Registreringsrapport

Transkript

1 s. n r. 1 2 / m a r s Registreringsrapport Med funn av automatisk fredete kulturminner. G b n r. 5 9 / 1 6 H a u g e r g å r d Fet kommune K r i s t i n F j æ r e s t a d Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune

2 ØKONOMISK SAMMENDRAG SAKSNR OG NAVN KOMMUNE TILTAKSHAVER GÅRDSNR. OG NAVN 12/25051, 59/16 HAUGER GÅRD - REGULERINGSPLANARBEID FET HAUGER GÅRD EIENDOM AS BRUKSNR. OG NAVN 59 BY NORDRE 16 HAUGER UNDERSØKELSEN ER UTFØRT AV DATO/ PERIODE TYPE ARBEID TIMER KRISTIN FJÆRESTAD 11-12/ ARKEOLOGISK REGISTRERING 15 KRISTIN FJÆRESTAD 31/ ETTERARBEID 7,5 SUM 22,5 FUNN ASKELADDEN IDNR. INGEN FUNN X FUNN AV AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER FUNN AV IKKE AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER X UTVIDET REGISTRERING UTGRAVD NATURVITENSKAPELIGE PRØVER ANTALL VEDART 3 C14 DATERING 1 2

3 5 9 / 1 6 Hau g e r - r e g u l e r in g s p la n a r b e id Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 4 Funnsammendrag... 4 Områdebeskrivelse... 4 Steds- og gårdsnavn... 6 Gårdsnavnsbeskrivelse... 6 Automatisk fredete kulturminner... 6 METODE... 6 Overflateregistrering... 6 Maskinell sjakting... 6 UNDERSØKELSEN... 7 FUNN... 9 Id.nr Kokegropslokalitet fra eldre jernalder på hauger gbnr. 59/ KONKLUSJON VEDLEGG Fotoliste Kartliste Naturvitenskaplige prøver, resultater

4 Innledning Bakgrunn for registreringen av automatisk fredete kulturminner er regulering på Hauger gbnr. 59/16 i Fet kommune. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jf. kml 10. Registreringen ble gjennomført av Kristin Fjærestad i perioden Det gjøres oppmerksom på at id.nr er utgravd ved utvidet registrering. Funnsammendrag Id.nr. Kulturminnet yp e Vernes ta tus Bes krivelse Dat ering Gnr./navn M erknad Bosetningaktivi tets s po r Områdebeskrivelse Berørte gårder: Gnr./navn Autom atisk fred et Bnr./navn 59 By nor dr e 16 Haug er 3 kokegr op er 4 keramikkskår Folkevan dri ngstid 59 By nor dr e Lokalitet en er utgra v d ved utvi det reg istre ring Undersøkelsesområdet ligger i Fet kommune, ca. 7 km sørøst for Fetsund og ca. 2 km øst for Øyeren i luftlinje. Hauger gård ligger på et høydedrag i terrenget, med bratte skråninger mot alle himmelretninger, bortsett fra mot nord. Mot vest er det et åpent landskap og panoramautsikt mot Øyeren. Gårdstunet består av driftsbygninger, hesteinnhegninger, plenområder og en liten potetåker. Hauger gård huser i dag Faldalen Virksomhetssenter som er en «Inn på tunet bedrift» med arbeidstrening, og dagsenter for demente. Foto 1: Bildet viser midtre del av gårdstunet med driftsbygninger og hesteinnhegninger i bakgrunnen, sett mot sør. 4

5 5 9 / 1 6 Hau g e r - r e g u l e r in g s p la n a r b e id Kart 1: Oversiktskart med undersøkelsesområdet markert med sort stiplet linje og kulturminner markert med rødt. 5

