Registreringsrapport

Transkript

1 s. n r / d e s e m b e r Registreringsrapport Med funn av automatisk fredete kulturminner. S k i N æ r i n g s p a r k F e l t F Ski kommune M a r i a n n e B u g g e K r æ m e r Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune

2 SAKSNR OG NAVN KOMMUNE GÅRDSNR. OG NAVN 2014/26607 SKI NÆRINGSPARK FELT F SKI BRUKSNR. OG NAVN 141 DRØMTORP 93 UNDERSØKELSEN ER UTFØRT AV DATO/ PERIODE TYPE ARBEID TIMER CHRISTINE BOON FELTARBEID 7,5 MARIANNE BUGGE KRÆMER , , FELTARBEID 45 ØKONOMISK SAMMENDRAG CHRISTINE BOON (FORARBEID) OG MARIANNE BUGGE KRÆMER 27.05, 09.06, , 24.06, , FOR/ETTERARBEID 20,5 SUM 73 FUNN INGEN FUNN ASKELADDEN IDNR. X FUNN AV AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER ID220587, OG FUNN AV IKKE AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER UTVIDET REGISTRERING UTGRAVD NATURVITENSKAPELIGE PRØVER ANTALL VEDARTSBESTEMMELSE 2 C14-DATERING 2 2

3 Sk i n æ r i n g s p a r k f e l t F Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 4 Funnsammendrag... 4 Områdebeskrivelse... 4 Steds- og gårdsnavn... 5 Gårdsnavnsbeskrivelse... 5 Tidligere funn i området... 6 Automatisk fredete kultur minner... 7 Gjenstandsfunn... 8 METODE... 8 Overflateregistrering... 8 Prøvestikking... 9 UNDERSØKELSEN... 9 FUNN ID Veifar fra forhistorisk tid på Drømtorp gbnr. 141/ ID Dyrkningsspor fra førreformatorisk tid på Drømtorp gbnr. 141/ ID Dyrkningsspor fra førreformatorisk tid på Drømtorp gbnr. 141/ KONKLUSJON VEDLEGG Til Kulturhistorisk museum Fotoliste Kartliste Kullprøveliste Naturvitenskaplige prøver, resultater

4 Innledning Bakgrunn for registreringen av automatisk fredete kulturminner er regulering av eiendom gbnr. 141/93 på Drømtorp i Ski kommune. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jf. kml 10. Registreringen ble gjennomført av Christine Boon og Marianne Bugge Kræmer i perioden og Funnsammendrag ID-nr. 1 Kulturminnet yp e Vernes ta tus Bes krivelse Dat ering Gnr./navn M erknad Veifar Autom atisk fred et Dy rk ningsspor Autom atisk fred et Dy rk ningsspor Autom atisk fred et 1 ve ifar m ed hul veispre g 1 dyrk ningsflate 1 dyrk ningsflate Førr eform atorisk tid 141/ 93 og 77/4 Me ro vinge rtid 141/ 93 Vikingtid - m iddelalder 141/ 93 Områdebeskrivelse Berørte gårder: Gnr./navn 141 Drøm torp 93 Bnr./navn Planområdet ligger i dag i plantet granskog. I nord er området preget av bergnabber hvorfra det er tatt ut noe sten i nyere tid. I midten er det en dyrkningsflate av nyere karakter med klart dyrkningslag over tørrskorpeleire. Søndre del er preget av et fuktigere område ned mot en større kunstig dam. En bekk renner gjennom den vestre delen av området, mens en annen bekk kommer inn fra øst omtrent midt i planområdet og renner ned mot dammen. Et høyt gjerde med piggtråd går tvers gjennom området langs åkeren i sør og rett nordover til et område med påførte masser ved Glynitveien i nord. Øst for den søndre delen av planområdet er det åker og vest for planområdet bebyggelse blant annet Drømtorp videregående skole. Nord for planområdet går Glynitveien. 1 ID-nr. i riksantikvarens kulturminnedatabase «Askeladden» 4

