Registreringsrapport

Transkript

1 s.nr 14/ desember 2014 Registreringsrapport Utenfunnavautomatiskfredete/nyere tidskulturminner. Hjera pukkverk EidsvollKommune Karen Ørbog Ofteda l Arkeologisk feltenhet,akershusfylkeskommune

2 SAKSNR OG NAVN 14/1 4540, HJERA PUKK VERK KOMMUNE EIDSVOLL TILTAKSHAVER HJERA PUKKVERK GÅRDSNR. OG NAVN 97 EIDSVOLD VERK, 10 2 SUNDET, 111 KORNELIUSPLADS, 150 NES, 151 BRENSMORK, 338 BRUKSNR. OG NAVN 10 JONSRUD, 4 SUNDET, 3 KORNELIUS, 20 JOHNSR UD, 1-2 NES, 1 BRENSMORK, 2 PARSE LL NR. 1 UNDERSØKELSEN ER UTFØRT AV DATO/ PERIODE TYPE ARBEID TIMER KAREN ØRBOG OFTEDAL FELTARBEID 103 G A R D N E M M A S K IS M O N O K Ø KAREN ØRBOG OFTEDAL , OG RAPPORT 28 SUM 131 FUNN X INGEN FUNN FUNN AV AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER FUNN AV IKKE AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER ASKELADDEN IDNR. UTVIDET REGISTRERING UTGRAVD NATURVITENSKAPLIGE PRØVER ANTALL 2

3 Hjera pukkverk Innholdsfortegnelse INNLEDNI NG... 4 Områdebeskrivelse...4 Steds - og gå rdsnavn...6 Gårdsnavnsbeskrivelse...6 T idligere funn på de berørte gårder...7 Automatisk fredete kulturm inner og nyere tids kulturm inner...7 METO DE... 9 Overflateregistrer ing...9 Mask inell sjakting...9 UNDERSØKE LSE N... 9 KO NKL USJON VE DLEGG Fotoliste...13 Kartliste

4 Innledning Bakgrunn for registreringen av automatisk fredete kulturminner er utvidelse av Hjera pukkverk på Nes (150/1-2) og Bremsmork (151/1-2) i Eidsvoll kommune. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jf. kml 10. Registreringen ble gjennomført av arkeolog Karen Ørbog Oftedal i perioden Det ble ikke gjort funn av automatisk fredete kulturminner innenfor planområde. Områdebeskrivelse Berørte gårder: Gnr./navn Bnr./navn 97 Eidsvo ld Verk 10 Jonsrud 102 Sundet 4 Sundet 11 1 Korne l iusp lads 3 Korne lius, 20 Johnsrud 150 Nes 1-2 Nes 151 Brensmork 1 Brensmork, 2 Parse ll nr Planområde ligger nordvest for Osloveien, like ved Brensmork gård, ca 4,5 km nord for Råholt sentrum. Område består av dyrka mark og skogsområder rundt det eksisterende Hjera pukkverk. Deler av planområde er nedhogd skog, men det er også bevart skog med både gran, furu, bjørk og noe myrområde. Deler av område er planert ut, spesielt i nordøst. Det er to jorder som ligger sørvest for skogsstien som grenser til pukkverket og et jorde som ligger nordøst for pukkverket. Foto 1: Oversikt, område sør, Osloveien i bakkant. Tatt mot sør. 4

5 Hjera pukkverk Kart 1: Oversiktskart over Eidsvoll og Råholt, med planområde markert i lilla. 5

6 Steds - og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt, eller gi informasjon om aktivitet som har vært knyttet til området eller gården. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavnskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh (1898a-b). Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnbeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. Gårdsnavnsbeskrivelse Utdrag fra Rygh: b.2,s Brensmork. Udt. bræ1nnsmårk. -- Brennessmarck NRJ. I 19. Brendismarck Brendtzmorck /1. Brendzmarck Brensmorch *Brennism&oogon;rk? Om en mulig Forklaring af Navnet se Asker GN. 9. Sidste Led m&oogon;rk f., Skov. b.2,s Brensrud. Udt. bræ1nnsrú. -- Brennesrud RB Brennisrud Reg. 184, Brensrud /4. Brennisruð. Der gives endel Navne foruden dette, hvis 1ste Led kan bevises eller maa formodes at have lydt Brennis-: Brensmork i Eidsvold, Brensrød i Stokke, Brensdal i Hyllestad, Brennesvik i Hemnes. Dette maa være Genitiv enten af brennir m eller af brenni n. Brennir, en Brænder, kunde betyde enten en Kulbrænder (paa sine Steder en Saltbrænder) eller en Rydningsmand, en som nedhugger og brænder Skov og Krat for at opdyrke Jorden. Intetkjønsordet brenni kunde i Betydning ialfald være beslægtet med brenna f., et ved Brænding ryddet Sted; dette Ord kunde man maaske have usms. i Brenni i Ullensaker. Valget mellem disse Muligheder bliver usikkert; jeg er mest tilbøielig til at holde paa den sidste 1. Navnet "Brensmork" indikerer at det har vært brent i område, i sammenheng med jorddyrking eller kullfremstilling. 1 Rygh, O. (1898), Norske gaardsnavne. Forord og innledning. W. C. Fabritius og Sønners bogtrykkeri. Kristiania. 6

