Registreringsrapport

Transkript

1 Forside Ok! S.nr. 12/ februar 2014 Registreringsrapport Med funn av automatisk fredete kulturminner. SHF-saneringsdamanlegg og massedeponi, NMBU ÅS ÅS kommune Khalil Olsen Holmen Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune

2 SAKSNR OG NAVN 12/224 SHF-saneringsdamanlegg og massedeponi, NMBU ÅS KOMMUNE Ås TILTAKSHAVER Statsbygg GÅRDSNR. OG NAVN BRUKSNR. OG NAVN 40 Kinn øvre 1 UNDERSØKELSEN ER UTFØRT AV DATO/ PERIODE TYPE ARBEID TIMER Khalil Olsen Holmen 26/11-28/ Felt 22,5 6/2-12/ Rapport 30 ØKONOMISK SAMMENDRAG Sara Langvik Berge 26/11-29/11 Felt 26 Lars Sørgaard Sørensen 29/11 Felt 3,5 SUM 82 FUNN ASKELADDEN IDNR. INGEN FUNN X FUNN AV AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER , FUNN AV IKKE AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER X UTVIDET REGISTRERING UTGRAVD NATURVITENSKAPLIGE PRØVER ANTALL 2

3 Innhold Innledning... 4 Funnsammendrag... 4 Områdebeskrivelse... 5 Steds- og gårdsnavn... 8 Gårdsnavnsbeskrivelse... 8 Tidligere funn på den berørte gården og i nærområdet... 9 Automatisk fredete kulturminner... 9 Metode Overflateregistrering Prøvestikking Strandlinjekurve Undersøkelsen Funn Idnr Bosetning- og aktivitetsområde fra eldre steinalder...15 Idnr Veifar Konklusjon Vedlegg Til Kulturhistorisk museum Fotoliste Kartliste Plan og profiltegninger

4 Innledning Bakgrunn for registreringen av automatisk fredete kulturminner er reguleringsplan for Einarstujordet i forbindelse med nytt senter for husdyrforsøk. på Kinn øvre gbnr. 40/1 i Ås kommune. Dette er et tillegg til den originale planen. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver, jf. kml 10. Registreringen ble gjennomført av Khalil Olsen Holmen, Sara Langvik Berge og Lars Sørgaard Sørensen i perioden Innmålingene ble foretatt av Bjørnar Ruud for Landmåler Martin Ruud AS. Det gjøres oppmerksom på at idnr er utgravd ved utvidet registrering. Funnsammendrag Id.nr. Kulturminnetype Vernestatus Beskrivelse Datering Gnr./navn Merknad Veganlegg Fjernet (aut. Fredet) Bosetning- /aktivitetsområde Automatisk fredet 3 hulveier - 40/1 Kinn øvre Steinalderlokalitet Eldre steinalder 40/1 Kinn Øvre Lokaliteten er utgravd ved utvidet registrering 4

5 Områdebeskrivelse Berørte gårder: Gnr./navn Bnr./navn 40 Kinn øvre 1 Kart 1: Lokalisering av planområdet, markert med sort, stiplet linje. MS 1:

6 Planområdet ligger nord for Einarstujordet i Ås kommune, drøye 3 mil sør for Oslo sentrum, 11 km øst for Drøbak og ca. 500 meter sørøst for innsjøen Årungen. Planområdet er delt inn i to deler. Den vestlige og største delen av planområdet er orientert som en nord-sør-gående korridor med en utstikker mot vest. Terrenget heller i nordlig retning og er brattest i den sørligste parten. Mot nord danner det seg et smalt drag mellom to høyder i henholdsvis øst og vest. Området er fuktig og bevokst med blandingsskog. Bunnvegetasjonen består av lyng og mose. Foto 1: Eksempelbilde fra nordlige del av planområdet. Sett mot sør. Den østlige delen av planområdet består av en fremspringende bergformasjon som smalner i nordlig retning, orientert nord-sør, med to små terrasser/sadelrygger. Den nordligste sadelryggen er bevokst med granskog og overflaten er dekket med barnåler og løv. Foto 2: Fra den nordligste sadelryggen i det østlige planområdet. Sett mot øst-nordøst. Planområdet var uberørt ved registreringens start, bortsett fra den sørligste delen hvor skogen var hugget. 6

