Registreringsrapport

Transkript

1 s. n r / j a n u a r Registreringsrapport Med funn av automatisk fredete kulturminner. V e s t b y k o m m u n e - G b n r. 4 1 / 1 - B y g g i n g a v l a n d b r u k s v e i Vestby kommune B i r g i t F y l l i n g Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune

2 SAKSNR OG NAVN KOMMUNE GÅRDSNR. OG NAVN 2015/7625 VESTBY KOMMUNE - GBNR. 41/1 - BYGGING AV LANDBRUKSVEI VESTBY BRUKSNR. OG NAVN 41/ ØREBÆK 1/ ØREBÆK UNDERSØKELSEN ER UTFØRT AV DATO/ PERIODE TYPE ARBEID TIMER BIRGIT FYLLING FORARBEID 2 BIRGIT FYLLING ARKEOLOGISK REGISTRERING 14 ØKONOMISK SAMMENDRAG BIRGIT FYLLING , , , ETTERARBEID 18 SUM 34 FUNN INGEN FUNN X FUNN AV AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER FUNN AV IKKE AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER ASKELADDEN IDNR. X UTVIDET REGISTRERING UTGRAVD NATURVITENSKAPELIGE PRØVER ANTALL VEDARTSANALYSE 4 C14-DATERING 2 2

3 Ve s t b y k o m m u n e - G b n r. 4 1 / 1 - By g g i n g a v la n d b r u k s v e i Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 4 Funnsammendrag... 4 Områdebeskrivelse... 4 Steds- og gårdsnavn... 7 Gårdsnavnsbeskrivelse... 7 Tidligere funn på den/de berørte gården/gårder... 7 Automatisk fredete kulturminner... 7 Gjenstandsfunn... 8 METODE... 9 Maskinell sjakting... 9 UNDERSØKELSEN... 9 FUNN KONKLUSJON VEDLEGG Fotoliste Kartliste Naturvitenskaplige prøver, resultater

4 Innledning Bakgrunn for registrering av automatisk fredete kulturminner er bygging av ny landbruksvei/ gårdsvei på gbnr. 41/1 i Vestby kommune. Tiltaket er av mindre privat art, og utgiftene til registreringen dekkes av staten, jf. kml 10. Registreringen ble gjennomført av Birgit Fylling i perioden Det gjøres oppmerksom på at id.nr er utgravd i forbindelse med den arkeologiske registreringen. Funnsammendrag Id.nr. Kulturminnet yp e Vernes ta tus Bes krivelse Dat ering Gnr./navn M erknad Kokegr opl okalitet Autom atisk fred et - fjern et 5 k okegr oper Rom ers k jer nalder 41/ Øre bæk Lokalitet en er utgra v d ved utvi det reg istre ring Områdebeskrivelse Berørte gårder: Gnr./navn Bnr./navn 41 Ør ebæk 1 Øre bæk Registreringsområdet ligger i relativt flatt og åpent jordbrukslandskap, like vest for Galbyveien 137. Det er noe bebyggelse og skog på østsiden av veien og store jorder på vestsiden. Terrenget heller svakt mot sør. Foto 1: Planområdets østre del sett mot vest fra Galbyveien. Stikkene som synes i bildet markerer midten av traséen. 4

5 Ve s t b y k o m m u n e - G b n r. 4 1 / 1 - By g g i n g a v la n d b r u k s v e i Kart 1: Lokaliseringskart med registreringsområdet som stiplet linje i rammne. 5

6 Foto 2: Flyfoto med registreringsområdet i lys, stiplet linje. Foto 3: Sørvestre del av traséen sett mot NNØ. Gravemaskinen står omtrent der dagens vei svinger øst mot Galbyveien. 6

