Registreringsrapport

Transkript

1 s. n r. 1 6 / f e b r uar Registreringsrapport Med funn av automatisk fredete kulturminner. S ø k n a d o m d i s p e n s a s j o n f o r f r a d e l i n g a v b o l i g t o m t Eidsvoll kommune Å s a R o m m e t v e i t C e l i u s Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune

2 SAKSNR OG NAVN KOMMUNE GÅRDSNR. OG NAVN 16/6893 BYGGESAK - GBNR 161/1 OG 161/2 - SØKNAD OM DISPENSASJON FOR FRADELING AV BOLIGTO MT EIDSVOLL KOMMUNE BRUKSNR. OG NAVN 161 ÅS SØNDRE 1 SVENSKERUD 2 ÅS SØNDRE UNDERSØKELSEN ER UTFØRT AV DATO/ PERIODE TYPE ARBEID TIMER ÅSA ROMMETVEIT CELIUS FORARBEID 1,5 ÅSA ROMMETVEIT CELIUS REGISTRERING 14,5 ØKONOMISK SAMMENDRAG ÅSA ROMMETVEIT CELIUS 5.1. OG ETTERARBEID 15 SUM 31 FUNN INGEN FUNN X FUNN AV AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER ID FUNN AV IKKE AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER ASKELADDEN IDNR. X UTVIDET REGISTRERING UTGRAVD ID NATURVITENSKAPELIGE PRØVER ANTALL TREKULLANALYSE 2 C14 2 2

3 Sø k n a d o m d is p e n s a s jo n f o r f r a d e li n g a v b o lig t o m t Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 4 Funnsammendrag... 4 Områdebeskrivelse... 4 Steds- og gårdsnavn... 6 Gårdsnavnsbeskrivelse... 6 Tidligere funn på den berørte gården... 6 Automatisk fredete kulturminner... 6 Gjenstandsfunn... 7 METODE... 8 Overflateregistrering... 8 Prøvestikking... 8 UNDERSØKELSEN... 8 FUNN... 9 Idnr Kullfremstillingsanlegg fra middelalder på Ås søndre gbnr. 161/ KONKLUSJON VEDLEGG Fotoliste Figurliste Kullprøveliste Naturvitenskaplige prøver, resultater

4 Innledning Bakgrunn for registreringen av automatisk fredete kulturminner er fradeling av boligtomt på Ås søndre gbnr. 161/1 i Eidsvoll kommune. Tiltaket regnes som et mindre privat tiltak. Registreringen ble gjennomført av Åsa Rommetveit Celius i perioden Det gjøres oppmerksom på at idnr er utgravd i forbindelse med den arkeologiske undersøkelsen. Funnsammendrag Id.nr. Kulturminnet yp e Vernes ta tus Bes krivelse Dat ering Gnr./navn M erknad Kullfrem s tillingsa nlegg Autom atisk fred et (fjer net ) 1 kullgrop Middel alder og nye re tid. 161 Ås s øndr e Lokalitet en er utgra v d. Områdebeskrivelse Berørte gårder: Gnr./navn Bnr./navn Sve nskeru d, 2 Ås søndr e Foto 1: Panoramabilde som viser deler av beitelandskapet kullgropa ligger i. Kullgropa ligger til høyre for det røde dokkehuset. Bildet er satt sammen av seks enkeltbilder. Sett mot sør. Lokaliteten ligger i et område som er preget av spredt bebyggelse og jordbrukslandskap. Kullgropa befinner seg i et beitelandskap som i dag brukes som hestebeite, med skog i ytterkanten. Området rundt lokaliteten er noe varierende med flater og bratte skråninger. Kullgropa ligger tett på et bolighus og en tilhørende dokkestue. 4

5 Sø k n a d o m d is p e n s a s jo n f o r f r a d e li n g a v b o lig t o m t Figur 1: Kartet viser hvor lokaliteten ligger i Eidsvoll kommune. Den lille rammen viser kullgropa i rødt, og den røde firkanten på det store kartet viser områdets plassering. 5

