Registreringsrapport

Transkript

1 s. n r 1 4 / j a n u a r Registreringsrapport Med funn av automatisk fredete/nyere tids kulturminner. R e g u l e r i n g s p l a n g b n r / 7 9 L i n d s t a d n o r d r e Aurskog-Høland kommune L i n n T. L i e n g A n d r e a d a k i s Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune

2 ØKONOMISK SAMMENDRAG SAKSNR OG NAVN KOMMUNE TILTAKSHAVER GÅRDSNR. OG NAVN 14/18157 REGULERINGSPLAN GBNR. 192/79 LI NDSTAD NORDRE AURSKOG-HØLAND KOMMUNE ØVRE ROMERIKE PROSJE KTERING BRUKSNR. OG NAVN 192 PRESTEGÅRDEN 79 LINDSTAD NORDRE UNDERSØKELSEN ER UTFØRT AV DATO/ PERIODE TYPE ARBEID TIMER LINN TRUDE LIENG AND READAKIS FELTARBEID 34,0 LINN TRUDE LIENG AND READAKIS ETTERARBEID 23,0 SUM 57,0 FUNN ASKELADDEN IDNR. INGEN FUNN X FUNN AV AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER FUNN AV IKKE AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER UTVIDET REGISTRERING UTGRAVD NATURVITENSKAPELIGE PRØVER ANTALL VEDARTSANALYSE 1 14 C-ANALYSE 1 2

3 L in d s t a d Nor d r e g b n r / 7 9 ) Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 4 Funnsammendrag... 4 Områdebeskrivelse... 4 Steds- og gårdsnavn... 6 Gårdsnavnsbeskrivelse... 6 Tidligere funn på den/de berørte gården/gårder... 6 Gjenstandsfunn... 7 METODE... 8 Maskinell sjakting... 8 Overflateregistrering... 8 UNDERSØKELSEN... 9 FUNN Idnr Bosetning- og aktivitetsområde fra yngre jernalder på Aur prestegård gbnr. 192/ Rydningsrøyser fra nyere tid på Aur prestegård gbnr. 192/ KONKLUSJON VEDLEGG Til Kulturhistorisk museum Fotoliste Kartliste Kullprøveliste Naturvitenskapelige prøver, resultater

4 Innledning Bakgrunn for registreringen av automatisk fredete kulturminner er reguleringsplan på Aur prestegård gbnr. 192/79 i Aurskog-Høland kommune. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jf. kml 10. Registreringen ble gjennomført av arkeolog Linn Trude Lieng Andreadakis i perioden Ole Kristian Ringereide fra Gjersøyen Graveservice kjørte gravemaskin hele perioden. Funnsammendrag Id.nr. Kulturminnet yp e Vernes ta tus Bes krivelse Dat ering Gnr./navn Bosetnings - og aktivitetsspo r Autom atisk fredet 5 kokegr op er 5 stolpe hull Yngr e jer nalder 192 Aur presteg år d Områdebeskrivelse Berørte gårder: Gnr./navn Bnr./navn 192 Presteg år den (Au r) 79 Li ndstad no rd re Planområdet ligger på Lindåkermoen, ca. 1,1 km sør-sørøst for Aursmoen sentrum. Området ligger like øst for Linåkerveien, og ca. 500 meter vest for Riserdammen, og området heller svakt mot øst. Halve planområdet består av dyrket mark, mens halve området er bevokst av forholdsvis åpen granskog med undervegetasjon av mose og lyng. Undergrunnen i planområdets østre del lys gulgrå leire, mens midtre del av området, hvor det ble gjort funn, har lys gul og gulgrå siltholdig sand. I skogsområdet består undergrunnen av torv og silt. 4

5 L in d s t a d Nor d r e g b n r / 7 9 ) Kart 1: Oversiktskart over planområdets beliggenhet. Kartutsnittet er markert med rødt. 5

