Registreringsrapport

Transkript

1 s. n r 1 6 / ja n u a r Registreringsrapport Med funn av automatisk fredete kulturminner. N o r d b y k i r k e g å r d Ås Kommune K r i s t i n F j æ r e s t a d Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune

2 SAKSNR OG NAVN KOMMUNE GÅRDSNR. OG NAVN 16/7289 NORBY KIRKEGÅRD ÅS BRUKSNR. OG NAVN 105 NORDBY ØSTRE 1 NORBY ØSTRE UNDERSØKELSEN ER UTFØRT AV DATO/ PERIODE TYPE ARBEID TIMER KRISTIN FJÆRESTAD 27/ FORARBEID 3 KRISTIN FJÆRESTAD 30/5-2/ ARKEOLOGISK REGISTRERING 31 ØKONOMISK SAMMENDRAG KRISTIN FJÆRESTAD 9/8, 23-24/1 ETTERARBEID 22,5 SUM 56,5 FUNN INGEN FUNN X FUNN AV AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER FUNN AV IKKE AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER ASKELADDEN IDNR. X UTVIDET REGISTRERING UTGRAVD NATURVITENSKAPELIGE PRØVER ANTALL VEDARTSANALYSE 3 C-14 DATERINGER 3 2

3 Pro s j e k t n a v n ( t o p p t e k s t ) Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 4 Funnsammendrag... 4 Områdebeskrivelse... 4 Steds- og gårdsnavn... 6 Gårdsnavnsbeskrivelse... 6 Automatisk fredete kulturminner i nærområdet... 6 Gjenstandsfunn... 7 Nyere tids kulturminner... 7 METODE... 7 Maskinell sjakting... 7 UNDERSØKELSEN... 7 FUNN... 8 Id.nr Bosetning- og aktivitetsområde fra førromersk - og romersk jernalder på Nordb y østre gbnr. 105/ KONKLUSJON VEDLEGG Fotoliste Kartliste Plan og profiltegning er Naturvitenskaplige prøver, resultater

4 Innledning Bakgrunn for registreringen av automatisk fredete kulturminner er utvidelse av Nordby kirkegård på Nordby østre gbnr. 105/1 i Ås kommune. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jf. kml 10. Registreringen ble gjennomført av Kristin Fjærestad i perioden Det gjøres oppmerksom på at id.nr er gravd ut ved den arkeologiske undersøkelsen. Funnsammendrag Id.nr. Kulturminnet yp e Vernes ta tus Bes krivelse Dat ering Gnr./navn M erknad Bosetningsspor/ Dy rk ingsspo r Områdebeskrivelse Berørte gårder: Gnr./navn Autom atisk fred et Bnr./navn 6 kokegr op er 3 stolpe hull 1 dyrk ingslag 105 No rdb y østre 1 No rd by østre Rom ers k jer nalder/ førrom ers k jer nalder 105 Nor db y østre Lokalitet en er utgra v d ved utvi det reg istre ring Undersøkelsesområdet ligger i dyrka mark rett øst og sørøst for Norby kirke og kirkegård, i et åpent landbrukslandskap i Ås kommune. Området ligger ca. 500 meter vest for E18 og ca. 70 meter nordøst for Askehaugveien. Kongeveien går mellom E18 og undersøkelsesområdet i øst og sørøst. Foto 1: Bildet viser flyfoto av undersøkelsesområdet. Sort stiplet linje viser planområdet. 4

5 Pro s j e k t n a v n ( t o p p t e k s t ) Kart 1: Kartet viser nærområdet rundt Nordby kirke, med tidligere registrerte kulturminner markert med rødt. 5

