Registreringsrapport

Transkript

1 Forsi S.nr. 2012/ desember 2011 Registreringsrapport Med funn av ett nyere tids kulturminne. Grasmogrenda næringspark Nannestad kommune Kristin Fjærestad Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune

2 ØKONOMISK SAMMENDRAG Grasmogrenda næringspark SAKSNR OG NAVN 2012/11269 Grasmogrenda næringspark KOMMUNE Nannestad TILTAKSHAVER Rambøll GÅRDSNR. OG NAVN BRUKSNR. OG NAVN 32 Børke nordre 25, 89, 90, 91, 95 UNDERSØKELSEN ER UTFØRT AV DATO/ PERIODE TYPE ARBEID TIMER Kristin Fjærestad 12/9-19/ Arkeologisk registrering 38 Kristin Fjærestad For og etterarbeid 16 SUM 54 FUNN ASKELADDEN IDNR. INGEN FUNN FUNN AV AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER x FUNN AV IKKE AUTOMATISK FREDET UTVIDET REGISTRERING UTGRAVD NATURVITENSKAPLIGE PRØVER ANTALL 2

3 Innhold Innledning... 4 Funnsammendrag... 4 Områdebeskrivelse... 4 Steds- og gårdsnavn... 7 Gårdsnavnsbeskrivelse... 7 Tidligere funn på den berørte gården... 7 Automatisk fredete kulturminner... 7 Metode... 9 Overflateregistrering... 9 Maskinell sjakting... 9 Undersøkelsen... 9 Funn Askeladdens idnr Kullmile fra nyere tid på Børker nordre gbnr. 32/ Konklusjon Vedlegg Fotoliste Kartliste Nyregistreringer i Askeladden, skjema

4 Innledning Bakgrunn for registreringen av automatisk fredete kulturminner er regulering av Grasmogrenda næringspark på gbnr. 32/25, 32/89, 32/90, 32/91 og 32/95 i Nannestad kommune. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminnelovens 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jf. Kml 10. Registreringen ble gjennomført av Kristin Fjærestad i perioden Funnsammendrag Id.nr. Kulturminnetype Vernestatus Beskrivelse Datering Gnr./navn Merknad Kullfremstillingsanlegg Ikke automatisk fredet Kullmile Nyere tid 32/91 Børke nordre Områdebeskrivelse Berørte gårder: Gnr./navn Bnr./navn 32 Børke nordre 25, 89, 90, 91, 95 Planområdet er på ca. 81,7 dekar og utgjør en del av reguleringsplan for Grasmogrenda næringspark, og ligger ca. 2,5 kilometer vest-nordvest for Teigebyen i luflinje og ca. 500 meter nordvest i luflinje fra nordre del av Gardermoen lufhavn. Nordre del av planområdet består av dyrket mark og utmark. På midtre del av planområdet er all vegetasjon fjernet og det er kun sandundergrunnen som gjenstår. Området fremstår nå som en lagringsplass for containere, brakker og industriutstyr. Den sydligste delen av området er dyrket mark, og er fredet på grunn av flyvesanddyner. Hele planområdet grenser mot dyrket mark i vest og sør, mot bolighus/gårdsbebyggelse i nord og mot Gardermoveien i øst. Planområdet har en liten avstikker mot vest med et lite området som grenser til Grasmovegen og et lite boligfeltområde. 4

5 Kart 1: Oversiktskart som viser hvor planområdet ligger i Nannestad kommune. 5

6 Foto 1: Midtre del av planområdet, sett mot sørøst. Foto 2: Deler av området i nord med dyrket mark, som ble sjaktet, sett mot vest-nordvest. Foto 3: Deler av området som ble overflateregistrert, som ligger nordøst i planområdet, sett mot øst. 6

7 Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt eller gi informasjon om aktivitet området eller gården der har vært knyttet til. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh (1898a-b). Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnbeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. Gårdsnavnsbeskrivelse Gårdsnavnet Børke kommer av «et sted bevokst med bjørk» Ut fra gårdsnavnet kan man ikke si når gården ble ryddet for første gang. Børke er første gang nevnt i skriftlige kilder i RB, ca (Biskop Eysteins Jordebok, også kalt Rødebok). Utdrag fra Rygh: Børke nordre og søndre. Udt. bø2rke. -- i Birki ">RB (søndre) 420. Birke St. 94 b. Bierche og Siøberche Søe Bierche /4, 1/4. Birki n., Sted bevoxet med Birk, jfr. Indl. S. 31. Tidligere funn på den berørte gården Automatisk fredete kulturminner Det er ingen tidligere funn av automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet, men det er registrert flere automatisk fredete kulturminner i nærområdet. Kulturminnene består både av kullfremstillingsanlegg, graver og bosetning-aktivitetsspor, hovedsakelig fra jernalder og middelalder. Blant annet er det ca. 300 meter øst for plangrensen en kullgrop med id.nr Ca. 800 meter vest er det en gravhaug fra jernalderen, med id.nr meter fra plangrensen og sørover langsmed Gardermoveien er det registrert flere automatisk fredete kulturminner, hovedsakelig bosetning-aktivitetsspor fra jernalderen. 7

8 Kart 2: Oversiktskart med planområdet markert med sort stiplet linje og de nærmeste automatisk fredete kulturminnene markert. 8