7 Kart 2: Kart over planområdet med registrerte lokaliteter. MS 1:

8 Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt, eller gi informasjon om aktivitet som har vært knyttet til området eller gården. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavnskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh (1898a-b). Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnbeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. Gårdsnavnsbeskrivelse Gården Kinn øvre er nevnt for første gang i skriftlige kilder ca Gården er så nevnt som ødegård under Sjulerud i Utdrag fra Rygh: b.2, s Kinn øvre. Udt. Kínn. -- Kindt /4. Kind nævnt som Ødegaard under Sjulerud 1723, se GN. 39. Kinn f., se GN. 10 ovenfor. 8

9 Tidligere funn på den berørte gården og i nærområdet Ås kommune er kjent for rike funn fra forhistorien, da særlig fra steinalder med et stort antall lokaliteter nord i kommunen ved Vinterbro/Nøstvedt. I forbindelse med Dobbeltspor/E6-prosjektet på midten av 90-tallet ble det gravd ut fire steinalderlokaliteter på vestsiden av Årungen ca meter vest/nordvest for planområdet. Akershus fylkeskommune utførte registreringer i forbindelse med samme plan i Det ble registrert 13 automatisk fredete kulturminner. De automatisk fredete kulturminnene bestod av fem bosetning/aktivitetsområder, tre røysfelt, tre kokegropslokaliteter og et veifar (idnr ). Bosetnings-/aktivitetssporene bestod hovedsakelig av kokegroper og nedgravninger og ble datert til bronsealder, jernalder og middelalder. I 2011 ble det også registrert inne på universitetsområdet til NMBU. Det ble registrert 22 lokaliteter under registreringer som omfattet funn fra steinalder og opp til og med jernalder. Automatisk fredete kulturminner Siden nærområdet er veldig rikt på funn blir det bare presentert et selektivt utvalg fra de lokalitetene som ligger nærmest planområdet. Askeladdens idnr Bosetning-/og aktivitetsspor Funntype Datering Gårdsnr./-navn Avstand til planen Bronsealder, jernalder og middelalder 40 Kinn 180 meter SSØ Bosetning-/og 41 Norderås 400 meter Ø aktivitetsspor Gravfelt 39 Sjulerud 550 meter N Dyrkningsspor - 40, Veganlegg (uavklart) - 40 Delvis innenfor sørlige del av planområdet 9

10 Kart 3: Kart over nærområdet med tidligere registrerte kulturminner. 10

11 Metode Overflateregistrering I skog og utmark blir området befart til fots og gjennomgått systematisk visuelt for å se etter synlige kulturminner som gravhauger/røyser, steinstrenger, kullgroper, tjæremiler, tufter, hulveier osv. Kulturminnene vil fortegne seg som fordypninger, forhøyninger eller som steinansamlinger der størrelse, beliggenhet og form kan gi informasjon om den aktiviteten som har vært i området. Undergrunnen blir sondert ved hjelp av jordbor, en ca. 1 meter lang metallstang der det er frest ut et spor som gjør det mulig å ta ut en profil av undergrunnen. Overflatebefaringen er også et planleggingsredskap for den videre undersøkelsen. Områdets topografi, undergrunn og plassering i forhold til kjente funn i nærområdet vurderes. Aktuelle lokaliseringsfaktorer varierer etter landskapsutnyttelse og erverv til forskjellige tider, og landskapet kan ha forandret seg mye frem til i dag. Prøvestikking For å lete etter steinalderboplasser og for å lese den horisontale stratigrafien i undergrunnen er det vanlig å grave prøvestikk. Prøvestikk er ca. 40 x 40 cm store hull som graves med spade ned i antatt steril undergrunn. Hullene graves sjiktvis etter stratigrafi slik at en får god kontroll på hvor i prøvestikket eventuelle funn ligger. Massene blir fortrinnsvis vannsåldet hvis dette er mulig, hvis ikke tørrsåldet. Det blir brukt 4 mm nettingsåld, slik at funn i form av redskaper, avfall etter redskapsproduksjon, brente bein, kull osv. blir liggende lett synlig igjen i såldet. Manuell prøvestikking benyttes også for å påvise eldre dyrkningslag i områder hvor det av ulike årsaker ikke er aktuelt å bruke gravemaskin, for eksempel i områder tilknyttet sætre eller ødegårder eller i tett skog. Metoden brukes også i forbindelse med undersøking av kullgroper, kullmiler, tjæremiler og lignende kulturminner. I disse tilfellene er det imidlertid ikke nødvendig å sålde massene. Strandlinjekurve Et hjelpemiddel som benyttes i forbindelse med arkeologiske registreringer er strandlinjekurver. Som følge av havstigning og landheving har havnivået endret seg gjennom hele forhistorien. Da isen begynte å smelte etter siste istid steg havet relativt raskt, men samtidig begynte også landet å heve seg på grunn av mindre trykk fra isen. Resultatet ble en påfølgende regresjon av havnivået som har vart helt frem til i dag og som fortsatt er i virke, om enn med forminsket styrke. I Akershus ligger de forhistoriske strandlinjene derfor alltid høyere enn dagens havnivå. 11