6 Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt, eller gi informasjon om aktivitet som har vært knyttet til området eller gården. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavnskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh (1898a-b). Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnbeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. Gårdsnavnsbeskrivelse Gården Nordby østre blir først nevnt i skriftlige kilder i Gårder med by endelse, som betyr eng, innmark og bustad, ble ofte ryddet i perioden Gården kan derfor ha blitt oppdyrket allerede i jernalderen. Utdrag fra Rygh: Nordby vestre, østre og nordre. Udt. nó2 by. Nordbye Nordby /1, 1/1, 1/1. Nordbye vestre, østre og søndre (!) Jfr. Oplysningerne om Sognets Navn ovfr. Norðbýr, Nordgaarden. Automatisk fredete kulturminner i nærområdet Området rundt undersøkelsesområdet er rikt på automatisk fredete kulturminner, hovedsakelig form i av bosetningsspor og gravminner fra jernalderen. I 1994 ble det gjort en arkeologisk registrering og utgravning i forbindelse med utvidelse av kirkegården sørøst for den gamle kirkegården. Her ble det funnet kokegroper, ildsteder og en grav, i tillegg til gjenstandsfunn som kleberskår, perler, jernnagler og brent bein. Kokegropene kunne dateres til omkring Kr.f., mens man antar at graven er fra jernalder ut fra kleberskårene som ble funnet i graven. Graven lå i et kulturlag, som man antar må være avsatt før graven ble anlagt. På samme gård som undersøkelsesområdet, Nordby østre, er det på Kirkerudåsen, ca. 250 meter nord-nordøst for undersøkelsesområdet, et større gravfelt med gravrøyser, steinsettinger fra jernalder og skålropstein fra jernalder/bronsealder med id.nr Andre automatisk fredete kulturminnene i nærheten til undersøkelsesområdet er listet opp i tabellen nedenfor. As k eladd ens idnr. 6 Funnt yp e Dat ering Gårdsn r./-navn Av s tand til planen k okegr ope r eldre jern alder 104/ 15 Nor db y vestre 85 m NV gra vh au g jer nalder 106/ 2 No rd by no rdr e 200 m NV gra vh au ge r jer nalder 104/ 1 No rd by vestre 250 m VNV Bosetningsspor/ dyrk ingsspo r J erna lde r/ bro nseal de r/ yng re stei nal de r 104/ 1 No rd by vestre 180 m SØ

7 Pro s j e k t n a v n ( t o p p t e k s t ) Gjenstandsfunn C.nr. Bes krivelse Lei rk ar, nagl e av jern og brent e bei n, fun net i en av gra vha ug en e på Kirk er udåsen, idnr Glassper ler, flint, klebe rs k år, ker am ikk og brent bei n fra en utgra vni ng i i forbi nd else av ut videlse av kirk egå rde n. Datert til jer nalder en Nyere tids kulturminner Nordby kirke er i dag en langkirke fra 1826 og ligger på et kirkested fra middelalderen. Dagens kirke ble bygd til erstatning for en tømmerkirke som ble reist kort tid etter Hvordan middelalderkirken så ut vet man ikke, men alle kirkene har trolig ligget på samme sted. Nordby kirkested med deler av kirkegården er automatisk fredet, med id.nr Ca. 160 meter sørøst for undersøkelsesområdet går kongeveien. Kongeveien gikk fra Oslo til Halden og ble bygget i siste halvdel av 1700-tallet. Strekningen fra fv 56 ved Nordby kirke og til UMV inngår i Statens vegvesens landsverneplan, id.nr. i Askeladden Metode Maskinell sjakting I dyrket mark er det vanlig å bruke gravemaskin for å søke etter strukturer skjult under matjorden. Man bruker skuffen som en høvel og skreller av matjorden for å avdekke forhistoriske lag og strukturer. Slike strukturer kan være bosetningsspor i form av kulturlag, tufter, stolpehull, veggrøfter, kokegroper og ildsteder. Det kan være spor etter erverv i form av dyrkingslag, rydningsrøyser, geiler, steinstrenger, stakketufter, veifar, eller det kan være spor etter gravskikk i form av overpløyde gravhauger, røyser eller flatmarksgraver. Strukturene vil ofte skille seg fra matjord og undergrunn ved at de har annet fyll og konsistens. Ved stor tvil om strukturen er av forhistorisk art kan den snittes for å bekrefte eller avkrefte. Bredde på, og avstand mellom, sjakter blir bestemt av evaluering av undergrunn, prioriteringer og disponibel tid. Undersøkelsen Det ble gravd fire sjakter på undersøkelsesområdet. Sjaktene var ca. 3 meter brede og ca. 90 meter lange med ca. 10 meters mellomrom. Alle funn og sjakter ble målt inn med Dpos GPS. Alle strukturene ble gravd ut ved den arkeologiske registreringen. Dyrkingslaget ble dokumentert i plan og profil. Noen av kokegropene som ble registrert lå i et dyrkingslag som var kullholdig og inneholdt skjørbrent stein. Kokegroper og andre strukturer kunne derfor være vanskelig å oppdage og avgrense på grunn av dyrkingslaget. Det ble registrert tre mulige stolpehull i den nordøstre delen av lokaliteten. Disse fremstod i plan som usikre og ble derfor snittet. Gravingen ble utført av Øivind Mikalsen fra Maskinentreprenør Nils H. Burum. 7