5 Sk i n æ r i n g s p a r k f e l t F Foto 1: Oversiktsbilde ved prøvestikk 3 viser plantet granskog. Mot nord. Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt, eller gi informasjon om aktivitet som har vært knyttet til området eller gården. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavnskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh (1898) 2. Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnbeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. Gårdsnavnsbeskrivelse Navnet Drømtorp er et sammensatt navn hvor første ledd er personnavnet Drymbull og siste ledd er þorp som betyr tett bebodd/folksomt sted. En yngre variant av Torp-navnene har 2 Rygh, O. 1898: Norske Gaardnavne. Andet bind. Gaardnavne i Akershun amt. Oplysninger samlede til brug ved matrikelens revisjon. Efter offentlig foranstaltning. W.C. Fabritius & sønners bogtrykkeri. Kristiania. Ryghs verk er i dag søkbart på internett:: 5

6 kommet inn fra Sverige (Sandnes og Stemshaug 1997: 457) 3, men når det gjelder Drømtorp er det nevnt i middelaldermanuskriptet «Røde bok» (RB) 4. Fra «Kråkstad en bygdebok» 5 s. 164: Utdrag fra Rygh: Eldre former: Drymbulsþorp Trommetorp Drømtorp , 1600, Oprinnelig form: D r y m b u l s þ o r p. Første ledd D r y m b u l l er et personnavn, visstnok brukt som opnavn, avledet av d r u m b r = trekubbe; siste ledd þ o r p : tett bebodd, folksomt sted. Se I, s b.2, 141. Drømtorp. Udt. drø`mmtørp. -- Drymbulsþorp RB Trommetorp s.47 Drømtorp / Drymbulsþorp. Om Navnets Forstaaelse henvises til Vestby GN Tidligere funn i området Planområdet ligger i et område rikt på kulturminner. Nord for undersøkelsesområdet ligger Ski middelalderkirke. Her ligger det også flere gravfelt og gravhauger fra jernalder. Disse ligger klassisk til på en høyde i terrenget, og kirkestedet ble anlagt strategisk i det førkristne kult- og maktsentrum. Også øst for planområdet ligger det en gravhaug ved søndre Ski gård, og på gården her ligger det også et bergkunstfelt med skålgroper. Disse dateres til bronsealder-eldre jernalder og passer også fint inn i jordbrukstidens kulturminnelandskap. 3 Sandnes J. og O.Stemshaug 1997: Norsk stadnamnleksikon.. Det norske samlaget, Oslo. 4 Biskop Eysteins jordebok eller Den røde bok (også kjent som Rødeboken og Raudeboka) er en viktig informasjonskilde om kirkelige inntekter og jordeiendomsforhold på Østlandet i middelalderen. Manuskriptet til jordeboken skal være fra omkring år Østlid. M: 6 Drymbaruð. 1ste Led formodentlig drymbi, brugt som Tilnavn, dannet af drumbr m., Trækubbe. drumbr og drumbi findes begge brugte som Tilnavne (K. Rygh S. 12 og Fritzner); af det første maa være dannet Dromsrud i Ullensaker (Drumsrudh RB. 434). Et andet Tilnavn af samme Stamme har været drymbull, drymbill (Drymbulsþorp, nu Drømtorp, i Kraakstad GN. l41, og Drymbilsrud i Bohuslen, RB. 245). 6

7 Sk i n æ r i n g s p a r k f e l t F Automatisk fredete kulturminner Figur 1: Kart over område med tidligere registrerte kulturminner markert. Numrene på kartet tilsvarer ID-nummer i Riksantikvarens kulturminnedatabase "Askeladden". 7