12 Figur 1: Strandlinjekurve for Akershus. Etter Bargel

13 Undersøkelsen Arbeidet ble gjennomført sent i november 2013 og været var forholdsvis fint, men kaldt. De områdene som ikke lå i skog, den sørligste delen av planområdet hvor skogen var hugget ned, hadde omtrent 10 cm. med tele. Foto 3: Fra sørlige del av det østlige planområdet. Sara Langvik Berge står i hulveien idnr som løper videre ned mot skogen og forbi steinalderlokaliteten som ble registrert på dette prosjektet. Til høyre i bildet ses den sørligste av de to sadelryggene det ble prøvestukket på. Sett mot nord. Det ble startet med en visuell overflatebefaring av planområdet og det ble samtidig gjort en vurdering av potensialet for funn av steinalderlokaliteter. Det ble raskt klart at den vestlige og største delen av planområdet ikke egnet seg for prøvestikking da store deler av området lå nede i en dyp og våt renne i terrenget. Sør i denne delen av planområdet ble det observert tre svake spor etter hulveier. Disse ble undersøkt ved utvidet registrering og blir presentert senere i rapporten. I den østlige delen av planområdet var de topografiske langt bedre med tanke på prøvestikking og det ble gravd 7 negative prøvestikk på den sørligste av sadelryggene og det ble påvist en steinalderlokalitet på den nordligste. Alle prøvestikkene ble vannsåldet. I utgangspunktet var det dårlig tilgang på vann siden det var ned til 6 kuldegrader, men vi fant noen små dammer som hadde lagt seg i sporene etter hogstmaskinen. 13

14 Kart 4: Oversikt over planområdet med lokaliteter og prøvestikk. MS 1:

15 Funn Idnr Bosetning- og aktivitetsområde fra eldre steinalder på Kinn øvre gbnr. 40/1 Foto 4: Lokalitet med prøvestikkene F2 og F3 markert med røde søyler. F1 ligger bak teltet. Terrenget heller i høyre og venstre billedkant. Lokalitetsbeskrivelse Lokaliteten ligger oppe på en sadelrygg, ca. 69 moh. På toppen av sadelryggen er det en liten flate hvor utkanten heller mot øst og vest. I nord er det en liten bergnabb før terrenget heller bratt. Mot sør er det berg som stiger opp til neste sadelrygg. Flaten er bevokst med granskog. Ved høyere vannstand har bergryggen vært et nes og det ville trolig vært brukbare naturhavner i øst og spesielt i vest. 50 meter mot nordøst passerer Norderåsbekken på sin vei ned mot Årungen og kan ha vært en ypperlig kilde til ferskvann, selv om utløpet ved høyere vannstand har vært litt lenger sør. Lokaliteten består av fem positive prøvestikk F1, F2, F3, F4 og F5. 15