6 Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt, eller gi informasjon om aktivitet som har vært knyttet til området eller gården. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavnskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh (1898a-b). Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnbeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. Gårdsnavnsbeskrivelse Aas er første gang nevnt i skriftlige kilder på 1300-tallet i DN (Diplomatarium Norvegicum), og kan sies å være en middelaldergård. Ut fra navnet er det vanskelig å si noe om gårdens alder. Utdrag fra Rygh: Aas vestre, østre, søndre og nordre.udt. ås. -- i Ase DN. IV 111, 1316 V 93, i Aase (søndre) DN. IV 300, 1356 i Ase DN. IV 305, 1357 Aas (Akk.) RB a Ase (øvre) RB Norderaas (Akk.) RB Ass NRJ. I 19. Aass Aaß /1, 1/1, 1/1, 1/ nævnes Gautrud Eng som Underbrug under Østre Aas. Áss m., Aasen. Tidligere funn på den berørte gården Det er fra tidligere ingen kjente kulturminner på innmarka til den berørte gården. I utmarka på eiendomsskillet mellom gbnr. 161/1,2 og 42/3 er det registrert en gravrøys, idnr Gravrøysa er gitt en sannsynlig datering til bronsealder-jernalder. Automatisk fredete kulturminner Øst for den undersøkte kullgropa ligger det en lokalitet med en kullgrop (idnr ) og en annen lokalitet med en kullholdig grop datert til middelalder (idnr ). Ellers ligger det i samme område som idnr og idnr to uavklarte rydningsrøyslokaliteter, samt en nyere tids rydningslokalitet. 6 As k eladd ens idnr. Funnt yp e Dat ering Gårdsn r./-navn Av s tand til planen Kullfrem s tillingsanlegg J erna lde r- m iddelalder 162/ 1 Ås nord re 330/ 6 E-6 Ca meter Utmark s k ulturm inne Middel alder 162/ 1 Ås nord re Ca meter

7 Sø k n a d o m d is p e n s a s jo n f o r f r a d e li n g a v b o lig t o m t Gjenstandsfunn C.nr. Bes krivelse En skafthullsøks m ed avru nde de kant er. Funn et på gård en Aas, ikke spesifisert hvilken av går de ne. Øksen er fra yngr e steinalder. 1 5,5 cm lang, lig NO. 32, men med afrun de de Kanter. Slebe n ved Eggen; Grub e indhu gg et pa a Un d ers iden før Skafthullets Boring Et endestyk k e av en pl atef orm et slipestein. Slipes tei nen er 17 cm lang og 3 cm tyk k. Funn et er dater til steinalder. Funnet på Øvr e Aas Økseblad av jer n fra yn gr e jern alde r 13,5 cm. langt, af Type n NO. 555; forr ustet. Bredd e i Eggen 7 cm. Figur 2: Kartet viser kulturminnene som ligger i nærområdet til den undersøkte kullgropa, idnr

8 Metode Overflateregistrering I skog og utmark blir området befart til fots og gjennomgått systematisk visuelt for å se etter synlige kulturminner som gravhauger/røyser, steinstrenger, kullgroper, tjæremiler, tufter, hulveier mfl. Kulturminnene vil fortegne seg som fordypninger, forhøyninger eller som steinansamlinger der størrelse, beliggenhet og form kan gi informasjon om den aktiviteten som har vært i området. Undergrunnen blir sondert ved hjelp av jordbor, en ca. 1 meter lang metallstang der det er frest ut et spor som gjør det mulig å ta ut en profil av undergrunnen. Overflatebefaringen gir også grunnlag for planlegging av ev. videre undersøkelser. Områdets topografi, undergrunn og plassering i forhold til kjente funn i nærområdet vurderes. Aktuelle lokaliseringsfaktorer varierer etter landskapsutnyttelse og erverv til forskjellige tider, og landskapet kan ha forandret seg mye frem til i dag. Prøvestikking For å lete etter steinalderboplasser og for å lese den horisontale stratigrafien i undergrunnen er det vanlig å grave prøvestikk. Prøvestikk er ca. 40 x 40 cm store hull som graves med spade ned i antatt steril undergrunn. Hullene graves sjiktvis etter stratigrafi slik at en får god kontroll på hvor i prøvestikket eventuelle funn ligger. Massene blir fortrinnsvis vannsåldet hvis dette er mulig, hvis ikke tørrsåldet. Det blir brukt 4 mm nettingsåld, slik at funn i form av redskaper, avfall etter redskapsproduksjon, brente bein, kull osv. blir liggende lett synlig igjen i såldet. Manuell prøvestikking benyttes også for å påvise eldre dyrkingslag i områder hvor det av ulike årsaker ikke er aktuelt å bruke gravemaskin, for eksempel i områder tilknyttet setre, ødegårder eller i tett skog. Metoden brukes også i forbindelse med undersøking av kullgroper, kullmiler, tjæremiler og lignende kulturminner. I disse tilfellene er det imidlertid ikke nødvendig å sålde massene. Undersøkelsen Undersøkelsen ble gjennomført over to dager i slutten av juni Hensikten med undersøkelsen var å avklare funksjonen til en grop som var observert ved en tidligere befaring. Gropa ligger i et område med hestebeite og deler av første dagen ble brukt til å skaffe tilveie et gjerde som kunne holde nysgjerrige hester unna. Det var fint og varmt sommervær, noe som førte til at jordmassene tørket fort ut. Beiteområdet rundt kullgropa ble gått over for å se etter flere kulturminner, ingen ytterligere funn ble gjort. Kullgropa ble undersøkt kun ved bruk av manuell kraft. Kullgropa ble målt inn med Leica DPOS. På grunn av noe varierende innmålingsresultater er innmålingen korrigert noe i etterkant ved hjelp av LIDAR-data. 8