6 Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt, eller gi informasjon om aktivitet som har vært knyttet til området eller gården. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavnskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh. Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnebeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. Gårdsnavnsbeskrivelse Linstad ble skilt ut fra gården Lysaker i 1922, og Lysaker ble i sin tid skilt ut fra Aur prestegård. 1 Opprinnelig hadde Aur prestegård gårdsnummer 31, men dette har blitt endret til 192 i nyere tid. Rygh mener at navnet kommer fra Aurr som betyr grus, og dette er også navnet på prestegården. Bygdeboken refererer til gården Aurr som svært gammel, og mener at gården ble opprettet før vikingtiden. "Aurs sókn og kirkja" er nevnt i skriftlige kilder fra både 1362 og 1394, og sammen med alle kulturminnene fra jernalder i området, er det ikke tvil om at det har vært bosetning helt tilbake til jernalderen i området. Utdrag fra Rygh 2 : 31. Præstegaarden. -- Aur (Akk.), a Auri RB DN. I 608, 1454 XV 59, vppa Aure DN. X 228, 1499 Our ">JN Aurr, samme Ord som aurr m., Grus, Grusgrund. Findes som Gaardnavn ogsaa i Ullensaker (GN. 193). Ør i Id har oprindelig havt samme Form, men har faaet sit Navn efter Søen Aurr (Bd. I S. 206). Tidligere funn på den/de berørte gården/gårder Planområdet ligger i tilknytning til det gamle bygdesenteret på Aursmoen, og om lag 350 meter sørøst for et område med flere kjente graver og andre automatisk fredete kulturminner (ID9765, og 77791). Kulturminnene indikerer at det finnes et bosetningsområde i nærheten. 1 Lillevold, Eyvind (1961). Aurskog og Blaker. Bygdeboknemnda for Aurskog og Blaker, Oslo/ Aurskog/Blaker, side 613, Rygh, Oluf (1898). Norske Gaardnavne: Oplysninger samlede til Brug ved Matrikelens Revision. 2: Akershus Amt. Fabritius, Kristiania, side 171 6

7 L in d s t a d Nor d r e g b n r / 7 9 ) As k eladd ens idnr. Funnt yp e Dat ering Gårdsn r./-navn Av s tand til planen Gra vfelt J erna lde r 192/ 120, 228, 273 Presteg ård en Gra vfelt J erna lde r 187/ 1, 37 Bokstad nor dr e 400 m nor dvest m nordøst Gra vfelt J erna lde r 190/ 1, 19, 40 Ho gstad m øst Trad isjonslok alitet Førr eform atorisk tid 192/ 716 P resteg år den 900 m nor døst Gra vm inne J erna lde r 192/ 1 Presteg år de n 400 m nor dvest Tjærem ile Senm iddelalde r 192/ 606 P resteg år den 400 m nor dvest Gra vm inne J erna lde r 192/ 110 P resteg år den m vestnor dvest Kokegr opl okalitet J erna lde r 188/ 109, 113, 122 Flatby m øst-nordøst Funnsted Steinal de r 203/ 5 Stubjar m vest-sørv est Gra vm inne J erna lde r 190/ 1, 15, 182 Presteg ård en 900 m øst Gra vm inne J erna lde r 190/ 19 Hogstad m øst-nordøst Gra vfelt J erna lde r 192/ 120 P resteg år den 300 m nor dvest Gra vm inne J erna lde r 204/ 9 Ber g m nord vest Annen ark e ologisk lokalitet Kokegr opl okalitet Førr om ers k jer nalder Høym idde lal de r 192/ 599, 750 Presteg ård en 950 m nor d - no rdøst 192/ 10 Prestegå rd en m nord Funnsted Uviss tid 192/ 514 P resteg år den 800 m nor d - no rdøst Gjenstandsfunn C Godt bevart prikkhogd, buttnakket steinøks av tett grålig bergart med ovalt tverrsnitt, om lag som Hinsch U. O. Årb , s. 21, fig. 3 øverst til venstre. Eggen er slipt, men noe opphakket. Lengde: 12,7 cm, bredde over eggen: 5,6 cm. Øksen ble funnet ca. 1930, og er en gave fra finneren Nic Solberg. Foto 1: Steinøks C32792 funnet ca. 2,5 kilometer unna planområdet (ID39183). 7

