Registreringsrapport

Transkript

1 s. n r. 1 6 / f e b r u a r Registreringsrapport Med funn av nyere tids kulturminner. G b n r. 2 2 / 1 1 K l ø f t a v e i e n Nesodden kommune Å s a R o m m e t v e i t C e l i u s Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune

2 SAKSNR OG NAVN 16/17107 GBNR. 22/11 KLØFTAVEIEN 121 KOMMUNE NESODDEN GÅRDSNR. OG NAVN BRUKSNR. OG NAVN 22 MUNKERUD 11 VEGSKILLET UNDERSØKELSEN ER UTFØRT AV DATO/ PERIODE TYPE ARBEID TIMER ÅSA ROMMETVEIT CELIUS FORARBEID 3 ØKONOMISK SAMMENDRAG ÅSA ROMMETVEIT CELIUS REGISTRERING 15 ÅSA ROMMETVEIT CELIUS ETTERARBEID 12 SUM 30 FUNN ASKELADDEN IDNR. INGEN FUNN FUNN AV AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER X FUNN AV IKKE AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER UTVIDET REGISTRERING UTGRAVD

3 G b n r. 2 2 / 1 1 Kl ø f t a v e ie n Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 4 Funnsammendrag... 4 Områdebeskrivelse... 4 Steds- og gårdsnavn... 5 Gårdsnavnsbeskrivelse... 5 Tidligere registrerte kulturminner på den berørte gården... 6 METODE... 7 Overflateregistrering... 7 Prøvestikking... 7 UNDERSØKELSEN... 7 FUNN... 9 Idnr Dyrkingsspor fra nyere tid på Munkerud gbnr. 22/ KONKLUSJON VEDLEGG Fotoliste Kartliste

4 Innledning Bakgrunn for registreringen av automatisk fredete kulturminner er regulering på Munkerud gbnr. 22/11 i Nesodden kommune. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jf. kml 10. Registreringen ble gjennomført av Åsa Rommetveit Celius i perioden Det ble gjort funn av et nyere tids kulturminner, idnr , ved registreringen. Funnsammendrag Id.nr. Kulturminnet yp e Vernes ta tus Bes krivelse Dat ering Gnr./navn Dy rk ingsspo r Ikke fredet 3 rø ys er 1 dyrk ingsflate Etterref orm atorisk tid 22 Munkeru d Områdebeskrivelse Berørte gårder: Gnr./navn Bnr./navn 22 Munkeru d 11 Vegskill et Planområdet ligger nordøst for Fagerstrand og rett ved siden av Køftaveien, Fv157. Nærområdet er preget av skog, spredt bebyggelse og enkelte jordlapper. Terrenget er duvende og heller lett mot sørvest. Inntil få år tilbake vokste det skog i planområdet og vegetasjonen her består av mye småbusker og kratt. Flere steder er det berg synlig i dagen. Foto 1: Oversikt over planområdet, tatt mot vest. 4

5 G b n r. 2 2 / 1 1 Kl ø f t a v e ie n Kartnr. 1: Den røde firkanten markerer hvor planområdet ligger i forhold til Fagerstrand og Ski, mens det lille innrammede kartet viser planområdets utstrekning og plassering i den røde firkanten. Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt, eller gi informasjon om aktivitet som har vært knyttet til området eller gården. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavnskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh (1898a-b). Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnbeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. Gårdsnavnsbeskrivelse Navnet Munkerud er et sammensatt navn hvor det første leddet Munk- indikerer at gården en gang har tilhørt et munkekloster. Ut fra navnet er det vanskelig å si noe om når gården først ble tatt i bruk, men som Munkerud er gården første gang nevnt i

6 Utdrag fra Rygh: b.2, s Munkeru d. Udt. mó1nk erú. -- Mu nncker udt Mu nckerudt /4. Mu nker ud Mu nkar uð, af munkr, Munk; selvfølgelig kal d et saa, fordi Gaa rde n i den katholske Tid har til h ørt et ell er and et Munkekloster. Tidligere registrerte kulturminner på den berørte gården Fra tidligere er det registrert tre kulturminnelokaliteter på matrikkelgården Munkerud, gnr. 22. Det ene kulturminnet er en boplass fra steinalder, idnr , som er automatisk fredet. De to andre lokalitetene er dyrkingsspor i form av rydningsrøyser og dyrkingsflate fra nyere tid og er ikke fredet, idnr og Disse tre lokalitetene er nær hverandre, og ligger mellom ca. 330 og 520 meter i luftlinje sør-sørvest for planområdet. Ut over flintfunnet fra steinalderboplassen er det ikke registrert gjenstandsfunn på matrikkelgården. Kartnr. 2: Oversiktskart over de kulturminnene som ligger nærmest planområdet. Den nyregistrerte lokaliteten er også markert på kartet. 6