6 Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt, eller gi informasjon om aktivitet som har vært knyttet til området eller gården. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavnskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh (1898a-b). Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnbeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. Gårdsnavnsbeskrivelse Gårdsnavnet By kommer av det gammelnorske navnet Býr og betyr innmark, bustad. Gårdsnavn med By kan ha blitt ryddet i jernalderen. Gården er første gang nevnt i skriftlige kilder i Utdrag fra Rygh: 59. By søndre og nordre. Udt. bý. -- Bye /1, 1/ By søndre og nordre *Býr m., Gaarden. Automatisk fredete kulturminner Ca. 240 meter sørvest for gårdstunet ligger det en gravhaug, id.nr , som det er fin utsikt til fra gårdstunet. 500 meter mot sør, i et skogsområde, er det et større gravfelt med 18 gravhauger, id.nr Nord og nordøst for gårdstunet er det registrert to områder med dyrkingsspor fra førreformatorisk tid, id.nr og Metode Overflateregistrering I skog og utmark blir området befart til fots og gjennomgått systematisk visuelt for å se etter synlige kulturminner som gravhauger/røyser, steinstrenger, kullgroper, tjæremiler, tufter, hulveier mfl. Kulturminnene vil fortegne seg som fordypninger, forhøyninger eller som steinansamlinger der størrelse, beliggenhet og form kan gi informasjon om den aktiviteten som har vært i området. Undergrunnen blir sondert ved hjelp av jordbor, en ca. 1 meter lang metallstang der det er frest ut et spor som gjør det mulig å ta ut en profil av undergrunnen. Overflatebefaringen gir også grunnlag for planlegging av ev. videre undersøkelser. Områdets topografi, undergrunn og plassering i forhold til kjente funn i nærområdet vurderes. Aktuelle lokaliseringsfaktorer varierer etter landskapsutnyttelse og erverv til forskjellige tider, og landskapet kan ha forandret seg mye frem til i dag. Maskinell sjakting I dyrket mark er det vanlig å bruke gravemaskin for å søke etter strukturer skjult under matjorden. Man bruker skuffen som en høvel og skreller av matjorden for å avdekke forhistoriske lag og strukturer. Slike strukturer kan være bosetningsspor i form av kulturlag, 6

7 5 9 / 1 6 Hau g e r - r e g u l e r in g s p la n a r b e id tufter, stolpehull, veggrøfter, kokegroper og ildsteder. Det kan være spor etter erverv i form av dyrkingslag, rydningsrøyser, geiler, steinstrenger, stakketufter, veifar, eller det kan være spor etter gravskikk i form av overpløyde gravhauger, røyser eller flatmarksgraver. Strukturene vil ofte skille seg fra matjord og undergrunn ved at de har annet fyll og konsistens. Ved stor tvil om strukturen er av forhistorisk art kan den snittes for å bekrefte eller avkrefte. Bredde på, og avstand mellom, sjakter blir bestemt av evaluering av undergrunn, prioriteringer og disponibel tid. Undersøkelsen Det ble lagt fire sjakter med ca. 10 meters mellomrom på gressflaten på midten av gårdstunet. Undergrunnen skiftet mellom rødbrun sand og gulgrå leire. Deler av området virket omrotet og det var en del spor etter grøfter i undergrunnen. Vest for gårdstunet ble det lagt to sjakter i potetåkeren. I sjakten mot vest var undergrunnen omrotet, det samme var området sør for sjaktene og i den nordre enden av sjaktene. Det ble registrert tre kokegroper i potetåkeren, som ble gravd ut ved utvidet registrering. Kokegropene og sjaktene med funn ble målt inn med Depos GPS. Gravemaskinføreren heter Sverre Brøtmet. Området rundt den nye gårdsveien ble synfart. Foto 2: Bildet viser midtre del av gårdstunet med gravde sjakter. Driftsbygning i bakgrunnen, sett mot øst. 7