8 Kart 2: Oversikt over tidligere registrerte kulturminner i nærheten av planområdet. Metode Ved undersøkelsen ble det benyttet følgende metoder: Maskinell sjakting I dyrket mark er det vanlig å bruke gravemaskin for å søke etter strukturer skjult under matjorden. Man bruker skuffen som en høvel og skreller av matjorden for å avdekke forhistoriske lag og strukturer. Slike strukturer kan være bosetningsspor i form av kulturlag, tufter, stolpehull, veggrøfter, kokegroper og ildsteder. Det kan være spor etter erverv i form av dyrkingslag, rydningsrøyser, geiler, steinstrenger, stakketufter, veifar, eller det kan være spor etter gravskikk i form av overpløyde gravhauger, røyser eller flatmarksgraver. Strukturene vil ofte skille seg fra matjord og undergrunn ved at de har annet fyll og konsistens. Ved stor tvil om strukturen er av forhistorisk art kan den snittes for å bekrefte eller avkrefte. Bredde på, og avstand mellom, sjakter blir bestemt av evaluering av undergrunn, prioriteringer og disponibel tid. Overflateregistrering I skog og utmark blir området befart til fots og gjennomgått systematisk visuelt for å se etter synlige kulturminner som gravhauger/røyser, steinstrenger, kullgroper, tjæremiler, tufter, 8

9 L in d s t a d Nor d r e g b n r / 7 9 ) hulveier mfl. Kulturminnene vil fortegne seg som fordypninger, forhøyninger eller som steinansamlinger der størrelse, beliggenhet og form kan gi informasjon om den aktiviteten som har vært i området. Undergrunnen blir sondert ved hjelp av jordbor, en ca. 1 meter lang metallstang der det er frest ut et spor som gjør det mulig å ta ut en profil av undergrunnen. Overflatebefaringen gir også grunnlag for planlegging av ev. videre undersøkelser. Områdets topografi, undergrunn og plassering i forhold til kjente funn i nærområdet vurderes. Aktuelle lokaliseringsfaktorer varierer etter landskapsutnyttelse og erverv til forskjellige tider, og landskapet kan ha forandret seg mye frem til i dag. Undersøkelsen Registreringene ble utført den første uken av november I perioden før undersøkelsen hadde det regnet mye, og bakken var svært mettet av vann. Planområdet er dårlig drenert, og det samlet seg derfor svært mye vann i sjaktene ved registreringen. I området hvor det ble gjort funn fosset det vann nedover sjaktene, noe som gjorde dokumentasjon av strukturene og prøvetaking til en utfordring. Det ble til sammen gravd 11 sjakter. Tre sjakter ble lagt i nord-sør retning helt øst i planområdet. To sjakter ble anlagt midt på planområdet, øst for uthuset. En sjakt ble lagt i hagen til bolighuset, og fem mindre sjakter ble anlagt i skogsområdet. Alle sjakter og funn ble målt inn med GPS. Kart 3: Kart over sjaktene i planområdet. 9

10 Kart 4: Sjakt 4 og 5 med funn. I tillegg til aktivitets- og bosetningsspor ble det funnet to moderne rydningsrøyser, samt tre antakeligvis moderne nedgravninger. Foto 2: Oversiktsbilde over østre del av planområdet. Utsikt mot øst. 10

11 L in d s t a d Nor d r e g b n r / 7 9 ) Funn Det ble funnet fem kokegroper og fem mulige stolpehull innenfor planområdet. I tillegg ble det funnet to rydningsrøyser som antakeligvis stammer fra gårdsdriften fra og med tallet, samt tre mest sannsynlig moderne nedgravninger. Idnr Bosetning- og aktivitetsområde fra yngre jernalder på Aur prestegård gbnr. 192/79 Lokalitetsbeskrivelse Lokaliteten ligger i dyrket mark like øst for uthuset på 192/79 i Linåkerveien 36. Terrenget heller svakt mot øst, og det er fritt utsyn mot Riserdammen og østover. I vestre ende av sjakt 4 er det berg direkte under matjorda, og kokegrop F4 ligger på berggrunn. Ellers er undergrunnen lys gul og lys gulgrå siltholdig sand. Lokaliteten ligger utelukkende på undergrunn av siltholdig sand. Det ser ut til at det går en "tunge" av sand omtrent fra uthuset på tomten, og østover. Ca. 2/3 østover i sjakt 4 endrer undergrunnen seg, og det blir mer siltig og leirete, og funnene slutter. 14 C dateringer viser at det har vært aktivitet på lokaliteten i enten aller siste del av merovingertiden, eller første halvdel av vikingtiden. Atmospheric data from Reimer et al (2004);OxCal v3.10 Bronk Ramsey (2005); cub r:5 sd:12 prob usp[chron] _P2 1150±30BP 400CalAD 600CalAD 800CalAD 1000CalAD 1200CalAD Calibrated date Illustrasjon: Lokaliteten dateres til perioden mellom 775 og 975 e.kr. Avgrensning Lokaliteten avgrenses av Linåkerveien i sør, og ligger like øst for uthuset på eiendommen 192/79. Lokaliteten ligger der hvor det begynner å helle svakt mot øst. En moderne rydningsrøys ligger innenfor lokalitetens avgrensning. Lokaliteten er ca. 354 m2. 11