7 Ve s t b y k o m m u n e - G b n r. 4 1 / 1 - By g g i n g a v la n d b r u k s v e i Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt, eller gi informasjon om aktivitet som har vært knyttet til området eller gården. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavnskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh (1898) 1. Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnbeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. Gårdsnavnsbeskrivelse Matrikkelgården Ørebæk er første gang nevnt i skriftlige kilder i Biskop Eysteins Jordebog (RB), fra ca. år Navnet kommer av Aurriðabekkr som betry ørretbekk. Utdrag fra Rygh: 41. Ørebæk. Udt. ø`rebækk. i Auridabek RB Ørbeck Ørebeck /1. Ørebech Aurriðabekkr, Ørretbækken, oftere brugt som Gaardnavn, se f. Ex. Bd. I S Tidligere funn på den/de berørte gården/gårder På gbnr. 41/1, Ørebæk, er det tidligere registrert en gravhaug (id 76351) som i dag ligger like vest for Galbyveien, ca. 450 m øst for gårdstunet. I tillegg er det gjort to gjenstandsfunn på gnr. 41, en tynnakket øks fra tidligneolitikum på bnr. 2, og en bronsedolk fra bronsealder på bnr. 11. Funnstedene ligger drøye 2 km SSV for tunet på bnr. 1, ved Ramme gård, ut mot Oslofjorden. Automatisk fredete kulturminner I tillegg til gravhaugen og gjenstandsfunnene på gnr. 41, er det registrert flere bosetningsspor og gravminner fra jernalder like øst for Galbyveien. En gravhaug ligger like øst for bolighuset i Galbyveien 137 (id 31656), mens en lokalitet med bosetning- og aktivitetesspor, bl.a. kokegroper, kulturlag og stolper (id ), samt to gravminner (id 41678), ligger like nord for boligen. Id ble undersøkt av Kulturhistorisk museum i Dateringene fra lokaliteten spenner fra yngre bronsealder til vikingtid, med tyngdepunkt i eldre jernalder. Det ble gravd et kulturlag med datering til romersk jernalder, som antas å kunne knyttes til en foreløpig ikke 1 Rygh, O. 1898: Norske Gaardnavne. Andet bind. Gaardnavne i Akershun amt. Oplysninger samlede til brug ved matrikelens revisjon. Efter offentlig foranstaltning. W.C. Fabritius & sønners bogtrykkeri. Kristiania. Ryghs verk er i dag søkbart på internett:: 2 Biskop Eysteins jordebok eller Den røde bok (også kjent som Rødeboken og Raudeboka) er en viktig informasjonskilde om kirkelige inntekter og jordeiendomsforhold på Østlandet i middelalderen. Manuskriptet til jordeboken skal være fra omkring år