8 Funn Det ble registrert seks kokegroper, en dyrkningsflate og tre mulige stolpehull. Tre av kokegropene lå i dyrkingslaget og er yngre enn dyrkningsfasen, noe C 14 dateringene bekrefter. C 14 dateringer av to kokegroper og dyrkingslaget, viser at det har vært aktivitet på lokaliteten i førromersk- og romersk jernalder. Kokegropene ble datert til romersk jernalder og ligger i dyrkingslaget som ble datert til førromersk jernalder. Sammendrag av alle C 14 dateringer i tabell (Oxcal) Foto 2: Bildet viser sjakt med dyrkingslaget som et tydelig gråbrun lag mot et brunere matjordlag og lysebrun undergrunn i nedre venstre billedkant. 8

9 Pro s j e k t n a v n ( t o p p t e k s t ) Id.nr Bosetning- og aktivitetsområde fra førromersk- og romersk jernalder på Nordby østre gbnr. 105/1. Kart 2: Kartet viser undersøkelsesområdet med sjakter og registrerte funn. 9

10 Lokalitetsbeskrivelse Lokaliteten ligger i dyrka mark, rett øst for dagens kirkegård. Terrenget heller mot øst fra en morenerygg og flater mer ut i den sørlige delen av planområdet. Nordby kirke ligger på høydedraget vest og nordvest for planområdet. Det er flott utsikt mot landskapet i øst. Fra høydedraget i nordvest består undergrunnen av brunrød sand med en del stein (moreneavsetninger), men går mer over til brungrå siltholdig leire mot sørøst. I sørøstre ende av planområde er det noe omrotet undergrunn og det er generelt en del dreneringsgrøfter over hele planområdet. Lokaliteten er 2155 m 2 stor og avgrenset av funntomme sjakter mot nord og sørøst, og av plangrensen i nordøst og sørvest. Det kan tenkes at lokaliteten er en del av funnområdet som ble gravd ut i 1994, som ligger rett sørvest for planområdet. Foto 3: Bilde viser undersøkelsesområdet før sjakting. Lokaliteten ligger midt på bildet, sett mot sørøst. Funn: På lokaliteten ble det registrert seks kokegroper, tre mulige stolpehull og ett dyrkingslag, som dekker store deler av lokaliteten. Tre av kokegropene ligger på og delvis i dyrkingslaget og er sannsynlig yngre enn dyrkingslaget, som C 14 dateringene bekrefter. 10

11 Pro s j e k t n a v n ( t o p p t e k s t ) F1 Kokegrop, sjakt 4 Mål: 140 x 130 cm, 6 cm dyp. Tydelig sirkulær kokegrop, men noe rufsete i ytterkantene. Deler av nordøstre del av gropen ble sjaktet bort ved undersøkelsen. Fyllmassene består av kullholdige masser med skjørbrent stein, mot en undergrunn av rødbrun sand med en del stein. Kokegropen ligger helt inntil dyrkingslaget mot øst. Foto 4: Bildet viser kokegrop F1 i plan, sett mot øst. Kokegropen ble snittet, og viser en nedgravning som er grunn i profilen. Den er 6 cm på det dypeste. En tynn kullinse er synlig i midtpartiet, der kokegropen også var mest bevart i plan. Det ble tatt kullprøve fra profilen. Foto 5: Bildet viser kokegrop F1 i profil, sett mot sørøst. 11

12 F2 Kokegrop, sjakt 3 Mål: 100 x 120 cm, 12 cm dyp. Oval kokegrop, som består av kullholdige fyllmasser med skjørbent stein, mot en undergrunn av rødbrun morenesand. Kokegropen ligger ca. 11 meter nordvest for F1. Foto 6: Bildet viser kokegrop F2 i plan, sett mot øst. Kokegropen ble snittet, og også denne har en grunn profil, 12 cm på det dypeste. I bunnen er det en 1-2 cm kullinse og det det ble fjernet ca. 5 liter skjørbrente stein fra den halvdelen som ble fjernet. Foto 7: Bildet viser kokegrop F2 i profil, sett mot sørøst. 12