7 G b n r. 2 2 / 1 1 Kl ø f t a v e ie n Metode De ble benyttet overflateregistrering og prøvestikking som metode på prosjektet. Overflateregistrering I skog og utmark blir området befart til fots og gjennomgått systematisk visuelt for å se etter synlige kulturminner som gravhauger/røyser, steinstrenger, kullgroper, tjæremiler, tufter, hulveier mfl. Kulturminnene vil fortegne seg som fordypninger, forhøyninger eller som steinansamlinger der størrelse, beliggenhet og form kan gi informasjon om den aktiviteten som har vært i området. Undergrunnen blir sondert ved hjelp av jordbor, en ca. 1 meter lang metallstang der det er frest ut et spor som gjør det mulig å ta ut en profil av undergrunnen. Overflatebefaringen gir også grunnlag for planlegging av ev. videre undersøkelser. Områdets topografi, undergrunn og plassering i forhold til kjente funn i nærområdet vurderes. Aktuelle lokaliseringsfaktorer varierer etter landskapsutnyttelse og erverv til forskjellige tider, og landskapet kan ha forandret seg mye frem til i dag. Prøvestikking For å lete etter steinalderboplasser og for å lese den horisontale stratigrafien i undergrunnen er det vanlig å grave prøvestikk. Prøvestikk er ca. 40 x 40 cm store hull som graves med spade ned i antatt steril undergrunn. Hullene graves sjiktvis etter stratigrafi slik at en får god kontroll på hvor i prøvestikket eventuelle funn ligger. Massene blir fortrinnsvis vannsåldet hvis dette er mulig, hvis ikke tørrsåldet. Det blir brukt 4 mm nettingsåld, slik at funn i form av redskaper, avfall etter redskapsproduksjon, brente bein, kull osv. blir liggende lett synlig igjen i såldet. Manuell prøvestikking benyttes også for å påvise eldre dyrkingslag i områder hvor det av ulike årsaker ikke er aktuelt å bruke gravemaskin, for eksempel i områder tilknyttet setre, ødegårder eller i tett skog. Metoden brukes også i forbindelse med undersøking av kullgroper, kullmiler, tjæremiler og lignende kulturminner. I disse tilfellene er det imidlertid ikke nødvendig å sålde massene. Undersøkelsen Undersøkelsen ble gjennomført over to dager i slutten av oktober Været var skiftende under registreringen, og det var frostfritt. Før registreringen ble gjennomført var det gjort gravearbeider på eiendommen. På den sørlige delen av planområdet var undergrunnsmasser gravd bort og lagt i hauger. Deler av dette området ble benyttet til blant annet lagring av grus. På flere steder hvor undergrunnsmasser er fjernet er det berg eksponert. Det ble prøvestukket på området, totalt ble det satt tolv prøvestikk. Da det er registrert en steinalderboplass i nærheten, på omtrent samme høyde, ble området vurdert som potensielt for steinalderfunn. Massene, klebrig silt, i prøvestikkene gjorde det vanskelig å sålde. Det ble da prioritert å bruke tid på å vannsålde. Alle prøvestikkene er vannsåldet. 7

8 Røysene og den sørlige avgrensingen for dyrkingsflaten er målt inne med Dpos GPS. Innmålingsforholdene var OK, med en feilmargin på om lag 50 cm. Fotonr. 1: Mellom jordhaugene som er anlagt på eiendommen var det blitt en vanndam hvor massene fra prøvestikkene ble vannsåldet. 8

9 G b n r. 2 2 / 1 1 Kl ø f t a v e ie n Funn Det ble gjort funn av en lokalitet med dyrkingsspor i form av en dyrkningsflate og tre rydningsrøyser. Lokaliteten er fra nyere tid og er ikke fredet. Kartnr. 3: Kartet viser planområdet med registrerte rydningsrøyser, dyrkingsflate og satte prøvestikk. Idnr Dyrkingsspor fra nyere tid på Munkerud gbnr. 22/11. Lokalitetsbeskrivelse Lokaliteten ligger nordøst for krysset Kløftaveien, Fv 157, og Agnorveien. Området har inntil få år tilbake vært bevokst med skog, og det ligger hogstavfall igjen på enkelte steder på flata. Flata er primært bevokst med gress, men også småkjerr og busker. Det stikker svaberg opp i dagen enkelte steder, da særlig i nordvest mot Kløftaveien. Terrenget heller svakt mot Agnorveien i sør og bekken som renner øst på eiendommen. Lokaliteten grenser mot naboeiendommen i nord. Det er noe begrenset utsyn fra lokaliteten på grunn av granskog som vokser tett på, men det hogd noe sørover som gir utsyn denne retningen. Det står en bu i sørøstlige ytterkant av flaten. 9

