Registreringsrapport

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Registreringsrapport"

Arne Nesse
7 år siden
Visninger:

1 S.nr. 12/ januar 2014 Registreringsrapport Med funn av et nyere tids kulturminne. Gistirabben gbnr 55/25, 105, 106 m.fl. Gjerdrum kommune Ida Wankel Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune

2 Innhold Innledning... 2 Funnoversikt... 2 Berørte gårder... 2 Landskap og kulturmiljø... 5 Faste funn/løsfunn... 6 Oldsaksfunn på de berørte gårdene... 6 Metode... 6 Overflateregistrering... 6 Prøvestikking... 7 Funn... 7 R Gjerde/innhegning fra nyere tid på Gisti, gbnr 55/10 og 55/ Vedlegg: Registreringsskjema nyregistreringer (fra Askeladden)

3 Innledning Bakgrunn for registreringen av automatisk fredete kulturminner er detaljregulering for Gistirabben, gbnr 55/25, 105 og 106 m.fl. i Gjerdrum kommune, til boligbebyggelse. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminnelovens 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jf. Kml 10. Registreringen ble gjennomført av Ida Wankel den 22.august Det ble registrert et nyere tids kulturminne, ingen automatisk fredete kulturminner. Det ble benyttet ett dagsverk i felt og ett dagsverk til for- og etterarbeid, til sammen to dagsverk. Funnoversikt ID.nr Kulturminnetype Vernestatus Beskrivelse Datering Gbnr./navn Gjerde/innhegning Ikke fredet Steingjerde Etterreformatorisk 55/10 og 55/25 Berørte gårder Oversikt over gårder berørt av reguleringsplanen ØK-kart Gårdsnr. /-navn. Bruksnr./-navn CQ Gisti 22 Furuvang 25 Heimly

4 3

5 Kart 2: Oversikt over planområdet, i sort stiplet line. 4

Landskap og kulturmiljø Planområdet er nesten fem dekar stort, og omfatter et veistrekk gjennom villabebyggelse i sør, og et tilnærmet utmarksområde med en stående bolig i nord.

6 Landskap og kulturmiljø Planområdet er nesten fem dekar stort, og omfatter et veistrekk gjennom villabebyggelse i sør, og et tilnærmet utmarksområde med en stående bolig i nord. Utmarksområdet er bevokst med tett blandingsskog, og med undervegetasjon av lyng og mose. Foto 1: Del av planområdet, bevokst med tett blandingsskog. Sett mot vest Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt eller gi informasjon om aktivitet området eller gården der har vært knyttet til. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh (1898a-b). Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnbeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. Gårdsnavn Gisti er første gang nevnt i et diplom i 1349, og kan ifølge Rygh sikte til et sted med bratt adkomst. Dette stemmer ikke for gården i Gjerdrum og Rygh menner det det viser til gjeterstien eller geitestien. 5

7 Utdrag fra Rygh Norske Gaardnavne b.2, s Gisti. Udt. jí2sstí. -- i Gæitæstigh DN. III 224, 1349 i Geitastyghane RB. 291 s. i Gæitastighe RB Getsty NRJ. I 11. Giestj Gidstij St. 93 b. Giesti /1. Giedestj ">OC. 42. Giestie Giestj Geitastigr, Gjedestien, Gjedeveien. Findes ellers i Vaaler Sol., i Hole og i Meldalen (her skr. Gjeitsteen). Maaske tildels foranlediget derved, at der har været brat Adkomst til Stedet; dette synes dog ikke at være Tilfældet her. RB er rødebok Faste funn/løsfunn Det er få kjente automatisk fredete minner i nærområdet. Nærmeste kjente minne ligger ca 1300 meter mot nord. Dette er et gravminne fra jernalder, Svenskehaugen, med ID I nærheten av reguleringsplanen er det flere kjente funnsteder med uavklart vernestatus. Dette gjelder ID76736, ID12732 og ID R-nr. Funntype Datering Gbnr./-navn Avstand fra planområdet Funnsted for bronseøks (C9840) Uviss 54 Aamot vestre 300 m sør for planområdet Funnsted for tverrhakke av jern Uviss 54 Aamot vestre 630 m nordøst for planomrpdet Funnsted for spinnehjul Jernalder - middelalder 53 Aamot østre 750 meter sør for planomrpdet Oldsaksfunn på de berørte gårdene Det er ingen kjente oldsaker fra den berørte matrikkelgården. Metode Overflateregistrering I skog og utmark blir området befart til fots og gjennomgått systematisk visuelt for å se etter synlige kulturminner som gravhauger/røyser, steinstrenger, kullgroper, tjæremiler, tufter, hulveier osv. Kulturminnene vil fortegne seg som fordypninger, forhøyninger eller som steinansamlinger der størrelse, beliggenhet 6