9 Sø k n a d o m d is p e n s a s jo n f o r f r a d e li n g a v b o lig t o m t Figur 3: Kartet viser kullgropas plassering og form. Den håndgravde sorte sjakten er markert med sort heltrukken linje. Funn Det ble gjort funn av en kullgrop. Kullgropa er gravd ut i forbindelse med den arkeologiske undersøkelsen. Undersøkelsen viste en kullgrop med tre atskilte kullinser anlagt på berg. Bunnen på kullgropa var kvadratisk. Det eldste og yngste laget i kullgropa er C14-datert og fikk datering middelalder og nyere tid. 9

10 Fotonr. 1: Kullgropa før undersøkelsen begynte. Den røde dokkestua har forstyrret den nordøstlige vollen til gropa. Bildet er tatt nordøst. Fotonr. 2: Kullgropa ligger i kanten på dagens hestebeite. Bildet er tatt fra dokkehuset og mot sørvest. 10

11 Sø k n a d o m d is p e n s a s jo n f o r f r a d e li n g a v b o lig t o m t Idnr Kullfremstillingsanlegg fra middelalder på Ås søndre gbnr. 161/1. Lokalitetsbeskrivelse Kullgropa ligger i lett skrånende terreng, hvor det heller mot sør og sørvest. Få meter fra gropa knekker terrenget og heller bratt nedover. Kullgropa ligger i hestebeite og nære eiendomsgrensa til gbnr. 161/34 i nord. Det står et dokkehus i kullgropas nordøstlige ytterkant. Kullgropa er bevokst med gress, og er delvis anlagt på berg og i gulbrun fin sand/ silt. Det ble tatt kullprøver fra de tre kullagene, hvor prøvene fra det yngste og eldste laget ble sendt til treartsanalyse og C14-datert. C14-dateringene (Beta og Beta ) viser at kullgropa ble tatt i bruk i middelalder (cal AD ) og siste gang brukt i nyere tid (cal AD , cal AD og cal AD 1925-Post AD 1950). På bakgrunn av dateringen av det yngste laget kan det settes spørsmålstegn ved om dette laget faktisk representerer kullproduksjon. Dateringen ligger i et tidsrom der kullgropene har gått ut av bruk og er erstattet av kullmiler. Kullprøven fra det eldste laget bestod utelukkende av Pinus (furu), mens dateringen fra det yngste laget er foretatt på ung furu (Pinus). Figur 4: OxCal kalibreringskurve. Beskrivelse Målene er tatt i retning vest-sørvest og øst-nordøst. Ytterkant voll: 9 m Topp voll: 5,5 m Indre voll: 2,6 m Dybde: 0,65 m Milebunn før avdekking: 1,5 m Milebunn etter avdekking: 2,7 m 11

12 Plan: Kullgropa fremstår med tilnærmet rektangulær form i sør, sørvest og sørøst, men med en noe mer usikker form i de andre himmelretningene. I nord-nordvest er den ingen synlig voll, og det kan se ut som om vollen er dyttet inn i gropa. Det er tydelig voll rundt resten av gropa. Tolkning før snitting er at det er en rektangulær kullgrop med sider mot vest-sørvest, øst-nordøst, sør-sørøst og nord-nordvest. Først ble en sjakt i nord-sørlig retning avtorvet. Sjakten ble lagt over sørlige voll og ned mot bunnen av kullgropa. Etter avtorving kom noen få steiner til syne i vollen, mot bunnen var det noe mer kullholdig. Det ble gravd dypere i den nordlige delen av sjakten, se fotonr. 3. Den nordlige delen viste kullblandet sand, med berg rett under kullaget. Gropa ble definert som kullgrop, og det ble besluttet og grave den ut ved den arkeologiske registrering. På grunn av kullgropas form var det mest hensiktsmessig å legge et snitt i øst-vestlig retning. Den nordlige kanten på den første sjakten ble innlemmet i snittet. Sjakten som ble gravd var 3,2 meter lang og 0,75 m bred i vest og 0,6 m i øst. Dybde på snittet var fra cm. Først ble hele lengden på sjakten avtorvet og det dukket berg opp i den østlige delen av sjakten. Bunnplan av kullgropa ble avdekket i sjakten og viste en kvadratisk bunn med en bredde på 2,7 meter, se fotonr. 4. I øst er avgrensningen på bunnen klar, men noe utflytende. I vest er avgrensningen tydelig med kullblandet sand med rødbrent rand mot gulbrun fin sand. På grunn av berget i den østlige delen ble det gravd dypere vest, slik at det kun er i vest at profilet til kullgropa er dokumentert. Den vestlige delen og til senter av kullgropa ble gravd til under nederste kulllag/ berg. Profil: På grunn av berg i øst ble ikke hele kullgropa gravd ned til bunnen. Sjaktens vestlige del viste en kullgrop med tre atskilte kullag, hvor den eldste fasen har en kvadratisk bunn. De tre lagene ble først fanget opp i profilet, slik at de yngre fasene er ikke dokument i bunnplan. Torva er 8-10 cm tykk, og den yngste laget ligger rett under torva. Mellom det yngste og mellomste laget er det mørk brun kullspettet fin sand. Mellom det mellomste og eldste laget er det gulbrun fin sand, med lite kull. I senter av kullgropa er det mørk brun/ sort kullblandet fin sand i hele høyden til profilet. Her kan det skilles ut to kullinser, hvor den øverste med sikkerhet kan knyttes til den yngste fasen. Den nederste kullinsen ikke kan knyttes til et spesifikt lag, da linsen er brutt av berg, se fotonr. 5. Kullgropa fremstår som godt tømt mellom hver produksjonsrunde. 12

