Registreringsrapport

Transkript

1 s. n r 1 4 / j a n u a r Registreringsrapport Med funn av automatisk fredete/nyere tids kulturminner. G b n r / 1 m. f l. B o l i g o m r å d e B 3 0 Å s g r e i n a Nannestad kommune L i n n T. L i e n g A n d r e a d a k i s Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune

2 ØKONOMISK SAMMENDRAG SAKSNR OG NAVN KOMMUNE TILTAKSHAVER GÅRDSNR. OG NAVN 14/10573 GBNR. 100/1 M.FL. BOLIGOMRÅDE B30 ÅSGR EINA NANNESTAD KOMMUNE ØVRE ROMERIKE PROSJE KTERING BRUKSNR. OG NAVN 96 HAUG 12 HAUG MEIERITOMT I, 24 ÅSERUD 97 TRONRUD 99 NORDBY NEDRE 1 TRONRUD, 5 ROGNSTAD, 7 STENBERG, 15 HOLT 23 LUND ØVRE, 25 ÅSEN IDRETTSPLASS, 32 ÅSEN IDRETTSPLASS II, 34 LUNDSKAU, 60 NORDBY NEDRE, 61 NORDBY NEDRE 100 LERBERG 1 LERBERG UNDERSØKELSEN ER UTFØRT AV DATO/ PERIODE TYPE ARBEID TIMER LINN T. LIENG ANDREADAKIS FELTARBEID 44,5 MARIANNE BUGGE KRÆMER FELTARBEID 43,5 LINN T. LIENG ANDREADAKIS ETTERARBEID 22,0 SUM 112,5 FUNN ASKELADDEN IDNR. INGEN FUNN X FUNN AV AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER X FUNN AV IKKE AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER - X UTVIDET REGISTRERING UTGRAVD NATURVITENSKAPELIGE PRØVER ANTALL VEDARTSANALYSE 1 14C-ANALYSE 1 2

3 Bo li g o m r å d e B30 Åsgr e i n a Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 4 Funnsammendrag... 4 Områdebeskrivelse... 4 Steds- og gårdsnavn... 7 Gårdsnavnsbeskrivelse... 7 Tidligere funn på den/de berørte gården/gårder... 7 METODE... 8 Overflateregistrering... 8 Prøvestikking... 8 UNDERSØKELSEN... 9 FUNN... 9 Idnr Kullfremstillingsanlegg fra yngre jernalder på Lerberg gbnr. 100/ Nyere tids kulturminner KONKLUSJON VEDLEGG Til Kulturhistorisk museum Fotoliste Kartliste Kullprøveliste Naturvitenskapelige prøver, resultater

4 Innledning Bakgrunn for registreringen av automatisk fredete kulturminner er reguleringsplan på Lerberg gbnr. 100/1 i Nannestad kommune. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jf. kml 10. Registreringen ble gjennomført av arkeologene Marianne Bugge Kræmer og Linn Trude Lieng Andreadakis i perioden Det gjøres oppmerksom på at id.nr er utgravd ved utvidet registrering. Funnsammendrag Id.nr. Kulturminnet yp e Vernes ta tus Bes krivelse Dat ering Gnr./navn M erknad Kullfrem s tillingsanlegg Autom atisk fred et (fjer net ) Kullgr op Yngr e jer nalder 100 Ler be rg Lokalitet en er utgra v d ved utvi det reg istre ring Områdebeskrivelse Berørte gårder: Gnr./navn Bnr./navn 96 Haug 12 Haug meieritom t I, 24 Åserud 97 Tron rud 1 Tro nr ud, 5 Rog nstad, 7 S tenb erg, 15 Holt 99 Nor db y ne dr e 23 Lund ø vr e, 25 Åsen idre ttsplass, 32 Åsen idr ettspl ass II, 34 Lun dskau, 60 No rdb y ned r e, 61 Nor db y ne dr e 100 Ler be rg 1 Le rbe rg Planområdet ligger like vest for Åsvegen i Åsgreina, og ca. 150 meter øst for Stordammen. Området avgrenses av bebyggelsen langs Damvegen i sør, mens nordre avgrensning går omtrent øst-vest ved Åsvegen 332. Planområdet dekker nesten 205 dekar, og består av områder med furumo med lyng og noe berg i dagen, mens andre områder har tett gran- og blandingsskog. Store deler av området er også myrlendt, og myra Lerbergsmåsan ligger nord i planområdet. Flere mindre, delvis uttørkede myrer ligger i områdets nordre og østre del. Det går noen turstier og traktorveier over planområdet. I østre del av planområdet heller terrenget svært bratt mot øst, og her er det en liten fjellskrent i nord-sørgående retning. 4

