Registreringsrapport

Transkript

1 s. nr. 16/ m ars 2017 Registreringsrapport Med funn av kulturminner G a n g - o g s y k k e l v e i l a n g s K r o k f o s s v e g e n o g G a r d e m o v e g e n - S a n d Ullensaker kommune Å s a R o m m e t v e i t C e l i u s Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune

2 SAKSNR OG NAVN KOMMUNE GÅRDSNR. OG NAVN 16/2752 GANG- OG SYKKELVEI LANGS KROKFOSSVEGEN OG GARDEMOVEGEN - SAND ULLENSAKER BRUKSNR. OG NAVN 137 LJØGOT 1 LJØGOT MFL. 172 SAND 91 LUND MFL. UNDERSØKELSEN ER UTFØRT AV DATO/ PERIODE TYPE ARBEID TIMER ÅSA ROMMETVEIT CELIUS FORARBEID 3 ÅSA ROMMETVEIT CELIUS REGISTRERING 16,5 CHRISTINE BOON REGISTRERING 7,5 ØKONOMISK SAMMENDRAG ÅSA ROMMETVEIT CELIUS 27.4., OG ETTERARBEID 10 SUM 37 FUNN X INGEN FUNN FUNN AV AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER FUNN AV IKKE AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER ASKELADDEN IDNR UTVIDET REGISTRERING UTGRAVD NATURVITENSKAPELIGE PRØVER ANTALL - 2

3 G ang- og sykk el vei l angs K rokf os svege n og G ardem o vegen - S and Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 4 Funnsammendrag... 4 Områdebeskriv else... 4 Steds- og gårdsnav n... 7 Gårdsnav nsbeskriv else... 7 Kulturminner på den berørte gården... 7 METODE... 8 Ov erflateregistrering... 8 Maskinell sjakting... 8 UNDERSØKELSEN... 9 FUNN Idnr Lø sf unn av kleberskår f ra jernalder -middelalder på Ljøgot gbnr. 137/ KONKLUSJON VEDLEGG Fotoliste...12 Kartliste

4 Innledning Bakgrunn for registreringen av automatisk fredete kulturminner er regulering på Ljøgot gbnr. 137/1 i Ullensaker kommune. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jf. kml 10. Registreringen ble gjennomført av Åsa Rommetveit Celius og Christine Boon i perioden En allerede kjent lokalitet, idnr , ligger innenfor planområdet. Denne lokaliteten ble gravd av Kulturhistorisk museum i Lokaliteten er allerede undersøkt og dispensert, det er derfor ikke sjaktet innenfor lokalitetsavgrensningen. Det ble gjort et løsfunn, et kleberskår, på toppen av pløyelaget innenfor lokaliteten. Funnsammendrag Id. nr. K ult ur mi nn ety pe Ver ne st at u s B e skr iv e ls e D at er i n g G nr. /n av n M er kn ad Løs f u n n Ik k e f r ed et 1 k l eb ers k år J ern al d er - Mi d d el al d er 13 7 L jø g ot Løs f u n n gj or t in n enf or en al l er ed e ut gr a vd l ok al it et. Områdebeskrivelse Berørte gårder: G nr. /n av n Bnr. /n av n 13 7 L jø g ot 1 Lj ø g ot mf l S an d 91 Lu n d mf l. Planområdet følger Krokfossvegen i vest og Gardermovegen i nord. Det registrerte området består primært av dyrket mark. Den delen av planområdet som er mot Krokfossvegen ligger i en nordvestlig skråning. Bak husene som ligger i krysset Krokfossvegen-Gardermovegen er jordet flatt før det heller ned mot Gardermovegen. Området rundt består av jorder og gårdsbebyggelse samt boligområder. Det er særlig boligbebygelse nord og nordvest for planområdet. Terrenget er relativt flatt men med lavere høydedrag. Ljøgottjern og Raknehaugen ligger ca. 350 meter i luftlinje sørøst for planområdet. 1 Simonsen, M. F. 1997: Innberetning om arkeologisk undersøkelse på Ljøgodt gnr. 137 bnr. 1, Ullensaker k, Akershus. Universitetets Oldsaksamling. 4

5 G ang- og sykk el vei l angs K rokf os svege n og G ardem o vegen - S and Kart 1: Kart som viser lokaliseringen av planområdet. 5

6 Foto 1: Øverste bilde viser sørlige del av planområdet mot sett mot nordøst. Nederste bilde viser flaten bak bolighusene før terrenget heller ned mot Gardermovegen. Bildet er tatt mot nord-nordvest. 6

