Registreringsrapport

Transkript

1 Forside Ok! S.nr.13/ februar 2014 Registreringsrapport Med funn av automatisk fredete kulturminner. Styrivegen 88 m.fl. Eidsvoll kommune Khalil Olsen Holmen Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune

2 SAKSNR OG NAVN Styrivegen 88 m.fl. KOMMUNE Eidsvoll TILTAKSHAVER Aslaug Berntsen GÅRDSNR. OG NAVN BRUKSNR. OG NAVN 10 Styren nedre 9 Solstad, 117 Solstreif, 118 Solstad II UNDERSØKELSEN ER UTFØRT AV DATO/ PERIODE TYPE ARBEID TIMER Khalil Olsen Holmen 11/12 Befaring /12 Feltarbeid 14,5 19/ / Rapport 23,5 Kristin Orvik 17/12 Feltarbeid 6,5 Lars Sørgaard Sørensen 17/12 Innmåling 4 SUM 53,5 FUNN ASKELADDEN IDNR. INGEN FUNN FUNN AV AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER FUNN AV IKKE AUTOMATISK FREDET x UTVIDET REGISTRERING UTGRAVD NATURVITENSKAPLIGE PRØVER ANTALL 14C -datering 1 ØKONOMISK SAMMENDRAG 2

3 Innhold Innledning... 4 Funnsammendrag... 4 Områdebeskrivelse... 5 Steds- og gårdsnavn... 7 Gårdsnavnsbeskrivelse... 7 Automatisk fredete kulturminner... 9 Gjenstandsfunn... 9 Metode Overflateregistrering Maskinell sjakting Undersøkelsen Funn Askeladdens idnr Bosetning- og aktivitetsområde fra bronsealder/ jernalder på Styren nedre gbnr. 10/ Konklusjon Vedlegg Fotoliste Figurliste Kullprøveliste Naturvitenskaplige prøver, resultater

4 Innledning Bakgrunn for registreringen av automatisk fredete kulturminner er reguleringsplan for boligfelt på Katterud gbnr. 10/9, 117 og 118 i Eidsvoll kommune. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminnelovens 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jf. Kml 10. Registreringen ble gjennomført av Khalil Olsen Holmen og Kristin Orvik i perioden 11-17/12, Det ble benyttet gravemaskin i en dag, 16/12, samt gjenlegging av sjakter 17/12. ansvarlig firma var Romerike anleggsdrift AS og maskinen ble ført av Roger Andersen. Innmåling ble utført av Lars Sørgaard Sørensen, Akershus fylkeskommune. Det gjøres oppmerksom på at id.nr er utgravd under utvidet registrering. Funnsammendrag Id.nr. Kulturminnetype Vernestatus Beskrivelse Datering Gnr./navn Merknad Kokegroplokalitet Automatisk fredet 1 kokegrop f.kr. Førromersk jernalder. 10 Katterud Lokaliteten er utgravd under utvidet registrering 4

5 Områdebeskrivelse Figur 1: Oversiktskart med plankart innfelt. Berørte gårder: 5

6 Gnr./navn Bnr./navn 10 Styren nedre 9 Solstad, 117 Solstreif, 118 Solstad II Planområdet ligger 7,2 mil nordnordøst for Oslo, knappe 4 km sørøst for Eidsvoll sentrum og ca. 13 mil sørvest for fylkesgrensa til Hedmark. Planområdet er ca. 40 daa stort og ligger mellom Styrivegen (Fv 509) i øst og regulerte boligtomter langs Berte Styris veg i vest. I nord og sør grenser planområdet til nyere eneboligbebyggelse i henholdsvis Styrilia og Kolbjørnsbakken. Den vestlige delen av planområdet består av blandingsskog. Sentralt i området er det kupert terreng med bergrygger som er orientert NNV-SSØ. Lengst vest er terrenget flatere, men fortsatt skogkledt. Foto 1: Eksempelbilde fra vestlige del av planområdet. Sett mot nord. Foto: Kristin Orvik. 6