8 kjent gårdsbosetning i nærområdet. De undersøkte kokegropene fra utgravingen relateres til gravfeltet like ved, men er også ansett å kunne tilhøre utkanten av samme gårdsbosetning. 3 Kokegropene funnet ved denne registreringen kan trolig sees i sammenheng med både bosetningssporene og gravminnen øst for Galbyveien. I tillegg de ovenforvnevnte, er det flere gravminner registret noen 100 m nord for gårdstunet på gbnr. 41/1, Galbyveien 144 (id 76348). As k eladd ens idnr. Funnt yp e Dat ering Gårdsn r./-navn Av s tand til planen Bosetningaktivitetsom råd e J erna lde r 39/ Or elund, 39/ Soltun, 39/ Værnh us, Fv 6.3, Gra vfelt J erna lde r 39/ Soltun, 39/ Værnhus Gra vh aug J erna lde r 39/43, 39/ Or elund 45m 60 m Gra vh aug J erna lde r 41/ Ør ebæk 80 m Gra vh aug J erna lde r 39/ Værnh us 372 m 55m Gjenstandsfunn C.nr. Bes krivelse Illustra s jon Den øvr e halvdel av en tynnakket øks av lys grå grø nn, finkorn et ber ga rt av typ en G. Gj essing: No rg es steinal de r, fig. 114, 1. Et skall avs lått i nakken i gamm el tid og den ene br edsiden sekundært brukt s om bryne. Len gde 15,6 c m, s t. bredde 7,2 cm. F. på Ram m e av Øre bekk (g.nr.41, b.nr. 2), Vestby s. og pg d., Akers hus, ca.150 m SØ for husen e. Ga ve fra Sve rr e Hor ntvedt Olsen, Ram m e, Hvitsten og Erli ng Thor ne, Sm estad. Innsen d t ved finne re n, Sver re Ho rnt vedt Ols en, Ramm e, Hvitsten Bronsedolk av 3. p eri od es type, godt bevart. Kli nge n s m alner jevnt av m ot odden, bar e ytters t svakt S -svun get i egg ene. De n ha r en br ed m idtribbe fra roten av gr ep s pissen til od den, med en s m alere ribbe på hve r side. Av grep et er ba r e gr epknapp en beva rt, om trent som Broh olm : Danm ark s Bronsealde r II, pl. 26, 1. Skul de rv inkelen er litt s k arpe re på vårt eksem plar en n på oven ne vnte. Gre p k napp en skiller s eg ut fra dette type eksemplaret ved at rørs k aftet har 3 istedetfor 2 hor isontal e ford ypn ing er (til har piksinnl eg g) und er tannsn ittmønstret. Dette siste består av 5 "nedhe nge nd e" firk a nter med f ord yp ninge r m ellom, s om Montelius: Mi nne n I, fig Ove r dett e gå r 2 hor isontal e ri ller ru ndt gre pet. Knap pe n er utsvu ng et om trent som Minne n I. fig , men skråne r sterk e re opp mot en dekna pp en som er forho ldsvis hø y. Ove rs iden av kna ppe n ser ut som Minne n fig , bar e at det rom biske feltet på vårt eksem plar ha r mer mark erte vi nkler. Len gde 34,0 cm, hvo ra v klinge n 23, 8 cm. Klingens st. bre dde 3,6 cm, s t. bredd e ove r kna ppe n 4, 4 cm. F. i et steinbygd gra vk am m er i en gr avrø ys på Peters m inde av Ør ebek k (g.nr. 41, b.nr. 11), Vestby s. og pgd., Akers hus. Gra vrø ys a li gge r ca. 300 m nor d -øst for våni ngshuset på Pet ers m inde. Etterun de rs økt av Karl Vibe Müller. 3 Wenn, C. C. 2012: Bosetningsspor og Kulturlag fra yngre bronsealder, eldre jernalder og yngre jernalder. Soltun av Pyt, 39/42 Vestby Akershus. Rapport arkeologisk utgraving, KHM. 8

9 Ve s t b y k o m m u n e - G b n r. 4 1 / 1 - By g g i n g a v la n d b r u k s v e i Kart 2: Registreringsområdet og nærliggende registrerte kulturminner. Metode Maskinell sjakting I dyrket mark er det vanlig å bruke gravemaskin for å søke etter strukturer skjult under matjorden. Man bruker skuffen som en høvel og skreller av matjorden for å avdekke forhistoriske lag og strukturer. Slike strukturer kan være bosetningsspor i form av kulturlag, tufter, stolpehull, veggrøfter, kokegroper og ildsteder. Det kan være spor etter erverv i form av dyrkingslag, rydningsrøyser, geiler, steinstrenger, stakketufter, veifar, eller det kan være spor etter gravskikk i form av overpløyde gravhauger, røyser eller flatmarksgraver. Strukturene vil ofte skille seg fra matjord og undergrunn ved at de har annet fyll og konsistens. Ved stor tvil om strukturen er av forhistorisk art kan den snittes for å bekrefte eller avkrefte. Bredde på, og avstand mellom, sjakter blir bestemt av evaluering av undergrunn, prioriteringer og disponibel tid. Undersøkelsen Traséen for den nye veien var markert med trestikker ved oppstart, og fra Galbyveien i øst ble det sjaktet i traséens hele bredde, ca. 5 m, vestover. Kokegropene dukket opp i starten 9