5 Bo li g o m r å d e B30 Åsgr e i n a Kart 1: Oversiktskart over planområdets beliggenhet. Kartutsnitt markert med rødt. 5

6 Kart 2: Oversiktskart over planområdet. 6

7 Bo li g o m r å d e B30 Åsgr e i n a Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt, eller gi informasjon om aktivitet som har vært knyttet til området eller gården. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavnskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh. Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnebeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. Gårdsnavnsbeskrivelse Planområdet er sammensatt av mange små eiendomsteiger fra gårdene 92 Ramstad, 96 Haug, 97 Tronrud, 99 Nordby nedre og 100 Lerberg. Det har også vært en del utskifting av gårdsnumre innenfor planområdet. Jeg tar her for meg gårdsnavnene som er aktuelle for området hvor det ble gjort funn, nemlig på Lerberg og Nordby nedre. Lerberg er et sammensatt navn, og beskriver antakeligvis områdets topografi. Rygh mener at navnet kommer av at gården ligger ved elven Leira, altså leireberget. Gården Lerberg ligger ca. 1,3 km øst for planområdets østre grense. På gamle ØK-kart ser det imidlertid ut til at den nordre delen av planområdet har tilhørt 99/1 Nordgården som kommer fra norrønt Norðbýr. Dette gårdsnavnet er også sammensatt, og det siste leddet -býr betyr eng, innmark eller bosted, og var vanlig brukt om gårder produktive fra e.kr. 1 Utdrag fra Rygh: 100. Lerberg. Udt. læ2rbær. -- Leirberg RB Lærbærgh RB Lørberg Leerbergh NRJ. I 18. Lierberrigh St. 95. Liøberrigh Leerberig /1. Leerberg Udentvivl opr. Leiruberg, da Gaarden ligger ved Leira; allerede i RB.s Tid afkortet til den nuv. Form Nordby øvre og nedre. Udt. nó2 by. -- Norbye /1, 1/1. Nordbye Norbye øvre og nedre *Norðbýr, Nordgaarden. Tidligere funn på den/de berørte gården/gårder Det er kjent to fredede kullfremstilingsanlegg (ID og 80236) nordvest for planområdet. I tillegg ligger det en gravhaug (ID 12819) sørøst for gården Lerberg. 1 Harsson, Margit (2002). Gardsnamn som kjelde i bygdehistoria, I: Knut Sprauten (red.), Å kallast med sitt rette namn, s Norsk lokalhistorisk institutt, Oslo 2 Rygh, Oluf (1898b). Norske Gaardnavne: Oplysninger samlede til Brug ved Matrikelens Revision. 2: Akershus Amt. Fabritius, Kristiania, side 404 7

8 Kart 3: ØK-kart som viser opprinnelige gårdsnummer innenfor planområdet. Metode Overflateregistrering I skog og utmark blir området befart til fots og gjennomgått systematisk visuelt for å se etter synlige kulturminner som gravhauger/røyser, steinstrenger, kullgroper, tjæremiler, tufter, hulveier mfl. Kulturminnene vil fortegne seg som fordypninger, forhøyninger eller som steinansamlinger der størrelse, beliggenhet og form kan gi informasjon om den aktiviteten som har vært i området. Undergrunnen blir sondert ved hjelp av jordbor, en ca. 1 meter lang metallstang der det er frest ut et spor som gjør det mulig å ta ut en profil av undergrunnen. Overflatebefaringen gir også grunnlag for planlegging av ev. videre undersøkelser. Områdets topografi, undergrunn og plassering i forhold til kjente funn i nærområdet vurderes. Aktuelle lokaliseringsfaktorer varierer etter landskapsutnyttelse og erverv til forskjellige tider, og landskapet kan ha forandret seg mye frem til i dag. Prøvestikking For å lete etter steinalderboplasser og for å lese den horisontale stratigrafien i undergrunnen er det vanlig å grave prøvestikk. Prøvestikk er ca. 40 x 40 cm store hull som graves med spade ned i antatt steril undergrunn. Hullene graves sjiktvis etter stratigrafi slik at en får god kontroll på hvor i prøvestikket eventuelle funn ligger. Massene blir fortrinnsvis vannsåldet 8