12 Foto 3: Oversiktsbilde over lokalitet Utsikt mot øst. Kart 5: Kart over lokaliteten med strukturer. Funnene er gjort i sjakt 4 (sør) og sjakt 5 (nord). 12

13 L in d s t a d Nor d r e g b n r / 7 9 ) Strukturer/funn Det ble gjort ti funn relatert til bosetning, og aktivitet i forbindelse med bosetning. Ni av funnene ble gjort i sjakt 4, og ett funn (F5) ble gjort i sjakt 5. Sjakt 4: F1 Mulig stolpehull Mål: 56 cm Ø, rund form. Lys brungrå siltholdig sand, kullholdig. Selve stolpehullet er 45 cm Ø, inkludert mulige skoningssten 56 cm Ø. Stolpehullet tangerer F2. F2 Kokegrop Mål: 145 cm Ø, rund form Kokegropen består av gråbrun siltholdig sand. Begrenset mengde kullfragmenter. Noe skjørbrent stein. Kokegropen tangerer F1 og F3. F3 Kokegrop Mål: 70 cm Ø, rund form Kokegropen består av brungrå siltholdig sand med tydelig kullrand. Kullprøve P2 ble tatt ut fra kullranden i plan. Kokegropen tangerer F2. Det ble tatt ut en kullprøve av kokegrop F3. Prøven ble tatt ut i plan, og dette øker sjansen for kontaminering. I tillegg var det nokså mye vann i sjakten, og struktur F3 kan dermed ha blitt kontaminert med kull fra nærliggende strukturer. Prøven regnes likevel som sikker nok for en preliminær datering av lokaliteten. Vedartsanalyse viser at trevirket i kullgropen kom fra både eik og furu, og dateringen ble gjort på furu. 14C -dateringen av kokegropen viser en datering mellom 775 og 975 e.kr. Lokaliteten dateres dermed til perioden mellom de siste årene av merovingertiden, og første halvdel av vikingtiden. F4 Kokegrop Mål: Ca. 70 cm Ø, rund form Kokegropen består av svart siltholdig og kullholdig sand, og ligger direkte på berg helt vest i sjakt 4. Ca. 1 cm dyp. Det var umulig å rense frem kokegropen uten å rense den helt bort. F6 Mulig stolpehull Mål: 75 x 36 cm, oval form Mørk grå kullholdig siltholdig sand. I sør er det en lys grå flekk. F7 Stolpehull Mål: 52 cm Ø, rund form Rødbrun siltholdig sand. Stolpeavtrykk ca. 18 cm Ø. Skoningsstein i plan. Kullprøve P3 ble tatt fra strukturen. 13

14 Foto 4: F1 stolpehull til venstre, og F2 og F3 kokegroper i midten og til høyre. Bildet er tatt mot nord. Foto 5: F6 mulig stolpehull. Bildet er tatt mot vest. 14

15 L in d s t a d Nor d r e g b n r / 7 9 ) Foto 6: F7 stolpehull i plan (venstre) og profil (høyre). Bildene er tatt mot nordvest. F8 Kokegrop Mål: 120 cm Ø, rund form Kokegropen består av mørk gråbrun sandholdig silt med noen kullbiter. Skjørbrent stein. F9 Kokegrop Mål: 70 cm Ø, rund form Kokegropen består av gråbrun silt noe kull. Mye skjørbrent stein. Foto 7: Kokegropene F8 til høyre og F9 til venstre. Bildene er tatt mot vest. 15

16 F10 Stolpehull/staurhull Mål: 15 cm Ø, rund form Stolpeavtrykk eller stauravtrykk som består av mørk gråbrun kullholdig silt. Foto 8: F10 stolpehull/staurhull. Bildet er tatt mot sør. Sjakt 5: F5 Mulig stolpehull Mål: 50 x 60 cm, rund form Stolpehullet består av lys brungrå silt, med tre skoningsstein i plan. Stolpeavtrykk ca. 32 cm i plan. Tydelig stolpeavtrykk i profil, to skoningsstein. Stolpeavtrykket er ca. 14 cm dypt. Det ble tatt ut prøve av stolpehullet, men det var ikke noe kull i prøven. Dette taler mot tolkningen som stolpehull. 16

