Uten funn av automatisk fredete kulturminner. Reguleringsplan -Håndverksveien- Langhus- Berghagan nord. H e l a n R e c a s e n s S a l a

Transkript

1 15/ august 2015 Registreringsrapport Uten funn av automatisk fredete kulturminner. Reguleringsplan -Håndverksveien- Langhus- Berghagan nord Gbnr 107/1 m.fl Ski kommune H e l a n R e c a s e n s S a l a Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune

2 SAKSNR OG NAVN 15/6549 KOMMUNE SKI TILTAKSHAVER GÅRDSNR. OG NAVN BRUKSNR. OG NAVN 107 VEVELSTAD 1 VEVELSTAD, 274, 1143, 1144 UNDERSØKELSEN ER UTFØRT AV DATO/ PERIODE TYPE ARBEID TIMER HELAN RECASENS SALA REGISTRERING 8,5 HELAN RECASENS SALA RAPPORT 5 ØKONOMISK SAMMENDRAG SUM FUNN X INGEN FUNN FUNN AV AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER FUNN AV IKKE AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER UTVIDET REGISTRERING UTGRAVD ASKELADDEN IDNR. NATURVITENSKAPLIGE PRØVER C14 DATERING ANTALL 0 Vedartsbestemmelse av trekullprøve 0 2

3 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 4 Områdebeskrivelse... 4 Steds- og gårdsnavn... 7 Gårdsnavnsbeskrivelse... 7 Tidligere funn i nærheten av planområdet... 7 METODE... 8 Overflateregistrering... 8 Prøvestikking... 8 UNDERSØKELSEN... 9 KONKLUSJON

4 Ber gha gan nor di Innledning Bakgrunn for registreringen av automatisk fredete kulturminner er regulering av Håndverksveien, Berghagan nord på Vevelstad Gbnr 107/1 m. i Sørum kommune. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jf. kml 10. Registreringen ble gjennomført av Helan Recasens Sala den 6. august Områdebeskrivelse Berørte gårder: G n r./n av n Bn r. /n av n 107 VEVELSTAD 1 VEVELSTAD, 274, 1143, 1144 Planområdet ligger moh. på Dalen. Omgivelsene er dominert av industrihaller. Planområdet består av både utmark og et område berørt av planering. På utmark er terrenget vesthellende og preget av fjell med noen sandholdige flater. På de laveste deler av planen finnes noen våte områder. Området er bevokst med gran og blandet skog. Undervegetasjonen består av lyng, gress og mose. Bilde 1: Oversiktsbilde av planområdet. Sett mot nord. 4

5 Ber gha gan nor di Kart 1: Oversiktskart med planområdet og tidligere registrerte kulturminner i nærområdet inntegnet. 5

6 Kart 2: Oversiktskart med planområdet og prøvestikk inntegnet. 6

7 Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt, eller gi informasjon om aktivitet som har vært knyttet til området eller gården. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavnskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh (1898a-b). Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnbeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. Gårdsnavnsbeskrivelse Vevelstad er i følge Oluf Rygh sammensatt av mannsnavnet Vifill og -stad, og er trolig et vikingtidsnavn. I følge Margit Hanssons Gardsnamn som kjelde i bygdehistoria, har stadnavnet populært vært brukt fra ca. år 400 til 1000 etter Kristus, det vil si i nesten hele jernalderen frem til middelalder. Vevelstad er nevnt for første gang i bevarte skiftlige kilder i Utdrag fra Rygh: 107. Vevelstad. Udt. vau2e sta. -- Viuulstader RB i Viflæstadom RB Vifflestadt St. 5. Vefflestadt St. 7. Wøfflestadt /1. Wiffuelstad OC. 69. Wøfflestad Wefvelstad Antagelig Vifilsstaðir, af det gamle, forlængst aflagte Mandsnavn Vifill, der nu som 1ste Led i Gaardnavne har antaget meget forskjellige Former (jfr. Thj. VSS S ). Den Udtale, som findes her, er dog enestaaende og vanskelig at forklare. Viflæstadir i RB. 138 beror sikkert paa en Forvexling med det Bd. I S. 84 omtalte Navn. Tidligere funn i nærheten av planområdet Det er fra tidligere kjent en rekke kulturminner i form av bosetningsspor og løsfunn fra både jernalder og steinalder i nærheten av planen. De tre kulturminnene som ligger nærmest den undersøkte området er nevnt i tabellen nedenfor. 7

8 As k eladd ens i dnr Bosetningaktivitetsom råd e Funnt yp e Dat ering Gårdsn r./-navn Av s tand til planen J erna lde r 107 Veve lstad 85 meter vest for plan en Bosetningaktivitetsom råd e J erna lde r 107 Veve lstad Del vis inn enfor plan en Funnsted Steinal de r 107 Veve lstad 935 meter nor dvest for plan en Metode Overflateregistrering I skog og utmark blir området befart til fots og gjennomgått systematisk visuelt for å se etter synlige kulturminner som gravhauger/røyser, steinstrenger, kullgroper, tjæremiler, tufter, hulveier mfl. Kulturminnene vil fortegne seg som fordypninger, forhøyninger eller som steinansamlinger der størrelse, beliggenhet og form kan gi informasjon om den aktiviteten som har vært i området. Undergrunnen blir sondert ved hjelp av jordbor, en ca. 1 meter lang metallstang der det er frest ut et spor som gjør det mulig å ta ut en profil av undergrunnen. Overflatebefaringen gir også grunnlag for planlegging av ev. videre undersøkelser. Områdets topografi, undergrunn og plassering i forhold til kjente funn i nærområdet vurderes. Aktuelle lokaliseringsfaktorer varierer etter landskapsutnyttelse og erverv til forskjellige tider, og landskapet kan ha forandret seg mye frem til i dag. Prøvestikking For å lete etter steinalderboplasser og for å lese den horisontale stratigrafien i undergrunnen er det vanlig å grave prøvestikk. Prøvestikk er ca. 40 x 40 cm store hull som graves med spade ned i antatt steril undergrunn. Hullene graves sjiktvis etter stratigrafi slik at en får god kontroll på hvor i prøvestikket eventuelle funn ligger. Massene blir fortrinnsvis vannsåldet hvis dette er mulig, hvis ikke tørrsåldet. Det blir brukt 4 mm nettingsåld, slik at funn i form av redskaper, avfall etter redskapsproduksjon, brente bein, kull osv. blir liggende lett synlig igjen i såldet. Manuell prøvestikking benyttes også for å påvise eldre dyrkningslag i områder hvor det av ulike årsaker ikke er aktuelt å bruke gravemaskin, for eksempel i områder tilknyttet setre, ødegårder eller i tett skog. Metoden brukes også i forbindelse med undersøking av kullgroper, kullmiler, tjæremiler og lignende kulturminner. I disse tilfellene er det imidlertid ikke nødvendig å sålde massene. 8

9 Ber gha gan nor di Undersøkelsen Registreringen ble gjennomført den 6. august Området ble overflateregistrert. Forholdene til overflateregistrering var i hovedsak bra med relativt åpen skog. På noen deler av planområdet var de vanskeligere å undersøke visuelt på grunn av tett skog eller hogstfelt Det ble også tatt 5 prøvestikk på en sandholdig flate som ligger i den nordlige delen av planen. Bilde 2: Bildet viser flaten hvor det ble tatt prøvestikk. Konklusjon Det ble ikke registrert noen automatisk fredete kulturminner. 9