13 Pro s j e k t n a v n ( t o p p t e k s t ) Det ble tatt kullprøve fra kullinsen, som ble sendt inn til BETA Analytic for datering. C 14 dateringen (Beta ) plasserer kokegropen i romersk jernalder, kalibrert e.kr. F3 Kokegrop, sjakt 2 Mål: 82 x 46 cm, 5 cm dyp. Liten oval kokegrop, som er tydelig avgrenset av kullholdige fyllmasser med skjørbrent stein. Kokegropen ligger i dyrkingslaget og ligger tett inntil F4, men de ble tolket som separate kokegroper. (Se egen beskrivelse av dyrkingslaget). Foto 8: Bildet viser kokegrop F3 i plan. F4 kan skimtes i nedre, høyre billedkant. Sett mot sørvest. Kokegropen ble snittet og er svært grunn i profil med et 5 cm kullag på det dypeste. Kokegropen ligger over et 10 cm dyrkingslag, etterfulgt av undergrunn av lysebrun, siltholdig leire. Det ble tatt kullprøve i kullaget i profilen. 13

14 Foto 9: Bildet viser F3 i profil, sett mot nordvest. Foto 10: Bildet viser F3 og F4 i forkant og med F5 bak, som alle ligger i dyrkingslaget, sett mot nord. 14

15 Pro s j e k t n a v n ( t o p p t e k s t ) F4 Kokegrop, sjakt 2 Mål: 55 x 82 cm, 1 cm dyp Liten rest av en kokegrop. Den er kuttet av sjakten i nordøstre ende, som ble grav ned til undergrunnen, mens kokegropen ligger i dyrkingslaget. Kokegropen er noe uklart avgrenset, men tydelig avgrenset i nordvest av kullholdige fyllmasser og skjørbrent stein. Det er flekker av kull mot nordøst, men man kan antyde en avgrensning ut fra ansamling av skjørbrent stein. Kokegropen ligger tett inntil kokegrop F3 i sørvest. Foto 11: Bildet viser kokegrop F4 i plan, sett mot sørvest. Kokegropen ble snittet, og den er svært grunn og er nærmest kun synlig i plan. I nordøstre ende av profilen er det en 1 cm tykt kullag i bunn. Under gropa er det et ca. 10 cm tyktdyrkingslag før en undergrunn av lys gulbrun siltholdig leire. Foto 12: Bildet viser kokegrop F4 i profil, sett mot nordvest. 15

16 F5 Kokegrop, sjakt 2 Mål: 82 x 74 cm, 12 cm dyp. Sannsynlig en oval kokegrop, men den ble kuttet av sjakten i nordøstre ende. Kokegropen består av kullholdige masser og skjørbrente stein, og ligger i samme dyrkingslag som F3 og F4. Det går en dreneringsgrøft i sørvest-nordøst retning i nordvestre del av gropa. Her er avgrensningen av gropa noe uklar. Det ble funnet keramikk i sørlige del av gropa ved opprensing. Kokegropen ligger 75 cm nordvest for F4. Foto 13: Bildet viser kokegrop F5 i plan, sett mot sørvest. Kokegropen ble snittet og gropa er svært grunn i profil, men det er en tydelig 1 cm tykk kullstripe i sørøstre del som går fram til dreneringsgrøften i nordvest. Kokegropen ligger ca. 12 cm ned i dyrkingslaget, som fortsetter 6-7 cm under kokegropen før undergrunn av lysebrun siltholdig leire. Foto 14: Bildet viser F5 i profil, sett mot sørvest. 16

17 Pro s j e k t n a v n ( t o p p t e k s t ) Foto 15: Bildet viser keramikken som ble funne ved opprensning av kokegropen i plan. Det ble funnet fire skår av keramikk ved opprensning av kokegropen. Det er bare utsiden av skårene som er bevart med en rødbrent udekorert flate. Skårene er grove med magringskorn opp mot 2 mm i størrelse og virker dårlig brent. Det ene skåret har tendens til konveks flate. Det ble tatt kullprøve fra kullaget i profilen av kokegropen, som ble sendt inn til BETA Analytic for datering. C 14 dateringen (Beta ) plasserer kokegropen i romersk jernalder, kalibrert e.kr og e.kr. 17