8 ID-nr. Funnt yp e Dat ering Gårdsn r./-navn Av s tand til planen Kirk egå rd Middel alder 131/ 10 Rullestad 670 m Kirk e Middel alder 131/ 10 Rullestad 690 m Bosetningaktivitetsom råd e Eldre bro nseal de r Kokegr opl okalitet Førr om ers k jer nalder 131/ 10 Rullestad 745 m 146/ 5 Klokkeru d 720 m Gra vfelt J erna lde r 131 Rull estad 585 m Gra vh aug J erna lde r 131/ 44 Rullestad 470 m Kokegr opl okalitet Bronsealder - jer nalder 131/ 7 Rul lestad br åten 430 m Gra vfelt J erna lde r 77/2 Ski no rd re 385 m Gra vfelt Bronsealder - jer nalder 77/2 Ski no rd re 290 m Løsfunn (C ) Bronsealder 77/2 Ski no rd re 185 m Gra vh aug J erna lde r 74/3 Ski sønd re 505 m Skålgro pfelt Bronsealder - jer nalder 74/3 Ski sønd re 365 m Gjenstandsfunn C-nr. 7 Bes krivelse Illustra s jon Kile af Sten, 4 1/2" lang, af næsten cirkelrundt Tversnit, spids Bane, Eggen dannet ved Tilslibning blot fra den ene Side. F. paa Gaarden Drømtorp, Kraakstad Pgd., Akershus Amt Steinklubbe ("beinknuser") R. 45, men lengre og mer jambrei. Skaftrennen er dypt og kraftig innhogd, og i den ene ende er der slått av store flak oppover alle sider, som følge av hardt bruk. Dimensjoner 18,8 x 9,8 x 7,7 cm. F. på Ski nordre (g.nr. 77, b.nr. 2), Ski s. og pgd., Akershus i en steinrøys. Kjøpt a-c. 2 spinnehjul av kleber. a) Diam. 5 cm, tykkelse 0,7-1,0 cm. b) Diam. 3,5 cm, tykkelse ca. 1,3 cm. c) 1 glattestein, 5,4 x 3,7 cm. Innkommet 1964 fra Arne Magnussen, Drømtorp bruk, g.nr. 141, Ski s. Kråkstad pgd., Akershus. Metode Overflateregistrering I skog og utmark blir området befart til fots og gjennomgått systematisk visuelt for å se etter synlige kulturminner som gravhauger/røyser, stenstrenger, kullgroper, tjæremiler, tufter, hulveier mfl. Kulturminnene vil fortegne seg som fordypninger, forhøyninger eller som stenansamlinger der størrelse, beliggenhet og form kan gi informasjon om den aktiviteten som har vært i området. Undergrunnen blir sondert ved hjelp av jordbor, en ca. 1 meter lang metallstang der det er frest ut et spor som gjør det mulig å ta ut en profil av undergrunnen. Overflatebefaringen gir også grunnlag for planlegging av ev. videre undersøkelser. Områdets topografi, undergrunn og plassering i forhold til kjente funn i nærområdet vurderes. Aktuelle 7 C-nr. i universitetsmuseenes elektroniske gjenstandsdatabase 8

9 Sk i n æ r i n g s p a r k f e l t F lokaliseringsfaktorer varierer etter landskapsutnyttelse og erverv til forskjellige tider, og landskapet kan ha forandret seg mye frem til i dag. Prøvestikking For å lete etter stenalderboplasser og for å lese den horisontale stratigrafien i undergrunnen er det vanlig å grave prøvestikk. Prøvestikk er ca. 40 x 40 cm store hull som graves med spade ned i antatt steril undergrunn. Hullene graves sjiktvis etter stratigrafi slik at en får god kontroll på hvor i prøvestikket eventuelle funn ligger. Massene blir fortrinnsvis vannsåldet hvis dette er mulig, hvis ikke tørrsåldet. Det blir brukt 4 mm nettingsåld, slik at funn i form av redskaper, avfall etter redskapsproduksjon, brente ben, kull osv. blir liggende lett synlig igjen i såldet. Manuell prøvestikking benyttes også for å påvise eldre dyrkingslag i områder hvor det av ulike årsaker ikke er aktuelt å bruke gravemaskin, for eksempel i områder tilknyttet setre, ødegårder eller i tett skog. Metoden brukes også i forbindelse med undersøking av kullgroper, kullmiler, tjæremiler og lignende kulturminner. I disse tilfellene er det imidlertid ikke nødvendig å sålde massene. Undersøkelsen Registreringen fant sted i slutten av mai og begynnelsen av juni. Første dagen var det arkeolog Christine Boon som var ute og registrerte. Hun fant ut at den store flaten midt i planområdet nok har vært dyrket i nyere tid før det ble plantet granskog her. Undertegnede tok over prosjektet, og konsentrerte seg om det mer lovende området i nord. Et veifar ble observert en av de første dagene. Bare en liten del av dette er innenfor planområdet, men det ble fulgt helt til det blir borte i Løkenveien, FV29. Langs en høyde før bekken blir veifaret til en hulvei. På flaten før denne høyden er det teigpløyd, en metode benyttet fra middelalder og opp i nyere tid, og her forsvinner veifaret i teigpløyningen, noe som kan tyde på at det er eldre enn dette. Veifaret er synlig på LIDAR-scanning, og det var derfor ikke nødvendig å måle inn med GPS. I flere prøvestikk på flaten i nord ble det observert et svakt grålig lag over gul-orange undergrunn. Dette ble registrert som et eldre dyrkningslag. Også i et prøvestikk på en liten flate øst for bekken og parkeringsplassen ble det observert et dyrkningslag, og dette hadde en kullinse ned mot undergrunn av gul tørrskorpeleire. Flaten her ble også registrert som en eldre dyrkningsflate. Været under registreringen var pent og til dels ganske varmt. Mot slutten av registreingsperioden ble alle prøvestikk tørrsåldet da undergrunnen var blitt helt tørr, mens det i begynnelsen ble vannsåldet i bekken. Til sammen ble det tatt 40 prøvestikk. 9

