Registreringsrapport. M o n s e r u d p e n s e n - V a n n o g a v l ø p s l e d n i n g e r i B l a k e r - S ø r u m k o m m u n e

Transkript

1 s.nr 13/ desember 2014 Registreringsrapport Med funn av automatisk fredete kulturminner. M o n s e r u d p e n s e n - V a n n o g a v l ø p s l e d n i n g e r i B l a k e r - S ø r u m k o m m u n e Sørum kommune B i r g i t F y l l i n g Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune

2 SAKSNR OG NAVN KOMMUNE TILTAKSHAVER GÅRDSNR. OG NAVN 13/37008, MONSERUDPENSEN- VANN OG AVLØPSLEDNINGER I BLAKER- SØRUM KOMMUNE SRØUM SØRUM KOMMUNE BRUKSNR. OG NAVN 123, MYRER NEDRE 2/ MYRER NEDRE OG 16 UNDERSØKELSEN ER UTFØRT AV DATO/ PERIODE TYPE ARBEID TIMER BIRGIT FYLLING FELTARBEID 10 BIRGIT FYLLING RAPPORT 14,5 ØKONOMISK SAMMENDRAG SUM 24,5 FUNN INGEN FUNN ASKELADDEN IDNR. X FUNN AV AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER , FUNN AV IKKE AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER X UTVIDET REGISTRERING UTGRAVD , NATURVITENSKAPLIGE PRØVER ANTALL VEDARTSBESTEMMELSE 3 14C 1 2

3 Monserudpensen- Vann og avløpsledninger i Blaker- Sørum kommune Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 4 Funnsammendrag... 4 Områdebeskrivelse... 4 Steds- og gårdsnavn... 7 Gårdsnavnsbeskrivelse... 7 Tidligere funn på den gården... 8 Gjenstandsfunn... 8 Nyere tids kulturminner... 8 METODE... 9 Maskinell sjakting... 9 UNDERSØKELSEN... 9 FUNN Idnr Kokegropslokalitet fra folkevandringstid på gbnr..123/ Idnr Bosetning- aktivitetsområde fra jernalder på gbnr. 123/ KONKLUSJON VEDLEGG Til Kulturhistorisk museum Fotoliste Kartliste Plan og profiltegninger Kullprøveliste Naturvitenskaplige prøver, resultater

4 Innledning Bakgrunn for registreringen av automatisk fredete kulturminner er vurdering av trase for vann- og avløpsledninger som skal legges mellom Bruvollen og krysset Tertittvegen/sørligvegen. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jf. kml 10. Registreringen ble gjennomført av arkeolog Birgit Fylling, Gravemaskin fra Sørum kommunalteknikk ble benyttet en dag, med fører Kim Kokkin. Det gjøres oppmerksom på at id.nr og er utgravd som utvidet registrering. Funnsammendrag I d.nr. Kulturminnet yp e Vernes ta tus Bes krivelse Dat ering Gnr../navn M erknad Kokegr opslokalitet Autom atisk f red et (fjer net ) Bosetningaktivitetsom råd e Autom atisk f red et (fjer net ) 3 k okegr ope r Folkevan dri ngstid 123/ Nor dr e Fossum 1 gr op J erna lde r 123/ Nor dr e Fossum Lokalitet en er utgra v d ved utvi det reg istre ring Lokalitet en er utgra v d ved utvi det reg istre ring Områdebeskrivelse Berørte gårder: Gnr../navn Bnr./navn 123 / Nor dr e Fossum 2 og 16 Traseen strekker seg ca. 600 meter i dyrket mark langs Tertittvegen, og krysser innkjøring til Grinda, gbnr. 123/16. Det aktuelle området er relativt flatt, men landskapet generelt består av flate sletter og dype daler. Den planlagte traseen var ikke målt inn hele veien. De siste 150 meterne i nordvest er tegnet inn i oversiktskartene. 4

5 Monserudpensen- Vann og avløpsledninger i Blaker- Sørum kommune Kart 1: Oversiktskart med planområdet i innfelt rute 5

6 Kart 2: Flyfoto over planområdet Foto 1: Midtre del av planområdet, fra nordsiden av innkjørselen til Grinda og mot flaten i nordvest 6