18 F6 Stolpehull, sjakt 1 Mål: 60 x 60 cm, 25 cm dyp Mulig sirkulært stolpehull, som er tydelig avgrenset av homogen, mørk gråbrun og kompakt masse, mot en undergrunn av lysebrun siltholdig leire. Det er noe stein i ytterkantene av strukturen, som ikke er skjørbrente. Foto 16: Bildet viser F6 mulig stolpehull i plan, sett mot nordvest. Strukturen ble snittet og viser en tydelig avgrenset nedgravning, med avrundet form og samme homogene, kompakte fyllmasse som i plan. Det er en del større stein i den sørvestre delen av profilen, samt et par større stein på ca. 20 x 15 cm, som ble fjernet ved snittingen. Det er ingen kull i fyllmassene. Massen i strukturen minner om en fastere variant av dyrkingslaget, men uten kull. Foto 17: Bildet viser F6 mulig stolpehull i profil, sett mot nordvest. 18

19 Pro s j e k t n a v n ( t o p p t e k s t ) F7 Stolpehull, sjakt 1 Mål: 56 x 50 cm (35 x 35 cm), 25 cm dyp. Sirkulær struktur, avgrenset av mørkebrun spettet masse med kullspett og enkelte kullkonsentrasjoner, mot lysebrun, siltholdig leire. I vestre del av strukturen er det en antydning til sirkulær avtrykk (stolpe) der kullkonsentrasjonen er størst. Foto 18: Bildet viser F7 mulig stolpehull, sett mot øst-sørøst. Strukturen ble snittet og viser en tydelig avrundet form i profil. Nordøstre profilkant er avrundet, mens sørvestre profilkant er noe mer rett. Fyllmassene er det samme som i plan, men mer homogen med mørkebrun, fast silt, blandet med kullspett og noe leirklining. Strukturen er mest kullholdig i øvre del og holder godt på fuktigheten i forhold til undergrunnen. Foto 19: Bildet viser F7 mulig stolpehull, sett mot nordvest. 19

20 F8 Stolpehull, sjakt 1 Mål: 36 x 36 cm, 9 cm dyp. Sirkulær struktur med samme fyllmasse som F7 i plan. Undergrunnen består av lysebrun siltholdig leire. F8 ligger 150 cm sør for F7. Foto 20: Bildet viser F8 mulig stolpehull i plan, sett mot nordvest. Strukturen ble snittet og er vanskelig å avgrense i profil. Det er mye kullspett i øvre del, samt en del leirklining. Man kan antyde en avrundet form i profil ut fra kullforekomsten. Den er 9 cm på det dypeste. Foto 21: Bildet viser F8 mulig stolpehull i profil, sett mot nordvest. 20

21 Pro s j e k t n a v n ( t o p p t e k s t ) F9 Dyrkingslag Mål: ca. 900 m 2 Ved sjakting ble det registrert et dyrkingslag over et stort område i den nordre del av planområdet. Dyrkingslaget vises i alle sjaktene, men bare sporadisk i sørvestre sjaktekant i sjakt 1 lengst mot nordøst og sjakt 4 nærmest kirkegården. Mot sørvest er laget tynnere enn i sjakt 2 og 3, der dyrkingslaget er mest fremtredende. Dette laget er mest sannsynlig det samme laget som ble registrert ved utgravningen i 1994, rett sørvest for planområde i dagens kirkegård. Da ble dette definert som et dyrkingslag på grunn av manglende gjenstandsfunn. Noen av kokegropene ligger på og delvis i dette dyrkingslaget og fremstår derfor som yngre, noe dateringen bekrefter. Dokumentasjonen av dyrkingslaget ble gjort i sørvestre sjaktekant i sjakt 2, nordvest for kokegrop F5. Her består profilen av et 25 cm matjordlag, etterfulgt av 20 cm dyrkingslag før undergrunn. Dyrkingslaget er tydelig avgrenset med et mørkt brungrått humøst lag, med noe stein, enkelte skjørbrente. Når man gnir massen mellom fingrene fremstår massen som noe kullholdig og fetere en matjordlaget. Foto 22: Bildet viser dyrkingslaget i profil i sjakt 3, sett mot sørvest. Det ble tatt kullprøve fra dyrkingslaget, som ble sendt inn til BETA Analytic for datering. C 14 dateringen (Beta ) plasserer dyrkingslaget til førromersk jernalder, kalibrert f.kr. 21

