Registreringsrapport

Transkript

1 s. n r / d e s e m b e r Registreringsrapport Med funn av nyere tids kulturminner. A s k e r m a s s e d e p o n i Asker kommune P i a S k i p p e r L ø k e n Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune

2 ØKONOMISK SAMMENDRAG SAKSNR OG NAVN KOMMUNE GÅRDSNR. OG NAVN 15/7945 ASKER MASSEDEPONI ASKER BRUKSNR. OG NAVN 94 JERPÅSEN 4 UNDERSØKELSEN ER UTFØRT AV DATO/ PERIODE TYPE ARBEID TIMER PIA SKIPPER LØKEN ARKEOLOGISK REGISTRERING 30 ETTERARBEID 15 SUM 45 FUNN ASKELADDEN IDNR. X INGEN FUNN FUNN AV AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER FUNN AV IKKE AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER UTVIDET REGISTRERING UTGRAVD , NATURVITENSKAPELIGE PRØVER ANTALL 2

3 As k e r m a s s e d e p o n i Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 4 Funnsammendrag... 5 Områdebeskrivelse... 5 Steds- og gårdsnavn... 9 Gårdsnavnsbeskrivelse... 9 Tidligere funn på den berørte gården... 9 Nyere tids kulturminner... 9 METODE... 9 Overflateregistrering... 9 Maskinell sjakting UNDERSØKELSEN FUNN Idnr Kullframstillingsanlegg fra nyere tid på gbnr. 94/ Idnr Kullframstillingsanlegg fra nyere tid på gbnr. 94/ KONKLUSJON VEDLEGG Illustrasjonsliste

4 Innledning Bakgrunn for registreringen av automatisk fredete kulturminner er planlagt massedeponi på Jerpåsen gbnr. 94/1 i Asker kommune. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jf. kml 10. Registreringen ble gjennomført av Pia Skipper Løken. Kart 1: Planområdets beliggenhet 4

5 As k e r m a s s e d e p o n i Funnsammendrag Det ble registrert to nyere tids kullmiler, en i skogen og en i dyrka mark, under matjordslaget. Id.nr. Kulturminnet yp e Vernes ta tus Bes krivelse Dat ering Gnr./navn Kullfrem s tillingsanlegg Ny er e tid Kullm ile Ny er e tid 94 J erpås en Kullfrem s tillingsanlegg Ny er e tid k ullm ile Ny er e tid 94 J erpås en Områdebeskrivelse 94/4 Jerpåsen Gården Jerpåsen ligger på et lite platå i hellende terreng mot sørvest. Det er god utsikt mot Dikemark i sør. Området består av plantet granskog og noe blandingsskog, samt dyrka mark. Deler av den dyrka marka er svært myrlendt og våt. Matjordslaget er tynt, enkelte steder kun et 5-10 cm lag rett ovenpå oppsprukket og avskalet berg. Arealene er i hovedsak benyttet til gressproduksjon og er ikke pløyd i særlig grad. Foto 1: Oversikt over deler av planområdet, tatt mot nord. 5

6 Skogen er tett og vanskelig å bevege seg i. Nord i planområdet er skogen hogd i et større område. Her var det mye hogstavfall og vanskelig å se bakken. Hele planområdet er kuppert og heller til dels bratt mot vest ned mot Delebekken. I nord, mot Bergsmarka er terrenget noe flatere, men faller derfra bratt mot plassen Myra. Det går en skogsvei rett nord-sør gjennom området. Dette er antakelig en gammel driftevei mellom Jerpåsen og gården Bergsmarka. Foto 2: Skogområder nord i planområdet, mot hogstfeltet. 6

7 As k e r m a s s e d e p o n i Foto 3: Driftevei mellom Jerpåsen og Bergsmarka 7

8 Kart 2: Oversikt over planområde med sjakter og funn inntegnet 8

9 As k e r m a s s e d e p o n i Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt, eller gi informasjon om aktivitet som har vært knyttet til området eller gården. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavnskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh (1898a-b). Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnbeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. Gårdsnavnsbeskrivelse Gårdsnavnet Jerpåsen kommer av adjektivet jarpr som betyr brun, eller fuglenavnet jarpi Hjerpe. Det er ingen entydige indikatorer på gårdsnavnets alder, men de usammensatte naturnavnene kan være av de eldste og stamme tilbake til bronsealder/ eldre jernalder. Utdrag fra Rygh: 94. Jerpaasen. Udt. jæ2rpåsen. -- Jerpaas /4. *Jarpáss, der kan komme enten direkte af Adj. jarpr, brun, eller af det deraf dannede Fuglenavn jarpi, Hjerpe (som det alm. urigtigt skrives). Tidligere funn på den berørte gården Det er ingen kjente kulturminner på den berørte gården. Nyere tids kulturminner I følge grunneier skal det være kjent flere kullmiler fra nyere tid i skogsområdene. De er sannsynligvis knyttet til jernverket på Dikemark. Det ble ikke funnet flere synlige kullmiler enn den ene som er beskrevet her i rapporten. Metode Overflateregistrering I skog og utmark blir området befart til fots og gjennomgått systematisk visuelt for å se etter synlige kulturminner som gravhauger/røyser, steinstrenger, kullgroper, tjæremiler, tufter, hulveier mfl. Kulturminnene vil fortegne seg som fordypninger, forhøyninger eller som steinansamlinger der størrelse, beliggenhet og form kan gi informasjon om den aktiviteten som har vært i området. Undergrunnen blir sondert ved hjelp av jordbor, en ca. 1 meter lang metallstang der det er frest ut et spor som gjør det mulig å ta ut en profil av undergrunnen. Overflatebefaringen gir også grunnlag for planlegging av ev. videre undersøkelser. Områdets topografi, undergrunn og plassering i forhold til kjente funn i nærområdet vurderes. Aktuelle 9