13 Sø k n a d o m d is p e n s a s jo n f o r f r a d e li n g a v b o lig t o m t Fotonr. 3: Fotoet viser den første delen av gropa som ble avtorvet og undersøkt. Der målestokken går ned langs profilet er grensen på bunnen på kullgropa. Fotonr. 4: Her ses sørlige kant av bunnen på kullgropa, som viste en kvadratisk form. Bildet er tatt mot vest. 13

14 Fotonr. 5: Kullgropa er anlagt på berg. Her ses profilet på den vestre delen av sjakten, med tre adskilte faser. Kullgropa fremstår som godt tømt etter hver brenning. Bildet er tatt mot nord. Fotonr. 6: Den vestlige delen av kullgropa ble gravd ned til berget. I øst ble bunnen avdekket, men ikke gravd bort. I senter av sjakten ses berget kullgropa ligger på. Bildet er tatt mot vest. 14

15 Sø k n a d o m d is p e n s a s jo n f o r f r a d e li n g a v b o lig t o m t Fotonr. 7: Bildet viser hvor kullprøvene er tatt i det vestlige profilet. Fotoet er tatt mot nord. Fotonr. 8: Etter at kullgropa var undersøkt ble sjakten fylt igjen og torven lagt tilbake på plass, sett mot vest. Konklusjon Det ble funnet et automatisk fredet kulturminne, idnr Lokaliteten består av en kullgrop med tre atskilte kullag i beitemark, lokaliteten ble gravd ut ved registeringen. 15

16 Vedlegg Fotoliste Fotonr. 1: Kullgropa før undersøkelsen begynte. Den røde dokkestua har forstyrret den nordøstlige vollen til gropa. Bildet er tatt nordøst Fotonr. 2: Kullgropa ligger i kanten på dagens hestebeite. Bildet er tatt fra dokkehuset og mot sørvest Fotonr. 3: Fotoet viser den første delen av gropa som ble avtorvet og undersøkt. Der målestokken går ned langs profilet er grensen på bunnen på kullgropa Fotonr. 4: Her ses sørlige kant av bunnen på kullgropa, som viste en kvadratisk form. Bildet er tatt mot vest Fotonr. 5: Kullgropa er anlagt på berg. Her ses profilet på den vestre delen av sjakten, med tre adskilte faser. Kullgropa fremstår som godt tømt etter hver brenning. Bildet er tatt mot nord Fotonr. 6: Den vestlige delen av kullgropa ble gravd ned til berget. I øst ble bunnen avdekket, men ikke gravd bort. I senter av sjakten ses berget kullgropa ligger på. Bildet er tatt mot vest Fotonr. 7: Bildet viser hvor kullprøvene er tatt i det vestlige profilet. Fotoet er tatt mot nord. 15 Fotonr. 8: Etter at kullgropa var undersøkt ble sjakten fylt igjen og torven lagt tilbake på plass, sett mot vest Figurliste Figur 1: Kartet viser hvor lokaliteten ligger i Eidsvoll kommune. Den lille rammen viser kullgropa i rødt, og den røde firkanten på det store kartet viser områdets plassering Figur 2: Kartet viser kulturminnene som ligger i nærområdet til den undersøkte kullgropa, idnr Figur 3: Kartet viser kullgropas plassering og form. Den håndgravde sorte sjakten er markert med sort heltrukken linje Figur 4: OxCal kalibreringskurve Kullprøveliste KP1: , Kullgrop profil, eldste lag, vedartsanalysert og datert. KP2: , Kullgrop profil, mellomste lag. KP3: , Kullgrop profil, yngste lag, vedartsanalysert og datert. 16

17 Sø k n a d o m d is p e n s a s jo n f o r f r a d e li n g a v b o lig t o m t Naturvitenskaplige prøver, resultater 17