Registreringsrapport

Transkript

1 Forside Ok! S.nr.13/ februar 2014 Registreringsrapport Med funn av et automatisk fredet kulturminne. Solberg boligområdet Ås kommune Ida Wankel Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune

2 ØKONOMISK SAMMENDRAG Solberg boligområdet SAKSNR OG NAVN KOMMUNE TILTAKSHAVER GÅRDSNR. OG NAVN 13/11003 Solberg boligområdet Ås Thorvald Sverdrup BRUKSNR. OG NAVN 102 Solberg 10 Tamburbakken, 118 Ris østre UNDERSØKELSEN ER UTFØRT AV DATO/ PERIODE TYPE ARBEID TIMER Sjakting og 6,5 dv/ Ida Wankel prøvestikking 49t Ida Wankel Etterarbeid 2 dv/ 15t SUM FUNN INGEN FUNN FUNN AV AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER FUNN AV IKKE AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER x UTVIDET REGISTRERING UTGRAVD NATURVITENSKAPLIGE PRØVER ASKELADDEN IDNR. Vedartsbestemmelse 1 Radiologisk datering (C14) 1 8,5 dv/ 64t ANTALL 2

3 Innhold Innledning... 4 Funnsammendrag... 4 Områdebeskrivelse... 7 Steds- og gårdsnavn... 7 Gårdsnavnsbeskrivelse... 7 Tidligere funn på den berørte gården... 8 Automatisk fredete kulturminner... 8 Gjenstandsfunn... 9 Metode... 9 Maskinell sjakting... 9 Prøvestikking Strandlinjekurve Undersøkelsen Funn Idnr Bosetning- og aktivitetsområde fra eldre bronsealder på Solberg gbnr. 102/ Konklusjon Vedlegg Fotoliste Kartliste Litteraturliste Plan og profiltegning Naturvitenskaplige prøver, resultater

4 Innledning Bakgrunn for registreringen av automatisk fredete kulturminner er regulering av Solberg gbnr. 102/10 og 118 i Ås kommune. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9 for eiendommen 102/118. Hoveddelen av 102/10 er ikke registrert og undersøkelsesplikten er ikke oppfylt for brorparten av det området som skal registreres. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jf. kml 10. Registreringen ble gjennomført av Ida Wankel i perioden Det gjøres oppmerksom på at id.nr er utgravd ved utvidet registrering. Funnsammendrag Id.nr. Kulturminnetype Vernestatus Beskrivelse Datering Gnr./navn Merknad Bosetningsspor Fjernet, Automatisk fredet 1 grøft Bronsealder 102 Solberg Lokaliteten er utgravd ved utvidet registrering Foto 1: Deler av planområdet (ved blå linjer), sett mot sørvest. 4

5 Kart 1: Lokalisering av planområdet i målestokk 1: og 1:35000 (innfelt). 5

6 Kart 2: Oversikt over planområdet i sort stiplet linje, og kjente kulturminner i rødt. 6

7 Områdebeskrivelse Berørte gårder: Gnr./navn Bnr./navn 102 Solberg 10 Tamburbakken, 118 Ris østre Ås kommune består av frodig morenelandskap med mye god dyrkningsjord og lave skogkledde åser. Den fruktbare jorda henger sammen med sand- og leiravsetninger fra istida, og undergrunnen innenfor planområdet preges også av marin strandavsetning. Undersøkelsesområdet ligger nord i Ås kommune, mellom E18 og Ski sentrum. Det undersøkte området består av både dyrka mark og utmark, og ligger mellom meter over havet. En øvre flate ligger i øst, og et slakt vesthellende terreng i vest. På vestsiden og i kant med planområdet går Søndre Tverrvei (Rv 154) i nordvest-sørøst retning. Veien ble anlagt i Nord for og i kant med området ligger Granheimtunet boligfelt og Nordby eldresenter. Mot øst ligger Ski sentrum. Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt, eller gi informasjon om aktivitet som har vært knyttet til området eller gården. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavnskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh (1898a-b). Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnbeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. Gårdsnavnsbeskrivelse Solberg er et svært vanlig gårdsnavn i Norge. Navnet er ifølge Rygh vanligvis brukt om steder som ligger på eller under en høyde i vest, der man kan se solen gå ned. Navnet er også vanlig brukt i betydningen en solfylt høyde. Gården Solberg i Ås kommune er første gang nevnt i Biskop Eysteins jordebok, også kalt Røde bok, fra ca

