Registreringsrapport

Transkript

1 s. n r / j a n u a r Registreringsrapport Med funn av nyere tids kulturminner. G l i t t r e v e i e n 3 1 Nittedal kommune C h r i s t i n e B o o n Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune

2 SAKSNR OG NAVN 2016/5666 GLITTREVEIEN 31 KOMMUNE NITTEDAL GÅRDSNR. OG NAVN BRUKSNR. OG NAVN 58 KIRKEBY ØSTRE 75 UNDERSØKELSEN ER UTFØRT AV DATO/ PERIODE TYPE ARBEID TIMER CHRISTINE BOON 22.6., FORARBEID 2,5 CHRISTINE BOON 22., 23., 27.6., REGISTRERING 26 ØKONOMISK SAMMENDRAG CHRISTINE BOON , 19., 20., 23., 25., RAPPORT 11,5 SUM 40 FUNN 2 INGEN FUNN FUNN AV AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER FUNN AV IKKE AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER ASKELADDEN IDNR , UTVIDET REGISTRERING UTGRAVD NATURVITENSKAPELIGE PRØVER ANTALL 2

3 G l ittr e v e ie n 3 1 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 4 Funnsammendrag... 4 Områdebeskrivelse... 4 Steds- og gårdsnavn... 5 Gårdsnavnsbeskrivelse... 5 Kulturminner nær planområdet... 5 METODE... 7 Overflateregistrering... 7 Maskinell sjakting... 7 Prøvestikking... 7 UNDERSØKELSEN... 9 FUNN... 9 Id Tuft fra nyere tid på Kirkeby østre gbnr. 58/ Id Dyrkingsspor fra nyere tid på Kirkeby østre gbnr. 58/ KONKLUSJON

4 Innledning Bakgrunn for registreringen er detaljregulering av Glittre på Kirkeby østre gbnr. 58/75 i Nittedal kommune. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jf. kml 10. Registreringen ble gjennomført av Christine Boon i perioden Det er funnet to nyere tids kulturminner id og id Funnsammendrag Id.nr. Kulturminnet yp e Vernes ta tus Bes krivelse Dat ering Gnr./navn Annen ark e ologisk lokalitet Dy rk ingsspo r Ikke fredet 1 ry dni ngsrøys 1 dyrk ingsflate Ikke fredet 1 tuft Ny er e tid 58/75 Kirk eb y østre Ny er e tid 58/75 Kirk eb y østre Områdebeskrivelse Berørte gårder: Gnr./navn Bnr./navn 58 Kirk e by østre 75 Planområdet ligger nord for Hakadal kirke. Det omfatter et forholdsvis kupert og stedvis bratt, hovedsakelig barskogslandskap, med noen flater. Glitreklinikken ruver på toppen i nord. Området rundt klinikken er planert. Det er spor etter masseuttak enkelte steder. Planområdet grenser mot dyrket mark og beitelandskap i sør. Foto 1: Glitreklinikken, sett mot SØ.. 4

5 G l ittr e v e ie n 3 1 Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt, eller gi informasjon om aktivitet som har vært knyttet til området eller gården. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavnskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh (1898a-b). Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnbeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. Gårdsnavnsbeskrivelse Gården Kirkeby er første gang nevnt i Biskop Eysteins jordebok (Røde bok) fra omtrent Utdrag fra Rygh: b.2, s Kirkeby østre og vestre. Udt. Kø`rkeby. -- a Kirkiuby RB Kirckebye Kierckeby /1, 1/4. Kirckebye Kierchebye Kirkjubýr, Kirke-Gaarden, fordi Kirken laa paa dens Grund. Kulturminner nær planområdet Rett vest for planområdet er det tidligere registrert et rydningsrøysfelt inn mot et beite. Lenger sørvest er det et gravfelt med tre gravhauger, id32057 og en gravhaug, id Hakadal kirke ligger omtrent 380 m sør for planområdet. Kirkestedet kan spores tilbake til 1300-tallet. I dyrket mark sør for kirken er det undersøkt to kokegroper, id149438, fra eldre jernalder. As k eladd ens idnr. Funnt yp e Dat ering Gårdsn r./-navn Av s tand til planen Gra vfelt J erna lde r 58/6 Kirk eb y østre/glitrelunde n Gra vh aug J erna lde r 58/7 Kirk eb y østre/no rdj or det, 110/ m SV 240 m SV Ry dni ngsrø ys felt Ny er e tid 58/6 Kirk eb y østre 7 m V 5