9 Bo li g o m r å d e B30 Åsgr e i n a hvis dette er mulig, hvis ikke tørrsåldet. Det blir brukt 4 mm nettingsåld, slik at funn i form av redskaper, avfall etter redskapsproduksjon, brente bein, kull osv. blir liggende lett synlig igjen i såldet. Manuell prøvestikking benyttes også for å påvise eldre dyrkningslag i områder hvor det av ulike årsaker ikke er aktuelt å bruke gravemaskin, for eksempel i områder tilknyttet setre, ødegårder eller i tett skog. Metoden brukes også i forbindelse med undersøking av kullgroper, kullmiler, tjæremiler og lignende kulturminner. I disse tilfellene er det imidlertid ikke nødvendig å sålde massene. Undersøkelsen Registreringen ble gjennomført av i løpet av én uke i juli Planområdet ble systematisk overflateregistrert, og i tillegg ble det gravd 20 prøvestikk i området rundt Lerbergsmåsan. Funn Innenfor planområdet ble det funnet en kullgrop (ID ) som ble gravd ut ved utvidet registrering. I tillegg ble det registrert flere nyere tids kulturminner som veifar, steinbrudd, damanlegg og et brokar. Idnr Kullfremstillingsanlegg fra yngre jernalder på Lerberg gbnr. 100/1 Lokalitetsbeskrivelse Lokaliteten ligger på en liten kolle eller rygg nord for Lerbergsmåsan. Terrenget stiger opp fra myra i nordvestlig retning, og kullgropen ligger på toppen av denne lille høyden. Området er bevokst av lyng og høye furutrær, samt krattskog med små gran- og bjørketrær. 14 C dateringer viser at det har vært aktivitet på lokaliteten mellom siste halvdel av merovingertiden og første halvdel av vikingtiden. Dateringsresultatene fra funn på lokaliteten. De kalibrerte dateringene ligger mellom 720 og 895 e. Kr. 9

10 Foto 1: Kullgrop med Marianne Bugge Kræmer i midten. Bildet er tatt mot nord. Kullgrop Liten kullgrop, dybde ca. 0,5 m. Vollens ytre mål er ca. 5 meter i diameter, toppvollen måler 4 m x 2,20 m. Vollen er generelt utydelig og noe forstyrret av røtter. I nord og øst er imidlertid vollen mer tydelig. I vest er det ingen voll, men en liten bakke opp fra gropen. I sør er gropens voll forstyrret av to "kanaler". Milebunnen er rektangulær i plan, og måler 3 m x 1,80 m. I profil er milebunnen mellom cm dyp. Gropen er gravd ned til berggrunn, og er dermed nokså grunn. Det er en stor stein i vest. Kullprøve KP1 ble tatt ut fra milebunnen. Foto 2: Kullgropens profil sett mot sør. 10

11 Bo li g o m r å d e B30 Åsgr e i n a Kart 4: Plan- og profiltegning av kullgropen. 11

12 Kart 5: Oversiktskart over Lerbergsmåsan med kullgrop (ID ) og prøvestikk. Datering Kullprøven fra milebunnen inneholdt trevirke fra Betula (bjørk) og Pinus (furu), og dateringen ble utført på kull fra bjørk. Prøven ble tatt ut fra milebunnens vestre, og dypeste del, og regnes som av god kvalitet. 14 C-dateringen bekreftet en datering på gropen mellom e.kr. eller e.kr. Kullgropen dateres altså til overgangen mellom merovingertid og vikingtid. 12

13 Bo li g o m r å d e B30 Åsgr e i n a Nyere tids kulturminner Veifar fra nyere tid på Lerberg gbnr. 100/1 Veifar med oppbygging av større stein ca cm på østre side, mot fallretningen. Veifaret er ca. 140 meter langt. Kart 6: Kart over veifarets plassering. 13

14 Foto 3: Oppbygging med stabbestein i fallretningen. Bildet er tatt mot nordvest. Kart 7: Oversiktskart over nyere tids kulturminner i søndre del av planområdet. 14

15 Bo li g o m r å d e B30 Åsgr e i n a Steinbrudd/røys fra nyere tid på Lerberg gbnr. 100/1. Røys eller steinuttak. En mengde sprengte/brutte stein ligger i en dump i terrenget, nærmest et gammelt myrhull. Det kan se ut til at en av bergryggene som går nord-sør i terrenget har blitt sprengt eller brutt, og forlatt på stedet. Området med sprengte stein er ca. 25 x 10 meter. Foto 4: Steinbrudd/røys vest på planområdet. 15