7 Øst i planområdet er det bebyggelse med fem bebygde tomter og en låve. Mellom skogpartiet og bebyggelsen er det et hellende parti med høy gressvegetasjon. Foto 2: I bildet ses hagen til gbnr. 10/118, samt 10/116. Bildet ble tatt under befaring 11/ Under selve registreringen hadde noe av snøen smeltet bort. Sett mot sør. Foto: Khalil Olsen Holmen. Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt eller gi informasjon om aktivitet området eller gården der har vært knyttet til. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh (1898a-b). Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnbeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. Gårdsnavnsbeskrivelse Utdrag fra Rygh: b.2, s Styren nedre og øvre. Udt. stý2ri. -- Styrenn /1, 1/4. Styren *Stýrin, sms. med vin. 1ste Led kan være den Elvenavnstamme stjór-, der synes at foreligge i Stjóradalr, Stjørdalen, eller stjórr m., Tyr (jfr. Bd. I S. 145). For Elvenavn er her ikke stor Sandsynlighed, da der ikke synes at findes noget Vandløb, hvortil det kunde knyttes. Navnet findes ikke andensteds. 7

8 Tidligere funn på den berørte gården/nærområdet Figur 2: Oversiktskart med registrerte kulturminner og planområdet. 8

9 Det er tidligere registrert to lokaliteter på gnr. 10, Styren nedre. Begge lokalitetene ble registrert av Akershus Fylkeskommune v/ Kristin Fjærestad i er et kokegropfelt og består av kokegroper, slaggroper og kulturlag. Lokalitetene ligger meter sør for planområdet. Automatisk fredete kulturminner Nord for planområdet er det registrert et gravfelt (22106) bestående av to gravhauger, en gravhaug og et rydningsrøysfelt (89051), samt en overpløyd gravhaug (32439). Vest for planområdet er det registrert en kullgrop (88245) Askeladdens idnr. Funntype Gårdsnr./-navn Avstand fra planen Gravfelt 11 Styren øvre 850 m NNØ Kullgrop 11 Styren øvre 420 m V Gravminne 11 Styren øvre 560 m NNV Gravminne 12 Grue søndre 725 m N Gjenstandsfunn C.nr. Beskrivelse Illustrasjon Tveegget sverd fra yngre jernalder. Funnet ved overpløying av en gravhaug på Styri gård, Eidsvoll Spydspiss funnet ved graving av vannledning på Ås, Eidsvoll 9

10 Metode Overflateregistrering I skog og utmark blir området befart til fots og gjennomgått systematisk visuelt for å se etter synlige kulturminner som gravhauger/røyser, steinstrenger, kullgroper, tjæremiler, tufter, hulveier osv. Kulturminnene vil fortegne seg som fordypninger, forhøyninger eller som steinansamlinger der størrelse, beliggenhet og form kan gi informasjon om den aktiviteten som har vært i området. Undergrunnen blir sondert ved hjelp av jordbor, en ca. 1 meter lang metallstang der det er frest ut et spor som gjør det mulig å ta ut en profil av undergrunnen. Overflatebefaringen er også et planleggingsredskap for den videre undersøkelsen. Områdets topografi, undergrunn og plassering i forhold til kjente funn i nærområdet vurderes. Aktuelle lokaliseringsfaktorer varierer etter landskapsutnyttelse og erverv til forskjellige tider, og landskapet kan ha forandret seg mye frem til i dag. Maskinell sjakting I dyrket mark er det vanlig å bruke gravemaskin for å søke etter strukturer skjult under matjorden. Man bruker da skuffen som en høvel og skreller av matjorden for å avdekke forhistoriske lag og strukturer. Slike strukturer kan være bosetningsspor i form av kulturlag, tufter, stolpehull, veggrøfter, kokegroper og ildsteder. Det kan være spor etter erverv i form av dyrkingslag, rydningsrøyser, geiler, steinstrenger, stakketufter, veifar, eller det kan være spor etter gravskikk i form av overpløyde gravhauger, røyser eller flatmarksgraver. Strukturene vil ofte skille seg fra matjord og undergrunn ved at de har annet fyll og konsistens. Ved stor tvil om strukturen er av forhistorisk art kan den snittes for å bekrefte eller avkrefte. Bredde på, og avstand mellom, sjakter blir bestemt av evaluering av undergrunn, prioriteringer og disponibel tid. 10

