Registreringsrapport

Transkript

1 s. n r / j a n u a r Registreringsrapport Med funn av et automatisk fredet kulturminne N y d y r k i n g g b n r / 1 Ullensaker kommune C h r i s t i n e B o o n Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune

2 ØKONOMISK SAMMENDRAG SAKSNR OG NAVN 2016/21682 NYDYRKING GBNR. 189/1 KOMMUNE ULLENSAKER GÅRDSNR. OG NAVN BRUKSNR. OG NAVN 189 MELBY 1 MELBY UNDERSØKELSEN ER UTFØRT AV DATO/ PERIODE TYPE ARBEID TIMER CHRISTINE BOON FORARBEID 2 CHRISTINE BOON 28.3., REGISTRERING 13 CHRISTINE BOON , ETTERARBEID 7 SUM 22 FUNN ASKELADDEN IDNR. INGEN FUNN 1 FUNN AV AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER FUNN AV IKKE AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER 1 UTVIDET REGISTRERING UTGRAVD NATURVITENSKAPELIGE PRØVER ANTALL VEDART 1 C14 (BETA) 1 2

3 Ny d y r k in g g b n r. 1 89/ 1 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 4 Funnsammendrag... 4 Områdebeskrivelse... 4 Steds- og gårdsnavn... 4 Gårdsnavnsbeskrivelse... 5 Kjente kulturminner i nærområdet... 5 METODE... 7 Overflateregistrering... 7 Prøvestikking... 7 UNDERSØKELSEN... 8 FUNN... 8 ID Kullgrop fra førromersk jernalder på Melby gbnr. 189/ KONKLUSJON VEDLEGG Fotoliste Kartliste Naturvitenskaplige prøver, resultater

4 Innledning Bakgrunnen for registreringen av automatisk fredete kulturminner er nydyrking på 189/1 i Ullensaker kommune. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9. Registreringen ble gjennomført av Christine Boon den og Det ble registrert en kullgrop ID Den er gravd ut ved utvidet registrering. Funnsammendrag ID-nr. 1 Kulturminnet yp e Vernes ta tus Bes krivelse Dat ering Gnr./navn Kullfrem s tillingsanlegg Fjer net (aut. fred et) 1 kullgrop f.kr. 189/ 1 Melby Områdebeskrivelse Berørte gårder: Gnr./navn Bnr./navn 189 Me lby 1 Melby Området som skal nydyrkes ligger i barskogskog rett nord for dyrket mark på gbnr. 189/1. Området grenser mot hogstfelt i øst, gbnr. 188/1, som også skal nydyrkes. Terrenget er forholdsvis flatt med noe små høydedrag. Undergrunnen består av sand, men mot vest er det mer fuktig. Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt, eller gi informasjon om aktivitet som har vært knyttet til området eller gården. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavnskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh (1898) 2. Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste 1 ID-nr. i riksantikvarens kulturminnedatabase «Askeladden» 2 Rygh, O. 1898: Norske Gaardnavne. Andet bind. Gaardnavne i Akershun amt. Oplysninger samlede til brug ved matrikelens revisjon. Efter offentlig foranstaltning. W.C. Fabritius & sønners bogtrykkeri. Kristiania. Ryghs verk er i dag søkbart på internett:: 4

5 Ny d y r k in g g b n r. 1 89/ 1 skriftlige navnbeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. Gårdsnavnsbeskrivelse Gården Melby er et av flere gårdsnavn som inneholder stavelsen by som betyr gård. Det er usikkert fra når slike gårder har oppstått, men sannsynligvis har de fleste oppstått i vikingtiden (Sandnes 1997: 35 3 ). Navnet Melby betyr, ifølge Rygh, mellomgården. Gården er nevnt i middelaldermanuskriptet «Røde bok 4» (RB). Utdrag fra Rygh: b.2, s Melby. Udt. mæ łby. i Mædalby RB Melby Melbye Se GN Kjente kulturminner i nærområdet Det er kjent store mengder kullfremstilling- og tjærebrenningsanlegg i nærheten av planområdet. Det er særlig tett med kullmiler, en kullframstillingsteknikk i bruk fra tallet. Disse var viktig for jernverkene på og 1700-tallet og frem til midten av 1800-tallet. Før den tid var det mer vanlig å fremstille kull i kullgroper. Disse er normalt automatisk fredet. 3 Sandnes, J. 1997: Gards- og andre bustadnamn. I: Norsk stadnamnleksikon. Redigert av Jørn Sandnes og Ola Stemshaug, s Det norske samlaget, Oslo. 4 Biskop Eysteins jordebok eller Den røde bok (også kjent som Rødeboken og Raudeboka) er en viktig informasjonskilde om kirkelige inntekter og jordeiendomsforhold på Østlandet i middelalderen. Manuskriptet til jordeboken skal være fra omkring år