16 Steinbrudd fra nyere tid på Lerberg gbnr. 100/1 Langs hele bergryggen i sørøstre del av planområdet er det brutt ut stein. Steinuttakene strekker seg over ca. 400 meter, og viser at det må ha vært omfattende bruk av området. Foto 5: Bergvegg med bruddaktivitet, Marianne Bugge Kræmer er målestokk. Bildet er tatt mot sør. 16

17 Bo li g o m r å d e B30 Åsgr e i n a Brokar fra nyere tid på Lerberg gbnr. 100/1 Øst i planområdet, ved bolighuset i Åsvegen 272, ligger en liten myr. Vest og sør for denne myra ligger den tidligere beskrevne bergryggen med steinbrudd. Like sør for myra ligger en liten kolle ved siden av bergveggen, og det dannes her en liten passasje på ca. tre-fire meter. På hver side av denne lille passasjen ligger brokar oppbygd av bruddstein på mellom ca. 20 og 60 cm. Steinplattformene kan potensielt dreie seg om en del av en demning, dersom man ville demme opp vann fra myra til for eksempel isproduksjon. Kart 8: Kart over plasseringen til brokarene. Kartutsnitt markert med rødt. Foto 6: Detalj av oppmuring med bruddstein. Bildet er tatt mot nord. 17

18 Damanlegg fra nyere tid på Lerberg gbnr. 100/1 Øst i planområdet, vis-a-vis bergryggen med steinbrudd, ligger en eldre demning. Demningen består av to betongvegger mellom bergveggene, en i nord og en i sør, og ser ut til å demme opp det myrlendte området langs bergveggen. Dammen mellom de to veggene ville dannet en dam på ca. to meters dybde. Den søndre damveggen er delvis knust, slik at vann nå vil kunne renne ut av demningen. På eldre ØK-kart er dammen markert. Dammen kan potensielt ha blitt brukt til isproduksjon. Kart 9: Eldre ØK-kart hvor damanlegget er markert. Foto 7: Dammens søndre vegg. Bildet er tatt mot øst. 18

19 Bo li g o m r å d e B30 Åsgr e i n a Konklusjon Innenfor planområdet er det funnet en kullgrop med datering til perioden i overgangen mellom merovingertid og vikingtid. I tillegg er det funnet en del nyere tids kulturminner, som veifar, steinbrudd og damanlegg. 19

20 Vedlegg Til Kulturhistorisk museum Registre ring FK Saksnumm er FK 14/ Askeladde ns id.nr Typ e lokalit et Kullgr op Periode Yngr e jerna lde r Datering FK / e.kr. Dateringsmetode 14C Antall positive prø vestikk 0 Lok større lse (m 2) 28 m2 Antall fun n 1 J ordsmonn - Fors tyrr elser - Funn dybd e - Totalt sjaktet (%) - Fotoliste Foto 1: Kullgrop med Marianne Bugge Kræmer i midten. Bildet er tatt mot nord Foto 2: Kullgropens profil sett mot sør Foto 3: Oppbygging med stabbestein i fallretningen. Bildet er tatt mot nordvest Foto 4: Steinbrudd/røys vest på planområdet Foto 5: Bergvegg med bruddaktivitet, Marianne Bugge Kræmer er målestokk. Bildet er tatt mot sør Foto 6: Detalj av oppmuring med bruddstein. Bildet er tatt mot nord...17 Foto 7: Dammens søndre vegg. Bildet er tatt mot øst Kartliste Kart 1: Oversiktskart over planområdets beliggenhet. Kartutsnitt markert med rødt Kart 2: Oversiktskart over planområdet Kart 3: ØK-kart som viser opprinnelige gårdsnummer innenfor planområdet Kart 4: Plan- og profiltegning av kullgropen Kart 5: Oversiktskart over Lerbergsmåsan med kullgrop (ID ) og prøvestikk Kart 6: Kart over veifarets plassering Kart 7: Oversiktskart over nyere tids kulturminner i søndre del av planområdet Kart 8: Kart over plasseringen til brokarene. Kartutsnitt markert med rødt Kart 9: Eldre ØK-kart hvor damanlegget er markert Kullprøveliste Prøve Struktur Plan/Profil Vedartsanalyse Datering KP kullgrop Profil Betula, Pinus / e.kr. (12 00 BP +/- 30 ) 20

21 Bo li g o m r å d e B30 Åsgr e i n a Naturvitenskapelige prøver, resultater 21

22 22

23 Bo li g o m r å d e B30 Åsgr e i n a 23

24 24

25 Bo li g o m r å d e B30 Åsgr e i n a 25