10 Figur 2: Oversikt over planområdet med prøvestikk og lokaliteter markert. 10

11 Sk i n æ r i n g s p a r k f e l t F Funn Figur 3: Kart med oversikt over nyregistrerte lokaliteter. 11

12 Figur 4: LIDAR over området som viser hvor godt hulveien synes. 12

13 Sk i n æ r i n g s p a r k f e l t F Innenfor planområdet ble det funnet et veifar og to dyrkningsflater fra førreformatorisk tid. ID Veifar fra forhistorisk tid på Drømtorp gbnr. 141/93 Foto 2: Veifaret innenfor planområdet. Bildet er tatt ca. ved plangrensen i nord og mot sør. Foto 3: Hulveisdelen av veifaret sør for planområdet, sett mot nord. Veifaret går i nord-sørlig retning fra Glynitveien i nord, ut av planområdet og til FV29 i sør. Innenfor planområdet avtegner den seg som en svak forsenkning, ca cm dyp. Veien fortsetter sørover mellom to bergnabber og ut av planområdet, over en flate med teigpløying til en liten høyde hvor veien blir en svært tydelig hulvei, ca. 50 cm dyp og ca. 2 m bred. Den 13

14 fortsetter over en bekk og opp mot Løkenveien, FV29 og hus på gbnr. 77/15. Retningen på veifaret kan tyde på at det har fortsatt nordover mot gravfeltene, og er en del av det gamle kulturlandskapet i jernalderen. Et snitt gjennom veikanten i vest viste et grålig lag under torven, med klar avgrensning mot den gule undergrunnsleiren. Mot dyrkningslaget på siden av veien lå det en del knyttnevestore til ca. 15 cm store sten. Det var også litt grus ned mot undergrunnen. Profilet bestod av 10 cm torv, 15 cm grått lag over undergrunn. En kullprøve (KP2) ble tatt fra det grå laget, men det ble bare funnet en liten kullbit i prøven. Veifaret, og spesielt hulveisdelen av dette synes så godt på LIDAR-scanningen at det ikke var nødvendig å måle inn med GPS. Foto 4: Snittet gjennom vestkanten av hulveien. På bildet til høyre vises lagskillet mot undergrunnen. Mot nord. ID Dyrkningsspor fra merovingertid på Drømtorp gbnr. 141/93. Foto 5: Prøvestikk 1 med ca. 20 cm dyrkning. svak utvaskning på toppen. Mot sørvest. 14

15 Sk i n æ r i n g s p a r k f e l t F Dyrkningsflaten ligger på et platå nord i planområdet og heller ned mot et fuktigere område i øst. I vest og sør er det berg og i nord ligger Glynitveien. Dyrkningslaget ble påvist i seks prøvestikk, og dyrkningsflaten ble avgrenset ut fra disse og negative prøvestikk. Dyrkningslaget er svakt gråbrunt i farve, med kullbiter. Det skiller seg fra nyere tids dyrkning ved at det er mer utvasket. Veifaret, ID krysser flaten. Fra bunnen av dyrkningslaget i prøvestikk 1 ble det tatt en kullprøve, KP1. 40 biter av prøven ble vedartsbestemt og viste seg å inneholde 3 biter bjørk (Betula) og 37 biter furu (Pinus). Bjørken ble sendt til BETA for C14-datering. Prøven ble datert til e.kr, merovingertid. ID Dyrkningsspor fra vikingtid-middelalder på Drømtorp gbnr. 141/93. Foto 6: Prøvestikk 7, oversikt mot sørvest til venstre og bilde av profilet med grålig dyrkningslag med kullinse over tørrskorpeleire til høyre. I et prøvestikk nordøst for en bergflate ble det avdekket et grålig dyrkningslag over gul tørrskorpeleire. Ned mot undergrunnen var det en kullinse. Det ble tatt ut en kullprøve, KP3 fra kullinsen ca cm ned i stikket. 40 biter av prøven ble vedartsbestemt og viste seg å inneholde 5 biter bjørk (Betula) og 35 biter furu (Pinus). Bjørken ble sendt til BETA for C14- datering. Prøven ble datert til e.kr., overgangen mellom vikingtid og middelalder. Flaten ble avgrenset ut fra negative prøvestikk i nord og terrenget i sør med bergflate. På grunn av menge falne trær i området var det vanskelig å få oversikt over terrenget her. Flaten er derfor også definert ved hjelp av LIDAR-scanningen. Konklusjon Innenfor planområdet er det funnet et eldre veifar og to dyrkningsflater. Datering av dyrkningslagene viste aktivitet i førreformatorisk tid, til merovingertid og overgangen vikingtid-middelalder. 15