8 Utdrag fra Rygh: b.2, s Solberg. Udt. só2 bær. -- i Solbergum RB Sollberrig St. 5. Solbergh Solberig /1. Soelberg Sólbergar f. Flt., se Kraakstad GN. 25. Sólbergar f., Flt. af Sólberg n. (jfr. Indl. S. 11 f.). Dette Navn og det ligebetydende Sólbj&bmaapeno;rg, Sólbjargir (det sidste nu mest lydende Solbjør) synes paa de fleste af de mange Steder, hvor det findes, brugt om et Sted, der ligger paa eller under en Høide i Vest for det Standpunkt, fra hvilket Navnet maa tænkes givet -- altsaa en Høide, bag hvilken man fra dette Standpunkt ser Solen gaa ned. Det kan dog ogsaa tænkes at betegne, og betegner vist paa fl. St. virkelig, en solbeskinnet Høide (jfr. Solli, Solbakken, Solbrekke og flere lignende Navne). Tidligere funn på den berørte gården Ås er en kommune med mange kjente kulturminner. En rekke automatisk fredete kulturminner finnes innenfor planområdet, på den berørte gården og i nærområdet. Flere har blitt arkeologisk undersøkt av Kulturhistorisk museum, og dateringene spenner fra bronsealder til middelalder. Automatisk fredete kulturminner Det er fra tidligere kjent et bosetnings- og aktivitetsområde innenfor planområdet i vest, ID Dette ble registrert i 2006 i forbindelse graving for høyspent, og sporene er datert til jernalder. Rett nord for planområdet, på 102/18 Granheim, er det registrert et større røysfelt (ID35612), med dateringer fra jernalder til middelalder. Nordvest for planområdet ble det registrert flere bosetnings- og aktivitetsspor i 2012 i forbindelse med reguleringsplan for Solbergkrysset. Sporene er gitt dateringer fra bronsealder til middelalder meter vest for planområdet langs den nord-sør-gående moreneryggen finnes det en lang rekke kjente gravhauger fra jernalder, og også andre fornminner. Askeladdens idnr Bosetningsaktivitetsområde Funntype Datering Gårdsnr./-navn Avstand til planen Røysfelt Jernalder - middelalder Bosetningsaktivitetsområde Jernalder 102 Solberg Innenfor planområdet i vest. Bronsealder jernalder - middelalder 102 Solberg 30 meter nord for planen. 102 Solberg 110 meter nordvest for planen. 8

9 Gjenstandsfunn Det er ikke kjent oldsaker fra den berørte matrikkelgården. Imidlertid har Kulturhistorisk Museum foretatt flere arkeologiske utgravninger på Solberg og nærliggende områder. Vinteren 2007 gravde museet ut bosetningssporene med ID-nr , som ble registrert innenfor planområdet i Det ble påvist tre kokegroper og en grøft, og disse funnene ble datert til yngre bronsealder, førromersk jernalder og romertid. I 2001 undersøkte museet dyrkningssporene fra kulturminnet ID35612 på gbnr. 102/18 i forbindelse med bygging av omsorgsboliger. Åkerflater og rydningsrøyser ble undersøkt og det ble tatt pollenanalyser og radiologiske dateringer. Pollenanalysene viste at det har vært korndyrking (rug, hvete og bygg), beite og eng i hele perioden etter graninnvandringen ca 500 e.kr. Store mengder kullstøv viste at dyrkingen har startet etter avbrenning av markoverflaten. De radiologiske dateringene viste at det har vært aktivitet i perioden e.kr. I 2003 foretok museet en undersøkelse av kulturlag fra 102/7 Solberg i forbindelse med anlegning av Søndre Tverrvei (Rv 154). Kulturlaget ble maskinelt flateavdekket, og det ble tatt pollenanalyser og radiologiske dateringer. Pollenanalysene inneholdt gran og antydet at kulturlagene ikke kunne være eldre enn fra e.kr. De radiologiske dateringene viste bosetningsfaser i yngre bronsealder ( f.kr.) og førromersk jernalder ( f.kr). Metode Maskinell sjakting I dyrket mark er det vanlig å bruke gravemaskin for å søke etter strukturer skjult under matjorden. Man bruker da skuffen som en høvel og skreller av matjorden for å avdekke forhistoriske lag og strukturer. Slike strukturer kan være bosetningsspor i form av kulturlag, tufter, stolpehull, veggrøfter, kokegroper og ildsteder. Det kan være spor etter erverv i form av dyrkingslag, rydningsrøyser, geiler, steinstrenger, stakketufter, veifar, eller det kan være spor etter gravskikk i form av overpløyde gravhauger, røyser eller flatmarksgraver. Strukturene vil ofte skille seg fra matjord og undergrunn ved at de har annet fyll og konsistens. Ved stor tvil om strukturen er av forhistorisk art kan den snittes for å bekrefte eller avkrefte. Bredde på, og avstand mellom, sjakter blir bestemt av evaluering av undergrunn, prioriteringer og disponibel tid. 9