7 Monserudpensen- Vann og avløpsledninger i Blaker- Sørum kommune Foto 2: Nordvestre del av traseen, fra søndre del av flaten sett mot nord Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt, eller gi informasjon om aktivitet som har vært knyttet til området eller gården. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavnskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh (1898a-b). Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnbeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. Gårdsnavnsbeskrivelse Gnr. 123 i Sørum kommune var tidligere gnr. 77 i Blaker kommune, gårdsnavn Nordre Fossum. 7

8 Fossum er nevnt i Diplomatarium Norvegicum (DN) allerede i Navnet er sammensatt av fors- og heimr, som betyr bustad/ grend/ bygd, altså bustad ved fossen. Gården ble delt i nordre og søndre i Utdrag fra Rygh: Fossum nordre og søndre. Udt. få2ssómm. -- Fossæim (Akk.; søndre) DN. IV 284, 1352 a Fosseme DN. I 476, 1419 Foßum Foßemb /1, 1/1. Foßenn Foßum (2 Gaarde)1666. Forseimr, sms. af fors m. og heimr, kaldet efter samme Fos som den foregaaende Gaard. Tidligere funn på den gården Fra gnr. 123, ble det levert inn storsteinsredskaper til Kulturhistorisk museum (C12624 og C25793) 2, som indikerer bosetning i området fra yngre steinalder og bronsealder. Utover dette er det ingen kjente kulturminner på den berørte gården. Gjenstandsfunn C.nr. Bes krivelse I l l ustra s jon Dolk av f lint, om arb eidet til skrape r. Senne olitikum / bro nseal de r Enkel skaftehullsøks av be rga rt. Steinalde r Nyere tids kulturminner Omtrent 200 meter nord for traseen, på nordsiden av krysset Blakerveien-Tertittveien, ligger det gamle sporet til Tertitten Jernbane

9 Monserudpensen- Vann og avløpsledninger i Blaker- Sørum kommune Metode Maskinell sjakting I dyrket mark er det vanlig å bruke gravemaskin for å søke etter strukturer skjult under matjorden. Man bruker skuffen som en høvel og skreller av matjorden for å avdekke forhistoriske lag og strukturer. Slike strukturer kan være bosetningsspor i form av kulturlag, tufter, stolpehull, veggrøfter, kokegroper og ildsteder. Det kan være spor etter erverv i form av dyrkingslag, rydningsrøyser, geiler, steinstrenger, stakketufter, veifar, eller det kan være spor etter gravskikk i form av overpløyde gravhauger, røyser eller flatmarksgraver. Strukturene vil ofte skille seg fra matjord og undergrunn ved at de har annet fyll og konsistens. Ved stor tvil om strukturen er av forhistorisk art kan den snittes for å bekrefte eller avkrefte. Bredde på, og avstand mellom, sjakter blir bestemt av evaluering av undergrunn, prioriteringer og disponibel tid. Undersøkelsen Det ble totalt åpnet ni sjakter langs traseen, ca. tre meter brede og av varierende lengde. Åtte kortere sjakter ble lagt i den bakkeplanerte strekningen fra sør mot nordvest. Fra det laveste punktet på jordet ved gbnr. 123/16, ca. 35 meter nord/nordøst for hovedhuset ved Grinda, skråner terrenget svakt oppover mot nordvest. Fra bunnen av skråningen ble det åpnet en lang sjakt, sjakt 9. Sjakten fulgte traseen til den nordlige enden av flaten på gbnr. 123/2. Sjakten var ca. 230 meter lang. Foto 3: Sørlige del av sjakt 9, hvor skråningen avtar mot flaten i nord, sett mot sørøst 9

10 Foto 4: Sjakt 8 i bunnen av jordet nordvest for Grinda, starten på sjakt 9 skimtes bak i bildet, sett mot nordvest Kart 3: Kart med plassering av sjakter lang traseen. Siste del av traseen er ikke merket men følger sjakten mot kanten av flaten i nordvest 10