8 Kart 2: Kart over undersøkelsesområdet. 8

9 5 9 / 1 6 Hau g e r - r e g u l e r in g s p la n a r b e id Funn Det ble registrert tre kokegroper vest for gårdstunet, i tillegg til fire skår av keramikk som ble funnet ved opprensning ved kokegropene. Kokegropene ble gravd ut ved utvidet registrering. Det ble tatt kullprøver fra profilen til kokegropene. Kullprøven fra F2 ble sendt inn til BETA Analytic for datering. C 14 dateringen (Beta ) plasserer kokegropen til folkevandringstid, kalibrert til e.kr. Id.nr Kokegropslokalitet fra eldre jernalder på hauger gbnr. 59/16. Lokalitetsbeskrivelse Lokaliteten ligger i en potetåker, 3 meter sørvest for en driftsbygning og 13 meter sør for plantet granskog. Lokalitetene ligger kant i kant med gressplen i øst. Ca. 17 meter mot vest er det en bratt skråning ned til dyrka mark med gravhaug, id.nr , tydelig i terrenget. Det er flott utsikt fra flaten mot Øyeren og åsene bakenfor i vest. Undergrunnen består av rød og brun sandholdig silt med enkelte flekker av leire. Nord for lokalitetene var undergrunnen forstyrret med omrotete masser. Det samme var undergrunnen lenger mot sør og vest. Matjordlaget er mellom cm dyp. Lokaliteten er 40 m 2 stor og er avgrenset av omrotet undergrunn i nord, funntom sjakt i sør og vest. Mot øst ble sjakten utvidet, uten funn av flere strukturer. Foto 3: Bildet viser området med lokalitet id.nr før sjakting, sett mot sørvest. 9

10 Kart 3: Kartet viser lokalitet, id.nr , med de tre kokegropene markert 10

11 5 9 / 1 6 Hau g e r - r e g u l e r in g s p la n a r b e id F1 Kokegrop Mål: 70 cm i diameter i plan. Liten sirkulær kokegrop, som består av kullholdige masser med skjørbrent stein, mot en undergrunn av brungul siltholdig sand. Kokegropen er kuttet i vestre ytterkant av plogspor. Foto 4: Bildet viser kokegrop F1 i plan, sett mot øst. Kokegropen er svært grunn i profil, kun 5 cm dyp, men svært kullholdig. Det ble fjernet ca. 0,5 liter stein ved snittingen. Kullprøve ble tatt midt i profilen. Foto 5: Bildet viser kokegrop F1 i profil, sett mot nord-nordvest. 11

12 Figur 1: Tegning av kokegrop F1 i plan og profil. F2 Kokegrop Mål: 90 cm i diameter i plan. Sirkulær kokegrop, som består av kullholdig masser med skjørbrent stein, mot en undergrunn av gulbrun siltholdig sand. Kokegropen er noe uklar avgrenset i nordvestre del. Kokegropen ligger ca. 50 cm nordøst for F3 og ca. 2 meter sør for F1. Ved opprensning ble det funnet ett skår av keramikk, ca. 65 cm sørøst for kokegropen, i nærheten av en større stein. I tillegg ble det funnet tre keramikkskår ved opprensning sør for kokegropene F2 og F3. 12

13 5 9 / 1 6 Hau g e r - r e g u l e r in g s p la n a r b e id Foto 6: Bildet viser kokegrop F2 i plan, sett mot sørøst. I profil er kokegropen grunn, 11 cm, med en tydelig 2 cm kullrand i bunn med større kullbiter. Det ble fjernet ca. 2 liter med skjørbrent stein ved snittingen, inkludert en større stein på 20 x 20 cm og 5 cm tykk, som også var synlig i plan Foto 7: Bildet viser F2 i profil, sett mot nordvest. 13