6 Kart 1: Planområdet med de nærmeste kulturminnene inntegnet. 6

7 G l ittr e v e ie n 3 1 Metode Overflateregistrering I skog og utmark blir området befart til fots og gjennomgått systematisk visuelt for å se etter synlige kulturminner som gravhauger/røyser, steinstrenger, kullgroper, tjæremiler, tufter, hulveier mfl. Kulturminnene vil fortegne seg som fordypninger, forhøyninger eller som steinansamlinger der størrelse, beliggenhet og form kan gi informasjon om den aktiviteten som har vært i området. Undergrunnen blir sondert ved hjelp av jordbor, en ca. 1 meter lang metallstang der det er frest ut et spor som gjør det mulig å ta ut en profil av undergrunnen. Overflatebefaringen gir også grunnlag for planlegging av ev. videre undersøkelser. Områdets topografi, undergrunn og plassering i forhold til kjente funn i nærområdet vurderes. Aktuelle lokaliseringsfaktorer varierer etter landskapsutnyttelse og erverv til forskjellige tider, og landskapet kan ha forandret seg mye frem til i dag. Maskinell sjakting I dyrket mark er det vanlig å bruke gravemaskin for å søke etter strukturer skjult under matjorden. Man bruker skuffen som en høvel og skreller av matjorden for å avdekke forhistoriske lag og strukturer. Slike strukturer kan være bosetningsspor i form av kulturlag, tufter, stolpehull, veggrøfter, kokegroper og ildsteder. Det kan være spor etter erverv i form av dyrkingslag, rydningsrøyser, geiler, steinstrenger, stakketufter, veifar, eller det kan være spor etter gravskikk i form av overpløyde gravhauger, røyser eller flatmarksgraver. Strukturene vil ofte skille seg fra matjord og undergrunn ved at de har annet fyll og konsistens. Ved stor tvil om strukturen er av forhistorisk art kan den snittes for å bekrefte eller avkrefte. Bredde på, og avstand mellom, sjakter blir bestemt av evaluering av undergrunn, prioriteringer og disponibel tid. Prøvestikking For å lete etter steinalderboplasser og for å lese den horisontale stratigrafien i undergrunnen er det vanlig å grave prøvestikk. Prøvestikk er ca. 40 x 40 cm store hull som graves med spade ned i antatt steril undergrunn. Hullene graves sjiktvis etter stratigrafi slik at en får god kontroll på hvor i prøvestikket eventuelle funn ligger. Massene blir fortrinnsvis vannsåldet hvis dette er mulig, hvis ikke tørrsåldet. Det blir brukt 4 mm nettingsåld, slik at funn i form av redskaper, avfall etter redskapsproduksjon, brente bein, kull osv. blir liggende lett synlig igjen i såldet. Manuell prøvestikking benyttes også for å påvise eldre dyrkingslag i områder hvor det av ulike årsaker ikke er aktuelt å bruke gravemaskin, for eksempel i områder tilknyttet setre, ødegårder eller i tett skog. Metoden brukes også i forbindelse med undersøking av kullgroper, kullmiler, tjæremiler og lignende kulturminner. I disse tilfellene er det imidlertid ikke nødvendig å sålde massene. 7

