. 12

13 G a n g - o g s y k k e lv e i H a g a - A u l i Kart 4: Registreringsområdet rundt krysset mellom Auli- og Hagavegen. 13

14 Kart 5: Registreringsområdet sør for krysset. 14

15 G a n g - o g s y k k e lv e i H a g a - A u l i Kart 6: Registreringsområdet med sjakter, lengst sør. 15

16 Konklusjon Det ble ikke funnet automatisk fredete eller nyere tids kulturminner i forbindelse med arkeologiske registrering for gang- og sykkelvei på strekket mellom Aulifeltet og Haga. 16