16 Kart 5: Idnr med positive og negative prøvestikk. 16

17 Avgrensning Lokaliteten er topografisk avgrenset av berg mot nord og sør, mens en bratt helling og ett negativt prøvestikk avgrenser mot øst. Mot vest er lokaliteten avgrenset av negative prøvestikk. Lokalitetsflaten er anslått å være ca. 540 m². Stratigrafi F1: Lag 1: 5 cm torv. Lag 2: Blekbrun, siltblandet sand/grus. Mørkere i toppen. Funnførende. 17 cm. Lag 3: Blek, gråbrun silt. 13 cm, fortsetter. F2: Foto 5: Prøvestikk F1, profil. Sett mot sør. Lag 1: 5 cm torv. Lag 2: Brun grus og sand i blandet noe silt. Mørkest i toppen og blir lysere nedover. Funnførende. 20 cm. Lag 3: Silt med smågrus. F3: Lag 1: 4 cm torv. Lag 2: Gråbrunt utvaskingslag, sand. 16 cm. Lag 3: Brun sand med innslag av grus og småstein. Funnførende. 20 cm. Lag 4:Gulbrun silt. Figur 2: Pofiltegning av prøvestikk F3. F med sirkel angir funn. 17

18 F4: Lag 1: 8 cm torv. Lag 2: Mørk grått utvaskingslag. Sand, noe tilblanding av kullfragmenter. 5 cm. Lag 3: Brungul sandgrus, i blandet noe silt, lys farge i toppen og mørkere i bunnen. Funnførende. 31 cm. Lag 4: Blekgul silt med noe grus. Foto 6: Prøvestikk F4, profil. Sett mot nordnordvest. F5: Lag 1: 8 cm torv. Lag 2: Gråbrun sand med innslag av småstein og stein, utvaskingslag. 12 cm. Lag 3: Brun sand. Funnførende. 13 cm. Lag 4: Grågul silt. 17 cm og fortsetter. Utvaskingslaget som er observert i F3-F5 er ikke funnførende. Alle funnene er gjort i et sand-/gruslag i forskjellige nyanser av brunt. Funnene er gjort ned til ca. 30 cm ned i undergrunnen. Det ble observert noen kullfragmenter i utvaskingslaget i F4, men det er ingen holdepunkter for å sette dette i sammenheng med funnene og det ble derfor ikke tatt ut noen kullprøve. 18

19 Figur 3: Lokalitetsskisse av Originale målestokk A3, 1:

20 Funn I sum ble det funnet 2 mikroflekkefragment (ett med proximalende og ett med distalende), 2 avslag og 11 fragment, alt av flint. I tillegg ble det funnet 1 fragment av bergkrystall. P.stikk ID Foto 7: To mikroflekkefragment fra henholdsvis F1 og F4. Katalogiseringstabell Bøttelag Råstoff Type Antall Kommentar F1 1 Flint Mikroflekkefragment 1 Proximalende med slagbule. 1 Flint Fragment 1 2 Flint Fragment 2 F2 2 Flint Avslag 1 Slagbule. 2 Flint Fragment 3 2 Bergkrystall Fragment 1 Trolig slått, to spalterflater. 3 Flint Fragment 1 Frostsprengt. F3 2 Flint Avslag 1 Slagbule og plattformrest. F4 2 Flint Mikroflekkefragment 1 Distalendefragment, trolig hengslet. Fra konisk kjerne. 3 Flint Fragment 3 F5 3 Flint Fragment 1 Brent. Datering Lokaliteten ligger på moh. Ved en høyere strandlinje har lokaliteten ligget på sørøstsiden av Årungenfjorden som har vært i kontakt med havet og en del av et indre fjordsystem som har vært en forlengelse av det som i dag er Bunnefjorden. Lokaliteten har vært flott plassert ute på et nes med en større holme i nordvest som et skjermende element. Det har vært tilgang på to naturhavner i henholdsvis nordøst og sørvest og Norderåsbekken har gitt tilgang på ferskvann. En samtidig strandlinje på minimum to meter under lokalitetens høyde vil gi en strandlinjedatering på ca f.kr., siste del av fase 2, mellommesolitikum. Funnmaterialet inneholder foruten avslag og fragment to mikroflekkefragment, noe som understøtter strandlinjedateringen til fase 2. 20