11 Monserudpensen- Vann og avløpsledninger i Blaker- Sørum kommune Det ble registrert tre kokegroper og en grop i sjakt 9, fordelt på to lokaliteter; id og id Strukturene ble dokumentert i plan og tre av dem ble snittet og dokumentert i profil. Kullprøver ble tatt ut for radiologisk datering. Kart 4: Oversikt med plassering av lokaliteter, med buffersone markert Funn Det ble registrert tre kokegroper på lokalitet id , og en noe usikker kokegrop/ildstedslignende grop på lokalitet id Idnr Kokegropslokalitet fra folkevandringstid på gbnr..123/16 Lokalitetsbeskrivelse Lokaliteten ligger i dyrket mark, i lett, sørvestlig skrånende terreng, omtrent 45 meter sørøst for husene på gbnr. 123/80 og 80 meter nordvest for Grinda, gbnr. 123/16 (ikke medregnet buffersone på 5 meter). Det er god utsikt mot sør, sørvest og nordøst. Mot nord og nordvest skråner terrenget svakt oppover og det er lite sikt i den retningen, før man kommer litt opp i skråningen. Toppdekket er gråbrun matjord, ca. 30 cm tykk, og undergrunnen er lys, gråaktig, fin silt. 11

12 14 C dateringer viser at det har vært aktivitet både i romersk jernalder og folkevandringstid på lokaliteten. Kart 5: Oversikt lokalitet id , med funn Avgrensning Lokaliteten er ca. 142 kvm (496 kvm med 5 meter buffersone). Da det bare er sjaktet i den planlagte traseen, er lokalitetsavgrensningen kun basert på de funn som er gjort i sjakten. Det er godt mulig at det er flere strukturer utover denne avgrensingen, og avgrensningen må ansees som usikker. Strukturer/funn: Det ble registrert tre strukturer, F1-F3. Alle strukturer ble dokumentert i plan og snittet. F3 var svært forstyrret og ble ikke videre dokumentert. F1 og F2 ble tegnet og fotografert i profil. Kullprøver for radiologisk datering ble tatt ut fra profil i F1 og F2. 12

13 Monserudpensen- Vann og avløpsledninger i Blaker- Sørum kommune F1 Kokegrop Mål: 110x100 cm, rund form Foto 5: F1 til venstre og F2 til høyre, sett mot sørøst, 1 meter målestokk Kokegropen består av kullspettet, gråbrun, fin silt, med en tydelig kullrand i ytterkantene, og noe skjørbrent stein. Den er tydlig avgrenset mot lys, fin silt i undergrunnen. Figur 1: Plantegning av F1 (t.v.) og F2 (t.h.), 100 cm målestokk I profil er gropen 110 cm bred og 16 cm dyp. Den er lagdelt og har blandet, brun/ gråbrun, kullspettet silt i toppen, og en 5-8 cm tykk kullinse i bunn, med skjørbrent stein. 13

14 Foto 6: F1 i profil, sett mot sørøst, 20 cm målestokk Figur 2: Profiltegning, F1 14

15 Monserudpensen- Vann og avløpsledninger i Blaker- Sørum kommune F2 Kokegrop Mål: 92x86 cm, rund form Kokegropen ligger ca. en meter vest for F1 og består av kullspettet, brun/rødbrun, fin silt med noe skjørbrent stein og kullrand rundt kanten. Strukturen er noe forstyrret av pløying, men er godt avgrenset mot lys, fin silt i undergrunnen (figur 1, høyre). I profil er strukturen 87 cm bred og 16 cm dyp. Den er lagdelt med en brun/rødbrun linse av kullblandet silt i toppen, etterfulgt av undergrunnsblandede masser med noe kull og skjørbrent stein, og en ca. 5 cm tykk kullinse i bunnen. Foto 7: F2 i profil, sett mot sørøst, 20 cm målestokk Figur 3: Profiltegning, F2 15

16 F3 Kokegrop (rest av) Mål: ca. 60x60, rund (usikker) Foto 8: F3 sett mot nordvest Strukturen er svært forstyrret, men det kan skimtes et omriss av trolig opprinnelig form av kullholdig lag. I profil er den bare 1-4 cm dyp. Figur 4: Plantegning, F3, stiplede linjer er plogspor. Datering Kull fra F1 og F2 er sendt til datering. Disse viser aktivitet på lokaliteten i folkevandringstid. 16