10 av sjakten, noen meter vest for veien. Tre av dem i nordre sjaktkant. Sjakten ble derfor utvidet noe mot nord i dette området, for å få avdekket strukturene i sin helhet. Det ble ikke gravd gjennom eksisterende gårdsvei og maskinen ble flyttet ved første krysning. Sjakten fortsatte så på sørsiden av svingen i eksiterende vei, frem til et lite skogholt. Basert på terrenget og forholdene videre i traséen, og undergrunnen så langt, ble det ikke prioritert å sjakte den siste delen mot sørvest. Det gikk med en hel dag til sjakting. Dag to ble strukturene undersøkt og dokumentert. De ble renset og fotografert i plan og deretter snittet og fotografert i profil. Kullprøver ble tatt ut fra alle kokegropene. Sjakter og strukturer er målt inn med GPS CPOS med 10 cm presisjon. Kart 3 :Registreringsområdet og gravde sjakter til venstre. Innmålte funn lengst øst i sjakt til høyre. Funn Det ble påvist en lokalitet, id , med 5 kokegroper lengst øst i traséen. Kokegropene varierte noe i form og størrelse, fra runde til lett ovale, med største flatemål fra ca cm. Dybden varierte fra 2-10 cm. Tre av dem var relativt godt bevart, en var kuttet av dreneringsgrøft og en var nesten helt fjernet av jordbruksaktivitet. 10

11 Ve s t b y k o m m u n e - G b n r. 4 1 / 1 - By g g i n g a v la n d b r u k s v e i Idnr Kokegroplokalitet fra romersk jernalder på Ørebæk gbnr. 41/1 Lokalitetsbeskrivelse Lokaliteten ligger i dyrket mark med svakt hellende terreng mot SSV, 12 m vest for innkjørsel til gbnr. 39/6, Galbyveien 137, og ca. 50 m nord for innkjørsel til Ørebæk og Galbyveien 144. Det er noe sikt mot det åpne landskapet i nord, vest og sør, men ikke lang utsikt. I øst er det skog og bebyggelse. Kart 4: Registrert lokalitet id sammen med tidligere registrerte kulturminner. 14 C dateringer viser at det har vært aktivitet på lokaliteten i romersk jernalder: Dateringsresultatene fra funn på lokalitetene. De kalibrerte dateringene ligger mellom 0 til 258 e. Kr. 11

12 Det ble samlet inn kullprøver fra alle strukturene. Fire prøver ble sendt til vedartsbestemmelse hos Helge I. Høeg. Av disse ble to sendt til Beta Analytic for radiologisk datering. Vedartsanalysen viste en blanding av bjørk (Betula) og eik (Quercus) i materialet. Bjørkematerialet fra de to strukturene med tykkest og best bevart kullinse i bunn, F2 og F3, ble sendt til datering. Foto 4: Lokalitet med strukturer sett mot NNØ. Bosetning- og aktivitetsområde, id , ligger på andre siden av veien. Lokalitetsavgrensingen er illustrert med lys, stiplet linje. Avgrensning Lokaliteten omfatter de 5 registrerte kokegropene. Den er ca. 19 kvm stor og avgrensingen er basert på utstrekning av strukturene. Sjakten ble utvidet mot nord for å fullstendig avdekke de strukturene som kom frem i sjaktkanten underveis. Herfra er det en slak stigning i terrenget nord-nordøstover, mot flaten der id er registrert og undersøkt. Det er ikke utenkelig at lokaliteten kan strekke seg videre mot denne. Stratigrafi Strukturene er gravd ned i fin sand og grus med noe småstein i, og er dekket med cm. matjord. Det er pløyespor i undergrunnen visse steder, og som nevnt er flere av kokegropene preget av jordbruksaktivitet som pløying og drenering. De best bevarte har noen centimeter med intakt kullinse i bunn. 12

13 Ve s t b y k o m m u n e - G b n r. 4 1 / 1 - By g g i n g a v la n d b r u k s v e i Strukturer/funn: F1 Kokegrop Mål: 63 x 62 cm, rund form. Kokegrop med tydelig kullrand og noe skjørbrent stein. Litt utdratt i østre kant, men klart avgrenset mot lys, grålig fin sand og grus i undergrunn. I profil er den 2-4 cm dyp med ca. 1 cm tykk kullinse i bunn. Foto 5: Kokegrop F1, tatt mot nordøst. F2 Kokegrop Mål: 105 x 90 cm, oval form. Kokegropen består av mye kull og en del skjørbrent stein. Den har et pløyespor gjennom vestre del, men er klart avgrenset mot lys, grålig fin sand og grus i undergrunn. I profil er den ca. 10 cm dyp med en 2-5 cm tykk kullinse i bunn. Foto 6: Kokegrop F2, tatt mot øst. 13

