R eg i streri n g srap p ort

Transkript

1 s.nr 2015/ R eg i streri n g srap p ort U ten funn av automatisk fredete/nyere tids kulturminner. E idsvo l l kommune - Regu ler ingsp lan - Gbnr 1 28 /5 og 1 28 /87 - So lbakken Eidsvoll k ommune P ia Sk ipper Løken Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune

2 ØKONOMISK SAMMENDRAG SAKSNR OG NAVN KOMMUNE GÅRDSNR. OG NAVN 2015/11680 EIDSVOLL KOMMUNE - REGULERINGSPLAN - GBNR 128/5 OG 128/87 - SOLBAKKEN EIDSVOLL BRUKSNR. OG NAVN 128 AMUNDRUD 5 SOLBAKKEN OG 87 VETLEBO UNDERSØKELSEN ER UTFØRT AV DATO/ PERIODE TYPE ARBEID TIMER PIA SKIPPER LØKEN REGISTRERING 7, ETTERARBEID 7,5 SUM 15 FUNN ASKELADDEN IDNR. X INGEN FUNN FUNN AV AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER FUNN AV IKKE AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER UTVIDET REGISTRERING UTGRAVD NATURVITENSKAPELIGE PRØVER ANTALL 2

3 Ei d s v o ll k o m m u n e - Reg u l e r ing s p lan - g b n r / 5 o g / So lba k k e n Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 4 Områdebeskrivelse... 4 Steds- og gårdsnavn... 6 Gårdsnavnsbeskrivelse... 6 Tidligere funn på den berørte gården... 7 Gjenstandsfunn... 7 METODE... 7 Overflateregistrering... 7 UNDERSØKELSEN... 7 KONKLUSJON

4 Innledning Bakgrunn for registreringen av automatisk fredete kulturminner er regulering på Amundrud gbnr. 128/5 og 128/87 i Eidsvoll kommune. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jf. kml 10. Registreringen ble gjennomført av Pia Skipper Løken den Områdebeskrivelse Berørte gårder: Gnr./navn Bnr./navn 128 Am und rud 5 Solbakken og 87 Vetlebo Planområdet ligger på en kolle sør for Tærudvegen, øst for Statsrådvegen og vest for Gustav Granhaugsveg. På kollens høyeste punkt, står husene på Solbakken. Terrenget faller i alle himmelretninger, først slakt, siden brattere. Kollen er hogd for ca 2-3 år siden og nå bevokst med rogn- og orekratt. Deler av området er også tett bevokst med bringebærkratt. Det er berg under torva på deler av kollen. Foto 1: Utsikt fra planområdet mot nord. Viser hvordan terrenget faller. 4

5 Ei d s v o ll k o m m u n e - Reg u l e r ing s p lan - g b n r / 5 o g / So lba k k e n Råholt Kart som viser hvor planområdet ligger. 5

6 Oversiktskart som viser planområdet i sort stiplet linje. Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt, eller gi informasjon om aktivitet som har vært knyttet til området eller gården. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavnskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh (1898a-b). Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnbeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. Gårdsnavnsbeskrivelse Amundrud er satt sammen av mannsnavnet Amund og endelsen rud. Rud-gårdene kan tradisjonelt spores tilbake til jernalder og kommer av det norrøne ordet rud som betyr rydning. Utdrag fra Rygh: 128. Amundrud. Udt. amúnnrú. -- Amundtzrud

7 Ei d s v o ll k o m m u n e - Reg u l e r ing s p lan - g b n r / 5 o g / So lba k k e n Viser sig ved Anførselen i 1617 at være gammelt Navn, af Mandsnavnet Ámundr (Ámundi). Tidligere funn på den berørte gården På gnr. 128, Amundrud er det tidligere registrert en gravhaug fra jernalder id Gjenstandsfunn Det er ikke kjent gjenstandsfunn fra den berørte gården. Metode Overflateregistrering I skog og utmark blir området befart til fots og gjennomgått systematisk visuelt for å se etter synlige kulturminner som gravhauger/røyser, steinstrenger, kullgroper, tjæremiler, tufter, hulveier mfl. Kulturminnene vil fortegne seg som fordypninger, forhøyninger eller som steinansamlinger der størrelse, beliggenhet og form kan gi informasjon om den aktiviteten som har vært i området. Undergrunnen blir sondert ved hjelp av jordbor, en ca. 1 meter lang metallstang der det er frest ut et spor som gjør det mulig å ta ut en profil av undergrunnen. Overflatebefaringen gir også grunnlag for planlegging av ev. videre undersøkelser. Områdets topografi, undergrunn og plassering i forhold til kjente funn i nærområdet vurderes. Aktuelle lokaliseringsfaktorer varierer etter landskapsutnyttelse og erverv til forskjellige tider, og landskapet kan ha forandret seg mye frem til i dag. Undersøkelsen Området ble overflateregistrert i den grad det var mulig. Jordborr ble brukt, og det var flere steder kun et tynt torvlag over berg. På grunn av tett kratt, var det flere steder svært vanskelig framkommelig og ikke mulig å se bakken. Konklusjon Det ble ikke gjort funn av automatisk fredete eller nyere tids kulturminner. 7