8 og form kan gi informasjon om den aktiviteten som har vært i området. Undergrunnen blir sondert ved hjelp av jordbor, en ca. 1 meter lang metallstang der det er frest ut et spor som gjør det mulig å ta ut en profil av undergrunnen. Overflatebefaringen er også et planleggingsredskap for den videre undersøkelsen. Områdets topografi, undergrunn og plassering i forhold til kjente funn i nærområdet vurderes. Aktuelle lokaliseringsfaktorer varierer etter landskapsutnyttelse og erverv til forskjellige tider, og landskapet kan ha forandret seg mye frem til i dag. Prøvestikking For å lete etter steinalderboplasser og for å lese den horisontale stratigrafien i undergrunnen er det vanlig å grave prøvestikk. Prøvestikk er ca. 40 x 40 cm store hull som graves med spade ned i antatt steril undergrunn. Hullene graves sjiktvis etter stratigrafi slik at en får god kontroll på hvor i prøvestikket eventuelle funn ligger. Massene blir fortrinnsvis vannsåldet hvis dette er mulig, hvis ikke tørrsåldet. Det blir brukt 4 mm nettingsåld, slik at funn i form av redskaper, avfall etter redskapsproduksjon, brente bein, kull osv. blir liggende lett synlig igjen i såldet. Manuell prøvestikking benyttes også for å påvise eldre dyrkningslag i områder hvor det av ulike årsaker ikke er aktuelt å bruke gravemaskin, for eksempel i områder tilknyttet sætre eller ødegårder eller i tett skog. Metoden brukes også i forbindelse med undersøking av kullgroper, kullmiler, tjæremiler og lignende kulturminner. I disse tilfellene er det imidlertid ikke nødvendig å sålde massene. Undergrunnen bestod av torvdekke over skrint podsollag. Det ble kun satt fire prøvestikk, alle negative. Funn Under registreringen ble det gjort funn av et steingjerde fra nyere tid. R Gjerde/innhegning fra nyere tid på Gisti, gbnr 55/10 og 55/25. Lokaliteten består av et steingjerde og ligger lengst nord i planområdet, på grensen mellom de to eiendommene 55/10 og 55/25. Trolig har gjerdet fungert som grensemarkør mellom eiendommene. Gjerdet strekker seg parallelt med en vedlikeholdt skigard mellom de to eiendommene. Vegetasjonen består av blandingsskog med overvekt av furu, og underdekket av lyng og mose. 7

9 Kart 3: Oversikt over lokaliteten R174868, markert i rødt. Foto 2: Deler av steingjerdet F1. Sett mot øst. 8

10 F1 Steingjerde Mål: 0,9-1,2 m bredt x 23 meter langt. 0,4-0,6 meter høyt. Gjerdet er bygd opp av runde stein på ca cm i diameter. Steinen er delvis mosegrodd og det vokser mye bringebærkjerr og unge løvtrær i og rundt gjerdet. 9

11 Vedlegg: Registreringsskjema nyregistreringer (fra Askeladden) 10

Like dokumenter

Uten funn av automatisk fredete kulturminner. Reguleringsplan -Håndverksveien- Langhus- Berghagan nord. H e l a n R e c a s e n s S a l a

15/6549 24. august 2015 Registreringsrapport Uten funn av automatisk fredete kulturminner. Reguleringsplan -Håndverksveien- Langhus- Berghagan nord Gbnr 107/1 m.fl Ski kommune H e l a n R e c a s e n s