22 F10 Kokegrop, sjakt 4 Mål: 95 x 90 cm, 12 cm dyp. Sirkulær kokegrop, tydelig avgrenset av kullholdige fyllmasser og skjørbrent stein og rødbrent rand i nordøstre ytterkant, mot en undergrunn av lys, grågul sand. Foto 23: Bildet viser f10 i plan, sett mot sørøst. Kokegropen ble snittet og har et tydelig kullag i profilen. Det er antydning til rødbrent sand i bunnen av den halvdelen som ble gravd ut. Foto 24: Bildet viser F10 i profil, sett mot sørøst. 22

23 Pro s j e k t n a v n ( t o p p t e k s t ) Konklusjon Innenfor planområdet er det registrert seks kokegroper, tre mulige stolpehull og ett dyrkingslag som dekker store deler av lokaliteten. Noen av kokegropene ligger på og delvis i dyrkingslaget. Kokegropene får en datering til romersk jernalder, mens dyrkingsflaten blir datert til førromersk jernalder. Lokaliteten ble gravd ut av Akershus fylkeskommune i forbindelse med den arkeologiske undersøkelsen. Vedlegg Fotoliste Foto 1: Bildet viser flyfoto av undersøkelsesområdet. Sort stiplet linje viser planområdet Foto 2: Bildet viser sjakt med dyrkingslaget som et tydelig gråbrun lag mot et brunere matjordlag og lysebrun undergrunn i nedre venstre billedkant Foto 3: Bilde viser undersøkelsesområdet før sjakting. Lokaliteten ligger midt på bildet, sett mot sørøst Foto 4: Bildet viser kokegrop F1 i plan, sett mot øst Foto 5: Bildet viser kokegrop F1 i profil, sett mot sørøst Foto 6: Bildet viser kokegrop F2 i plan, sett mot øst Foto 7: Bildet viser kokegrop F2 i profil, sett mot sørøst Foto 8: Bildet viser kokegrop F3 i plan. F4 kan skimtes i nedre, høyre billedkant. Sett mot sørvest Foto 9: Bildet viser F3 i profil, sett mot nordvest Foto 10: Bildet viser F3 og F4 i forkant og med F5 bak, som alle ligger i dyrkingslaget, sett mot nord Foto 11: Bildet viser kokegrop F4 i plan, sett mot sørvest Foto 12: Bildet viser kokegrop F4 i profil, sett mot nordvest Foto 13: Bildet viser kokegrop F5 i plan, sett mot sørvest Foto 14: Bildet viser F5 i profil, sett mot sørvest Foto 15: Bildet viser keramikken som ble funne ved opprensning av kokegropen i plan Foto 16: Bildet viser F6 mulig stolpehull i plan, sett mot nordvest Foto 17: Bildet viser F6 mulig stolpehull i profil, sett mot nordvest Foto 18: Bildet viser F7 mulig stolpehull, sett mot øst-sørøst Foto 19: Bildet viser F7 mulig stolpehull, sett mot nordvest Foto 20: Bildet viser F8 mulig stolpehull i plan, sett mot nordvest Foto 21: Bildet viser F8 mulig stolpehull i profil, sett mot nordvest Foto 22: Bildet viser dyrkingslaget i profil i sjakt 3, sett mot sørvest...21 Foto 23: Bildet viser f10 i plan, sett mot sørøst Foto 24: Bildet viser F10 i profil, sett mot sørøst

24 Kartliste Kart 1: Kartet viser nærområdet rundt Nordby kirke, med tidligere registrerte kulturminner markert med rødt Kart 2: Kartet viser undersøkelsesområdet med sjakter og registrerte funn Plan og profiltegninger 24

25 Pro s j e k t n a v n ( t o p p t e k s t ) 25

26 26

27 Pro s j e k t n a v n ( t o p p t e k s t ) 27

28 Naturvitenskaplige prøver, resultater 28

29 Pro s j e k t n a v n ( t o p p t e k s t ) 29

30 30

31 Pro s j e k t n a v n ( t o p p t e k s t ) 31

32 32