10 lokaliseringsfaktorer varierer etter landskapsutnyttelse og erverv til forskjellige tider, og landskapet kan ha forandret seg mye frem til i dag. Maskinell sjakting I dyrket mark er det vanlig å bruke gravemaskin for å søke etter strukturer skjult under matjorden. Man bruker skuffen som en høvel og skreller av matjorden for å avdekke forhistoriske lag og strukturer. Slike strukturer kan være bosetningsspor i form av kulturlag, tufter, stolpehull, veggrøfter, kokegroper og ildsteder. Det kan være spor etter erverv i form av dyrkingslag, rydningsrøyser, geiler, steinstrenger, stakketufter, veifar, eller det kan være spor etter gravskikk i form av overpløyde gravhauger, røyser eller flatmarksgraver. Strukturene vil ofte skille seg fra matjord og undergrunn ved at de har annet fyll og konsistens. Ved stor tvil om strukturen er av forhistorisk art kan den snittes for å bekrefte eller avkrefte. Bredde på, og avstand mellom, sjakter blir bestemt av evaluering av undergrunn, prioriteringer og disponibel tid. Undersøkelsen Ved første befaring ble det planlagt å gjennomføre sjaktingen først. Områdene nærmest gården ble prioritert. Deler av området ble åpnet opp, men det var svært grunt før man kom ned på avskalet og oppsprukket kalkfjell. Matjordslaget var mellom 5-10 cm og det var ingen hensikt å fortsette sjaktingen. Deler av arealet ble vurdert å la ligge urørt på grunn av lite potensiale for funn. Det ble åpnet opp til sammen seks sjakter nærmest gården. I sjakt 1 ble det funnet ei kullmile. Ellers ingen funn (se kart). Områdene sørøst for og sørvest for gården, ble ikke undersøkt med gravemaskin. Området sørøst for gården var svært bratt, og området «storemyr» sørvest for gården vurdert som for vått og utrygt å kjøre en gravemaskin utpå. Det ble overflateregistrert langs kanten av myra med tanke på anlegg knytta til jernutvinning, men ikke gjort funn. Skogsområdene ble befart visuelt. Enkelte av de bratteste partiene ned mot Delebekken ble ikke undersøkt, da det ble vurdert som utrygt å gå der. Det ble funnet ei kullmile. Funn Det ble funnet to kullmiler fra nyere tid. Idnr Kullframstillingsanlegg fra nyere tid på gbnr. 94/4 Lokalitetsbeskrivelse F1: Sirkulær kullmile reist i vått terreng. Mila er 27 m i diameter. Mila er høy og toppet. Det er ingen tydelige broer og grøfta er heller ikke synlig. Det er mye kull i jorda og myra rundt. Ellers er terrenget myrlendt. 10

11 As k e r m a s s e d e p o n i Kart 3: Kullmile Id Idnr Kullframstillingsanlegg fra nyere tid på gbnr. 94/4 Lokalitetsbeskrivelse F2: Sirkulær kullmile i dyrka mark. Funnet i sjakt 1. Fyringsgrøfta er synlig inn i sjaktkanten mot nordvest. Grøfta er ca 1 m bred. Mila er ca 5 m i diameter. Massen er sort, feit og kullholdig. Det ble tatt ut kullprøve KP 1 i overflaten under rensing. Prøven er ikke datert. 11

12 Kart 4: Kullmile id i sjakt 1 Foto 4: Kullmile i sjakt 1 tatt mot nordvest 12

13 As k e r m a s s e d e p o n i Konklusjon Innenfor planområdet er det funnet to nyere tids kullmiler som kan knyttes til driften av jernverket på Dikemark. Vedlegg Illustrasjonsliste Kart 1: Planområdets beliggenhet... 4 Foto 1: Oversikt over deler av planområdet, tatt mot nord Foto 2: Skogområder nord i planområdet, mot hogstfeltet Foto 3: Driftevei mellom Jerpåsen og Bergsmarka... 7 Kart 2: Oversikt over planområde med sjakter og funn inntegnet... 8 Kart 3: Kullmile Id Kart 4: Kullmile id i sjakt Foto 4: Kullmile i sjakt 1 tatt mot nordvest