14 F3 Kokegrop Mål: 70 x 80 cm, rundoval form. Kokegropen består av kull og litt skjørbrent stein. Den er dels utpløyd og avgrensingen i plan er litt diffus i østre del. I profil er den 6 cm dyp og har en godt bevart kullinse på 1-3 cm i bunn. Foto 7: Kokegrop F3, tatt mot nord. F4 Kokegrop Mål: 80 cm i diameter, rund form. Kokegrop med noe kull og skjørbrent stein i plan. Tydelig mot undergrunnen, men med mer undergrunnsblandede masser enn de øvrige strukturene. Sterkt forstyrret av pløying og steinopptrekk. I profil er det bare bevart en tynnere kullinse på opptil 1 cm i nordre del. Foto 8: Kokegrop F4, tatt mot nordøst. 14

15 Ve s t b y k o m m u n e - G b n r. 4 1 / 1 - By g g i n g a v la n d b r u k s v e i F5 Kokegrop Mål: 89 x 105 cm, oval form. Kokegrop med kull og en del nevestore skjørbrente stein. Østre del er fjernet av dreneringsgrøft og det er lette forstyrrelser av pløying i ytterkant i vest, men ellers tydelig markert mot lys, grålig fin sand og grus i undergrunn. I profil er den ca. 8 cm dyp med en 1-2 cm tykk kullinse i bunn. Den har også en del skjørbrente stein i profilet. Foto 9: Kokegrop F5, tatt mot nord. Kanten av dreneringsgrøft til høyre i bildet. Foto 10: Planfoto av F2 (høyre) med pløyespor og F5 (venstre), med dreneringsgrøft gjennom. Sett mot hhv. øst og nord. Konklusjon Innenfor planområdet ble det funnet 5 kokegroper med dateringer til romersk jernalder. Disse kan godt sees i sammenheng med de nærliggende gravminnene i sør og øst. Men de kan 15

16 også knytes til bosetning- og aktivitetsområde id Kokegropenes datering samfaller med det undersøkte kulturlaget fra id som antas å tilhøre en større gårdsbosetning i området. Vedlegg Fotoliste Foto 1: Planområdets østre del sett mot vest fra Galbyveien. Stikkene som synes i bildet markerer midten av traséen Foto 2: Flyfoto med registreringsområdet i lys, stiplet linje Foto 3: Sørvestre del av traséen sett mot NNØ. Gravemaskinen står omtrent der dagens vei svinger øst mot Galbyveien Foto 4: Lokalitet med strukturer sett mot NNØ. Bosetning- og aktivitetsområde, id , ligger på andre siden av veien. Lokalitetsavgrensingen er illustrert med lys, stiplet linje Foto 5: Kokegrop F1, tatt mot nordøst Foto 6: Kokegrop F2, tatt mot øst Foto 7: Kokegrop F3, tatt mot nord Foto 8: Kokegrop F4, tatt mot nordøst Foto 9: Kokegrop F5, tatt mot nord. Kanten av dreneringsgrøft til høyre i bildet Foto 10: Planfoto av F2 (høyre) med pløyespor og F5 (venstre), med dreneringsgrøft gjennom. Sett mot hhv. øst og nord Kartliste Kart 1: Lokaliseringskart med registreringsområdet som stiplet linje i rammne Kart 2: Registreringsområdet og nærliggende registrerte kulturminner Kart 3 :Registreringsområdet og gravde sjakter til venstre. Innmålte funn lengst øst i sjakt til høyre Kart 4: Registrert lokalitet id sammen med tidligere registrerte kulturminner

17 Ve s t b y k o m m u n e - G b n r. 4 1 / 1 - By g g i n g a v la n d b r u k s v e i Naturvitenskaplige prøver, resultater 17

18 18

19 Ve s t b y k o m m u n e - G b n r. 4 1 / 1 - By g g i n g a v la n d b r u k s v e i 19

20 20

21 Ve s t b y k o m m u n e - G b n r. 4 1 / 1 - By g g i n g a v la n d b r u k s v e i 21