11 Undersøkelsen I utgangspunktet var det tvil om hvorvidt registreringen lot seg gjennomføre grunnet utfordringer med snø og frost, men etter en befaring av planområdet ble det besluttet å starte opp arbeidet 16/12. I løpet av arbeidet ble det påvist ett fredet kulturminne, en kokegrop som ble undersøkt i en utvidet registrering. Det ble åpnet 5 sjakter. En i partiet mellom skogen og gnr 10/178, 10/116. Terrenget hellet svakt mot vest og undergrunnen varierte mellom fin rødbrun/gråbrun sand og grå siltblandet sand. Det ble lagt tre sjakter inne på gnr 10/118 hvor det ble funnet en kokegrop. Til slutt ble det lagt en sjakt parallelt med låven helt øst i planområdet. Undergrunnen her bar preg av moderne aktivitet i form av en fylling med stor stein midt i sjakten. Ellers bestod undergrunnen av fin gulbrun/blekgrå sand. Figur 3: Oversikt over planområdet med innmålte sjakter og funn. 11

12 Funn Askeladdens idnr Bosetning- og aktivitetsområde fra bronsealder/ jernalder på Styren nedre gbnr. 10/118. Lokalitetsbeskrivelse Lokaliteten ligger i hagen på 10/118 og består av en kokegrop som ligger i den vestligste delen av hagen hvor terrenget begynner å helle mot vest. Overflatevegetasjonen består av opparbeidet plen og det er enkelt frukttrær i hagen. Foto 3: Lokalitetsbilde. Kokegropen er markert med rød pil sentralt i bildet. Sett mot VNV. Bilde: Khalil Olsen Holmen. 12

13 Figur 4: Innmålt lokalitet

14 Avgrensning Lokaliteten er avgrenset av negative sjakter mot øst, vest og nord. Mot sør er den avgrenset av hagen til gbnr 10/116 og en negativ sjakt. Stratigrafi Generelt i området var overdekningen med matjord ca 20 cm tykk, men i ved lokaliteten var det ca 40 cm med matjord. Strukturer/funn: F1 Kokegrop Mål: 130 x 140 cm, tilnærmet sirkulær form. Kokegropen består av mye kull og noen få skjørbrente steiner. I strukturen er det kullspettet grålig silt mot den ellers brune undergrunnen. Det er mest kull i kanten av kokegropen og i bunnranden. Foto 4: F1 i plan (V) og profil (N). Bilde: Khalil Olsen Holmen. 14

15 Figur 5: F1, plan- og profiltegning. 15

16 Datering: Kullprøven som ble sendt til datering hos Beta Analytics ga resultatet kalibrert f.kr., kalibrert (BP , kalibrert), førromersk jernalder. Atmospheric data from Reimer et al (2004);OxCal v3.10 Bronk Ramsey (2005); cub r:5 sd:12 prob usp[chron] ±30BP 1000CalBC 800CalBC 600CalBC 400CalBC 200CalBC CalBC/CalAD Calibrated date Kokegroper dateres ofte til perioden førromersk jernalder (FRJA) romertid (550 før til 400 e.kr). Før datering ble kullprøven vedartsbestemt av Helge Høeg: 0,05 g bjørk (Betula) 1,1 g hassel (Corylus) og 0,4 g lind (Tilia). Siden Betula (bjørk), er et treslag med lav egenalder og derfor er svært godt egnet til radiokarbondatering ble den plukket ut til datering. Konklusjon Innenfor planområdet er det funnet en kokegrop, idnr , som er undersøkt i en utvidet registrering. Utover dette det ikke registrert flere automatisk fredete kulturminner. 16

17 Vedlegg Fotoliste Foto 1: Eksempelbilde fra vestlige del av planområdet. Sett mot nord. Foto: Kristin Orvik Foto 2: I bildet ses hagen til gbnr. 10/118, samt 10/116. Bildet ble tatt under befaring 11/ Under selve registreringen hadde noe av snøen smeltet bort. Sett mot sør. Foto: Khalil Olsen Holmen Foto 3: Lokalitetsbilde. Kokegropen er markert med rød pil sentralt i bildet. Sett mot VNV. Bilde: Khalil Olsen Holmen Foto 4: F1 i plan (V) og profil (N). Bilde: Khalil Olsen Holmen Figurliste Figur 1: Oversiktskart med plankart innfelt Figur 2: Oversiktskart med registrerte kulturminner og planområdet Figur 3: Oversikt over planområdet med innmålte sjakter og funn Figur 5: Innmålt lokalitet Figur 6: F1, plan- og profiltegning Kullprøveliste KP1: Kokegrop, lokalitet

18 Naturvitenskaplige prøver, resultater 18

19 19 Styrivegen 88 m.fl.

20 20