17 L in d s t a d Nor d r e g b n r / 7 9 ) Foto 9: Stolpehull F14 i plan (venstre) og profil (høyre). Bildene er tatt mot nordvest. Rydningsrøyser fra nyere tid på Aur prestegård gbnr. 192/79 Rydningsrøys 1 Røysen er oval, ca. 7 m x 4 m, og består av stein mellom ca. 20 til ca. 100 cm i diameter. En større steinhelle ligger på toppen av røysen, og i sør er det en kantsatt stein. Røysen er bevokst av gress og bjørketrær. Røysen virker noe grunn og er sannsynligvis moderne. Røysen ligger i øst-vest retning på jordet like sør for uthuset på tomten, mellom sjakt 4 og sjakt 5. Rydningsrøysens vestre ende overlappes av lokalitetsavgrensningen til ID Rydningsrøys 2 Røysen er tilnærmet rund, ca. 5 m i diameter, og består av stein mellom ca. 20 og 40 cm i diameter. Noe overgrodd av gress. Røysen ligger på nordøstre hjørne av uthuset på tomten, og er sannsynligvis moderne. 17

18 Foto 10: Rydningsrøys 1. Bildet er tatt mot sørvest. Foto 11: Rydningsrøys 2. Bildet er tatt mot sør. 18

19 L in d s t a d Nor d r e g b n r / 7 9 ) Konklusjon Innenfor planområdet er det funnet bosetnings- og aktivitetsspor fra yngre jernalder, nærmere bestemt overgangen mellom merovingertid og vikingtid. Det ble funnet fem kokegroper og fem mulige stolpehull. I tillegg ble det funnet to moderne rydningsrøyser. 19

20 Vedlegg Til Kulturhistorisk museum Registre ring FK Saksnumm er FK 14/ Askeladde ns id.nr Typ e lokalit et Bosetnings -aktivitetsom råd e Periode Yngr e jerna lde r Datering FK e.kr. Dateringsmetode 14 C Antall positive prø vestikk - Lok større lse (m 2 ) 354 m 2 Antall fun n 10 J ordsmonn Lys gu l/lys gulgrå siltholdi g sand Fors tyrr elser - Funn dybd e 20 cm Totalt sjaktet (%) 6 % Fotoliste Foto 1: Steinøks C32792 funnet ca. 2,5 kilometer unna planområdet (ID39183) Foto 2: Oversiktsbilde over østre del av planområdet. Utsikt mot øst Foto 3: Oversiktsbilde over lokalitet Utsikt mot øst Foto 4: F1 stolpehull til venstre, og F2 og F3 kokegroper i midten og til høyre. Bildet er tatt mot nord Foto 5: F6 mulig stolpehull. Bildet er tatt mot vest Foto 6: F7 stolpehull i plan (venstre) og profil (høyre). Bildene er tatt mot nordvest Foto 7: Kokegropene F8 til høyre og F9 til venstre. Bildene er tatt mot vest Foto 8: F10 stolpehull/staurhull. Bildet er tatt mot sør Foto 9: Stolpehull F14 i plan (venstre) og profil (høyre). Bildene er tatt mot nordvest Foto 10: Rydningsrøys 1. Bildet er tatt mot sørvest Foto 11: Rydningsrøys 2. Bildet er tatt mot sør Kartliste Kart 1: Oversiktskart over planområdets beliggenhet. Kartutsnittet er markert med rødt... 5 Kart 2: Oversikt over tidligere registrerte kulturminner i nærheten av planområdet Kart 3: Kart over sjaktene i planområdet Kart 4: Sjakt 4 og 5 med funn. I tillegg til aktivitets- og bosetningsspor ble det funnet to moderne rydningsrøyser, samt tre antakeligvis moderne nedgravninger Kart 5: Kart over lokaliteten med strukturer. Funnene er gjort i sjakt 4 (sør) og sjakt 5 (nord) Kullprøveliste Prøve Struktur Plan/Profil Vedartsanalyse Datering KP2 F3 Plan Pinus, Que rc us e.kr. (1 150 BP +/ - 30) KP3 F7 Profil

21 L in d s t a d Nor d r e g b n r / 7 9 ) Naturvitenskapelige prøver, resultater 21

22 22

23 L in d s t a d Nor d r e g b n r / 7 9 ) 23

24 24

25 L in d s t a d Nor d r e g b n r / 7 9 ) 25