14 Figur 2: Tegning av kokegrop F2 i plan og profil. 14

15 5 9 / 1 6 Hau g e r - r e g u l e r in g s p la n a r b e id F3 Kokegrop Mål: 90 x 95 cm i plan. Sirkulær kokegrop, som består av kullholdige masser og skjørbrent stein, blandet med matjord. Det er tydelige plogspor gjennom gropa. Undergrunnen består av lysebrun siltholdig sand. Foto 8: Bildet viser F3 i plan, sett mot øst-sørøst. I profil er kokegropen 20 cm på det dypeste, og har en noe ujevn og utflytende avgrensning. Kokegropen er mest kullholdig i vestre del der det også er antydning til rødbrent rand i bunn. Fyllmassene er noe blandet med undergrunnsmasser I profilen er det lite skjørbrent stein, kun 6 stk. ble tatt ut ved snittingen. Foto 9: Bildet viser F3 i profil, sett mot nord-nordvest. 15

16 Figur 3: Tegning av kokegrop F3 i plan og profil. 16

17 5 9 / 1 6 Hau g e r - r e g u l e r in g s p la n a r b e id F4 Keramikk Ved opprensning rundt strukturene ble det rett sørøst for F2 funnet ett keramikkskår ved en større stein. I tillegg ble det funnet tre skår sør for kokegropene F2 og F3. Keramikkskåret som ble funnet ved steinen ved F2, er rødrosa, finmagret grovkeramikk med mulig strek/linje dekor. Største mål er 3, 8 cm. Tykkelsen er jevn på 0,7 cm. Foto 10: Bilde av keramikkskår med dekor. De tre skårene som ble funnet sør for F2 og F3 er grå, finmagret grovkeramikk. Det er muligens tre fragmenter fra samme kar. Det ene skåret er et mulig hankefeste, som har største mål på 3,1 cm med ujevn tykkelse. Det mellomste skåret har største mål på 2,1 cm med relativ jevn tykkelse på 0,7 cm. Det minste skåret har største mål på 1,3 cm og har svært ujevn form. Foto 11: Tre fragmenter av keramikk, muligens fra samme kar. 17

18 Konklusjon Innenfor planområdet ble det registrert en automatisk fredet lokalitet med bosetning- og aktivitetsspor i form av tre kokegroper og keramikk, id.nr Kokegropene ble gravd ut i forbindelse med utvidet registrering. Den ene kokegropen ble datert til folkevandringstid. Foto 12: Bildet viser kokegropene F1, F2 og F3 sett fra høyre. Bildet er tatt mot vest-nordvest. Vedlegg Fotoliste Foto 1: Bildet viser midtre del av gårdstunet med driftsbygninger og hesteinnhegninger i bakgrunnen, sett mot sør Foto 2: Bildet viser midtre del av gårdstunet med gravde sjakter. Driftsbygning i bakgrunnen, sett mot øst Foto 3: Bildet viser området med lokalitet id.nr før sjakting, sett mot sørvest Foto 4: Bildet viser kokegrop F1 i plan, sett mot øst Foto 5: Bildet viser kokegrop F1 i profil, sett mot nord-nordvest Foto 6: Bildet viser kokegrop F2 i plan, sett mot sørøst Foto 7: Bildet viser F2 i profil, sett mot nordvest Foto 8: Bildet viser F3 i plan, sett mot øst-sørøst Foto 9: Bildet viser F3 i profil, sett mot nord-nordvest Foto 10: Bilde av keramikkskår med dekor Foto 11: Tre fragmenter av keramikk, mulilg fra samme kar Foto 12: Bildet viser kokegropene F1, F2 og F3 sett fra høyre. Bildet er tatt mot vestnordvest

19 5 9 / 1 6 Hau g e r - r e g u l e r in g s p la n a r b e id Kartliste Kart 1: Oversiktskart med undersøkelsesområdet markert med sort stiplet linje og kulturminner markert med rødt Kart 2: Kart over undersøkelsesområdet Kart 3: Kartet viser lokalitet, id.nr , med de tre kokegropene markert...10 Naturvitenskaplige prøver, resultater 19

20 20

21 5 9 / 1 6 Hau g e r - r e g u l e r in g s p la n a r b e id 21