6 Kart 1: Kartet viser tettheten av kullframstillingsanlegg og tjæremiler i nærheten av planområdet. 6

7 Ny d y r k in g g b n r. 1 89/ 1 Metode Overflateregistrering I skog og utmark blir området befart til fots og gjennomgått systematisk visuelt for å se etter synlige kulturminner som gravhauger/røyser, steinstrenger, kullgroper, tjæremiler, tufter, hulveier mfl. Kulturminnene vil fortegne seg som fordypninger, forhøyninger eller som stenansamlinger der størrelse, beliggenhet og form kan gi informasjon om den aktiviteten som har vært i området. Undergrunnen blir sondert ved hjelp av jordbor, en ca. 1 meter lang metallstang der det er frest ut et spor som gjør det mulig å ta ut en profil av undergrunnen. Overflatebefaringen gir også grunnlag for planlegging av ev. videre undersøkelser. Områdets topografi, undergrunn og plassering i forhold til kjente funn i nærområdet vurderes. Aktuelle lokaliseringsfaktorer varierer etter landskapsutnyttelse og erverv til forskjellige tider, og landskapet kan ha forandret seg mye frem til i dag. Prøvestikking For å lete etter steinalderboplasser og for å lese den horisontale stratigrafien i undergrunnen er det vanlig å grave prøvestikk. Prøvestikk er ca. 40 x 40 cm store hull som graves med spade ned i antatt steril undergrunn. Hullene graves sjiktvis etter stratigrafi slik at en får god kontroll på hvor i prøvestikket eventuelle funn ligger. Massene blir fortrinnsvis vannsåldet hvis dette er mulig, hvis ikke tørrsåldet. Det blir brukt 4 mm nettingsåld, slik at funn i form av redskaper, avfall etter redskapsproduksjon, brente bein, kull osv. blir liggende lett synlig igjen i såldet. Manuell prøvestikking benyttes også for å påvise eldre dyrkingslag i områder hvor det av ulike årsaker ikke er aktuelt å bruke gravemaskin, for eksempel i områder tilknyttet setre, ødegårder eller i tett skog. Metoden brukes også i forbindelse med undersøking av kullgroper, kullmiler, tjæremiler og lignende kulturminner. I disse tilfellene er det imidlertid ikke nødvendig å sålde massene. 7

8 Undersøkelsen Planområdet ble overflateregistrert og det ble funnet en grop med svake voller. Det ble gravd et prøvestikk i gropa der det ble påvist kull. I området var det flere grunne groper, men det ble ikke påvist kull i disse. Sannsynligvis er de rester etter rotvelter. Det ble bestemt at kullgropen skulle undersøkes nærmere ved at den skulle snittes med spade. Siden det var tele i bakken da den ble registrert, måtte undersøkelsen utsettes. Da undertegnede kom tilbake for å grave den ut var hele området hugget og ryddet for trær. Dette ga gode innmålingsforhold. Kullgropen er målt inn med Leica med GNSS mottaker, fasemåling, nettverks RTK og med gode innmålingsforhold. Koordinatsystemet som er brukt ved innmåling er UTM WGS84 32N. Funn Det ble lengst øst i registreringsområdet påvist en kullgrop ID Den er 14 C datert til førromersk jernalder. 8

9 Ny d y r k in g g b n r. 1 89/ 1 Kart 2: Plangrensen markerer området som skal nydyrkes på gbnr. 189/1. Rett øst for planområdet, gbnr 188/1, er det tett med kullmiler og kullgroper. 9