9 Metode Overflateregistrering I skog og utmark blir området befart til fots og gjennomgått systematisk visuelt for å se etter synlige kulturminner som gravhauger/røyser, steinstrenger, kullgroper, tjæremiler, tufter, hulveier osv. Kulturminnene vil fortegne seg som fordypninger, forhøyninger eller som steinansamlinger der størrelse, beliggenhet og form kan gi informasjon om den aktiviteten som har vært i området. Undergrunnen blir sondert ved hjelp av jordbor, en ca. 1 meter lang metallstang der det er frest ut et spor som gjør det mulig å ta ut en profil av undergrunnen. Overflatebefaringen er også et planleggingsredskap for den videre undersøkelsen. Områdets topografi, undergrunn og plassering i forhold til kjente funn i nærområdet vurderes. Aktuelle lokaliseringsfaktorer varierer etter landskapsutnyttelse og erverv til forskjellige tider, og landskapet kan ha forandret seg mye frem til i dag. Maskinell sjakting I dyrket mark er det vanlig å bruke gravemaskin for å søke etter strukturer skjult under matjorden. Man bruker da skuffen som en høvel og skreller av matjorden for å avdekke forhistoriske lag og strukturer. Slike strukturer kan være bosetningsspor i form av kulturlag, tufter, stolpehull, veggrøfter, kokegroper og ildsteder. Det kan være spor etter erverv i form av dyrkingslag, rydningsrøyser, geiler, steinstrenger, stakketufter, veifar, eller det kan være spor etter gravskikk i form av overpløyde gravhauger, røyser eller flatmarksgraver. Strukturene vil ofte skille seg fra matjord og undergrunn ved at de har annet fyll og konsistens. Ved stor tvil om strukturen er av forhistorisk art kan den snittes for å bekrefte eller avkrefte. Bredde på, og avstand mellom, sjakter blir bestemt av evaluering av undergrunn, prioriteringer og disponibel tid. Undersøkelsen Det ble i nordre del av planområdet sjaktet i dyrket mark. Det ble lagt 10 sjakter med ca meters mellomrom. Undergrunnen bestod av fin sand og silt med skiftende farge fra lysegrå til lysebrun. Undergrunnen bærer spor av tidligere skog, med spor av brente røtter. Matjordlaget var cm dypt. På et lite høydedrag i nordvestre del av dyrkningsområdet var matjordlaget skrint. Resten av området ble overflateregistrert. Midtre del av området, der all vegetasjon var fjernet og kun sandundergrunn gjenstod, ble systematisk undersøkt for synlige rester av kullfremstillingsanlegg og/ eller bosetning-aktivitetsspor i undergrunnen. En liten tapp av planområdet, som går på tvers over gbnr. 32/89, med et lite område på ca. 30x50 meter ytterst ble ikke undersøkt med maskinell 9

10 sjakting av hensyn til at det var sådd høsthvete og at området kun blir berørt av en grønnsone mellom industriområdet og Grasmovegen. Kart 3: Kart over planområdet med undersøkelsessjakter og nyregistrert kullmile markert. 10

11 Funn Det ble registrert en kullmile som ikke er automatisk fredet. Ut fra typologien er den mest sannsynlig etterreformatorisk. Askeladdens idnr Kullmile fra nyere tid på Børker nordre gbnr. 32/91. Beskrivelse Kullmilen er 14 meter i nord-sør retning og 15,5 meter i øst-vest retning. Kullmilen fremstår som en sirkulær flate uten synlig opphøyning i terrenget, med 10 groper rundt som er ca. 250 cm lange og ca. 150 cm brede, med broer mellom gropene. Noen av gropene er litt lengre og noen er kortere. Kullmilen ble registrert i et hogstfelt helt nordøst i planområdet. Kullmilen er orientert ca. 60 meter vest for Gardermoveien og ca. 55 meter sørvest for bolighus. Området er grodd igjen, etter hogst, av høyt gress og busker og kullmilen er lite synlig i terrenget. Noen av gropene rundt kullmilen er fylt igjen av kvister. Foto 4: Kullmilen er orientert midt i bildet, med de nærmeste grantrærne som markører for kullmilens sørvestre og nordøstre ytterkant. Bildet er tatt mot nord-nordvest. 11

12 Konklusjon Innenfor planområdet ble det ikke registrert automatisk fredete kulturminner. Det ble registrert en kullmile fra nyere tid i den nordøstre delen av planområdet. 12

13 Vedlegg Fotoliste Foto 1: Midtre del av planområdet, sett mot sørøst... 6 Foto 2: Deler av området i nord med dyrket mark, som ble sjaktet, sett mot vest-nordvest Foto 3: Deler av området som ble overflateregistrert, som ligger nordøst i planområdet, sett mot øst Foto 4: Kullmilen er orientert midt i bildet, med de nærmeste grantrærne som markører for kullmilens sørvestre og nordøstre ytterkant. Bildet er tatt mot nordnordvest Kartliste Kart 1: Oversiktskart som viser hvor planområdet ligger i Nannestad kommune. 5 Kart 2: Oversiktskart med planområdet markert med sort stiplet linje og de nærmeste automatisk fredete kulturminnene markert Kart 3: Kart over planområdet med undersøkelsessjakter og nyregistrert kullmile markert

14 Nyregistreringer i Askeladden, skjema 14

15 15 Grasmogrenda næringspark