21 Kart 6: Strandlinje satt til 65 moh. Årungens konturer i dag er markert med mørk blå linje. 21

22 Idnr Veifar. Kinn øvre gbnr. 40/1. Under overflatebefaringen ble det observert tre svake avtrykk i overflaten i den sørvestlige delen av planområdet. Veifarene er beliggende på en liten rygg i terrenget. De er stort sett orientert sørøst-nordvest og er svakt avtegnet mot skogbunnen. Flere er oppstykket, men noen deler er tydelige og ca. 20 cm dype. Antagelig hører disse sammen med tidligere registrert et veganlegg sørvest (idnr , se kart 3, kulturminner i nærområdet) for lokaliteten. Området er bevokst med grantrær og ligger i et ravinelandskap. Veifarene ble målt inn med GPS og det østligste av dem ble snittet. Profilen ble dokumentert med foto og tegning. Forsenkningen i terrenget kan spores 30 cm. ned i undergrunnen gjennom to lag. Lag 1 består av 5 cm med torv. Lag 2 er et utvaskingslag bestående av gråbrun sand. Laget er 2-8 cm tykt i sidene av profilen og 19 cm tykt sentralt. Lag 3 består av gulbrun sand er 11 cm tykt. Laget følger forsenkningen til lag 2 sentralt og ser ut til å være trykket ned i lag 4. Lag 4 består av grå silt og er definert som bunnlaget. I sidene er laget cm tykt og 5 cm tykt sentralt. Profilen gir ingen entydige svar på om det dreier seg om et forhistorisk veifar, men det kan tenkes at de tre parallelle løpene har representert et alternativ til veianlegget idnr når det har vært for bløtt e.l. 22

23 Kart 7: Kartet viser hvordan idnr ligger i forhold til

24 Foto 8: Profilbilde av idnr Sett mot sør. Figur 4: Profiltegning av idnr

25 Konklusjon Det ble registrert to lokaliteter, og , som er automatisk fredet. Lokalitet , veifar, ble undersøkt ved utvidet registrering. 25

26 Vedlegg Til Kulturhistorisk museum Registrering FK Saksnummer FK 12/224 Askeladdens id.nr Type lokalitet Steinalder Periode Fase 2, mellommesolitikum Datering FK - Dateringsmetode Strandlinje, typologisk Antall positive prøvestikk 5 Lok størrelse (m2) 540 m² Antall funn 16 Jordsmonn Sand/grus, siltblandet. Forstyrrelser - Funndybde 30 cm Totalt sjaktet (%) - 26

27 Fotoliste Foto 1: Eksempelbilde fra nordlige del av planområdet. Sett mot sør Foto 2: Fra den nordligste sadelryggen i det østlige planområdet. Sett mot østnordøst Foto 3: Fra sørlige del av det østlige planområdet. Sara Langvik Berge står i hulveien idnr som løper videre ned mot skogen og forbi steinalderlokaliteten som ble registrert på dette prosjektet. Til høyre i bildet ses den sørligste av de to sadelryggene det ble prøvestukket på. Sett mot nord Foto 4: Lokalitet med prøvestikkene F2 og F3 markert med røde søyler. F1 ligger bak teltet. Terrenget heller i høyre og venstre billedkant Foto 5: Prøvestikk F1, profil. Sett mot sør Foto 6: Prøvestikk F4, profil. Sett mot nord-nordvest Foto 7: To mikroflekkefragment fra henholdsvis F1 og F Foto 8: Profilbilde av idnr Sett mot sør Kartliste Kart 1: Lokalisering av planområdet, markert med sort, stiplet linje. MS 1: Kart 2: Kart over planområdet med registrerte lokaliteter. MS 1: Kart 3: Kart over nærområdet med tidligere registrerte kulturminner Kart 4: Oversikt over planområdet med lokaliteter og prøvestikk. MS 1: Kart 5: Idnr med positive og negative prøvestikk Kart 6: Strandlinje satt til 65 moh. Årungens konturer i dag er markert med mørk blå linje Kart 7: Kartet viser hvordan idnr ligger i forhold til Plan og profiltegninger Figur 1: Strandlinjekurve for Akershus. Etter Bargel Figur 2: Pofiltegning av prøvestikk F3. F med sirkel angir funn Figur 3: Lokalitetsskisse av Originale målestokk A3, 1: Figur 4: Profiltegning av idnr