10 I nord-nordøst er ikke lokaliteten avgrenset. Her er avgrensningen satt til eiendomskillet til naboeiendommen da planområdet stoppet her. I vest er avgrensningen satt til berget som ligger i dagen ned mot Kløftaveien. I øst renner det en bekk og sør er det i nyere tid gjort inngrep på eiendommen, noe som gjør det umulig å si hvor langt dyrkingsflaten har strukket seg. Fotonr. 2: Oversiktsbilde av flaten hvor lokaliteten ligger. I forgrunnen ses kanten på inngrepet som er gjort på tomten, samt deler av massene som er lagret der. Bildet er tatt mot nordøst. Fotonr. 3: Bildet er et flyfoto tatt i Her er området nylig hugget og røysene er synlige. De er markert med hvite piler. Fotoet er hentet fra 10

11 G b n r. 2 2 / 1 1 Kl ø f t a v e ie n F1 Rydningsrøys Mål: 250 x 230 cm, 0,4 m høy, rund form. Rydningsrøys bestående av rundkamp, primært cm i diameter, men også en god del nevestore steiner. Det vokser noen småbusker i røysa, gress i ytterkant og en del av steinene er mosegrodd. Røysa ligger inntil berg i nordvest. En større stubbe er i røysas nordvestlige ytterkant. Fotonr. 4: Rydningsrøys F1 sett mot nordvest. F2 Rydningsrøys Mål: 280 x 200 cm, cm høy, oval form. Rydningsrøys bestående av rundkamp, primært cm i diameter. Det vokser busker i ytterkant og bringebærkratt i røysa. Steinene er mosegrodde og dekket av løv. Fotonr. 5: Rydningsrøys F2 sett mot nordvest. 11

12 F3 Rydningsrøys Mål: 300 x 160 cm, cm høy, ujevn form. Rydningsrøys bestående av rundkamp, primært cm i diameter. Røysa består av spredt rydningsstein og er anlagt inntil berg i sør. Den ligger i østlig hellende terreng, hvor det renner en bekk. Fotonr. 6: Rydningsrøys F3 sett mot nord-nordvest. F4 Dyrkingsflate Dyrkingsflaten dekker store deler av den bevarte flaten i planområdet, og har fortsatt sørover der det er fjernet masser. Profilkanten til inngrepet ble renset opp et par steder og dyrkingslaget var synlig i profilet. Dyrkingslaget består av mørk brun klebrig silt med noe grus og er spedd med kull. Laget er mellom cm tykt i de fleste prøvestikkene. Det er et klart skille mellom dyringslaget og den brunoransje undergrunnen bestående av klebrig silt med noe grus. Fotonr. 7: Dyrkingslaget i profilet i et av prøvestikkene, sett mot nord. 12

13 G b n r. 2 2 / 1 1 Kl ø f t a v e ie n Konklusjon Det ble registrert et nyere tids kulturminne innenfor planområdet, idnr Lokaliteten består av en dyrkingsflate og tre rydningsrøyser, og har vernestatus ikke fredet. Vedlegg Fotoliste Fotonr. 1: Mellom jordhaugene som er anlagt på eiendommen var det blitt en vanndam hvor massene fra prøvestikkene ble vannsåldet Fotonr. 2: Oversiktsbilde av flaten hvor lokaliteten ligger. I forgrunnen ses kanten på inngrepet som er gjort på tomten, samt deler av massene som er lagret der. Bildet er tatt mot nordøst Fotonr. 3: Bildet er et flyfoto tatt i Her er området nylig hugget og røysene er synlige. De er markert med hvite piler. Fotoet er hentet fra Fotonr. 4: Rydningsrøys F1 sett mot nordvest Fotonr. 5: Rydningsrøys F2 sett mot nordvest Fotonr. 6: Rydningsrøys F3 sett mot nord-nordvest Fotonr. 7: Dyrkingslaget i profilet i et av prøvestikkene, sett mot nord Kartliste Kartnr. 1: Den røde firkanten markerer hvor planområdet ligger i forhold til Fagerstrand og Ski, mens det lille innrammede kartet viser planområdets utstrekning og plassering i den røde firkanten Kartnr. 2: Oversiktskart over de kulturminnene som ligger nærmest planområdet. Den nyregistrerte lokaliteten er også markert på kartet Kartnr. 3: Kartet viser planområdet med registrerte rydningsrøyser, dyrkingsflate og satte prøvestikk