7 Hjera pukkverk Tidligere funn på de berørte gårder Det er flere funn av automatisk fredete kulturminner og nyere tids kulturminner i området rundt Hjera pukkverk, et utvalg følger i listen under. Automatisk fredete kulturminner og nyere tids kulturminner Askeladdens idnr. Funntype Datering Gårdsnr./ - navn ID Kullfremstillingsanlegg f. Kr 151/1 Brensmork ID ID ID Aktivitetsbosetningsområde Aktivitetsbosetningsområde Aktivitetsbosetningsområde Jernalder 149/2, 152/1,4,5 Siggerud 149/2, 152/1,4,5,6 338/5 Siggerud Romertid/folkevandringstid 149/2, 152/1,4,5 Siggerud ID Kullfremstillingsanlegg Nyere tid 151/1 Brensmork Avstand planen til 450 m fra planområdet 570 m fra planområdet 1 km fra planområdet Fjernet 550 m fra planområdet 7

8 Kart 2: Oversikt over planområde og tidligere funn av kulturminner (både automatisk fredet og nyere tids kulturminner). 8

9 Hjera pukkverk Metode Overflateregistrering I skog og utmark blir området befart til fots og gjennomgått systematisk visuelt for å se etter synlige kulturminner som gravhauger/røyser, steinstrenger, kullgroper, tjæremiler, tufter, hulveier mfl. Kulturminnene vil fortegne seg som fordypninger, forhøyninger eller som steinansamlinger der størrelse, beliggenhet og form kan gi informasjon om den aktiviteten som har vært i området. Undergrunnen blir sondert ved hjelp av jordbor, en ca. 1 meter lang metallstang der det er frest ut et spor som gjør det mulig å ta ut en profil av undergrunnen. Overflatebefaringen gir også grunnlag for planlegging av ev. videre undersøkelser. Områdets topografi, undergrunn og plassering i forhold til kjente funn i nærområdet vurderes. Aktuelle lokaliseringsfaktorer varierer etter landskapsutnyttelse og erverv til forskjellige tider, og landskapet kan ha forandret seg mye frem til i dag. Maskinell sjakting I dyrket mark er det vanlig å bruke gravemaskin for å søke etter strukturer skjult under matjorden. Man bruker skuffen som en høvel og skreller av matjorden for å avdekke forhistoriske lag og strukturer. Slike strukturer kan være bosetningsspor i form av kulturlag, tufter, stolpehull, veggrøfter, kokegroper og ildsteder. Det kan være spor etter erverv i form av dyrkingslag, rydningsrøyser, geiler, steinstrenger, stakketufter, veifar, eller det kan være spor etter gravskikk i form av overpløyde gravhauger, røyser eller flatmarksgraver. Strukturene vil ofte skille seg fra matjord og undergrunn ved at de har annet fyll og konsistens. Ved stor tvil om strukturen er av forhistorisk art kan den snittes for å bekrefte eller avkrefte. Bredde på, og avstand mellom, sjakter blir bestemt av evaluering av undergrunn, prioriteringer og disponibel tid. Undersøkelsen Undersøkelsen besto av sjakting med maskin og synfaring i skog. Maskinfører var Morten Nyberg fra Morten Nyberg graving og transport AS. Store deler av den østlige delen av planområdet (dvs. gbnr. 151/1) var planert ut og hovedfokus ble derfor de 3 større jordene i sør. Til sammen ble det gravd 60 sjakter på de tre aktuelle jordene. Underveis i undersøkelsesperioden var det store mengder regn og tåke. Det viste seg fort at det var en rekke moderne forstyrrelser innenfor planområde, som dreneringsgrøfter og deponerte lag med moderne søppel. Alle de tre jordene ligger relativt flatt med enkelte søkk, i disse søkkene ble det ikke sjaktet. Undergrunnen i planområde var lite drenerende og består av kompakt lysgrå leire og berg som stikker opp i dagen på de to jordene lengst øst. Sjaktene ble gravd med relativt stort mellomrom (15-20 m). 9

10 Foto 2: Område vest i regnvær. Tatt mot sørvest. Foto 3: Sjakt 8 med dreneringsgrøfter. Tatt mot nordøst. 10

11 Hjera pukkverk I to av sjaktene (på sørlig jorde) ble det gjort funn av et lilla kullag. I dette laget var det seks nagler, men det ble også gjort funn av moderne søppel i samme lag (både glass, teglstein og moderne spiker). Det viste seg også at laget ligger over et moderne dreneringsrør og det ble derfor tolket som et deponert omrotet lag. Skogsområdene som ligger innenfor planområde ble synfart og ved hjelp av jordbor ble synlige strukturer og formasjoner avkreftet som overgrodde berg og flyttblokker. Foto 4: Oversikt over nordlige del av planområde hvor det ikke er sjaktet. Hogd skog i forgrunn, lydvoll mot Hjera pukkverk til venstre i foto. Bak telefonstolpen sees planering, samt et av skogsområdene som ble undersøkt gjennom synfaring. Tatt mot nord. 11

12 Kart 3: Oversikt plassering av sjakter. 12

13 Hjera pukkverk Konklusjon Innenfor planområdet er det ikke gjort funn av automatisk fredete kulturminner eller nyere tids kulturminner. Vedlegg Fotoliste Foto 1: Oversikt, område sør, Osloveien i bakkant. Tatt mot sør Foto 2: Område vest i regnvær. Tatt mot sørvest Foto 3: Sjakt 8 med dreneringsgrøfter. Tatt mot nordøst Foto 4: Oversikt over nordlige del av planområde. Tatt mot nord...11 Kartliste Kart 1: Oversiktskart over Eidsvoll og Råholt, med planområde markert i lilla... 5 Kart 2: Oversikt over planområde og tidligere funn av kulturminner... 8 Kart 3: Oversikt plassering av sjakter