8 Kart 2: Planområdet med prøvestikk, sjakter og lokaliteter inntegnet. 8

9 G l ittr e v e ie n 3 1 Undersøkelsen Det ble i løpet av registreringsperioden utført overflateregistrering, prøvestikking og maskinell sjakting. Hele planområdet ble overflateregistrert og det ble sjaktet og prøvestukket i områder med potensial for funn under bakken. Det ble gravd to 3-4 m brede sjakter i boligområdet sør i planområdet. Det ble ikke funnet automatisk fredete kulturminner ved sjakting. Det ble imidlertid funnet synlige kulturminner på markoverflaten og dyrkingsspor i prøvestikk. Kulturminner er målt inn med CPOS GPS, med unntak av id Foto 2: Sjaktet område. Det er anriket morenesand under plenjord. Funn Det ble funnet to nyere tids kulturminner, en mulig tuft id224959, og en lokalitet med dyrkingsspor, id

10 Kart 3: Kulturminnelokaliteter id og id funnet i planområdet. 10

11 G l ittr e v e ie n 3 1 Id Tuft fra nyere tid på Kirkeby østre gbnr. 58/75 Funn av ei mulig tuft i et inngjerdet, åpent granskogområde, ca. 50 m nordøst for en barnehage (Glittreveien 33) og øst for Glitreklinikken. Tufta ligger på en svakt hellende flate. Nedenfor skråner terrenget noe brattere mot sørvest. Tufta består av bare to vegger, 6x5,5 m. Den er 0,2-0,6 m høy. Det er usikkert om steinene representerer en tuft eller om det er noe annet. Kampesteinene som utgjør tufta ligger på rekke NNØ-SSV-retning. Her er det 2-3 lag med stein. Rekken med stein her er 6 m. I SSV fortsetter det stein mot ØSØ i nærmest 90 grader vinkel. I hjørnet er det rast ut noe stein. Det er bare ett lag med stein i retning ØSØ. Steinene har størrelse cm i diameter. Nedenfor tufta ligger det flere spredte kampestein. Nærmest tufta er det en konsentrasjon med store stein. Foto 3: Tuftas nordvestre vegg sett mot SSØ. 11

12 Foto 4: Samme vegg som på bilde 3, men sett mot SV. Foto 5: Tuftas innside og steiner som er rast utover mot SSV, sett mot N. Omtrent 60 m lenger øst for tufta og utenfor planområdet på gbnr. 59/19, er det et steinbrudd. Dette er ikke registrert. Det kan være at tufta har sammenheng med steinbruddet. Id Dyrkingsspor fra nyere tid på Kirkeby østre gbnr. 58/75 I tett løvskog sør for hus i Glittreveien 35, er det påvist en liten flate som tidligere har vært dyrket. Det er funnet dyrkingslag i prøvestikk, en rydningsrøys, samt stein som er tippet mot en skråning. Sannsynligvis fortsetter dyrkingsflaten noe inn i hagen i nord. Lokaliteten er avgrenset av topografi og av prøvestikk uten synlig dyrkingslag. Dyrkingsflaten heller svakt 12

13 G l ittr e v e ie n 3 1 mot sør-sørvest og terrenget knekker i sørvest, vest og sør. Rydningsrøysa ligger i SSØdelen av dyrkingsflaten. Rydningsrøysen er 2x3,7 m stor og ca. 50 cm høy. Den består av runde stein med ulik størrelse, cm i diameter. Steinene er dekket av et tynt lag med mose, for øvrig lite vegetasjon på rydningsrøysa. Foto 6: Rydningsrøys på id224961, sett mot sør. 1 m målestokk. I prøvestikk 1 og 2 synes dyrkingslaget som et cm tykt lag med brun, humøs sandjord med stein over lysbrun steinholdig sand og grus. 13

14 Foto 7: Dyrkingslag i prøvestikk 2. Konklusjon Det er påvist to nyere tids kulturminner innenfor planområdet. Det ble ikke funnet automatisk fredete kulturminner. 14