10 Prøvestikking For å lete etter steinalderboplasser og for å lese den horisontale stratigrafien i undergrunnen er det vanlig å grave prøvestikk. Prøvestikk er ca. 40 x 40 cm store hull som graves med spade ned i antatt steril undergrunn. Hullene graves sjiktvis etter stratigrafi slik at en får god kontroll på hvor i prøvestikket eventuelle funn ligger. Massene blir fortrinnsvis vannsåldet hvis dette er mulig, hvis ikke tørrsåldet. Det blir brukt 4 mm nettingsåld, slik at funn i form av redskaper, avfall etter redskapsproduksjon, brente bein, kull osv. blir liggende lett synlig igjen i såldet. Manuell prøvestikking benyttes også for å påvise eldre dyrkningslag i områder hvor det av ulike årsaker ikke er aktuelt å bruke gravemaskin, for eksempel i områder tilknyttet sætre eller ødegårder eller i tett skog. Metoden brukes også i forbindelse med undersøking av kullgroper, kullmiler, tjæremiler og lignende kulturminner. I disse tilfellene er det imidlertid ikke nødvendig å sålde massene. Strandlinjekurve Et hjelpemiddel som benyttes i forbindelse med arkeologiske registreringer er strandlinjekurver. Som følge av havstigning og landheving har havnivået endret seg gjennom hele forhistorien. Da isen begynte å smelte etter siste istid steg havet relativt raskt, men samtidig begynte også landet å heve seg på grunn av mindre trykk fra isen. Resultatet ble en påfølgende regresjon av havnivået som har vart helt frem til i dag og som fortsatt er i virke, om enn med forminsket styrke. I Akershus ligger de forhistoriske strandlinjene derfor alltid høyere enn dagens havnivå. 10

11 Undersøkelsen Kart 3: Kart over sjakter, markert med hel sort linje, og prøvestikk, markert med kryss. 11

12 I dyrka mark ble det gravd syv sjakter av ca. 2,5 meters bredde. Fem sjakter ble gravd parallelt i retning nordvest-sørøst på gbnr. 102/118, og to sjakter ble gravd for adkomst/vei på gbnr. 102/10. Lengst nordvest var det stedvis fjell og stedvis omrota masser i forbindelse med bekk lagt i rør. I det resterende området ble det registrert en rekke kullholdige flekker som ble snittet og tolket som rotvelt. Trolig har det stått skog her for ikke alt for lenge siden. Et ti meter belte lengst sørvest i planområdet ble ikke undersøkt, da det var blitt registrert for høyspentkabel her i 2006 (Johannessen ). Matjordslaget varierte mellom 25 og 40 cm, over en undergrunn av rødbrun og gul til gulbrun sand I sørøst bestod planområdet av en hogd flate. Her ble det i alt gravd 10 prøvestikk. Massene bestod av fet mørk gråbrun sand over undergrunn av spettet gråoransje leire, og gulbrun sand og grus. Det var generelt svært fuktig undergrunn. I flere stikk, spesielt mot vest, ble det påvist omrota og forstyrra masser. En mengde grøfter for drenering av vann gikk også over feltet. Funn Under registreringen ble det funnet et bosetnings- og aktivitetsspor fra eldre bronsealder. ID Atmospheric data from Reimer et al (2004);OxCal v3.10 Bronk Ramsey (2005); cub r:5 sd:12 prob usp[chron] ID ±30BP 1800CalBC 1600CalBC 1400CalBC 1200CalBC 1000CalBC Calibrated date Dateringsresultat fra lokaliteten. Kalibrert datering ligger mellom f.kr. 1 Rapport fra registrering av automatisk fredede kulturminner i forbindelse med graving av strømkabel på 102/118 Granheim i Ås kommune, Akershus fylkeskommune V/ arkeolog Linn Johannessen i perioden 12/12-22/