17 Monserudpensen- Vann og avløpsledninger i Blaker- Sørum kommune Idnr Bosetning- aktivitetsområde fra jernalder på gbnr. 123/2 Lokalitetsbeskrivelse Lokaliteten ligger i dyrket mark, på en flate nordvest i planområdet, ca. 8 meter vest for bebyggelsen ved gbnr. 123/13. Flaten omgis av bratte skråninger i nord og vest, bebyggelse i øst og lett bølgende jordbruksareal mot sør. Det er god utsikt i vestlig retning. Toppdekket består av gråbrun matjord, ca. 30 cm tykk, og undergrunnen er lys, grågul fin silt. Kart 6: Oversikt lokalitet id , med funn og buffersone på fem meter markert Avgrensning Lokaliteten er 0,8 kvm (95 kvm med en buffersone på fem meter). Da det bare er sjaktet i den planlagte traseen, er lokalitetsavgrensningen kun basert på de funn som er gjort i sjakten. Det er godt mulig at det er flere strukturer utover denne avgrensingen, og avgrensningen må ansees som usikker. Strukturer/funn: Det er funnet en struktur på lokaliteten, F1. Det virket i utgangspunktet som bunnen av en kokegrop, lignende de tre strukturene på id Ved bedre opprensing kom det frem en vagere struktur like vest for gropen. I snitt ser de to elementene til å henge sammen i ett anlegg. F1 Grop (ukjent funksjon) Mål: 66 x 85 cm, rund/ ujevn form. 17

18 Foto 9: F4 i plan, sett mot nordvest I plan består strukturen av mye kull og noen få skjørbrente steiner. Strukturen er tydelig mot den lyse, grågule silt/leiren i undergrunnen, men den opprinnelige avgrensning er vanskelig å forstå. Strukturen fremstår som forstyrret, spesielt i den sørlige delen, trolig etter pløying. Det ser ut til å være fjernet en større stein lengst sør i strukturen (lyst felt i forkant av bilde). Den lysebrune flekken i vest kom først tydelig frem ved opprensing. 18

19 Monserudpensen- Vann og avløpsledninger i Blaker- Sørum kommune Figur 5: Plantegning av F1, 100 cm målestokk. Stiplede linjer markerer usikre eller utydelige grenser I profil er strukturen tydelig todelt, med en grunn, kull- og sotblandet linse i øst, og en dypere grop i vest. Det kullblandede laget strekker seg fra linsen i øst og langs kanten og bunnen av gropen i vest, og gir inntrykk av at masser fra øst er dratt over mot vest (eller omvent). Foto 10; F1 i profil, sett mot nordvest 19

20 Gropen i vest er ca. 60 cm bred og 27 cm dyp. Den har lett rundet bunn og buede sider med innsving. Det går en tilsynelatende intakt kullinse i bunnen og langs østre kant, og over i gropen i øst. I det resten av den vestre gropen er massene blandet, men det er ulik sammensetning i deler av gropen. Den østre delen og mot bunnen, over kullinsen, er kullblandet, med noe brent leire og skjørbrent stein. Den vestre delen er lys, gråbrun silt, bare lett kullspettet. Det kan virke som om gropen har vært tømt en eller flere ganger, eller at noe er gravd ned i den senere, for eksempel en stolpe. Gropen gir dog ikke inntrykk av å være et stolpehull i utgangspunktet. Bitene av brent leire er små og virke litt tilfeldige, så det er ikke sikkert de skal tolkes som tilhørende den opprinnelige gropen. De kan ha kommet med senere fyll. Det er observert brent leire rundt i sjakten. Den østre delen av anlegget er en grunn kullblandet linse, 6-8 cm dyp og 90 cm bred. Den har ujevn bunn, og flater ut i begge ender (se foto 10). Den har noen fragment av skjørbrent stein, de virker tilfeldige. Den fremstår ikke som kokegropene på den andre lokaliteten, men minner mer om et ildsted. Figur 6: Profiltegning av vestre grop i F1 At den vestlige gropen har skjørbrent stein og ser ut til å være tømt, indikerer at det kan være snakk om en liten kokegrop, med et ildsted ved siden av. Dersom man tenker at det kan ha vært en stolpe i den vestre gropen, er et annet forslag årestue, med ildsted og stolpe. Som nevnt, er det derimot tvilsomt at gropen i utgangspunktet er et stolpehull, og den opprinnelige funksjonen til anlegget er vanskelig å avgjøre. 20