16 Vedlegg Til Kulturhistorisk museum Registre ring FK Saksnumm er FK 201 4/ Askeladde n ID Typ e lokalit et Veifar Periode Førr eform atorisk tid Datering FK Dateringsmetode Antall positive prø vestikk Lok større lse (m 2) 157 1,65 (4 753, 43 med sikringsson e) Antall fun n J ordsmonn Fors tyrr elser Funn dybd e Totalt sjaktet (%) Registre ring FK Saksnumm er FK 201 4/ Askeladde n ID Typ e lokalit et Dy rk ningsflate Periode Me ro vinge rtid Datering FK Cal AD 650 to 715 (Cal BP 1300 to 1235) and Cal AD 745 to 765 (Cal BP 1205 to 1185) Dateringsmetode C14 Antall positive prø vestikk 6 Lok større lse (m 2) 113 4,52 (1 980, 33 med sikringsson e) Antall fun n J ordsmonn Ca. 20 cm dyrk n ingslag. S and und er gr un n Fors tyrr elser Funn dybd e Totalt sjaktet (%) Registre ring FK Saksnumm er FK 201 4/ Askeladde n ID Typ e lokalit et Dy rk ningslag Periode Vikingtid -m iddelalde r Datering FK Cal AD 1025 to 1165 (Cal BP 925 to 785) Dateringsmetode C14 Antall positive prø vestikk 1 Lok større lse (m 2) 137, 51 (43 0,37 med sikringssone ) Antall fun n J ordsmonn 20 cm dyrk ningslag m ed kullinse ned mot gul tørrs k or peleire Fors tyrr elser Funn dybd e Totalt sjaktet (%) 16

17 Sk i n æ r i n g s p a r k f e l t F Fotoliste Foto 1: Oversiktsbilde ved prøvestikk 3 viser plantet granskog. Mot nord Foto 2: Veifaret innenfor planområdet. Bildet er tatt ca. ved plangrensen i nord og mot sør. 13 Foto 3: Hulveisdelen av veifaret sør for planområdet, sett mot nord Foto 4: Snittet gjennom vestkanten av hulveien. På bildet til høyre vises lagskillet mot undergrunnen. Mot nord Foto 5: Prøvestikk 1 med ca. 20 cm dyrkning. svak utvaskning på toppen. Mot sørvest Foto 6: Prøvestikk 7, oversikt mot sørvest til venstre og bilde av profilet med grålig dyrkningslag med kullrand over tørrskorpeleire til høyre Kartliste Figur 1: Kart over område med tidligere registrerte kulturminner markert. Numrene på kartet tilsvarer ID-nummer i Riksantikvarens kulturminnedatabase "Askeladden" Figur 2: Oversikt over planområdet med prøvestikk og lokaliteter markert Figur 3: Kart med oversikt over nyregistrerte lokaliteter Figur 4: LIDAR over området som viser hvor godt hulveien synes Kullprøveliste ID-nr. Type KPnr. Anlegg/kontekst Dybde Dato /sign Dyrkningslag 1 Prøvestikk cm / MBK Vedart Datering Komment ar 3 Betula Cal AD 650 to Pinus (Cal BP 1300 to 1235) and Cal AD 745 to 765 (Cal BP 1205 to 1185) Veifar 2 Snitt 15 cm En liten kullbit Dyrkningslag 3 Prøvestikk cm Betula 35 Pinus Cal AD 1025 to 1165 (Cal BP 925 to 785) Naturvitenskaplige prøver, resultater 17