13 Idnr Bosetning- og aktivitetsområde fra eldre bronsealder på Solberg gbnr. 102/10. Lokalitetsbeskrivelse Lokaliteten består av en nedgravning/grøft. Lokaliteten er seks kvadratmeter stor og ligger i dyrka mark på toppen av en svært slak vest-sørvestvendt skråning, 152 meter over havet. Det er god utsikt mot sør og vest. 14 C dateringer viser at det har vært aktivitet på lokaliteten i eldre bronsealder, mellom 1410 og 1160 f.kr. Kart 4: Kart over lokaliteten, ID

14 Foto 2: ID til høyre i bildet. Sett mot sør-sørvest. Strukturer F1 Nedgravning/grøft Mål: 250 cm NNØ-SSV x 60 cm VNV-ØSØ, rektangulær med avrundede hjørner. Største dybde: 45 cm. Matjordslag: 25 cm. Nedgravningen/grøften er uklart markert og avgrenset i plan. Den består av gråbrun kullspettet humøs fin sand med lommer av gulbrun sand. Undergrunnen består av grov gulbrun sand og grus, og en del nevestor stein. Det er ikke funnet skjørbrent stein i strukturen. I profil er strukturen tydelig avgrenset mot undergrunnen, med skrå nedskjæring og flat bunn. 14

15 Foto 3: Nedgravningen i plan, sett mot sørvest. 15

16 Foto 4: Nedgravningen i profil. Sett mot vest-nordvest. Datering Kullprøven ble hentet ut ved ca 35 cm dybde i nedgravningens profil. Prøven ble vedartsbestemt til Betula (bjørk), Salix/Populus (selje, vier, osp) og Corylus (hassel). Alle disse treslagene har lav egenalder og egner seg svært godt til radiologisk datering. 0,1 gram Betula ble radiologisk datert til eldre bronsealder, f.kr., (Kalibrert /- 30 BP). Det er gjort flere funn av bosetnings- og aktivitetsspor i nærområdet med datering til eldre bronsealder, som støtter opp om dateringen av nedgravningen. Konklusjon Innenfor planområdet er det funnet en lokalitet i form av en nedgravning/grøft. Lokaliteten ble gravd ut i forbindelse med utvidet registrering. 16

17 Vedlegg Fotoliste Kartliste Plan og profiltegning Naturvitenskapelige prøver, resultater Fotoliste Foto 1: Deler av planområdet (ved blå linjer), sett mot sørvest Foto 3: ID til høyre i bildet. Sett mot sør-sørvest Foto 4: Nedgravningen i plan, sett mot sørvest Foto 5: Nedgravningen i profil. Sett mot vest-nordvest Kartliste Kart 1: Lokalisering av planområdet i målestokk 1: og 1:35000 (innfelt). 5 Kart 2: Oversikt over planområdet i sort stiplet linje, og kjente kulturminner i rødt Kart 3: Kart over sjakter, markert med hel sort linje, og prøvestikk, markert med kryss Kart 4: Kart over lokaliteten, ID Litteraturliste Gustavsen, Lars 2003: Rapport fra arkeologisk undersøkelse av Dyrkingsspor, Finstad 137/1 Ski kommune, Akershus, og Kulturlag, Solberg 102/7, Ås kommune, Akershus. Upublisert rapport. Kulturhistorisk museum, Oslo. Johannessen, Linn 2007: Rapport fra registrering av automatisk fredede kulturminner i forbindelse med graving av strømkabel på 102/118 Granheim i Ås kommune, Akershus fylkeskommune V/ arkeolog Linn Johannessen i perioden 12/12-22/ Upublisert rapport. Akershus fylkeskommune, Oslo. Rygh, Oluf 1898: Gaardnavne i Akershus Amt; opplysninger samlede til brug ved matrikelens revision. Bind 2. Akershus Amt. Kristiania. Simonsen, Margrethe F. 2002: Utgravning av fossile dyrkningsspor, 2.-6.juli 2001 i forbindelse med bygging av omsorgsboliger mv. Solberg/Granheim, 102/18. Upublisert rapport. Kulturhistorisk museum, Oslo. Wikstrøm, Tone og Margrethe Simonsen 2007: Rapport fra arkeologisk utgravning. Bosetningsspor. Granheim 102/118, Ås kommune. Upublisert rapport. Kulturhistorisk museum, Oslo. 17

18 Plan og profiltegning 18

19 Naturvitenskaplige prøver, resultater 19

20 20

21 21 Solberg boligområdet

22 22