7 G ang- og sykk el vei l angs K rokf os svege n og G ardem o vegen - S and Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt, eller gi informasjon om aktivitet som har vært knyttet til området eller gården. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavnskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh (1898a-b). Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnbeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. Gårdsnavnsbeskrivelse Ljøgot er sammensatt av to gammelnorske ord ljóðr og gata, som betyr lyd, folk, allmuge og vei. Navnet Ljøgot betyr allfarvegen. Sand er et naturnavn, og gården nevnes første gang i skriftlige kilder fra Utdrag fra Rygh: b.2, s Ljøgot. Udt. jø` ggå. -- Lødgodh NRJ. I 12. Liugill Liugett Liugott /1. Liogaa OC. 89. Liøgaatt Liøgot Liøgaadt Form odentlig Ljóðgata, hvori 1ste Led da m aatte være det ved Nes - odden GN. 10 omtalte ljóðr m., Folk, samlet Folkem asse. Navnet vilde saaled es have samm e Bety dning som det vel kjendte oldn. Ord þjóðgata, Alfarvei. Gaarden ligger nær en utvivlsomt gammel Vei fra Hovedvei en m ellem Oslofjordens Bund og Mjøsen op til Nannestadbygd en. Samm e Af - kortning af 2det Led som i Sørum GN. 33; dette Navn er ogsaa, om den for - søgte Forklaring er rigtig, enstydigt m ed det, vi her have. b.2, s Sand. Udt. sann. -- Sand / *Sandr m., Sanden. Kulturminner på den berørte gården Det er tett med kulturminner i nærheten av planområdet. Det er en rekke bosetningsspor og gravminner i umiddelbar nærhet, hvor mange av kulturminnene dateres til jernalderen. Raknehaugen ligger kun 350 meter i luftlinje sørøst for planområdet. Fra tidligere er det registrert flere kulturminner på matrikkelgården Ljøgot, gnr.137. Det er registrert både bosetningsspor, idnr , gravminner, idnr og , og kullgroper, blant annet idnr , 52349, samt gjort løsfunn på gården, gbnr. 137/1. Funnene kan dateres til jernalder og middelalder. 7

8 I tillegg til de nevnte kulturminnene er det også gjort en rekke gjenstandsfunn fra matrikkelgården. Mange av funnene er ulike gjenstander i jern, det er også brent bein, slagg brent leire og flint. Mange av gjenstandene kommer fra graver, og har en hovedtyngde på datering fra jernalder. For fullstendig beskrivelse av alle gjenstandene se As ke la d de ns idn r B os et ni n g- ak t i vit es om r åd e Fu nnty pe D at er i n g G år d s nr. / -n av n Av st an d t il p la ne n J ern al d er - mi d d el al d er 13 7 /1 Li g g er d el vis i n n enf or pl an en G r avf el t J ern al d er 13 7 /1 51 m et er SØ f or pl an en G r avf el t J ern al d er 17 2 /8 5, 8 6, m et er Ø f or p l an en Metode Overflateregistrering I skog og utmark blir området befart til fots og gjennomgått systematisk visuelt for å se etter synlige kulturminner som gravhauger/røyser, steinstrenger, kullgroper, tjæremiler, tufter, hulveier mfl. Kulturminnene vil fortegne seg som fordypninger, forhøyninger eller som steinansamlinger der størrelse, beliggenhet og form kan gi informasjon om den aktiviteten som har vært i området. Undergrunnen blir sondert ved hjelp av jordbor, en ca. 1 meter lang metallstang der det er frest ut et spor som gjør det mulig å ta ut en profil av undergrunnen. Overflatebefaringen gir også grunnlag for planlegging av ev. videre undersøkelser. Områdets topografi, undergrunn og plassering i forhold til kjente funn i nærområdet vurderes. Aktuelle lokaliseringsfaktorer varierer etter landskapsutnyttelse og erverv til forskjellige tider, og landskapet kan ha forandret seg mye frem til i dag. Maskinell sjakting I dyrket mark er det vanlig å bruke gravemaskin for å søke etter strukturer skjult under matjorden. Man bruker skuffen som en høvel og skreller av matjorden for å avdekke forhistoriske lag og strukturer. Slike strukturer kan være bosetningsspor i form av kulturlag, tufter, stolpehull, veggrøfter, kokegroper og ildsteder. Det kan være spor etter erverv i form av dyrkingslag, rydningsrøyser, geiler, steinstrenger, stakketufter, veifar, eller det kan være spor etter gravskikk i form av overpløyde gravhauger, røyser eller flatmarksgraver. Strukturene vil ofte skille seg fra matjord og undergrunn ved at de har annet fyll og konsistens. Ved stor tvil om strukturen er av forhistorisk art kan den snittes for å bekrefte eller avkrefte. Bredde på, og avstand mellom, sjakter blir bestemt av evaluering av undergrunn, prioriteringer og disponibel tid. 8