21 Monserudpensen- Vann og avløpsledninger i Blaker- Sørum kommune Datering Det ble tatt ut kullprøve fra profilen i F1, men alle vedartsbestemte biter viste seg å være eik. Strukturen er ikke datert. Konklusjon Innenfor planområdet er det funnet tre kokegroper og en grop av ukjent funksjon, med datering til folkevandringstid. Vedlegg Til Kulturhistorisk museum Registre ring FK Saksnumm er FK 13/ Askeladde ns id.nr Typ e lokalit et Kokegr opl okalitet Periode Folkevan dri ngstid Datering FK e.kr. Dateringsmetode 14C Antall positive prø vestikk Lok større lse (m 2) 496 (m ed fem m eter buffersone) Antall fun n 3 J ordsmonn Silt Fors t y rr elser Pløyespor Funn dybd e 30 Totalt sjaktet (%) Registre ring FK Saksnumm er FK 13/ Askeladde ns id.nr Typ e lokalit et Bosetning- og aktivitetesområde Periode Datering FK Dateringsmetode Antall positive prø vestikk Lok større lse (m 2) 95 (m ed fem m eter buffers one ) Antall fun n 1 J ordsmonn Silt Fors t y rr elser Pløyespor Funn dybd e 30 Totalt sjaktet (%) Fotoliste Foto 1: Midtre del av planområdet, fra nordsiden av innkjørselen til Grinda og mot flaten i nordvest... 6 Foto 2: Nordvestre del av traseen, fra søndre del av flaten sett mot nord... 7 Foto 3: Sørlige del av sjakt 9, hvor skråningen avtar mot flaten i nord, sett mot sørøst

22 Foto 4: Sjakt 8 i bunnen av jordet nordvest for Grinda, starten på sjakt 9 skimtes bak i bildet, sett mot nordvest...10 Foto 5: F1 til venstre og F2 til høyre, sett mot sørøst, 1 meter målestokk...13 Foto 6: F1 i profil, sett mot sørøst, 20 cm målestokk...14 Foto 7: F2 i profil, sett mot sørøst, 20 cm målestokk...15 Foto 8: F3 sett mot nordvest...16 Foto 9: F4 i plan, sett mot nordvest...18 Foto 10; F1 i profil, sett mot nordvest...19 Kartliste Kart 1: Oversiktskart med planområdet i innfelt rute... 5 Kart 2: Flyfoto over planområdet... 6 Kart 3: Kart med plassering av sjakter lang traseen. Siste del av traseen er ikke merket men følger sjakten mot kanten av flaten...10 Kart 4: Oversikt med plassering av lokaliteter, med buffersone markert...11 Kart 5: Oversikt lokalitet id , med funn...12 Kart 6: Oversikt lokalitet id , med funn og buffersone på fem meter markert...17 Plan og profiltegninger Figur 1: Plantegning av F1 (t.v.) og F2 (t.h.), 100 cm målestokk...13 Figur 2: Profiltegning, F Figur 3: Profiltegning, F Figur 4: Plantegning, F3, stiplede linjer er plogspor Figur 5: Plantegning av F1, 100 cm målestokk. Stiplede linjer markerer usikre eller utydelige grenser...19 Figur 6: Profiltegning av vestre grop i F Kullprøveliste VP Struktur Lokalitet Material Id Monserudp_1 F1 1 Kull/furu Monserudp_2 F2 1 Kull/bjørk 0,2g Monserudp_3 F1 2 Kull/eik Naturvitenskaplige prøver, resultater Kullprøver som er sendt til BETA for datering, ga resultat til folkevandringstid. 22