S å n e r b r a n n s t a s j o n

Transkript

1 s. n r 1 7 / j a n u a r Registreringsrapport Uten funn av automatisk fredete/nyere tids kulturminner. S å n e r b r a n n s t a s j o n Vestby kommune R e i d u n M a r i e A a s h e i m Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune

2 SAKSNR OG NAVN KOMMUNE TILTAKSHAVER GÅRDSNR. OG NAVN 17/7454 SÅNER BRANNSTASJON VESTBY RAMBØL NORGE AS BRUKSNR. OG NAVN 119 HUSEBY 1 SÅNER UNDERSØKELSEN ER UTFØRT AV DATO/ PERIODE TYPE ARBEID TIMER REIDUN MARIE AASHEIM FELTARBEID 13 ØKONOMISK SAMMENDRAG REIDUN MARIE AASHEIM , FOR- OG ETTERARBEIDE SUM 23 FUNN X INGEN FUNN FUNN AV AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER FUNN AV IKKE AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER 10 ASKELADDEN IDNR. UTVIDET REGISTRERING UTGRAVD NATURVITENSKAPELIGE PRØVER ANTALL 2

3 S å n e r b r a n n st a sj o n, V e st b y ) Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 4 Områdebeskrivelse... 4 Steds- og gårdsnavn... 7 Gårdsnavnsbeskrivelse... 7 Tidligere funn på den berørte gården... 7 METODE... 8 Maskinell sjakting... 8 UNDERSØKELSEN... 9 KONKLUSJON

4 Innledning Bakgrunn for registrering av automatisk fredete kulturminner er regulering av gbnr. 119/1 m.fl, Såner i Vestby kommune. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jf. kml 10. Registreringen ble gjennomført av Reidun M. Aasheim perioden Områdebeskrivelse Berørt gårder: Gnr. /n av n Bnr. /n av n 119 Huseby 1 Såner m.fl. Det undersøkte planområdet består av dyrket mark og et vegetasjonsbelte med en elv i øst. Elva henger sammen med Hølen-/Sånaelva lenger nordvest. Området er avgrenset av Hobølveien i sør. Utsikt mot Såner kirke i sør og gården Søndre Vines i nordøst. Foto 1: Oversikt planområdet, tatt mot sør. 4

5 S å n e r b r a n n st a sj o n, V e st b y ) Kart 1: Lokalisering av planområdet. 5

6 Kart 2: Oversiktskart over undersøkt område markert med svart stiplet linje og sjakter med svart heltrukket linje. Kulturminner er markert med rødt. 6

7 S å n e r b r a n n st a sj o n, V e st b y ) Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt, eller gi informasjon om aktivitet som har vært knyttet til området eller gården. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavnskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh (1898a-b). Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnebeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. Gårdsnavnsbeskrivelse Huseby er et sammensatt navn hvor det første leddet betyr hus og det andre leddet by betyr bosted, eng eller innmark, betydningen blir da «en gård med mange gode hus». Navnet Huseby er matrikkelnavnet, men blir ikke brukt i dag på gården. Det er det gamle navnet Såner som brukes i dag. Det kan hende at Såner er det gamle opprinnelige navnet som har levd videre. Det er trolig at det er elva Såna som har vært grunnen til dette navnet. Huseby er første gang nevnt i skriftlige i 1347 i DN (Diplomatarium Norvegicum). Utdrag fra Rygh: 119. Huseby. Kaldes så`nær. a Husæby DN. IV ,1347. i Husaby (nordre) DN. IV 273, 1348 i Husæby (nordre) DN. IV 274, 1349 a Husaby (søndre) DN. IV 276, 1349 i Husaby DN. VI 363, 1386 i Husæby DN. IV 444, 1391 VI 378, IV 510, , 1402 (paa alle de 5 sidste Steder tales om den nordregaard). a Husaby RB DN. VIII 342, 1442 Hußeby 1593.Husby /1. Huusebye 1723.Medens Gaarden nu kaldes Saaner, skrives den, som man ser, fra stadigt Huseby. At forklare dette paa den Maade, at Huseby skulde væredet oprindelige Navn, og Navnet Saaner siden overført fra Bygden og Sognet paa Gaarden, hvor Kirken stod, synes lidet rimeligt: en saadan Navneforandringkan neppe heller paavises andensteds. Sandsynligvis hænger det saaledessammen, at Sánar er det gamle Navn, som engang i den tidligere Middelalder af en Eier er blevet ombyttet med Húsabýr (se om dettes BetydningIndl. S. 57). Som det ofte gaar, har det nye Navn dog ikke helt fortrængt det oprindelige og tilvante, der fremdeles har holdt sig i Brug i Bygden og tilsidst har gjenerobret sin gamle Plads, saa at Navnet Huseby nu kun existerer paa Papiret. Tidligere funn på den berørte gården Kjente kulturminner på den berørte gården er gravhauger og et middelalderkirkested. Gravhaugene ligger bare 75 meter sør og kirkestedet ligger 220 meter sør for planområdet. Gjenstandsfunn C.nr./ As k el ad de n idn r. C.nr Be skr iv e ls e Stenøks med hul av dobbeltegget type, eller rettere prototype for de dobbelteggede økser. Den er laget av en graa almindelig, noget skifrig bergart, kun primært hugget og vistnok et ufærdig eks., prikhugget. Forpartiet er smalt, Ill u str as jo n 7

8 C.nr jevnbredt. Bakpartiet er bredere, samler sig i en spids i nakken. Hullet er meget tyndt, boret konisk ind fra to sider. L cm. En grytefot i bronse datert til middelalderen funnet med metallsøker av Åge Olsen. Høyde 5,9-6,6 cm. Foto 2: Gravhaug med idnr med Osloveien i bakgrunnen, tatt mot Metode Maskinell sjakting I dyrket mark er det vanlig å bruke gravemaskin for å søke etter strukturer skjult under matjorden. Man bruker skuffen som en høvel og skreller av matjorden for å avdekke forhistoriske lag og strukturer. Slike strukturer kan være bosetningsspor i form av kulturlag, tufter, stolpehull, veggrøfter, kokegroper og ildsteder. Det kan være spor etter erverv i form av dyrkingslag, rydningsrøyser, geiler, steinstrenger, stakketufter, veifar, eller det kan være spor etter gravskikk i form av overpløyde gravhauger, røyser eller flatmarksgraver. Strukturene vil ofte skille seg fra matjord og undergrunn ved at de har annet fyll og konsistens. Ved stor tvil om strukturen er av forhistorisk art kan den snittes for å bekrefte 8

9 S å n e r b r a n n st a sj o n, V e st b y ) eller avkrefte. Bredde på, og avstand mellom, sjakter blir bestemt av evaluering av undergrunn, prioriteringer og disponibel tid. Foto 3: Sjakting i dyrket mark i planområdet, tatt mot øst. Undersøkelsen Det ble sjaktet i omtrent 3 meters bredde i dyrket mark. Undergrunnen består av lys leire. Det var et strekk med mye omrotet undergrunn midt over åkeren. Dette er sannsynligvis spor etter et veifar som gikk over åkeren før Hobølveien ble lagt om og det ble lagd ny bro over bekken. I følge grunneier på Søndre Vines var det mye problemer før med oversvømmelse ved bekken som ble utbedret. Gravemaskinfører var Aleksander Karlsen fra Råde graveservice. Konklusjon Det ble ikke funnet noe automatiske fredete kulturminner. 9