9 G ang- og sykk el vei l angs K rokf os svege n og G ardem o vegen - S and Undersøkelsen Det ble gravd fem sjakter, hvor tre av dem er lagt langs Krokfossvegen. Nederst på jordet, langs Krokfossvegen, er det tydelig at det har foregått en del aktivitet i nyere tid. I tillegg til at det ble avdekket noen helt tydelige moderne grøfter var området omrotet. Det var matjord og undergrunnsmasser blandet om hverandre. Undergrunnen bestod av fin sand med varierende farge, grå, brun og oransje, og det var en god del knyttnevestore steiner. På grunn av kryssende høyspentlinje er det et lite strekke syd i planområdet som ikke er sjaktet. Da det tidligere er registrert og gravd en lokalitet, idnr , innenfor planområdet ble potensialet for funn regnet for å være størst på flaten øst for husene i krysset Krokfossvegen- Gardermovegen. Her ble det gravd to sjakter, undergrunnen bestod her av fin sand. Det ble ikke gjort funn av automatisk fredete kulturminner. Det ble observert noen kullflekker og spredt kull i sjaktene, hvor flere ble snittet og avskrevet da de ikke kunne identifiseres som strukturer i profil. Alle sjakter samt funnet er tegnet inn i kartet. Kart 2: Her ses planområdet med de fem sjaktene som er gravd. Tidligere registrerte kulturminner er markert med rødt. 9

10 Funn Det ble funnet et skår av kleberstein. Funnet ble gjort innenfor en allerede eksisterende lokalitet, idnr Denne lokaliteten ble registrert i og gravd ut av Kulturhistorisk museum samme år. Idnr Løsfunn av kleberskår fra jernalder-middelalder på Ljøgot gbnr. 137/1. Foto 2: Kleberskåret ble funnet på toppen av det nysådde jordet, rett utenfor hjørnet på terrassen på det hvite huset. Bildet er tatt mot øst-nordøst. 10 Kart 3: Kartet viser deler av lokalitet idnr og hvor kleberskåret ble funnet, samt deler av de gravde sjaktene. 2 Morken, Jens Arne 1998: Rapport fra arkeologiske registreringer i forbindelse med legging av avløpsledninger Mjæleberg- Leira i Ullensaker komme. Akershus fylkeskommune.

11 G ang- og sykk el vei l angs K rokf os svege n og G ardem o vegen - S and Beskrivelse Største lengde: 11,6 cm Største tykkelse: 2,05 cm Foto 3: Til venstre ses utsiden kleberskåret. Høyre bilde viser innsiden av skåret. Kleberskåret har en noe mørkere utside enn innside. Det er grovt tilhugget, med noe jevnere innside. Enkelte av merkene virker nyere og kommer trolig fra plogen. Skåret er relativt flatt, men buer svakt i den ene kanten. Konklusjon Innenfor planområdet er det registrert et løsfunn av kleberskår innenfor en allerede kjent og utgravd lokalitet, idnr

12 Vedlegg Fotoliste Foto 1: Øverste bilde viser sørlige del av planområdet mot sett mot nordøst. Nederste bilde viser flaten bak bolighusene før terrenget heller ned mot Gardermovegen. Bildet er tatt mot nord-nordvest....6 Foto 2: Kleberskåret ble funnet på toppen av det nysådde jordet, rett utenfor hjørnet på terrassen på det hvite huset. Bildet er tatt mot øst-nordøst Foto 3: Til venstre ses utsiden kleberskåret. Høyre bilde viser innsiden av skåret Kartliste Kart 1: Kart som viser lokaliseringen av planområdet....5 Kart 2: Her ses planområdet med de fem sjaktene som er gravd. Tidligere registrerte kulturminner er markert med rødt....9 Kart 3: Kartet viser deler av lokalitet idnr og hvor kleberskåret ble funnet, samt deler av de gravde sjaktene