10 ID Kullgrop fra førromersk jernalder på Melby gbnr. 189/1 Kullgropen ligger på en flate mot åker i sør og nordvest for et lite høydedrag. Kullgropen er ikke stor, men tydelig i terrenget. Den har tydelig, tilnærmet sirkulær voll, rundt hele gropen. Vollens høyde målt i ytterkant er cm. Bunnen har en mer kvadratisk form og er 40 cm dyp. Foto 1: Kullgrop ID228621, sett mot vest. Indre mål bunn: 100 cm (tilnærmet kvadratisk). Indre mål voll: 140 cm i diameter. Mål toppvoll: 260 cm i diameter. Ytre mål voll: 4,9 m NØ-SV, 4,7 m NV-SØ. Foto 2: Kullgropen sett mot vest. Bildet viser bunn av kullgropen, gravd 35 cm ned. 10

11 Ny d y r k in g g b n r. 1 89/ 1 Foto 3: Snittet kullgrop, sett mot nord. Kullgropen ble snittet ved at det ble gravd en sjakt fra bunn av kullgropen og ut i vollen mot øst for hånd. Profilet mot nord er dokumentert med foto og tegning. I profilet ser man to kullstriper i vollen som kan tyde på at kullgropen kan ha hatt to bruksfaser. Det ble ikke gravd helt til bunn av kullgropen. Hovedandelen med kull i gropen ligger mellom 20 og 60 cm under markoverflaten. Kullgropen er imidlertid noe utypisk for kullgroper ved at den ikke er spesielt stor og den har en noe glidende overgang i bunnen, det er ikke et klart skille mellom kull og undergunn. Det ble tatt ut kullprøver kull i gropen og fra de to kullstripene i vollen. Alle ble vedartbestemt til furu. Det ble sendt inn kullprøve fra den nederste stripen til 14 C datering, da dette ble ansett for å representere den eldste fasen. Kullet fra dette området ble datert til /-30 BP, som kalibrert tilsvarer en datering til f.kr. Dette er en uvanlig tidlig datering av en kullgrop. Teknikken med å produsere kull i groper startet først i yngre jernalder, fra ca. 600 e.kr. De andre kullgropene i nærheten på gbnr. 188/1, ID og , er datert til middelalder og er noe større 5. Det kan være at kullet som er datert fra kullgrop ID228621, kan stamme fra noe annet enn kullet fra produksjonen. 5 Boon, Christine 2018: Registreringsrapport Nydyrking gbnr.188/1, Ullensaker kommune. Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune 11

12 Det kan være at det som i første omgang ble tolket som selve milen ved utgravningen, er masser som har erodert fra sidene. Hvis jeg hadde gravd dypere, ville det sannsynligvis ha fremkommet en større milebunn et lite stykke under kullsjiktet som ble avdekket (se for eksempel Gundersen ) Figur 1: Oxcal kalibreringskurve av datering av ID Figur 2: Profiltegning av kullgrop ID

13 Ny d y r k in g g b n r. 1 89/ 1 Konklusjon Innenfor planområdet er det funnet en kullgrop med datering fra førromersk jernalder. Dateringsresultatet er eldre enn det som forventes av kullgroper, og det er derfor usikkert hvorvidt konteksten er god nok. Kullgropen er gravd ut ved utvidet registrering og har vernestatus fjernet (automatisk fredet). Vedlegg Fotoliste Foto 1: Kullgrop ID228621, sett mot vest Foto 2: Kullgropen sett mot vest. Bildet viser bunn av kullgropen, gravd 35 cm ned Foto 3: Snittet kullgrop, sett mot nord Kartliste Kart 1: Kartet viser tettheten av kullframstillingsanlegg og tjæremiler i nærheten av planområdet Kart 2: Plangrensen markerer området som skal nydyrkes på gbnr. 189/1. Rett øst for planområdet, gbnr 188/1, er det tett med kullmiler og kullgroper

14 Naturvitenskaplige prøver, resultater 14

15 Ny d y r k in g g b n r. 1 89/ 1 15

16 16